GRAVFERDS NYTT
Nr. 3 – september 2013
Barn og gravferdsritualer Les fagartikkelen på side 8
Nordisk Forum Les alt om årsmøtet på side 18
Ansettelsesavtaler Virke Informerer deg på side 20 GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
GRAVFERDS NYTT
1
2 GRAVFERDS NYTT
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
INNHOLD
8 18
28
Leder
5
Styrelederens hjørne
6
Barn og gravferdsritualer
8 - 17
Ingen må nektes og ingen må tvinges
9
Barn synes å bli tatt på alvor
10
Gravferdskonsulentene legger til rette
12
Konklusjon
16
Nordisk Forum
18
Virke informerer
20-23
Skriftlige ansettelsesavtaler
20
Huskeliste
23
Møtekalender
26
Virke Gravferd Fagkurs Trinn II
27
Kolumbarium i katedral
28
Leserinnlegg – Innestengt sorg holder sin kraft
30
Nytt om navn – Nyåpning i Trysil
32
Småsaker
33
Minneord
34-35
Magne Schee
34
Kari Synnøve Flatås
35
Klagenemda
Utgivelser: Mars, juli, september og desember
Gravferds Nytt er utgitt av Virke Gravferd Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo Tlf.: 22 54 17 00 // Faks: 22 56 17 00 E-post: virkegravferd@virke.no // www.virke.no
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
36
Layout/Design: Fortress Reklamebyrå AS
Trykk*: GRØSETTM
*Gravferds Nytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet.
INNHOLD
3
4 GRAVFERDS NYTT
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Gravferdskonsulentens hverdag
GRAVFERDS NYTT Ansvarlig redaktør: Gunnar Hammersmark E-post: gh@virke.no Redaksjonskomité:
Gunnar Hammersmark Per Firing Harald Schee
Styret: Per Firing (leder) Jan Willy Løken (nestleder) Harald Schee Olav Jørgen Berg Frid Alfsen Vanja Grønhaug (vara) Gunhild Melbø Tajet (vara) Sekretariat: Gunnar Hammersmark Virke Gravferds Magnus Frosterød etiske utvalg: Ragnar Vigdal May-Britt Skifjord Øistein Nettum Ulf Jacobsen Kvalitets- Randi Borgen Mikalsen sikringsutvalg: Christian Nome John Haugland Klagenemda for Siv Bjørklid, Advokat gravferdstjenester: (Formann) Øyvind Næss, Forbrukerrådet Knut Svanholm, Begravelsesbyråe Selma Puntervoll (Vara) Internett:
www.virke.no/gravferd
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
«Hvordan Hvordan orker dere å jobbe i en bransje hvor det er så mye død og sorg? sorg?» Enhver gravferdskonsulent har møtt dette spørsmålet. Spørsmålet er forståelig, for sett utenfra virker arbeidet litt sært, men for de som har opplevd møtet med gravferdskonsulenten blir ofte tilbakemeldingen, «Det må være en givende og viktig jobb du har!» I denne utgaven av Gravferdsnytt kan du lese en artikkel om en undersøkelse blant gravferdskonsulenter om barns deltagelse i ritualer ved gravferd. Den viser utviklingen som er skjedd fra 1960-tallet frem til i dag. Undersøkelsen gir innblikk i en av mange viktige arbeidsoppgaver en gravferdskonsulent har. Konklusjonen i undersøkelsen er at gravferdskonsulentene er oppmerksomme på barns behov, og legger til rette for at barn kan ha aktive roller under syning og seremonier. De har observert og påskyndet en utvikling som ivaretar barn, og har i dag en meget viktig oppgave i å sikre at barn tidlig etter dødsfall inkluderes i voksnes verden på en varm og omsorgsfull måte. Utfordringer knyttet til kompliserte familiekonstellasjoner er også omtalt i undersøkelsen. I økende grad opplever gravferdskonsulenten å måtte megle og finne kompromissløsninger som ivaretar forskjellige parter best mulig. Dette gjelder ikke bare der barn er involvert, men i like stor grad der voksne har brutte relasjoner. I en sorgsituasjon kan kompliserte familieforhold forsterke seg og setter store krav til innsikt hos gravferdskonsulenten for å finne de gode løsningene. Vi har mange tilbakemeldinger på at et møte med gravferdskonsulenten hjalp familier med nettopp dette.
Virke har i år hatt en kampanje kalt Arbeidsglede smitter. En undersøkelse viser at hele ni av ti nordmenn rett og slett gleder seg til å gå på jobb. Vi er blant de beste i verden på arbeidsglede, det gjelder alle bransjer, også gravferdsbransjen. På to av seminarene som ble avholdt har representanter fra gravferdsbransjen fortalt om arbeidsglede i vår bransje. Vi har en jobb med meningsfull glede. Og det er rom for humor også!
Dette er derfor en honnør til alle de dyktige gravferdskonsulentene som hver dag gir av sitt beste for at pårørende, store og små, skal få best mulig hjelp.
Gunnar Hammersmark, Redaktør LEDER
5
STYRELEDERENS HJØRNE
Vellykket årsmøte i Nordisk Forum Håper at alle har hatt en fantastisk sommer. Den startet i mai under landsmøtet i Svolvær og har vart helt til skrivende stund – midt i september – HURRA Vellykket ble også årsmøtet i Nordisk Forum som ble avholdt i Oslo 23. – 25. august der undertegnede er utnevnt til Generalsekretær for inneværende periode. NF (Nordisk Forum) består av representanter fra Island, Danmark, Sverige, Finland og Norge som på dette Oslo-møtet var samlet blant annet for å enes om nye vedtekter tilpasset en tid i stadig endring. Det er særlig fire vesentlige punkter som ble endret: 1 Island er ikke lenger assosiert medlem, men har nå fått fullverdig medlemsskap i NF. 2 Årskontingenten har bortfalt. I stedet er det vedtatt at hvert land blir belastet for de faktiske kostnader pr. møte som avholdes. 3 Tidligere fastslo vedtektene et krav om enstemmighet for vedtak i NF. Dette er nå endret til 2/3 flertall. 4 Det er nå vedtatt at hvert land har anledning til å møte med opp til tre representanter, mens det fortsatt kun er en stemme pr. land. Dette åpner for å kunne la kolleger fra andre grupper/organisasjoner delta på møter i NF i tillegg til de faste representantene. Dette vil kunne bidra til en ytterligere styrking av bransjen ved at vi står bredt sammen i viktige saker.
6 STYRELEDERENS HJØRNE
NF skal først og fremst ha fokus på viktige saker for bransjen i et nordisk perspektiv. Eksempler kan være ulike byråkratiske regelverk vedrørende bla. transport av mors over grensene mellom de nordiske land ved å forsøke å få gjennomslag for forenkling og standardisering av reglene. Andre aktuelle fellessaker er beredsskapssamarbeid ved katastrofer/ulykker, kistestandardisering, ulike etiske standarder, mediedebatter og pressekoordinering med mer. NF har også tradisjon for utveksling av informasjon og oppdateringer av situasjonene i de enkelte nordiske land og her følger noe av det som ble meddelt på årets møte: Knud Larsen – styreleder i Danske Bedemænd – har etter en tid med en serie negative presseomtaler av gravferdsbransjen i Danmark klart å snu oppfatningene og bransjens renomme. Han har tatt initiativ til å imøtegå pressen med faktaopplysninger vedrørende de krav som stilles til byråenes kompetanse og strenge etiske retningslinjer gjennom sertifisering av byråene. Sertifiseringsprosessen har Danske Bedemænd fått til i samarbeid med danske myndigheter via ISO 9001. Et vellykket prosjekt i prosess – som mange byråer har gjennomført og er i ferd med å gjennomføre.
Sveriges direktør i SBF – Ulf Lerneús – kunne meddele at de i Sverige opplever utfordringer ved at gravferdene blir mer og mer individuelt preget. Man ser også at det fremover blir en vesentlig økning av borgerlig gravferd og likeledes av andre trossamfunn og etniske tilhørigheter. For å møte dette mener han at det er avgjørende at bransjens kompetanse – og utdanningsnivå sikres på et høyt nivå. Internett kommer til å bli enda viktigere som kommunikasjonskanal – både hva angår dødsannonser, minnerom og personlige hjemmesider. Ellers pekes det på den uholdbare situasjonen med hensyn til Kyrkans Begravningsbyrå hvor byråenes viktigste samarbeidspartner – nemlig kirken – samtidig blir deres konkurrent. De steder der dette til nå har blitt testet er oppfatningene svært negative med mye frustrasjon – også med bakgrunn i måten oppdrag i mange tilfeller har blitt «tilrøvet» på en uetisk måte. Det forventes at Svenska Kyrkan i høstens kirkemøte vil beslutte at kirken vil tre ut av denne rollen. Ville – Pekka Jokela – styremedlem i den finske foreningen – kunne fortelle at de også er svært opptatt av høyt kompetansenivå i gravferdsbransjen. Siste året gjennomførte de blant annet seminaret «Education and welfare» hvor hele 224 gravferdskonsulenter deltok. Finland
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
hadde totalt 51.750 dødsfall i 2012 og rekordomsetning av salg fra det finske forbundet til byråene – med en oppgang på over 20 % fra året før. Arnor Lars Palsson fra Island som har vært med i NF siden 2001 meddelte at dette nok ble hans siste møte som representant for Island, da han blir pensjonist våren 2014. Jeg håper denne lille informasjonen om vår deltagelse og arbeid i Nordisk Forum kan være til glede og inspirasjon.
Snart skifter bladene farge – og kanskje vi med dem. Med ønske til alle kollegaer i Norge og Norden om en fargerik og glad høst! Hilsen Per
Minner er viktige, til slutt er de alt Vi har 75 års erfaring og et bredt sortiment i alle prisklasser. Vi gir produktog salgsopplæring, profesjonell oppfølging og leverer punktlig. Mulighet for dataskisse før produksjon. Det beste utgangspunktet for gode løsninger.
