Mars 2011, nr. 2 Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse Bærekraftig helse, redaktørspalte Lars Thore Fadnes Climate change and dengue fever: It is a matter of time Fekadu Abebe om dengue og klimaendringer Helseeffekter av utendørs luftforurensning Britt Grethe Randem Medisinstudenter med viktig rolle for klima og helsearbeid i Verdens Helseorganisasjon Unni Gopinathan, Liaison Officer to the World Health Organization How to create a sustainable development for the circumpolar people in a rapidly changing climate and environment Jon Øyvind Odland Anbelfalt lesning: Drought under global warming: a review Britt Grethe Randem Helsefordeler av klimatiltak: Uttalelse fra klimamøtet i Cancun Gunnar Kvåle Nyttig info og linker
Tidsskriftet er utgitt som open access og kan deles med kollegaer og venner uten fare for juridisk forfølgelse
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse
Nytt år, nye rekorder Lars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse og forsker ved Senter for Internasjonal Helse Året 2010 var et rekordår i et globalt perspektiv. Eller rettere sagt, minst to vær-relaterte verdensrekorder ble satt. Sammen med år 2005, var 2010 både det varmeste året i moderne tid, og året med mest nedbør (1). Våren nærmer seg også. Med stormskritt. Det er faktisk slik at våren målt ut fra ulike vårtegn i naturen kommer ca 11 dager tidligere idag enn den gjorde bare bare 35 år siden (2). Noe har med andre ord endret seg. I forrige nummer skrev vi blant annet om positive helseeffekter av vegetarkosthold – i tillegg til de gunstige klimaeffektene (3). Ikke lenge etter kom de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet som anbefalte mindre kjøttkonsum (4). Dette er bare en av mange bekreftelser på at tiltak med positive klimeffekter kan være gode valg med tanke på helse. I dette nummeret, kan vi lære mer om hvordan dengue feber er knyttet opp mot klimaendringer i en artikkel av Fekadu Abebe. Artikkelen beskriver en sykdom i frammarsj. Jon Øyvind Odland forteller også om et nytt senter som nylig er opprettet for å fokusere på bærekraftig utvikling for polarområdene, i et miljø i rask endring. Dette nummeret presenterer ellers en oversettelse av uttalelsen til klimamøtet i Cancun fra IAMP, som er et internasjonalt medisinsk vitenskapelig
panel. En av hovedkonklusjonene i uttalelsen er at helseaspektene ved klimaendringer bør få større oppmerksomhet – både i politiske fora og i internasjonale forhandlinger. Unni Gopinathan beskriver også hvordan medisinerstudenter har inntatt en viktig rolle i arbeidet for å få inn helseaspektet ved klimaendringer gjennom arbeid med WHO og IFMSA. Britt Grethe Randem skriver også en interessant artikkel om helseeffekter av luftforurensing – noe som også er svært så aktuelt også i mange norske byer. Artikkelen beskriver hvordan luftforurensing utendørs kan gi både akutte helsekonsekvenser og kroniske helsekonsekvenser. Byluften rammer mange av oss, og er noe som man i stor grad kan gjøre noe med. Det er også verdt å nevne nettsidene til nettverket blir oppdatert med jevne mellomrom, og vi vil anbefale medlemmene i nettverket å ta en tur innom en gang i blant. Siden siste utgivelse har det har også blitt arrangert et klimaseminar i regi av Norsk nettverk for klima og helse. Seminaret ble holdt like før jul med spennende innlegg om både klimaendringer, helseeffekter. Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!
Kilder: 1. http://www.giss.nasa.gov/research/news/20110112 2. http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/23/spring-early-plant-animal-behaviour 3. La din mat være din medisin. Fadnes LT. Bærekraftig helse 2010. http://barekraftighelse1.klimaoghelse.com/ 4. http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/fagnytt/nye_kostr_d_kan_forebygge_livsstilsykdommer_7
Side 2 av 18
BÌrekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse
Climate change and dengue fever: It is a matter of time Fekadu Abebe Institutt for samfunsmedisin, Universitetet i Oslo A lot has been said about the impact of climate change on human health, including rise in water level, increased temperature, increase environmental pollution land degradation. However, one of the most scaring news is the increase in vector borne diseases such as dengue fever globally. The presence of mosquitoes has caught the attention of global media as never before during the last decade. Arthropod-borne viruses (arboviruses) are important causes of human diseases world-wide. The vectors of dengue fever have invaded new areas, and their effects have been witnessed in many countries in the northern hemisphere. It is not only that global climate and environmental change that has led to the spread of vector borne diseases such as dengue fever, but the fact that those vector borne viruses are genetically mutated and can lead to uncontrollable pandemics.
Fig. 1: Aeadus egypti, amosquito that transmits dengue fever. Introduction The influence of climate change and the environment on human health in general and the spread of infectious diseases has been a topic for the international community during the last decade because climate change has driven the spread of vector borne diseases at unprecedented rate globally. Evidence of the emergence of vector borne diseases such as malaria and dengue was first observed in Asia and the Americas in 1970s (Shope, 1992). Warnings were largely ignored until it has become difficult to reverse the situation (Shorpe RE, 1992). Dengue Viruses (DENV) Dengue viruses are the most important human arboviral pathogen, with an estimated 50 to 100 million annual cases of DEN and tens-of thousands cases of the more severe and sometimes fatal dengue hemorrhagic fever/shock syndrome (Endy et al. 2010).
