Forskningsdagenes bilag

Annonsebilag Annonsebilag utgittutgitt av Norges av Norges forskningsråd forskningsråd • 37 www.forskningsdagene.no 23. september til 2. oktober 2011

Står på kanten av stupet Foto: Marius Hansen

Audun Hetland forsker på ekstremsportfølelsen.

Han forteller hvordan – på 4 minutter!

Se Forsker grand prix i fem byer under Forskningsdagene.

2 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tidligere var en forsker en som brukte mange og vanskelige ord for å forklare forskningen sin. En ny generasjon forskere er på frammarsj.

De vil bringe forskningen ut til folk flest – og de vil gjerne stå på en scene og fortelle om den. av Siw Ellen Jakobsen

dobbel dose ekstremsport Hva er det som driver basehoppere og andre ekstremsportere? Audun Hetland forsker på fenomenet. Han mener at å delta i Forsker grand prix er ekstremsport – så det holder.

Audun Hetland, Ph.d.-stipendiat i psykologi. Med denne hjelmen filmer han ansiktene til ekstremsportutøvere mens de er «in action». Filmen av ansiktet blir analysert i et avansert dataprogram som koder følelser ut fra muskelsammentrekninger i ansiktet.

Foto: Marius Hansen

Hvordan føles det egentlig når du har tatt steget? Når det ikke er noen vei tilbake? Om du gjør en liten feil, er livet ditt slutt.

Audun Hetland går vitenskapelig til verks for å finne ut av det mange av oss ofte lurer på, nemlig hvordan de som driver ekstremsport tenker og føler.

Nå står han selv på stupet.

– På mange måter kan man sammenlikne det jeg skal gjøre under Forsker grand prix med å stå på stupet og kaste seg uti. Riktignok risikerer jeg ikke livet hvis jeg gjør en feil, men følelsen er mye av den samme som når du skal gjøre et basehopp. Jeg er redd, og det er bra. Hvis jeg ikke er redd for å gjøre noe så ekstremt, da bør jeg virkelig være redd.

Ikke uten frykt Han vet hva han snakker om. I tillegg til å være stipendiat i ekstremsport og naturbasert reiseliv ved

en scene og snakke for en stor forsamling det folk frykter mest, forteller Hetland.

Han har studert ekstremsportere og vet at dette ikke er fryktløse mennesker. – Mange basehoppere tør ikke stå i en stige og male et hus.

Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, har han selv drevet mye med ekstremsport.

– Undersøkelser viser at etter høyde, er det å stå på

Hekta Basehopp handler om å få den gode følelsen av å mestre. Det handler også om kjemi, sier Hetland.

– Når du strekker deg mot et mål utløses stoffet dopamin i hjernen. Stoffet spiller også en rolle i forhold til avhengighet. Noe som kan forklare at noen hopper gang på gang. Hjernen kvitterer også med å gi kroppen endorfiner når man har nådd målet, som gir en sterk følelse av velbehag.

forskere inntar scenen Ingunn W. Jolma tror Facebook-generasjonen vil bli flinkere til å formidle forskningen sin ut til et bredt publikum. Foto: Sidsel Flock Bachmann, Forsknings­dagene

Noen kalte det sirkus og tivoli. In­ gunn W. Jolma tror at arrangementer som formidler forskning på en kort og lettfattelig måte til publikum, har kommet for å bli.

Under åpningen av Forskningsdagene i fjor hadde

Forsker grand prix premiere. På en scene i Bergen sto ti mer eller mindre vettskremte doktorgradsstipendiater som hadde tatt utfordringen: De skulle presentere forskningen sin overfor et publikum og en jury på fire minutter. Forskningsmiljøet i Stavanger og Trondheim fulgte tett på med tilsvarende arrangementer under festivalen.

I år blir det grand prix også i Tromsø og i Oslo.

Vinneren og nummer to fra de fem regionene går videre til den nasjonale finalen i Bergen. Øvde på bestemor Ingunn W. Jolma, forsker ved Universitetet i Stavanger, var en av de som kastet seg ut i det i fjor.

Hun angrer ikke. I år har hun meldt seg på Forskerstandup, som allerede har en lang tradisjon ved Kafé Sting i Stavanger. Denne gangen har hun 15 minutter på å formidle forskningen sin. Et hav av tid.

– I fjor øvde jeg meg på bestemora mi, på vennene mine, på kolleger, og ble overrasket over hvor lite folk husket av allmennkunnskapen fra skolen, sier hun.

Blir bedre forskere – En ny generasjon forskere er på vei inn. Vi er mer vant med å stå fram, og vi er vant med å kommunisere på raske medier som Facebook og Twitter. Jeg tror det bryter ned barrierer og oversetter forskningen til et forståelig språk.

Det siste er viktig, mener hun. – Selvsagt er det viktigste å levere god forskning, men kan du ikke kommunisere forskningen din ut, er det begrenset hvor mange som vil få glede av den. Jeg tror faktisk også at vi blir bedre forskere av å bruke flere sider av oss selv, mener Jolma.

Alle deltagere i Forsker grand prix får hjelp og veiledning av teaterinstruktører og erfarne forsk­ ningsformidlere, som for eksempel Jørn Hurum.

Forsker Stand Up i Stavanger arrangeres på Kafé Sting Nere Onsdag 28. september og torsdag 29. september kl 20 Ingunn Jolma deltar 29. september

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 3

helt Texas I år har Tromsø premiere på ­ Forsker grand prix. Stipendiat ­Synnøve Magnussen ved Institutt for ­medisinsk biologi på Univer­ sitetet i Tromsø, er en av dem som skal i ilden.

– Jo mer det nærmer seg, jo mer nervøs blir jeg.

Jeg tror det blir skremmende når dagen kommer, men jeg ser på det som en personlig utfordring.

Og ikke minst en god øvelse til jeg skal disputere!

Magnussen er på langt nær ferdig med forberedelsene når vi ringer henne, men tittelen har hun klar: «Kreft, helt Texas».

– Forskningen min er ganske snever. Den handler om kreftsvulstens biologi og hva som skjer når kreft sprer seg fra svulster til vevet som ligger rundt. Når celler blir til kreftceller slutter de å lytte til alminnelige «regler» for hvordan celler skal oppføre seg. Normalt får celler beskjed om å holde seg i ro på plassen sin, men når det oppstår kreft flyr de rundt som de selv vil. Det blir helt Texas!

– Kreft er jo noe som angår svært mange, så jeg synes det er viktig å formidle kunnskap om dette på en lettfattelig måte, sier Magnussen.

Forsker grand prix arrangeres i følgende byer.

Dørene åpnes en time før forestilling, baren er åpen.

Bergen: Grand selskapslokaler Fredag 23. september kl 19 Oslo: Chateau Neuf Lørdag 24. september kl 19 Stavanger: Folken Tirsdag 27.september kl 19 Tromsø: Rica Hall, Ishavshotellet Onsdag 28. september kl 19 Trondheim: Byscenen Torsdag 29. september kl 19 Finale i Bergen De to beste deltakerne fra hver by møtes til finale på Den Nationale Scene.

Søndag 2. oktober kl 15

Vil du være publikum hvis det fortsatt er ledige billetter?

For gratisbilletter, send epost til forskningsdagene@forskningsradet.no og oppgi hvilken by det gjelder.

BARE ÉN VINNER

NASJONAL

FINALE

10 FORSKERE FÅR 4 MINUTTER

Fagdommere Bjarte Hjelmeland, Nina Kristiansen og Henrik Svensen Konferansier Trond-Viggo Torgersen

SØNDAG 2.OKT KL 15

DEN NATIONALE SCENE I BERGEN

4 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

kjemikerne løser av Bjarne Røsjø

Det er en folkesport å løse verdensproblemer over middagsbordet eller i sofakroken.

Kjemikerne gjør det på ordentlig.

Jordens atmosfære inneholder nå nesten 40 prosent mer av klimagassen CO2 (karbondioksid) enn for 100 år siden. Forskerne ved Universitetet i Oslos inGAP-senter er blant annet i ferd med å utvikle katalysatorer som kan føre til at industriprosesser bruker mindre energi. Det er en indirekte måte å redusere de globale CO2-utslippene på. Katalysatorer er stoffer som øker farten på kjemiske reaksjoner uten å bli oppbrukt.

Forskerne ved inGAP er travelt opptatt med å fremstille viktige produkter med bedre egenskaper enn de gamle. Oljeselskapene har hittil vært nødt til å tilsette såkalte aromatiske stoffer i bensin for at oktantallet skal bli høyt nok. Ulempen er at disse aromatene kan være kreftfremkallende. Forskerne har nå funnet ut at en ny katalysator kan produsere et tilsetningsstoff som øker oktantallet uten å være helseskadelig. Det gjenstår mye arbeid med

forbedringer før prosessen er på markedet, men den nye katalysatoren er allerede ansett som et stort fremskritt.

– Den nye katalysatoren er et eksempel på hvordan vi kjemikere forsøker å bidra til å endre verden, sier professor Unni Olsbye. Hun har vært med på utviklingen av den nye katalysatoren og leder inGAP-senteret. Forskerne der arbeider på heltid med å utvikle nye katalysatorer. De skal først og fremst brukes til foredling av naturgass, som er en stor og til dels ubrukt ressurs.

Drømmeprosessen Naturgass består hovedsakelig av metan, som i dag må omdannes til såkalt syn­tesegass før den kan videreforedles til plast og andre produkter. Syntesegassomdanningen er både kostbar og energi-

krevende. InGAP jobber derfor med å utvikle katalysatorer som kan erstatte prosessen. Forskerne er blant verdens fremste eksperter på zeolitter, en spesiell type katalysatorer med svampliknende struktur hvor molekyler kan bli sittende fast i kanaler og hulrom. Deretter kan forskerne lirke inn andre molekyler som reagerer med de første molekylene, og på den måten kan de lage en rekke ulike produkter og materialer.

Katalysatorer kan også brukes til for eksempel å trekke ut CO2-molekyler fra varmekraftverkenes

forbrenningsgasser. – Men drømmen er å

bruke solvarme som energikilde i en prosess som kan produsere syntesegass av CO2 og

vann. Da har vi brukt billig energi og

gratis råvarer til å lage et verdifullt

produkt med høyt energiinnhold, sier

Olsbye, og gleder seg til fremtiden.

inGAP står for Innovative Natural Gas Processes and Products. inGAP er et av 14 nasjonale sentre som er del av Forskningsrådets ordning for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Professor Unni Olsbye utvikler nye katalysatorer som kan løse verdensproblemer på ordentlig. Her med molekylmodellen av UiO-66, som kan bli en spennende katalysator innenfor gassforedling.

Foto: Håvard Simonsen

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 5

verdensproblemer maratonløp for å redde klimaet – Det er et maratonløp å bidra til at vi redder klimaet på kloden. Men vi må ikke gi opp, selv om det skulle bli slitsomt etter 30 kilometer!

Verden har i dag 7-8000 kraftverk, raffinerier, stålverk og andre anlegg som hver slipper ut mer enn 1 million tonn CO2 i året, og bare Kina bygger et nytt kraftverk hver uke. – Det er helt nødvendig å begynne med CO2-fangst og -lagring fra mange av disse store punktutslippene, hvis vi vil unngå ødeleggende klimaendringer i fremtiden. Dette blir dyrt, men det blir enda dyrere hvis vi lar være å gjøre noe med problemet, sier Bjørn-Erik Haugan, administrerende direktør i Gassnova, statens foretak for CO2-håndtering.

Gassnova deler ut ca 100 millioner kroner i året til forskning og utvikling for å berge klimaet, og deltar selv i flere storskala demonstrasjonsprosjekter.

Klimaendringene er en så viktig utfordring at staten er nødt til å bidra, for bedriftene alene kan ikke løse globale problemer. På Mongstad i Hordaland er Gassnova med på byggingen av et senter som skal teste teknologier for fangst av CO2 fra eksosgasser. Det planlegges også et fullskalaanlegg som skal rense CO2 fra et gasskraftverk som nylig er kjørt i gang på Mongstad. Klimagassen skal lagres dypt under havbunnen i Nordsjøen.

Fra kaffekopp til kjempeanlegg Eksosgass fra motorer og andre fossile forbrenninger inneholder en blanding av mange forskjellige

Det lille CO2-molekylet består av et karbonatom og to oksygenatomer.

Hvis det blir for mange av dem i atmosfæren, forårsaker de globale klimaendringer.

Ill: Jacek FH/Wikimedia Commons

– Dette blir dyrt, men det blir enda dyrere hvis vi lar være å gjøre noe med problemet, sier Bjørn-Erik Haugan Foto: Gassnova

gasser, og i prinsippet er det ikke vanskelig å trekke ut CO2-delen. – Den grunnleggende kjemien kan demonstreres i en kaffekopp. Det som er krevende, er å bygge anlegg som kan gjøre dette kontinuerlig og i kjempestor skala. Og når teknologien er utviklet, begynner den store jobben med å bygge renseanlegg på utslippspunkter over hele verden, forklarer Haugan.

Mange tanker samtidig Gassnova støtter også forskning på to andre CO2teknologier. Hvis man for eksempel fjerner karbon fra brenselet og isteden forbrenner hydrogengass, inneholder eksosen vanndamp uten CO2. Det andre «trikset» er å lage en forbrenningsprosess som bare produserer CO2, for da slipper vi å rense gassen etterpå.

Researchers’ Night på Kjeller

Forsker for en trygg månelanding Aminer brukes allerede til å rense klimagassen CO2 fra naturgass, men er aminene kreftfremkallende?

NILU – Norsk institutt for luftforskning – har eksperter som kan kartlegge forurensninger i miljøet ved hjelp av avanserte måleinstrumenter, og de kan undersøke om nye kjemiske stoffer kan forårsake kreft eller andre skader. Nå er NILU-forskere blant annet opptatt med å undersøke om den såkalte norske månelandingen kan gjennomføres ved hjelp av aminer. Statsminister Jens Stoltenberg har sammen-

lignet den planlagte CO2-rensingen ved et kommende gasskraftverk på Mongstad med amerikanernes månelanding.

Lovende teknologi Aminer er en gruppe kjemiske forbindelser som er avledet av ammoniakk (NH3) og har den egenskapen at de kan absorbere CO2 fra naturgass og røykgasser. Aminene har vært regnet som den mest lovende teknologien for å komme i gang med CO2rensing, og det er meningen at de skal resirkuleres i et fremtidig renseanlegg. Men litt vil alltid slippe ut i naturen, og Gassnova har derfor bedt NILU om å

EU Researchers’ Night

se nærmere på muligheten for miljøproblemer.

I løpet av renseprosessen kan aminer blant annet bli nedbrutt til nitraminer, og NILU har allerede utviklet avanserte målemetoder for å analysere innholdet av fem ulike nitraminer i det såkalte «vaskevannet». Ingen av nitraminene var akutt giftige, men ett av dem kan være kreftfremkallende på lang sikt.

NILUs forskere jobber også med å kartlegge andre mulige miljøgifter. Du kan møte dem og mange andre forskere på åpent hus på Kjeller.

Fredag 23. september kl 19 Kunnskapsbyens Hus, Kjeller

6 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

penselkjemi Hva har sju av ti norske eneboliger til felles med Eiffeltårnet, biblioteket i Alexandria, det sjustjerners-hotellet Burj-al-Arab i Dubai og ca. en femdel av alle verdens skip? av Bjarne Røsjø

Mye og variert kjemi – Kjemisk kompetanse er en grunnstein i produktutviklingen vår.

Jotun har et senter for forskning og utvikling i Sandefjord og flere regionale laboratorier rundt i verden. Av 7800 ansatte, jobber 250 utelukkende med forsk­ ning og utvikling, forteller direktør Bent Haflan i Jotuns avdeling for dekorativ maling.

Konsernet driver med en rekke typer kjemi, fra biokjemi og biocider til fargepigmenter og syntese av bindemidler.

– Dessuten jobber vi

hele tiden med å bli grønnere og mer miljøvennlige, forteller Haflan. EU stilte for eksempel krav om at husmaling skal inneholde mindre løsemidler fra 2010, og det løste Jotun ved å ta i bruk nanopartikler som gjør at malingen tørker raskere. Teknologien kom fra Sintef, og utviklingen ble støttet av Norges forskningsråd.

Foto: Morten Rakke

Mange nordmenn har svingt penselen med Drygolin, Butinox eller et annet produkt fra Jotun. Men det norske konsernet har også en sterk posisjon internasjonalt, særlig når det gjelder beskyttende maling til store konstruksjoner. Maling fra Jotun er nylig brukt på verdens høyeste skyskraper Burj Khalifa i Dubai, verdens høyeste tårn Canton Tower i Kina, det sju­ stjerners hotellet Burj-al-Arab i Dubai, og en rekke andre prestisjebyggverk over hele verden. Holmenkollbakken også, forresten. Forklaringen på den internasjonale suksessen er blant annet kjemi.

Bunnstoff reduserer drivstoff-forbruket Jotun har også utviklet et bunnstoff som kan redusere drivstoff-forbruket i internasjonal skipsfart.

Bunnstoffet bygger på det kjemiske stoffet silylmetylakrylat, som fungerer som bindemiddel og leveringsmekanisme for biocidene som skal hindre rur og andre uhumsk­ heter i å feste seg på skroget.

– Vi har utviklet et analyseverktøy som gjør oss i stand til å følge skrogets tilstand over tid. På den måten kan vi garantere at hastighetstapet på grunn av begroing ikke skal bli større enn 1,5 prosent i løpet av fem år ved bruk av bunnstoff fra Jotun, forteller salgsdirektør Bjørn Wallentin. Det er ca. fire prosent bedre enn dagens gjennomsnitt for bunnstoffer, og en omregning viser at resultatet blir ca. 12 prosent lavere drivstoff-forbruk.