Per Firing, Styreleder Virke Gravferd
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Nerlands Granitindustri AS, 6490 Eide • Telefon 71 29 62 33 • Telefax 71 29 66 27 E-post: nerland@varigminne.no • www.varigminne.no
STYRELEDERENS HJØRNE
7
BARN OG GRAVFERDSRITUALER Forfattere: Gunn Helen Søfting, Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Fagartikkel fra Tidsskrift for Norsk Psykologforening
8 GRAVFERDS NYTT
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
INGEN MÅ NEKTES, OG INGEN MÅ TVINGES: Gravferdskonsulenters erfaringer med barns deltakelse i ritualer ved dødsfall Gravferdskonsulenter anbefaler at barn får delta i ritualer ved dødsfall – hvis de selv ønsker det. Ritualer knyttes gjerne til handlinger som markerer overganger i livet. Begrepet overgangsriter ble først introdusert av Arnold van Gennep i 1909, og senere videreutviklet av Turner (1969). Innenfor en gitt sosial kontekst hjelper ritualer oss å forstå komplekse og motsetningsfylte aspekter ved vår menneskelige eksistens (Romanoff & Terenzio, 1998). Brottveit (2003) mener at dødsritualenes kraft ligger i deres forutsigbarhet. De har tre hovedfunksjoner; de gjør det uvirkelige virkelig, lindrer sorgen og «reparerer» tapet – «terapeutisk funksjon»; de gir døden en meningsfull ramme, og definerer den avdødes nye plass og identitet – «kosmologisk funksjon»; og de har en «sosial funksjon» gjennom redefinering av roller og gjenopptakelse av virksomhet, og bidrar slik til å reetablere orden og struktur i en kaotisk hverdag (ibid: 2003: 92). I Stroebe og Schuts (2010) tosporsmodell vektlegges sorg som en aktiv prosess der en veksler mellom å gå nær tapet (tapsorientert mestring) og gjenoppta vanlig liv igjen (gjenoppbyggingsmestring). Deltagelse i ritualer kan ses som en del av en nødvendig konfronterende, tapsorienterte mestring. I USA er det forsket på hva barns deltakelse i ritualer har å si for sorgbearbeidelsen deres (McCown, 1984; GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Silverman & Worden 1992; Weller, Weller, Fristad, Cain & Bowes, 1988). Den begrensede litteraturen heller mot at barns deltakelse i ritualer bør anbefales, fordi det hjelper dem i sorgprosessen (Doka, 2000; Dyregrov, 1987, 1994, 2006; 2010 Silverman & Worden, 1992; Weller et al., 1988). Andre forskere har likevel pekt på at barn har fått angst og symptomer på fobi etter å ha deltatt i begravelser (Schowalter, 1976 i Weller et al., 1988) eller atferdsproblemer (McCown, 1984). Barns deltakelse i ritualer er forsket lite på i Norge. En norsk spørreundersøkelse fra perioden 1981 til 1984 viste at kun 10 % av foreldre som hadde mistet barn, lot søsken være med under syning. Videre ble bare rundt 40 % tatt med i begravelser (Dyregrov, 1987). Ved Barneklinikken, Haukeland sykehus på 1980-tallet samlet psykologene Atle Dyregrov, Elin Hordvik og Magne Raundalen kliniske erfaringer med barn som hadde mistet søsken, der noen av dem deltok i ritualer og andre ikke. Erfaringene viste klart at det var viktig med virkeliggjøring av dødsfallet gjennom å la barn delta i ritualer, og at dette var med på å forhindre negative konsekvenser. Denne forståelsen ble videreformidlet av nevnte psykologer og andre til prester, psykologer og helsepersonell gjennom bøker, kronikker og artikler. Fra kirkelig hold (Ekvik, 1991) ble det tatt til orde for en større åpenhet rundt døden, og studier har vist at foreldre selv har ønsket mer inkludering av barna
i ritualer (Dyregrov, Nordanger & Dyregrov, 2000). Gradvis utviklet det seg en sterkere faglig bevissthet rundt ritualenes betydning for sorgbearbeidelsen. Problemområde Forsknings prosjektet «Deltakelse i ritualer og sorg hos barn», som ble gjennomført ved Senter for Krisepsykologi i 2010–2012, har undersøkt barns deltakelse i ritualer ved dødsfall av søsken eller foreldre, og gravferdskonsulenters erfaringer med en slik deltakelse. Denne artikkelen beskriver det sistnevnte datamaterialet. Fordi gravferdskonsulenter spiller en sentral rolle i veiledningen av etterlatte og i tilrettelegging av ritualene, ønsket vi å få innsikt i deres erfaringer i tilknytning til barns deltakelse i ritualer, deres beskrivelser av de endringene som har funnet sted de siste 30–40 årene, samt deres opplevelse av situasjonen i dag.
METODE Studien er gjennomført som en eksplorerende og deskriptiv studie, og tok utgangspunkt i følgende spørsmål: • Hva karakteriserer den historiske utviklingen og dagens praksis med hensyn til barns deltakelse i ritualer veddødsfall i nær familie de siste 30–40 år? • Hva har påvirket dagens praksis? Ritualer dreier seg i denne sammenhengen om syning og begravelse/bisettelse (seremoni).
BARN OG GRAVFERDSRITUALER
9
BARN SYNES Å BLI TATT PÅ ALVOR
av de norske gravferdskonsulenter i studien Rekruttering og utvalg Gravferdskonsulentene ble rekruttert ved at 13 begravelsesbyråer i forskjellige landsdeler ble kontaktet pr. telefon og e-post. Ett byrå unnlot å svare på henvendelsen, og to hadde ikke ansatte med tilstrekkelig erfaring. Deltakere som vurderte å la seg intervjue, fikk oversendt informasjonsbrev om prosjektet og et skjema for informert samtykke. Utvalget besto av ti konsulenter (fire kvinner og seks menn) fra ulike begravelsesbyråer i fem fylker lokalisert i Nord-Norge, Midt-Norge, Øst-Norge og Vest-Norge. Seks informanter var tilknyttet byråer i store kommuner (>100 000 innbyggere) og fire i små og mellomstore kommuner (<1004000 innbyggere). Konsulentene representerte både store og små byråer. For å fange opp endringer over tid var det viktig at konsulentene hadde lang erfaring. To begynte på 1960tallet, fire på 1970-tallet og fire på 1980-tallet.
Datainnsamling og analyse Konsulentene ble intervjuet enkeltvis og ansikt til ansikt av hovedforfatteren. Intervjuene foregikk i byråenes egne lokaler eller i et egnet møterom. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide med de temaene vi ønsket å belyse, samtidig som intervjuene åpnet for å fange opp andre relevante erfaringer informantene måtte ha. De tre hovedtemaene var: • Hva har karakterisert den historiske utviklingen med hensyn til barns deltakelse i ritualer ved dødsfall i nær familie? • Er det vanlig praksis i dag at barn deltar i ritualer? • Hva har påvirket dagens praksis, og hvilke erfaringer har konsulentene med barns deltakelse? Intervjuene ble tatt opp digitalt og transkribert, og analysen fulgte en fem-trinns fenomenologisk basert prosedyre for meningskondensering og kategorisering basert på Giorgi (1975) og senere Kvale (1996). Dette innebar: 1 Grundig gjennomlesing av intervjuet. 2 Identifisering av meningsenheter. 3 Kondensering til kategorier. 4 Sammenslåing av kategorier til ulike temaer. 5 Fortolkning av temaenes innhold i forhold til forskningsspørsmålet, og det som informantene assosierte til utover temaguiden.
10 BARN OG GRAVFERDSRITUALER
Resultater Fortidens holdninger – skån barna Uavhengig av når gravferdskonsulentene begynte i yrket, fortalte de om en gradvis endring mot økt deltakelse av barn i ritualer. De deltar i dag i ritualer i langt større grad, og på en noe annen måte enn tidligere. Perioden fra 60-tallet til om lag begynnelsen av 1990-tallet ble av flere betegnet som kald og upersonlig. En som begynte i yrket på 1970-tallet, fortalte: Vi som var i bransjen, følte at ut viklingen gikk slik at du nesten kunne regne med at hvis det skulle gå videre, så ville de bare ringe og si at den og den er død. Bare begrav vedkommende og send regningen til oss. Det ble skjøvet fra en. Døden ble tatt fra folk. Informantene fremhevet også at mange av foreldrene i denne perioden ønsket å skåne barna sine mot døden. Dette ga seg utslag i at barna i liten grad så den avdøde, og at deltakelsen i gravferdsseremonier var langt sjeldnere enn i dag. Flere av informantene satte foreldrenes behov for å skåne barna i sammenheng med sin egen usikkerhet i forhold til døden, og med besteforeldres eller «dominerende familiemedlemmers» usikkerhet. Noen trakk frem det uheldige ved at barn tidligere ble tvunget til å se avdøde, og den negative virkningen det kan ha hatt på dem. En som begynte i byrå på 1960-tallet, fortalte: GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
De skulle få lov til å være med til kapellet hvor syningen var. Avtalen med foreldrene var at de skulle sitte i bilen eller stå utenfor mens foreldrene var inne. Det var vel det mest vanlige i de første årene mine, men etter at jeg fikk noen år på baken og liksom begynte å se reaksjonene på barna, så begynte jeg å prate med foreldrene om hvorfor barna ikke fikk lov til å være med inn. Nei, det var det at døden var så skremmende. Men jeg skjønte etter hvert at det var foreldrene som syntes den var skremmende. Nåtidens holdninger– ta barna med! Når gravferdskonsulentene beskriver dagens situasjon, trekker de frem at de som hovedregel anbefaler at barn deltar i både syning og seremoni. Som en av dem tydelig uttrykte det: «Hvis folk spør meg om råd, så sier jeg: Ta barna med! Ta barna med!». Informantene mente at ut viklingen i retning av økt deltakelse av barn i ritualer har vært positiv. Døden, som er en del av livet, blir på denne måten mindre skremmende. Flere pekte på at også de aller yngste barna bør inkluderes fordi «det kan være godt å vite at man har vært med selv om man ikke husker det». Konsulentenes begrunnelser for at barn bør delta i ritualer, var i hovedsak terapeutiske, og kan deles i tre kategorier: 1 Ritualene kan realitetsorientere barna. Ved å se avdøde og delta i seremonien får barna en bekreftelse på at vedkommende er død, og anledning til å få svar på mange spørsmål. Både foreldre og gravferdskonsulenter kan svare og informere dem, og de tar selv inn informasjon ved det de ser, hører eller utfører av handlinger. 2 Ritualene inkluderer barna. Deltakelsen kan gi dem en felleskapsopplevelse, en følelse av ikke å stå alene i sorgen og at de blir tatt på alvor som sørgende. 3 Ritualene kan være lindrende for barna. Det gjør dem godt å delta, selv om smerten og sorgen deres samtidig kan være observerbar gjennom gråt. GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Faglig fokus og folkeopplysning Gravferdskonsulentene trakk frem flere forhold som de mente hadde økt barns deltakelse i ritualer, spesielt mer faglig fokus på sorg og en utbredt folkeopplysning rundt temaet. Flere av dem mente at sorg som tema i større grad var satt på dagsordenen av fagfolk og i media, jf.: «Det har jo vært oppfordret til det i media, blant annet at den syningsprosessen er et viktig ledd i sorgbearbeidelsen både for store og små.» Informantene hadde etter hvert selv også blitt mer overbevist om at det er viktig å inkludere barn i ritualer. Dette skjedde både på bakgrunn av observasjoner og erfaringer gjennom egen praksis, og gjennom ny kunnskap utenfra. Flere fortalte at de etter hvert fikk anledning til å delta på kurs der barn og sorg var tema, og fikk tilgang til relevant litteratur som var bevisstgjørende for dem. De nevnte også at mer fokus på temaet førte til at helsevesenets, og særlig sykehusenes, praksis endret seg i retning av en langt bedre tilrettelegging for at etterlatte skal kunne se avdøde. Flere mente at folkeopplysning økte foreldrenes kunnskap om barns sorg, noe som kan ha medvirket til at terskelen for å inkludere barna i ritualer ble senket. Tilrettelegging av barns deltakelse i ritualer Hvordan og i hvilken grad byråene i dag tilrettelegger for barns deltakelse i ritualer varierer, men felles for alle var at de er oppmerksomme på at barn som sørgende har behov for særskilt tilrettelegging. De imøtekommer dette på ulikt vis, fra å gi foreldre relevant informasjonsmateriell, til egne pedagogisk tilrettelagte tilbud for barn som forberedelse på ritualdeltakelse. Barn er gjerne et tema under samtalen konsulentene har med familien. Samtalene foregår imidlertid oftest uten at barn er til stede, siden de vanligvis skjer når barna er på skolen eller i barnehagen. Noen
foreldre velger imidlertid å ta barna med, og da hender det at barna blir aktivt involvert i å ta beslutninger om for eksempel valg av blomster, hilsninger, valg av musikk og hva avdøde skal ha på seg. Ifølge konsulentene er fortsatt en del familier usikre på om barn bør delta i ritualer eller ikke, og søker råd hos byrået. For andre er det en selvfølge at barna skal være med på både syning og seremoni. Noen få ønsker ikke å ta med barna, og særlig gjelder dette syning. Likevel understreket de at barns deltakelse ved syning er langt mer vanlig i dag enn for noen tiår tilbake. Sensitiviteten som byråene viser overfor temaet, ble belyst av en informant: Jeg sier at hovedregelen er at ingen må nektes og ingen må tvinges. (...) Jeg sier at jeg synes i alle fall at de skal spørre.(...) Hvis ungene da sier nei og løper ut og vekk, så er en veldig inne på det at en ikke skal tvinge dem. Men foreldrene vil med en gang merke hvis ungen er søkende og nysgjerrig på dette. Da er han på vei. Det er begynnelsen. Og da kommer de. Flere konsulenter fremhevet at hvert dødsfall er unikt og at alle familier er forskjellige. Hvis familien i samtalen med byrået ikke selv tar initiativ til at barns deltakelse i ritualene skal diskuteres, blir dette vanligvis tatt opp med de etterlatte på eget initiativ. Det var imidlertid viktig for konsulentene å finne en god balanse mellom å informere om, og i mange tilfeller anbefale, at barn deltok, og samtidig respektere at noen ikke ønsket å diskutere temaet eller sa blankt nei. De fleste informantene var proaktive i sin måte å kommunisere rundt temaet på, mens noen få var mer reaktive, og ventet på at familien selv skulle bringe temaet opp. De understreket imidlertid at hvorvidt barn skulle delta eller ikke, er familiens valg, blant annet fordi «Vi aner ikke hvilken bakgrunn og ballast de har i livet, og når noen da takker nei så skal de få lov til det».
