Du og jeg 6 by Wenche Nilsen

Hans Hodne, Henrik Syse og Helje Kringlebotn Sødal

Bøkene legger stor vekt på å motivere og aktivisere elevene gjennom fortellinger, illustrasjoner og varierte oppgaver der de grunnleggende ferdighetene er integrert.

Du og jeg 1–7 består av følgende komponenter: • arbeidsbøker til 1. og 2. trinn • tekstbøker til 3.–7. trinn • lærerveiledninger til alle trinn • CD • nettressurser for elever og lærere på www.duogjeg.hfdigital.no

ISBN 978-82-7634-xxx-x

hoyskoleforlaget.no

Du og jeg 6

Spørsmål om religion, livssyn og etikk angår alle mennesker, du og jeg – barn som voksne. I Du og jeg 6 møter elevene lærestoffet gjennom fortellinger om barn på deres egen alder med ulik livssynsbakgrunn. På denne måten blir faget konkret og knyttet til elevenes erfarings område. Fortellingene er gode utgangspunkt for å snakke om religioner og livssyn, rett og galt, for å stille spørsmål til livet og lete etter svar. De formidler lærestoffet på en måte som gir kunnskap, og som stimulerer til refleksjon og samtale. Dette er viktige forutsetninger for å utvikle toleranse og respekt. Du og jeg-serien presenterer alle de obligatoriske religionene og livssynene i RLE på hvert årstrinn.

Hodne, Syse og Sødal

Du og jeg

Du og jeg RLE 6

Fra Roma til hele Europa Her skal du lære om • • • •

kristendommens vekst i Europa pilegrimsreiser og korstog konflikter mellom paver og konger klosterliv i middelalderen

m sy n

Kristendommen sprer seg til Europa

Kristendommen i Europa vokste seg større og sterkere gjennom hele middelalderen. I den samme perioden ble den svakere i områdene

je g

Perioden fra år 500– 1500 i Europa blir kalt middelalderen.

til

På 400-tallet overtok forskjellige folkegrupper makten fra romerne. Til og med Roma, den gamle hovedstaden i Romerriket, ble erobret. Storhetstiden for romerne var over, men kristendommen levde videre. I løpet av fire hundre år hadde kristendommen blitt den største religionen i områdene rundt Middelhavet. Roma var blitt den viktigste byen for mange kristne, og hadde en rekke kristne menigheter. De kristne hadde bestemt at én av byens biskoper skulle være leder for alle menighetene. Biskopen i Roma ble etter hvert kalt for pave. Paven ble med tiden regnet som den øverste lederen for svært mange kristne. Det var mange kirker i Roma. Peterskirken, som lå over apostelen Peters grav, var den viktigste.

rundt Middelhavet. I løpet av 700-tallet overtok muslimske herskere områdene sør, øst og vest for Middelhavet.

Kristen misjon i Europa

m sy n

I Europa var det mange forskjellige folkegrupper, konger og fyrster. Mange av dem kjente ikke til kristendommen. Derfor ble det viktig for de kristne å drive misjon. Munker og nonner var ivrige misjonærer. De dro ut på farefulle reiser for å forkynne om Jesus. Noen ble tatt dårlig imot, andre lyktes med oppdraget sitt. For misjonærene var det spesielt viktig at konger og fyrster ble kristne. Dersom en konge gikk over til en ny religion, fulgte hele folket etter. Kongen kunne dessuten hjelpe til med å bygge nye kirker og klostre. Noen konger tenkte også at det kunne være lurt å samarbeide med kirken. De kristne hadde bygd opp en organisasjon med dyktige ledere, egne kirkebygg og med mange mennesker med stor kunnskap.

til

Frankerne var en stor folkegruppe. På begynnelsen av 500-tallet ble frankerkongen kristen, og dermed gikk hele folket over til kristendommen. Frankerne og kirken samarbeidet gjennom mange århundrer. På 800-tallet var Frankerriket på sitt største. Juledag i år 800 ble Karl den store kronet til keiser. Han ble innsatt av paven i den store Peterskirken i Roma.

je g

Petersplassen i Roma.

Ordet kirke kan bety selve kirkebygget. Det er også et ord for den organisasjonen de kristne utviklet.

