Fjuken vintermagasin 2014

i Ottadalen 2014 GRATIS MAGASIN - totaldistribuert

Foto: Arve Danielsen

Lo m , S k j 책 k , V책 g 책

ER DU FORNØYD MED HALV LØNN - RESTEN AV LIVET? For mange vil pensjonen fra Folketrygden utgjøre omtrent halvparten av det du har i lønn.

Uten oppsparte midler kan livet ditt bli ganske anderledes enn du ønsker deg. Men du kan løse problemet gjennom å starte en spareplan, og jo før du starter jo lettere blir det.

Det første du bør gjøre er å ta kontakt med oss. Ut i fra dagens regler kan vi gi deg en oversikt over hvordan din økonomiske fremtid vil bli.

Den dagen du går av med pensjon er det for sent.

Gå inn og les mer om pensjon på våre hjemmesider www.sb1ls.no Du treffer oss også på telefon 61 21 90 00 eller epost bankpost@sb1ls.no

www.sb1ls.no

Ottadalen vinteren 2014 Det går slag i slag, Til eldre ein blir til fortare går tida.

Personleg tykkjer eg det er nokre veker sidan vi la siste hand på eit haustmagasin for Ottadalen. Sidan har det vore haustferie og adventstid, julefeiring og eit nytt år.

Vi har alt over halva den andre månanden i 2014 og vinterferie er i kjømda for mange.

Med ein mild vinter og stabilt og ”langdrugt” vêr, er det nå gode moglegheiter for fine utedagar. Sola har byrja å syne seg fram att, og dagane blir lengre og lengre. Vi som bur her året rundt tenkjer nok ikkje ofte nok over kva for verdiar vi bur midt i.

Magasina til Fjuken blir godt teke i mot. Mange, og kanskje spesielt dei som har området vårt som base for ferie og fritid, set pris på å få magasinet i postkassa si nokre gongar i året.

Vi freistar å by på variert lesnad, med noko frå alle bygder og for både ung og gamal.

Men, vi tek gjerne i mot nye innspel og idear, ris og ros.

Vi har både postkasse og telefon, epost og facebook, nettside og kontoar på ymse sosiale media. I dagens mediemangfald er det ei utfordring å orientere seg, så eg nøyer meg å med å nemne tlf 61213860 og www.fjuken.no Diktaren Jan Magnus Bruheim var frå same grenda som eg. Eg hugsar den stillferdige karen frå barndomstida mi, men lyrikk var nok ikkje eit stort tema for meg.

Det er i år 100 år sidan Bruheim var fødd og jubilet har vore og blir markert, på ymse vis både i Ottadalen og andre stadar i landet.

Innover viddene av Jan-Magnus Bruheim Når

dagsens kav og møde synet blindar, når augo trøytnar og kan lite sjå og gjenom hugen går dei myrke vindar som bleikjer blad og blom og knekkjer strå, ris fjellheimen med sine tindar lyfte mot himmelblå.

Årets vintermagasin ein ”smakebit” av dalføret vårt. Dette er inga glansa turistbrosjyre, men eit lite glimt inn i kulturliv, kulturhistorie, folkeliv, næringsliv, natur og mykje anna frå levande bygder.

Vågå, Lom og Skjåk.

Eit dalføre - Ottadalen!

Terje Randen • magasinansvarleg

Innover - innover, vide ligg viddene der vi kan gå.

Ein stad er det vidsyn.

Der kan du vandre innover viddene i ditt sinn, til synet fangar dei andre, som skjelv for den same vind.

Kjelde: Innover viddene, Noregs boklag, 1968, s. 14

V I N T E R M AG A S I N Utgjevar: Skjåk Mediautvikling AS, pb 83, 2694 Skjåk.

