God yrkesutøvelse

Page 1

INGVILD SKJETNE

Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne Y1 planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringstiltak

God helse-serien skal bidra til trygge helsefagarbeidere med solid fagkompetanse og forståelse av egen rolle. God helse-serien er skrevet etter gjeldende læreplan i felles programfag Vg2 Helsearbeiderfag og Vg3 Helsearbeiderfag. God helse-serien er:

Y2 identifisere underernæring og feilernæring og foreslå tiltak for å forebygge og behandle disse Y3 yte profesjonell helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk

Y5 drøfte etiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen Y6 utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet

Y11 foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv Y12 utføre arbeidet i samsvar med gjeldende regelverk og arbeidsplassens planer og rutiner

Y2 gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer Y3 diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med

• God yrkesutøvelse

Y8 delta i tverrfaglig samarbeid

Y10 kartlegge brukerens funksjonsnivå og bistandsbehov, og gjennomføre tiltak i samhandling med brukeren

Y1 drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren

• God kommunikasjon

Ingvild Skjetne er sykepleier med videreutdanning i praktisk pedagogikk, sosialpedagogikk og arbeidsliv, historie og samfunn. Hun har skrevet flere lærebøker. Ingvild arbeider som forlagsredaktør i Medlex, Norsk Helseinformasjon.

Agnes Brønstad er sykepleier med videreutdanning i eldreomsorg og pedagogikk. Hun har skrevet flere lærebøker. Agnes er avdelingsleder for helsefag ved Fagskolen i Vestfold.

Kompetansemål for Vg2 Helsearbeiderfag i programfaget yrkesutøvelse (Y)

Mål med opplæringen er at eleven skal kunne

• God helse 2

Y7 følge gjeldende regelverk for bruk av tvang

Y9 ivareta brukermedvirkning

AGNES BRØNSTAD

• God helse 1

God yrkesutøvelse

Y4 utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer

SK JE T N E • BR Ø N STA D

Kompetansemål for Vg3 Helsearbeiderfag i programfaget yrkesutøvelse (Y)

Y4 drøfte hva brukermedvirkning innebærer

God

yrkesutøvelse Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag

Y5 gjøre rede for ulike tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner som brukes i pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer Y6 gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og gi eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolkningen rett til et helhetlig helse- og sosialtilbud, herunder individuell plan Y7 forklare hva yrkesetikk er, og diskutere dette i forhold til relevant regelverk innenfor helsesektoren og internasjonale menneskerettigheter Y8 diskutere betydningen av internkontroll i pleie- og omsorgstjenesten og egen rolle i dette arbeidet Y9 gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette

Y13 følge gjeldende regelverk og arbeidsplassens rutiner for medikamenthåndtering

Y10 forklare prinsippene for universell utforming

Y14 gjøre rede for begrepet myndiggjorte medarbeidere

Y11 gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen


Innhold Til deg som skal bli helsefagarbeider! 3

4 Tverrfaglig samarbeid 60

1 En profesjonell helsefagarbeider 6

Daglig omsorg 61 Hva er tverrfaglig samarbeid? 62

Helsefagarbeideren 7 Fra elev til fagarbeider 8

Trygghet i eget fag 63 Kjennskap til andre yrkesgrupper 64 Tverrfaglige team 64

Pasienten, brukeren og beboeren 13 Pasient og bruker 14 Beboer 14

Hva gjør du? 15 Hvor arbeider du? 18 Hvem samarbeider du med? 19 Å være profesjonell 20 Profesjonell omsorg 20 Å bruke seg selv 20 Krav 21 Forsvarlighet 22

Helsearbeiderfaget 23

5 Yrkesetikk 68 Etiske utfordringer og valg 69 Etikk og moral 69 Yrkesetiske retningslinjer 71 Etiske prinsipper 75 Hva er et etisk dilemma? 76 Etisk refleksjon 77

6 Tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner 82 Å løse et problem – hva skjer? 83

2 Kvalitet og faglig forsvarlighet 28 Kvalitet 29 Hva menes med kvalitet? 30

Hva er faglig forsvarlighet? 31 Plikt til forsvarlig yrkesutøvelse 32 Omsorgsfull helsehjelp 32 Meldeplikt 33 Plikt til forsvarlig drift 33

Kvalitetsforskriften 34 Hvem er forskriften for? 34 Kvalitetssystem 34 Hva er kvalitet i en prosedyre? 36 Hva betyr kvalitet i det daglige arbeidet? 36

Internkontroll 38 Avviksrapportering 38 Tilsyn 39

Myndiggjort medarbeider 40

1 De samler inn data 83 2 De finner problem og ressurser 83 3 De setter mål 84 4 De planlegger og gjennomfører tiltak 85 5 De vurderer situasjonen på nytt 85

Problemløsende metode – en prosess 86 Problemløsende metode i sykepleie 87 Å samle inn data 87 Å kartlegge brukerens ressurser og behov – formulere problemet 88 Å sette mål 88 Å planlegge og gjennomføre tiltak 89 Å evaluere sykepleien 90 Pleieplan 90 Aktivitetsanalyse 93 Aktivitetsplan 95

Dokumentasjon 96

3 Brukermedvirkning 44 Brukeren i sentrum 45 En menneskerett 46 Brukeren og pasienten – en deltaker 47 Holdninger til brukeren og pasienten 49

Brukermedvirkning som rettighet 50 Pasient- og brukerrettighetsloven 50 Pasient- og brukerombudet 53

Individuell plan 54 Innholdet i planen 55

Hvordan dokumentere? 96 Dokumentasjonsplikt 98 Elektronisk pasientjournal – EPJ 99 Dokumentasjon i tiden framover 101


7 Regelverk i helse- og omsorgstjenesten 106 Helse- og omsorgstjenesten 107 Hva er et regelverk? 107

Samhandlingsreformen 109 Folkehelsearbeid 111 Kommunen 112 Spesialisthelsetjenesten 116 Fylkeskommunen 119

NAV 120 Lov om folketrygd 120

Lov om behandlingsmåte i forvaltningen 120 Individuell plan 121

9 Legemiddelhåndtering 152 Håndtering av medikamenter 153 Regelverk for håndtering av medikamenter 153 Helsefagarbeiderens ansvar og rolle 155

Reseptpliktige legemidler 156 Hvit resept 157 Blå resept 157

Utdeling av medisiner 159 Legemiddelform 159 Hjelpemidler ved utdeling av legemidler 162 Oppbevaring av legemidler 164 Feilmedisinering 164

