VERBA MASONICA NYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW
Nr. 13 • Årgang 4 • 2015
Kristian Thorbjørnsen Av Abb Leif Endre Grutle
Barndom og oppvekst i Skien Kristian August Thorbjørnsen ble født i Skien 30. oktober 1880 som sønn av sorenskriver/overretssagfører Bredo Henrik Morgenstierne Thorbjørnsen og Thrine (Thorine?) Gløersen Thorbjørnsen. Han var nest eldst i en søskenflokk på fem. Hans eldre bror Simon (1879–1951), etablerte seg som kunstner og ble nok den i av barneflokken som ble mest kjent. Hans yngre søsken var Bjarne (f. 1882), Gudrun (f. 1886), og Rolf (f. 1888). Som liten bodde Kristian i den vakre Thorbjørnsengården i Skien sentrum. Huset hadde tilhørt familien siden 1845, men ble ødelagt i den store bybrannen i 1886, og familien bodde deretter en tid på Falkum i daværende Gjerpen kommune. Journalist og jurist Etter examen artium på Gjertsens skole i Kristiania i 1898, var Kristian Thorbjørnsen et år ved Krigsskolen. Her gjennomførte han nederste avdeling og ble vernepliktig offiser. Deretter arbeidet han som journalist, først i Bergen og Stavanger, men mellom 1901 og 1910 var han tilknyttet Morgenbladet i Kristiania. Parallelt med arbeidet som journalist skaffet han seg juridisk utdannelse og ble cand. jur, og senere i livet titulerte han seg gjerVerba Masonica nr. 13
i anledning Leopardens 200-årsjubileum i 1949 var i hovedsak Thorbjørnsens verk, og i 1954 ble han utnevnt til Landslogens Historiograf.
Kristian A. Thorbjørnsen (1880–1968). ne som overrettsakfører. Av folketellingen i 1910 fremgår det at han var gift med Kristine Thorbjørnsen, og at de 16. juni samme år fikk en sønn som het Kristian August som sin far. Annet arbeid Fra 1911 var han sekretær og redaktør i Norsk Arbeidsgiverforening og kontorsjef i Treindustriens Arbeidsgiverforening. Samtidig deltok han i våpenøvelser og militære kurs og ble i 1917 kaptein ved Infanteriregiment nr. 1. I 1918 ble han ansatt som direktør for Norsk Bjergningskompanis Oslo-avdeling, og han skjøttet denne stillingen i 30 år til han i 1948 nådde aldersgrensen og ble pensjonist. Han døde etter et kort sykeleie 6. august 1968, 85 år gammel. Et langt frimurerliv Kristian Thorbjørnsen ble opptatt som frimurer 3. november 1913 i St. Johs. Logen St. Olaus t. d. hv. Leopard, fikk X grad 28. november 1939, og 13. mars 1951 ble han dekorert med Ordenens Hederstegn. I mellomkrigsårene gjorde han tjeneste som vikar for både S, T og FBB i moderlogen, men det var som historieforsker og forfatter han la ned sin største ordensinnsats. Boken St. Olai brødre som ble utgitt
Viktig skribent og historiker Han var i den egenskap i mange år bidragsyter i bladet Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden, og til Landslogens 75-årsjubileum skrev han Den Norske Store Landsloge 1891–1966. Av praktiske og økonomiske grunner ble dette verket trykket i forkortet form, men et mer omfangsrikt originalmanuskript oppbevares i Landslogens arkiv. Tilsvarende har Thorbjørnsen etterlatt seg en rekke større og mindre arbeider i manuskriptform, og som tidligere omtalt er hans innsamling og bevaring av et omfattende kildemateriale, samt hans store arkiv med privatkorrespondanse, fortsatt en verdifull ressurs for nye forskere. Andre verk I tillegg til verk om frimurerhistorie omfattet Kristian Thorbjørnsens forfatterskap en fremstilling av hans egen slekts historie: Thorbjørnsen-etta fra Telemark 1624–1942. Pavels Hielm og hans barn. Boken er på 211 sider, ble trykket i 200 nummererte eksemplarer, og utgitt på eget forlag i Oslo i 1942. Hans mest omfattende utgivelse er imidlertid historien til Bjergningsvesenets og Norsk Bjergningskompagni. De fire bindene i serien Av Bjergningsvesenets Historie som han utarbeidet, ble utgitt i perioden 1941 til 1946.