BARN OG GRAVFERDSRITUALER 11
GRAVFERDSKONSULENTENE LEGGER TIL RETTE
for at de kan ha aktive roller under syning og seremonier
Forberedelse og gjennomføring av ritualene Barns deltakelse i ritualer har ifølge konsulentene endret seg over tid. Dette gjelder både forberedelser til ritualene og gjennomføringen av dem. De fremhevet at barns deltakelse i ritualer krever en gjennomtenkt tilrettelegging før, under og etter ritualene både fra byråenes og de etterlattes side, og at det er viktig å møte den enkeltes behov på individuelt grunnlag. Mens noen konsulenter fortalte at de selv aktivt forbereder barna når det er mulig, var dette noe de fleste så som et foreldreansvar. De har bøker, brosjyrer eller annet informasjonsmateriell om temaet som de gir, eller låner ut til de etterlatte. Konsulentene som fortalte at de aktivt forberedte barna, sa at dette særlig gjaldt forberedelser før syning. Forberedelsene omhandler rommet barna skal inn i, at den avdøde i de fleste tilfeller vil se litt annerledes ut enn vanlig og være kald, at det er lov til å ta på og klemme avdøde, at de kan tenne lys og gjerne ta med en personlig hilsen 12 BARN OG GRAVFERDSRITUALER
og legge i kisten. Dersom avdøde har skader, blir foreldrene anbefalt å informere barna om disse, og noen ganger blir syningen gjennomført ved at den skadde kroppsdelen dekkes til. Ved skader eller store endringer på avdøde hender det også at gravferdskonsulentene ber de voksne om å se først, og ta en vurdering av om barna bør se. Noen mente at deltakelsen i syningen i seg selv kan være en forberedelse til den forestående seremonien. Gjennom syningen får barna se kisten og hvordan avdøde ligger i den, slik at når de senere møter kisten i kirken/seremonirommet, vet de hvordan den ser ut og har et konkret bilde av hvordan avdøde ligger under lokket. Videre oppfordrer noen informanter også til at barna blir forberedt på selve seremonien. Dette kan være forberedelse til det som skal skje både i kirken/seremonirommet, for å skape mest mulig forutsigbarhet og trygge rammer for barna. Forberedelsen til dette kan for eksempel skje ved at barna blir informert muntlig, at de blir tatt med til seremonirommet på forhånd, eller at de får se bilder av seremonirommet.
En informant fortalte at byrået har utviklet et helt eget tilbud for å forberede barn, der barn og foreldre kan få en egen forberedelsessamtale, jf.: Vi kan tilby en samtale med barn og foreldre hvor vi forsøker å gi svar på noen av de spørsmålene ungene har (…). Vi bruker denne permen (…) og så går vi igjennom og forteller en del av de tingene som skjer i forbindelse med begravelsen, sånn at de er forberedt (…). Vi har bilder av forskjellige kirker og kapell, så har vi bilde av det kapellet eller den kirken de skal i. Så sier jeg at her vil da kisten stå, her kommer presten eller den som skal tale, her skal familien sitte, osv. Sånne ting. Jeg forteller litt om hvordan det er ved en syning, forteller litt om hvordan det er når bilen kjører og når de kommer til gravstedet. Vi har et bilde av en kiste som står på en åpen grav, så de vet at det er sånn når de kommer dit. De fleste konsulentene vektla at barna blir aktivt involvert i forbindelse med ritualene,og ikke bare er passive tilskuere. Aktiv deltakelse var ifølge deres oppfatning godt og meningsfylt for barna, og positivt GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
også fordi de da slipper å være i ro så lenge. Mens det tidligere var mer vanlig at barn la en enkel rose på avdøde, er det i dag en større variasjon av personlige objekter som legges i kisten, slik som brev, tegninger, leker, kosedyr eller objekter som assosieres med avdøde. Det hender også at barn får oppgaven med å tenne lys,og noen barn legger på ansiktsduken og er med på å svøpe avdøde. De får også vanligvis tilbud om å være med på å sette på kistelokket og skru igjen skruene. I forbindelse med seremonien hender det også at de er med og pynter i kirken/seremonirommet, deler ut program, synger, eller legger en blomst på kisten. De mange objektene som legges i kisten, og den økte aktiviteten fra etterlatte, gjør at seremoniene er blitt mer personlige. Utfordringer ved barns deltakelse i ritualer Gravferdskonsulentene fortalte også om utfordringer ved barns deltakelse i ritualer. Siden en del barn i dag vokser opp med kompliserte familiekonstellasjoner, der det også inngår konfliktfylte relasjoner, kan barns deltakelse bli vanskelig og utrygg. I slike situasjoner vil ikke GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
barnets foreldre alltid makte, eller bli gitt anledning til, å være de ressurspersonene for barna sine som de kunne ha vært, jf.: På grunn av familieforholdene i dag har det jo oppstått en del ekstra problemer med liksom kone nummer en, to og tre eller mann en, to og tre. Er det da barn i to eller tre av de ekteskapene, så opplever vi i dag problemer ved at den ene gruppen har hørt at pappa skal ligge sammen med mamma eller bestemor, mens han kanskje har sagt noe annet til kull nummer to. Så får vi kanskje sånn alvorlig diskusjon om hvor urnen eller kisten skal ned (…). Vi har holdt begravelser hvor den ene parten av familien sitter til venstre og den andre på høyre side i kirken, og det er ingen kommunikasjon dem imellom (…). Det er klart hvis det barn, så forsterker jo det egentlig det hatet som er fra før. Så det er ikke lett å være barn i en sånn familie da. Konsulenten påpekte at i familier der barnas foreldre er skilt, er det positivt hvis man klarer å la den tidligere ektefellen være der som en ressurs for barna når eksmann/eks-
kone har mistet en nærstående. En annen utfordring er at omgivelsene der syningen finner sted, ikke alltid er like godt egnet til formålet. Selv om mange ser avdøde på sykehus/sykehjem, og både sykehuskapell og andre kapell benyttes, fortalte noen av gravferdskonsulentene at gamle og uegnede bårerom fortsatt er i bruk. En av informantene hadde eksempel på at barn hadde forlatt syningsrommet fordi de syntes selve rommet og omgivelsene var så skremmende. Generell diskusjon Resultatene fra denne studien viser at de norske gravferdskonsulentene i studien er bevisst på barns situasjon i forbindelse med dødsfall, og at det var stor enighet blant dem om at barn bør delta i ritualer som syning og seremoni. Samtlige bekrefter også at den historiske ut viklingen har gått i retning av en økning i barns deltakelse i ritualer ved dødsfall i nær familie, og at det er relativt vanlig praksis i dag at barn deltar i de nevnte ritualene selv om de mener at flere er med i begravelse/bisettelse enn på syning.
BARN OG GRAVFERDSRITUALER 13
Informantene formidler i stor grad de samme argumentene som er fremhevet fra faglig hold som grunnlag for å inkludere barna (se f.eks. Dyregrov, 2006 – førstegang utgitt i 1989 – og Silverman og Worden, 1992). Resultatene tyder på at dagens praksis har utviklet seg i krysningspunktet mellom faglige impulser, erfaringer fra praksisfeltet, samt holdningsendringer i samfunnet generelt og, som en følge av dette, også hos mange foreldre. Konsulentene påpekte at tidsånden gradvis har endret seg fra en ekskluderende holdning til barn, med få innslag av barnepsykologisk tenkning, over mot et varmere, mer inkluderende klima som vektlegger forståelse for barn i sorg. I Norge skjedde det en institusjonalisering av døden etter 2. verdenskrig (Hovdhaugen, 1981), og døden ble i større grad tabuisert. Dette kan ha vært en reaksjon på de negative erfaringene mange barn fikk ved egen deltakelse i ritualer rundt familiemedlemmers død (Hodne, 1980). Fra tanker om å skåne barn har ut viklingen imidlertid gått i retning av mer sofistikerte tanker om hvilke psykologiske behov som er til stede når barn opplever tap (Dyregrov, 2006). I tillegg til mer inkludering av barn beskrev informantene hvordan ritualene er blitt mer personlige, og at det er blitt mer fleksibilitet med rom for individuelle tilpasninger. Dette reflekterer sannsynligvis samfunnsendringer i den vestlige verden, med mer vekt på barns rettigheter og mer vektlegging av individets behov. Gravferdskonsulentene fortalte om 14 BARN OG GRAVFERDSRITUALER
ulik praksis når det gjelder tilrettelegging for barns deltakelse i ritualer. Vanligvis møter de bare foreldrene i forkant, men når barna er med, kan de bli mer aktivt involvert i planleggingen, som noen fremhever som positivt av flere. Selv om det vanlige er at barn ikke deltar i denne samtalen, er de likevel tema under samtalen. Der konsulentene møter usikkerhet i forhold til barns deltakelse, gir de klare anbefalinger om å la barn delta. Mange av konsulentene viser proaktivitet i forhold til temaet og taler aktivt barnas sak, noe som er i tråd med foreldres ønsker om mer fokus på barna i familien (Dyregrov et al., 2000). Noen ganger har imidlertid enkeltpersoner i familien sterke meninger som konsulentene opplever går på tvers av barnas behov. Da kan balansegangen mellom deres egne anbefalinger og respekt for familiens valg være vanskelig. Dette kan tyde på noe utrygghet i forhold til egen veilederrolle når de opplever at barns behov ikke blir tatt på alvor. En kvantitativ studie fra USA viser også slike bekymringer blant gravferdskonsulenter der (Mahon, 2009). I faglige råd legges det vekt på at det er viktig å forberede barna på ritualdeltagelsen (Dyregrov, 1994, 2006; Silverman & Worden, 1992), og konsulentene fremhever også dette. De gir uttrykk for å være mest proaktive og detaljerte i sin informasjon til barn og/eller foreldre i forbindelse med syning. Med hensyn til begravelse/ bisettelse er det flere som også ønsker at barna skal informeres godt om hva som skal skje, inkludert å besøke rommet på forhånd. Da kan barna få komme med spørsmål uten at det forstyrrer. GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Konsulentene påpekte at tidsånden gradvis har endret seg (…) over mot et varmere, mer inkluderende klima som vektlegger forståelse for barn i sorg. GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
15
Atle Dyregrov
Kari Dyregrov
Konsulentene legger til rette for at barna kan ha aktive roller under ritualene dersom familien ønsker det. Som også vist i en tidligere studie (Litlere & Dyregrov, 2009) utspiller barnas aktivitet seg på en variert måte. Konsulentene er med å skape en aktiv rolle for barna, mer enn en passiv tilskuerrolle. De synes å ha fått økende betydning i å legge til rette for barna og å sikre at voksne sørgende har barnas behov med i sine vurderinger. Noen av gravferdskonsulentene trekker frem noen viktige utfordringer for god tilrettelegging av ritualer. Den ene er at konflikter mellom familier kan gjøre at barna kommer i skvis. Mens noen foreldre klarer å bygge bro over disse konfliktene, blir konsulenter dessverre også vitner til at barn lider i slike situasjoner. Dette kan tyde på at de voksne støttepersonene som skal være barnas ressurs gjennom ritualene, blir mindre tilgjengelige, samtidig som barna blir vitne til, og direkte påvirkes av, konfliktene underveis i ritualene.
av syningsrommene er i. Noen av disse er så dårlige at de kan virke skremmende på barn. Fra krisepsykologien vet vi hvor viktig det er med en omsorgsfull ramme rundt viktige situasjoner (Dyregrov & Regel, 2011). En syning innebærer potensielt en traumatisk situasjon hvor minner kan brenne seg sterkt inn og bli plagsomme i etterkant. En heving av standarden på syningsrom bør prioriteres ikke bare ut fra verdighetshensyn, men også for å motvirke unødige psykiske ettervirkninger.