10 Universell utforming 168 En demokratisk rett 169

8 Ergonomi 126

Hva er universell utforming? 169 Hvem har bruk for universell utforming? 170

Hva er ergonomi? 127 Hvorfor er ergonomi viktig? 127

Ergonomiske prinsipper 128 Kjennskap til eget bevegelsesmønster 129 Gode arbeidsstillinger 130 Forflytningsteknikk 132 Tilrettelagt fysisk arbeidsmiljø 137 Planlegging av forflytning 140

Ditt eget behov for trening og avspenning 142 Stress 143 Utbrenthet 146

Læreplan for Vg2 Helsearbeiderfag 176 Læreplan for Vg3 Helsearbeiderfag 181 Kilder 185 Ordforklaringer 186 Stikkord 188


6

GOD YRKESUTØVELSE

K APIT TEL

1

Fra læreplanen: Vg2 Y1 Eleven skal kunne drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren. Vg3 Y1 Lærlingen skal kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringstiltak.

En profesjonell helsefagarbeider Ida har i prosjekt til fordypning praksis i hjemmesykepleien. I dag har hun vært hos to brukere: • Lars er 25 år og bor i egen leilighet. Han er lam, sitter i rullestol og trenger hjelp til alt. Lars får hjelp av hjemmesykepleien fire ganger i døgnet. Han har også brukerstyrte personlige assistenter (BPA). • Ole er 68 år og bor i omsorgsbolig. Ole trenger hjelp med morgenstellet av hjemmesykepleien. Han er stiv i bevegelsene og svetter mye på grunn av en kronisk sykdom. Lise er lærling på sykehjemmet. Hun har ansvar for to beboere: • Randi er 80 år og bor på sykehjem. Hun er glemsk og hører dårlig. Randi trenger hjelp med morgenstellet. • Ahmed er 65 år og har nylig hatt hjerneslag. Han er halvsidig lammet og har problemer med å snakke. Ahmed er innlagt på en rehabiliteringsavdeling. Her skal han trene seg opp igjen. Målet er at han skal kunne utføre helt vanlige, dagligdagse ting, som å stå opp, vaske seg og kle på seg uten hjelp.

Hva betyr det å hjelpe en person med morgenstellet?

brukerstyrt personlig assistent (BPA) = brukeren har egen fast assistent, som hun også kan ha arbeidslederansvaret for


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

7

Helsefagarbeideren Når du har valgt å begynne på opplæring i helsearbeiderfaget, har du sikkert noen tanker om yrket: Hva skal jeg gjøre? Hva kommer jeg til å lære? Du har muligens noen nære venner eller noen i familien som arbeider innenfor helse- og omsorgstjenesten? Kanskje du har besteforeldre som er syke og trenger hjelp av helsepersonell? Da har du en viss idé om hva yrket krever. Hvis du var på et sykehjem eller dagsenter i prosjekt til fordypning (Vg1), vet du sikkert enda mer. Det var kanskje den erfaringen som gjorde at du nå har lyst til å utdanne deg som helsefagarbeider. Kanskje har du også sett videoer på YouTube om hva en helsefagarbeider kan jobbe med? Du har sikkert mange forventninger til yrket du skal ut i. En forventning er antakelig at du skal jobbe med mennesker. Kanskje forventer du å få lære hvordan du skal hjelpe brukere med å komme seg opp om morgenen, dusje eller lage frokost. Du forventer at du kommer til å lære hvordan du måler temperatur og blodtrykk og skifter på en seng. Du vet at riktig håndhygiene er viktig, så du forventer sikkert å lære hvordan du gjør det?

Hvilke forventninger har du til yrket?

EKSEMPEL

Dennis er lærling i hjemmesykepleien. I dag har han vært hos én bruker: • Kine er 25 år og bor i egen omsorgsbolig. Hun har cerebral parese, epilepsi og sitter i rullestol. Kine har hjemmesykepleie hver morgen og kveld og hjemmehjelp én gang i uka. I tillegg har hun ansatt personlige assistenter (BPA). Kine er praktikant i en barnehage. Suoud er lærling på ortopedisk avdeling på et sykehus. I dag har hun hatt ansvar for én pasient: • Anne Marie er 90 år og ble innlagt på sykehus for to dager siden. Hun hadde falt på isen og brukket lårhalsen. Anne Marie er sprek, men trenger hjelp til å vaske seg om morgenen. I morgen skal hun overføres til en rehabiliteringsavdeling.

Møtet med mennesker er det grunnleggende i arbeidshverdagen til en helsefagarbeider. Som eksemplene viser, er ingen mennesker like. De er unge eller gamle, de kan ha ulike funksjonsnedsettelser, men alle trenger hjelp til daglige gjøremål. Noen har en kronisk sykdom og trenger hjelp til å komme seg opp, dusje og være i aktivitet. Noen er gamle, noen er glemske, andre trenger hjelp til daglige aktiviteter og til å ta vare på gode minner gjennom sang og musikk. Eldre pasienter kan også være på sykehjem fordi de har hatt hoftebrudd og trenger hjelp til opptrening.

kronisk = varig, uhelbredelig


8

GOD YRKESUTØVELSE

Som du ser, er det heller ingen situasjoner som er like. Når du har begynt på opplæringen i helsearbeiderfaget, vil du – både gjennom teori og praksis – lære hvordan du kan hjelpe disse personene på en god måte.

Fra elev til fagarbeider Det å være elev i praksis er annerledes enn å være i jobb som utdannet helsefagarbeider. Når du begynner i jobb som ferdig utdannet helsefagarbeider, har du allerede mye kunnskap og erfaring. Derfor vil du oppleve den første dagen din i prosjekt til fordypning helt annerledes enn om det var din første dag som utdannet helsefagarbeider. Når du er elev, må du begynne i det små: du må lære de enkle tingene først. EKSEMPEL

Ida har praksis i hjemmesykepleien. Nå går hun sammen med veilederen sin til Lars. Veilederen gir Ida i oppgave å sammen med Lars finne fram klær som han vil ha på seg. Mens veilederen hjelper Lars i dusjen, skifter Ida på senga og rer den opp. Så lager hun frokost. Dennis er lærling i hjemmesykepleien. Han har ansvar for å følge opp Kine. Målet er at Kine skal gjøre mest mulig selv, men hun trenger hjelp til å stå opp om morgenen. Sammen må de finne ut hva Kine trenger hjelp til. Kine vil dusje. Dennis må motivere Kine til å gjøre mest mulig selv. Samtidig må han være til stede, vurdere situasjonen og hjelpe henne med det hun ikke greier å gjøre selv. Vi sier at Dennis må jobbe med «hendene på ryggen».