The virus is a common health problem throughout the tropics, characterized by fever, rash, muscle and joint pains, and severe prostration, especially in adults. Dengue hemorrhagic fever is a serious form disease found usually in children most commonly in Asia. Unfortunately there are no effective drugs or efficacious vaccines to prevent the spread of the disease. How is dengue fever associated with global climate change? The spread of dengue is associated with the distribution of its vector Aedes aegypti and Ae. Arbopictus. The mosquitoes are spread in areas of high rainfall in the tropics. The mosquitoes do not stand freezing weather, thus, they are limited to the tropics and sub-tropics. However, two aspects of global warming are particularly worrisome. First, the warming is expected to be greater in temperate zones than in the tropics and sub-tropics. Second, the warming is
Side 3 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse expected to be more marked at night than during the day. Both conditions favor the spread of the vector into the temperate areas. The warming at night is especially favorable to Ae aegypti because it is the extreme temperature, ie, freezing which more often occurs at night, that is most deleterious to the mosquito (Shope RE, 1992 ). Climate change There is abundant evidence to illustrate that climate change has occurred at a global level. According to IPCC (Folland and Karl, 2001) the global average surface temperature has increased approximately 0.6 ºC since the 1850s, when temperature records were first kept. Global land precipitation has increased by approximately 2% since the beginning of the 20th century, showing an increase in middle and high latitudes and decrease in the tropics and sub-tropics. The average sea level increase during the 20th century is in range 1.0 to 2.mm per annum (Folland and Karl, 2001). According to projections, there will be an increase in global average temperature in the range of 1.4 to 5.8 º by 2100, indicating that the rate of warming could be up to 10 times that observed during the past century. Global average precipitation and evaporation are also projected to increase from 1% to 9% during the 21st century, depending on different climatic models, and vary by location, with some regions having increased rainfall, whereas others might experience a decrease (McCarthy et al. 2001). Climate conditions affect the transmission of vector-borne diseases in three ways: altering the distribution of vector species and their reproductive cycle; influencing the reproduction of the pathogens within the vector organism, known as the external incubation period; and affecting human behavior and activity. The effect of climate change on the spread of dengue fever has been reported from different corners of the globe, Australia (Banu et al. 2011 ), Canada (Rynor, 2010) , U.K. (Gould et al. 2006), Asia (Zhang et al. 2008), the Americas (Slenning BD. 2010). For instance, time Magazine has reported the spread of dengue fever in 28 states in the USA (Time Magazine, July 10, 2009), threatening an estimated 173.5 million Americans. European Union International conference on neglected infectious diseases (NID) in 2006 has confirmed that dengue is a global concern and Aedes albopictus, a secondary dengue vector in Asia, is now established in Europe and other regions due to the international trade of used tyres. However, the urgency in the situation is starting to get acknowledged in the EU (European parliament
Report, 2005). Migration and the increase in travel represent a growing risk of spreading these diseases. Factors that derive the spread of vectors and their pathogens: Emerging or invading arboviruses may amplify to epidemic levels because natural systems have been perturbed by changes in viral genetics, host or vector population composition, or dynamics and /or environmental structures that frequently are of anthropogenic origin. Often, outbreaks of emerging arboviruses can be related to relatively small changes in viral genetics or to the introduction of new strains that have increased virulence and viremia levels in vertebrates, thereby expanding host range increasing amplification potential (Zhang et al. 2008). Alternatively, viral genetics changes may enhance vector competence and therefore transmission rates. Changes in vertebrate or vector host species composition may be related to environmental change expanding old or creating new niches, or to invasions related to travel or commerce. Vector range extensions into permissive environment frequently are followed by invasions of the arboviruses they transmit. These invasions have been facilitated by travel and commerce, especially over repeatedly traveled routes. Receptivity of an area to viral invasion may be related strongly to environmental conditions conducive to viral replication. Recently, seasonal durations and geographic limits have been expanding as the earth warms. Expanding urbanization has resulted in not only in the extreme concentrations of susceptible human hosts, frequently living under socio-economic conditions conducive for vector population expansion and transmission, but also in the creation of urban heat islands that facilitate transmission. Factors that may determine arboviruses emergence The following human activities may influence emergence of the arboviruses: 1) increased transportation of animals, humans, plants, arthropods, and other materials; 2) increased outdoor leisure activities; 3) reduced or non-existent arthropod control programmes; 4) deforestation; 5) reforestation; 6) urbanization programmes; 7) altered farming practices; 8) land reclamation; 9) irrigation projects, including buildings dams or creating reservoirs or lakes; 10) military activities; 11) movement of military personnel and local population in war zones; 12) natural disasters, such as flooding; and 13) the early effects of climate change (Gould EA et al. 2006). Perhaps the greatest health risk of arboviral emergence comes from extensive tropical
Side 4 av 18
BÌrekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse urbanization and the colonization of the expanding habitat by mosquitoes such as Ae. aegypti. Conclusion Global warming and its impact on the spread of human diseases is evident from the spread of arboviruses globally, with the example of dengue fever. Whether the mosquitoes come to us or we
emigrate to their territories, the threat of arboviruses such as dengue fever is real. Dengue fever is one of the threats in our near future, and add up to all the good reasons to take action against global warming.
References: Banu S, Hu W, Hurst C, Tong S. 2011. Dengue transmission in the Asia-Pacific region: impact of climate change and socio-environmental factors. Trop Med Int Health. 10.1111/j.1365-3156.2011.02734 McCarthy JJ, Canziani OF, Leary NA; Dokken DJ, White, KS,.eds, Climate change, 2001: Impacts, adaptation, and vulnerability, Cambridge, U.K, Cambridge University Press, 2001 Endy TP et al. 2010. Dengue virus-past, present, and future.In: Hanley, K.A, Weaver S.C(eds) Frontiers in dengue virus Research Horizon Press, Nowich, U.K, pp 3-9. Folland C, Karl T. Observed climate vulnerability and change. In: Climate change 2001: the scientific basis, Cambridge, U.K: Cambridge University Press, 2001. European Parliament Report on Major and neglected diseases in Developing countries (2005/2047(INI) Gould EA et al. 2006. Potential arbovirus emrgence and implications for the United Kingdom. Emerging Infectious diseases, 12: 4, 549-555. Rynor B. 2010. Dengue fever on the rise at tourist getaways. CMAJ, 182 (4): E195-196. Slenning BD. 2010. Global climate change and implications for disease emergence. Vet Pathology, 47: (3): 5734. Shorpe RE. 1992. Impacts of global climate change on human health: spread of infectious diseases. Majumadar S.K et al. The Pennsylvania Academy Press, pp, 363-370. Weaver SC and Reisen WK, 2010. Present, and future arboviral threats. Antiviral Research. 85: 328-345. Zhang Y et al. 2008. Climate change and the transmission of vector-borne diseases. Asia-Pacific Journal of Public health, 20: 64-76.
Side 5 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse
Helseeffekter av utendørs luftforurensning Britt Grethe Randem Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for miljø- og yrkesmedisin, Ullevål Luftforurensninger med partikler og gasser forekom før den industrielle revolusjon for 200-250 år siden, hovedsakelig i forbindelse med vulkanutbrudd og store branner. Vedfyring og noe jorderosjon kunne bidra beskjedent med partikler utenom disse store katastrofene. Imidlertid er det aller meste av det vi kan kalle luftforurensning knyttet til industrielle prosesser og/ eller forbrenning, for eksempel i kullkraftverk eller i en dieselmotor. Rundt regnet kan man si at luftforurensingen økte gradvis fra rundt 1750 til rundt 1970 i vår del av verden. Deretter ble en del komponenter, som svoveloksider, redusert frem til 1990-tallet. Etter dette er reduksjonen for det meste stoppet opp Luftforurensninger med partikler og gasser forekom før den industrielle revolusjon for 200-250 år siden, hovedsakelig i forbindelse med vulkanutbrudd og store branner. Vedfyring og noe jorderosjon kunne bidra beskjedent med partikler utenom disse store katastrofene. Imidlertid er det aller meste av det vi kan kalle luftforurensning knyttet til industrielle prosesser og/ eller forbrenning, for eksempel i kullkraftverk eller i en dieselmotor. Rundt regnet kan man si at luftforurensingen økte gradvis fra rundt 1750 til rundt 1970 i vår del av verden. Deretter ble en del komponenter, som svoveloksider, redusert frem til 1990-tallet. Etter dette er reduksjonen for det meste stoppet opp.
