Forskingsdagane 2015 by Høgskulen i Volda

17. – 22. september 2015

Tema: Mat BRA MAT

MAT FOR BÅDE FATTIG OG RIK TITTEL BARN, FRILUFTSLIV OG MAT PECHA KUCHA MOLEKYLÆR GASTRONOMI

REDAKSJON OG PRODUKSJON: TONE SOLHAUG OG GEIR TANGEN FOTO: OLAV STANDAL TANGEN, PAAL BIRGER SOLHAUG, ANN KARENE RASMUSSEN, SVEIN WISNÆS, NERBØVIK, KETIL JARL HALSE , WILSE (NORSK FOLKEMUSEUM), KIB & MORITS, TONE SOLHAUG TRYKK: TINDE DESIGN & TRYKK AS. OPPLAG: 1000

FORSKINGSDAGANE 2015

orskingsdagane er ein nasjonal, årleg festival. Kvart år vert det utforma overordna tema og slagord for Forskingsdagane på

nasjonalt plan. I 2015 er det nasjonale temaet «Mat». Forskingsdagane si nasjonale prosjektleiing er lagt til Noregs forskingsråd. Forskingsdagane har dei siste åra hatt meir enn 1.000 arrangement over heile landet, og vert i 2015 arrangert for 21. gong. Noregs forskingsråd i samarbeid med universitet, høgskular, forskingsinstitutt, bibliotek, museum og næringsliv står bak. Arrangementa er gratis og opne for alle.

www.hivolda.no/forskingsdagane www.facebook.com/hivolda

DETTE SKJER 17.9 Matvitenskap og matkultur ................................................................................................................... 7 18.9 Sushi workshop for ungdom.................................................................................................................. 8 18.9 Utdeling av FoU-prisen med opning av Forskingsdagane.....................................................................9 18.9 Kontekst-basert undervisning..............................................................................................................10 19.9 Barn, friluftsliv og mat..........................................................................................................................11 19.9 Mat for både fattig og rik...................................................................................................................... 12 19.9 Samfunnshistorisk vandring..................................................................................................................13 19.9 Interaktiv multisensorisk performance - Smak og lyd.......................................................................... 15 20.9 Matkultur i Volda Bygdetun...................................................................................................................16 20.9 Mat for sjela - Operaen Is-slottet som ﬁlm............................................................................................ 17 21.9 Mat og patriotisme................................................................................................................................... 18 21.9 Den gode turen - Hva betyr følelser vi har på tur for et godt liv?...................................................... 19 21.9 Mastermøte - Dokumentar og journalistikk..................................................................................... 20 21.9 Mat og religion......................................................................................................................................22 22.9 Mastermøte under Forskingsdagane...................................................................................................23 Forsking på plakaten.............................................................................................................................24 22.9 Fagseminar for praksislærarar............................................................................................................... 25 22.9 Bra mat................................................................................................................................................. 26 22.9 Animert mat..........................................................................................................................................27 22.9 Pecha Kucha på Rokken.......................................................................................................................28 22.9 Samfunnsplanleggingsdagen...............................................................................................................29

«Magen blir mett før auget trur.» – Ivar Aasen

VELKOMNE TIL FORSKINGSDAGANE!

Foto: Iris Engen Skadal

Høgskulen i Volda driv omfattande forskings- og utviklingsarbeid. Forskarane våre er blant landets fremste i vitskapleg publisering. Til dagleg er det mest kollegaer og studentar som får del i denne forskingsaktiviteten.

Hovudtemaet for Forskingsdagane er i år «Mat». Innanfor dette temaet er det mange møtepunkt mellom arbeidsliv, næringsliv og organisasjonsliv i regionen og forsking ved Høgskulen i Volda. Ein kan berre spørje kva Sunnmøre hadde vore utan fisk?

Eg oppmodar nyfikne frå heile regionen om å plukke ut eitt eller fleire arrangement for å få innblikk i den varierte FoU-aktiviteten ved Høgskulen i Volda – og eg håper resultatet blir mange spennande samtalar om fag og forsking.

Gjennom den nasjonale forskingsfestivalen Forskingsdagane blir forskarane utfordra til å fortelje om forskinga si til eit breiare publikum: Til å gå i dialog med sin region. Til å drive forskingskommunikasjon.

Men Forskingsdagane handlar også om andre tema, og vi markerer også «Friluftslivets år» gjennom fleire av arrangementa på Sunnmøre – landets mest varierte og spennande område for friluftsliv. Heile året.

Johan Roppen, rektor

MATVITENSKAP OG MATKULTUR

MØTE MELLOM VITENSKAP OG HÅNDVERK I EN «MOLEKYLÆR GASTRONOMI-WORKSHOP»

Tid: Torsdag 1 7. sep. kl. 17.00– 19.00 Stad: Borgund v ideregåen de skole, Åle sund

erden er full av påstander om mat og matlaging. Noen av disse er beskrevet i vitenskapen, men overraskende mange g jenstår fremdeles å forstå fullt ut. Eksempelvis ble det så sent som i 2011 publisert en vitenskapelig artikkel om å koke egg i vann! Kanskje kan vi si at matvitenskapen har vært mer interessert i den maten som kommer ut av fabrikker og landbruk enn maten slik vi møter den på kjøkkenet og i grytene. Denne workshopen er tenkt som starten på en månedlig serie

workshops som er åpne for alle. De drives av en forsker og en kokk, og hver gang tar man opp et spørsmål eller en påstand om mat og undersøker denne. På den måten ønsker vi å knytte tettere sammen forskning, håndverk, læring og hverdag. Temaet denne første gangen er å under søke på standen om at potetene i bacalao ikke blir myke uansett hvor lenge man koker dem. Arrangementet er åpent for alle som er interesserte og foregår ved Borgund videregående skole i Ålesund, Avdeling for Restaurant- og matfag.