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

Når du er i praksis, lærer du hele tiden noe nytt. På skolebenken har du lært mye teori. Men når du er i praksis, lærer du å bruke kunnskapen din. Du utvikler deg gjennom nye erfaringer og gjennom å reflektere over det du opplever. Kompetanse kan vi definere som kunnskaper og ferdigheter som du må ha for å løse en oppgave eller utfordring. Når vi bruker ordet kunnskap, mener vi ikke bare teoretiske kunnskaper. Du må også vise hva du kan – du må kunne bruke kunnskapen din og sette sammen ulike deler av faget til en helhet. Det gjør du gjennom dine praktiske ferdigheter. Kompetanse handler altså både om den teorien du lærer på skolen, og om det du lærer i praksis, og om refleksjonen over det du erfarer.

Hvordan utvikler du kompetansen din? Kompetansemålene i læreplanen sier noe om hva du skal kunne som elev etter Vg2 og etter perioden som lærling etter Vg3/opplæring i bedrift. I starten av opplæringen er du naturligvis usikker på hva faget er, og hva du skal lære. Tenk deg at det er en av de første dagene i praksis. Du skal hjelpe en bruker eller pasient med å vaske ansiktet. Hvordan går du fram? Hvor begynner du – med pannen, kinnene eller øynene?

9

kompetanse = kunnskaper og ferdigheter som vi bruker for å løse oppgaver

ferdighet = måten vi utfører arbeidet på


10

GOD YRKESUTØVELSE

Hvordan kan du lære å hjelpe en bruker med morgenstellet?

observere = bruke sansene til å innhente informasjon, se, høre, lukte og berøre

Hvordan kan du bli god til å observere?

Fordi du ennå ikke har lært hvordan du utfører ansiktsvask, er du usikker på hvor du skal begynne. Da er det heller ikke lett å stille de riktige spørsmålene, slik at du kan hjelpe ham best mulig. Etter hvert lærer du imidlertid hvordan du skal gjøre det. Til det får du hjelp både av teorien du lærer på skolen, og av det du erfarer i praksis. Du lærer å vaske de ulike delene av ansiktet i riktig rekkefølge. Etter hvert kan du hjelpe med kroppsvask og gjennomføre morgenstellet uten å måtte tenke på hver minste detalj. Med mer kunnskap og erfaring kan du altså gå fra det enkle til det mer sammensatte. Når du møter ulike brukere og pasienter, tar du i bruk den kunnskapen du har lært på skolen. Kunnskapen viser du gjennom den måten du utfører arbeidet på. Da snakker vi om de ferdighetene du har. Du har for eksempel kunnskaper og ferdigheter i hvordan du skal gjennomføre et morgenstell. Men å utvikle kompetanse innenfor et fagområde handler også om å trene på å takle forskjellige situasjoner. Hvis du skal bli god til å løpe 60 meter, må du trene mye. På tilsvarende måte blir det med øvelser i helsearbeiderfaget. Jo mer du trener, desto dyktigere blir du. Hvis du har trent på en praktisk ferdighet, vil du etter hvert føle deg trygg på at det du gjør, er riktig. Det gir deg bedre oversikt over situasjonen. For eksempel: Når du hjelper en bruker med morgenstellet og føler deg trygg på hvordan du skal holde kluten og vaske brukeren, vil du kunne ha oppmerksomheten på andre ting i situasjonen. I morgenstellet har du for eksempel god mulighet til å observere brukeren samtidig. Det å kunne observere er nødvendig for å utføre helsearbeiderfaget. Å observere vil si å bruke sansene for å få opplysninger om pasienten og brukeren. Du ser, du hører, du lukter og berører med hendene dine. Hvordan har brukeren det? Har hun smerter? Hvordan er hudfargen? Hvordan puster hun? Hvilket tonefall og hva slags stemme snakker pasienten med? Høres hun redd, usikker eller glad ut? Når du bruker sansene på denne måten, snakker vi om det kliniske blikket. Du observerer hele tiden, fra det første møtet ditt med pasienten og brukeren om morgenen til du skriver en korrekt rapport ved slutten av arbeidsdagen. Alt er basert på dine observasjoner. (Les mer om det kliniske blikk i God kommunikasjon.) Hvis du skal bli god til å observere, må du også trene: du må øve deg i å bruke sansene dine. Mens du hører hva brukeren forteller, kan du kanskje se eller lukte andre ting du bør være spesielt oppmerksom på.


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

EKSEMPEL

Ida ser at Ole er stiv i bevegelsene når han vasker seg. Han blir irritert når Ida spør om han trenger hjelp. Selv om han har dusjet, lukter det fortsatt svette.

11

Hvordan kan Ida hjelpe ham på en god måte?

Les mer om observasjon i God kommunikasjon. I praksis vil du også oppdage ting som du gjør, men som du ikke har lært på skolen. Du gjør vurderinger og tar avgjørelser uten at du kan forklare reglene som brukes. Det kaller vi taus kunnskap. Med taus kunnskap mener vi kunnskap og viten som vi får når vi utøver et fag eller yrke. Slik kunnskap er det ikke alltid like lett å dokumentere: «Du bare vet at det er slik.» Du kan mer enn du greier å sette ord på. Det kan også beskrives som erfaringskompetanse. Kompetansen er taus, stilltiende og innforstått.

dokumentere = bevise, underbygge, begrunne

Ida ser at Ole blir irritert når hun spør om han trenger hjelp. Hvordan ser hun det?


12

GOD YRKESUTØVELSE

fysisk = kroppslig, har med kroppen å gjøre psykisk = tanker og følelser, har med sinnet å gjøre åndelig =sjelelig, har med tro og livssyn å gjøre sosial = har med forholdet mellom mennesker å gjøre

fagbrev = bevis for avlagt fagprøve

Hva lærte du den første dagen i prosjekt til fordypning i helse- og omsorgstjenesten?

Når du møter Lars om morgenen, sier du: «Nå skal vi gå og vaske oss.» Hva signaliserer du med et slikt utsagn? Hva ville du tenkt hvis noen sa det samme til deg?