Den andre utfordringen er den dårlige forfatningen som mange 16 BARN OG GRAVFERDSRITUALER
Selv om gravferdskonsulentene er bevisste på barns behov, varierte det imidlertid hvordan og hvor proaktive de var i sin tilnærming til barnefamilier. På bakgrunn av studien ser vi derfor et behov for at det utvikles en liten praktisk håndbok for gravferdskonsulenter med en kort beskrivelse av rasjonalet for å inkludere barn eller la være, etterfulgt av en konkret beskrivelse av fremgangsmåter for barns involvering, for å sikre en bedre og mer ensartet praksis på området i Norge.
Gunn H. Søfting
KONKLUSJON Ifølge vår avgrensede og eksplorerende undersøkelse synes barn å bli tatt på alvor av de norske gravferdskonsulenter i studien. De er oppmerksomme på barns behov, de arbeider for å inkludere barna og legger til rette for at de kan ha aktive roller under syning og seremonier. De har observert og påskyndet en utvikling som har gått mot bedre ivaretakelse av barn, og har i dag en meget viktig oppgave i å sikre at barn tidlig etter et dødsfall inkluderes i voksnes verden på en varm og omsorgsfull måte.
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
En heving av standarden på syningsrom bør prioriteres
Referanser Brottveit, Å. (2003). Helt naturlig? Sorg og døds-ritualer i et krysskulturelt perspektiv. I K. E. Bugge, H. Eriksen & O. Sandvik (red.), Sorg. Bergen: Fagbokforlaget.
phenome-nological method in psychology. I A. Giorgi, C. Fischer & E. Murray (red.), Duquesne studies in phenomenological psychology, II (s. 82–103). Pittsburg, PA: Duquesne University Press.
Doka, K. J. (2000). Living With Grief. Children, Adolescents and Loss. Washington, DC: Hospice Foundation of America.
Hodne, B. (1980). Å leve med døden: Folkelige forestillinger om døden og de døde. Oslo: Aschehoug.
Dyregrov, A. (1987). Søskens reaksjoner når et spedbarn dør. Tidsskrift for Norsk Psykolog-forening, 24, 291–298.
Hovdhaugen, E. (1981). Vårt møte med døden. Oslo: Det Norske Samlaget.
Dyregrov, A. (1994). Barns deltakelse i ritualer etter dødsfall. Tidsskrift for Norsk Psykolog-forening, 31, 678–686.
Litlere, M. & Dyregrov, K. (2009). Psykososial oppfølging ved selvmord – Begravelsesbyråets rolle. Begravelsesbyråenes Forum Norge, 6–7.
Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn. Bergen: Fagbokforlaget.
Kvale, Steinar (1997). Det kvalitative forsk nings -intervju. Ad Notam Gyldendal.
Dyregrov, A. (2010). Å ta avskjed. Ritualer som hjelper barn gjennom sorg. Bergen: Fagbokforlaget.
Mahon, M. (2009). Funeral directors and bere-aved children: beliefs and experiences. Death Studies, 33, 828–847.
Dyregrov, A. & Regel, S. (2012). Early interventions following exposure to traumatic events– implications for practice from recent research. Journal of Loss and Trauma. 17, 271–291.
McCown, D. (1984): Funeral attendance, crema-tion, and young siblings. Death Education, 8, 349–363.
Dyregrov, K, Nordanger, D. & Dyregrov, A. (2000). Omsorg for etterlatte ved selvmord. Etterlattestu-dien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. Ekvik, S. (1991). Skolen i møte med elever som sørger. En guide til hjelp for lærere. Oslo: Gyldendal. Giorgi, A. (1975). An application of GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Stroebe, M. & Schut, H. (2010). The Dual Process Model of coping with bereavement: A decade on. Omega, 61, 273–289. Turner, V. (1969): The Ritual Process: Structure and Anti-Structure. Chicago: Aldine Publishing Company. Weller, E., Weller, R., Fristad, M. A., Cain, S. & Bo-wes, J. M. (1988) Should Children Attend Their Parent’s Funeral. Journal of American Academy Child Adolescence Psychiatry, 5, 559–562. Referanser som er henvist til denne artikkel kan også søkes opp på www.psykologtidsskriftet.no
Reeves, N. C., (2011): Death acceptance through ritual. Death Studies, 35, 408–419. Romanoff, B. D. & Terenzio, M. (1998). Rituals and the grieving process. Death Studies, 22, 671–711. Silverman, P. R. & Worden, J. W. (1992). Children’s understanding of funeral ritual. Omega – Jour-nal of Death and Dying, 25, 319–331. BARN OG GRAVFERDSRITUALER 17
NORDISK FORUM 2013
23. - 25. august i Oslo
Hvert år samles bransjeforeningene i den nordiske gravferdsbransjen til årsmøte. Denne gang var det Virke Gravferd som stod som vertskap og 17 deltagere fra alle nordiske land var representert. De ankom fredag og bodde sentralt på Rica Grand Hotel, og sommer-Oslo viste seg fra sin aller beste side! Årsmøtet på lørdag ble holdt i Virkes lokaler på Solli plass. Mye tid er brukt på de to siste årsmøter til å finne en ny organisering av arbeidet i Nordisk Forum. Historisk har Nordisk Forum vært en bransjefelleskap for de fire bransjeorganisasjonene i Sverige ( Sveriges Begravningsbyråers Förbund), Finland (Suomen Hautaustoimistojen Liitto r.y), Danmark (Danske Bedemænd) og Norge (Virke Gravferd). Island har ikke hatt en egen bransjeorganisasjon, men Útfararstofa kirkjugardanna som er det dominerende byrået i Reykjavik har hatt et assosiert medlemskap. Gravferdsbransjen i Norden består i dag av flere aktører/organisasjoner enn de som er tilsluttet Nordisk Forum, og det har vært mange diskusjoner om tiden er moden til å utvide felleskapet i forumet. Selv om vi har mye felles, så er det klare forskjeller i enkelte land, og det har derfor ikke lykkes å komme frem til felles enighet på alle punkter. Årsmøtet i Oslo gjorde flere viktige vedtak, og hovedpunktene i vedtektene ble som følger. 1 Nordisk Forum består nå av fem medlemmer, med Island som ordinært medlem. 2 Det står medlemmene fritt til å invitere andre aktører fra 18 NORDISK FORUM
respektive land til møtene. 3 Det velges ny generalsekretær hvert år, som velges fra det landet hvor neste års møte skal avholdes. 4 Det skal ikke være kontingent i Nordisk Forum, kostnader fordeles på deltagerne etter hvert møte. 5 Nordisk Forum skal være et forum for gjensidig informasjon, og erfaringsutveksling for gravferdsbransjen i Norden. Et annet viktig vedtak på årsmøte var at Nordisk forum skal arbeide mer aktivt med saker som er felles for bransjen i Norden. 1 Arbeide for felles prosedyrer på båretransport mellom de nordiske land. 2 Fortsette arbeidet med å samordne bransjens ressurs- og beredskapsplaner ved store ulykker og katastrofer. 3 Utrede mulighet for en felles godkjenningsordning i Norden for kister og urner som benyttes på det nordiske markedet. Sverige har i dag en slik ordning, og forholdet mellom gravferdsforvaltning, produsenter og gravferdsbransjen har mange likhetspunkter. Et Nordisk Forum vil kunne få en viktig rolle i fremtiden hvis vi klare å dekke to behov: 1 Et forum hvor de fem medlem-
mene kan utveksle erfaring og informasjon. 2 Et utvidet forum hvor også konkurrerende foretak/organisasjoner også kan delta i arbeide med prosesser som omhandler rammevilkår for hele den nordiske bransjen. Et møte i Nordisk Forum handler også om sosialt felleskap. Etter årsmøtet på lørdag fikk våre venner oppleve Operaen med omvisning, samt en minikonsert med Marius Roth Christensen i prøvesal 4 som gjorde sterkt inntrykk! På lørdag etter middag gikk vi gjennom Vigelandsparken, før vi fortsatte med buss til Holmenkollen Restaurant for avslutningsmiddag. Nordisk Forum 2014 skal avholdes i Sverige, og Anette Petterson ble valgt til ny generalsekretær for dette møte.
Vertskapet takker for et konstruktivt møte, og for hyggelig samvær med gode kolleger i Norden! Per Firing og Gunnar Hammersmark
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Vertskap for Nordisk Forum i Oslo, Generalsekretær Per Firing, flankert av Elisabeth Sørbø og Liv Hammersmark
Ville-Pekka Jokela fra Finland i Vigelandsparken
Styreleder i SBF Gillis Edman med sin kjære Evy.
Tine og Knud Larsen fra Danske Bedemænd, og «Sinnataggen» helt til vesntre!
Lunsjtid på Solli plass.
Anette Petterson (helt til venstre) ble valgt til ny generalsekretær for neste års møte i Sverige.
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
NORDISK FORUM 19
VIRKE INFORMERER
Thea Tellemann Rådgiver – Arbeidsgiverservice
Har de ansatte skriftlige arbeidsavtaler? I disse dager er Arbeidstilsynet på tilsyn i gravferdsbransjen. Noe av det som kontrolleres er om de ansatte har skriftlige arbeidsavtaler som oppfyller lovens krav. I gravferdsbransjen er det et stort spenn på antall arbeidstakere i en virksomhet. Noen har kanskje et par ansatte, mens andre har flere titalls. Bevisstheten rundt skriftlige arbeidsavtaler kan derfor være varierende. Uansett størrelse, er det viktig at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges.
Hvem skal ha arbeidsavtaler? Det er et lovkrav at det inngås skriftlig arbeidsavtale for alle arbeidsforhold. Så lenge dere har arbeidstakere, skal de også ha en arbeidsavtale. Dette gjelder både de fast ansatte med 100 % stilling og ringehjelpen som jobber et par ganger i måneden. Definisjonen på en arbeidstaker er, «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Eiere vil derfor falle utenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser og det er ikke et krav om arbeidsavtale for disse.
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det inngås en arbeidsavtale i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens krav. Arbeidsgiver har plikt til å lage et utkast til avtale som arbeidstaker skal gis tid til å vurdere.
Hvilke ulike ansettelsesformer finnes det? Hvilket behov virksomheten har, avgjør hvilken ansettelsesform som skal velges. Arbeidstakere kan enten være fast eller midlertidig ansatt. Den klare hovedregelen er at det skal ansettes fast. Med dette forstås en arbeidsavtale uten opphørsdato hvor den ansatte jobber i en nærmere oppgitt stillingsbrøk. Har virksomheten et midlertidig behov for arbeidskraft, må det undersøkes om lovens vilkår for midlertidig ansettelse er oppfylt. Etter aml § 14-9 kan midlertidige ansettelser kun skje når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Det er også mulig å ansette i et vikariat, altså for en annen fast ansatt som er fraværende. Hvis arbeidstakeren er ment å dekke et permanent behov i virksomheten, er det ikke anledning til midlertidig ansettelse. En tilkallingshjelp er også en form for midlertidig ansatt. Tilkallings-
20 VIRKE INFORMERER
hjelpen ringes og kommer på jobb når en av de øvrige ansatte er fraværende, typisk på grunn av sykdom. Disse skal ikke ha faste vakter, men kun dekke plutselige og uforutsette behov. En tilkallingshjelp har ingen plikt til å si ja til den aktuelle vakten når arbeidsgiver ringer. Dette er altså en uforpliktende avtale, og tilkallingshjelpen anses kun for å være ansatt fra en avtalt vakt begynner til dens slutt. Det vises til begravelsesavtalen § 2, for mer informasjon om de ulike ansettelsesformene.