Workshopen blir gjennomført i fellesskap av førsteamanuensis Erik Fooladi, Høgskulen i Volda, professor Anu Hopia, Universitetet i Turku, forsker Maiju Tuomisto, Universitetet i Helsingfors og ansatte ved Borgund videregående skole. Arrangementet er støttet av Norges forskingsråd.

SUSHI WORKSHOP FOR UNGDOM

Tid: Fredag 18 . sep. kl. 09.00– 14.30 Stad: Ørsta ung domsskule , Ørsta

ushi er ein av dei mest populære mattrendane i Noreg for tida, ein trend som er ekstra godt motteken av dei unge. Når ein lagar sushi i Noreg, kombinerer ein det beste frå to ulike verdsdelar; mattradisjonar og eksotiske smakar frå Japan og fersk sjømat frå Noreg. Helsedirektoratet tilrår, gjennom sine kostråd, å auke forbruket av sjømat. Når ungdom får vere aktive, engasjerte og velje korleis sjømat skal lagast og smake, veit vi at dei også vert glade i sjømat. Dette er viktig for å sikre ei god helse og utvikling hos barn og unge.

Faget Mat og helse er eit praktisk, skapande fag der ein legg vekt på ferdigheiter, utprøving og kreativitet. Forskings dagane 2015 vil vise fram faget Mat og helse og synleggjere korleis det er ein del av skulen sitt framtidige satsingsområde med fokus på livsmeistring, bærekraft og folkehelse. Fredag 18. september får elevane som har faget Mat og helse ved 9.trinn ved Ørsta ungdomsskule, vere med på sushiworkshop på skulekjøkkenet. Elevane vil få lage makisushi og nigiri og smake på resultatet etterpå. Anna publikum er velkommen

innom på skulekjøkkenet både for å sjå på workshopen og for å få smaksprøver. Vel møtt til ein smakfull og aktiv dag ved Ørsta ungdomsskule! Det er høgskulelektor Kari Ryslett, Institutt for realfag, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning, Høgskulen i Volda, og matfagleg konsulent i Fiskesprell, Reidun Fjell Høines, som er fagleg ansvarleg for arrangementet. A r r a n g e m e n t e t e r s t ø t t a av N o r e g s sjømatråd/Fiskesprell.

FOU-PRISEN 2015:

PRISUTDELING MED OPNING AV FORSKINGSDAGANE 2015

Tid: Fredag 18 . sep. kl. 11.00 Stad: Biblioteke t, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

oU-prisen for 2015 går til professor Kåre Heggen ved Avdeling for samfunnsfag og historie. I tildelinga la høgskulestyret vekt på at Kåre Heggen har ein betydeleg fag produksjon innanfor feltet utdannings- og profesjonsforsking. Han har vore med i oﬀentlege utval og står i fronten når det gjeld kunnskap om forholdet mellom profesjon, kunnskap og

utdanning. Han har også i mange år hatt ein viktig brubyggjar-funksjon i forhold til miljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som har vore viktig både for faginnhaldet i masterutdanninga i helse- og sosialfag og som komponent i den nye PhD-utdanninga ved Høgskulen i Volda.

sjon, både i lære bøker, fagtids skrift og fagbøker. Heggen er også ein av pionerane ved Høgskulen i Volda. Han kom hit som nyutdanna og har spela ei viktig rolle for det sosialfaglege miljøet heilt frå 1970-talet. Alle er hjarteleg velkomne til FoU-prisutdelinga og opninga av Forskingsdagane 2015.

Kåre Heggen har også ein stor fagleg produk9

KONTEKST-BASERT UNDERVISNING:

HVORDAN BRUKE SANSEOPPLEVELSER TIL Å LÆRE OM BÅDE NATURFAG OG MAT?

Tid: Fredag 18 . sep. kl. 15.00– 17.00 Stad: BK 161, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

oredrag med praktisk utprøving rettet mot lærere på ulike trinn.

En utfordring blant flere fag i dagens skole, verden over, er å fremme arbeidsmåter og tenkemåter og ikke bare faktakunnskap. Denne økta vil ta for seg undervisnings10

opplegg utviklet i Finland og Norge der vi bruker sansene til å lære om både mat og natur fag, men også om metoder og tenkemåter. Konteksten er mat og smaksopplevelser, i vid forstand, og dette er særlig rettet mot lærere i naturfag og mat og helse. Lærere i andre fag og alle som er generelt interesserte i mat eller naturfag vil også

kunne ha glede av å delta. Ansvarlige for arrangementet er førsteamanuensis Erik Fooladi, Høgskulen i Volda, og forsker Maiju Tuomisto, Universitetet i Helsingfors.