Kjemi for klimaet Den internasjonale skipsfarten bruker ca. 400 millioner tonn drivstoff i året, og det forårsaker et utslipp på ca. 1,2 milliarder tonn CO2. En teoretisk reduksjon på 12 prosent i drivstoff-forbruket tilsvarer ca. 144 millioner tonn redusert CO2-utslipp.

Det er mer enn tre ganger så mye som det samlede utslippet fra Norge i 2011, som er beregnet til 45 millioner tonn CO2. Forskning på kjemi er bra for klimaet, med andre ord.

Maling som henger høyt

Eiffeltårnet i Paris er overflatebehandlet med rusthindrende Jotun-maling.

Foto: Sidsel Flock Bachmann

matpakkeforskning 19. september gikk startskuddet for årets Forskningskampanje.

I år skal barn og ungdom fra hele landet, sammen med en professor i ernæringsfysiologi, finne ut hva den norske skolematen egentlig består av. av Ingvil Bjørnæs Hva spiser egentlig barn på skolen? Står matpakka så støtt som vi tror? Hva er det mest populære pålegget? I Forskningskampanjen kan skolebarn nok en gang hjelpe forskerne med å få frem splitter ny kunnskap om et svært viktig tema. Forskningsrådet står bak kampanjen, som i år arrangeres for niende gang.

Merkelig nok er det ingen som har undersøkt dette før. Noen har undersøkt hvor mange som har med seg matpakke hjemmefra. Andre har sett på hva ungdom spiser i løpet av et døgn. Men selve skolematen utgjør upløyd mark på forskningsfronten.

Registrere brødskiver En dag i løpet av perioden fram til 8. oktober skal norske skolebarn registrere hva skolematen består av. Registreringen skjer på nett. Professor i ernæ-

ringsfysiologi, Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo, som er hentet inn som fagekspert i årets Forskningskampanje, gleder seg til å se registreringene fra skolene.

– Her kan det ligge store mengder ny og interessant informasjon for oss som forsker på barn og mat, sier hun.

Mat er kjemi Siden kjemi er tema for Forskningsdagene i år, vil skoleoppgaven også fokusere på matens kjemi.

Barna vil få en tilbakemelding om næringsinnholdet og de forskjellige kjemiske stoffene maten består av: Proteiner, vitaminer, fett og sukkerarter – hele matpakka er jo bare kjemi!

I tillegg vil det legges til rette for frivillige tilleggsoppgaver som å måle blodsukker før og etter mat og fargeeksperimenter som påviser stivelse, en

vanlig sukkerart. Lærerne kan dessuten ta ut klasse­ oversikter og sammenligne med landsgjennomsnittet, f.eks. hva som er det mest populære pålegget, og hvordan klassens skolemat er, sammenlignet med resten av landet.

Nyttig kunnskap for samfunnet – På sikt kan denne kunnskapen bli svært nyttig for samfunnet: Gode kostholdsråd til barn og unge og nye tiltak for å bedre folkehelsen krever god forhåndskunnskap, sier Lene Frost Andersen.

Det er ikke for sent å melde på skoleklasser.

Mer informasjon på www.forskningskampanjen.no

Dette er et bilag utgitt av Norges forskningsråd i anledning Forskningsdagene. Forskningsdagene er en festival som foregår over hele Norge og tar forskere og forskning ut til folk. I denne trykksaken presenteres eksempler på arrangementer under festivalen, samt årets tema som er kjemi.

Festivalen pågår fra 23. september til 2. oktober. Gjør et søk på www.forskningsdagene.no for å se hva som skjer i din region.

Utgitt av Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravingen Rygh Redaktør: Sidsel Flock Bachmann

Redaksjon: Emmy Gram Lauvanger og Ester Maria Skaug Mæland Form: Jan Neste Design Trykk: Mediatrykk

Ø IL J M

24

ME R K E

T

59

1 Trykksak

9

Foto: Sidsel Flock Bachmann

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 7 7 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

8 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

knuser kjøkken av Siw Ellen Jakobsen

Trodde du at brød må knas godt for å bli luftig?

Eller at du må ha gjær i ­deigen? Glem det!

Det er to av ­mange kjøkkenmyter som knuses av kjøkkenkjemi.

– Med litt enkel kunnskap om kjemi kan maten tilberedes annerledes og få mye bedre smak. I tillegg kan man ha det mer gøy på kjøkkenet.

Det mener i alle fall Martin Lersch, kjemiker, matelsker og matblogger. De siste årene har han kombinert disse egenskapene. Resultatet blir forbløffende.

– Kjøkkenkjemi handler blant annet om å avlive myter. Jeg har tatt med meg evnen til å spørre: «Hvorfor det da?» på kjøkkenet og forholder meg til oppskrifter som til vitenskap: Ingenting er sant før det er bevist.

Og noe av det som står i moderne kokebøker er bare tull. – Kokebøker inneholder mange rare anbefalinger som ikke stemmer hvis du prøver dem ut, konkluderer han.

Brød – nesten uten gjær Når vi besøker Lersch hjemme på kjøkkenet hans har han en brøddeig som er satt med kaldt vann og bare 3 gram gjær. Han har ikke eltet den. Og den har stått der i over 20 timer!

Lag brød uten å kna Det er Martin Lersch’ råd. Det er enklere og det smaker langt bedre. Foto: Bård Gudim

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 9

myter – På skolekjøkkenet lærte vi at brøddeigen skal knas lenge og vel. Men ved å la deigen få god tid dannes det nok gluten av seg selv. Når vi blander mel og vann er det to proteiner, glutenin og gliadin, som reagerer med hverandre og danner gluten.

Den ferdig etterhevede deigen stekes i en jerngryte. Vann som fordamper fra deigen forblir inne i gryten fordi man lar lokket være på den første halvtimen. Fuktig luft leder varme bedre enn tørr luft. Når det ikke tørker ut, hever brødet bedre. Dessuten blir skorpen mye bedre slik. Dette er ren kjemi!

Kjemi er naturlig Martin Lersch driver med kjøkkenkjemi som hobby og blogger om det (blog.khymos.org)

– Jeg er opptatt av å vise at kjemi ikke trenger å være syntetisk eller kunstig, men at kjemi også dreier seg om naturlige prosesser. Jeg ergrer vettet av meg når jeg ser matprodusenter som merker mat eller drikke med «inneholder ingen kjemikalier». Dette er jo det reneste tøv. All mat er kjemi!

Iskaffe

Det kan virke litt snålt å blande egg i kaffen. Men ønsker du en deilig iskaffe er dette metoden: Rør ett knust egg med skall, 100 g malt kaffe og 1 dl kaldt vann til en tykk grøt. Ha grøten oppi 2,5 liter kokende vann.

La det koke i 2-3 minutter og trekk deretter kjelen til side. La gruten synke til bunns. Egget binder seg til bitterstoffene i kaffen og gjør den klarere. Resultatet er en mindre bitter kaffe som egner seg perfekt til iskaffe.

Foto: Bård Gudim

Brusedruer

De fleste av oss forbinder CO2 med global oppvarming.

Men stoffet blir til kullsyre om du løser det opp i vann.

Det kan vi utnytte ved å lage deilige, brusende druer!

Martin Lersch og sønnen William bruker en kremspruteflaske og små engangspatroner med CO2 (begge deler kan kjøpes i jernvarehandelen). Lar man druene stå trykksatt med CO2 vil det dannes kullsyre inni druene i løpet av noen timer. Når du utligner trykket og tømmer ut druene bobler og bruser de. Foto: Bård Gudim

gratis medisin med trening Når du trener eksploderer det en rekke kjemiske reaksjoner i kroppen.

Flere medisiner og rusmidler hermer etter kroppens egen oppskrift – fordi den er så genial.

Hvis du mangler motivasjon til å trene nå når høstmørket faller på, kan kanskje dette gi deg en ekstra dytt ut av døra: Stoffene som frigjøres i kroppen når du trener gjør deg lykkeligere, demper smerter og angst, får deg til å sove bedre og gir deg bedre konsentrasjon. Alt er kjemi!

Når du kommer i gang med treningen sendes det en beskjed til hjernen om at den skal frigjøre en rekke «lykkestoffer». – Jo hardere du trener, jo flere produseres, forteller Anja Bye. Hun er forsker ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening (NTNU). Der arbeider hun med trening og livsstilssykdommer. Hun hadde gjerne sett at flere benyttet seg av kroppens medisin som er helt gratis, framfor å bruke kjemisk fremstilt medisin som etterlikner oppskriften.

Ekstrem lykkerus Et av de kjemiske stoffene kroppen produserer under trening er endorfiner, forteller Bye. Dette er ofte omtalt som «kroppens egen morfin». Og ikke uten grunn. – Effekten av endorfiner er nemlig svært lik effekten av morfin: De demper smerte og angst. I store doser kan endorfinen gi oss en følelse av ekstrem lykkerus.

Flere studier tyder på at trening også øker produksjonen av seratonin. – Dette er et stoff som de mest vanlige «lykkepillene» på markedet hermer etter.

Det har stor betydning for humør og søvnkvalitet, fortsetter Bye. Det siste er også tilfelle med melatonin, et annet viktig stoff som kroppen produserer rikelig av under trening. Noen mennesker som sliter med døgnrytmen tar melatoninpreparater. Ved regelmessig trening får du det gratis.

Dopamin er et annet velværestoff som dannes naturlig i hjernen når vi trener. Dette er viktig for hukommelse, oppmerksomhet og læring. Barn som har ADHD har ofte et for lavt dopaminnivå.

Kvitter seg med avfall – Når du trener øker kroppstemperaturen raskt.

Det gjør at alle kjemiske prosesser i kroppen går langt raskere. Etter trening kvitter kroppen seg med mye grums i muskulaturen. Alle avfallsprodukter blir «kjemisk renset» fra kroppen etter hard fysisk trening, forteller Bye.

K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine, er en del av Norwegian Centres of Expertise; en ordning for norske, regionale næringsklynger som er internasjonalt orientert og har stort vekstpotensial. Hensikten med programmet er å forsterke klyngenes innovasjonsaktivitet.

Trening er medisin. Anja Bye mener at flere burde benyttet seg av kroppens medisin som er helt gratis, framfor å bruke kjemisk fremstilt medisin som etterlikner oppskriften.

Foto: Ole Morten Melgård

10 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

ikke bare vann Mange unge går nesten alltid rundt med en drikkeflaske av mykplast.

Stoffer i flasken kan påvirke evnen til å få barn. av Dag Inge Danielsen

Forbud kommer Moderne industri har tatt i bruk en rekke kjemiske stoffer som vi får i oss gjennom mat, kosmetikk og andre produkter. Noen hormonforstyrrende stoffer ble forbudt for flere tiår siden, som dioxin og PCB. Andre stoffer vil muligens bli forbudt som følge av fremtidig forskning.

– Den samlede kunnskapen om skadene ved bisfenol A, eller BPA, er nå så stor at jeg tror det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at det vil bli forbudt. Det har allerede kommet BPA-frie drikkeflasker på markedet, sier Birkeland.

Et annet område der det forskes mye er mulige sammenhenger mellom kjemiske miljøgifter og diabetes. Vi har lenge hørt at overvektige har en større risiko for å utvikle type 2-diabetes, og man kan lett få inntrykk av at usunn livsstil og dårlig kosthold er de eneste bakenforliggende årsaker. Nye studier, blant annet utført i Bergen og Uppsala, tegner imidlertid et annet bilde: Lagres i fettvevet – Det viser seg at nivået av kjemiske miljøgifter i maten, blant annet fra sprøytemidler, er en sterk risikofaktor for å utvikle diabetes. De lagres i fettvevet og kan dermed medvirke til at personer med mye fett på kroppen er særlig utsatt for diabetes.

Birkeland mener den nye kunnskapen er viktig av flere årsaker. Vi lærer mer om betydningen av kosthold i forhold til andre faktorer. Og vi kan innføre tiltak for å redusere forekomsten av hormonhermere. Han mener det kan være riktig å følge et føre-var-prinsipp. I noen faser av livet, som

fosterstadiet og puberteten, er man nemlig spesielt sårbar, og mye tyder på at svært små mengder av kjemikalier med hormonliknende effekter kan utgjøre en latent risiko langt senere i livet.

Behov for kjemiutdannede Hormonanalyser brukes til å stille diagnose og følge sykdomsforløp, men også til å avsløre doping i idretten. Behovet for kjemiutdannede er stort.

– Innenfor den medisinske grunnforskningen, og også i pasientbehandlingen og i analysearbeidet, trenger vi kjemikere og andre med realfagutdannelse. Nye kjemiske stoffer i industrien og miljøet, større oppmerksomhet rundt hormonhermerne, samt mer avanserte analysemetoder, bidrar til større behov for folk med kjemiutdannelse, sier professor Kåre I. Birkeland.

Ny kunnskap avslører sammenhenger mellom kjemiske miljøgifter og diabetes, forteller professor Kåre I. Birkeland.

Foto: Dag Inge Danielsen

Foto: Sidsel Flock Bachmann

Et stoff kalt bisfenol A (BPA) finnes i mange typer mykplast. Dette ligner på et av kroppens hormoner – og kan påvirke fertiliteten. BPA finnes også i andre produkter vi bruker i hverdagen. Dette er ett av flere eksempler på stoffer som kalles hormonhermere.

– Hormonhermere, eller hormonforstyrrende stoffer, finnes i miljøet, maten og forbrukerprodukter. Det pågår mye forskning som tyder på at slike stoffer kan lede til endringer i reguleringen av viktige biologiske prosesser hos mennesket, som sukkerbalansen, og også gå ut over fruktbarheten, forteller professor Kåre I. Birkeland. Han leder endokrinologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, som er landets største miljø for diagnostikk og behandling av pasienter med hormonsykdommer. Avdelingen driver også med mye forskning og undervisning.

Annonsebilag 11 • Annonsebilag utgitt utgitt av Norges av Norges forskningsråd forskningsråd • 11

CMBN står for Centre for Molecular Biology and Neuroscience. CMBN er et av 21 sentre­ i Forskningsrådets ordning; Sentre for frem­ragende forskning (SFF). Ordningen gir finan­siering i ti år, for å sikre langsiktighet og rom for å drive grunnforskning og tiltrekke ekspertise fra utlandet.

– Når vi anstrenger oss og svetter, setter vi i gang prosesser som får hjernen til å fungere bedre og beskytter den mot sykdom, sier professor Jon Storm-Mathisen, som nå vil forske på nettopp denne sammenhengen. Foto: Frode Hansen, Scanpix

hjerneføde?

Hjernens kjemi har alltid interessert professor Jon Storm-Mathisen.

Han har påvist at aminosyren glutamat er viktigst blant de kjemiske substansene som overfører stimulerende signaler mellom nervecellene i hjernen. av Dag Inge Danielsen Vi kjenner den gode smaken av glutamat i kjøtt og fisk.

– I cellen kan glutamat omdannes til både protein, karbohydrat og fett. Nettopp derfor tok det så lang tid før vi forsto at glutamat også er det viktigste signalstoffet ved overføring av nerveimpulser, forteller Storm-Mathisen.

I 2006 ble han tildelt Anders Jahres medisinske pris for banebrytende forskning på signalstoffer i hjernen.

Smart av kinamat?

– Glutamat er også en vanlig smaksforsterker i matlagningen, mye brukt i asiatisk kjøkken. Kan vi spise glutamat for å bli smarte?

– Nei, glutamat som vi spiser stimulerer ikke nervecellene. Den går gjennom leveren og blir omdannet før den når hjernen.

I dag sitter Storm-Mathisen i ledergruppen til Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap

(CMBN). Senteret ligger ved Universitetet i Oslo og koordinerer 11 forskergrupper fra forskjellige fagfelt og mange land. Tverrfaglig samarbeid er en styrke når hjernen skal utforskes.

Hjernen bruker mest Når du sitter helt rolig, er det hjernen som bruker mye av energien din. Faktisk ti ganger så mye energi per vektenhet som hele kroppen. Men hvor får hjernen denne energien fra?

– Hjernen trenger glukose (druesukker). Men den kan også bruke andre stoffer. Min kollega Linda Bergersen har forsket på melkesyrens betydning for hjernecellene, og her kommer det nå ny og interessant kunnskap.

Melkesyre er et kjemisk stoff som StormMathisen selv har kroppslig erfaring med. Hele sitt 70-årige liv har han likt å gå lange turer, løpe og sykle, og han er fortsatt en aktiv mosjonist.

Bevegelse beskytter – Jeg mener den viktigste enkeltårsaken til dårlig helse i vår del av verden er at vi beveger oss for lite.

Mennesket er skapt for å røre på seg. Når vi de siste tiårene har fått mulighet til å føre et stillesittende liv, går det selvsagt ut over kroppen og den fysiske helsa. Men fysisk aktivitet handler ikke bare om kropp. Når vi anstrenger oss og svetter, setter vi også i gang prosesser som får hjernen til å fungere bedre og beskytter den mot sykdom.

Storm-Mathisen mener dette er noe vi intuitivt har visst lenge. Men vitenskapen har ikke vært så opptatt av denne sammenhengen: – Hva skjer i kroppen når vi arbeider eller trener fysisk, og eksakt hvilken kjede av reaksjoner er det som da får hjernen til å yte og tåle mer? Dette håper vi å få midler til å forske mer på, sier han.

12 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

• Norges forskningsråd samarbeider med universiteter, høgskoler, biblioteker, museer og næringsliv • Åpningsdagen er det også Researchers’ Night, i 320 byer over hele Europa • Over 1000 arrangementer, i regi av 200 arrangører over hele landet • 2000 timer med arrangementer Lysmagi på helleristingar • • 23. september – 2. oktober Spennande reise i helleristingane si verd, når mørkret • Tema i år: Kjemi, men de aller fleste fagfelt er representert fell på. Her er det omlag 50 figurar, den største, ein elgfigur i nær naturleg storleik. Med arkeolog • Arrangeres i år for 17. gang Jan Magne Gjerde frå Tromsø Museum.