I dette nummeret
Kristian Thorbjørnsen..................................... 1 Forskningssymposium 2016, invitasjon........ 2
Layout: Kristoffer Sandven
Kristian Thorbjørnsen har satt tydelige spor etter seg innen frimureriet i Norge. Han virket som historiograf innen Ordenen gjennom flere tiår, og gjennom bøker, artikler og foredrag bidro han til at informasjon om frimureriets fortid ble gjort kjent for brødrene på en lett tilgjengelig måte. I dag må imidlertid hans arbeid med å oppspore, bevare og transkribere/oversette viktige primærkilder, vurderes som minst like viktig, og gjennom den såkalte Thorbjørnsensamlingen har han gitt oss en verdifull arv. På tross av alt Thorbjørnsen etterlot seg, er han imidlertid som person lite kjent, så la oss se litt nærmere på denne frimurerhistorikkens grå eminense.
Det universelle Co-Frimureri i Norge........ 2 Vinkelserien er under produksjon................ 2 Mystiske protokoller....................................... 3 Jens Grønbech Døderlein.............................. 3
1
Per scientiam ad certitudinem
Gjennom kunnskap til visshet
Forskningssymposium 2016 – invitasjon til konferanse Forskningslogen inviterer foredragsholdere til Forskningssymposiet i 2016. I løpet av lørdag 21. og søndag 22. oktober 2016 skal 15 talere få lov til å presentere sin forskning – og det på 20 minutter hver! Mer tid stilles ikke til disposisjon. Vi søker foredragsholdere som ønsker å presentere resultater fra frimurerisk forskning, men også fra områder innen frimureriet som ikke er direkte forskningsbasert. For eksempel Tina Juul, og hennes foredrag om restaureringen av Stamhuset i Oslo. Foredraget bør primært ta for seg norsk frimureri, eller på annen måte være interessant for et frimurerinteressert publikum.
Forslag til tittel med sammendrag sendes innen 3. mars 2016 til Forskningslogen Niels Treschow på e-post: symp2016@treschow.dnfo.no Symposiet er også denne gangen åpent for ledsagere og for de som ennå ikke er medlem av Forskningslogen. Symposiets målsetning er også denne gang å presentere en kombinasjon av kunst, underholdning og frimureri – alt basert på resultater fra forskning og formidling i frimureriet. Lørdagen avsluttes med en felles middag i Stamhusets spisesal. Det blir musikk og underholdning, og kanskje en spennende overraskelse fra det forgangne.
Det universelle Co-Frimureri i Norge Av DelM Jørund O. Gustavsen I Nordisk Frimurertidende fra 1920, står det i en oversikt over skandinaviske frimurerorganisasjoner, et avsnitt som omhandler Loge Nr.76 Yggdrasil. Den ble opprettet 15.10.1917 i Oslo og fungerte som en provincialloge, med 5 laugsloger og to loger av «installerede mestere», foruten to rosenkorskapitler. I oppføringen står det at Hr. H. Kristoffersen er Provincialmester. Dette antyder at man dermed er en del av en større, internasjo-
nal organisasjon. Altså en anselig organisasjon som nødvendigvis må ha hatt et antall medlemmer også i Norge. Logen antas å ha blitt lagt ned som følge av krigen og aldri ha greid å komme på fote igjen. I dag finnes det en loge i Stavanger som heter Isis. Det har ikke lykkes oss å komme i kontakt med denne, og hjemmesiden har ikke vært oppdatert siden 2009. Det finnes loger i de øvrige Nordiske land og Storlogen «Le Droit Humaine» oppgir å ha loger i 58 land. De benytter den Gamle og Antagne Skotske Ritus og har dermed 33 grader i sitt system.
Det spesielle med «Le Droit Humain» er at de tar opp både kvinner og menn. Dette gjør de i samme loge og det er ingen forskjell på kvinner og menn, hverken rituelt eller organisasjonsmessig. Denne ordenen oppstod i Frankrike i 1893 da en loge ble ekskludert etter å ha tatt opp en kvinne som frimurer. Kvinnens var Marie Deraismes, som i sin tid var en velkjent forfatter og suffragette. Kilder: Wiki, droit-humaine.dk, Nordisk Frimurertidende
Vinkelserien er under produksjon Av Fbb Kristoffer Sandven I samarbeid med Nevnden for frimurerisk forskning, vil Forskningslogen Niels Treschow i løpet av høsten 2015 utgi de første heftene i den såkalte Vinkelserien. Dette er temahefter i ulike grader, som går i dybden på frimureriske emner. De første 3 heftene vil omhandle tema fra I, VII og VIII grad. Heftene vil bli tilbudt logenes lokale biblioteker og vil der kunne lånes ut til brødrene.