BARN, FRILUFTSLIV OG MAT

Tid: Laurdag 1 9. sep. kl. 13.00– 16.00 Stad: Årneset v ed Rotevatne ti

riluftslivet gir gode opplevingar, auka livskvalitet, ei betre helse og eit rikare liv. Friluftslivets år 2015 er ei nasjonal markering av norsk friluftsliv. Året er eit godt høve til å vise fram breidda av friluftsliv, og gi folket eigarskap til naturen. Prioriterte målgrupper er barn, unge og barnefamiliar. Samstundes er det eit mål å nå heile befolkninga. Det å lage mat i friluft er moro og engasjerande. Når borna vert involvert i matlaginga, får dei eit unikt utgangspunkt for gode opplevingar i naturen. Fisk og grønsaker er sunne råvarer som eignar seg godt med kort tillagingstid og med stor variasjon.

Laurdag 19. september kan små og store leggje turen til Årneset ved Rotevatnet i Volda. Her vil publikum møte varierte friluftslivaktivitetar som natursti, taubruer og båtbygging for dei minste. Det vert også høve til å fiske og ro. Deltakarane vil også kunne få vere med på å lage og smake på Barnas skattkister på grillen. Eit historisk viktig apparat for matlaging i friluft er kokeapparatet, eller primusen som det gjerne vert kalla. Førsteamanuensis Arne Kåre Topphol ved Institutt for realfag, Avdeling for humanistiske fag og lærar utdanning, vil stille ut delar av samlinga si av nye og gamle

Volda

primusar og vise bruken av dei. Vel møtt til ein sosial, smakfull og aktiv dag ved Årneset! Det er høgskulelektor Dag Erik Wold, Seksjon for Idrett og friluftsliv, Avdeling for kulturfag, og høgskulelektor Kari Ryslett, Institutt for realfag, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning, som er fagleg ansvarleg for arrangementet i samarbeid med Volda Jeger og Sportsfiskar lag og Friluftsforeninga i Volda/Barnas turlag Volda/Ørsta. Arrangementet er støtta av Coop Mega Volda, Ramoen AS og Vartdal Fiskeoppdrett AS. 11

Tid: Laurdag 1 9. sep. kl. 13.00 Stad: Klippﬁska kademiet på Tuene set i Ålesund

MAT FOR BÅDE FATTIG OG RIK

EI KULINARISK REISE GJENNOM EKSPORTFISKENS KULTURHISTORIE

P 12

osisjonen til norsk fisk i ein global marknad byggjer på lange tradisjonar. Tre historikarar vil ta føre seg aspekt ved tilverking og eksport av norsk klippfisk, i tillegg til bruk av norsk fisk i kosthaldet under fjerne himmelstrøk. Smakebitar vert servert! Arrangementet er i samarbeid med Historisk foreining (HIFO) Nordvestlandet.

FOTO WILSE (NORSK FOLKEMUSEUM)

TRUDI HENRYDOTTER EIKREM:

lippﬁskprodusentane på Møre mangedobla eksporten til Iberia på midten av 1800-talet. Korleis arbeidde dei? Ein handfull menn i Kristiansund, og enno færre i Ålesund, organiserte ein arbeidsstokk på fleire tusen, og administrerte opp kjøp, lagring, pakking, transport og sal av fleire millionar stykk klippfisk lenge før klippfiskproduksjonen vart industriell. I foredraget skal vi følg je handels huset Christian Johnsen i Kristiansund, og gjennom ein studie av hans verksemd får vi innsikt i arbeidsmåtar og korleis moglegheiter for nærings ekspansjonen vart utnytta eller skapt. Trudi Henrydotter Eikrem er stipendiat ved Historisk institutt, Avdeling for samfunnsfag og historie, Høgskulen i Volda.

ATLE DØSSLAND:

ARNLJOT LØSETH:

Atle Døssland er professor ved Historisk institutt, Avdeling for samfunnsfag og historie, Høgskulen i Volda. Han var redaktør og medforfattar av andre bindet i Norges fiskeri- og kysthistorie som kom i 2014.

Arnljot Løseth er professor ved Historisk institutt, Avdeling for samfunnsfag og historie, Høgskulen i Volda. Han var medforfattar av andre bindet i Norges fiskeri- og kysthistorie som kom i 2014.

orleis og kvifor slo klippfisk som eksport produkt gjennom nettopp i Møre og Romsdal? Foredraget handlar om det første gjennombrotet for klippfisknæringa på 1700-talet. Det hadde rett nok vore gjort spreidde forsøk på å tilverke norsk klippfisk like frå 1500-talet. Kring 1740 skaffa nokre skotskfødde kjøpmenn seg norsk borgarskap for å dra i gang klippfisktilverking i stor stil med hovudsete i Kristiansund – og dei hadde suksess. Men kvifor lukkast dei nettopp no, og kvifor nettopp i Kristiansund?

maken og bruken av fisk og sild på den europeiske og oversjøiske marknaden 1815-1880. Foredraget vil ta for seg kva rolle og status fisk og sild hadde i kosthaldet i dei norske eksportområda i Europa, Karibia og Sør-Amerika på 1800-talet. Deretter vil dei største norske eksportprodukta bli presenterte: Eksporten av tørrfisk (mest til Italia) var på retur, klippfisken (til Iberia, Karibia og Brasil) ekspanderte og den norske silda – ”havets sølv” og nasjonens gull – spelte alltid ei stor rolle på matfatet (i Østersjø-området, Russland og Tyskland).