Etter hvert utvikler du evnen til å gi brukerne og pasientene helhetlig omsorg. Helhetlig omsorg vil si at du ikke bare er opptatt av hva slags sykdom eller funksjonssvikt personen har. Du tar hensyn til hele mennesket. Du ser på hele livssituasjonen til brukeren, både det fysiske, psykiske, åndelige og sosiale. Målet er å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået for hver enkelt. Som lærling planlegger, gjennomfører og dokumenterer du hva du gjør. Etterpå må du vurdere hvordan du utførte arbeidsoppgavene. Du må tenke igjennom – reflektere – over det du gjorde: Hva lærte jeg? Hva var bra? Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Når du har fått fagbrev, har du nådd målene i læreplanen for helsearbeiderfaget. Fagbrevet forteller at du har den kompetansen du trenger for å utøve yrket ditt. Likevel er du ikke utlært – fagbrevet er grunnlaget for videre læring.

Hva påvirker hvordan du utfører arbeidet? Holdningen og væremåten din påvirker hvordan du utfører arbeidsoppgavene dine. Følelsene dine, temperamentet ditt og væremåten din spiller en viktig rolle for samhandlingen mellom deg og pasienten eller brukeren. Pasienten og brukeren opplever hvordan du utfører arbeidet. Å ha gode følelser for de personene du skal hjelpe, kan bety mye for pasientene og brukerne. Hver enkelt pasient og bruker må kjenne at du bryr deg. Hvordan utfører du for eksempel ryggvask? Vasker du med hardhendte bevegelser, med faste og trygge bevegelser, eller tør du nesten ikke ta i pasienten? Spør du hvordan pasienten ønsker det? For brukeren vil måten du utfører ryggvasken på, bestemme hvordan han eller hun opplever deg som helsefagarbeider. Din væremåte har mye å si for om brukeren føler seg vel og blir akseptert og respektert. Gjennom praksis, erfaring og refleksjon utvikler du din evne til å være bevisst i møte med pasienten og brukeren.


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

13

Pasienten, brukeren og beboeren Du vil oppleve at helsepersonell bruker begrepene pasient, bruker og beboer om hverandre. I eksemplene i begynnelsen av kapitlet snakket helsefagarbeiderne Ida og Dennis om brukeren, Lise brukte begrepet beboer, mens Suoud forteller om pasientene sine. Det viktigste er ikke hvilke ord du bruker, men at du møter alle med samme respekt og omtanke. Du må se på dem du hjelper, som likeverdige samarbeidspartnere. Hva betyr det? Det betyr blant annet at det ikke er du som alene bestemmer hva som skal gjøres. Du prøver å forstå hvem personen er, og hvilke behov, ønsker og vaner han eller hun har. Da kan du lettere tilpasse den hjelpen du gir, til den enkelte pasient eller bruker. Uansett sier de begrepene du bruker, noe om hvilket syn du har på dem du hjelper. Derfor skal vi se nærmere på de ulike begrepene pasient, bruker og beboer.

Pasient, bruker, beboer – hva er forskjellen?


14

GOD YRKESUTØVELSE

Pasient og bruker pasient = syk person som får behandling for sin sykdom

Pasient og bruker brukes som begrep i helse- og omsorgslovgivningen. Alle som mottar helsehjelp, er pasient eller bruker. Ordet pasient kommer av det latinske ordet pati, som betyr å lide. Vi er vant til å tenke på en pasient som en person som er syk, eller som en person som får behandling for sykdommen sin. Det kan også være en person som må skjermes og ta det med ro i en helingsprosess. Begrepet pasient er derfor vanligst i sykehus. Det er flere måter å definere begrepet pasient på. Tidligere var pasienten definert som en person som hadde et helseproblem han selv ikke var kompetent til å løse. Kanskje hadde han ikke nok kompetanse til selv å finne løsningen på problemet. Men det kunne også være at han manglet kompetanse til å sette løsningen ut i livet. Med et slikt syn ble pasienten ofte oppfattet som passiv – pasientens eneste rolle var å vente på og ta imot den hjelpen som profesjonelle helsearbeidere mente var best. Mens pasientbegrepet blir brukt på sykehus, er begrepet bruker vanlig i hjemmesykepleien. I nyere lovgivning blir bruker sidestilt med pasient. Hvis du skal bruke noe, må du gjøre noe – du må være aktiv. En bruker er med andre ord en person som er aktiv i møte med helseog omsorgstjenesten. Han eller hun er selvstendig og samarbeider aktivt med helsepersonell om å utvikle det beste tilbudet. Det at brukerbegrepet er kommet inn i lovgivningen, har også endret synet på pasientrollen. I dag oppfattes derfor en pasient som likeverdig og kompetent. Pasienten er en person med egne meninger og må lyttes til – også når han er syk. En bruker er mer selvstendig og aktiv enn en pasient. Dette gjenspeiler seg også i begrepet brukermedvirkning, som du kan lese mer om i kapittel 3. Fra 2012 heter pasientrettighetsloven pasient- og brukerrettighetsloven.

Beboer

Sier du pasient, bruker eller beboer?

I sykehjem, i omsorgsboliger og i boliger for personer med funksjonsnedsettelser brukes ofte begrepet beboer. Ordet beboer understreker at vi er i hjemmet til den vi hjelper. Du som helsefagarbeider er på besøk. Det kan hjelpe oss til å være bevisste på og respektere det behovet for privatliv alle mennesker har, enten de bor hjemme eller på en institusjon.


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

15

Hva gjør du? Alle de personene du møter i eksemplene i starten av kapitlet, trenger hjelp av en helsefagarbeider. Som helsefagarbeider må du møte alle med respekt og omtanke. Din jobb er å samarbeide med brukeren eller pasienten, ikke å fortelle dem hva de skal gjøre. Brukere og pasienter skal få være aktive deltakere. Sammen skal dere komme fram til for eksempel hvordan morgenstellet skal utføres. EKSEMPEL

Når du planlegger hva som skal gjøres, snakker du med hver enkelt person. Likevel vil det være forskjeller på hvordan du går fram: Det kan for eksempel være vanskelig å snakke med Ahmed på samme måte som du snakker med Lars, Randi, Kine eller Anne Marie. Det skyldes at Ahmed er 65 år og har problemer med å snakke. Lars er 25 år og lam. Randi hører dårlig og er glemsk, Kine er 25 år og har cerebral parese, men er i jobb i en barnehage. Anne Marie er 90 år, nyoperert for hoftebrudd, men hun vil greie seg mest mulig selv fordi hun vil hjem.