2
Vi har jobbet med prosjektet i et par års tid og håper brødrene vil sette pris på denne nye formen for frimurerisk instruksjonsmateriale. Alle grader vil dekkes Det er planlagt flere hefter og alle grader skal dekkes. Det er nå konkret hefter under utarbeidelse for VI, IX og X grad, samt et spesielt hefte som er tiltenkt nye brødre i I grad som en introduksjon til det de har vært gjennom.
Verba Masonica nr. 13
www.frimurer.no/forskningslogen
Mystiske protokoller Av DelM Jørund O. Gustavsen I Forskningslogens eie, befinner det seg tre håndskrevne protokoller av uklart opphav. To i A5-størrelse og en i halv folio. Den største er en møteprotokoll, det er også en av de små og den siste er et regnskap over innbetalt kontingent. Ved første gangs gjennomlesning av den store protokollen fremgikk det at det dreide seg om en loge «Odin» under «Den humanitære Frimurerorden Yggdrasil». Det er ikke snakk om noe slags patent fra en utenlandsk storloge, men det fremgår at en fundamentalkonstitusjon på 80 paragrafer ble skrevet av en komite med inngående kjennskap til Frimurerordenens oppbygning. Storlogen ble vedtatt opprettet og fem ordensofficianter ble valgt. Senere ble altså Arbeidslosjen Odin opprettet. Vi trodde innledningsvis at det var et slektskap mellom det før omtalte Co-frimureriet og denne logen, men felleskapet var åpenbart bare gjennom navnelikheten.
Det første møtet som er referert i protokollen fant sted i Idrettens hus, i Oslo. Datoen var 28.12.1938. Av innholdet kan man slutte at dette var en gruppe utbrytere fra Birkebeiner Ordenen. Denne var en orden bygget opp etter mønster av Sons of Norway i USA. Det dreier seg altså om en orden som driver humanitært arbeid og som har møter med rituelt innhold og sosialt samvær. Referatene i protokollen forteller om rituelle møter, uten at selve ritualet beskrives. Disse er dermed ukjente for oss. De bruker mye tid og energi på å løse spørsmålet om lokaler, men ender opp med å leie i Storgaten 12. Det blir blant annet vedtatt at brødrene skal møte i mørk dress. «Da det vilde få et litt mer festlig preg». Videre ble det vedtatt at det rituelle skulle vare maksimalt en og en halv time, så det ble nok tid til sosialt samvær. Det synes som om bridge og curonne var de foretrukne adspredelser og det ble også besluttet å kjøpe inn et billiardbord á kr. 75.-
De mange møtereferater inneholder hverdagsligheter som blomster til syke, eller jubilerende brødre. Innkjøp av øl og mineralvann etc. Særlig synes oppgjøret med Birkebeiner Ordenen å ha tatt mye tid og krefter. 25 til 40 brødre møter trofast frem, men den 20.10.1940 er det hele slutt. På bakgrunn av forordningen av 07.10.1940 der alle loger og lukkede ordener forbys, vedtas altså Arbeidslosjen Odin oppløst. I følge Forskningslogens ekspert på krigssaker, Dep. M. Helge Bjørn Horrisland har Yggdrasils protokoller etter all sannsynlighet blitt konfiskert av NSbobestyrer Helliksen, som en del av bakgrunnsmaterialet ved oppløsningen av logene i 1940/41. Det finnes økonomiske oversikter fra hans arbeid hvor Yggdrasil fremkommer. Dette bakgrunnsmaterialet, som i all vesentlighet tilhørte DNFO, ble funnet på NS Hjelpefonds kontor etter krigen, og returnert til Stamhuset i Nedre Vollgate. Protokollene til Yggdrasil har nok fulgt med på lasset.
Jens Grønbech Døderlein Av OM Kjell Juveth Johansen Stadsfysikus Jens Grønbech Døderlein var Andreaslogen Oscar til den flammende Stjernes tredje Ordførende Mester. Døderlein mottok sitt frimureriske lys i Christiania i 1821, ble befordret til medbrodergraden i 1822 og mottok mestergraden i 1823. Han var sekretær i St. Johanneslogen fra 1828 til 1840. Han mottok St. Andreas lærlinge/medbrodergraden den 6. august. Dagen etter fikk han mestergraden. VII grad mottok han den 8. august.
aslogen, da han ble utnevnt til Deputert Mester og Novicemester i den norske Stuartloge. Bildet viser St. Olai protokoll fra 24. mars 1820 hvor vi ser at Døderlein blir forfremmet til mester. Portrettet av
br. Døderlein som sekretær i Oscar henger forøvrig like utenfor Forskningslogens kontor i Stamhusets underetasje. Oscar fyller 125 år i 2016 og Forskningslogen har levert to artikler til jubileumsboken.