Torsdag 29. september kl 19 - 20.30 Skavberg, Kvaløysletta

For fullt program, se www.forskningsdagene.no Her er et lite utvalg av alt det som foregår: I år er det 12 Forskningstorg. Alle byr på aktiviteter som passer for nysgjerrige i alle aldre.

Lokale, entusiastiske forskere presenterer sine prosjekter, eksperimenter og oppfinnelser.

Forskningstorg Oslo

Fredag 23. september 9 - 16, Universitetsplassen Lørdag 24. september 10 - 17, Universitetsplassen

Forskningstorg Lillehammer

Fredag 23. september 9.30 - 15, Stortorget

Forskningstorg Drammen

Lørdag 24. september kl 11 - 14, Papirbredden

Forskningstorg Grimstad

Lørdag 24. september 10 - 14.30 Universitetet i Agder, Campus Grimstad

Forskningstorg Kristiansand

Lørdag 24. september 10 - 15.30, Nedre torg

Forskningstorg Stavanger

Lørdag 1. oktober 12 - 15, Domkirkeplassen

Forskningstorg Bergen

Fredag 23. september 10 – 14 (for skolene), Festplassen Lørdag 24. september 11.30 – 16, Festplassen

Forskningstorg Trondheim

Fredag 23. september 9 - 15, Torget Lørdag 24. september 11 - 15, Torget

Forskningstorg Bodø

Lørdag 1. oktober 11 - 18, Universitetet i Nordland Søndag 2. oktober 11 - 17, Universitetet i Nordland

Forskningstorg Finnsnes Lørdag 1. oktober 11 - 15, AMFI

Åpent hus på Polarmuseet •

Nye klyngetun i Sogndal •

Seniortunet TUN+ prosjektet er inspirert av dei gamle klyngetuna og målsettinga er å bygge på ein miljøvennleg måte. Ope møte mellom arkitektar, naboar og dei som er interesserte i å bu på seniortunet.

Tirsdag 21. september 19 - 21 Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fosshaugane campus

Museet har åpnet huset i egentlig forstand.

Det er gratis inngang og omvisninger i magasinet og Toll­boden, som vanligvis er stengt for publikum. Foredrag om den utstoppede isbjørnens kulturhistorie.

Søndag 2. oktober 12 - 17 Polarmuseet, Tromsø

Åpen bukt •

Skoleelever inviteres til en spennende flerfaglig dag med fokus på forskning.

Fredag 30. september 9 - 15, Sunndalsøra

Kjemikaren – frå trollmann til forskar •

Spektakulær reise i kjemiens verd, med heftige forsøk og nokre forklaringar. Med Øystein Foss, Uni­versitetet i Oslo, og Erik Fooladi, Høgskulen i Volda.

Fredag 30. september 17.30 -18.30 Høgskulen i Volda

Namsos

Matløypa på Ullandhaug •

Kunnskap om mat, tradisjon, natur og miljø.

Forsøk og smaksprøver på matprodukter, hør på foredrag og få omvisning.

Søndag 25. september 12 - 16 Ullandhaug, Stavanger

Trondheim

10. klassinger til Campus • Eget forskningstorg for 10. klassinger der de skal prøve å være ordentlige studenter. Forelesninger fra vitenskapelig ansatte og stands fra universitetets institutter og lokale bedrifter.

Fredag 30. september 10 - 14 Universitetet i Stavanger

Sunndalsøra Volda Ålesund

Sogndal Lillehammer

Forskningstorg Tromsø

Fredag 23. september 11 - 15, Strandtorget Lørdag 24. september 11 - 15, Strandtorget

Forskningstorg Alta

Mo i Rana

Moderne laboratorier for fisk og sjødyr og mange stasjoner der forskerne forteller om arbeidet sitt og viser frem verktøyet de bruker; alt dette blir tilgjengelig for publikum.

Lørdag 24. september kl 11 - 15 Forskningsstasjonen i Mørkvedbukta, Bodø

Magisk og logisk i Sunndal •

Elverum

Gjøvik Bergen

Fredag 23. september 10 - 17, Torget Rjukan Drammen

Kjeller Oslo

Haugesund Horten Stavanger

Porsgrunn

Sandnes

Grimstad Kristiansand

Bodø

Moss

Honningsvåg

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 13

Forskning løser problemer

Hammerfest

Alta Kvaløysletta Tromsø

Finnsnes Sørreisa Bardufoss

• Forskerne vender hjem

Tidligere elever holder work shop for mellomtrinnet­på Honningsvåg skole. Etterpå vil elevene ved Nordkapp maritime fagskole og videregående skole få karriereveiledning fra studentene og fra relevante institusjoner i Finnmark under vignetten «Muligheter med kjemi».

Torsdag 29. september 9 - 13 Honningsvåg

Harstad

• Bevare meg vel!

Konservering av mat er moderne teknologi, kjemi, mikrobiologi, tradisjon og kultur. Dette påvirker smak, lukt og næringsinnhold. Kokkeskolen i Sørreisa forteller om metodene og byr på smaksprøver.

Onsdag 28. september 10 - 14 Sørreisa Kulturhus

• Vitenshow med Andreas Wahl

Eksperimenter, demonstrasjoner og eksplosjoner men også tankevekkere om kunnskap og forskning, for ungdomsskoleelever på Helgeland og i Bodø.

Mandag 26. september kl 11 - 13.30 Kinoteateret, Mo i Rana Tirsdag 27. september kl 10 - 14 Universitetet i Nordland, Bodø

• God kjemi mellom havbruksnæringen og villaksstammen?

Vedtak fattet i oppdrettskommunen Torsken, berører viktige verdier i laksefiskekommunen Målselv. Debatt og seminar, senere busstur med omvisning på oppdrettsanlegg.

Fredag 23. september kl 10 - 15 Istindportalen, Bardufoss

• Birkeland & Eyde-dagen

• Åpen dag på Nasjonalbiblioteket

I Mo i Rana ligger de unike sikringsmagasinene.

Restaurering av 100 år gammel lyd, digitaliseringen av kulturarven og arbeidet til Norges første kunst­ fotograf, Kåre Kivijärvi, er noen av temaene for ­foredragene og omvisningene.

Onsdag 28. september 10 - 15 Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana

• Forskningsbad: Nansenbiografen

Samtale mellom Arne Christian Stryken fra Nansenskolen på Lillehammer og polarhistoriker og Nansen-biograf Harald Dag Jølle.

Søndag 26. september 19 - 21 Lillehammer bibliotek

250 barn og unge i Tinn inviteres til en skoledag, lærere og barnehageansatte får kurs på ettermiddagen; alt med fokus på kjemi, lokalhistorie og industrieventyret til Birkeland og Eyde på Rjukan.

Tirsdag 27. september 8.30 - 15 Næringsavdelingen i kommunen, Svadde industriområde og Nordisc, Rjukan

• Kjemi og kjærlighet

Eksplosiv forelesning som er en reise gjennom myter, magi og vitenskap; lærerikt og spennende for alle fra 10 til 100 år.

Med Øystein Foss og Hedda Johannesen.

Mandag 26. september 18 - 19.15 Høgskolen i Telemark, Porsgrunn

• JUKS. Hvordan forskere svindler – og hvorfor det ikke er så farlig.

• Kjemisafari på Herøya

Elever fra Bamble, Porsgrunn og Skien videregående skole får se hvordan kjemi og kjemiske prosesser inngår i hverdagen til virksomhetene.

Torsdag 29. september kl 10 - 14, Herøya

Presentasjon av noen av de merkelige og morsomme skandalehistoriene som i sin tid ble utgitt for å være seriøs forskning. Forfattertreff med høgskolelektor Erik Tunstad.

Tirsdag 27. september 11.30 Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

• Kampen om verdensbildet

Det er stadig kamp om verdensbilder. Kanskje den forestillingen vi har om universet i dag heller ikke er den siste? Foredrag ved professor Johan Aarnes.

Tirsdag 27. september 10 - 11 Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

Forskning drives av et ønske om å forstå, et ønske om å skjønne sammenhenger og løse problemer. Hver dag, hele året, får forskningen frem ny kunnskap i laboratorier og på kontorer. Og hver dag blir denne kunnskapen formidlet og brukt. Forskningen er helt nødvendig for å løse utford­ ringene i samfunnet, nasjonalt og globalt.

Vi har kommet til den tiden av året da forskerne legger seg ekstra i selen for å nå ut til folk flest med forskningen sin. Du møter dem på torg, kjøpesentre, båter, skoler, kaféer og arbeidsplasser over hele ­landet.

Noen forskere har finpusset fortellingen sin ekstra godt, for de har bare fire minutter på seg. Jeg tenker her på deltakerne i Forsker grand prix i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. De to beste fra hver by går videre til Forskningsrådets nasjonale finale, som også er en del av Kunnskapsdepartementets satsing Vitenskapsåret. Vi gleder oss til denne uhøytidelige kåringen av landets beste forsknings­ formidler.

Velkommen til Forskningsdagene 2011.

– Arvid Hallén, Administrerende direktør i Forskningsrådet

Magisk og logisk Snart vil forskere over hele lan­det vise fram det de forsker på – til deg og meg og alle som ikke vanligvis er en del av forsknings­ miljøene. I ti dager skal de fortelle, svare på spørsmål, vise frem og diskutere det de brenner for.

Fra fredag 23. september til søndag 2. oktober kan du møte forskerne på torg og i kjøpesentre, på kaféer, puber og scener, rundt lunsjbord, i klasserom og mange andre steder. For nå er det Forskningsdagene igjen!

Årets tema er kjemi, i anledning FNs internasjonale kjemiår. Det skal handle om kjemien i hverdagen, om kjemi mellom mennesker, om kjemi inne i hjernen, kjemi i etterforskning, kjemi i mat og kjemien i miljøet rundt oss. Kan kjemikerne virkelig redde verden?

H.K.H. Kronprins Haakons besøk på Forskningstorget og forskningsminister Tora Aaslands offisielle åpning i Oslo markerer starten av Forskningsdagene, og slagordet for årets festival er «magisk og logisk» – som gjelder kjemi spesielt og forskning generelt.

Det er mye å oppleve fra alle fagområder, og over hele landet. Det blir forsker-standup, byutviklingsdebatt, verdensrekordforsøk i kjemieksperiment, kveldsforsk­ning med underholdning på museer og vitensentre, snøscooterforskningsquiz, kvinneforskermaraton, treningskjemi og enda mye mer. Sjekk forskningsdagene.no for å finne ut hva som skjer der du bor.

Bruk anledningen, lær noe nytt! Velkommen til en innholdsrik forskningsfestival.

– Sidsel Flock Bachmann, Forskningsdagenes sekretariat

Foto: Sidsel Flock Bachmann, Knut van der Wel, Jon Solberg (Forskningsrådet), Andreas Palmén (UiT), Nina E. Tveter (NTNU), Solveig Stormo (HiBu), Sverre C. Jarild, Arne B. Langleite

åpning i 200 Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning, foretar den offisielle åpningen av Forsknings­ dagene fredag 23. september.

skrevet bok om hverdagskjemi og er en entusiastisk formidler. Forhåpentligvis vil noe av hans entusiasme smitte når han forteller om faget sitt – både under åpningen og på Forskningstorget. Dessuten vil både maten og underholdningen være preget av kjemi...

Kjemi er Forskningsdagenes gjennomgangstema i 2011, i anledning det internasjonale kjemiåret. Det vil selvfølgelig også sette sitt preg på åpningen.

Svein Stølen er professor og instituttleder ved kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Han har også

Forskningsrådets kommunikasjonspris Aasland skal ikke bare står for selve åpningen av Forsk­ningsdagene, hun skal også dele ut Forskningsrådets pris for fremragende forskningsformidling.

Prisen er på 250 000 kroner, og går til en forsker som

har utmerket seg med levende og nyskapende kommunikasjon på eget fagfelt.

Åpningen er lagt til historisk grunn, ved de gamle unviersitetsbygningene til Universitetet i Oslo, som feiret 200 år 2. september. Forskningstorget holder også til på Universitetsplassen, så her blir det mye å se på både for statsråden, Kronprinsen og alle andre interesserte.

Velkommen til Forskningsdagenes åpning!

Fredag 23. september kl. 12 - 13 Universitetshagen ved Urbygningen, Oslo sentrum

«Er du fornøyd med håret ditt, Harald Eia?» Spørsmålet ble stilt fra salen under et av Vitenskaps­ årets arrangementer, «Vitenskap i hverdagen», etter at konferansier Eia hadde oppfordret til uten blyg­ sel å stille også de dumme spørs­ målene.

Da jeg for et halvt år siden introduserte Vitenskapsåret 2011, oppfordret jeg alle til å stille de store, kritiske og nysgjerrighetsdrevne spørsmålene – spørsmål langt mer utfordrende enn Eias forhold til eget hår.

Men da Eia oppfordret publikum til også å våge å stille de dumme spørsmålene, oppfordret han oss egentlig til å bli like oppriktig nysgjerrige og uredde som barn er – og som vi selv en gang var. Vi trenger

Foto: Sidsel Flock Bachmann

Viktig at kjemien stemmer vitelysten og ikke minst motet til å spørre. Et kinesisk ordtak slår fast at den som stiller spørsmål fremstår som uvitende i fem minutter, mens den som ikke spør, er uvitende for alltid.

Og er det noen spørsmål som både berører det helt hverdagslige, samtidig som de er uløselig knyttet til de største utfordringene hele verden står overfor, så er det spørsmålene som kjemikerne våre arbeider for å finne svar på. Jeg vet ikke hva Eia syns om håret sitt, men jeg vet at han ville ikke fått vasket det dersom det ikke var for den kjemiske kunnskapen som ligger bak framstillingen av sjampo og såper og alle de andre produktene vi bruker hver dag.

Og sjampo redder kanskje ikke verden, men den langsiktige, grunnleggende forskningen som ligger bak ny kjemisk kunnskap er avgjørende for en

rekke presserende spørsmål vi står overfor, som f.eks. problemer klimaendringene tvinger oss til å finne løsninger på så raskt vi bare kan. Skal vi lykkes med å få ned CO2-utslippene våre – og det er viktig for å redde verden – er vi bl.a. avhengig av at kjemikerne finner fram til hvilke kjemikalier som egner seg best til å fange karbon, slik at vi kan få håndtert utslippene på en bærekraftig måte.

Forskningsdagene viser til fulle hvor viktig forsk­ ningen er for hverdagen vår på de fleste områder. Jeg vil gjerne berømme forskerene våre, som også i år prioriterer å stille opp og bruke tid på å møte skoleelever og andre interesserte ansikt til ansikt i dagene som kommer.

Jeg ser fram til dagene som ligger foran oss, og til en høst med de helt store spørsmålene. Jeg slutter meg til nobelprisvinneren Naguib Mahfouz’ utsagn: «Man kan fastslå om en mann er dyktig ved å høre svarene hans. Man kan fastslå om han er klok ved å høre spørsmålene han stiller.« – Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning

Foto: Jon Solberg, Forskningsrådet

14 Annonsebilag • Annonsebilag utgitt utgitt av Norges av Norges forskningsråd forskningsråd • 14

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 15

Møt folka i forsinkelsesbransjen

Oslo

På Akershuskaia i Oslo kan du se hvordan ekte skipsvrak blir utsatt for naturens nedbryting.

– Vi ønsker å vise i praksis hvorfor kjemi er så viktig, sier undervisningsleder og museumspedagog ved Norsk Maritimt Museum Mette Irene Dahl.

– Her kan folk ikke bare få se, men også få ta på og utforske gjenstander som har ligget i jorden eller på havets bunn i flere hundre år. Her kan de få titte i mikroskop, bruke usynlig blekk og få prøve farger vikingene brukte. Dette blir forskningsformidling for hele familien, med vekt på kjemi, forteller hun.

– Kjemi kan forklare det meste: Hvorfor blir alt som er gammelt brunt? Er ferskvann og saltvann like tungt? Kan gift være bra? Hvorfor krymper tre når det blir gammelt?

I Bjørvika i Oslo er det de siste årene funnet 14 skipsvrak. På Norsk Maritimt Museum på Bygdøy har båtbyggere og arkeologer de siste månedene samarbeidet om å bygge en kopi av båten som fikk navnet Barcode båt 6. Den er fra 1595 og var 8 meter lang med fire årer og skværseil. Som vikingskipene var den bygget av eik.

Båten skal ros fra Bygdøy til Akershuskaia i forbindelse med åpningen av Forskningsdagene. Båt 6 er første funn av en båt med flatt akterspeil i Norge.

Tidskapsler I skur 28 kan du møte arkeologer og museumskonservatorer som viser hvordan tre, metall, keramikk og naturfiber som ull og lin brytes ned og kan bevares, for å gi oss et best mulig bilde av våre forfedres hverdag.

Stevner og kjøl fra båt 6 er prøvemontert i felt, etter at hele skroget er dokumentert og fjernet.

Arkeologene poserer. Foto: Norsk Maritimt Museum – Vi er i forsinkelsesbransjen, sier konservator Pål Thome, med glimt i øyet. – Alt brytes jo ned i naturen.

Når vi finner et skipsvrak, er det vår oppgave å stanse eller i alle fall forsinke nedbrytningsprosessene, slik at vi kan ta vare på den tidskapselen vraket er.

Elektrolyse, frysetørring og kjemisk behandling er bare noen av metodene Thome og kollegene bruker.

Fra blekkhus til e-blekk

Hermer etter huden Visste du at huden vår er dekket av et oljelag fra talgkjertlene? Når vi bader eller dusjer, vil såpe vaske vekk dette laget.