SAMFUNNSHISTORISK VANDRING

MAT OG DRIKKE I SENTRUM – MED OMVISING PÅ MYLNÅ

Tid: Laurdag 1 9. sep. kl. 14.00

Stad: Volda sen tr

um Oppmøte : Musikkpav iljongen, Volda

FOTO NÆRBØVIK

it karakteristisk trekk ved tettstaddanninga i Volda var etableringa av dei mange serverings stadene for mat og drikke. For meir enn hundre år sidan var her allereide etablert ein ganske variert og frodig kafe kultur.Kvifor fekk vi så pass mange kafear her i Volda? I tillegg kom også nokre hotell. Kvar fann vi desse serveringsstadene?

Kva heitte dei? Kva vart servert? Korleis såg det ut inne i lokala? Desse og liknande spørsmål vil vi prøve å svare på undervegs. Vidare er det også naturleg å sjå på korleis kafekulturen har endra seg med tida. Vandringa skal starte ved Musikkpaviljongen og vert avslutta ved Mylnå. Her vert det

omvising ved dagleg leiar Elias Moe og orientering om utbyggingsplanar og prosjekt. Historikar Eivind Indresøvde vil vere ansvarleg for den samfunnshistoriske vandringa i Volda sentrum.

INTERAKTIV MULTISENSORISK PERFORMANCE – SMAK OG LYD

Tid: Laurdag 1 9. sep. kl. 15.30– 17.00 Stad: Fru Svend sen, kunst og k ulturkafe, Ørsta

orskning indikerer at vi sanser, og assosierer, på tvers av sansene våre. Hva vi ser påvirker det vi hører, det vi hører og ser påvirker det vi smaker. Det er gjort en rekke studier på slike kryssmodale assosiasjoner/ koblinger (crossmodal associations/ correspondences). Eksempler er koblinger mellom ulike typer klassisk musikk og vin, grunnsmaker med ulike tonale og rytmiske lydbilder, farger på omgivelser og

smaksopplevelse osv. Den interaktive og multisensoriske/multimodale sesjonen på Fru Svendsen handler om kobling mellom smaks- og lydopplevelse. Publikum vil høre live-musikk improvisert av bandet Quest (Geir Hjorthol: trompet/elektronikk, Torleif Sagstad: gitar/elektronikk, Erik Fooladi: perkusjon). Samtidig vil publikum smake på ulike typer kaffe og vi skal undersøke om dette publikummet erfarer

noen sammenheng mellom smaks- og lydopplevelse. Slik blir dette en interaktiv kultur-/sanseopplevelse for både musikere og publikum. «Performance-eksperimentet» er designet av førsteamanuensis Erik Fooladi ved Høgskulen i Volda og professor Anu Hopia ved Universitetet i Turku, og begge vil være til stede for å gjennomføre arrangementet. 15

MATKULTUR I VOLDA BYGDETUN

Tid: Søndag 2 0. sep. kl. 13.00– 16.00 Stad: Volda Byg detun, Volda

atkulturelle opplevingar har vorte ein tradisjon under Forskingsdagane i Volda. Søndag 20. september kan små og store leggje turen til Volda Bygdetun. Der vil studentar frå Høgskulen i Volda vere på plass med råvarer, oppskrifter, kunnskap og matkulturelle opplevingar. Rundt omkring i bygdetunet kan publikum få vere med på å lage, smake og lære om mat med ulik historisk og kulturell tilknyting. Studentane går på studiet Mat, kultur

og konservering, som er eit tverrfagleg studium ved Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Studiet er retta mot dei som er interesserte i praktisk og teoretisk kunnskap kring matkultur, mattradisjonar og konservering. Studiet er populært og har mange søkjarar. Om lag tjue studentar vil vere i aktivitet denne søndagen. Tidlegare år har deltakarane fått vore med på steiking av potetkaker, flatbrød og anna på takke, matlaging

på bål av til dømes graut og jordskokksuppe eller produkt av plomme, tytte bær eller nype. Vel møtt til ein sosial, smakfull og lærerik dag i Volda Bygdetun! Det er høgskulelektor Kari Ryslett og førsteamanuensis Erik Fooladi ved Institutt for realfag, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning, som er fagleg ansvarlege for arrangementet.

MAT FOR SJELA – OPERAEN IS-SLOTTET SOM FILM

Tid: Søndag 2 0. sep. kl. 18.00 Stad: Salen, Ivar Aase n-tunet, Hovdebyg da/Ørsta

omponisten Magnar Åm innleier, og samtalar i etterkant med publikum omkring spørsmålet: Kva plantar kunsten i oss, og kva kan den planten ha å seie i våre daglege liv? Hausten 2014 vart operaen over Tarjei Vesaas sin roman Isslottet urframført i Esbjerg og gjekk sidan ein periode ved operahuset der og i København. Ensemblet vitja også to stader i Noreg med framsyninga: Sjøborg i Ulsteinvik og Kilden i Kristiansand. I Ulsteinvik vart framføringa filma av dei to HVO-studentane Atle Vasbotn Remmereit og Kent Sæterøy. Og det er den filmen som blir vist i Salen i Ivar Aasen-tunet.