Den partiklulære luftforurensingen består av lyse partikler (stort sett alle bortsett fra carbon black) som reflekterer sollyset ut i verdensrommet igjen og bidrar til å kjøle ned jordkloden. Fra helsesynspunkt er de viktigste forurensingene små partikler (svevestøv), som ofte har PAH festet til, svoveloksider, nitrogenoksider, ozon og benzen.
Partikler deles inn etter størrelse, og de avsettes i luftveiene etter størrelse og form, og trenger ulikt langt ned i luftveiene. De partiklene som er rundt 0,5 micron kommer ned til alveolene, mens de som er rundt 10μm og mindre kan pustes inn og avsettes i luftveiene. PM10 er en betegnelse på partikler med aerodynamisk diameter opp til 10 μm, og PM2,5 er fine partikler opp til 2,5 μm i aerodynamisk diameter. Ultrafine partikler (nanopartikler) er PM0,1 og har partikkelstørrelse 0,1μm og mindre.
Partiklene blir dels dannet ved ufullstendig forbrenning, for eksempel i dieselmotorer (de minste partiklene), dels slitt fra veidekket når biler kjører (større partikler), og blir dels
langtransportert, særlig fra Europa, men partikler kan også transporteres globalt over lengre distanser. Omtrent halvparten av PM2,5 i byluft er faktisk langtransportert.
Illustrasjon: dr.ing. Mette Mathiesen Partiklene inneholder ofte metaller og PAH, dvs polyaromatiske hydrokarboner, som slår seg ned på overflaten av partiklene og kan transporteres ned i lungene på den måten. Den viktigste kilden til fine og ultrafine partikler, PAH, nitrogenoksider, og benzen i utendørs luft, er veitrafikk, særlig dieseleksos. Det blir høyest konsentrasjon i byer og tettsteder, og høyest konsentrasjon om vinteren, særlig ved inversjon.
Svoveloksider dannes ved forbrenning av fyringsolje og kull, og konsentrasjonen er heldigvis mye lavere enn for 20-30 år siden, slik at de fleste mennesker ikke reagerer på nivåene vi har i byluft i dag.
Ozon på bakkenivå dannes når organiske forbindelser eller nitrogenoksider i luft blir bestrålt av ultrafiolett lys, og derfor er problemet med ozon
Side 6 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse størst om sommeren, og større i Sør-Europa enn hos oss. Ozon kan også langtransporteres.
Helseeffekter hos voksne: Akutte helseeffekter Svoveldioksid, nitrogendioksid, ozon og partikler er alle luftveisirritanter og aktiverer betennelsesreaksjoner i lungene. Dette betyr at de som allerede har en luftveissykdom, som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), eller lungefibrose, kan få akutt forverring av alle disse luftforurensningene. Høye nivåer av nitrogenoksider, som ikke forekommer i vanlig byluft, men som kan forekomme for eksempel i tunneler ved sprengning, og ved brann, gir lungeødem. Ozon kan gi bronkitt og astma, samt svie i øyne.
Når det gjelder nivået av luftforurensning i byluft, er det vanskeligere å tallfeste mulig lungefunksjonstap ved langvarig påvirkning, men sannsynligvis har langvarig påvirkning en negativ effekt som vil forkorte levetiden til innbyggerne med noen måneder.
Det er sterke holdepunkter for at partikkelforurensing i byluft øker risikoen for aterosklerose som er en selvstendig risikofaktor for hjerte-karsykdommer. Eksponering for fine og ultrafine partikler gir en systemisk vaskulær inflammasjon hos mus.
Kreft Benzen er en kjent kreftfremkallende substans, og eksponering for høye nivåer gir økt risiko for akutt myelogen leukemi. Når det gjelder de nivåer som fins i byluft, er det usikkert om benzen kan ha noen betydning.
Det er vist i mange studier at partikkelnivået i byluft er sterkt assosiert til akutt dødelighet og akutte sykehusinnleggelser for personer med lungesykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Hver 10 μg/m3 økning i konsentrasjon av fine partikler er rapportert å øke akutt dødelighet med henholdsvis 4 %, 6 % og 8 % for alle årsaker, hjertekar, og lungekreft (Pope 2002). Det er fortsatt usikkert ved hvilken mekanisme partiklene påvirker hjerte-og kar-dødeligheten, men økt trombosetendens kan være en faktor.
Noen polyaromatiske hydrokarboner (PAH) er kjent for å være lungekreftfremkallende. PAH i byluft kan muligens gi et bidrag til utvikling av lungekreft. Studier har funnet høyere forekomst av lungekreft i befolkninger som bor nær bensinstasjoner, også når det tas hensyn til forhold som trafikktetthet.
Kroniske helseeffekter Daglig yrkeseksponering for nitrogenoksider i innåndingsluft, slik som for eksempel tunnelarbeidere hadde og til dels har, kan bidra til utvikling av lungefunksjonstap og KOLS. Det samme gjelder høy daglig yrkeseksponering for de andre luftveisirritantene. Daglig eksponering øker risikoen for å utvikle irritantutløst astma og KOLS. Ozon kan også forårsake fibrotiske endringer i lungene ved kronisk eksponering.
Partikkelforurensing antas å øke risikoen for lungekreft, dels ved at partikler bringer andre kreftfremkallende stoffer ned i lungene, og dels på grunn av stimulering som gjør at det dannes frie oksygenradikaler. Tallmessig er lungekreft på grunn av røyking og/ eller yrkeseksponering mye viktigere, men en liten økning av antall lungekrefttilfeller på grunn av forurensning av byluft er sannsynlig.
Referanser: 1. Pope CA 3rd, Thun MJ, Namboodiri MED MER, Dockery DW et al. Particulate air pollution as a predictor of mortality in a prospective study of U.S. adults. Am J Respir Crit Care Med 1995;151:669-674. 2. Dominici F, McDermott A, Daniels M, Zeger SL, Samet JM. Mortality among residents of 90 cities. In Revised Analysis of Time-Series Studies of Air Pollution and Health. Boston MA: Health Effects Institute;2003:9-24. 3. Frampton MW: Systemic and cardiovascular effect of airway injury and inflammation: ultrafine particle exposure in humans. Environ Health Prospect 2001, 109:529-532
Side 7 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse 4. Nel AE, Diaz-Sanchez D, Li N. The role of particulate pollutants in pulmonary inflammation and asthma: evidence for the involvement of organic chemicals and oxidative stress. Curr Opin Pulm Med 2001; 7:20-26. 5. Araujo J, Nel AE. Particulate matter and atherosclerosis: role of particle size, compostition and oxidative stress. Particle and Fiber Toxicology 2009. 6. Pope CA 3rd, Burnett RT, Thun MJ et al. Lung Cancer, Cardiopulmonary Motality, and Long-term Exposure to Fine Particulate Air Pollution. JAMA March 6, 2002, vol 287. 7. Ulvestad B, Bakke B, Melbostad E, Fuglerud P, Kangerud J, Lund MB. Increased risk of obstructive pulmonary disease in tunnel workers. Thorax 2000;55:277-282 8.M. KNAAPEN1, Paul J.A. BORM2, Catrin ALBRECHT2 and Roel P.F. SCHINS2 INHALED PARTICLES AND LUNG CANCER. PART A: MECHANISMS. Int. J. Cancer: 109, 799–809 (2004).