Etter dusjen kan huden derfor være tørr og kløete. For å gjenopprette væskebalansen i huden, benytter vi gjerne fuktighetskremer som «hermer» etter huden. Man smører den da inn med stoffer som tiltrekker seg vann. Ofte inneholder de stoffer som finnes i huden i utgangspunktet – for eksempel melkesyre. Når vannet er tilført huden, er neste oppgave å hindre at det forsvinner ut igjen med det samme. Derfor inneholder kremene også oljer som etterligner hudens eget fettlag og forsegler huden for å hindre fordamping fra overflaten. Oljene består ofte av fett, voks og andre oljeforbindelser som finnes i planter og dyr, eller som fremstilles industrielt.

Deichmans eksemplar av Aslak Bolts bibel fra 1200-tallet er fortsatt både lesbar og vakker, fordi kjemikaliene i blekket som ble brukt for 800 år siden er veldig stabile. – Kjemi har til alle tider vært et viktig verktøy i kommunikasjonen mellom mennesker, forteller Toril Bang-Lancelot ved Deichman. Gjennom en hel uke vil biblioteket belyse hvordan skrift og tegn har utviklet seg gjennom tidene.

Spesialbibliotekar Ole Skimmeland forteller om Aslak Bolts bibel, professor Halvor Eifring forteller om kinesisk skrift gjennom tidene, idehistoriker Trond Berg Eriksen har blant annet synspunkter på at dagens elektroniske skrifter neppe kan leses om 800 år, NRK Betas redaktør Eirik Solheim forteller siste nytt om den digitale leseren, og forfatteren Steinar Høiback avslører Gutenbergs hemmelighet. Forfatteren Jan Kjærstad forteller om sin kjærlighet til tegn, og enda er det mye mer.

– Vi skal for eksempel invitere Deichmans Facebook-venner til å sende inn bilder av sine beste tatoveringer, og i ungdomsavdelingen vår blir det anledning til å prøve hennamaling. Tatoveringer og henna er nemlig også både kjemi og kommunikasjon, forteller Bang-Lancelot.

Lørdag 24. september til søndag 2. oktober Deichmanske biblioteks ulike filialer, Oslo For fullstendig program se www.forskningsdagene.no/deichman

Fredag 23. september kl 10 - 18 Lørdag 24. september og søndag 25. september kl 10 -17 Mandag 26. september, tirsdag 27. september og onsdag 28.september kl 10 - 14 Skur 28 på Akershuskaia, Oslo

Oslo

All kommunikasjon bygger på kjemi, fastslår Deichmanske bi­ bliotek i Oslo.

– Bjarne Røsjø

– Dag Inge Danielsen

Parfyme og toalettlukt

De 800 år gamle bildene i Aslak Bolts bibel har farvestyrke og klarhet som var de laget i går.

Foto: Deichmanske bibliotek, Oslo

Hva gjør man med toalettlukt? Det enkleste er å «overdøve» den vonde lukten med en vi liker. Eller vi kan kombinere den med andre, slik at resultatet kjennes behagelig. Denne metoden brukes også når man lager parfyme! Parfymer inneholder typisk tre luktestoffer. Det ene fordamper svært fort, det er disse stoffene som «stinker» i parfymeriene på alle verdens flyplasser. Vanligvis er dette friske dufter som sitron eller gress. Lukten av det neste stoffet varer lengre, og er ofte blomsterdufter som iris eller orkidé. Det siste kan være stoffer som i seg selv lukter ubehagelig, som urin eller sæd, men som i kombinasjon med de andre gir parfymen «dybde». Dette prinsippet kjenner også de som lager luftoppfriskere for toalettlukter. De kan basere seg på at luktene som produseres naturlig på toalettet utgjør det tredje elementet i en slik luktblanding.

16 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Ikke løp!

Oslo

Den kan se søt ut, bamsen. Men møter du denne bjørnen i Pasvikdalen, bør du helst vite hva du skal gjøre. Foto: Terje Kolsaas

Møter du en brunbjørn når du er på tur i skogen, bør du vite hva du skal gjøre. På Forskningstorget kan du få noen tips. Ett av dem er: Ikke løp!

Om du er så heldig å møte en bjørn, vil kanskje forskerne ved Bioforsk Svanhovds stand på torget i Oslo si. For det er slett ikke ofte at mennesker og bjørn møtes, selv ikke i Pasvikdalen hvor bjørnebestanden er av de høyeste i landet. Det er her Bioforsk har sitt DNA-laboratorium. Her har forskerne utviklet en metode for å fastslå bjørnens identitet ved å analysere DNA. Om du finner en interessant møkkruke i skogen, kan de raskt fastslå om det er en brunbjørn som er opphavet.

Skånsom viltovervåkning – Vi driver skånsom viltovervåkning, sier kommunikasjonsrådgiver Runhild Dammen.

– Vi tar imot prøver fra hele landet, fra natur­ oppsyn og andre myndigheter så vel som privatpersoner. Uten å være i kontakt med bjørnen, kan vi kartlegge dens handlingsmønster, kjønn eller genetisk slektskap bare med prøver fra møkk eller hår. Vi slipper å utsette bjørnen for stress med helikopter, bedøvelse og merking.

På Forskningstorget vil publikum få se hvordan man analyserer DNA fra bjørnemøkk. De vil også få en liten forsmak fra den nye bjørneutstillingen som åpner neste vår i formidlingssenteret på Svanhovd i Pasvik.

– Det beste rådet man kan gi er å lage lyder når man går i skogen slik at bjørnen hører deg og du ikke kommer overraskende på den, sier Dammen.

– De fleste møter med bjørn er uten dramatikk, men det kan være lurt å vite litt om hva du bør gjøre om du står ansikt til ansikt med bamsen. Det kan våre forskere gi gode råd om på standen. De kan fortelle deg hvordan du kan tolke om en bjørn er stresset, nysgjerrig eller usikker, og hva bør du gjøre i en slik situasjon. Et generelt råd er å oppføre seg rolig slik at man ikke oppfattes som truende, og å trekke seg rolig tilbake, sier Dammen.

Vanligvis sky Den skandinaviske bjørnen er sky overfor mennesker og viser lite aggresjon mot oss. Men det finnes unntak.

Fredag 23. september kl 9 - 16 Lørdag 24. september kl 10 - 17 Universitetsplassen, Oslo

– Bjarne Røsjø

Diskuter først, planlegg etterpå – Det er lettere å få til en god dis­ kusjon om miljøtiltak når det ikke allerede ligger ferdige planer på bordet, sier dr. scient. Amy Oen. Amy Oen ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) har ledet forskningsprosjektet «Sediment og samfunn», som tok konsekvensen av at det ble mye diskusjon rundt miljøoppryddingen i Oslo havn. Nå står andre

forurensede fjorder for tur, for eksempel Bergen havn og Byfjorden, men der er lokale interessegrupper blitt invitert til å delta i diskusjoner før det er fattet vedtak.

– Det lønner seg å involvere lokale interessenter så tidlig som mulig når store miljøprosjekter skal planlegges, for disse personer har veldig gode lokalkunnskaper som kan nyttiggjøres. Prosjektet inviterer derfor til et avslutningsseminar der vi skal vise frem og diskutere eksempler på hvordan involvering kan gjennomføres i praksis. De som deltar må regne med

Oslo

å bli involvert! forklarer Amy Oen. En rekke ressurspersoner skal presentere konkrete prosjekter og delta i en paneldebatt ledet av kommunikasjonsrådgiver Erik Stephansen, kjent blant annet som programleder for God Morgen, Norge og nyhetene på TV2.

– Bjarne Røsjø

Torsdag 29. september kl 10 - 15 NGI, Ullevål Stadion, Oslo

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 17

Gentest kan avsløre kreft Det er i ferd med å skje en stille revo­ lusjon innen kreftbehandling. Om få år vil flere krefttyper være mulig å oppdage ved å avgi blod- eller urin­ prøve hos fastlegen.

Rolf I. Skotheim er forsker ved Avdeling for kreftforebygging ved Radiumhospitalet. Under Forskningsdagene kan han bestilles. Kreftforeningen stiller da hele 32 forskere til rådighet for videregående skoler i Oslo-området. Kreftforskeren ser fram til å dra ut og fortelle skoleklasser om forskningen sin. Han vil gi en guidet tur i kreftcellenes arvestoff og gi smakebiter på det store nye som skjer innen moderne genteknologi.

Forhåpentligvis vil foredragene motivere ungdommer til å gå videre innen realfag – og gjerne kreftforskning. Flere fag trengs i moderne kreftforsk­ ning. Både biologer, medisinere og informatikere arbeider i Skotheims gruppe.

– Genteknologi er foreløpig noe vi holder mest på med i forskningslaboratoriene. Men teknologien blir nå i større grad også brukt på pasientprøver. Når dette blir brukt rutinemessig vil det bety svært mye for kreftbehandlingen, sier Skotheim.

– Mange tester er nå under utvikling. Prostata­ kreft er ett eksempel på en kreftform der mange pasienter får genforandringer som kan oppdages med en urinprøve. Finner man genforandringer, er det svært sannsynlig at det dreier seg om kreft. Selv jobber Skotheim først og fremst med tykktarmskreft. Dette er en snikende sykdom, med få symptomer. Derfor er det mange som går for lenge før kreften oppdages.

– Vi benytter genteknologi i utviklingen av en test som vil kunne oppdage denne kreften langt tidligere, slik at pasienten kan bli operert før kreften sprer seg, sier en optimistisk kreftforsker.

Bestill en forsker Under Forskningsdagene kan videregående skoler i Oslo bestille en kreftforsker fra en rekke sykehus og

Is, snø og vann Møt eventyreren og polfareren Liv Arnesen, lær om torvmosens effektive vannkrig, prøv deg på fiskeforskning og hør om hvorfor rent vann er så grunnleggende viktig for alt som lever.

NTNU Vitenskapsmuseet inviterer til en helg der temaet er vann, biologi, teknologi og samfunn. Liv Arnesen har reist i ekstreme områder og vet hvor viktig vann er når kroppen blir presset til det ytterste.

Hun vil også fortelle om sitt Access Water-prosjekt i forbindelse med sin neste sørpolekspedisjon.

Hele helga kan du møte forskere fra NTNU, marinbiologer fra Vitenskapsmuseet og studenter fra Eksperter i Team som forteller om sin forskning. Det blir satt opp forskningsstasjoner både i utstillingene og ute på plenen, der du selv kan se i mikroskop, prøve GPS-lokalisering av fisk, se filmer og høre spennende foredrag om vann i både natur og kultur.

– Dag Inge Danielsen Lørdag 24. og søndag 25. september kl 11 - 16 NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim

Med en enkel blodprøve hos fastlegen vil du i framtiden raskt få vite om du kan ha kreft.

Noe som vil revolusjonere kreftbehandlingen. Foto: Shutterstock forskningsinstitusjoner, via Kreftforeningen. Hvert foredrag varer en skoletime og er spesielt tilpasset et av realfagene: biologi, kjemi, fysikk, IT og kommunikasjon og matematikk. Mens bedrifter i Oslo-området kan få en forsker fra Transportøkonomisk institutt (TØI) til å holde et kort lunsjforedrag.

I Agder kan videregående skoler bestille forskere fra ulike fagfelt fra en rekke forskningsinstitusjoner og bedrifter, via Universitetet i Agder. I tillegg tilbyr Avdeling for lærerutdanning en egen forelesnings-

portefølje tilpasset ansatte i barnehage og skole.

Videregående skoler i Sunnhordland og Haugesundsregionen kan bestille ti Ph.d.-stipendiater fra Høgskolen Stord/Haugesund til å fortelle ut fra spørsmålet «hva gjør en forsker?» Også Høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold har liknende tilbud under festivalen.

– Siw Ellen Jakobsen www.forskningsdagene.no/bestillenforsker

Trondheim

Liv Arnesen snakker om sørpolekspedisjoner, vann og sitt Access Water-prosjekt.

Foto: yourexpedition.no

18 • Annonsebilag Annonsebilag utgitt utgitt av Norges av Norges forskningsråd forskningsråd • 18

Nedtelling for ny rakett-teknologi

Oslo

Norsk Romsenter forsker på nye typer drivstoff. Mange forskningsraketter blir skutt opp fra Andøya rakettskytefelt i Nordland hvert år. Foto: Kolbjørn Blix Dahle

Når digre raketter tar av fra bak­ ken, er det brennende gasser som presser dem opp. Litt rart egentlig – at gasser like lette som vind, kan løfte flere tusen tonn.

ger for å frakte satellitter og romsonder ut i verdensrommet.

Kineserne laget de første rakettene, og i forrige århundre begynte vi å bruke raketter til romfart. Men nå er det behov for å finne på noe nytt. Det forskes på nye og tryggere drivstofftyper og rakettmotorer som kan stoppes og startes igjen. Siktemålet er å finne fram til metoder som gjør det mulig å reise virkelig langt i verdensrommet.

Kanskje elektrisk strøm fra solenergi er fremtiden? Eller kanskje digre seil som skyves fram av

Inni raketten er det drivstoff. Når det tar fyr, fyker eksosgassene ut av åpningen nederst i raketten og skyver den oppover. Slik får raketten farten den tren-

Strekker de seg lenger?

– Det er ikke så enkelt som du tror å undersøke en hypotese om at Nidars seigmenn strekker seg lenger. Du får nemlig litt forskjellig lengde hver gang du strekker en seigmann helt til den ryker, så det holder ikke å teste én seigmann fra hver fabrikant, forteller seniorforsker Bård Storvik ved Norsk Regnesentral (NR).

NR inviterer derfor alle som besøker Forskningstorget i Oslo til å delta i et uhøytidelig eksperiment, som samtidig viser hvor grundige forskere må være når de skal teste tilsynelatende enkle hypoteser. Her skal det strekkes mange seigmenn, og så skal resul-

– Bjarne Røsjø Fredag 23. september kl 9 - 16 Lørdag 24. september kl 10 - 17 Universitetsplassen, Oslo

Har du en smart ide, vil vi gjerne høre om den!

– Marianne Moen Fredag 23. september kl 9 - 16 Lørdag 24. september kl 10 - 17 Universitetsplassen, Oslo

Oslo

tatene skrives inn i et program som bruker statistiske metoder til å gi en konklusjon.

Forskerne ved NR jobber ikke så mye med seigmenn til daglig.

– Men det er mange av oss som liker seigmenn, innrømmer Storvik.

Foto: Nidar Bergene

Er det sant at seigmenn fra godte­ riprodusenten Nidar strekker seg lenger? Norsk Regnesentral under­ søker saken, godt hjulpet av publi­ kum på Forskningstorget.

lystrykket fra solen? Eller en svak motor som puffer ut bittesmå ladde partikler jevnt og trutt, slik at farten øker?

Magi med sukker Godteposen er stappfull av kjemi. Det vil barn som oppsøker Barneuniversitetet under Forskningsdagene erfare. For selv om sukkertøy stort sett er sukker, må det også noen kjemiske prosesser til for at smak og konsistens skal på plass. Barna skal få lage sukkertøy selv, forteller kjemiker Øyvind Mikkelsen ved NTNU. Han vil vise at sukkeret er magisk. Når det varmes opp til ca. 160 grader brytes sukkermolekylene ned og sukkeret blir glatt og smidig. Blir det for varmt blir det brent og uspiselig. Smak og farge hentes ofte ut fra naturlige planter som lakrisplante, gulrøtter og kakaobønner. Det høres sunt ut, men de utgjør bare en liten del av sukkertøyet. Over 95 prosent av hardt godteri er rent sukker. Stort sett er det bare sjokolade, gummigodteri og skumgodteri som inneholder litt mindre sukker.

Lørdag 24. september kl 12 - 13 Trondheim hovedbibliotek

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 19

Fra Fadervår til Facebook

Oslo

Hvordan foregikk leseopplæringen på 1700-tallet – var det så forskjellig fra i dag? Foto: Intermedia.

Norske barn blir dårligere og dår­ ligere til å lese, har vi ofte hørt.

Men er det virkelig sant?

– Leseopplæringen har til alle tider vakt interesse og følelser hos folk. Slik er det i dag og slik var det for 100 år siden, sier Eva Simonsen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Forskerne der har samarbeidet med forskere ved Høg-

skolen i Vestfold. De har gått tilbake til 1700-tallet og viser til skiftende begrunnelser for at lesing var viktig.

Med nye begrunnelser fulgte endringer i metodene for leseopplæringen og heftige debatter om nytt innhold i lesebøkene.

– Vi har nok ikke noen grunn til å bekymre oss over at vi som folk er blitt dårligere til å lese enn før.

Kravene til lesing er i dag ekstremt høye sammenlignet med før, sier Simonsen. – Vi blir kanskje aldri gode nok til å lese, nettopp fordi lesing er så uhyre

Vi lever i steinalderen Visste du at softis inneholder stein? En lang rekke hverdagslige produkter inneholder mineraler – eller rett og slett stein, som de fleste av oss sier.

På mange måter lever vi i dag mer i steinalderen enn noen gang tidligere.

– Stein og mineraler inngår i produkter som motorer, maling, plast, mobiltelefoner, og så videre.

Høyglanset papir kan inneholde opptil 60 prosent stein. Da er det jo ikke rart at det brenner dårlig! På Forskningstorget i Oslo kan du få vite hvor mye og hva slags stein som finnes i mange hverdagsprodukter, forteller førstelektor Einar Strømnes ved Naturhistorisk Museum.

viktig for oss alle i dagens samfunn – ikke minst av demokratiske årsaker.

Intermedia har produsert en film som viser hvordan leseopplæringen har utviklet seg fra gamle dager opp til nåtiden. Kanskje var ikke alt så annerledes før?

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 23. september kl 9 - 16 Lørdag 24. september kl 10 - 17 Universitetsplassen, Oslo

Oslo

Visste du at softis inneholder stein? Men det er ikke derfor du legger på deg.