Operaforma foreiner mange kunstfelt, slik som litteratur, drama, musikk, scenografi og lysdesign. Is-slottet er difor resultatet av ei treårig utforsking, der fleire kunstnarar har nærma seg Vesaas sin roman frå ulike kantar, og - med ein kombinasjon av spesialsans for sitt eige fag og elastisitet i samanføyinga med dei andre sine fag - har hatt det mål for auge å finne fram til fellesuttrykket. Dette fellesuttrykket er operaens kjerne. Og det må stå sin prøve på nytt og på nytt for kvar framføring, for publikums oppleving kviler også i stor grad på framførarane. Det er dei som deler ut «maten». No har filmarane fanga ei framføring som troll batt publikum då den hende. Dermed står det

att å erfare om filmmedieringa av den kan gi like god næring som då utøvarane var i same rom som mottakarane. «Mat for sjela» blir det truleg likevel ikkje før ein har reflektert omkring opplevinga og funne ut kva den er og betyr for ein? Difor tek komponisten bak operaen publikum med i ein samtale i etterkant om kva som sit att i kropp og sinn når framsyninga er over, og kva denne erfaringa kan ha å seie når ein går tilbake til kvardagen. Magnar Åm er professor ved Seksjon for musikk, Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda. Arrangementet er i samarbeid med Nynorsk kultursentrum. 17

MAT OG PATRIOTISME

Tid: Måndag 2 1. sep. kl. 13.30 Stad: BK 161, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

øisomhed er namn på nokre gardar i Noreg. Mellom anna finn vi ein like utanfor Molde. Dette var ikkje smågardar, men embetsmannsgardar med eigarar som sat velberga og vél så det. Namnet signaliserer eit ideal som har gått meir eller mindre i gløymeboka, nemleg at det fanst ei tid der ord som «Nøisomhed» og «Tarvelighed» faktisk vart brukte som honnørord. Konkret gjeld det patriotismen, ein tenkemåte som gjorde seg gjeldande både før og etter 1814.

felles møtestad innanfor denne tenkinga, ser vi at nokre av kjenneteikna var freistnader på å endre samhandlingsformene mellom samfunnets høgt og lågt plasserte, men der alt saman skulle vere trygt og solid forankra innanfor rammeverket av det eineveldige kongedømmet. Utetter 1700-talet kom faktisk delar av embetsstanden til å lære og til å verdsetje element i «det bondske». Tilsvarande var det bondefødde som på same tid lærte seg borgarleg forretningsdrift og embetsmannsliknande skrivekunne.

Patriotismen er ikkje enkel å setje i bås. Likevel, om vi nyttar Sivert Aarflot og Claus Frimann som døme på personar som fann

Det er i dette kulturmøtet at vi finn patriotisme uttrykt både som embetsmannstenking og som bondeideologi, mellom

anna som skriftlege uttrykk om den norske matvegen. Frimann peiker på særnorske og tradisjonelle kosthaldselement i sin «Birkebeenersang». Aarflot ville kome landsmenn til hjelp med å foreslå islandsmose som krisekost. Mest kjent mellom tidas matpublikasjonar er likevel lensmann Evenstads vesle avhandling om brunosten. Arne Apelseth er professor ved Forskingssenter for skriftkultur, Ivar Aaseninstituttet for språk og litteratur, Avdeling for humanistiske fag og lærar utdanning. Arrangementet er i samarbeid med Eldreuniversitetet i Volda og Ørsta.

DEN GODE TUREN

- HVA BETYR FØLELSER VI HAR PÅ TUR FOR ET GODT LIV?

Tid: Måndag 2 1. sep. kl. 18.00 Stad: Salen, Ivar Aase n-tunet, Hovdebyg da/Ørsta

FOTO TONE SOLHAUG

elga Synnevåg Løvoll er i avslutningsfasen av et ph.d.-arbeid med temaet «den gode turen». Gjennom avhandlingen undersøker hun hvordan følelser påvirker vår motivasjon og våre valg. Særlig er hun opptatt av distinksjonen mellom positive følelser, en distinksjon som viser at tilfredshet med livet og personlig vekst er ulike fenomen. Disse fenomenene knyttes til ulike typer av følelser. Denne distinksjonen kan videre knyttes til etikk og spørsmålet

om hva det gode er. Består det gode av positive følelser eller gode handlinger? Noen turer krever både fysiske anstrengelser og avkall på komfort, slik som det å bli våt og kald. Likevel kan turen bli husket som bra i etterkant. Ved å studere emosjonelle dynamikker kan vi lære mer om hva som skaper forestillinger og minner om den gode turen. På vårt beste kan ulike følelser støtte dynamikker som fremmer både personlig vekst og tilfredshet med livet.