Når skal arbeidsavtalen foreligge? Når arbeidsavtalen må være signert av partene på første arbeidsdag, avhenger av arbeidsforholdets varighet. Etter arbeidsmiljøloven § 14-5 er det klart at dersom arbeidsforholdet skal vare mer enn én måned, må den skriftlige arbeidsavtalen foreligge snarest mulig og senest én måned etter arbeidsforholdet begynte.
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Dersom arbeidsforholdet skal vare under én måned eller det er snakk om utleie av arbeidskraft, skal arbeidsavtalen foreligge i signert stand umiddelbart.
Hva er det arbeidsavtalen må inneholde? Loven oppstiller minimumskrav til hva en arbeidsavtale må inneholde. Se huskelisten for opplysninger om dette. Det fremgår også av loven at alle forhold som er av vesentlig betydning for arbeidsforholdet må være regulert i arbeidsavtalen. Det er derfor viktig at hver enkelt virksomhet tilpasser arbeidsavtalene ved å legge til informasjon som er viktig for sin bransje.
Hvordan ser så en arbeidsavtale ut? Det er mange varianter på dette. Noen har arbeidsavtaler på flere sider, andre har en avtale på knapt én side. Det viktigste er at den oppfyller lovens
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
krav og virksomhetens særlige behov. Virke har utarbeidet to maler som kan brukes av våre medlemmer. Disse finner dere ved å logge inn på Virke Pluss, klikk deretter på «medlemssider» og «skjemabanken». Dette er kun en mal til deres inspirasjon, og Virke håper at dere vil tilpasse malen med egne logoer mv. Den ene malen (skjema nr. 101) anbefales å bruke til ansatte som ansettes fast eller for en lengre tidsavgrenset periode. Altså heltid, deltid og vikariater. Den andre malen (skjema nr. 102) anbefaler vi å bruke til tilkallingshjelpene.
Burde vi ha med bestemmelser om prøvetid i avtalen? Det er frivillig om arbeidsgiver ønsker å benytte seg av prøvetidsordningen eller ikke. Det anbefales på det sterkeste å benytte seg av den – og å bruke den aktivt! I prøvetiden får arbeidsgiver en gylden mulighet til «å prøve ut» arbeidsforholdet. Loven gir anledning til å avtale inntil seks måneders prøvetid
og en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager. Det er viktig at arbeidsgiver gir grundig opplæring og god oppfølging. Dette gjøres gjennom planer, møter og skriftlig dokumentasjon. Husk bevisbyrden dere alltid har som arbeidsgiver. Om det mot slutten av prøvetiden viser seg at på tross av en aktiv prøvetid, tilpasser ikke arbeidstaker seg arbeidet, mangler faglig dyktighet eller kompetanse, har arbeidsgiver saklig grunn til oppsigelse.
Hvordan skal arbeidstiden fremgå i arbeidsavtalen? Arbeidstiden er veldig ulik for en ansatt på kontoret og en ansatt som er i en vaktordning. Dersom arbeidstiden følger av en arbeidsplan, er det tilstrekkelig at det i arbeidsavtalen står "arbeidstiden fremgår av den til enhver tid gjeldende arbeidsplan". Det er da viktig at arbeidsplanen utarbeides i samarbeid med den tillitsvalgte og at den er klar så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen.
VIRKE INFORMERER 21
Virkes nettside og ansettelsesavtale nr. 101
Det kan også være aktuelt å gjøre en vurdering av om en stilling anses for å være ledende eller særlig uavhengig, slik at den skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene i lovens kapittel 10 og arbeidstaker dermed heller ikke vil ha krav på overtidsgodtgjørelse.
Ferietiden tas ut i hele uker, uansett om arbeidstakeren er heltids- eller deltidsansatt. Antall feriedager kan også regnes ut forholdsmessig ut ifra den ansattes stillingsbrøk, og tas ut dag for dag.
Arbeidstidens grenser er nøye regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 10 og begravelsesavtalen § 4.
Etter aml § 15-3 fremgår det at hovedregelen er én måneds oppsigelsesfrist, og oppsigelsen gjelder fra den første i måneden etter den ble gitt. Lengre oppsigelsesfrister gjelder dersom arbeidstaker har et lengre ansettelsesforhold i virksomheten eller er over en viss alder. Her er det opp til virksomheten å bestemme om lovens frister skal praktiseres, eller om det er et behov for lengre oppsigelsesfrister. Dette kan eksempelvis være fordi å fylle stillingen kan ta noe tid. Det er i så fall vanlig å praktisere en tre måneders oppsigelsesfrist.
Hvordan organiseres dette med ferie og feriepenger? Det skal fremgå av arbeidsavtalen hvor mye ferie den enkelte arbeidstaker har. Dersom virksomheten er bundet av eller følger begravelsesavtalen, skal det avvikles fem ukers ferie i ferieåret. Øvrige virksomheter har etter ferieloven krav på 25 virkedagers ferie (fire uker og én dag). Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret har en ekstra ferieuke.
22 VIRKE INFORMERER
Hvor lang oppsigelsestid har arbeidstakeren?
Jeg lurer på mer! Virkes medlemmer kan ringe vår rådgivningstelefon for arbeidsrett eller sende oss en epost, ved behov for bistand i forbindelse med og utforming av skriftlige arbeidsavtaler. Du når oss på 22 54 17 00 eller handbok@virke.no.
Vi har også artikler og faktaark liggende på www.virke.no, velg «Virke hjelper deg» og deretter «Juridisk bistand».
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Huskeliste for arbeidsavtalen Arbeidsmiljølovens minimumskrav til arbeidsavtalen er at den inneholder: • Partenes navn • Hvor arbeidsstedet er for tiden • Hvilken stilling arbeidstaker skal ansettes i eller arbeidsoppgavene • Når arbeidsforholdet tiltres og evt når det opphører • Eventuelle prøvetidsbestemmelser • Rettigheter til ferie og feriepenger • Oppsigelsesfrister • Lønn (oppgitt i årslønn, månedslønn eller timelønn), utbetalingsmåte og utbetalingstidspunkt • Tillegg og andre godtgjøringer som pensjoner • Pauser • Eventuell avtale om særlig arbeidstidsordning • Eventuelle opplysninger om at arbeidstakers stilling er særlig uavhengig/ ledende og derfor unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 • Opplysninger om tariffavtale, dersom dere er bundet av dette. Spesielt er det begravelsesavtalen mellom Virke og Parat som er aktuell her. Dessuten må avtalen inneholde opplysninger om øvrige forhold som er av vesentlig betydning for arbeidsforholdet. Dette kan være taushetsplikt, trekk i lønn, konkurranseklausul, henvisning til arbeidsreglement og stillingsinstruks mm.
Det er en god regel at arbeidsavtalen skal være signert av partene før første arbeidsdag.
Nyhetsrelatert stoff
Slik finner du frem på vår nettside
BESØK www.begravelsesbil.no for mer info
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
billedgalleri ny mod E klasse
Event- bilder fra kundetur til Hamburg
Modellgalleri
24 GRAVFERDS NYTT
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
GRAVFERDS NYTT 25
Se bilder fra årets kundetur til hamburg
Fortsatt levere- R klassen er utgått men vi kan fortsatt levere, se mer info
her kan du legge ut din bil for salg
Ny modell Mercedes GL klar for salg
Facebook side eksklusivt for begravelsesbransjen
Følg oss på Facebook: www.facebook.com/Begravelsesbil
Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 eller janerik@naley.no
Erfaring gir trygghet
1990-2010
20 år
Viano billedgalleri
Ny mod GL billedgalleri
billedgalleri R klasse
Merc E klasse ny modell med utfyllende informasjon
mer informasjon og detaljer om C klassen
billedgalleri C klasse med nye sidedører
billedgalleri ny mod E klasse
MØTEKALENDER
for gravferdsbransjen
2013 4. - 5. oktober
Surnadal
Virke Gravferd Møre og Romsdal - høstmøte
Hotel Vårsøg
14. - 18. oktober
Oslo
Virke Gravferds Fagkurs Trinn I
Virkes lokaler
18. - 20. oktober
Haugesund
Høstmøte Virke Gravferd SørVest
20. - 23. oktober
USA
NFDA International Convention & Expo 2013
Austin, Texas
21. oktober
Drammen
Virke Gravferd Buskerud / Vestfold Høstmøte
Rica Park Hotel
28. - 30. oktober
Oslo
Virke Gravferd Fagkurs Trinn II
Virkes lokaler
1. - 3. november
Grue
Virke Gravferd Hedmark Opplands høstmøte
Skaslien Gjestgiveri FraRaddison landsmøtet på Svolvær Blu
6. november
Oslo
Virkekonferansen 2013
21. - 23. november
Paris
Salon Funeraire Paris - Le Bourget 2012
2. desember
Oslo
Styret for Virke gravferd - Styremøte
Virkes lokaler
5. februar
Oslo
Seminar om barn og sorg - Har du vondt i det samme hjerte som mæ?
Virkes lokaler
17. - 21. mars
Oslo
Virke Gravferds Fagkurs Trinn I - 2. kursdel
Virkes lokaler
24. - 26. mars
Oslo
Virke Gravferd Fagkurs Trinn II - 2. kursdel
Virkes lokaler
28. - 30. mars
Bologna, Italia
TanExpo – International Funeral and Cemetery Exhibiton
Bolognafiere
22. - 25. mai
Ullensvang i Hardanger
Landsmøte i Virke Gravferd 2014
Ullensvang Hotell
29. - 31. mai
Düsseldorf, Tyskland
BEFA 2014 – International Funeral Trade Expo
Messe Düsseldorf
Scandinavian Hotel
2014
BEGRAVELSESBIL
TIL SALGS Cadillac Deville Begravelsesbil fra 1998. Meget staselig og pen bil. Km. stand: 107 000 Pris: kr 130.000,- inkl. reg.avg. Ta kontakt for ytterligere informasjon og bilder: Tom Sletsjøe | Telefon: 901 95 210 eller se FINN-kode: 42389421
26 MØTEKALENDER
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Ku n
få p
las se
ri
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
gje
n!
MØTEKALENDER 27
Kolumbarium i katedral Tekst: Kjetil S. Grønnestad Foto: Alf Bergin
Grace Cathedral ligger på Nob Hill i sentrum av San Francisco, og tilhører den episkopale (anglikanske) kirke i USA. Kolumbariet i Grace cathedrals nettside: http://www.gracecathedral.org/ visit/columbarium/ 28 GRAVFERDS NYTT
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Folk i San Francisco som vil begraves i en gravlund, må gjøre det utenfor bygrensa. De som ikke vil forlate byen etter sin død, må kremeres og plasseres i et kolumbarium. Flere kirker har slike kolumbarier inne i kirkerommet. Den episkopale kirka Grace Cathedral på Nob Hill i sentrum, er et eksempel på det.
Alle gravlunder i San Francisco er for lengst lagt ned. Årsaken til det var høye tomtepriser. Det var for dyrt å bruke disse arealene til å begrave folk. Forbudet mot begravelser inne i San Francisco kom allerede i 1902. Flytting av de som lå i de nedlagte gravlundene startet i 1929. » Alle som var begravd i San Franciscos gravlunder ble flyttet til en ny gravlund i byen Colma, forteller Charles Shipley, kirketjener i Grace cathedral. Den lille byen Colma ligger cirka 16 kilometer sør for San Francisco. Den ble grunnlagt som nekropol i 1924. I dager overstiger antallet gravlagte mennesker her dagens levende befolkning i Colma med mer enn 1000 ganger. Inne i selve San Francisco er det kun militærkirkegården i Presidio, og den historiske og freda gravlunden Mission Dolores, som er igjen av byens gravlunder.
ført denne gamle skikken. Men det er ikke snakk om kistebegravelser under kirkegulvet slik det var før. Nå kan asken etter kremasjon plasseres i kolumbarier inne i kirkerommene. Grace cathedral sitt kolumbarium heter «The Chapel of St. Francis». Det åpnet i 1997 og ligger i tredje og fjerde etasje i et av klokketårnene. » Det er ikke noe krav om at man må være medlem av den episkopale kirka for å plasseres her. Kolumbariet er et tilbud til alle, sier Shipley. Inne i det lille seremonirommet står en rad med stoler i en halvsirkel foran et lite alter. Skapdørene i veggene rundt, er dekket med mange små navneplater. Veggen ut mot det storslagne kirkerommet i katedralen, er åpent. Taket over seremonirommet er også åpent. Det er fri sikt opp til kolumbariets andre etasje der det er flere skap for askeurner. Kolumbariet er åpent for besøk på søndager fra 09.30 – 10.30 og 12.30 – 13.30.