Døderlein var en av grunnleggerne av Oscar t.d.f. Stjerne og etter innvielsen ble han utnevnt til logens sekretær. Han ble valgt og utnevnt til Ordførende Mester i samme loge i 1854. I mellomtiden hadde han fått VIII grad i 1843, IX grad i 1846 og X grad i 1849. Ridder og Kommandør med det Røde Kors ble han i 1860. Han ble entlediget fra sitt embede i St. Andre-
Verba Masonica nr. 13
3
Per scientiam ad certitudinem
Gjennom kunnskap til visshet
Forskningslogen Niels Treschow ble innviet i Ordenens Stamhus i Oslo den 1. november 2003. Alle medlemmer av Den Norske Frimurerorden med III grad eller høyere kan bli korresponderende medlemmer av Forskningslogen. I tillegg har Forskningslogen 27 faste medlemmer, som utnevnes av Ordenens Stormester. En del av disse utgjør logens embedsverk.
sekr@treschow.dnfo.no www.frimurer.no/forskningslogen
Logen er ikke noe kirke samfunn, og den har hverken dogmatikk eller sakramenter. Samtidig har den en klar kristen innret ning, og en viss kunnskap om kristen tro og Bibelens fortellinger er reelle forut setninger for å finne men ing i logens arbeidsformer. Dette er klart en utfordring i en tid der slike kunnskaper ikke lenger kan forutsettes i samme grad som før. Ingar Samset, 2015
Ny møteform under utprøving Forskningslogen prøver for tiden ut en møteform der vi stiller med tre hammer førende brødre (OM, ABB, FBB) på instruksjonsmøter rundt i landet. Det øvrige embedsverket settes sammen av lokale krefter. Dette gjør vi for å dekke flere steder i løpet av et år. Foredragsholder er noen ganger lokal, andre ganger stiller vi med en fra Forskningslogen. Dersom slike foredrag er ønsket bes logene ta kontakt med Forskningslogen for mer informasjon. 4
Logens valgspråk er Per scientiam ad certitudinem (Gjennom kunnskap til visshet). Logens våpenskjold er basert på Niels Treschows frimurerskjold. En kopi av dette befinner seg museet i Den Norske Frimurerordens Stamhus.
Nordisk forskningskalender 2015 Tor 1. okt: Treschow (II grad): Gruppemøte, Bodø Lør. 17. okt: Eckleff (VI grad): (Robert Carleson), Uppsala Ons 21. okt: Treschow (I grad): Foredrag og 3 hammerførende fra Forskningslogen, Mosjøen Lør. 24. okt: Treschow (I grad): Gruppemøte, Bergen Lør. 31. okt: Münter (I grad): Analyse over dansk frimureris utvikling siste 20 år (Fred Mosekær Madsen. Krig er en kongelig kunst – krigen mot Sverige 1788 (Jacob R. Jacobsen), Aarhus Lør. 7. nov: Snorri (I grad): Norwegian Freemasonry during WWII (Helge Bjørn Horrisland), Reykjavik Man. 9 nov: Mimir (I grad): Norwegian Freemasonry during WWII (Helge Bjørn Horrisland), Akureyri Lør. 21. nov: Treschow (I grad): «Albert Langes åpne brev til Pave Leo XIII.» (Harald Sørgaard Djupvik), Oslo Lør. 21 nov: Eckleff (I grad): Om forskning (Dan Eklund), høytidsloge, Uppsala Tir 1. des:
Treschow (I grad): Gruppemøte, Bergen
2016 Lør 30. jan: Treschow (I grad): Den gamle ed (Kristoffer Sandven), Drammen Lør 13. feb: Eckleff (I grad, Akademi): Admiral Lindman (Helge Bjørn Horrisland), Uppsala Lør. 20. feb: Münter (I grad): Devise – forskning i Johanneslogenes valgspråk (Jesper Troels Jensen og Bent Ørnbøl Larsen), Odense Man. 22. feb: Treschow (I grad): Foredrag og 3 hammerførende fra Forskningslogen, Tromsø Lør. 9. apr: Münter (I grad): Frimureri og jazz (Michael Bøving), København Lør. 9. apr: Treschow (I grad): Oppløsningen og lovforbudet i 1940 (Helge Bjørn Horrisland), Ålesund Lør. 10. sep: Treschow (I grad): Albert Langes brev til pave Leo (Djupvik), Oslo Fre-søn. 21-23 okt.: Treschow-symposium, Oslo Ons. 23. nov: Treschow (I grad): Oppløsningen og lovforbudet i 1940 (Helge Bjørn Horrisland), Stavanger
Verba Masonica nr. 13