byer, bl.a. Oslo og Bergen. Det gjelder tidsrommet fra ca. 1650 til i dag, i forskjellige målestokker. Det er totalt ca. 2500 kart.
Andre samlinger i Statens kartverk Kartverket har også andre samlinger med mange hundre kart totalt, bl.a. Grevskaps målingene 1810–1814, Fossummålingene 1912–1914, Kongsvingeravsnittet, 1917– 1919, Ekserserplasskartene på 1900-tallet, Høyfjellskommisjonen 1909–1924, Landgeneralkartene 1924–1955, General kartene 1868–1910 og samlinger av temakart knyttet til geologi, jernbane, post, fløting, reindrift, byregulering osv. Arvid Lillethun er fagdirektør ved Statens kartverks landdivisjon. Sidsel Kvarteig er seniorkonsulent i samme divisjon. Ulf Hansen er forvaltningsansvarlig for historisk arkiv.
Hva kan du finne på
Norsk Kartmuseum? Av
Korleis finn eg gamle kart frå min stad? Det finst eit godt hjelpemiddel til å konstatere om det finst kart frå det området du interesserer deg for, heilt ned på gardsnivå. Det er katalogserien Gamle norske kart, som Norsk lokalhistorisk institutt gav ut i åra 1978–1985, med oversyn over utrykte kart i samlingar i arkiv, bibliotek, museum og forvaltningsetatar som Kartverket (den gongen NGO) osv. Utanom Noreg er også aktuelle institusjonar i Sverige og Danmark med. For gardskart går registreringane fram til 1970-åra, medan år 1900 er sett som grense for andre typar. For kvar innførsel er det opplyst om kva område kartet dekkjer, målestokk, datering, kva institusjon kartet er oppbevart i og ein del varierande tilleggsopplysningar. Serien er ordna på fylke (eit band for kvart fylke) og på herad (eldre kommuneinndeling) innan kvart fylke. Dessutan er det eit tilleggsband som vesentleg omfattar Havnedirektoratets kart i Riksarkivet og som også har med ein serie nyteikna kart som viser kommuneinndelingane ca. 1900 og 1980. Mange omorganiseringar og nykatalogiseringar har skjedd i oppbevaringsinsitusjonar etter at serien kom ut. Til
dømes er Jordskifteverket totalt omorganisert. Men opplysningane i katalogen gjer det likevel etter måten greitt å spore opp dei aller fleste av karta. I tilknyting til katalogserien gav NLI også ut ei artikkelsamling, Våre gamle kart. Her er artiklar mellom anna om landmålingskonduktørane sitt arbeid, om trykte lokale landkart over Noreg frå tida før 1773, dei topografiske utgreiingane til Kartverkets (NGOs) kart og kva jordskiftekarta kan fortelje. Gamle norske kart. Samkatalog over utrykte kart fra de siste 300 år, bd. 1-18. NLI/Universitetsforlaget, 1978–85. Våre gamle kart. Red. Rolf Fladby og Leif T. Andressen. Oslo: Universitetsforlaget, 1981. 82 s. (Skrifter fra NLI ; Nr 9). ISBN 82-00-05605-8.
Bjør n G eir r H ar ss o n
Norsk Kartmuseum ble høytidelig åpnet av Hans Majestet Kong Harald V 14. januar 1998 i lokalene til Statens kartverk på Ringerike. Til tross for senere endring er i organisasjonsformen til Statens kartverk har Norsk Kartmuseum beholdt sine lokaler uendret siden åpningen. Museet er plassert i underetasjen på et nytt tilbygg som sto ferdig tre år tidligere. Museets grunnflate er 174 m 2, og mer enn 280 gjenstander vises utstilt, sammen med 230 fotografier, bilder og figurer og 30 kart. I et magasin lokalisert et annet sted i kjelleren ligger det lagret ytterligere et par tusen gjenstander fra kart- og oppmålingsvirksomheten. Bakgrunnen for museet
Gjennom tidene har den statlige kart- og oppmålingsvirksomheten vært underlagt ulike departementer, og den har vært gjenstand for flere omorganiseringer. I 1986 ble de to institusjonene Norges sjøkartverk og Norges geografiske oppmåling igjen samlet i en organisasjon. Sammen med landets 18 fylkeskartkontor dannet de da Statens kartverk. Etaten har helt siden starten i 1773 greid å bevare en hel del instrumenter og utstyr benyttet til kartleggingsoppgaver i ulike tider.
Men det var først efter at Norges geografiske oppmåling flyttet til Ringerike i 1980, at gjenstandene ble samlet i noe som kunne kalles en utstilling. I 1997–– 98 kunne utstillingen utvides og flyttes inn i nye, store lokaler under navnet Norsk Kartmuseum. Norsk Kartmuseum søker å vise instrumenter og utstyr som siden 1773 har hatt betydning for kartfagets utvikling og som har vært brukt for oppmåling og fremstilling av offisielle kart i Norge. Det eldste instrumentet som vises i museet, er et såkalt ”Trigometre”, et fransk-produsert linjalsystem for meget enkel kartlegging, trolig fra 1597. Dette instrumentet fulgte muligens med fra Krigsskolen, den gangen Norges Grændsers Opmaaling ble etablert (1773), som den første forløperen til dagens Statens kartverk. Personellet som var ute i terrenget som oppmålere og karttegnere, hadde nemlig alle sin utdannelse fra Krigsskolen, en ordning som varte til langt ut på 1900-tallet. Senere er de blitt utdannet ved universitetene på Ås, Trondheim, Tromsø og Oslo. Opplegget i museet
Museet er lagt opp slik at man følger
Venstre: Et oppmålingsparti skal krysse en elv i Troms en gang i 1930-årene. Som vi ser var det mye utstyr som måtte med, utstyr som nå kan gjenfinnes på Norsk kartmuseum. Der kan du også se dette målebordsutstyret fra 1770-årene (høyre), som er noe av det eldste utstyret i museet. Det består av målebord, dioptersikte, busole (kompass) og libelle. Over målebordet henger en målelenke, som var den tids målebånd. (Eier begge bilder: Statens kartverk).
produksjonsgangen av kart. Man starter med oppmålingsdelen, som kalles geodesi. Geodesi er vitenskapen om jordens form og størrelse, det vil si den omfatter alt som må til for å etablere et høydesystem og et koordinatsystem som kan danne basis for selve kartleggingen. Neste seksjon viser hva som måtte til for å kunne lage sjøkart. Videre kommer man til selve utførelsen av karttegningen, som i tidligere tider ble foretatt ute i terrenget, men som senere ble utført via fotografering. Slik fotografering kunne foregå i terrenget og senere fra fly. Konstruksjonsmaskinene som ble brukt for å gå fra bilder til kart, er de største og tyngste gjenstandene i Kartmuseet. Til slutt i en omvisningsrunde følger man trykkeprosesser, som var meget omstendelige og tidkrevende.
Lokalhistorisk magasin 1/09
23 Tema: Kart og lokalhistorie
Lokalhistorisk magasin 1/09
Tema: Kart og lokalhistorie
22