Ansv. red: Asta Brimi

Innhald

Når mange nå tek turen til fjells, til hytter, ski og feriedagar sender vi difor med eit dikt av Bruheim:

5-8 10-12 14-18 20-23 24-25 27-31 32-33 34-35 36-37 38

Glad i fjellet - trass alt!

Hytteparadis Pioner på Svalbard Populær bloggar Ung skeisefeber Rv 15 - ”aldri” stengt Lokalt låggå Ski, sykkel, stig og skilt Lokalt foto Aktivitetsside

Fleire magasin?

Dette magasinet er sendt til registrerte hytteeigarar, campingfolk og mange andre, samt totaldistribuert til alle postkasser i Ottadalen.

Fjuken sine abonnentar utanfor Ottadalen får også magasinet, saman med avisa si. Dersom du ikkje vil ha magasin frå oss, ta kontakt så tek vi namnet ditt bort frå adresselistene våre. magasin@fjuken.no eller tlf. 61213860

På framsida Jukulkula aust for Lalm er eit eldorado for isklatring. På biletet er Øystein Bakke fotografert under ei redningsøving.

Foto Arve Danielsen (med sikring)

Oss æ ”råte” goe på restaurering.

Vi utfører alt frå små oppdrag til bygging av hus og hytter.

3

4

Alt til hytta

T E I R E L D N A H D N A L A R F Å P E T S E B S N E J BRANS

!

T R O P S N TRA er at du or viktig det ndleriet vet hv tt sted, til rett tid.

Vi på landha re levert på får rett vare,

Gjennom mange år har vi derfor systematisk arbeidet for å utvikle et strømlinjeformet logistikk – og transportsystem som sikrer nettopp dette. Hvis du bor på Østlandet, ja da har du helt sikkert sett en av våre 30 røde, lastebiler på veien.

Med glimt i øyet leverer våre dyktige sjåfører byggevarer hjem til deg - se våre hjemmesider for når vi leverer hos deg og til hvilken pris www.gaus.no/frakt

HYTTEUTSTYR

VARMEPRODUKT

Et mylder av produkter og løsninger – En gang var det nok med tak over hodet...

Med tiden får vi andre behov og leverandører utvikler nye produkter som gjør opplevelsen fullkommen. Vi ønsker å være din partner og veiviser inn i dette mylderet av produkter og løsninger.

Peiskos gir trivsel for kropp og sjel – Flammen fra bålet har alltid tiltrukket oss...

Hvem har ikke sittet og tittet inn i peisflammens mystikk. Peisen er selve trivselselementet i hytta, og gir den rette atmosfæren for harmoni og velvære. Vi ønsker å være din trivselsleverandør!

Dombås t Lom t Otta t Vinstra t Gausdal t Lillehammer t Mesnali t Rudshøgda t Gjøvik t Elverum t Årnes t Jessheim Møt oss på:

Facebook.com/landhandleri |

@GausdalLand |

#gausdalland

HAR DU BYGGEPLANER? Tessand Snikkerlag gjør mer enn å bygge nytt!

t Live-cossha idag!

Kontakt

www.gaus.no Tlf. 61 22 00 00

EL-kontroll/ internkontroll BOLIG

LANDBRUK

NÆRING

Vi utfører el-kontroll bolig, landbruk og næring iflg. normserie NEK 405 som tilfredsstiller krav fra forsikringsselskap og KSL i landbruket.

Forsikringselskaper kan gi opptil 20% avslag på forsikringen, om du foretar en kontroll, og lukker de eventuelle feil som lokaliseres.

Skal du skifte vinduer, gjøre ferdig hytta eller kanskje bygge om eller bygge på?

Ta kontakt med oss, vi kan hjelpe deg med alle oppdrag, utenpå og inne i hytta.

Og husk, det blir som avtalt.

Med gode kvalitetsrutiner i alle ledd og fokus på tett dialog med kunden oppnår vi de gode resultatene. Vi ønsker å gi deg som kunde den best mulige veiledning.

Kontrollørene er sertifisert av Nemko.