Foto: Shutterstock

Forskerne ved museet vil også vise fram et utvalg av norske edelsteiner og fortelle hvordan meteoritter, asteroider og planeter gir innsikt i solsystemets dannelse, utvikling og kjemi. – Vi har dessuten en egen forskergruppe som studerer den sagnomsuste aloe vera-planten. Saften og fruktkjøttet inneholder stoffer som er bra for huden, men er det virkelig slik at planten også kan kurere en lang rekke sykdommer?

Det kan du få vite mer om ved å spørre forskerne våre, tilføyer Strømnes.

Du som er på slanker’n kan ta det helt med ro: Kroppen kan ikke fordøye stein, så du legger ikke på deg selv om det er stein i softisen. Du blir bare midlertidig litt tyngre…

– Bjarne Røsjø Fredag 23. september kl 9 - 16 Lørdag 24. september kl 10 - 17 Universitetsplassen, Oslo

20 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Bli med på kroppstokt

Trondheim

Et nettverk av kollagenfibre i brusk dekker leddflater og lager en sterk struktur som motstår krefter som oppstår når vi går, løper og hopper. Sykdommer kan føre til endringer i dette nettverket. Slike detaljerte bilder gir innsikt i sykdomsprosesser, og kan brukes som ‘byggetegninger’ når man prøver å gjenskape brusk med stamceller.

Bildet er tatt med ikke-lineær mikroskopi, uten preparering eller farging av vevet. Foto: Magnus Lilledal, NTNU

Ved hjelp av moderne teknologi kan forskningen også skape visuelt vakre uttrykk som ligner moderne kunst.

Fotoutstillingen «Kroppstokt – bildebrev fra det indre rom» viser dette med all tydelighet. Den blir vist på Forskningstorget og St. Olavs Hospital under

hele Forsk­ningsdagene. Under åpningen av utstillingen kan du spørre forskerne selv om bildene og forskningen.

Mange av de internasjonalt anerkjente forsk­ ningsmiljøene ved Det medisinske fakultet ved NTNU bruker bilder og bildeteknologi i sin forskning. Fakultetet er også vertskap for et laboratorium som er i verdensfronten når det gjelder utvikling av ny teknologi for medisinsk avbildning. Nå vises en rekke av de mest oppsiktsvekkende bildene fram. Disse er kommet til ved hjelp av moderne teknologi som gjør det mulig å

Kosmetikk i blodet Hudkrem, deodorant, sjampo og annen kosmetikk inneholder kje­ miske stoffer som påstås å gjøre huden myk og håret glansfullt, men noen har også andre virknin­ ger. Har du egentlig lyst til å ha parabener i blodet ditt?

Nordmenn bruker mer kosmetikk enn noensinne, og mange av produktene inneholder kjemiske stoffer som er mulige miljøgifter. – Våre undersøkelser har blant annet vist at parabener, som er vanlige tilsetninger i hudkrem og andre kosmetiske produkter, kan påvises i blodprøver. Det er funnet en klar sammen-

se bitte små detaljer inne i kroppen og som kan hjelpe forskerne til å løse medisinske gåter.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 23. september kl 9 - 15 og lørdag 24. september kl 11 - 15 Forskningstorget i Trondheim St. Olavs Hospital, Trondheim: Utstillingsåpning: Mandag 26. september kl 18 - 20 Utstilling: Tirsdag 27. september - søndag 2. oktober kl 8 - 16

Tromsø

heng mellom selvrapportert bruk av hudkrem og mengden i blodet. Hvis disse stoffene er i blodet ditt, er de også i leveren og alle andre steder i kroppen, forteller seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) i Tromsø.

Professor Eiliv Lund ved Universitetet i Tromsø er i ferd med å undersøke om parabener og andre kosmetiske tilsetninger kan forårsake for eksempel kreft eller hormonforstyrrelser. Under åpningen av Forskningsdagene i Tromsø vil NILU-forskerne prøve å skape større bevissthet om fremmedstoffer i produkter vi omgir oss med til daglig.

Derfor skal de dele ut et spørreskjema til skoleklasser på forhånd. Ungdommene blir invitert til å fortelle om både eget og foreldrenes forbruk samt å

sammenstille data, og under åpningen av Forskningsdagene skal de få svaret i sitt eget klasserom.

– Det skal bli spennende å se hvem som bruker mest kosmetikk: Jentene eller guttene, mamma eller pappa. Spørreskjemaene forteller oss indirekte hvem som har mest parabener i blodet, forteller Sandanger.

– Bjarne Røsjø Torsdag 22. september kl 11 Kongsbakken videregående skole Fredag 23. september og lørdag 24. september kl 11 - 15 Forskningstorget i Tromsø Foto: Shutterstock

Kunstnere og forskere har mange fellestrekk, for eksempel nysgjer­ righet og evnen til å gå i dybden.

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 21

Karius og Baktus har fått 25 venner Bakteriene i munnen kan lage hull i tennene på mindre enn en må­ ned. Og det er mange ulike bakte­ rietyper som kan gjøre skade…

Fakultetet har flere forskergrupper som har utmerket seg internasjonalt for sine funn. På standen på Forskningstorget i Oslo kan du lære om hvordan bakterier sprer seg fra munnhulen og ut i kroppen, og hvilke sykdommer slike bakterier kan assosieres med.

Du får også lære om hvordan mors livsstil i svangerskapet påvirker barnets tannhelse.

Ved å følge barn fra fødsel til fem års alder har vi funnet interessante sammenhenger mellom mors livsstil og risiko for at barnet får hull i tennene i førskolealder. Et annet spennende område er nano­ teknologi, der odontologene aner muligheter for å utvikle materialer som kan styre beinvekst. Dette kan brukes i forbindelse med tannimplantat eller for å bygge opp nytt bein.

Ved hjelp av molekylærbiologiske teknikker er det nå mulig å bestemme hvilke bakterietyper som lager hullene.

– Vi har lenge trodd at noen få bakterier er ansvarlige for hull i tennene. Nå viser det seg at Karius og Baktus har mange venner. Vi har funnet at det er 25 bakteriearter som dominerer mens hull i tennene utvikler seg, forteller professor Bjørn Øgaard, forskningsdekan ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Øgaard og kollegene har videre avdekket at bakteriene lever i egne samfunn, såkalte biofilmer, der de «snakker sammen» ved hjelp av signalmolekyler. I stedet for å drepe bakteriene har forskerne nå funnet metoder for å hindre bakteriene i å snakke sammen og lage biofilm. Her åpner det seg spennende muligheter innen forebyggende tannhelse og også alternativer til antibiotika i behandlingen.

– Vi forsker også på hvordan byggingen av tennene foregår, sier Øgaard. – Flere tusen gener brukes til å lage tenner, og vi forsøker å kartlegge hvordan det foregår. Den dagen vi fullt ut forstår dette, kan vi få helt nye metoder for tannbehandling.

– Dag Inge Danielsen Fredag 23. september kl 9 - 16 Lørdag 24. september kl 10 - 17 Universitetsplassen, Oslo

Møt Atopobia, en av de hittil ukjente lekekameratene til Karius og Baktus.

Ill. Aurora Lauvanger

Ny verdensrekord?

Lillehammer

Lillehammer kan komme i Guin­ ness rekordbok under Forsknings­ dagene. Klarer de å arrangere verdens største kjemiforelesning?

Når maisenna blandes med vann får den en merkelig konsistens. Den kan være både væske og et fast stoff.

Hvordan er det mulig?

Dette spørsmålet er utgangspunktet for verdens største kjemiforelesning på Lillehammer. Her kommer tilsammen rundt 1300 elever fra 5. til 10. trinn fra kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Med seg har de hver sin liter med «maisgrøt» som de har blandet på skolen i forkant. Vellingen skal utsettes for ulike forsøk. Er det mulig å gå over vellingen uten å ramle nedi? Er det mulig å bade i vellingen?

Politiet i Lillehammer vil være godt representert på Stortorget. Ikke fordi de tror ungene og ungdommene skal foreta seg noe kriminelt med maisennavellingen, men fordi de skal være observatører for Guinness rekordbok.

– Den eksisterende rekorden finnes i Belgia fra i februar i år. Da var 582 deltakere til stede på en kjemiforelesning. Mon tro om Lillehammer klarer å slå den rekorden? spør Bjørn Kleiven, en av arrangørene.

Mastergradsstudent i kjemi, Hedda Johannessen, skal bidra med faglig bistand under arrangementet og sørge for at ingen setter seg fast i vellingen. Hun er blant annet kjent fra «Sommeråpent» på NRK i sommer.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 23. september kl 9.30 - 15 Stortorget, Lillehammer

Oslo

Kjemi gir glid Skismøringen må være vannavstøtende nok til at gliden blir god, og samtidig myk nok til å gi et godt feste. Da er hydrokarboner det naturlige valget. Forskjellen mellom hydrokarbonene du finner i drivstoff (som propan), i voks (som i skismøring) og i plast (som i skisålene) ligger i hovedsak i lengden på kjedene. Mens polyetylenet i skisålen er flere tusen enheter lange, består kjedene i voksen bare av noen titalls enheter. Jo kortere kjeder, jo lavere smeltepunkt, og dermed er stoffene med korte kjeder også mykere ved en gitt temperatur. Voksen som benyttes i skismøring er delvis laget av parafiner, som er myke, stearinliknende vokser med mellom 20 og 35 karbonatomer.

De gir lav friksjon og bidrar dermed til god glid.

Viagra – ren kjemi

Maisenna blandet med vann kan være både veske og fast stoff. Foto: Jon Solberg, Forskningsrådet

Det lille molekylet nitrogenmonoksid kan redusere angina for eldre menn, men hos yngre menn er molekylet oftest i funksjon i en annen sammenheng. Erotiske stimuli og tanker sender nemlig signaler til nervene i svampmuskelen i penis, som så frigjør molekylet. Det får muskelen til å slappe av, slik at blod kan strømme til, og penis svulmer opp. Et annet enzym prøver å motvirke effekten, og etter en stund tar dette overhånd, slik at man ikke blir gående med struttende lem i timevis. Når man blir eldre, kan imidlertid dette enzymet ta helt overhånd, slik at man får problemer med å oppnå ereksjon i det hele tatt.

Viagra blokkerer dette andre enzymet og motvirker dermed ereksjonssvikt.

22 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Forskeren og utforskeren

Porsgrunn

Både forsker Dag Oppen Berntsen (t.v.) og Berserk-kaptein Jarle Andhøy har et nært forhold til sjøen. De foretrekker det enkle sjølivet i sjekte eller seilbåt framfor en plastbåt med 40 hestekrefter. Foto: Ingvild Gjone Sildnes

Forsker Dag Oppen Berntsen og utforsker Jarle Andhøy er enige om hvem som er de to viktigste i norsk historie: Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Polarheltene er tema når forskeren og utforskeren entrer scenen i Porsgrunn.

– I dagens facebook- og informasjonssamfunn er det viktig å stoppe opp ved de verdiene som nasjonen er tuftet på: natur, fiske og landbruk. Vi distanserer oss mer og mer fra naturens enkle utgangspunkt. Vi må

ikke glemme hvor vi kommer fra, sier Jarle Andhøy.

I år er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen nådde Sydpolen.

På den tiden var det prestisje å erobre nye territorier.

Nansen og Amundsen var nasjonsbyggere som satte Norge på kartet – bokstavelig talt.

– Nansen og Amundsen har betydd alt for Norge. Norge hadde lenge vært i union med svenskene og danskene. Resten av Europa hadde vært gjennom opplysningstiden, mens Norge ble hengende etter på kunnskapsfronten. De to polfarerne fikk Norge på kartet igjen. Begge hadde vitenskapelig siktemål med sine ekspedisjoner, men det var ikke fritt for at de også ønsket å legge nye landområder under seg, forklarer Dag Oppen Berntsen.

Gangstere i Grenland Mange forbinder Telemark med sol, sjø og båtliv. Men fylket sliter også med ungdomsproblematikk.

Hvordan ser egentlig ungdomskul­ turene i Grenland ut på innsiden?

Geir H. Moshuus er sosialantropolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark. Han har i flere år studert gatemiljøet i Oslo. Nå har forskeren kastet seg over tre ulike kommuner i Grenland.

Ikke bare sol og sommer Spenningen er tilstede mellom de velutdannede og ressurssterke turistene som kommer på besøk til

De to skal snakke om polfarerne, med hvert sitt utgangspunkt og erfaringsgrunnlag. Berntsen er fiskeribiolog med fordypning i Nansens liv som menneske og vitenskapsmann. Andhøy, kjent fra TV, har seilt i Amundsens kjølvann. Den siste ekspedisjonen endte tragisk. Båten og tre mann er fortsatt savnet. Andhøy kommer til å fortelle en sterk historie om de faktiske omstendighetene rundt Berserks forsvinning.

Arrangementet er gratis for publikum. Arrangør er Høgskolen i Telemark og NITO Telemark.

– Dag Inge Danielsen Søndag 25. september kl 18.30 Kafe K i Porsgrunn

Porsgrunn

kommuner i Telemark og en befolkning som i noen kommuner har relativt lite utdanning og begrensede økonomiske ressurser. Frafall fra videregående, en dyster sosialhjelpsstatistikk blant unge og etablerte rusmiljøer er skyggesiden av Telemark.

Hva er et godt lokalsamfunn?

Foredraget til Moshuus springer ut av forskningsprosjektet «Ung i Telemark» – som skal gi et mer nyansert bilde av ungdom i utkanten av det etablerte samfunnet.

– Hva er suksesskriterier og risikofaktorer for å skape et godt oppvekstmiljø i et lokalsamfunn?

Hvordan kan vi forbedre skolen og arbeidslivet slik at færre faller utenfor? Dette er et viktig anliggende, som vi aldri kan bli ferdig med, mener forskeren.

Han er blant annet interessert i å vite hvordan ungdomsmiljøer i Grenland har utviklet seg. Er det slik at de som faller utenfor, er i samme type miljøer som tidligere – bare at miljøene har fått et annet uttrykk?

Hvilken historie har disse miljøene lokalt? Hva skjer med disse miljøene på samfunnets ytterkant når lokalsamfunnet blir flerkulturelt?

– Å skape gode oppvekstsvilkår er en av de viktigste oppgavene framover i alle kommuner. Det er viktig å finne ut om det er systematiske forskjeller mellom kommunene i Grenland og om de har noe å lære hverandre, avslutter Moshuus.

– Siw Ellen Jakobsen Onsdag 28. september kl 18 - 20.30 Kafe K i Porsgrunn

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 23

Ørret og tomat i vannet

Grimstad

Tid for løk Tomatplanter kan vokse i avløpsvannet fra fisk, som kan trives i rent vann fra plantedyrkingen. Foto: Bioforsk

Plantedyrking kan foregå i vekst­ hus, og fiskeoppdrett kan foregå i kummer på land. Bioforsk i Grim­ stad er med på å bygge et kom­ binert anlegg hvor avløpsvannet fra fisken gir næring til plantene, som igjen gir rent vann tilbake til fisken.

– Her i Norge er vi gode på både fiskeoppdrett (akvakultur) og vannkultur (hydroponi), som vil si å dyrke planter i rennende næringsløsning med for eksempel steinull som dyrkingsmedium. Kombinasjonen kalles akvaponi og gir en rekke fordeler, blant annet fordi både vann og næringsstoff resirkuleres 100 prosent, forteller forsker Siv Lene Gangenes Skar ved Bioforsk Øst Landvik i Grimstad.

– Ideen kom opprinnelig fra aztekerne i Mexico. Der dyrker de fortsatt planter på flytende øyer i dammer med fisk, forteller Skar. En moderne variant kommer nå til Norge, etter at en ørretoppdretter og en tomatdyrker i Agder søkte Innovasjon Norge om støtte til å bygge et felles anlegg. Bioforsk ble straks med på notene, og et pilotanlegg bygges nå på Evje. Dyrkingen kan foregå uten jord og sprøytemidler.

Akvaponi-pionerene på Sørlandet tenker i første omgang på å kombinasjonsdyrke villfanget ørret og planter som tomater, agurker, urter og salat, men det går også an å oppdrette saltvannsfisk og dyrke makroalger. Det eneste som ikke går an, er å blande ferskvannsplanter og saltvannsfisk.

– Bjarne Røsjø Lørdag 24. september kl 10 - 14.30 Universitetet i Agder, Campus Grimstad

Flere børster i Skagerrak Flerbørstemarkene er meitemar­ kens slektninger i sjøen og har – som meitemarken – en viktig jobb å gjøre.

Gravende flerbørstemarker på sjøbunnen bidrar til å holde bunnmiljøet friskt, og de er viktig mat for fisk og andre arter høyere opp i næringskjedene.

Nå er markene i ferd med å få enda en viktig jobb, fordi de kan brukes til overvåking av miljøtilstanden.

Forurens­ning fører nemlig til at følsomme arter ­børstemark blir borte, mens andre arter overtar.

Men hvor mange arter av flerbørstemark finnes det egentlig i norske sjøområder? Ingen vet helt nøy-

– Bjarne Røsjø Lørdag 24. september kl 10 - 14.30 Universitetet i Agder, Campus Grimstad

Om høsten er det tid for å sette løk. Hvorfor setter vi løk på denne årstiden? Og hva er løkplanter?

Som del av Forskningsdagene inviterer Ringve botaniske hage til omvisning og demonstrasjon der løk står i sentrum. Løkplanter er viktige i kulturhistorien, både som mat og pryd.

Lag for lag får vi avdekket noen av løkens hemmeligheter, og kanskje får du vite litt om kjemien også. Hvordan vokser løk, og hvordan formerer den seg? Hva er forskjellen på en løk og en knoll? Hvilke typer løk er det vi bruker i matlagingen?

Du får praktiske tips om setting av løk og stell av løkplanter. Videre får du lære litt om økologiske forhold der løkvekster trives. Du får også bli med på jakt etter høstblomstrende løk i den vakre hagen på Ringve. Løk-kyndig er gartner Steinar Gagnås.