Evig hvile i kirka I gamle dager var det ikke uvanlig å bli begravd inne i kirkene, før det ble forbudt på grunn av problemer med vond lukt og hygiene. Flere av San Franciscos kirker har nå videreGRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Plassbestilling Med sine to etasjer, har kolumbariet i dag 2600 plasser. Rundt 1200 av plassene er tatt i bruk. Kolumbariet har mulighet til å utvide med enda
en etasje, men Shipley tror ikke det blir behov for det på mange år ennå. Flere «bestiller plass» i kolumbariet i god tid før de skal dø. Ved å forhåndsbetale beløpet, unngår de eventuell prisstigning til den dagen de får behov for plassen. Beløpet kan betales som en engangssum, eller over tid som avbetaling. » Snittprisen for å få plass er i dag $ 7 500. Det dekker en vanlig seremoni i kirka, og en privat avsluttende seremoni i kolumbariet for de som ønsker det, sier han. Den som bestiller plass til sin askeurne, kan på forhånd bestemme hvor han eller hun vil plasseres. Prisen stiger jo høyere opp fra gulvet man kommer. Ofte vil venner og familie stedes til hvile i nærheten av hverandre. » De som legges i kolumbariet vårt, hviler her til evig tid. Det er ikke gjenbruk av gravsteder i USA, forklarer Shipley. De som ikke ønsker å tilbringe resten av evigheten inne i ei kirke, er ikke tvunget til å flytte til Colma. San Francisco har også ikkereligiøse kolumbarier.
KOLUMBARIUM I KATEDRAL 29
LESERINNLEGG
Innestengt sorg beholder sin kraft Nær kontakt med folk i mange forskjellige sorgsituasjoner, i flere tiår som gravferdskonsulent, har vist meg at sorg kan arte seg forskjellig og takles forskjellig. Mange sørgende har vist at det er mulig å leve meningsfullt videre hvis sorgen blir bearbeidd, slik det for den enkelte er naturlig. En fasit finnes ikke, men noe generelt vet vi.
Sorg kan defineres som summen av de følelser og reaksjoner som oppstår når vi mister noen eller noe som betyr veldig mye for oss. Normale reaksjoner ved tap kan være; Vantro, forvirring, engstelse, sinne, gråt, skyldfølelse, nedtrykthet, frustrasjon eller likegyldighet. Sorgfølelsene er en slitsom smerte som kan tappe oss for både krefter og livsmot. Lar vi smerten forbli innestengt og ubearbeidd, beholder den sin kraft. Vi skal ikke prøve å ta sorgen fra noen, men hjelpe hverandre gjennom sorgen. Gi av vår tid, være til stede, lytte. La den sørgende snakke, gråte, skrike, rase, alt er normalt. Ikke vær redd for å ta fram muntre minner og le litt innimellom. Sorgen treng et pusterom. Ellers trenger sørgende nærhet, fellesskap, tid og avlasting. Sorgarbeid er hardt arbeid som gjør at vi tappes for krefter. Derfor vil avlasting i form av en praktisk håndsrekning, kunne være til stor hjelp. Ingen blir sett på som unormal når en viser sorgfølelser etter dødsfall. Slik sorg møtes vanligvis med full forståelse og medfølelse. Sorg etter et langt og slitsomt liv kan og ha innslag av lettelse. Da oppleves ofte en underlig blanding av sorg og lettelse. Den blandingsfølelsen 30 LESERINNLEGG
er helt normal. Snakk også om den åpent og ærlig.
Sorg i livssituasjoner Hva så med all sorgen som følge av vanskelige livssituasjoner blant levende mennesker? Det kan være sorg etter tap av jobb, hus og heim. Tap av et godt rykte, tap av kroppsdeler, kjærlighetssorg, mobbing, skilsmissesorg, «urettferdig» dødsboskifte, økonomisk krise. Bli sviktet av familie eller gode venner, havne i ubehagelige konflikter eller slite med sjukdomssorg og ikke å forglemme ensomhetssorg som mange sliter med. Disse «levende» sorgene er det ikke så vanlig å snakke om, derfor bæres de ofte mer innestengt enn sorg etter dødsfall. Også «livssorgen» er en slitsom smerte som tapper oss for krefter og kan være en svær belastning for livskvaliteten. Uansett hvilken sorg, så beholder den sin kraft hvis den forblir innestengt. Derfor er det like viktig å bearbeide livets sorger. Vi kan ta feil ved å tro at holder vi sorgen lenge nok innestengt så går den nok over. Nordahl Grieg sa en gang: Ingen sorg er så vond som den som går over (uten bearbeidelse).
ikke våger å dele sorgen med noen? Tenk etter, kanskje er det likevel en person et eller annet sted som har din tillit, stor nok til at du tørr? Hvis ikke, finnes det en liten nødutgang som kan lette litt på trykket: Skriv sorgen din på et papir. Etter noen dager kan papiret gjerne brennes. Da er ikke sorgen helt innestengt lenger. Enn så rart det høres, det kan lindre litt. Om ikke alle, så vil mange kunne oppleve det slik. Likevel, den beste terapi for å arbeide seg gjennom sorg er sammen med en god familie og/eller gode fortrolige venner. Dessuten håpet, slik Hans Hyldbakk uttrykte det da han skrev «Min siste song» før han døde i 2001. ( vers 2 og 4)
No veit eg vel at det var du, som tok mi barnehand og leidde meg i mor si tru mot livsens land. No ser eg alt i morgongry, når kvelden er meg nær. No strålar dagen nær og ny, så lyst her er.
Hva så om vi ikke har fortrolige gode personer å dele vår inneslutta sorg med? Eller det kan være at vi GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Innsendt av Ola E. Hals 6622 Ålvundfjord
Stilrent Med kistepaller av klart plexiglass skaper du en luftig eksponering av kisten under begravelsessermonien. Pallenes ulike høyde gir dessuten kisten en lett helling, som gjør dekorasjonene på kisten mer synlige. Kistepallene i plexiglass brukes sammen med en gulvplate av eik eller en ramme i smijern.
Paller av plexiglass fremhever kisten og dekorationene under begravelsessermonien. .
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Telefon 61 14 35 50 post@trostrud.no www.trostrud.no
LESERINNLEGG 31
Stina og Bjørn Lundberget er glade for å endelig være i gang, og lykkelige over å kunne presentere seg for tryslinger og engerdøler.
Nyetablering i Trysil Tekst og foto: Ola Kolåsæter, journalist i Østlendingen
Tryslingene Bjørn og Stina Lundberget åpnet tirsdag Jølstad begravelsesbyrå i Trysil og Engerdal. Det var i løpet av dagen mange tryslinger som tok turen innom for å se på de nyoppussede lokalene i Fladhagen i Trysil sentrum. – Det er mange, både tryslinger og engerdøler og fagarbeidere som er nysgjerrige og kommer innom for å se, forteller eier og driver Bjørn Lundberget. Leier lokalene Jølstad begravelsesbyrå har 28 kontorer på landsbasis. Hovedsetet er i Oslo, men Odd Borgar Jølstad som er produkt- og kvalitetsansvarlig kan fortelle at det er kontorer på flere mindre steder i landet. – Det er Bjørn som driver byrået og har fullstendig ansvar her sjøl. Men vi setter jo noen krav til hvordan det skal være, sier han. Lundberget leier lokalene. Og har i forbindelse med etableringen investert for et sjusifret beløp. – Vi er glade for å endelig være i gang. Og vi er lykkelig over å kunne presentere oss for tryslinger og engerdøler, sier Lundberget. Fra helsevesenet 40-åringen har over 20 år bak seg fra helsevesenet i Trysil kommune, og har nå i forkant av denne oppstarten blitt skolert av Jølstad.
32 NYTT OM NAVN
Hvorfor velger man å starte begravelsesbyrå? – For min del handler det om at jeg synes det er godt å jobbe med mennesker som trenger noe ekstra i en sårbar situasjon, sier Lundberget, som erkjenner at dette er langt fra noe vanlig yrke. – Det er noe jeg har arbeidet for lenge. Jeg har jobbet konkret med etableringen i to år før det nå ble realisert, sier han. Hva tenker du om at det allerede er et annet begravelsesbyrå på et lite sted som Trysil? – Jeg har regnet på det, og mener det fint er plass til to aktører her i Trysil. Men man må kunne tilby helhetlige og gode tjenester, sier Lundberget. På sikt håper også Lundberget at det skal kunne bli flere arbeidsplasser. – Allerede har jeg hatt fire forespørsler, sier han. Jølstad Begravelsesbyrå i Trysil er 100 prosent lokaleid, og drives av Bjørn Lundberget i samarbeid med kona Stina. GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Slik blir du møtt hvis du besøker Gravferdskonsulent Ola Hals
NYTT MEDLEM Det er en glede å melde at vi har fått to nye medlem!
RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ AS i Åndalsnes Daglig leder: Monica T. Nakken e-post: post@audsblomster.no Tilsluttes lokalavdeling: Virke Gravferd Møre og Romsdal
BERTELSEN BEGRAVELSESBYRÅ AS på Kyrksæterøra Daglig leder: Øyvind Bertelsen-Tangvik e-post: bertelsen@hemne.as Tilsluttes lokalavdeling: Virke Gravferd Trøndelag
Musikalsk innslag på et helt vanlig Virkekurs
Hanne Sørvåg
ID-KORT
GRAVFERDS NYTT
BESTILLE ID-KORT
FÅ BLADET RETT HJEM?
ID-kort kan du bestille hos Virke Gravferd ved å sende en e-post til gh@virke.no Kortet inneholder fargebilde med hvit bakgrunn (passfotostørrelse), navn på begravelsesbyrå og på den ansatte. Pris på ID-kort er kr 150,-* Kortholder med klips + kr 25,-* Kortholder med snor + kr 35,-* *alle prisene er eks mva.
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Alle ansatte i medlemsbyråer i Virke Gravferd kan kostnadsfritt få tilsendt bransjebladet. Send en e-post til gh@virke.no med navn, adresse og hvilket byrå vedkommende er ansatt i. Husk å melde adresseendringer!
GRAVFE NYT T RDS Nr. 3 – septe
mber 2013
Barn og gravferd sr
Les faga
rtikkelen på
itualer
side 8
Nordisk Les alt om
GRAVFE
RDS NYTT SEPTEM
BER 2013
Ansette
Forum
årsmøtet på side
16
lsesavtale r
Virke Inform
erer deg
på side
GRAVFERDS
18
NYTT
1
SMÅSTOFF 33
MINNEORD
Magne Schee 1930 - 2013 Den 26. juni fikk vi beskjed om at Magne Schee var død. Dermed hadde den siste av initiativtagerne til stiftelsen av Begravelsesbyråenes Forening – Norge gått bort. Det var herrene Thorbjørn Jacobsen, Knut Mørstad og Magne Schee som inviterte til møte den 6. mars 1965, da foreningen ble dannet. Magne var på det tidspunktet sekretær i Begravelsesbyråenes Forening (Oslo) og tok i tillegg til dette også vervet som sekretær i den nye foreningen. Tillitsvervet i BFN hadde han helt til 1975. Etter dette fortsatte han i mange år som sekretær i BFN - Oslo.
Var vi på reise i sammen med andre tok det ikke lang tid før Magne hadde fortalt hva han drev med og så var kontakten opprettet. Så lenge Magne var sekretær kjente han personlig alle medlemmene og også mange av deres familier.