Konflikter mellom paver og konger

je g

til

m sy n

Selv om kirken og kongene kunne samarbeide, var det ofte uenighet og strid mellom dem. Kirken – med paven i spissen – fikk stadig mer makt. Noen ganger havnet paven i konflikter med konger. Gregor 7. var pave fra 1073 til 1085. Han var svært mektig. En gang ble han uenig med keiseren i Tyskland, Henrik 4. De to var uenige om hvem som skulle utnevne biskopene i Tyskland. Henrik mente at han burde bestemme siden han tross alt var konge i landet. Paven mente at biskopene først og fremst var kirkens menn, derfor skulle de utnevnes av kirken. Striden ble så intens at Henrik til slutt forslo å avsette paven. Da svarte paven med å lyse Henrik 4. i bann. Det betydde at keiseren ble kastet ut av kirken. Det satte kongen i en vanskelig situasjon. Hvordan ville folket hans reagere når keiseren ikke lenger var en del av kirken? Fiendene til Henrik 4. mente i hvert fall at landet måtte få en ny keiser. Dermed dro paven til den tyske byen Augsburg for å utnevne ny keiser i Tyskland. På vei over Alpene overnattet paven og hans følge i borgen Canossa. Mens de var der, dukket det opp en barbeint mann i fillete klær. Paven skjønte raskt at det var Henrik som var kommet for å be om tilgivelse.

Likevel lot han keiseren gå utenfor borgen i to døgn. Den tredje dagen åpnet han portene. Henrik fikk tilgivelse fra paven og beholdt makten sin. I det norske språket har vi et eget uttrykk som kommer fra denne hendelsen. Hvis noen må innrømme det gale de har gjort for mange andre mennesker og be om tilgivelse, kaller vi det en kanossagang.

Kirken og menneskene I løpet av middelalderen ble kristendommen den eneste religionen i store deler av Europa. Det ble bygd nye kirker overalt. Prestene ble viktige personer, både i byer og bygder. De måtte leve i sølibat, for de skulle ikke være opptatt av noe annet enn å tjene Gud og mennesker.

je g

til

m sy n

Menneskenes hverdag og årsrytme ble styrt av kristendommen. Folk gikk til kirken når det skjedde noe viktig i livet, på søndager, andre helligdager og ved høytidene.

Å leve i sølibat betyr å være ugift eller bo alene. Prestene, munkene og nonnene skulle verken gifte seg eller være kjæreste med noen. Regelen om sølibat gjelder også for klostre nå, og for prester i den katolske kirke.

Avaldsnes kirke er fra middelalderen.

Nyfødte barn ble døpt, de som ville gifte seg gjorde det i kirken, og prestene tok seg av begravelsen når noen døde. Kirken bestemte også hva som var rett og galt. Alle måtte gå til presten minst én gang i året for å bekjenne syndene sine. Presten ga dem tilgivelse på vegne av Gud, men han påla dem også å gjøre botshandlinger. Den som fikk tilgivelse, måtte gjøre en god gjerning for å gjøre opp for seg. En botshandling kunne være å be ekstra mye, gi penger til de fattige eller dra på pilegrimsreise til et hellig sted.

Pilegrimsreiser

m sy n

De stedene der noen av disiplene til Jesus – eller andre helgener – var gravlagt, ble regnet som ekstra hellige. Mange mennesker reiste dit for å be og komme nærmere Gud. Andre dro for å gjøre bot for syndene sine. En slik reise ble kalt for pilegrimsreise, og de som dro ble kalt pile grimer. Det mest populære pilegrimsmålet i Europa var Santiago de Compostela. Mange mente at Jakob, en av disiplene til Jesus, var gravlagt der.

je g

til

En relikvie kan være en del av noe en helgen har eid. Det kan være en bit av en stav eller en sandal. En relikvie kan også være en del av kroppen til en helgen. Et hode, litt hår eller en tann.

I løpet av middelalderen ble det flere og flere hellige steder i Europa. På disse stedene var det som regel en kirke. Den kunne være bygd på et sted der det en gang hadde skjedd et under. Andre kirker ble pilegrimsmål fordi de oppbevarte relikvier.

Fremdeles drar mange hundre tusen mennesker på pilegrimsreise til Santiago de Compostela, men også til andre steder.

Det gjeveste pilegrimsmålet i middelalderen var likevel Jerusalem. Det var byen der Jesus ble korsfestet, der han ble gravlagt og der han sto opp igjen. Gjennom mange hundre år hadde kristne reist på pilegrimsreise for å se de stedene der Jesus selv hadde vært.

Korstog

je g

til

m sy n

På 1000-tallet gjorde muslimske herskere det vanskelig for pilegrimene å komme til Jerusalem. Paven oppfordret derfor alle menn i Europa til å danne en hær som kunne befri byen. Et slikt krigstokt ble kalt for et korstog, og soldatene ble kalt korsfarere. Mange mennesker ville bli med da den første hæren dro av sted mot Jerusalem. De fleste var fyrster og andre stormenn. Korsfareren trodde det var Guds vilje at de skulle befri Jerusalem.