Disse følelsene oppstår typisk gjennom ulike former for friluftsliv. Helga Synnevåg Løvoll er høgskolelektor ved Seksjon for Idrett og friluftsliv, Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda. Arrangementet er i samarbeid med Friluftsforeninga i Volda. Det blir «Mandagstur» i Hovdeåsen etter foredraget.

MASTERMØTE – DOKUMENTAR OG JOURNALISTIKK

FERSKT DOKUMENTARBLIKK PÅ EITT AV NOREGS MEST POPULÆRE BAND BESTSELJAR MOT ALLE ODDS - TETT PÅ VASSENDGUTANE 20 FOTO SVEIN WISNÆS

Tid: Måndag 2 1. sep. kl. 20.00 Stad: Studenthu set Rokken, Volda

ei er eitt av dei mestseljande banda i Noreg, men kritikararar og forståsegpåarar overøser dei med låge terningkast og nedsettande kommentarar. Kvifor vert den folkelege og norske kulturen ikkje sett på som kvalitet i nettopp vesle Noreg, og kvifor er det så lett å slakte eit band som Vassendgutane og deira sjangerbrør? Dette var utgangs punktet for master student Roger Oldeide sin heilt ferske film om Vassendgutane frå Åmdalen i Ørsta. I over eitt år har han jobba både natt og dag for å bli ferdig med filmen – Eg har aldri jobba så lenge med eitt einaste prosjekt nokon gong. Då eg byrja å drøyme om Vassendgutane tok eg meg ei vekes ferie, seier Roger Oldeide. Bandet stilte opp og gav av seg sjølve og vart

etter kvart vande til å ha masterstudenten på slep med kamera både høgt og lavt. Det har ført til eit levande, autentisk og usminka bilete av Vassendgutane både på scena, bak scena og privat.

svært bratt. Å lage film tek tid, det har eg verkelig fått erfare. Eg var fast bestemt på at filmen skulle fullførast, og at eg skulle sjølv bli nøgd med den før eg sette punktum, fortel masterstudenten.

– Det virka på meg som dei tidleg vart vande til å ha meg rundt seg og eg trur dei fullt ut klarte å være seg sjølve, noko som sjølvsagt er gull verdt for ein filmskapar, forklarer Oldeide.

Få med deg filmen om Vassengutane under Forskingsdagane 2015, ein film som ifølgje regissør Roger Oldeide passar for dei fleste.

Også ei rekke kritikarar og musikkjournalistar vert intervjua i filmen. Dei gir til saman eit innsiktsfullt og nyansert bilete av kvifor Vassendgutane vert møtte som dei vert av toneangivande kulturjournalistar. – Sidan eg var førstereisgut når det gjeld å lage dokumentarfilm, har læringskurva vore

– Målet var heile tida at filmen skulle vere opplysande, engasjerande og underhaldande å sjå på. Eg var også opptatt av at ein ikkje treng å vere fan av Vassendgutane for å kunne ha glede av å sjå den, avsluttar Roger Oldeide. Arrangemenet er i samarbeid med Den Norske Dokumentarfilmfestivalen og Doc Lounge. 21

MAT OG RELIGION

Tid: Måndag 2 1. sep. kl. 19:30 Stad: Salen, Ivar Aase n-tunet, Hovdebyg da, Ørs

lle religionar har reglar for kva ein skal ete, og særleg kva ein ikkje skal ete. Slik også jødedommen og kristendommen, som har sitt opphav i jødisk tradisjon. Ortodokse jødar et ikkje svin. Men det gjer dei kristne. Kvifor? I vår tid har vi ganske mange matsortar vi ikkje et, eller blir åtvara mot å ete. Men har det noko med religion å gjere? Å ete saman er i Bibelen eit sterkt symbol 22

på fellesskap, på venskap og på fest. Ein av årsakene til at jødane har klart å ta vare på kulturen og religionen sin i tusenår i diaspora, er nettopp dei religiøse måltida slik som sabbatsmåltid og påskemåltid. I foredraget til Bente Afset skal vi sjå på kva mat og måltid har hatt å seie i jødisk og kristen tradisjon. Vi avsluttar med eit enkelt måltid med liturgi for oppleve noko av det vi har snakka om.

Bente Afset er amanuensis ved Institutt for religion, livssyn og etikk, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Arrangementet er i samarbeid med Volda og Ørsta kyrkjeakademi. Påmelding til måltidet innan 17. september til Astri Hunnes, tlf. mob. 48 25 21 71.

MASTERMØTE UNDER FORSKINGSDAGANE

FØLGJANDE MASTERAR PRESENTERER TEMA FRÅ MASTEROPPGÅVENE SINE: DOKUMENTAR OG JOURNALISTIKK

UNDERVISNING OG LÆRING

Tid: Måndag 21. september 2015 kl. 20.00 Stad: Studenthuset Rokken, Volda

Tid: Tysdag 22. september 2015 kl. 10-12 Stad: BK 159, Høgskulen i Volda

• Tett på Vassendgutane: Roger Oldeide Sjå omtale på side 20-21.