Selv om du må møte alle mennesker med samme respekt og omtanke, er det viktig også å ta hensyn til de forutsetningene hver person har. Brukerens alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnivå bestemmer hva slags hjelp personen trenger, og hvor mye hjelp du må gi. Alle mennesker har ressurser som du må ta utgangspunkt i. Kanskje må du bare hjelpe personen til å se disse ressursene. Målet er at personene skal gjøre mest mulig selv. Som helsefagarbeider hjelper og tilrettelegger du for det. Gjennom kommunikasjonen med pasienter og brukere, opplysninger du får på rapporten, egne observasjoner og kunnskapen din om forskjellige tilstander møter du pasienten og brukeren ut fra hans eller hennes egne forutsetninger.

etnisitet = kulturell og geografisk bakgrunn for en folkegruppe, etnisk bakgrunn

Hvordan vil du snakke med Kine, Ahmed og Randi?


16

GOD YRKESUTØVELSE

EKSEMPEL

Brukerne Lars, Ole, Kine, Randi, Ahmed og Anne Marie trenger alle hjelp med morgenstellet. I tillegg har de ulike andre behov: • Lars, som bor i egen leilighet, må lære seg til å spise igjen. Han har ukontrollerte muskelsammentrekninger. Derfor trenger han spesielle spiseredskaper og veiledning i hvordan han kan spise så godt som mulig. • Ole er kristen, bor i en omsorgsbolig, har lite sosialt nettverk og er på dagsenteret på sykehjemmet tre dager i uka. Der trener han med fysioterapeuten. Han er med i en lesegruppe og spiser også middag på sykehjemmet. • Kine, beboer i en omsorgsbolig, trenger hjelp til å lage frokost. Etter frokosten kommer en personlig assistent og hjelper henne med å komme på jobb. Han eller hun hjelper også Kine med å handle, utføre husarbeid og delta på ulike aktiviteter. • Randi på sykehjemmet deltar to ganger i uka på sang og dans for de eldre. Hun lyser opp når hun synger kjente norske sanger og danser. • Ahmed, som er på rehabiliteringsavdelingen på sykehjemmet, trenger også hjelp ved måltidene. Han har en halvsidig lammelse, og når han spiser, kan han bare bruke den ene hånda. Ergoterapeuten har skaffet ham spiseredskaper, men han trenger veiledning i hvordan han skal bruke dem. Ahmed er muslim. • Anne Marie, som er innlagt på sykehuset, syns tiden blir lang, selv om hun bare skal være på sykehuset noen dager. Hun venter på plass på rehabiliteringsavdelingen på sykehjemmet. Anne Marie bruker alle muligheter til å trene på å gå. Hun vil komme seg fortest mulig på beina igjen, slik at hun kan greie seg selv. En ivrig avisleser er hun også, så hun får avisen på senga om morgenen.

Disse eksemplene viser hvilke arbeidsoppgaver du kan møte som helsefagarbeider. Både Lars og Ahmed trenger hjelp når de skal spise, men de har forskjellige andre behov. Som helsefagarbeider må du vurdere situasjonen og tilpasse hjelpen til hver enkelt. Anne Marie trenger gåtrening, men ellers er hun sprek. Hvis Anne Marie i tillegg hadde hatt beinskjørhet og vært glemsk, måtte du ha gitt henne en annen type hjelp. Som helsefagarbeider kombinerer du kunnskapen og ser sammenhenger, og du utfører helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak. Helsefagarbeiderens daglige arbeid er å utføre praktisk pleie og omsorg for pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenesten. Målet er å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået deres.


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

17

SENTRALE ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFAGARBEIDEREN ER • å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, med pasienten og brukeren i sentrum

• å håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk

• å arbeide med helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak

• å ta ansvar for pasientinformasjon gjennom observasjon, dokumentasjon og rapportering

• å vise gjennom yrkesutøvelsen at respekten for menneskeverdet er en grunnleggende verdi, og å utføre arbeidet i henhold til etiske retningslinjer og brukermedvirkning • å observere, planlegge, kommunisere og delta i det totale behandlingsopplegget for pasienten eller brukeren • å samarbeide med pasienter, brukere, pårørende og andre yrkesgrupper, uavhengig av kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status • å bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende og mobiliserende tiltak • å arbeide etter gjeldende hygieniske, ernæringsmessige og ergonomiske prinsipper

• å bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø med åpenhet, tverrfaglig samarbeid og respekt • å arbeide etter prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og ta ansvar for egen helse • å veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner • å arbeide under gjeldende lov- og forskriftsverk som regulerer helse- og sosialtjenesten • i ditt arbeid å være bevisst på din selvstendige rolle som arbeidstaker, medarbeider, fagperson og medmenneske Kilde: Kunnskapsløftet – kompetanseplattformen for helsearbeiderfaget


18

GOD YRKESUTØVELSE

Hvor arbeider du? Helsefagarbeidere kan arbeide i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Offentlig sektor er arbeidsplass for de fleste helsefagarbeidere, men noen jobber også i privat sektor, for eksempel i private sykehjem og i vikartjenester. De fleste er ansatt i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Det kan være i hjemmesykepleien, på sykehjem og i boliger for personer med funksjonsnedsettelser. Andre kan være ansatt i spesialisthelsetjenesten på sykehus og i psykiatrien på distriktspsykiatriske sentre. Brukere med psykiske lidelser og rusproblemer vil du også møte i hjemmesykepleien. Pasienten og brukeren har rett til å få helsehjelp i nærområdet. Hvis det er behov for spesialisthelsetjeneste, får pasienten og brukeren det på sykehus. Det skjer enten poliklinisk, som dagkirurgi eller ved innleggelse. Spesialisthelsetjenester kan også gis på et lokalmedisinsk senter.


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

Samhandlingsreformen har som mål å flytte tjenestene nærmere der folk bor. Flere og flere oppgaver skal overføres fra sykehus til kommunene. Det skal bli lettere å få helsehjelp lokalt, og tilbudet i kommunene skal bli bedre. Reformen har fokus på å forebygge, ikke bare reparere. Les mer om samhandlingsreformen i kapittel 7. I God helse1, kapittel 1,finner du flere eksempler på hvor en helsefagarbeider kan arbeide. Du kan også lese mer om dette i kapittel 7.