– Dag Inge Danielsen Onsdag 28. september kl 18 Ringve botaniske hage, Trondheim

Grimstad

aktig. I Skagerrak er det registrert omkring 350 arter, men det er grunn til å tro at det virkelige antallet er vesentlig høyere.

Forskere fra nordiske universiteter og forskningsinstitutter er nå i ferd med å kartlegge flerbørstemark i Agderfylkene, som et ledd i det norske Artsprosjektet.

Artene blir identifisert ved hjelp av moderne, genetiske analyser og tradisjonell morfologi, det vil si studier av kroppsbygningen. På Forskningstorget i Grimstad vil forsker Eivind Oug fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fortelle mer om flerbørstemarkene og det ukjente livet på sjøbunnen.

Trondheim

Flerbørstemarkene har en viktig jobb å gjøre på sjøbunnen utenfor norskekysten.

Denne arten heter Phyllodoce citrina og lever på mudder og grusbunn på grunt vann. Foto: F. Pleijel

24 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Breaking Bad-kjemi

Bergen

Jarle Diesen kan mye om kjemi, og ikke all kjemi i TV-seriene holder mål. Ikke prøv dette hjemme! Foto: Marianne Røsvik

Jarle Diesen ved Høgskolen i Ber­ gen rister ofte på hodet når han ser tv-serier med innslag av kriminell kjemi. – Mange av dem har ikke peiling på det de holder på med.

I tv-serien «Breaking Bad» løser kjemilæreren Walter White opp et lik i flussyre. – Jeg ville brukt en annen

syre. I foredraget vil jeg vise hvorfor ved å løse opp et kjøttstykke, sier førsteamanuensis Jarle Disen – men serien inneholder også mye bra kjemi!

Diesen kan du møte både på Kjemisk Insititutts stand på Forskningstorget i Bergen, og på et arrangement oppkalt nettopp etter «Breaking Bad». Der skal han vise fram det han kaller «James Bond-kjemi for viderekomne». På torget vil han vise deg noen av de mange grunnstoffene du bare har hørt om, men aldri sett. – Kvikksølv for eksempel, det stoffet oppfører seg så rart at det alltid er morsomt, lover Jarle Diesen.

Havet surmular

Bergen

PH-verdien i havet, som er skred­ darsydd for dyr og planter som lever der, er på veg nedover på surleiksskalaen. Det er dårleg nytt for organismar som treng kalk til skal og skjelett.

den forma som er mest sårbar for forsuring. Korallreva er viktige som gøymestad, matfat, jaktmarker og sjekkeplass for mange dyr i havet. Dei største førekomstane av kaldtvasskorallar i verda finst i Noreg.

På standen til Havforskingsinstituttet og Bjerknessenteret for klimaforsking får du driva med havforsuring i praksis: Eit enkelt, lite eksperiment forklarar prinsippet bak havforsuringa som skjer i dei store verdshava akkurat no. Før du forlèt standen vår har du også lært meir om korleis eit surare havmiljø påverkar korallar, skaldyr og andre marine artar.

Havforsuring skjer, grovt fortalt, fordi havet tek opp stadig meir karbonsyre frå eit stadig aukande CO2utslepp. Prosessen blir kalla havforsuring, men havet kan aldri bli surt; det blir berre mindre basisk.

Nokon kallar havforsuring for eit kaotisk og farleg kjemisk eksperiment – minst like skadeleg som den globale oppvarminga.

Forsuringa gjer mellom anna at kalk vert lettare oppløyst. Korallar dannar harde skjelett av mineralet aragonitt. Aragonitt er ei av hovudformene av kalk og

Han vil demonstrere noen av kjemiens store gjennombrudd, men også se på de etiske dilemmaene i faget.

Diesen advarer for øvrig alle som drømmer om å lage metamfetamin, ecstasy og andre narkotiske stoffer hjemme på kjøkkenet: – Det går faktisk an, men det er fort gjort å utløse en stygg brann.

– Bjarne Røsjø Tirsdag 27. september kl 19 Det akademiske kvarters Tivolisal, Bergen

– Marie Hauge Fredag 23. september kl 10 - 14 (for skolene) Lørdag 24. september kl 12 - 16 Festplassen, Bergen

Ei reke har sett seg til rette på ein risengrynkorall.

Korallreva er ein ynda plass for å finna mat og gøyma seg. Foto: MAREANO, Havforskingsinstituttet

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 25

Raude eller grøne tankar?

Bergen

Alle har ei tannbørste og pas­ sar på tennene sine. Ikkje så mange passar på den psykiske helsa. Men no er eit psyko­ logisk førstehjelpsskrin klart.

– Å førebyggje psykiske problem er like viktig som å førebyggje fysiske helseproblem, meiner psykolog Solveig Raknes psykolog på BUP ved Voss sjukehus, Helse Bergen. Ho har utvikla eit førstehjelpsskrin for barn og unge som skal testast ut på ei klasse ved Kronstad skule i ­Bergen før Forskings­dagane.

– Dette byggjer på kognitiv terapi som det er forska mykje på, og som ein i dag veit har god effekt. Kort sagt handlar det om korleis ein stiller seg til sine eigne tankar og følelsar.

– Vi har alle det eg kallar «raude» og «grøne» tankar. Dei raude gjer at vi tenker negativt, blir redde, sinte og så vidare. Når vi blir bevisste desse tankane, kan vi bruke dei til å stille spørsmål med. I neste omgang kan vi ta fram dei grøne tankane som kan krympe dei raude, forklarar Raknes.

I førstehjelpsskrinet er det ei bok med korte tekstar og fine illustrasjonar, ein raud og ein grøn figur, og eit hefte med «hjelpehender».

– Det er viktig å førebyggje psykiske problem. Då treng vi å nå barn der dei er. Skulen er ein unik arena der ein kan lære alle barn grunnprinsippa for kva dei kan gjere for sin eigen psykiske helse. Skuleprosjektet blir ein god start, seier Raknes. Det er eit av fleire forskingsprosjekt skulebarn i Bergen har jobba med

Ta fram dei grøne tankane dine og la dei krympe dei raude. Dette er eit av grunn­ prinsippa i kognitiv terapi, og som har vist god psykologisk effekt. i haust. Elevane skal presentere funna for kvarandre under ein «forskingskonferanse» på Kvarteret.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 23. september kl 10.30 Det akademiske kvarter, Bergen

Grenser for toleranse

Bergen

Norge har to offisielt likestilte skriftspråk, og dialekter er aksep­ tert i både radio og tv. Men blir alle måter å snakke på egentlig like akseptert? Det finnes kanskje grenser for den språklige toleran­ sen, selv i Norge.

Nordmenn flytter mer enn noen gang, og dialekten følger gjerne med på flyttelasset. Men samtidig er det slik at språket vårt blir påvirket av omgivelsene, og folk som har flyttet ofte har en tendens til å forandre måten de snakker på. Samtidig er det andre som i hovedsak holder på dialekten, selv om de kommer flyttende som barn. Studentersamfunnet i Bergen inviterer til debatt om dialekter og toleranse, med fjorårets Forsker grand prix-vinner Ann-Kristin Molde som en av paneldeltakerne.

Språkforskeren Ann-Kristin Molde vant Forsker grand prix i Bergen i fjor og er kåret til Bergens beste stand-up forskningsformidler. Hun har blant annet undersøkt hvorfor barn som flytter fra Østlandet til Bergen, har en sterkere tendens til å holde på dialekten sin enn innflyttere fra andre steder. Molde har selv flyttet fra Østlandet til Bergen, men hun høres fortsatt (nesten) ut som en østlending.

– Jeg har en mistanke om at nordmenn ikke er så språktolerante som vi liker å tro, i alle fall ikke når det gjelder folk som har en blandingsdialekt eller folk som knoter. Begrepet knoting brukes av og til nesten

Eventyrar og atomknusar Bergen

Christian Michelsen Research sin nye film om Odd Dahl blir vist under Forskingsdagane.

Foto: Christian Michelsen Research

Odd Dahl var ein norsk ingeniør og flygar som gjorde ein oppsikts­ vekkjande internasjonal karriere, til tross for ei beskjeden formell utdanning.

Odd Dahl (1898–1994) deltok som filmfotograf og flygar på Roald Amundsen sitt tokt med Maud gjennom Nordaustpassasjen frå 1921 til 1925. Dahl kryssa også Sør-Amerika og la ut på eventyrlege vitskaplege tokt mellom anna i Asia.

I 1936 vart Dahl tilsett som konstruktør ved Christian Michelsens institutt (CMI) i Bergen. Seinare leia han arbeidet med å byggje den første «atomknusaren» ved CERN i Sveits, og på 1950-talet sørga han for at Noreg vart den første ikkje-supermakta som fekk ein sivil atomreaktor. Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen har no laga film om den eventyrlege karriera til Dahl. Dahl si høgre hand gjennom alle år, Asbjørn Søreide, er hovudkjelde.

– Bjarne Røsjø Torsdag 29. september kl 19 Bergen Offentlege Bibliotek

Ann-Kristin Molde vant Norges første Forsker grand prix under Forskningsdagene i 2010. Nå skal hun i ilden igjen, sammen med tre andre kunnskapsrike språkvitere. Foto: Sidsel Flock Bachmann

Kjemi med lærer’n?

– Bjarne Røsjø

Kjemi er mer enn smell og artige eksperimenter på laboratoriet. Vi kan også snakke om kjemi mellom mennesker.

Personkjemi handler om hvordan relasjoner mellom mennesker er. Handelshøyskolen BI har laget en test i personkjemi som de vil prøve ut på Forskningstorget.

Hva er det som gjør at man har større respekt for noen lærere enn andre? At noen sjefer virker mer motiverende enn andre? Tar du testen kan du få vite mer om hvordan du har det i forhold til læreren eller sjefen din. Har dere en god kjemi? Dette er viktig, fordi gode relasjoner mellom elever og lærere og mellom ansatte og sjefer kan gi økt trivsel, ekstra arbeidsinnsats og bedre resultater.

Onsdag 28. september kl 19 Teglverket, Det akademiske kvarter, Bergen

Fredag 23. september kl 9 - 16 Lørdag 24. september kl 10 - 17 Universitetsplassen, Oslo

som et skjellsord, forteller Molde. Hun har også en mistanke om at nordmenn er mindre tolerante overfor folk som ikke har en dialekt som viser hvor de «kommer fra».

I tillegg til Molde består panelet av tre andre taleføre språkeksperter: Språkviteren og den tidligere direktøren i Norsk Språkråd, Sylfest Lomheim; Noregs Mållags leder Håvard B. Øvregård og John Ole Askedal, professor i tysk språkvitenskap fra Universitetet i Oslo og tidligere medlem av Norsk Språkråd.

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 26 26 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Norges Handelshøyskole markerer 75-års-jubileet i 2011

Kunst møter kapital

Bergen

Ben Eine fra London var en av de første gatekunstnerne som gikk løs på en vegg ved NHH. Foto: Helge Skodvin

Elite­institusjonen inviterte flere av verdens mest kjente gatekunst­ nere til å lage kunst på høyskolens vegger. Nå kan du se resultatet.

Gatekunsten har en lang tradisjon for kapitalismekritikk, mens mange forbinder Norges Handelshøyskole

(NHH) med kapitalisme. Tittelen på kunstprosjektet ble derfor «_capitalism?», hvor det blanke feltet skal invitere til diskusjon om hvordan man skal forholde seg til kapitalismen. «Love capitalism?» «Hate capitalism?» La oss snakke om det.

Stipendiat Eirik Sjåholm Knudsen fra Institutt for strategi og ledelse ved NHH tar deg med på en vandring i gatekunsten på skolen og forteller om hvordan kunstprosjektet ble til, hva gatekunst er, og

Dobbelmaraton i Tromsø Tromsø satser på forskermaraton i år.

Det pleier å komme mye folk når forskerne ved NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) snakker om forskningen på alternative behandlinger. – Vi håper det blir stinn brakke denne gangen også, sier informasjonssjef Ola Lillenes.

Alternative behandlinger er et tema som engasjerer svært mange, og det er grunn til å vente mye folk når NAFKAM inviterer til Alternativmaraton.

Direktør Vinjar Fønnebø og NAFKAMs forskere stiller opp på rekke og rad for å presentere resultater av senterets forskning. – Vi rekker neppe å oppsummere alt vi har funnet ut, men vi skal komme igjennom ganske mye forskjellig, garanterer Ola Lillenes.

Forskerne ved NAFKAM har blant annet undersøkt om ekstrakt fra gjærede soyabønner kan forebygge benskjørhet hos kvinner. De har også undersøkt om akupunktur kan redusere hetetokter og andre plager hos kvinner i overgangsalderen. Resultatene av disse og mange andre undersøkelser blir

Tirsdag 27. september kl 17 - 20 Studenthuset Driv, Trømsø

– Bjarne Røsjø Søndag 25. september kl 13 Norges Handelshøyskole, Bergen

Tromsø

presentert under arrangementet på Driv i Tromsø.

– Vi kommer også til å si noen ord om utfordringer og veien videre, etter at NAFKAM har holdt på i ti år. Det er for eksempel veldig interessant at folk fortsetter å bruke en alternativ behandling, selv om forskning tyder på at den ikke virker. Det er ofte stor avstand mellom forskernes resultater og erfaringene hos folk, og det er en utfordring for dem som forsker på dette området. Dette skyldes kanskje at forskerne i for stor grad har konsentrert seg om å studere piller i laboratoriet, istedenfor å se nærmere på de alternative behandlingene som «møter mellom mennesker», antyder Lillenes.

– Bjarne Røsjø

om NHHs forhold til kapitalismen. Knudsen har utviklet ideen og prosjektet sammen med NHHs ledelse og gatekunstfestivalen NUART i Stavanger.

Siri Gerrard, forsker og professor i sosiologi (t.v.) og dr. art. i sosialantropologi Marit Myrvoll deltar i kvinneforskermaraton.

Foto: Torunn Berger.

Det er maraton, det er forskning og de er kvinner Det er nesten som et eneste langt standupshow, men det handler om forskningen de brenner for. Du møter dem på kafé i Tromsø under Forskningsdagene. Du kan komme og være der hele dagen, eller bare høre det innlegget som interesserer deg mest. Her er det mange fagfelt og institutter som er representert. Det skal handle om maleriets kjemi, om kjemien mellom to kunstnere, om kjemisk og kirurgisk skjønnhet, om poesi, om tundraen og mye, mye annet.

Lørdag 24. september kl 14.30 - 18 Kafé G, andre etasje, Tromsø

Annonsebilag 27 • Annonsebilag utgitt utgitt av Norges av Norges forskningsråd forskningsråd • 27

Kven trur du at du er?

Volda

Biletet viser ein barnedåp i Meløy på Helgeland i 1908. Biletutlån: Knut Bryn og Høgskulen i Volda

Byrjar du med slektsgransking vil du ganske raskt finne ein innvandrar eller utflyttar blant forfedrane. Dei nasjonalromantiske førestellinga­ ne om den bufaste nordmannen er nemleg i stor grad ein myte.

Slektsgransking er blitt meir og meir populært etter at Arkivverket publiserte mikrofilma gamle kyrkjebøker på nett i 2007. Då Folketeljinga frå 1910 vart publisert 1. desember 2010, auka interessa ytterlegare, og då NRK-serien «Hvem tror du at du er?» vart sendt frå januar 2011, vart interessa så stor at Arkivverket sine servarar heldt på å bryte saman under presset frå nordmenn som ville vite meir om forfedrane sine.

Fyrverkeriets hemmeligheter

I den første episoden av NRK-serien tok det ikkje mange minutta før DDE-vokalisten Bjarne Brøndbo hadde spora slekta tilbake til både Finnskogen og Tyskland på 1600-talet. – Den opplevinga er typisk.

Dei fleste som grev seg eit par hundre år tilbake i slekta, vil før eller seinere komme borti inn- og utflyttarar. Det fins ein myte om den bufaste nordmannen som heldt til på slektsgarden i generasjonar, men der var det jo ikkje levebrød til alle ungane. Det var meir vanleg å flytte enn å vere bufast, fortel førsteamanuensis Arnfinn Kjelland. Han underviser mellom anna i lokal- og slektsgransking ved Høgskulen i Volda.

– Noreg er eit fint land for slektsgranskarar, for det ligg mykje gratis og ikkje minst kvalitetssikra informasjon på nettet. Slektsgransking kan mellom anna eigne seg godt i skolen, som eit eksempel på korleis forsking kan gå føre seg. Eit godt tips er å starte med å spørje foreldre og besteforeldre om kva

Syndig sjokoladerus?

dei veit. Deretter kan ein byrje å søkje i kjelder på nett, mellom anna folketeljingane, og grave seg temmeleg langt tilbake, fortel han.

Arnfinn Kjelland fortel meir om slektsgransking under Forskingsdagane. Han tek utgangspunkt i den revolusjonen som publisering av dei viktigaste kjeldene på Internett har ført med seg. Han skal også snakke om korleis dei ulike kjeldene på nettet kan brukast, og korleis ein kan løyse nokre vanlege problem ein kan komme borti. Etter foredraget blir det høve til å prøve seg fram med søk i slektshistoriske kjelder på Internett, med erfaren bistand frå medlemmer av foreininga DIS-Norge.

– Bjarne Røsjø Onsdag 28. september kl 18 Høgskulen i Volda

Lukter sex

Kjemikalier som svovel, salpeter og kull har blitt brukt til å lage smell i over tusen år.

Men hvordan kan man få et spill av farger og lys på himmelen? Fyrverkeriets hemmeligheter blir avslørt under Researchers’ Night, NTNU Gløshaugen. Her får man vite at ved bruk av metaller, uorganiske salter og klordonorer kan man oppnå spektakulære fargeeffekter. Visste du for eksempel at forbrenning av vanlig koksalt gir fyrverkeriet en gul farge? Videre vil jern gi en gullfarge og kopper en blå eller grønn farge.