Side 8 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse
Medisinstudenter med viktig rolle for klima og helsearbeid i Verdens Helseorganisasjon Unni Gopinathan, Liaison Officer to the World Health Organization Undertegnede er medisinstudent som i innværende år har et verv i Verdens Helseorganisasjon (WHO) for International Federation of Medical Students’ Associations (IFMSA) med tittelen ”Liaison Officer to the World Health Organization” (LO to the WHO). IFMSA er en internasjonal forening for verdens medisinstudentorganisasjoner, og Norsk medisinstudentforening er Norges medlem i IFMSA. IFMSA har siden 1969 hatt en offisiell status som datterorganisasjon i systemet til Verdens Helseorganisasjon (WHO), og med det kommer en del privilegier, som å bli invitert til høringer innenfor ulike helsespørsmål, få observere og presentere synspunkter under WHOs årlige styremøte og Verdens Helseforsamling, samt jobbe med prosjekter i samarbeid med WHO. LO to the WHO er vervet som skal ivareta forbindelsen mellom IFMSA og WHO.
COP16 var ellers en stor seier for ungdomsbevegelsen. Man fikk vedtatt en tekst om hvordan arbeid og formidling drevet av ungdomsorganisasjoner (på engelsk kalt ”nonformal education”) kan være effektivt med å påvirke holdninger og kunnskap om klimaendringer, og at ungdom må involveres aktivt i politisk utvikling og prosjekter relatert til klima (1). Denne teksten var relatert til implementeringen av artikkel 6 i FNs klimakonvensjon, som går på ”Education, Training and Public Awareness). IFMSA var blant ungdomsorganisasjonene som bidro til denne prosessen.
WHO og medisinstudenter I fjor høst begynte en diskusjon om økt samarbeid mellom IFMSA og Verdens Helseorganisasjon. IFMSA deltok på COP16 i København med en mindre delegasjon, og fikk da oppmerksomhet fra WHO for tilstedeværelsen. WHO syntes det var positivt at medisinstudenter engasjerte seg i klimaspørsmålet, og mente dette også styrket deres egen innsats på området.
WHOs arbeid med klima og helse WHOs arbeid innenfor klima og helse kan deles inn i tre hovedområder. Den første går på kunnskapsinnsamling; WHO arbeider aktivt for å systematisk innhente kunnskap om helse og klimaendringer, og det arbeides i nåværende øyeblikk med å estimere den globale sykdomsbyrden som skyldes klimaendringer. Det andre arbeidsområdet går på kapasitetsbygging. WHO har tidligere laget et kurs om klima og helse for å styrke kapasitet og kunnskap, spesielt hos institusjoner i lav- og mellominntektsland, og om tiltak rettet mot klimatilpasning og ivaretakelse av folkehelse.
I høst ble det tatt opp igjen om man skulle samarbeide med WHO ettersom COP16 i Cancun nærmet seg. I WHO er det en gruppe på fire-fem personer som arbeider med klima og helse, og de tilhører WHOs ”Department of Public Health and Environment”. I november ble man enige om å samarbeide aktivt under COP16. IFMSA sendte en delegasjon på 6 studenter, inkludert Usman Mushtaq fra Norsk medisinstudentforening, og studentene fikk tilgang til seminarene som WHO var vertskap for, deltok på WHOs stand, var WHOs tetteste samarbeidspartner under COP16, og koordinerte samarbeidet med andre organisasjoner som ville samarbeide med WHO. Dette var en stor anerkjennelse for IFMSA. I forlengelsen av dette er det tenkt at IFMSA i 2011 skal ivareta kommunikasjonen mellom WHO og organisasjoner som arbeider med klima og helse i et uformelt samarbeid, med mål om å styrke formidlingen av forskning og kunnskap mellom WHO og organisasjonene.
Det tredje gjelder utforming av politikk omkring klimaendringene rundt FNs klimakonvensjon og partsmøtene (COP; conference of the parties) om klimaendringer. Partsmøtene er det årlige møtet hvor medlemmene av FN kommer for å måle oppfølgingen av FNs klimakonvensjon, følge opp forpliktelsene fra Kyoto-protokollen og forhandle frem en ny klimaavtale. I mange år har WHO vært fraværende fra klimapolitikken og partsmøtene, men en resolusjon fra 2008 om klima og helse i Verdens Helseforsamling ga WHO et mandat for å arbeide aktivt med spørsmålet (2) Her ønsker WHO å presentere ny kunnskap for å kunne påvirke stater til å ivareta og belyse helseperspektiver i forhandlingen av protokollene
Side 9 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse for en ny klimaavtale. WHO har etablert en uformell allianse kalt ”Friends of Public Health”. Den utgjøres av statlige klimaforhandlere som har sagt seg villig til å arbeide for at helseperspektivet belyses. WHO prøver å identifisere hvor i forhandlingstekstene til de ulike løpene i FNs klimakonvensjon helse kan belyses, og formidler dette aktivt ut slik at stater kan bringe dette videre inn i forhandlingene. På denne måten kan WHO indirekte påvirke forhandlingstekstene. I Cancun ble vedtatt en deklarasjon, ”Declaration Statement on Climate and Health” (3), som også har vært omtalt i Tidsskriftet for Den norske legeforening (4). Det belyses at tiltak for å redusere klimaendringer i økende grad også må rettes mot helsekonsekvenser, og at beslutningstakere bør bli bevisste på kosteffektive løsninger som kan være positive for både klima og helse, noe som tidligere har vært beskrevet i The Lancet (5 ). Selve deklarasjonen har ingen bindende effekt på hva stater skal foreta seg, men det viser at helseperspektivet har nådd øvre politiske kretser. 2011 I 2011 kommer IFMSA og WHO til å samarbeide tett om klima og helse. I hovedsak vil samarbeidet dreie seg om to ting
1) IFMSA skal være forbindelsen mellom WHO og organisasjoner som arbeider med klima og helse, spesielt i forkant av partsmøtene til FNs klimakonvensjon 2) Gruppen i WHO som arbeider med klima og helse skal være vertskap for 1-4 studenter årlig som vil få forske, arbeide med politikkutforming og formidling av kunnskap som går på klimaendringer og helse. COP17 i Durban, Sør-Afrika, er det siste partsmøtet før Kyoto-protokollen går ut. Om verdens politikere ikke klarer å bli enige om en klimaavtale i Durban vil vi stå uten en bindende avtale. Helsefagsutøvere har forskningen og kunnskapen på sin side, og har muligheten til å påvirke politikerne gjennom å formidle vår kunnskap om helsekonsekvenser. IFMSAs samarbeid med WHO og ungdomsbevegelsens seier i Cancun viser at studenter aktivt kan arbeide i fronten sammen med store organisasjoner og bidra til å få igjennom forandring.