Dessuten hadde paven lovet at de som dro på korstog, skulle slippe å gjøre botshandlinger resten av livet. Mange av korsfarerne dro også fordi de syntes det var spennende. Reisen til Jerusalem var både lang og farefull. Likevel greide det første korstoget å erobre Jerusalem i 1099. Muslimske hærførere prøvde stadig å ta tilbake makten i de områdene korsfarerne erobret. Derfor ble det sendt nye korstog fra Europa. Selv om det til tider var fred, kjempet forskjellige korstog mot muslimske hærførere i en periode på nesten to hundre år. Mange mennesker mistet livet.

Klosterliv

m sy n

til

Gudstjenester og tidebønner var de viktigste aktivitetene i klostrene. I tillegg drev mange munker og nonner med studier av Bibelen og av filosofi.

je g

I klostrene ble kristen tradisjon og lære tatt vare på og utviklet. En del munker og nonner skrev nye bøker, og mange klostre hadde egne bibliotek. Dessuten produserte de nye eksemplarer av gamle bøker, som for eksempel Bibelen. Klostrene ble viktige også for de menneskene som ikke bodde der, for klostrene kunne være både skoler og sykehus. Munkene og nonnene tok vare på og utviklet viktig kunnskap om for eksempel medisin og jordbruk. De lærte seg å dyrke nye vekster og nytteplanter. Mange klostre eide etter hvert store jordbruksområder. Her kunne de dyrke jorden selv, eller leie den ut. Dette gjorde mange klostre både rike og mektige. Noen kritiserte klostrene og mente at de var blitt for opptatt av rikdom.

Tidebønner er bønner som bes til faste tider gjennom dagen. De inneholder salmer fra Salmenes bok i Bibelen, skriftlesing og bønn. I middelalderen var det åtte tidebønner hver dag. Nå er det ikke lenger obligatorisk å lese alle åtte bønnene i klostrene.

Et kapell er en liten kirkebygning.

I år 529 grunnla en mann som het Benedikt et kloster på Monte Cassino i Italia. Han skrev også en bok om hvordan livet i klosteret skulle være. Den er blitt kalt Benedikts klosterregel. Gjennom flere århundrer organiserte klostrene i Europa aktiviteten sin etter Benedikts regler. I middelalderen ble det bygd nye klostre over hele Europa. Det var egne klostre for menn og egne for kvinner. Klostrene kunne være store anlegg med flere bygninger. Som regel hadde de en egen kirke, flere små kapeller, eget spiserom og rom for samtale og studier. Noen klostre hadde egne sovesaler, andre hadde små rom eller celler til hver enkelt munk eller nonne.

Tenk selv Hvordan tror du munkene og nonnene produserte nye eksemplarer av Bibelen?

Frans fra Assisi – en annerledes munk

m sy n

Frans ble født i 1182 i den italienske byen Assisi. Han vokste opp i en rik familie. Faren var kleshandler, og Frans ble etter hvert også en dyktig handelsmann. Han tjente mange penger og levde et flott liv, men da han var tjue år opplevde han et kall fra Gud. Frans bestemte seg for at han ville bruke all sin tid og alle sine krefter på å tjene Gud. Det første han måtte gjøre var å kvitte seg med alt han eide. Alle pengene han hadde tjent ga han tilbake til faren sin. Han ga til og med fra seg klærne sine. Faren ble rasende, men Frans var glad. Han følte at han endelig var fri til å tjene både Gud og mennesker.

je g

til

Frans begynte straks å vandre rundt for å forkynne evangeliet. Overalt hvor han kom hjalp han syke og fattige. Frans gir bort det han eier. Han viste omsorg for både mennesker og dyr. Han levde av den maten folk ga ham, men han tok ikke imot andre gaver. Mange mennesker begynte å følge eksempelet til Frans. De solgte det de eide og dro rundt akkurat som han.

Frans av Assisi ble leder for en helt ny type munker. De ble først kalt tiggermunker, men senere ble de kalt fransiskanere, etter Frans. I stedet for å være i et kloster var de ute blant folk. De ble spesielt viktige i de store byene i Europa, der det var mye nød og fattigdom. Snart var det også flere kvinner som ville leve på samme måten. Klara fra Assisi var en barndomsvenninne av Frans. Hun ble inspirert av sin gode venn til å starte en lignende bevegelse for nonner. Tenk selv Hvorfor ble etterfølgerne til Frans kalt tiggermunker? Hvorfor tror du Frans mente at det var lettere å tjene Gud og mennesker når han ikke eide noe?