Hvem samarbeider du med? En helsefagarbeider samarbeider med flere andre yrkesgrupper, men brukerne er hele tiden i sentrum. I det daglige arbeidet er sykepleieren den nærmeste samarbeidspartneren din. Dere jobber sammen om å planlegge, gjennomføre og vurdere omsorg og pleie. Legen tar seg av de medisinske spørsmålene. EKSEMPEL

Ole trenger hjelp til trening. Da er fysioterapeuten samarbeidspartner. Ahmed har fått hjelp av ergoterapeuten til å få tak i egnet bestikk. Når det gjelder hjelpemidler og opptrening av brukere i daglige oppgaver, er ergoterapeuten en naturlig samarbeidspartner.

Tannpleieren kontakter vi hvis brukeren trenger hjelp til å ivareta tannhygienen. Fotterapeuten ber vi om hjelp fra, hvis beboeren trenger hjelp til spesielt fotstell. Bioingeniøren kommer hvis det skal tas blodprøver, men den oppgaven kan også en helsesekretær eller sykepleier utføre. Helsesekretæren kan også være den som gjør kontortekniske oppgaver på arbeidsstedet. Det kan for eksempel være å bestille prøver, skrive journaler eller ringe etter ekstravakter. Presten, imamen eller en annen religiøs leder kan være aktuell i sorgarbeid. Hvis brukeren trenger hjemmehjelp, støttekontakt eller informasjon om økonomiske støtteordninger, kan det være aktuelt å kontakte en sosionom. En vernepleier møter du blant annet i arbeidet med psykisk utviklingshemmede. Les mer om tverrfaglig samarbeid i kapittel 4.

19

Hvilke arbeidsoppgaver har en helsefagarbeider på et sykehus?


20

GOD YRKESUTØVELSE

Å være profesjonell Hvis vi bare ser på begrepet profesjonell, betyr det å gjøre en jobb mot betaling. Ordet profesjon betyr yrke, fag eller levevei. Når vi snakker om at det skjer en profesjonalisering i samfunnet, mener vi at stadig flere sentrale oppgaver går fra å være frivillig arbeid til å bli lønnet arbeid. Ordet profesjonell kan brukes om en person som er flink og erfaren, eller som er utdannet innenfor et område. Vi skal se nærmere på bruken av begrepet i sammenheng med yrket ditt som helsefagarbeider.

profesjon = fag, yrke

profesjonell = dyktighet, det å være en dyktig fagarbeider

Profesjonell omsorg Mennesker har omsorg for seg selv og andre i privatlivet. Det kaller vi naturlig omsorg. Profesjonell omsorg er derimot arbeid som er utført av en fagperson med fagkunnskap. Når den naturlige omsorgen ikke strekker til, må andre bidra med omsorg eller hjelp. Da snakker vi om profesjonell omsorg. EKSEMPEL

Hva er vanlig omsorg mellom mennesker?

Ahmed har ikke mulighet til å ta vare på seg selv. Han trenger hjelp til å vaske seg, kle på seg og komme opp om morgenen. Familien hans og andre pårørende er aktuelle samarbeidspartnere, men kan ikke ta seg av alt som Ahmed trenger hjelp til.

Profesjonell omsorg må ta utgangspunkt i brukerens behov. Brukeren må selv være aktiv og likeverdig i samhandlingen med deg som helsefagarbeider. Målet for en helsefagarbeider er å fremme helse og lindre smerte og lidelse. Brukeren skal fortest mulig bli frisk og uavhengig av den profesjonelle omsorgen. Overfor alvorlig syke og døende er det viktigste målet å vise omsorg og lindre lidelse slik at de får en verdig avslutning på livet. Du må kunne lytte og forstå den andres følelser og reaksjoner. Hvordan du handler, viser om du har forstått situasjonen som personen er i. De praktiske ferdighetene er nødvendige for å gjøre en god jobb og gi brukeren en følelse av å bli godt ivaretatt. En profesjonell omsorg utfører du med utgangspunkt i den kunnskapen, kompetansen og erfaringen du har som fagarbeider.

Å bruke seg selv Å bruke seg selv profesjonelt betyr også å være bevisst på hvordan du møter andre mennesker. Du hilser vanligvis på en bruker med et fast håndtrykk. Men hva gjør du dersom brukeren har leddgikt og deformerte ledd? Kanskje han ikke ønsker å håndhilse fordi det er smertefullt.


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

Da er det viktig å la brukeren få bestemme hvordan han skal hilse på deg. Observer hva han gjør første gang du treffer ham. Hvis han strekker ut hånda til deg, vet du at du antageligvis kan håndhilse på ham. Du kan også spørre ham hva han ønsker. Uansett kan du hilse ham med et smil. Du smiler ekte og spontant for å bekrefte overfor en bruker at noe er bra. Men du må også tilpasse reaksjonene dine til den situasjonen brukere og pasienter er i. Du ville vel ikke smile til en bruker som gråter fordi han nettopp har fått vite at han har kreft? Hvordan vil brukeren i så fall oppleve det? Du lærer fort å hjelpe en bruker med morgenstellet, men det er en livslang prosess å lære å bli profesjonell. Det vil si å tørre å se seg selv og vise seg som et menneske med sterke og svake sider. Du får også økt forståelse for hvordan samspillet med brukeren fungerer. Noe går bra, mens andre ting ikke gikk så godt. Det kan du lære av: Hva gjorde jeg som brukeren var fornøyd med? Hva fungerte ikke, og hva kan jeg gjøre med det? Er det noe jeg kan gjøre bedre neste gang? Husk: Vi kan alle bli bedre.

Krav Å bidra til kvalitet er en helt sentral faktor i helse- og omsorgstjenesten. Grunnlaget for kvalitet i helsearbeiderfaget er fastsatt i Lov om helsepersonell (helsepersonelloven), som kom i 2001. For å nå målet om kvalitet må du være en dyktig helsefagarbeider. Loven inneholder derfor krav til yrkesutøvelse for alt helsepersonell.

Hvordan er du om morgenen når du møter brukeren?