Kilder:
1. Norsk ungdom med seier i Cancun. NRK. http://m.nrk.no/m/article.jsp?art_id=17411296 (24.02.2011) 2. Climate change and health. WHA resolution 61.19. 61st World Health Assembly. http://apps.who.int/gb/ebwha/pdf_files/A61/A61_R19-en.pdf (24.02.2011)
3. The Cancun statement: Climate Change and Health. The time to act is now.www.noharm.org/lib/downloads/climate/Cancun_Statement.pdf (4.1.2011
4. Legenes klimastemme blir hørt. Tidsskrift for Den norske legeforening http://www.tidsskriftet.no/? seks_id=2074129 (24.02.2011) 5. Climate change. The Lancet. http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-change (24.02.2011)
Side 10 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse
Climate Change, Environment, Human Health and Human Adaptation in Circumpolar Regions (CHEHR): a new centre at the University of Tromsø Jon Øyvind Odland Professor of International Health, University of Tromsø How to create a sustainable development for the circumpolar people in a rapidly changing climate and environment Global temperatures are increasing at a rate ‘unprecedented in the experience of modern human society’ and the earth’s climate is changing. The rapid change now underway can be clearly ascribed to human activity. Emissions of carbon dioxide and other green-house gases are the drivers of this change. From a human perspective, climate change brings with it impacts on health that are direct and indirect. The best known consequences are: risks from temperature and precipitation changes; severe weather; rising sea levels and habitat alteration (from desertification to loss of permafrost); increased human exposure to ultraviolet (UV) radiation; air pollution; less availability of fresh water and traditional foods, whether grown or captured (Arctic Climate Impact Assessment ACIA, 2004). Globally, climate change and related factors can cause considerable ill health and loss of life. The World Health Organization and United Nations Environmental Protection Agency (WHO/UNEP, 2005) estimate that 0.2 million people die as a result of climate change and its impact on agriculture, severe weather events and disease vector migration; 1.7 million people die from poor sanitation, hygiene and degraded water quality; 1.2 million people die from malaria associated with insect vectors which are sustained through losses in biodiversity, water storage, waste management and irrigation practices, and deforestation; 0.8 million people die from polluted urban air; and 0.4 million people die from toxic exposures to pesticides and industrial chemicals at work or at home. The Intergovernmental Panel on Climate Change (http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/wg1-report.html) has estimated that an increase of 2.5 ºC over the next century, will give rise to a six-fold increase in the global population at risk of water shortage, a threefold increase in those at risk of hunger and a twofold increase in those at risk of malaria. The 2007 IPCC fourth Assessment Report: Working Group II Report “Impacts, Adaptation and Vulnerability” discusses the issue in full extent;
Global warming. Working Group 1: The physical science basis of climate change (http://ipccwg1.ucar.edu/wg1/wg1-report.html ) and Working Group 2: Climate Change Impacts, Adaptation and Vulnerability (http://www.ipcc-wg2.gov). The Russian Arctic has been described and assessed by a group of scientists, with professor Boris Revich and professor Valey P. Chaschin as the lead authors; Climate change impact on public health in the Russian Arctic (http://www.unrussia.ru/doc/Arctic-eng.pdf). These two authors are close collaborators of our group in the Russian health system. The human health information for indigenous people of the north presented in this report is to a certain extent cited from the AMAP Report “Persistent Toxic Substances, Food Security and Indigenous Peoples of the Russian North” (AMAP 2004; www.amap.no). For climate change related health risks, the question is not ‘when should we adapt? but ‘how will we adapt?’ Climate-effects perspectives ought to include the views of native peoples who often do not separate the world into physical and human components – anything that affects nature affects them and their lifestyles. They have an important holistic way of thinking. This fits well with the ethical principles of the WHO, namely that respect for nature and control of environmental degradation should guide all human activities. One of the most important aspect, is the special situation for people living in circumpolar areas, with the burden of a vulnerable environment. The core program of the CHEHR The work will focus on the people at risk in circumpolar areas. This is because of the wide range of consequences of a rapidly changing climate on human life in vulnerable circumpolar areas, and the possibilities for adaptation and creation of sustainable life conditions. The scientific approach will be based on what people observe; the impact and the social dimension. The method is based on systematic interviews in a qualitative design. People will tell; is there a consistent pattern? Are the different consequences for economy, social and cultural life, food safety,
Side 11 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse and disease patterns obvious or obscure? The stories and reports must be based on common people‘s observations, and official health statistics, supplemented with quantitative studies of a number of variables. The basic design is qualitative, but a number of quantitative subprojects and the use of existing information from ongoing programs are needed. Economic, political, cultural, and industrial development are all closely related to health and climate issues. The 2007 IPCC Assessment Report mentions the need for more longitudinal studies, especially of susceptible communities/regions in low-income countries which ‘will be instrumental in guiding adaptation projects and investments’, as well as health projections. It also points out the need to identify key issues, collect and analyze data and to incorporate research findings into policy decision. The supporting action plan a. Design and implementation of dynamic population registries focusing on reproductive health, pregnancy outcomes, infectious diseases, accidents, cardiovascular disease, diabetes, cancer etc. The principles are identical for all types of registries, but need regional and national adaptations. This will lead to reliable and comparable information between regions and countries. The Norwegian-Russian cooperation in the Kola Birth Registry proves the capacity to manage this. b. Implementation of laboratory services with technology and routines for analyses of environmental contaminants in the low concentrations found in the human body. Analysis of human samples of blood, breast milk, urine, placenta, saliva, meconium, environmental contaminants, is needed for the understanding of processes which might be followed by intervention programs to prevent developmental problems and diseases for the next generation. c. Design and implementation of child cohorts through the registries, for follow-up over many years. This subproject is crucial for discovering developmental problems and disease patterns, e.g. brain development, neurological development, hormonal development, decreased immune defense, infectious diseases. d. Develop a network of cooperating institutions and scientists on a global basis, for coordination and integration of the protocols to create compatible data. Climate change problems and
environmental contaminant problems have no geographical borders. Predicted outcomes Deliverables will be in the form of scientific reports with interdisciplinary approach. Dissemination must be at different levels; political, scientific, common language reports, and specific reports and communication strategies for the next generation. Training and education of young people must be an important part of the risk communication and dissemination of new knowledge. The expected conclusions and recommendations are supposed to have impact on public health, socioeconomic, environmental and political challenges for the circumpolar people. Sustainable development for the people at risk is the key outcome. That should be facilitated by a number of scientific methods and presentations in different settings. The communication strategy and ideas for adapting strategies for the next generation is the highest priority. During 2010 and 2011, around 20 scientific publications and politically oriented reports in a number languages are planned by the consortium. The university network in CHEHR: University of Tromsø, Norway; University of Umeå, Sweden; University of Oulu, Finland; Mechnikov Medical Academy, St.Petersburg, Russia; University of Khabarovsk, Russian Far East, Russia; University of Alaska, Anchorage, USA; University of British Columbia, Prince George, Canada; University Lavalle, Quebec, Canada; University of Greenland, Nuuk, Greenland; University of Aarhus, Denmark; University of Akureyri, Iceland; University of Salta, Argentina; University of Punta Arenas, Chile; Medical Research Council, South Africa; University of Pretoria, South Africa; University of Malawi, Blantyre, Malawi; University of Western Australia, Perth, Australia; Edith Cowan University, Perth Australia; The Pasteur Institute, Nha Trang, Vietnam; International Clinical Epidemiological Network (INCLEN), Delhi, India. All those institutions have their own networks, making this a very comprehensive university network. A compatible program will avoid too much travelling; facilitate similar, but independent scientific programs for cooperation in projects, publications, and the always difficult funding issue.