Det er ingen hemmelighet at det å være sekretær i en forening er det mest arbeidskrevende vervet man kan ha. For Magne var sekretærarbeidet det mest meningsfylte og interessante i foreningssammenheng. Magne regnet ikke timer, men til tider ble det nok gjort mer arbeid for foreningen enn for hans eget byrå. Alltid uten godtgjørelse. Jeg tror den eneste utgiftspost for foreningen var kostnader til porto og papir. Kanskje også for den uunnværlige spritduplikatoren som var helt avgjørende for kontakten med medlemmene. Når den virket var Magne fornøyd, men virket den ikke var det best og ikke være i nærheten.
Åpenhet var Magnes varemerke.
Magne hadde en egen evne til å komme i kontakt med mennesker og han var stolt av å være begravelsesentreprenør, som han kalte seg etter mye kontakt med våre svenske kollegaer. 34 MINNEORD
Før den første landsomfattende forening for byråene ble dannet var det liten kontakt mellom byråene og så si ikke noe utveksling av kunnskap og erfaring mellom disse. Man kunne få inntrykk av at alle satt og voktet på sine eventuelle hemmeligheter. Her kom Magnes spesielle evner til sin fulle rett. Åpenhet var Magnes varemerke.
Alle medlemmene kunne ved å ta kontakt med Magne få svar på det meste. Enten det var praktiske spørsmål, regelfortolkninger, hvordan man satte opp en kalkulasjon eller andre saker som krevet en løsning. Mange av byråene var mann/ kone foretak med en inntekt som tilsammen lå under en industriarbeiders lønn. I tillegg hadde de minimalt med ferie og tjuefiretimers vakt året rundt. Magne tok tak i dette og inviterte til kurs i hvordan man skulle kalkulere sine varer og ikke minst tidsbruk i forbindelse med utførelsen av oppdragene. Dette hjalp mange til å få en lettere hverdag. Da man gikk over fra omsetningsavgift til merverdiavgift var det på
ingen måte klart hvordan det nye systemet skulle virke for byråene. Efter utallige møter med avgiftsdirektoratet, uten noen avklaring for vår bransje, satte Magne seg ned for å utarbeide hvordan han mente at reglene burde være. Dette fikk fart i myndighetene og det var ikke mange forandringer i det regelverket som omsider kom som fravek fra Magnes forslag. Dette var typisk for Magne, løsningsorientert til enhver tid. Da foreningens første hederstegn, senere forandret til æresmedlemskap, skulle utdeles var det ingen tvil det måtte være Magne som skulle få det. Sjelden han en utmerkelse vært mer fortjent. Dette var en hedersbevisning han satte meget stor pris på. Magne elsket å reise og da han trakk seg tilbake relativt tidlig gikk reisen til Australia, USA og feriestedet i Spania. Men interessen for foreningens ve og vel mistet han aldri. Hadde han anledning til å komme til årsmøtene, var det ingen tvil der måtte han være. Det skal være vanskelig å finne en enkeltperson som har betydd så meget for BFN som Magne. Det takker vi han for.
Arne H. Strøm
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
Kari Synnøve Flatås 1945 - 2013 Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Kari Synnøve Flatås døde brått, bare 68 år gammel. 2. juli sovnet hun stille inn på St. Olavs Hospital. Kari drev Flatås begravelsesbyrå sammen med ektemannen Svein Roar Flatås. Da de overtok byrået flyttet de kontorer til hjemmet sitt på Lademoen. Der de drev byrået videre og hvor det fortsatt drives med sønnen Stig Morten. Kari var glad for at det ble avklart at Stig Morten ville drive byrået videre sammen med sin far. Flatås begravelsesbyrå er et av Norges eldste byrå. Jeg fikk bli kjent med Kari gjennom at vi leverte kister til dem i mange år. Når jeg var innom hjemme hos dem på Lademoen var det alltid godt å bli tatt imot av Kari. Hun åpnet døren med et godt smil og ønsket velkommen. Hun var ute i jobb helt til det siste. Jeg møtte Svein Roar på Lademoen kapell fjorten dager før hun døde, og da kunne han fortelle at Kari også hadde en seremoni. Hun var et godt menneske med et godt humør og varme tanker.
leder i BFN/avd. Trøndelag kom hun med veldig mange innspill til meg som var veldig viktig. Kari var en meget god samtalepartner i bransjesammenheng. Det tror jeg nok mange pårørende er enig med meg i. Hun tok seg av pårørende på en varm og god måte. Gjennom mange år har de deltatt på de fleste årsmøter gjennom BFN sentralt og lokalt. Den gode latteren vil jeg nok savne, det smittet over på mange av oss når hun var tilstede. Kari var glad i byen sin og ikke minst til bydelen Lademoen hvor de hadde sitt tilholdssted. Derfor ble det helt naturlig at bisettelsen fant sted i Lademoen kirke 10. juli 2013. Det ble en utrolig flott bisettelse med salmer og solosanger som gjenspeilet Kari som person. Familien fremførte egne minneord rundt båren som beveget mange av oss. Jeg vil på vegne av alle oss i bransjen få takke Kari for hva hun har gjort og hva hun betød for bransjen. Våre tanker går til Svein Roar, Stig Morten og Ann-Cathrine. Vi lyser fred over hennes minne.
Hytta på Hitra betød også mye for Kari. Der hadde de sitt fristed som ble brukt i helger og ferier. Det ble deres fristed for å samle nye krefter i en travel og tøff hverdag.
Ragnar Vigdal
Kari kunne også være en meget myndig dame når hun brant for saker i bransjen. Hun var veldig rettferdig og ville at alle skulle drive på like premisser. I den tiden jeg var GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
MINNEORD 35
Sak 2013-03 Sakens bakgrunn er i korte trekk: Avdøde omkom i en motorsykkelulykke. Lokalt begravelsesbyrå på ulykkesstedet mottok oppdrag knyttet til selve flyttingen av forulykkede til kjølerommet på lokalt sykehus. Tre dager etter ulykken hadde klager konferanse med begravelsesbyrået på avdødes hjemsted. Det ble bl.a avtalt at avdøde skulle følges fra sykehuset hvor avdøde var innbragt, til kapellet i kirken på hjemstedet for en kort seremoni der fem dager etter konferansen. Da byrået kom til sykehuset for å stelle avdøde viste det seg at nedbrytningen var kommet så langt at det var vanskelig å få til et stell på sykehuset. Avdøde ble derfor brakt til kapellet i kisten uten stell og iført de klærne han hadde på da ulykken inntraff. Pårørende fikk ingen opplysninger om dette. I kapellet ønsket avdødes søster å få se avdøde, men ble fortalt at det ikke lot seg gjøre. Etter noe frem og tilbake aksepterte byrået at søsteren kunne få se avdødes hånd og det ble avtalt syning to dager etter. Avdøde var dekket til slik at bare hånden var synlig, men avdødes søster så likevel at avdøde lå i sine egne klær og med sko på. Etter begravelsen kontaktet pårørende byrået som bekreftet at avdøde var begravet i klærne han hadde på ved ulykken. Pårørende forhørte seg med kirkevergen som ikke kjente til dette, men som etter å ha undersøkt med byrået bekreftet at avdøde var begravet i sine egne klær og at graven av denne grunn var fredet i 100 år.
Nemnda behandlet klagen i telefonmøte den 19. juni 2013.
Klagerne anfører at byråets handlemåte er krenkende både for familien og i forhold til avdøde. De fremhever manglende informasjon og betviler riktigheten av at det skulle ha vært umulig å stelle avdøde. Pårørende sitter tilbake med en opplevelse av at deres far, sønn, bror og samboer ble behandlet «som søppel».
Bransjens yrkesetiske regler pålegger medlemmene av bransjeorganisasjonen, tidligere Begravelsesbyråenes Forum – i dag Virke Gravferd – å vise en lojal holdning i forhold til de pårørende. De pålegges videre å overholde alle nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og bestemmelser forbundet med yrkesutøvelsen.
Innklagede har bekreftet klagerens fremstilling av saken, med det forbehold at byrået mener det ble gitt beskjed til rett instans om fredningstid. Byrået opplyser at tanken var å forespørre pårørende om de ønsket at byrået etter seremonien i kapellet skulle kjøre avdøde til et sykehus hvor de hadde patologisk avdeling for å ta stellet der, men at dette dessverre ikke ble gjort. Byrået beklager hendelsen sterkt, sier seg enig i at stell skal bli utført uten at pårørende skal måtte ta stilling til om de ønsker dette eller ikke, og opplyser at de har endret sine rutiner.
36 KLAGENEMNDA
Nemnda skal bemerke: Det er ingen uenighet i saken mellom klager og innklaget hva gjelder det forhold at byråets utførelse av oppdraget er sterkt kritikkverdig. I så måte ligger klagen i ytterkant av område for klagenemndas område da det etter avtalen mellom bransjeorganisasjonen og forbrukerrådet § 1-2 er tvister mellom byrå og pårørende som i utgangspunktet er gjenstand for klage. Nemnda har likevel valgt å ta klagen under behandling da nemnda anser at utførelsen av dette oppdraget ligger så langt under den faglige standard som kreves av bransjen at det er et behov for å tydeliggjøre dette gjennom et vedtak fra nemnda. Norsk standard NS-EN 15017 angir hvilken faglig norm som gjelder gravferdstjenester generelt. Kapittel 3 angir mer spesifikt hvilke krav som stilles. Her heter det i pkt 3.1 at gravferdspersonell skal opptre på en verdig måte. I pkt 3.4.1 gjennomgås alle krav som stilles til stell av avdøde og her fremgår det at dersom gravferdsbyrået påtar seg stell av avdøde skal reglene i 3.4.1 følges. Reglene innebærer bl.a. at avdøde skal avkles, vaskes og deretter påkles. Dette skal utføres med forsiktighet og respekt. Pårørende skal ha anledning til å delta i dette arbeidet, men skal gis råd om dette er å anbefale eller er hensiktsmessig.
Å ikke stelle avdøde er et klart brudd på den faglige og etiske standarden som byråene skal følge. Nemnda påpeker at det alltid vil være mulig å gjennomføre et stell, og at det påhviler byrået å gjøre dette også om det innebærer ekstra arbeid og ekstra kjøring. Om byrået skulle se at oppdraget er for utfordrende for deres personell påhviler det byrået å sørge for at annet kvalifisert personell gjennomfører stellet. Det kan under ingen omstendigheter unnlates utført. I dette konkrete tilfellet ville den aktuelle
situasjonen ikke oppstått om byrået straks etter at oppdraget var mottatt hadde undersøkt om stell var mulig. Når det ikke skjedde og stell ikke kunne finne sted før seremonien i kapellet tilsier respekten for pårørende og avdøde at pårørende ble orientert om at stellet ville finne sted i etterkant. Slik denne saken fremstilles av de etterlatte, og som byråets fremstilling ikke motsier, sitter nemnda tilbake med det klare inntrykk at byrået ikke bare har unnlatt å gjennomføre en av de viktigste oppgavene de har knyttet til gravferden, men også har forsøkt å skjule for pårørende hva som var situasjonen. Dette er i direkte strid med kravet om en «ærlig og rettskaffen yrkesutøvelse» slik det heter i de etiske reglene pkt 6. Det manglende stell og den manglende oppriktigheten hos byrået er et uttrykk for en manglende respekt for de pårørende så vel som den avdøde, og medførte rent faktisk at pårørende satt igjen med opplevelsen av at deres kjære far, sønn, bror og samboer var «blitt behandlet som søppel», som de skriver det i klagen. Nemnda er tilfreds med byråets opplysning om at hendelsen har satt spor i byråets rutiner. Nemnda har notert seg at prisavslag ikke har vært noe tema fra klagerens side. Det er i saken ingen opplysninger om kostnaden for tjenesten, ut over at det er nevnt i klagen at byråets krav omfattet vask av avdøde. Det er heller ikke opplyst noe om hvorvidt prisavslag er gitt. Nemnda har dermed ikke noe grunnlag for å treffe vedtak om prisavslag, men påpeker at dersom prisavslag ikke er gitt bør byrået overveie å gi et prisavslag som et konkret uttrykk for erkjennelsen av at levering av tjenesten ikke tilfredsstiller de minimumskrav bransjen selv og pårørende har rett til å stille. Vedtaket er enstemmig. VEDTAK Klagen tas til følge og nemnda uttaler sterk kritikk mot innklaget byrå for deres utførelse av oppdraget. Øyvind Næss Siv Bjørklid Knut Svanholm
TIL INFORMASJON: Byrået har etter at vedtak ble kunngjort tilbakebetalt hele beløpet for gravferden.