21


22

GOD YRKESUTØVELSE

unnlate = la være

Det gjelder uavhengig av om du utøver yrket ditt i eller utenfor institusjon, og om institusjonen er privat eller offentlig. Den gjelder også for elever i praksis og lærlinger, fordi de da er å regne som helsepersonell. Formålet med loven er at den skal: «… bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsevesenet samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste» (paragraf 1). Helsepersonell har ulike plikter etter helsepersonelloven. Som en del av helsepersonellet kan du dermed bli gjort ansvarlig for enkelte handlinger eller for å unnlate å utføre plikter du er pålagt.

Forsvarlighet Kravet om at helsepersonell skal opptre forsvarlig, står helt sentralt i helsepersonelloven. Plikten til forsvarlighet gjelder for alle deler av yrkesutøvelsen. Å opptre forsvarlig betyr blant annet at du har høy faglig kompetanse og utøver jobben din på en etisk god måte. For å vurdere hva som er faglig forsvarlig, kan du lese de yrkesetiske retningslinjene som finnes i faget. Her står det mer om hva som er faglig forsvarlig å gjøre. Les mer om yrkesetiske retningslinjer i kapittel 5. Kravet til faglige kvalifikasjoner må ses i sammenheng med de oppgavene du skal utføre. Det innebærer at du som helsefagarbeider må holde deg oppdatert for å kunne utføre de oppgavene som er forventet. Arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for oppdatering og videreutdanning.

Autorisasjon Hvem kan bruke tittelen helsefagarbeider?

Alle som skal arbeide som helsefagarbeidere, må ha autorisasjon. Du søker om autorisasjon når du har gjennomført og bestått utdanning i helsearbeiderfaget og fått fagbrev. Vilkårene for å få autorisasjon finner du i § 48 i helsepersonelloven. Når du utdanner deg til helsefagarbeider, må du ha autorisasjon for å få lov til å bruke tittelen helsefagarbeider. Tittelen er altså beskyttet i loven. Vi sier at helsefagarbeiderfaget er et regulert yrke. HVA INNEBÆRER AUTORISASJON? En autorisasjon er en bekreftelse fra myndighetene om at du oppfyller de formelle og faglige kravene til yrket. Hovedformålet er å ivareta pasientenes og brukerens sikkerhet. Autorisasjonen skal sikre at helsefagarbeideren har de nødvendige kvalifikasjonene for yrket. Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for å utføre arbeidsoppgavene forsvarlig. Det innebærer at det stilles krav om at du har høy faglig og etisk standard. Det betyr blant annet at du har et ansvar for å holde deg faglig oppdatert.


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

Helsepersonell som bryter lovpålagte plikter, kan få ulike former for straff. En skriftlig advarsel er den mildeste formen for reaksjon, mens tilbakekalling av autorisasjon er den strengeste. Formålet med å gi reaksjoner er å bidra til å beskytte nåværende og framtidige pasienter. Det er Helsetilsynet i fylket som i første omgang fører tilsyn med helsepersonell og virksomhetene i helsetjenesten. Helsetilsynet i fylket må i alvorlige tilfeller forberede saken og oversende den til Statens helsetilsyn.

Helsearbeiderfaget Mennesker har alltid hatt behov for pleie og omsorg, men det er ofte familien som har tatt seg av disse oppgavene. Allerede på begynnelsen av 1800-tallet startet Norge med organisert forebyggende helsearbeid. Samtidig kom de første sykehusene og sykestuene i byer og tettbygde strøk. Rikshospitalet sto ferdig i 1826. Det var den første norske, litt større helseinstitusjonen. Pleiepersonalet var hovedsakelig ufaglærte kvinner. Hjemmepleie og folkemedisin var vanlig. Hvert femte barn døde allerede før ettårsalderen. Den gjennomsnittlige levealderen var mellom 40 og 50 år.

23


24

GOD YRKESUTØVELSE

Da de nye helseinstitusjonene ble opprettet, oppsto det et behov for nye helseprofesjoner. På 1800-tallet var det jordmødre, leger og apotekere som fikk utdanning. Den første sykepleierutdanningen ble organisert av diakonissebevegelsen, og i 1868 fikk vi vår første sykepleierutdanning. Etter andre verdenskrig utviklet velferdsstaten og helse- og omsorgstjenestene seg raskt. Flere og flere fikk lønnet arbeid. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten er det området der det i årene etter krigen har kommer flest nye arbeidsplasser. Hjelpepleierutdanningen ble opprettet fordi sykepleierne ikke greide å ivareta alle funksjoner selv. De trengte hjelpere. En hjelpepleier ble i begynnelsen kalt hjelpesøster, krisehjelper eller samaritt, og utdanningen kunne variere fra tre måneder til ett år. Begrepet hjelpepleierske ble introdusert allerede i 1914, men det var først i 1963 at vi fikk en egen utdanning for denne gruppen. Lengden på utdanningen endret seg også. I 1994 ble hjelpepleierutdanningen utvidet til tre år i videregående skole. Samtidig fikk vi et nytt yrke innenfor samme område: omsorgsarbeideren. Omsorgsarbeideren fikk fagbrev: han skulle gå to år på skolen og deretter to år som lærling i pleie- og omsorgstjenesten. Yrkesgruppen skulle primært jobbe i hjemmetjenesten. De skulle møte brukerens helhetlige behov for hjelp i hjemmet, som gulvvask, klesvask, handling av mat og enkle pleieoppgaver. Dermed ble hjelpepleierutdanningen og omsorgsfagarbeiderutdanningen svært like. I 2006 ble derfor de to utdanningene erstattet av en felles utdanning: helsefagarbeiderutdanningen. Hvorfor ble hjelpepleierog omsorgsarbeiderutdanningen erstattet med helsefagarbeiderutdanningen?

Helsearbeiderfaget bygger videre på historien om møtet med mennesker med ulike behov og problemer og behov for hjelp. Fram mot 2050 vil de eldre være en gruppe i sterk vekst. Vi lever stadig lenger, så behovet for helsepersonell vil øke. Her er helsefagarbeideren en viktig yrkesgruppe. Helse- og omsorgstjenesten og samfunnet for øvrig er preget av forandring: En sammensatt pasient- og brukergruppe, rask omstillingstakt, sterke krav til effektivitet og prioritering og stadig mer kvalitetsbevisste pasienter, brukere og pårørende. Dette gjenspeiles i faget med vektlegging av helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid. Men helsearbeiderfaget skal også representere den kontinuitet og stabilitet som samspill med andre mennesker og helseog omsorgsarbeid er preget av. Til sammen stiller disse forholdene store krav til helsefagarbeiderens utviklings- og endringskompetanse. Den må også ses i sammenheng med mulighetene for etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv.