Side 12 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse
Anbelfalt lesning: Drought under global warming: a review Britt Grethe Randem, Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for miljø- og yrkesmedisin, Ullevål Artikkelen er en oversiktsartikkel over globale endringer i regn/ tørke gjennom de siste tusen år, og en oppdatering av globale endringer mellom 1950 til 2008. Projisert fremtidig forekomst av tørke blir presentert basert på nyere studier og modellsimuleringer. Modell-simuleringene viser at tørke og vannmangel I årene 2060-2099, gitt moderat “business as usual” fremskrivning av klimaendringer og CO2 på ca 700 ppm, vil bli vanlig over det meste av Afrika, SørEuropa og MidtØsten, det meste av det amerikanske kontininet, og Australia og SørøstAsia. Artikkelen og de andre artiklene i artikkelserien er åpent tilgjengelige på følgende nettside: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wcc.v2. 1/issuetoc
Abstract This article reviews recent literature on drought of the last millennium, followed by an update on global aridity changes from 1950 to 2008. Projected future aridity is presented based on recent studies and our analysis of model simulations. Dry periods lasting for years to decades have occurred many times during the last millennium over, for example, North America, West Africa, and East Asia. These droughts were likely triggered by anomalous tropical sea surface temperatures (SSTs), with La Niña-like SST anomalies leading to drought in North America, and El-Niño-like SSTs causing drought in East China. Over Africa, the southward shift of the warmest SSTs in the Atlantic and warming in the Indian Ocean are responsible for the recent Sahel droughts. Local feedbacks may enhance and prolong drought. Global aridity has increased substantially since the 1970s due to recent drying over Africa, southern Europe, East and South Asia, and eastern Australia. Although El Niño-Southern Oscillation (ENSO), tropical Atlantic SSTs, and Asian monsoons have played a large role in the recent drying, recent warming has increased atmospheric moisture demand and likely altered atmospheric circulation patterns, both contributing to the drying. Climate models project increased aridity in the 21st century over most of Africa, southern Europe and the Middle East, most of the Americas, Australia, and Southeast Asia. Regions like the United States have avoided prolonged droughts during the last 50 years due to natural climate variations, but might see persistent droughts in the next 20–50 years. Future efforts to predict drought will depend on models' ability to predict tropical SSTs. WIREs Clim Change 2011 2 45–65 DOI: 10.1002/wcc.81
Side 13 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse
Helsefordeler av klimatiltak: Uttalelse fra klimamøtet i Cancun Gunnar Kvåle, Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen Et internasjonalt vitenskapelig panel, IAMP (”Inter Academy Medical Panel”), utarbeidet en uttalelse som ble lagt fram for klimatoppmøtet i Cancun. Uttalelsen fokuserer på helsefordelene som oppnås gjennom klimatiltak, se http://tinyurl.com/iampHBCCM. Uttalelsen er undertegnet av vitenskapskomiteer i mange land og anbefaler blant annet at •
Helsefordelene med klimatiltak bør være et av hovedkriteriene for å gjennomføre tiltak for å forebygge klimaendringer
• Helsefordelene med klimatiltak bør gis større oppmerksomhet i internasjonale klimaforhandlinger
• Helsedepartementer og helseministre bør aktivt fremme klimatiltak som resulterer i bedre helse i eget land og ta dette opp i diskusjoner om nasjonal klimapolitikk
•
Helsepolitikere, forskere og helsearbeidere bør samarbeide på tvers av faglige og nasjonale grenser for å studere, utvikle og gjennomføre tiltak for å forebygge klimaendringer som også vil ha gunstige helseeffekter
•
Helsesektoren må vise lederskap ved å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp i egen sektor
Uttalelsen er her oversatt til norsk. Uttalelse om helsefordelene ved en politikk for å bekjempe klimaendring Klimaendringene utgjør en betydelig helsetrussel. Trusselen kan reduseres ved å angripe årsakene, særlig gjennom en reduksjon av klimagassutslipp, og ved å tilpasse samfunnet til virkningene. Det er bekymringsfullt at tiltakene for å redusere klimaendringene vil være sosialt og økonomisk krevende. Men det er stadig mer som tyder på at visse tiltak som må til for å bekjempe klimaendringene i seg selv kan ha positive helseeffekter. Politiske ledere verden over bør være klar over disse helsefordelene. I nasjonale strategier og når nasjonal politikk for å bekjempe den økende faren for klimaendringer skal gjennomføres, vil det kunne være lettere å få tilslutning til tiltak som oppfyller både miljø- og helsemål.
endring i bruk av jordoverflaten, er de viktigste grunnene til klimaendring. Avhengig av hvor mye mer klimagasser som slippes ut, har det internasjonale klimapanelet (IPCC) estimert at den gjennomsnittlige temperaturen på jorden i løpet av dette hundreåret vil øke med mellom 1.1 og 6.4 grader Celsius i forhold til perioden 1980-1999. For å unngå de verste følgene av klimaendring, fokuseres det på betydelige, men ikke tilstrekkelige, tiltak for å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader Celsius over førindustrielt nivå. Men selv en 2 graders økning vil kunne ha alvorlige følger (1).