• Korleis opplever ungdom og unge vaksne som hadde spesialundervisning i ungdomsskulen, at relasjonen til læraren var?: Gunhild Nordvik Reite • Det var ein gong … - Kva kjenneteiknar skrivekompetansen på 4. trinn?: Unn Salmo Pedersen

NYNORSK SKRIFTKULTUR

Tid: Tysdag 22. september 2015 kl. 10-12 Stad: BK 255, Høgskulen i Volda • Språk og bygdeturisme: Torunn Todal Laberg • Språk og ﬁsk: Øyvind Rangøy • Bonden Hans Barlien: Rigmor Bjerche

SAMFUNNSPLANLEGGING OG LEIING

Tid: Tysdag 22. september 2015 kl. 13.30-15.00 Stad: Strøm 244, Høgskulen i Volda • Relasjonsbygging mellom kommunar, næringsliv og arbeidsinnvandrarar: Elisabeth Busengdal • Samhandlingsstruktur - som en legitimerende støttespiller?: Lena Bjørge Waage

FORSKING PÅ PLAKATEN

POSTERUTSTILLING I BIBLIOTEKET UNDER FORSKINGSDAGANE 2015

tipendiatar ved Høgskulen i Volda stiller ut posterar knytt til avhandlingsarbeida deira. Tema for posterane:

• Cuba, sensur og ytringsfrihet: Anne Natvig, Avdeling for mediefag. Religion og tilhørighet, unge hinduer på Nordvestlandet: Hildegunn Valen Kleive, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. • Kan god helse planleggast?: Ellen Strøm Synnevåg, Avdeling for samfunnsfag og historie. • Fleirspråklege elevar og spesialundervisning: Anne-Kari Remøy, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. • The teacher educator´s changes, mandates and roles in implementation of a reform in Early Childhood Teacher Education: Torhild E.F. Høydalsvik, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. • De vanskelige overgangene? En kvantitativ og kvalitativ studie av sårbare unges tilpasning til voksenlivet: Emmy Elizabeth Langøy, Avdeling for samfunnsfag og historie. • Bruken av religiøse forteljingar i barnehagen. Ei kvantitativ gransking i barnehagane i Møre og Romsdal: Ragnhild Fauske, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. • School mental health – teacher views: Stine Ekornes, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. • Assessing Music Performance in an Educational Context. What characterizes assessment dialogue in the context of teacher teams in an upper secondary music programme?: Elizabeth Oltedal, Avdeling for kulturfag. • The media teacher goes professional. Balancing theory, practice and pedagogy in media education: Synnøve Amdam, Avdeling for kulturfag. • Hvordan unge mentorerer hverandre i uformell læring: Marianne Hagelia, Avdeling for kulturfag. • Can students save journalism? A study of partnerships between universities and newsrooms in the US: Gunhild Ring Olsen, Avdeling for mediefag. 24

FAGSEMINAR FOR PRAKSISLÆRARAR

Tid: Tysdag 22 . sep. kl. 14.30 – 17.30 Stad: BK 161, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

et er krav om at grunnskule lærar utdanningane skal vere forskingsbaserte, og vidare at undervisinga også skal vere det. I grunnskulelærarutdanningane ved Høgskulen i Volda er dette eit viktig fokusområde. I årets fagseminar har vi valt å setje fokus på litt av all den gode forskinga som skjer ved Høgskulen i Volda retta inn mot grunnskulen og lærarutdanningane. Vi har plukka ut tre tilsette ved Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning som vil presentere delar av sine praksisnære prosjekt for praksislærarar og andre interesserte. I tillegg vil vi også få to innblikk i grunnskulelærarstudentane sine eigne forskingsarbeid.

FOREDRAGSHALDARAR OG TEMA:

Høgskulelektor Kari Ryslett: Skolemåltidets sosiale og pedagogiske betydning i Norge og Finland, en komparativ studie.

Førsteamanuensis Wenke Mork Rogne: På sporet av meining. Ein empirisk studie i korleis sjuandeklassingar les delvis motstridande tekstar.

Grunnskulelærerstudent 5-10: Ragnhild Hope Birkeland Korleis forteljingar kan brukast for å fremje elevar si læring.

Høgskulelektor Randi Myklebust: Hva snakker elever om underveis i et gruppearbeid – og hvordan gjør de det? En studie av samtaler i det flerspråklige klasserommet.

Grunnskulelærerstudent 1-7: Ingrid Tømmerbakk Tilpassa opplæring for fleirspråklege elevar.

To grunnskulelærarstudentar legg fram sine ferdige bacheloroppgåver.

BRA MAT

Tid: Tysdag 22 . sep. kl. 13.00– 15.00 Stad: Volda læri ngssenter, Hamnega ta 20, Volda

osthald og ernæring er viktige element i folkehelsearbeidet, og Volda kommune har integrert Helse direktoratet sitt “BRA MAT” - kurs i skuletilbodet til flyktningar og asylsøkjarar. Volda læringssenter, innvandrar kontoret og helse stasjonen samarbeider om kurs vår og haust. BRA MAT-kurset er tilpassa minoritetsspråklege, og kurset kombinerer teori, praktisk mat laging og smaks prøver. Ved behov vert det brukt tolk, som er eit godt tiltak for å få inn både norsk språk, kommunikasjon om sunn mat og utveksling 26

av matkultur. Under Forskingsdagane 2015 er det høve til å få meir kjennskap til BRA MAT-kurset. I tillegg til informa sjon om BRA MAT-kurset, vert det orientering om og omvising ved Volda læringssenter, og eit innlegg om ulike sider ved sosial ulikskap i helse. Så er det sett av god tid til smaksprøver og myldring.