Frans av Assisis bønn

m sy n

Frans fra Assisi skrev en bønn som mange mennesker ber fremdeles. Den bli kalt Frans av Assisis bønn:

Herre gjør meg til redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår. La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet rår. La meg bringe tro der tviler rår. La meg bringe sannhet der villfarelse rår. La meg bringe lys der mørket ruger. La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

til

Å Mester!

je g

La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste. Ikke så meget å bli forstått som å forstå. Ikke så meget å bli elsket som å elske! For det er gjennom at man gir at man får. Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv. Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse! Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv! Amen

Misnøye med kirken

Slik ser Peterskirken ut i dag.

m sy n

Selv om tiggermunkene spredte seg til mange land, fortsatte kirken å være opptatt av rikdom og makt. Flere paver på 1400-tallet bygde store palasser til seg selv. De levde akkurat som fyrstene og kongene i Europa. I 1507 bestemte paven seg for å bygge en ny Peterskirke. Den skulle bli verdens største og flotteste kirke. For å skaffe penger til alle byggeprosjektene tok kirken inn mer og mer skatt fra innbyggerne over hele Europa. Peterskirken ble så dyr at paven bestemte seg for å begynne å selge en egen petersavlat.

je g

til

Alle mennesker måtte gå til presten én gang i året for å bekjenne syndene sine. Prestene ga tilgivelse, og i tillegg påla han dem botshandlinger. Når kirken eller en prest bestemte at et menneske kunne slippe å gjøre botshandlinger, ble det kalt avlat. Avlat kunne også kjøpes for penger. Den som kjøpte seg fri fra botshandlingen fikk et eget brev som bevis på dette. Det var også mulig å kjøpe avlatsbrev for mennesker som var døde, for å være sikre på at de ble frelst. Pengene som kom inn gjennom petersavlaten skulle gå til byggingen av Peterskirken. Salg og kjøp av avlat ble mer og mer vanlig mot slutten av middelalderen. Mange tenkte etter hvert at det var mulig å kjøpe seg Guds tilgivelse. Andre syntes dette var veldig galt.

Befolkningen i Europa ble mer og mer misfornøyd med kirken. De likte ikke at de måtte betale så mye penger i skatt og avlat. Mange kritiserte pavene for at de levde et liv i luksus. Enkelte munker, nonner og prester begynte også å lure på om avlatshandelen kunne være riktig. De siste to hundre årene av middelalderen var det mange som ønsket forandringer i kirken.

Kort sagt og oppgaver Kort sagt

til

m sy n

• I middelalderen ble kristendommen mindre i områdene rundt Middelhavet og større nordover i Europa. • Kirken var i perioder i maktkamp med både konger og keisere. • Kristendommen styrte menneskenes hverdag og årsrytme. • Alle måtte gå til presten én gang i året for å bekjenne syndene sine. • Mange kristne dro på pilegrimsreiser. Jerusalem var ett av flere hellige steder de kunne dra til. • Noen dro på krigstokt til Jerusalem for å befri byen fra muslimske herskere. Krigstoktene ble kalt korstog. • Klostrene tok vare på viktig kunnskap om jordbruk og medisin og kunne fungere som skoler og sykehus. • Frans fra Assisi var en annerledes munk som reiste rundt og forkynte og hjalp de som hadde det vondt. • Mange ble etter hvert misfornøyd med kirken fordi den ble opptatt av makt og rikdom

Kan du dette?

je g

1. Hva skjedde med Roma på 400-tallet? 2. Hvorfor ble Roma en viktig by for kristne? 3. Hvilken stor europeisk folkegruppe ble kristnet på 500-tallet? 4. Hva var pave Gregor 7. og den tyske kong Henrik 4. uenige om? 5. På hvilken måte ble menneskenes liv påvirket av kristendommen i middelalderen? 6. Hvorfor dro mennesker på pilegrimsreiser? 7. Hva var et korstog? 8. Hva slags oppgaver hadde munkene og nonnene i klostrene? 9. På hvilken måte var Frans fra Assisi en annerledes munk? 10. Hvorfor ble mange mennesker misfornøyd med kirken?

Den første frankerkongen blir døpt 498

476 Den vestlige delen av Romerriket faller

529 Benedikt skriver regelbok

Nøkkelord Les avsnittene på side ##. Noter nøkkelord underveis, og sammenlign med nøkkelordene til en annen elev. Forsøk å begrunne hvorfor du har valgt ut dine nøkkelord.

OBS! Kryssreferanse

Les de to avsnittene om pilegrimsreiser og korstog. Skriv et sammendrag av dem.

Nyhetsreportasje

Tenk deg at du er en nyhetsreporter som er til stede ved borgen Canossa når Henrik 4. kommer for å besøke paven. Skriv en kort reportasje om saken. Les den opp for noen andre elever.

m sy n

Sammendrag

Studer bildet

Studer bildet av Frans fra Assisi på side ##. Beskriv bildet med fire setninger.

til

Kviss

Frans ble tiggermunk 1209

Henrik 4. blir løst fra bannet i Canossa 1077

je g

Hold en kviss for de andre i klassen.

Lag ti spørsmål og svar om undervisningsemnet «Fra Roma og ut til hele Europa».

1096 Det første kors toget mot Jerusalem

1507 Byggingen av Peterskirken begynner

OBS! Kryssreferanse