Helseeffekter av klimaendring Klimaendring og helse
Klimaendring Det er generelt akseptert at menneskelig aktivitet endrer klima på jorden utover det som kan forventes på grunn av naturlige variasjoner. Utslipp av klimagasser på grunn av bruk av fossilt brennstoff, sammen med andre aktiviteter som
Klimaendring representerer en stor trussel mot human helse på mange ulike måter. Hyppigere ekstremvær, oversvømmelser, samt stormer og tørke kan føre økning i dødsfall og skader. Samtidig kan det også bli en økning i mentale sykdommer, visse infeksjonssykdommer, og store flyktningstrømmer. En økning i konsentrasjonen av ozon på bakkenivå vil også kunne øke dødeligheten på grunn av luftveislidelser og hjertesykdommer. Det vil kunne bli en økt hyppighet av matforgiftninger,
Side 14 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse og økt forekomst av underernæring på grunn av nedsatt matproduksjon. Økt temperatur vil kunne gi flere dødsfall forårsaket av heteslag, særlig i bykjerner siden det antas at det blir større temperaturøkning i byområder. Det kan også bli endringer i hyppighet og utbredelse av noen insektbårne sykdommer, særlig rundt områdene der disse allerede finnes, samt økning i hyppighet av nye infeksjoner blant dyr og mennesker.
Samvirkning mellom befolkningsvekst og klimaendring vil øke problemene for adekvat matforsyning og påvirke boforhold og tilgang på ferskvann. Dette kan føre til stor migrasjon som ytterligere vil forsterke problemene for et allerede svakt helsesystem og føre til sanitære problemer for miljøflyktningene. Samlet kan dette utgjøre en sikkerhetsrisiko med økt risiko for konflikter. Etter IPCC’s vurderinger, vil disse effektene oppveie mulige positive effekter som for eksempel en reduksjon i kulderelaterte dødsfall. Dette gjelder særlig i lavinntektsland.
De fattigste vil bli sterkest rammet Klimaendringene representerer den største trusselen mot helse i fattige land som har minst ansvar for klimagassutslippene og som har hatt lavest klimagassutslipp per person. Effektene av global klimaendring forventes å være mest alvorlige i fattige befolkningsgrupper i lavtliggende områder, hvor de mest klimasensitive helseeffektene slik som underernæring og diaré allerede nå er vanlig, og hvor følsomheten for klimaendringene er størst.
Gravide, barn og eldre er spesielt følsomme for mange av de alvorlige helseskadene som skyldes klimaendring. Særlig i lavinntektsland er helsetilstanden for familien og i samfunnet, samt økonomiske forhold, tett knyttet til kvinners helse. Klimaendringene vil motvirke effekten av globale tiltak for bedre utvikling og slik gjøre det vanskeligere å nå tusenårsmålene – inkludert målene om å redusere fattigdom og bedre kvinneog barnehelse.
Arbeidsmedisinske effekter av klimaendringene, som plager på grunn av hete ved fysisk aktivitet, er ofte neglisjert og er særlig viktig for de fra fattige land der redusert arbeidskapasitet kan undergrave tiltak for å redusere fattigdom.
hundreåret, er spesielt følsomme for klimaendringer. Disse kan lett bli forsømt siden de er relativt få og bor spredt.
Forebygging og tilpasning Selv om det er noe usikkerhet om størrelsen på klimaendringene og de eksakte følgene av disse, er det en generell enighet at raske kutt i klimagassutslippene nødvendige for å forebygge klimaendringene og redusere negative helseeffekter. Tiltakene bør være størst i rike land som historisk har hatt størst nytte av fossilt brennstoff. Jo lengre vi utsetter dette, jo mer alvorlige blir effekten på helse, miljø og økonomi, og jo større vil de fremtidige kostnadene for å forebygge effektene bli. Siden noen grad av klimaendring er uunngåelig må vi også tilpasse oss best mulig de endringene som skjer.
Helsefordeler med å forebygge klimaendringer Det er en generell oppfatning at tiltak for å forebygge klimaendringer vil være sosialt og økonomisk krevende. Dette er ikke nødvendigvis slik. Ny forskning tyder på at de viktigste tiltakene som er foreslått for å bekjempe klimaendringene, også kan føre til helsefordeler for befolkningen der tiltakene gjennomføres. Disse helsefordelene – som kommer i tillegg til de globale helsefordelene ved reduserte klimautslipp – kan i flere tilfeller overstige kostnadene av tiltakene. Som et eksempel kan nevnes en nylig gjennomført meta-analyse av studier på luftkvalitet. Denne viser at helsefordelene ved å redusere klimagassutslippene tilsvarte mellom $ 2 og $ 49 pr. tonn CO2, og at de største fordelene var i lavinntektsland. Helsefordelene er av samme størrelsesorden som kostnadene med tiltakene for utslippsreduksjon. Dette er også et sterkt argument for utslippsreduksjoner, og representerer nok en god grunn for land til å tidlig gjennomføre slike tiltak.
Vitenskapelig grunnlag Mye av det vitenskapelige grunnlaget for helsefordelene forbundet med tiltak mot klimaendringen skriver seg fra en serie studier gjennomført av en internasjonal vitenskapelig arbeidsgruppe som studerte sektorene som er ansvarlig for det meste av klimautslippene – både i høy- og lavinntektsland. Arbeidsgruppen modellerte en rekke enkeltstudier i fire sektorer som hver bidrar betydelig til klimagassutslipp, og som har viktige vikninger på helse.
Befolkningsgrupper som bor i arktiske strøk der temperaturen har steget raskt over det siste
Side 15 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse Energi for husholdninger Hvis lite effektive ovner for koking eller åpne ildsteder (f.eks i land som India og Kina) erstattes med mer effektive ovner med lite utslipp for forbrenning av lokal biomasse, ville dette i stor grad redusere innendørs forurensing. Dette gjelder særlig sotpartikler med kort levetid som bidrar til klimaendring. Dette ville også resultere i betydelige helseeffekter ved å redusere luftveisinfeksjoner og hjerte- og lungesykdommer hos barn og voksne. Det er beregnet at et program over 10 år i India som introduserer 150 millioner kokeovner med lave utslipp, vil kunne forebygge 2 millioner for tidlige dødsfall av lungesykdom og akutt nedre luftveisinfeksjoner, særlig hos kvinner og barn.
Transport i byer Transportsektoren står for nesten en fjerdedel av verdens energirelaterte klimagassutslipp, og utslippene fra denne sektoren øker raskt. Resultater for London og Delhi viser at en kombinasjon av betydelig økning i aktive reisemåter, som sykling og å gå til fots, vil kunne føre til betydelige reduksjoner i klimagassutslipp og i forekomst av kroniske sykdommer (2). Økning i aktive reisemåter ville ha størst betydning for de positive helseeffektene, siden en stor del av sykdomsbyrden kan tilskrives for lite fysisk aktivitet. I London vil disse endringene kunne redusere sykdomsbyrden for hjertesykdom og slag med 10-20 %, brystkreft med 12-13 %, demens med 8 %, og depresjon med 5 %. I Dehli ble det beregnet man ville få en reduksjon på 11-25 % i sykdomsbyrden som skyldes hjertesykdom og slag, og 6-17 % reduksjon for diabetes.