Orientering om Volda læringssenter: Kjell Tore Aarstad, Volda læringssenter.

Arrangementet på Volda læringssenter er eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Volda læringssenter, helsestasjonstenesta og folkehelsekoordinatoren i Volda kommune. Program:

BRA MAT – introduksjon til BRA MATkurset: Ann Elin Lillebø og Palma Kristin Håvik, helsesøstre Volda kommune.

Sosial ulikskap i helse: Høgskulelektor Randi Bergem, Institutt for planlegging, administrasjon og skuleretta samfunnsfag, Avdeling for samfunnsfag og historie, Høgskulen i Volda.

Smaksprøver og myldring

ANIMERT MAT

Tid: Tysdag 22 . sep. kl. 18.00– 20.00 Stad: Studenthu set Rokke n, Volda

Frå ﬁlmen “Candyjam”, laga av tidligare animasjonslærar, Joanna Priestley, i 1988.

lt kan animerast. Også mat. Sidan maten er så viktig i liva våre, har sjølvsagt mange film skaparar laga filmar der maten står sentralt. Animasjons filmen opnar for ein annleis og meir direkte måte å vise korleis vi tenker om mat. Voldastudentar har laga animasjonsfilm om appelsinar og ‘leverpostei’. Dei amerikanske

teiknefilmskaparane har skapt legendariske mat-scener. Animasjonskunstnaren og surrealisten Jan Svankmajer har laga film der dei fleste kroppsdelar blir spist med stor appetitt.

Velkomen til bords! Dosent Gunnar Strøm ved Avdeling for mediefag er ansvarleg for arrangementet.

Mange av filmane vil få spyttkjertlane i gang. Andre vil få oss til å le. Nokre vil få oss til å miste matlysta. 27

PECHA KUCHA PÅ ROKKEN

Tid: Tysdag 22 . sep. kl. 20.00 Stad: Studenthu set Rokke n, Volda

ysdag kveld 22. september arrangerer Høgskulen i Volda ein alternativ foredragskveld. Då vert det Pecha Kucha-kveld på Rokken, noko som vart ein suksess under Forskingsdagane i Volda i 2014.

Skulemat: Høgskulelektor Kari Ryslett, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning

Det japanske foredragskonseptet er populært over heile verda. Her vert det spanande foredrag frå engasjerte fagpersonar ved Høgskulen i Volda. Pecha Kucha-forma inneber ein presentasjon med 20 slides der kvar slide skal vare i 20 sekund. Kvar presentasjon varer såleis i underkant av 7 minutt. Program:

Lyd: Høgskulelektor Jørgen Lyngvær, Avdeling for mediefag

Naturfag for alle – svaret ﬁnner du på kjøkkenbenken: Førsteamanuensis Erik Fooladi, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning Samfunn og medier: Stipendiat Anne Natvig, Avdeling for mediefag

Blogg!: Høgskulelektor Marianne Hagelia, Avdeling for kulturfag Wearable & Touchless Computing – Applications for Aged Care and Learning: Førsteamanuensis Ana Luisa Sanchez Laws, Avdeling for kulturfag How To Handle Fifty Million Creative Projects At Once: Prosjektleiar/animasjonsregissør Dave King, Avdeling for mediefag

SAMFUNNSPLANLEGGINGSDAGEN

Tid: Tysdag 22 . sep. kl. 09.00– 11.30 Stad: Strøm 24 4, Hans Strø m-huset, Høgskule n i Volda

9.15 - 10.00

Nærbutikken - mer enn mat: Forskar Lars Julius Halvorsen, Møreforsking.

10.15 - 10.45

Lokalprodusert mat i norske hoteller – suksesskriterier og utfordringer: Førstelektor Grethe Mattland Olsen, Institutt for planlegging, administrasjon og skuleretta samfunnsfag.

11.00 - 11.30 På hvilke måter ble de familiegjenforente filippinske kvinnene integrert i Ulstein kommune, og i hvilken grad har kommunen og arbeidsgivere tilrettelagt for integrering?: Bachelor i planlegging og administrasjon Bennie Bantilan Hansen presenterer bacheloroppgåva si. 11.30

Enkel servering. 29

VI KASTAR LITT MINDRE MAT ENN FØR, MEN FRAMLEIS KASTAR KVAR ENKELT AV OSS 46 KILO MAT KVART ÅR. KVEN HAR STØRST FORBETRINGSPOTENSIAL? PRODUSENTANE, BUTIKKANE ELLER FORBRUKAREN? OG KORLEIS SKAL VI GJERE DET? FORSKING KAN GI SVARET.

# T E N K L I T T PÅ D E T

Rom for store tankar Les meir på forskningsdagene.no

FoU-rådgivar/koordinator Geir Tangen, rektor Johann Roppen og prorektor Jens Standal Groven ønskjer alle velkomne til Forskingsdagane 2015!