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
BEGRAVELSESBYRÅ TIL SALGS
Hellerdals Begravelsesbyrå er eid og drevet av Kari og Lars Langmyr. Etter 40 år i bransjen ønsker vi nå å selge bedriften. Vårt primære arbeidsområde er kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei og Tvedestrand med oppdrag også i omliggende kommuner. Byrået har tre årsverk. Årsomsetning: ca 6 millioner kroner.
Byrået leier lokaler i Gamle Songevei 299, 4909 Songe i Tvedestrand kommune. Lokalene inneholder kontorer, utstillingslokaler for gravstein og garasje med lager.
INTERESSERT?
Ta kontakt med daglig leder, Lars Langmyr på telefon 911 77 752. Kun seriøse henvendelser.
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
KLAGENEMNDA 37
Wilhelm Berges Trykkeri as Telefon 22 70 90 00
Bra Trykk Telefon 22 80 90 70
Adresse: Nedre Rommen 5E, 0988 Oslo Faks: 22 38 57 12 – E-post: post@wbt.no
www.wbt.no
Digital- og offset trykk Landsdekkende levering Spesialtilpasset design ved bruk av egne motiver Stort utvalg av standardmotiver til egenproduksjon Minnebøker
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
GRAVFERDS NYTT 39
NYHET Nilsson med landaulette. Stil og eleganse.
Volvo V70 D5 AWD
Adm./avd Drammen Tlf. 32 27 47 00 yrkesbil@reptek.no
Avd. Tønsberg Tlf. 33 33 15 81
toensberg@reptek.no
Automatisk ut/inn og tilt.
Avd. Bergen Tlf. 55 98 29 90
bergen@reptek.no
Avd. Stavanger Tlf. 51 57 92 60
stavanger@reptek.no
Avd. Førde Tlf. 57 82 17 06 forde@reptek.no
Avd. Trondheim Tlf. 92 43 09 99
trondheim@reptek.no
Salg - Nyttekjøretøy Kjetil Lillaas Dir. tlf.: +4740692544 Tlf.: +4732274700 40 40 GRAVFERDS GRAVFERDS NYTT NYTT
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER GRAVFERDS NYTT JULI 2013 2013
24. april gikk turen til Binz i Tyskland. 18 personer fra forskjellige byråer møtte opp tidlig på Gardermoen for å nå første fly til Stuttgart. Agenda for turen var en omvisning hos Binz, samt en rundtur på Mercedes fabrikken. Turen ble avsluttet på Mercedes museet. Rep Tek AS ønsker å takke for en flott tur, og håper dette kan gjentas en gang i fremtiden med flere Binz-interesserte kunder. METATRON nytt flaggskip fra Binz
Rep Tek har for salg (for kunde) 2 stk. Volvo S80.
2002 modell 120.500 km Adm./avd Drammen Tlf. 32 27 47 00 yrkesbil@reptek.no
Avd. Tønsberg Tlf. 33 33 15 81
toensberg@reptek.no
2001 modell 110.000 km Avd. Bergen Tlf. 55 98 29 90
bergen@reptek.no
Avd. Stavanger Tlf. 51 57 92 60
stavanger@reptek.no
Avd. Førde Tlf. 57 82 17 06 forde@reptek.no
Avd. Trondheim Tlf. 92 43 09 99
trondheim@reptek.no
Salg - Nyttekjøretøy Kjetil Lillaas Dir. tlf.: +4740692544 Tlf.: +4732274700
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013 GRAVFERDS NYTT JULI 2013
GRAVFERDS NYTT 41 GRAVFERDS NYTT 41
E HÅNDVERK S ERFARING
Silseth Sten har generasjoners erfaring i bearbeiding og håndtering av stein, og vi tilbyr et bredt utvalg av gravmonumenter. Vi har dyktige håndverkere med solid erfaring kombinert med en god slump med yrkesstolthet. I tillegg til våre tradisjonelle gravmonumenter ønsker vi også å være i forkant av utviklingen, og tilbyr nye unike modeller med f. eks innfelt glass, eller stein med nytt spennende design der polert, rå og upolert stein brukes sammen. Ønsker du en solid og pålitelig samarbeidspartner som samtidig er kreativ, nyskapende og kan tilby det helt unike og eksklusive, ta kontakt med oss i Silseth Sten.
Faks 71 29 93 01
E-post post@silseth-sten.no
Internett silseth-sten.no
EKH.no
Telefon 71 29 93 00
UTSØKTE NORSKE MINNESTENER • Kvalitet
HOLM Kristiansund
Adresse Silseth Stein AS, 6490 Eide
• Pålitelighet • Dyktige fagfolk • Moderne produksjon • Hurtig levering • Gode betingelser • Stort utvalg av modeller • Muligheter for egen design
6490 EIDE • Tlf. 71 29 98 40 – Fax 71 29 98 41 E-post: stenind@online.no www.stenindustri.no
42 42 GRAVFERDS GRAVFERDS NYTT NYTT
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER GRAVFERDS NYTT JULI 2013 2013
DENMENI TUNGE NGSF T RANSPORT YLT HVER DAG JOBBEN
LOS DIGITAL AS Løkka 7, 3271 Larvik :: Tlf.: 916 58 250 post@losdigital.no :: www.losdigital.no
Minnebok
Takkekort Et svanemerket trykkeri
Seremonihefte
Lag minnebok enkelt, raskt og trygt! En kostnadseffektiv skreddersydd minnebokløsning for ditt byrå. • Brukervennlig og intuitiv programvare. • Mange ulike størrelser og formater å velge i. • Du jobber raskt og trygt og sparer tid i hverdagen. • Ingen leieavtale på programvare. Du betaler kun for de bøkene du bestiller. • Programvaren kan også tilpasses byråets presentasjonsmateriell som falsede brosjyrer, med eller uten ryggstift. Du vil bli overrasket over alle mulighetene i programmet. Samtidig kan du standardisere dine maler for lynraskt å få et ferdig produkt.
Kontakt: knut@losdigital.no eller ring 468 62 020 for en uforpliktende demo
GRAVFERDS GRAVFERDS NYTT NYTT SEPTEMBER JULI 2013 2013
GRAVFERDS GRAVFERDS NYTT NYTT 43 43
& " )" ! " ! "
! » "$ #$ » %"$ & " » " *( % " $ $ ## " $ $ % $%" $$ ")
''' #$ $
44 GRAVFERDS NYTT
*!## " # #& "
" # #& "
#
! #$ ! #$ #$
EKH.no
"
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER GRAVFERDS NYTT JULI 2013
PYNTEUTSTYR i stål, lakkert i messing- og sølvfarge
Enkelt og solid pynteutstyr med løse topper – blomstervase og oasisskål.
Adr.: Solgaard Skog 4, N-1599 Moss, Norge Tlf.: +47 6925 1445 – Telefax: +47 6925 3387 E-mail: ordre@bentzenutstyr.no – Hjemmeside: www.bentzenutstyr.no
”
Mer innhold til minnesidene på internett Når det bestilles programhefter eller minnebøker fra inMemory.no, genereres det automatisk en digital ”bla-fil” som distribueres omgående på minnesidene til den avdøde. Dette vil øke interessen for disse og gi mer trafikk på byråets hjemmesider.
Programheftet på mobilen eller iPad Ved bestilling får byrået automatisk et A4 ark med QR-kode til programheftet. Dette kan settes i en monter, så folk kan få programmet på mobilen og eventuelt dele med noen som ikke kunne være til stede i seremonien.
07 Media
Leveres i tre høyder – 60 cm, 90 cm og 120 cm.
inMemory.no
I fremtiden vil det å skanne en QR-kode bli den naturligste ting av verden.
”
In Memory AS | Postbok 269 | 3201 Sandefjord | 916 94 440 | bjarne@inmemory.no | www.inmemory.no
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013
GRAVFERDS NYTT 45
Hjerte
LL
Tro, håp kjærlighet Hjerte Tro, håp kjærlighet Skrifttype1
Rose Rose
Skrifttype 2 Skrifttype1 Skrifttype 2
god design vår stolthet - din glede god design god design vår stolthet din glede god -design vår stolthet -- din dinglede glede god design vår stolthet god design www.magnor.no vår stolthet dinglede glede vår stolthet - din www.magnor.no www.magnor.no
www.magnor.no www.magnor.no www.magnor.no
SIBI SIBIkister kistermed med langsgående langsgående håndtak! håndtak! Leveres med ornamenter eller dekorlister i gull og blå utførelse Leveres med ornamenter eller dekorlister i gull og blå utførelse
god design vår stolthet - din glede god design vår stolthet - din glede
www.magnor.no www.magnor.no god design god design vår stolthet - din glede vår stolthet - din glede
www.magnor.no www.magnor.no
Ornament Ornament
Dekor Dekorgull gull ..
Dekor Dekorblå blå
2222
SIBIAS AS SIBI Industriveien17, 17,5200 5200OS OS Industriveien Telefon: 56 5630 3037 3700 00 Telefon: Telefaks: 56 5630 3037 3701 01 Telefaks: E-post: firmapost@sibi.no firmapost@sibi.no E-post:
BFN-NYTT BFN-NYTT
Gravmonumenter Gravmonumenter - kvalitet og dyktig dyktig håndverk håndverk -- høy servicegrad og høy servicegrad og pålitelighet pålitelighet -- stort utvalg og moderne stort utvalg og modernedesign design -- hurtig levering hurtig levering -- service service på på kirkegården kirkegården
Din totalleverandør Din totalleverandør
Brødr.Strand Strand Stenhuggeri Stenhuggeri as as Brødr. 46 GRAVFERDS NYTT 46GRAVFERDS GRAVFERDSNYTT NYTT 46
frena-trykk.no frena-trykk.no
Vi tilbyr Vi tilbyr gunstige gunstige betingelser betingelser
6490 Eide - Tlf.: 71 29 80 12 / Fax: 71 29 80 22 6490post@br-strand.no Eide - Tlf.: 71 29 80 12 / Fax: 71 29 80 22 - www.br-strand.no post@br-strand.no - www.br-strand.no
GRAVFERDS NYTT JULI 2013 GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013 GRAVFERDS NYTT JULI 2013
MIDLERTIDIG GRAVMARKERING Asker Produkt: Produkt: • leverer levererkors, kors,ventetegn, ventetegn,barnetegn barnetegn og muslimske muslimske tegn og tegn • har har rask rasklevering leveringav avnavneplater navneplater • legger legger stor storvekt vektpå pånært nærtogoggodt godtsamarbeid samarbeid • har har en enrekke rekkestore storelandsomfattende landsomfattendekunder kunder • er erkonkurransedyktig konkurransedyktigpå påpris, pris,kvalitet kvalitet og punktlighet og punktlighet • har har topp topp moderne moderneproduksjonsutstyr produksjonsutstyr • vi tilbyr også navneplater til askeurner Ta kontakt for nærmere avtale. Ta kontakt for nærmere avtale.
Gamle Borgen Borgenvei vei55 › 1383 1383Asker Asker 8080 › Faks: Tlf.: 66 6676 761414 Faks: 66 66761 761481 481 post@askerprodukt.no › www.askerprodukt.no post@askerprodukt.no www.askerprodukt.no
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013 GRAVFERDS GRAVFERDS NYTT NYTT JULI JULI 2013 2013
GRAVFERDS NYTT 47 GRAVFERDS NYTT 47
48 GRAVFERDS NYTT
GRAVFERDS NYTT SEPTEMBER 2013