Elektrisitetsproduksjon Å endre metodene for elektrisitetsproduksjon for å redusere klimagassutslippene, særlig reduksjon i bruk av kull, vil redusere helseskadelig effekter av luftforurensing med mikropartikler. Kostnadene med disse endringene ville bli oppveid av reduserte kostnader i helsesektoren, samt reduksjon i dødsfall forårsaket av partikulær luftforurensing. Dette gjelder særlig i Kina og India. Å skaffe ren energi til lavinntektsland kan oppfylle både klimamålene og globale helsemål, under forutsetning at kostnadene er lave nok slik at fattige også får del i denne energien.
Mat og jordbruk Kjøttproduksjonen og metan fra drøvtyggere er også viktige kilder til globale klimagassutslipp. Våt risproduksjon og endringer i bruk av land utgjør
også viktige bidrag (3). Utslippene fra kjøttproduksjonen vil trolig øke på grunn av at det i dag er økende konsum av kjøtt parallelt med befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Forbedringer i jordbruket vil kunne bidra effektivt til å nå utslippsmålene. Med en tilpasset matpolitikk kunne dette være mulig uten at det går ut over målet om å produsere nok mat til verdens befolkning. Redusert konsum av kjøtt vil også store gi helsefordeler. For eksempel er det beregnet at en 30 % reduksjon i konsum av mettet fett fra dyr vil redusere sykdomsbyrden for hjertesykdom med 15% i Storbritanina og med 16% i Sao Paulo, Brazil (4).
Men noen klimatiltak kan også ha uheldige helseeffekter. Som et eksempel kan det nevnes at biobrensel som dyrkes på jordarealer som kan brukes til matproduksjon vil kunne redusere matproduksjonen, øke matprisene og forårsake sult. Alle klimatiltak bør derfor vurderes nøye i forhold til hvilke totale helseeffekter de vil ha.
Et mer klimavennlige helsevesen Helsevesenet er en viktig kilder til klimagassutslipp, og det er derfor muligheter for utslippsreduksjoner. Som et eksempel er det beregnet at National Health Service (NHS) i England var ansvarlig for utslipp av 21 millioner tonn av CO2-ekvivalenter i 2007. De største bidragene kom fra innkjøp (59 %), energiforbruk (24 %) og reising (17 %). NHS i England har som mål å redusere klimagassutslippene med 10 % innen 2015 ved hjelp av en rekke tiltak, blant annet ved å oppmuntre de ansatte til aktiv transport, energieffektivisering, bruke energikilder med lave utslipp, og ved kjøp av utstyr med gunstigere klimafotavtrykk.
Anbefalinger Den økende kunnskapen om sammenhengen mellom klimaendring og helse kan endre hvordan vi oppfatter klimaendingene. Den åpner et nytt politisk rom for klimaforhandlinger og nasjonal politikkutforming. Mens klimaeffektene av utslippsreduksjoner vil vise seg i et lengre tidsperspektiv i ulike deler av verden, vil helsefordelene være mer lokale, og kan realiseres mer direkte og raskere, og slik gjøre dem mer synlige og attraktive for politikere,og for folk flest. På bakgrunn av de sterke helsefordelene av tiltak mot klimaendringene anbefaler de akademiske organisasjoner som har skrevet under dette at:
Side 16 av 18
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse • Betydningen for bedre helse, både lokalt
Merknader:
og globalt, bør være et av hovedkriteriene for å motivere til utslippsreduksjoner. De potensielle helsefordelene og skadene bør vurderes når vi gjør valg om klimapolitiske tiltak
• Helsefordelene av klimatiltak bør gis mer
vekt i internasjonale forhandlinger, for eksempel med spesielle sesjoner med dette temaet
• Helseministre og helsedepartement bør
engasjere seg aktivt for å fremme strategier som resulterer i helsefordeler, og bør påpeke viktigheten av slike strategier i nasjonale klimadiskusjoner og i internasjonale møter
• Helsepolitikere, forskere, helsearbeidere
og industrien bør samarbeide på tvers av nasjonale og faglige grenser for samarbeid om å studere, utvikle og gjennomføre klimatiltak som også vil ha gunstige helseeffekter
•
Helsesektoren må vise lederskap ved å redusere utslipp i egen sektor
Den engelske teksten med referanser finnes på http://www.iamp-online.org/. Underskrivere av deklarasjonen finnes på http://tinyurl.com/28sh93w.
Side 17 av 18
1. Nye analyser tyder på at en 2 grader temperaturstigning gir mer alvorlige konsekvenser enn tidligere antatt. Grensen på 2 grader kan ikke lenger betraktes som en grense mellom akseptable og farlige konsekvenser, men som en grense mellom farlige og ekstremt farlige klimaendringer, se: Phil. Trans. R. Soc. A 2011 369, 20-44, som kan finnes på http://rsta.royalsocietypublishing.org/conte nt/369/1934.toc
2. En vil også få bedring i luftkvalitet og luftveissykdommer ved å samt å bytte til transportmidler med lavere utslipp 3. Ser man på utslipp per måltid kommer risproduksjon betydelig bedre ut enn kjøttproduksjon, se http://www.ajcn.org/content/89/5/1704S.fu ll.pdf
4. Reduksjon i kjøttforbruk regnes som det klart viktigste og mest effektive tiltaket med tanke på mat og jordbruk. Se: Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO): The Livestock EaDLI, Steinfeld H, Gerber P, Wassenaar T, Castel V, Rosales M, de Haan C: Livestock's Long Shadow - Environmental Issues and Options. Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO),; 2006:407.
Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse
Nyttig info og linker: Climate Health Council Norsk klimanettverk Lancet om klima: WHO om klima: CICEROs om klima
http://www.climateandhealth.org/ http://www.norskklimanettverk.no/ http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-change http://www.who.int/globalchange/en/ http://www.cicero.uio.no/klima/
Flere linker på nettsida
http://www.klimaoghelse.com
Viktige linker for Norsk Nettverk for Klima og Helse: For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema på http://innmelding.klimaoghelse.com For å se grunnlagsdokumentet: http://grunnlagsdokument.klimaoghelse.com For mer informasjon om nettverket, kikk på våre nettsider på www.klimaoghelse.com Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa ved å sende e-post til: klimaoghelse@gmail.com Takk til: Vi er svært takknemlige for innleggene i dette nummeret av Bærekraftig helse, og oppfordrer alle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave å sende en mail til redaktøren på e-mail klimaoghelse@fadnes.net
Neste utgave kommer 1. juni 2011
Side 18 av 18