Studentgruppa «Pyrogruppa Eksplosiv» holder foredrag om fyrverkeri og viser reaksjonene som gir fyrverkeriet så flotte farger. Senere på kvelden blir det en skikkelig knallavslutning med et stort fyrverkerishow.

Føler du at du er avhengig av sjokolade? I så fall er det ikke så rart. Sjokolade inneholder faktisk flere kjemiske substan­ser som påvirker hjernen. Noen ligner på cannabis, noen på amfetamin og andre igjen på koffein. Stoffet som ligner amfe­tamin heter fenyletylamin, og dette er det samme stoffet som hjernen selv skiller ut når man er forelsket. Ønsker du en lett sjokoladerus? – La sjo­koladen smelte på tunga, da når velbehagstoffene blodbanene lettere enn om du spiser den raskt og de brytes ned i magesekken, sier forsker Aina Westrheim Ravna ved Universitetet i Tromsø. Hun er en av flere forskere som skal holde foredrag om kjemi under åpen dag. Sjokoladeverksted og molekyljakt er blant de aktivitetene du kan være med på.

Visste du at kjemiske duftstoffer brukes av mange dyr når de skal tiltrekke seg en partner, og når de skal finne mat eller et bytte? Insektforsker Arne C. Nilssen vil holde et foredrag om dette på åpen dag på Tromsø museum. Han forteller at spyfluene gjør stor skade på tørrfiskproduksjonen i Lofoten. De finner opphengt tørrfisk ved det illeluktende stoffet dimethyl trisulfid som fisken avgir.

Stoffet blir nå brukt i spyfluefeller. Videre kan han fortelle hvordan mygg og andre blodsugere finner oss. Når hunder og katter har løpetid, er det sterke duftstoffer (feromoner) som virker. Hvordan er det med oss mennesker? I alle fall er slike feromoner til salgs fra en firmaer som lover god virkning. Er dette bare humbug?

Fredag 23. September kl 23.40 På himmelen over Gløshaugen, Trondheim

Søndag 25. september kl 11-16 Tromsø museum

Søndag 25. september kl 11-16 Tromsø museum

28 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Forsking til lokal nytte

Ålesund

– Mykje av vår forsking er retta mot kompetansebehov i det ­lokale næringslivet, seier forskingssjef Elisabeth Kommisrud ved Høg­ skolen i Ålesund. Økologisk lakseoppdrett, omega-3, fiskeoppdrett og produksjon av matoljer er eksempel på område der forskinga på Høgskolen har betydning for bedrifter her på Sunnmøre.

På kva måte er økologisk laks i oppdrett annleis?

Korleis påverkar fôret laksen? Desse og andre spørsmål vil publikum få svar på i Ålesund.

– Og dei skal sjølv få avgjere om dei smakar forskjell på økologisk og vanleg røykelaks, fortel Kommisrud.

Coddy kjem Høgskolen sin kjemiske hage byr på spektakulær visualisering av kjemiske reaksjonar i vatn. I forskjellige vassmiljø får dei besøkjande prøve kva tilsetning av ulike kjemikaliar fører til, og lære om nytteverdien av kjemisk vassrensing. Dei minste kan få byggje sitt eige omega-3-molekyl ved hjelp av store, fargerike byggesteinar forma som karbon, hydrogen, oksygen og andre grunnstoff, eller få med seg teaseren for ein ny norsk animasjonsfigur i 3D. Den handlar om torskelarva Coddy, oppkalla etter ein norsk forskingssensasjon.

– I tillegg til underhaldningsverdien, er tanken med denne to minutt lange filmen at den skal stimulere barn og unge til å stille spørsmål og undre seg – og skape interesse for forsking, fortel Kommisrud.

På Forskingsdagen blir det også smakebitar av den forskinga høgskolen sine stipendiatar driv med,

Frå laboratoriet på Høgskolen i Ålesund, som held ope i høve Forskingsdagane, til glede for unge og kanskje framtidige forskarar. Foto: Tony Hall i form av lysbildeshow – og sjokoladekake bakt med omega-3-olje – truleg både sunt og godt!

Onsdag 28. september kl 10 - 16 Høgskolen i Ålesund

– Dag Inge Danielsen

Hva spiser du, og hvorfor?

Elverum

Verden sier Ja, Eu sier tja, og Norge sier nei til genmodifiserte land­ bruksplanter. Hva går vi glipp av?

«Myter om mat» er tittelen på arrangementet på nye Terningen Arena på Elverum. Forfatter og dramatiker Terje Nordby, kjent fra Mytekalenderen på NRK P2, kommer for å binde sammen en serie miniforedrag som hvert på sin måte tar for seg kosthold, moderne matproduksjon, bioteknologi og genmodifisering.

– Det blir korte innlegg og spissformuleringer, med utgangspunkt i den folkelige oppfatningen.

Kanskje vil vi få avlivet noen myter og bekreftet noen andre, sier Stian Sundell Torjussen, FoU-rådgiver på Høgskolen i Hedmark.

Bidragsyterne kommer fra høgskolens fire campus. Dosent Torstein Storaas vil se nærmere på hvordan evolusjonen påvirker genmodifisert mat og dernest hvor sannsynlig det er at modifiserte arter sprer seg i verden og utkonkurrerer andre arter.

Fra en annen vinkel vil professor Odd-Arne Olsen se nærmere på Norges standhaftige nei til genmodifisert mat. Verden sier ja, EU sier tja og Norge sier nei til genmodifiserte landbruksplanter. Hvilke muligheter, hvis noen, for økt matvareproduksjon går Norge glipp av?

Førsteamanuensis Marit Aralt Skaug vil ta utgangspunkt i et stadig dagsaktuelt tema: Er men-

Hva er det norsk landbruk går glipp av – eller oppnår, ved å si nei til genmodifiserte planter?

Foto: Sidsel Flock Bachmann

neskets biologi tilpasset dagens kosthold? Tittel på innlegget er «Moderne mat i en steinalderkropp».

Førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy har tidligere sittet i Matkjedeutvalget som har analysert maktforholdene i det norske matmarkedet. Tema for Tranøys innlegg er «Hvem har makt og hvem

blir «lurt» – myter om den fritt velgende forbruker.« – Dag Inge Danielsen Mandag 26. september kl 18 - 20 Høgskolen i Hedmark, Terningen Arena, Elverum

Annonsebilag 29 • Annonsebilag utgitt utgitt av Norges av Norges forskningsråd forskningsråd • 29

Makt og landskap

Harstad

Den imponerende steinkirken på Trondenes ble ferdig ca. 1440, men ble antakelig påbegynt ca. 1200. Det kan ha vært trekirker på den samme tomten fra 1000-tallet.

Foto: Michael Clark Stuff, Wikimedia Commons

Det viktigste og nordligste makt­ senteret i Nord-Norge ved slutten av jernalderen var høvdingsetet på Bjarkøy, men i løpet av middel­ alderen flyttet makten seg gradvis til Trondenes. Hvorfor?

Professor i arkeologi Reidar Bertelsen leder Universitetet i Tromsøs tverrfaglige forskningsgruppe Creating the New North (CNN). Forskerne studerer både historie, arkeologi, kunstvitenskap, religionsvitenskap, geografi og kulturminner i store deler av Barentsregionen.

I eldre tid så man landskapet fra sjøen. Derfor drar forskerne med ulike faglige ståsted ut i feltet med MS Blasius under Forskningsdagene. De vil gå i land og holde populærvitenskapelige foredrag på Bjarkøy og Trondenes.

Her vil de møte lokalbefolkningen og fortelle om arbeidet sitt med å forstå maktforskyvningen fra Bjarkøy til Trondenes. Den kan ses på som et brudd med det gamle samfunnet, men en annen landskapsforståelse kan også ligge bak og gi en logisk forklaring.

– Hovedhensikten med denne forskningen er å se på mekanismene i de samfunnsendringene som skjedde i Nord-Norge fra slutten av jernalderen, rundt år 500, og helt opp til starten på 1800-tallet. I historiebøkene kan det se ut som om Nord-Norge ble en

Det lukter penger Mosselukta er så tradisjonsrik at den ble hedret som et nasjonalt kulturminne i Kulturminneåret 2009. Men hva er det egentlig som lukter?

Mosselukta gjorde seg første gang gjeldende i 1883, da M. Peterson & Søn begynte å produsere cellulose.

Da lukta var på det verste i gamle dager trøstet mossingene seg med at «det lukter penger», for Peterson var en stor og viktig arbeidsgiver i kommunen.

Det er lenge siden Mosselukta var plagsom for naboene, men det kommer fortsatt dunster av og

del av det norske kongedømmet på grunn av slaget ved Hafrsfjord eller slaget ved Stiklestad Men både religionsskiftet og integreringen med den sørlige delen av Norge var en langvarig prosess i dette området, forteller Bertelsen.

Vågsfjordbassenget og Astafjord, der både Trondenes og Bjarkøy ligger, er viktig for å forstå kompleksiteten i endringene over det lange tidsrommet. Her er hav, lavland og fjell innvevd i hverandre, og samer og nordmenn levde side om side.

– Bjarne Røsjø Mandag 26. september: Bjarkøy på formiddagen, Trondenes kirke på kveldstid.

Se annonse i lokalpressen for nøyaktig tid og sted.

Moss

til. Noen ganger lukter det litt som råtne egg, andre ganger som om naboens hankatt har vært på besøk.

– Nå skal vi få vite hva det egentlig er som lukter! lover Lillian Salomonsen ved Moss bibliotek.

Biblioteket inviterer voksne mossinger og alle interesserte til foredrag om Mosselukta, og lager kjemiløype for barn og ungdom.

– Bjarne Røsjø Lørdag 24. september kl 11 - 15 Moss bibliotek

M. Peterson & Søn har klart å redusere mengden luktgasser betydelig i løpet av de siste tiårene.

Foto: Moss Avis

30 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 30 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Flere hormoner blir satt i gang når vi blir forelsket og seksuelt tiltruk­ ket av et annet menneske. Men god sex er mer enn kjemi og kan ikke kjøpes i en pilleeske.

Særlig «kjærlighetshormonet» oxytocin er sterkt involvert når vi blir seksuelt opphisset. Det er på topp under orgasme. Mangler vi dette hormonet, kan vi kjøpe medisiner som hermer etter det. Men bedre

sex får man først og fremst ved å slappe av, mener sexolog og høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Victor Valderaune. Han inviterer til seksual­ seminar under Forskningsdagene.

– Ereksjonssvikt og manglende lyst kan forklares av dårlig kjemi – det vil i de fleste tilfeller ikke innebære hormonelle forstyrrelser. Av og til kan det være nødvendig å medisinere seg bort fra problemet.

Men har et par dårlig seksuell kjemi, er medisiner det siste de bør ty til. Da kan det være lurt å starte med sensualitetstrening, sier sexologen.

– I dagens kravsamfunn kommer vi hjem utslitt.

Etter en lang dag på jobben og en krevende fritid,

Demokratiet under lupen Hva innebærer det å være en demokratisk stat under et økende press på nasjonalstatene, og med stadig sterkere globalisering av økonomien?

Bernt Hagtvet, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, plasserer demokratiet under lupen under Forskningsdagene i Bodø.

De tragiske og ufattelig brutale terroranslagene og terrordrapene i Oslo og på Utøya 22. juli er et dystert, men dessverre svært aktuelt bakteppe for diskusjonen om demokratienes utfordringer. Bernt Hagtvet setter frem ti teser om demokratiets utfordringer i det 21. århundret; teser som utfordrer både begrepet demokrati og demokratisk praksis slik vi kjenner den.

Bodø

– Vi ser et stadig økende press på nasjonalstaten, ikke minst gjennom globalisering av økonomien, fra overnasjonale organ som EU, WTO og FN, samt gjennom økende og delvis fri innvandring. Dette skaper identitetsproblemer som til dels preger dagsordenen, ikke minst etter de terrordøgnene landet nylig har opplevd, sier Hagtvet.

Hagtvedt sitter også i panelet under Pubdebatten «Trenger Norge åtte universiteter?».

– Arne Finne Fredag 23. september kl 13.15 - 14.15 Universitetet i Nordland, Bodø kl 19-21, Piccadilly Pub, Bødø

Bernt Hagtvet.

Foto: Ståle Skogstad, UiO

Foto: Shutterstock

Kjærlighet er kjemi

Namsos

skal vi prestere når vi endelig legger oss i sengen. Vi glemmer ofte at det største erotiske organet vi har er huden. Vi har behov for nærhet og kos for å bli seksuelt opphisset. Derfor anbefaler seksualrådgivere sexforbud og intimitetstrening mot manglende sexlyst. Par bør øve på nærhet uten krav. Gjennomfører man samleie uten lyst kan man få aversjon mot sex, ikke motsatt, sier han.

– Siw Ellen Jakobsen

Fredag 30. september kl 11.30 - 13 Høgskolen i Nord-Trøndelag, Namsos

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 31 31 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Foto: Shutterstock

Snøscooter-feelingen

Hammerfest

Snøscooterkjøring kan se risikabelt ut fra utsiden, men sett innenfra kan kjøringen gi en «flyt-erfaring» ledsaget av stor frihets- og lykkefølelse.

Det som motiverer ungdom i nord til å kjøre snøscooter er først og fremst den gode «feelingen» de får når de behersker kjøretøyet.

Doktorgradsstipendiat Grete Mehus ved Høgskolen i Finnmark er den første norske forskeren som har studert snøscooterkjøring fra «innsiden», istedenfor bare å lage ulykkesstatistikker. Hun har intervjuet mer enn 80 ungdommer i Nord-Troms, Finnmark og på Svalbard, for å finne ut hvordan fritidsaktiviteten oppleves av de som driver med den.

I flyt Svarene viser blant annet at den kroppslige opplevelsen av terreng og omgivelser smelter sammen med

den fysiske mestringen av snøscooteren, og kan gi en «flyt-erfaring» ledsaget av stor frihets- og lykkefølelse.

Snøscooterkjøring skaper samhold i ungdomsgruppene i Nord-Norge, og er en helt vanlig fritidsaktivitet. Mehus har møtt scooterentusiaster som også driver med ballett, fotball, innebandy eller spiller instrumenter ved siden av. – Gleden ved å kjøre scooter i Finnmark kan til dels sammenliknes med gleden ved å kjøre båt i Sør-Norge. Begge aktivitetene forutsetter en grunnpakke av risikotenkning. Du må blant annet være edru, følge med på været og ha det utstyret som trengs hvis det oppstår problemer, forteller Mehus.

Hun skal, sammen med en rekke andre forskere, presentere resultatene fra snøscooter-forskningen sin på et seminar på Høgskolen. På kveldstid handler det også om ungdom og snøscooter i foredrag og quiz på ungdomsklubben Bootleg.

Sett smaken på prøve Har du noen gang tenkt over at samme mat kan smake helt for­ skjellig avhengig av situasjonen du befinner deg i? Eller at andres synspunkter betyr noe for om du selv liker en matrett?

Håvard Hansen er professor i markedsføring på Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger, hvor

Merking mot ulykker – Noen bygdelag i Finnmark har skiltet og merket løyper på eget initiativ, men i andre områder er merkingen svært dårlig. Myndighetene bør nå lage en standard for merking. Hvis du for eksempel blir rammet av uvær og kommer til et kryss, bør merkingen i det minste gi en retningsangivelse. Uten merking øker risikoen for at folk kjører seg bort, mener Mehus.

– Bjarne Røsjø Fredag 23. september kl 18 Mandag 26. september kl 16.30 Ungdomsklubben Bootleg, Hammerfest Mandag 26. september kl 9 - 16.30 Høgskolen i Finnmark, Hammerfest

Stavanger

han primært forsker på forbrukerpsykologiske problemstillinger. Den siste tiden har han vært spesielt opptatt av vårt forhold til mat:

– Vi liker å tro at våre smaksopplevelser er basert på kognitive vurderinger. Men det er de ofte ikke når vi vurderer hvor godt eller dårlig noe smaker, forteller Hansen, som blant annet har forsket i hvordan personlighetsforskjeller påvirker vår adferd som forbrukere.

I Forsker-standupen «Tunfisk, juleøl og fransk ost – når situasjonen spiller smakssansen et puss» vil Hansen presentere resultater av studier ved Universitetet i Stavanger. Her får vi høre hvordan situasjonen

er med og bestemmer hva vi synes om et matprodukt.

– Eksperimentene er gjort på tunfisk, fransk ost og juleøl, og det er derfor en del artige momenter knyttet til både valg av produkter og valg av kontekster, sier Håvard Hansen.

– Dag Inge Danielsen Torsdag 29. september kl 20 Café Sting Nere, Stavanger

32 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Loddefisken og alt som lever i kalde hav, har enzymer som er tilpasset ekstreme forhold.

Foto: Klara Steensvåg, BFE/UIT

Researchers’ Night i Tromsø

Het kjemi fra kaldt hav Havets kjemi er hovedtema når realfaginteressert ungdom fra videregående skoler i hele Troms ønskes velkommen til nyåpnede Vitensenteret i Tromsø.

– Gjennom varierte foredrag og utstillinger gir vi elevene noen glimt av de mange spennende framtidsmulighetene vi aner konturene av, og som tar utgangspunkt i ny forskning på havets kjemi, forteller prosjektleder Aase Tveito ved Universitetet i Tromsø.

Marin bioprospektering handler om å se etter spennende stoffer fra det som lever i havet. Gjennom millioner av år har disse organismene tilpasset seg liv under ekstreme forhold. Det gjør at det er stort håp om at dyr og planter i havet inneholder kjemiske stoffer som kan være nyttige for oss mennesker. Forskere som til daglig arbeider med marine organismer vil

Researchers’ Night i Gjøvik

Skriker du høyest?