1

HOVEDPUNKTER

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

25

• Helsefagarbeiderens daglige arbeid er å utføre praktisk pleie og omsorg for pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenesten. • Helsefagarbeideren utøver faget sitt med utgangspunkt i pasientens eller brukerens forutsetninger. Målet er å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået for hver enkelt. • Helsefagarbeideren kombinerer kunnskap og ser sammenhenger. De utfører helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak. • Helsefagarbeideren arbeider i spesialisthelsetjenesten, i psykisk helsevern på alle nivåer og i institusjoner. De deltar i varierte omsorgs- og behandlingstilbud i kommunal og privat sektor. • Med brukeren i sentrum samarbeider helsefagarbeideren med forskjellige yrkesgrupper. • Helsefagarbeideren er ikke bare opptatt av sykdom eller funksjonssvikt, men møter hele mennesket, der både fysiske, psykiske, åndelige og sosiale sider i livet er viktig. • Holdningen og væremåten din vil påvirke hvordan du utfører arbeidsoppgavene. • Profesjon betyr yrke, fag eller levevei. Det å være profesjonell handler om å være dyktig i yrket. • Å bruke seg selv profesjonelt vil si å ha selvinnsikt og forståelse for hvordan samspillet er i møte med brukeren, og handle med utgangspunkt i fagkunnskap og ikke bare følelser. • En offentlig autorisasjon er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at du som helsefagarbeider oppfyller de formelle og faglige kravene til yrkestittel og yrkesutøvelse.

SØKEORD

ORDBOK

helsefagarbeider, helsearbeiderfag, hjelpepleier, hjemmesykepleie, sykehjem, sykehus, profesjon, profesjonell, helsepersonelloven, faglig forsvarlighet, Helsetilsynet, Statens autorisasjonskontor

Hvilke ord fra kapitlet skal inn i ordboka di?


26

GOD YRKESUTØVELSE

SPØRSMÅL

1 Hva er helsefagarbeiderens daglige arbeid?

7 Hva betyr å være profesjonell?

2 Hvor kan helsefagarbeideren jobbe?

8 Hva er naturlig omsorg?

3 Hvilke yrkesgrupper samarbeider helsefagarbeideren med?

9 Hva er profesjonell omsorg?

4 Hva menes med kompetanse? 5 Hvordan utvikler du kompetansen din som helsefagarbeider? 6 Hvilke tidligere yrker erstatter helsefagarbeideren?

10 Hva er målet med helsepersonelloven? 11 Hva betyr faglig forsvarlighet? 12 Hva er autorisasjon? 13 Kan hvem som helst bruke yrkestittelen helsefagarbeider? Begrunn svaret.

O P P G A V E R Vg2 1 Klassen lager et hefte om jobben som helsefagarbeider. a Hver av dere intervjuer en helsefagarbeider. b Hvilke arbeidsoppgaver har de i sitt daglige arbeid? c Hvilke muligheter har de for videreutdanning? d Sett intervjuene sammen i et hefte. 2 Hvor er det aktuelt for deg å jobbe i framtiden? 3 Gå til kommunens nettsted og finn tre mulige arbeidsplasser. Beskriv de ulike arbeidsplassene. 4 Gå til nettstedet til et sykehus. Beskriv de ulike jobbene som kan være aktuelle. 5 Finn ut hvilke muligheter du som helsefagarbeider har for videreutdanning. 6 Diskuter med medelever om Lises handlinger var faglig forsvarlige. Hva kunne Lise gjort annerledes?

7 Gå sammen tre og tre i grupper. Lag et rollespill med utgangspunktet i Lises morgenstell hos Ahmed, men fortsett historien i forhold til faglig forsvarlighet. I rollespillet er en elev Lise, en annen instruktør og den tredje observatør. a Gjennomfør rollespillet. b Observatøren presenterer sine observasjoner i forhold til faglig forsvarlighet. c Diskuter rollespillet i forhold til faglig forsvarlighet. 8 Gå sammen med fire elever og lag en 15 minutters presentasjon av opplæringen som helsefagarbeider. Presenter opplæringen for ungdomsskoleelever. 9 Ta utgangspunkt i kompetanseplattformen på side 17. Velg tre av punktene og vis med eksempler hvordan du jobber med ansvars- og arbeidsoppgavene i prosjekt til fordypning.


1

EN PROFESJONELL HELSEFAGARBEIDER

27

O P P G A V E R Vg3 Oppgavene nedenfor kan du gjøre i tilknytning til læretida di. Bruk gjerne dette oppsettet til å strukturere arbeidet med oppgavene. Tema: Oppgavetekst: Planlegging (skriftlig): • Sted/situasjon • Tidsramme • Hva trenger du av utstyr, hjelpemidler, kartleggingsverktøy? • Hva skal du gjøre, når, hvordan og hvorfor? • Trenger du mer kunnskap? Hvor kan du eventuelt finne den? Gjennomføring (praktisk): • Gjennomfør oppgaven slik du har planlagt den. Dokumentasjon • Hvordan vil du dokumentere (skriftlig, foto, video, annet)? • Hva gjorde du, når og hvordan? (Husk at du må overholde taushetsplikten og ivareta andre etiske hensyn.) Vurdering av eget arbeid • Gikk arbeidet som planlagt? • Hva var bra? Hvordan kunne du eventuelt ha gjort noe bedre eller på en annen måte? • Hva har du lært av denne oppgaven? Hvilke kompetansemål i læreplanen for Vg3 har du arbeidet med?

1 Tema: Helsearbeiderfaget Oppgave: Ta utgangspunkt i fem brukere med ulike behov og problemer. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet. 2 Tema: Helsearbeiderfaget Oppgave: Ta utgangspunkt i fem brukere med ulike kulturelle behov. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet. 3 Tema: Helsearbeiderfaget Oppgave: Ta utgangspunkt i fem brukere med ulike fysiske behov. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

4 Tema: Helsearbeiderfaget Oppgave: Ta utgangspunkt i fem brukere med ulike behov og problemer der målet er å ivareta den enkeltes selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet. 5 Tema: Profesjonell omsorg. Oppgave: Utfør profesjonell omsorg. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet. 6 Ta utgangspunkt i kompetanseplattformen på side 17. Velg tre av punktene og vis med eksempler hvordan du jobber med ansvars- og arbeidsoppgavene på arbeidsstedet.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.