Send opp vannraketter, bli med en astronaut i verdensrommet og opplev at matematikk er både spennende og vakkert!

Dette og mye mer kan du oppleve på Gjøvik når Vitensenteret Innlandet inviterer til Researchers’ Night – med vitenshow og eksperimenter av mange

fortelle om hvordan man ved hjelp av avansert analyseutstyr kan finne stoffer som dreper bakterier, kan brukes i kosmetikk eller vaskemidler – eller kan være til nytte på annen måte.

Elevene får også se hvordan man analyserer det genetiske materialet fra havbunnen med tanke på å finne genene som produserer de viktige molekylene.

Spesielt enzymer som virker i kalde omgivelser er interessante, fordi de er ekstremt effektive.

Elevene kan stille spørsmål og diskutere med forskerne. Hvordan isolerer man bakterier og dyrker dem fram, og hva brukes de til? Hvordan kan man lage krystaller av proteiner, og hvordan ser disse ut i mikroskop? Også de faste utstillingene og aktivitetene i Vitensenteret kan prøves ut, og til slutt får elevene en quiz med utgangspunkt i foredrag, utstillinger og allmennkunnskaper.

– Aase Tveito Fredag 23. september kl 18 - 22 Vitensenteret, Tromsø

slag. Elever fra 2. til 5. trinn kommer tidlig på kvelden, senere er det 6.-10. trinns tur.

– Det blir masser av aktiviteter og eksperimenter både inne og ute, forteller Gry Anita Lunde på Vitensenteret Innlandet, som til vanlig tar imot lekende og nysgjerrige mennesker fra 0 til 100 år.

– På forskerkvelden blir det i tillegg en rekke spesialaktiviteter, eget show, og ikke minst får barna og de unge møte forskere fra ulike fagmiljøer. Kvelden avsluttes med å sende opp varmluftsballonger.

Researchers’ Night

Møt Europas forskere For sjuende gang arrangeres Researcher’s Night i Europa.

Ikke bare i ti byer i Norge, men i 31 andre land, og i hele 320 ulike byer.

Fredag kveld den 23. september viser engasjerte forskere fra Nicosia på Kypros til Tromsø i Norge frem forskningen sin. EU står bak opplegget, og Forsk­ ningsdagene er med.

Forskerne viser frem alle slags prosjekter til alle slags folk. Du finner dem på utradisjonelle steder torg, kjøpesentre, museer, på scener eller på puber.

Tanken bak er den samme som for Forskningsdagene: Å skape begeistring og forståelse for forskning.

EU støtter Researcher’s Night for at folk skal se gode eksempler på forskning i sitt hjemland. Samtidig er arrangementene med på å vise hvor viktig forskningen er for fremtidens Europa: Kanskje noen får lyst på en spennende forskerkarriere?

Researchers’ Night arrangeres fjerde fredag i september hvert år, og faller i år sammen med Forskningsdagenes åpningsdag.

– Dag Inge Danielsen Fredag 23. september kl 18 - 23 Vitensenteret Innlandet, Gjøvik

EU Researchers’ Night

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 33

Andre arrangementer under Researchers’ Night, 23. september:

EU Researchers’ Night

Kjemi - venn eller fiende?

Et titalls bedrifter og forskningsinstitusjoner viser frem kjemi på tre arenaer. På høgkolen er brannsikkerhet et hett tema, museet har konservering og bevaring som headliner, og på galleriet bruker kunstneren etsing som teknikk.

Høgskolen Stord Haugesund, Karmsund folkemuseum, Haugesund Billedgalleri, kl 18 - 21

Lokale effektar av ein global oppvarming

Korleis reagerar breane våre? Vert det utløyst fleire og større snøskred og jordskred? Får vi her problem med havnivåstiging? Dette kan du få svar på når Norsk Bremuseum, NVE og Vestlandsforsking stiller med forskarar på stand og på klimavandring i nærmiljøet.

Byparken, Sogndal, kl 16 - 20

Social intelligent nightlife

Dørene åpner når de yngste har gått hjem og stenger ikke før godt over midnatt. Vitensenteret formidler alltid det lekende og utforskende. Derfor står elektronika og mer eksperimentell musikk på programmet, sammen med happy hour, forskningsdebatt og aktiviteter.

Vitenfabrikken, Sandnes, kl 19 - 01.30

Researchers’ Night i Bergen

Tilbake fra Mars

Åpent kunnskapshus

Prosjektet Mars500 avsluttes nå i november. Da vil man få vite hvordan det har gått med de seks mennene som har bodd på kun 550 kubikkmeter i over 500 dager. Foto: ESA

Det første skal testastronautene, to europeere, en kineser og tre russere finne ut. De gikk inn i «romfartøyet» i Moskva 3. juni 2010. I januar 2011 «inntok» de vår røde naboplanet. Nå er de på vei «tilbake» til jorda igjen. 5. november «lander» de.

Prosjektet Mars500 skal teste om mennesker klarer å leve isolert i en så liten gruppe så lenge som ferden til Mars vil vare – rundt 520 dager. Flere forsk­ ere følger dem nøye under ferden.

Norsk teknologi – Mars er helt klart den mest interessante planeten å utforske. Selv om det nok er langt fram i tid før vi sender mennesker dit, testes nå mye utstyr som skal brukes under en ferd til Mars. En norskprodusert radar er i disse dager i test på Svalbard. Geologien der likner mye på den som er på Mars, forteller forskningssjef Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

– Kosmiske strålinger har sannsynligvis drept alt liv på planetens overflate, men radaren kan se geologiske strukturer under bakken. Radaren kan også skille mellom flytende vann og is.

Hvorfor mennesker?

Men om det så er mulig, er det virkelig nødvendig å sende mennesker ut i verdensrommet i over 500 dager?

– Dette er et tema som blir flittig diskutert i romfartsmiljøer verden rundt, forteller Wahl. Han skal holde et foredrag om dette under Researchers’ Night på VilVite under Forskningsdagene.

– Hvorfor sende en astronaut på 75 kilo ut i verdensrommet når man kan sende så uendelig mye mer elektronikk og måleutstyr i stedet? Mennesker kan ikke miniatyriseres, det kan elektronikk. Men for menneskelig erkjennelse er det selvsagt viktig å være der selv, eller høre det fortalt fra noen som har vært der, mener Wahl.

Foto: VilVite

De har vært innestengt i en simu­ lator uten vinduer i over 15 må­ neder. Men det er fortsatt nesten to måneder til de slipper ut. Er det virkelig mulig – og nødvendig – å sende mennesker til Mars?

Lillestrømsregionen er en kunnskapsregion, og forskningsmiljøet på Kjeller viser frem forskningens betydning for samfunnet. Du kan lære om miljøgifter, om nye energikilder, om hva som skjer ved jordskjelv og tsunamier, ved hjelp av infrarødt kamera se det øyet ikke kan se, eller prøvekjøre en hydrogenbil. (Se også side 5) Kunnskapsbyens hus, Kjeller, kl 18 - 21

Ungdommens forskernatt for videregåendeelver

• NTNU: Forskning generelt, naturvitenskap og teknologi i praksis er fokus for Ungdommens forskernatt.

Med 1200 påmeldte fra mer enn 20 videregående skoler – og 40 ulike aktiviteter ledet av mer enn 160 engasjerte forskere og studenter, blir det i år større enn noen sinne.

Gløshaugen, NTNU, kl 20 - 00 • HiVE: På Høgskolen i Vestfold får elevene oppleve inspirerende møter med studenter og forskere på musikkrom, kjemilaboratorium, fysikklekerom, ingeniørlaboratorium, maritim simulator, sykepleierrom, i det nye idrettsbygget og flere andre steder på Campus.

Bakkenteigen, HiVE, kl 20 - 00

For de minste og for de litt større i Bergen Til nytte på jorden?

«SPACE» har vært hovedutstilling på VilVite siden mai i år, og Researchers’ Night blir et av høydepunktene i september måned, hvor «alt» på vitensenteret handler om romforskning. Et titalls forskere vil fortelle om spennende utfordringer i rommet, som vil kunne påvirke vårt dagligliv på jorden. De står på «Researchers’ Corners» rundt i utstillingslokalene, hvor det også er aktiviteter for barna. I tillegg blir det overraskelsesshow og foredrag i Vitenteateret.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 23. september kl 18 - 23 VilVite Bergen Vitensenter, Bergen

• Akvariet vil være fullt av biologer som svarer på det du lurer på. De kan vise deg hvordan en fisk ser ut inni, forklare om lydbølger i vann eller fortelle om den store krokodillen Samson. Bli også med på et spennende rebusløp eller se 3D-film på kinoen.

Akvariet, kl 18 - 21 • På Researchers’ Night-menyen i Bergen står også ­Forsker grand prix (se side 2-3), Bergens-finalen.

Etter showet med byens formidlerstjerner fortsetter kvelden med mingling og dansing i salongene.

Selve showet starter kl 19.

Grand Selskapslokale, kl 18 - 22

34 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Researchers’ Night i Oslo

Festnatt på museet

EU Researchers’ Night

Norsk Teknisk Museum er et av landets mest populære museer, og det er på dagtid. Når museet en gang i blant er åpent også på kveldstid, pleier det å komme enda flere folk enn vanlig.

Norsk Teknisk Museum har siden høsten 2009 arrangert sju museumskvelder med aldersgrense 18 år under vignetten Sent, og da har det pleid å komme mellom 400 og 600 voksne fra studentalder og oppover. – Under Researchers’ Night gjentas suksessen med et enda mer variert kveldsarrangement enn vanlig, lover konservator Dag Andreassen.

– Sent-konseptet vårt kombinerer musikk, servering og museumsopplevelser for voksne, men denne gangen legger vi enda større vekt på forsk­ ningsformidlingen. Hele museet er åpent, også Mind Gap-utstillingen, og de som kommer på besøk kan velge mellom mange forskjellige aktiviteter. De kan for eksempel lære mer om hvordan moderne komponister benytter ny teknologi, de kan diskutere kryptologi med en av landets fremste eksperter på området, eller de kan gå rundt og leke seg i Vitensenteret med et glass godt drikke i hånden, forteller Andreassen.

Landets beste rappkjefter Det blir også anledning til å heie på deltakerne i en uoffisiell generalprøve på Forsker grand prix. – Denne konkurransen går ut på å kåre landets beste muntlige og kortfattede forskningsformidlere, og noen av

Norsk Teknisk Museums kveldsarrangementer pleier å inneholde noe for enhver smak.

Denne gangen blir det enda mer for enhver smak. Foto: Teknisk Museum deltakerne kommer til oss for å varme opp til neste dags Oslo-finale, forteller Andreassen.

Norsk Teknisk Museum har booket det populære festivalbandet Harrys Gym, som i alle fall delvis spiller på gamle, analoge instrumenter. Og hvis du stiller et skikkelig godt spørsmål til en av forskerne, kan det hende at du får høre deg selv på NRK P2 litt senere på høsten. NRKs Verdt å vite-redaksjon er nemlig til

stede for å gjøre opptak av hele kveldsfesten, og et redigert utdrag er planlagt som et innslag i programposten Abels tårn.

– Bjarne Røsjø Fredag 23. september kl 19 - 23.30 Norsk Teknisk Museum, Oslo

Nidarosdomens kappløp med kjemien

Trondheim

Det tok over 200 år å bygge Nida­ rosdomen, fra den ble påbegynt i 1070 til den sto ferdig i sin fulle prakt omkring 1300. Restaurerin­ gen av Nidarosdomen begynte i 1869 – og den blir aldri ferdig!

– Folk pleier ofte å flytte til leilighet når de nærmer seg pensjonsalderen, fordi det er så mye vedlikehold når du bor i enebolig. Da kan du tenke deg hvor mye vedlikehold det er på en hel katedral! sier fagleder Kristin Bjørlykke ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Den snart 1000 år gamle katedralen er bygd opp av mange ulike materialer: Stein, mørtel, metaller, tre, glass og så videre. Materialene reagerer i kjemiske prosesser med hverandre, med seg selv og med omgivelsene. Restaureringen av Nidarosdomen er derfor et evigvarende kappløp med den kjemiske nedbrytingen, og 21 håndverkere jobber kontinuerlig med å ta vare på nasjonalhelligdommen. Også historikere, arkeologer, arkitekter og andre fagfolk bidrar.

NDR inviterer til åpen dag i Nidarosdomens bygghytte og verksteder, for å vise hvordan det jobbes med restaurering og tradisjonelle håndverksmetoder.

NDR har også et forskningsprosjekt som går ut på å registrere de individuelle merkene som middelalderens steinhuggere hogde inn i steinene de hadde bearbeidet. Merkene er kilder til viktig kunnskap om

Restaureringen av Nidarosdomen er et evigvarende kappløp med den kjemiske nedbrytingen av byggematerialene.

Figuren til venstre er fra restaureringen på slutten av 1800-tallet. Bildet til høyre viser forvitringen ca 100 år senere. Årsaken er blant annet et det var salt i den sementen man brukte da, som tærer på klebersteinen Foto: NDR byggeprosessen, og byens barn inviteres med på jakt etter steinhuggermerker for å hjelpe forskerne.

Åpen dag i Bygghytten: Onsdag 28. september kl 13 - 19 Bispegata 11, Trondheim

– Bjarne Røsjø

Steinhuggermerkene, arrangement for barn: Onsdag 28. september, grupper kl 12, 13, 14 og 17 Oppmøte ved besøkssenteret, Nidarosdomen

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 35

EU Researchers’ Night

Tvillingene Arne (t.v.) og Helge Klungland er ganske like, men også forskjellige – ikke minst inni. Foto: Geir Mogen

Researchers’ Night i Trondheim

Inni er vi forskjellige Den populære barnesangen «Noen barn er brune» fra 1950-tallet handler om at men­ nesker kan være forskjellige utenpå, men inni er de like. Det er nok ikke helt riktig, sier hjernefor­ skerne.

De eneggede tvillingene Helge og Arne Klungland var svært like da de ble født, men etterpå er de blitt mer forskjellige. Riktignok er begge professorer og genetikere, men Arne bor i Oslo og går på kafé, mens Helge bor i Orkdal og kjører traktor. – Det er Arne som er den store forskeren, mens mine talenter gikk mer i administrativ retning, forteller Helge. Derfor er han forskningsleder og prodekan, mens broren undersøker hvordan skader på arvestoffet kan repareres.

Blitt mer forskjellige Helge og Arne Klungland har mistanke om at også hjernene deres er blitt nokså forskjellige etter hvert, og det skal de fortelle mer om på Rockheim i Trondheim. – Den gamle strofen om at «inni er vi like» er en sannhet med store modifikasjoner, sier Arne diplomatisk.

Brødrene Klungland er blant annet opptatt av den moderne tvillingforskningen, som har gjort det mulig å kartlegge i stor detalj hvor mye av hjernens utvikling som er arvelig bestemt, og hvor mye som kan påvirkes av miljøet. – Det har vært ansett som litt farlig å snakke om at mennesker er genetisk forskjellige, men forskningen viser blant annet at intelligens i stor grad er arvelig. Alle mennesker er jo like mye verdt selv om de er ulike både utenpå og inni, mener både Helge og Arne Klungland.

De kjemiske tankene Brødrene Klungland er bare to av forskerne som stiller opp på NTNUs Researchers’ Night-arrangement, for å

fortelle hvilken rolle hjernens kjemi spiller for hvert enkelt menneske i form av følelser, tanker, handlinger, liv og død.

Blant de andre foredragsholderne er hjerneforskeren May-Britt Moser, som leder et forskningsinstitutt ved NTNU sammen med ektemannen Edvard Moser. Edvard og May-Britt Moser har nylig fått Jahre-prisen, som er omtalt som Nordens mest prestisjefylte medisinske pris. Hjerneforskerne ved Mosers institutt kan blant annet mye om hvordan hukommelsen virker, og det er dessverre slik at hukommelsen din slett ikke er så pålitelig som du tror.

Møtet med forskerne blir interaktivt og er basert på foredrag, men skal også inneholde «direkteoverførte hjernedata» og forsøk som viser hvor like, men samtidig hvor forskjellige, mennesker er. Sangeren Eldbjørg Raknes, som også underviser ved NTNUs jazzlinje, lydsetter kvelden.

– Bjarne Røsjø Fredag 23. september kl 19 - 21 Rockheim, Trondheim

Kven lever under kaia?

Bodø

Mediatrykk Bakside: Foto: IRIS-Biomiljø • Forside: Form: Jan Neste Design

36 • Annonsebilag Annonsebilagutgitt utgittav avNorges Norgesforskningsråd forskningsråd

Universitetet i Nordland inviterer til ei unik moglegheit til å oppleve livet under vatn i vår eiga strandsone.

Professor og undervassfotograf Galice Hoarau er ansvarleg for utstillinga saman med professor og fuglefotograf Truls Moum. I tillegg til å beundre fotografia kan du faktisk også lytte til noko av livet i havet; forskarane sine opptak av torskekurtise.

– Hanntorsken kommuniserer med gryntelydar. Den ordnar gyteplass og gjer seg lekker for torskedamene. Par finn kvarandre, og neste generasjon er sikra, fortel professor Jarle Tryti Nordeide.

Kråkebollar, sjøstjerner, ­krabber og skjel er avbilda på ein ny og spennande måte.

Dessutan kan du sjå grøne rognkjeks (biletet), sjeldne nakensniglar, fargerike anemonar, vakre sjøfuglar og digre kvalar. Utstillinga vert opna fredag 23. september klokka 12. Det markerer opninga av Forskingsdagane i Bodø.

– Dag Inge Danielsen

Foto: Galice Hoarau

Utstillinga er open for publikum i universitetet sine opningstider heile veka, og lørdag 1. oktober kl 10 - 18 og søndag 2. oktober kl 10 - 17.

Universitetet i Nordland, Bodø