Kontakt oss for en hyggelig byggeprat!

Tlf. 480 71 900 • Mobil: 905 93 446 E-post: post@tessand-snikkerlag.no

www.tessand-snikkerlag.no

Se www.mesterhus.no

Registrert el-installatør • 2680 Vågå Telefon: 61 23 24 40 post@proel.no www.proel.no

5

Ho mista storebror sin i snøskred. Nokre år seinare opplevde ho sjølv dei enorme kreftene på kroppen.

Lomsjenta Idunn Helland klarte likevel å bli glad i fjellet att.

Foto: Idunn på Storhoinnet på Oppdal.

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: PRIVAT

6

Idunn på Storbekkhøa i Storlidalen (på Oppdal)

”

- Eg kjende at eg ikkje ville gje slepp på lidenskapen min til fjellet. Likevel måtte eg gå utallige runder med meg sjølv for å finne grensene mine. Å vere i naturen ga meg så mykje, men korleis skulle eg klare å stole på den att?

- Eg mista bestevenen min. Det var så vondt. Døden er endeleg, det einaste eg hadde lyst til var å ta opp telefonen å ringe Amund. Eg var sint på snøen som kom den vinteren, orka ikkje å forholda meg til fjellet. Samtidig visste eg at eg ikkje ville gje slepp på den gleda naturen gjev meg. Eg måtte ta ei pause.

KALD NATT Idunn (35) set seg ned ved kjøkkenbordet. Solstrålane tittar skrått inn på dei grå glasrutene, dei er beskjedne i januar, dei kastar meir skugge enn ljos.

- Eg har to brør, Amund og Hallvard.

Amund lever med oss, sjølv om han er borte, konstaterer Idunn. Mor og far Helland fekk ungar som vart over gjennomsnittet glad i naturen. Kjem ikkje

Idunn seg ut i løpet av nokre dager, har ho lett for å bli det ho kallar ”innesur”.

Ho er avhengig av å kjenne vêr og vind på kroppen.

For Amund (24) og kameraten Eilev Sulheim (21) var det ikkje nok å berre kome seg ut, dei hadde ein draum om å kome seg til topps. Dei ville bestige den høgaste fjelltoppen i Sentral-Kina; Gongga Shan som ragar 7556 meter over havet. Eit krevjande fjell som krev mykje trening i forkant.

3.januar i 2001 legg dei to innover Leirdalen i Jotunheimen for å klatre isen i Dumfossen. Vinteren hadde så langt vore kald og prega av lite nedbør.

Kraftig vind hadde samla snøen og lagt den i ei leside ved innsteget av fossen.

Dei røynde klatrarane er ikkje langt frå fossen då dei trakkar på eit svakt lag i snøen som fjernutløyser snømassene

høgare oppe i sida. Dei rekk ikkje å tenke på å flykte frå naturkreftene.

- Far kom opp på rommet mitt og fortalde at Amund ikkje hadde kome heim frå turen. Han sa at denne gongen trudde han det var alvor, fortel Idunn.

Like over midnatt kjem fyrste konkrete beskjed. Eilev er funne omkomen.

Leitinga held fram. Det blir vanskeleg å halde håpet oppe. Om lag 17 timar etter at skredet gjekk, finn leitemannskapet Amund.

LENGSEL Idunn dreg pusten, tenkjer seg om. Ho pratar om storebror sin på ein verdig og svært rørande måte. Tapet av Amund var uverkeleg, ufatteleg og grenselaust tungt. Dagane og vekene etter ulykka er vanskelege å hugse og å setje ord på.

7

Idunn og Hallvard-bror på Lomsegga nå i jula.

- Eg gjekk i ein døs. Stova heime var fylt av blomar og gode vener vi delte sorga med. Men eg hugsar også dei som gøymde seg bak reolane på butikken.

Som var redde for kva dei skulle si til oss. Eg kan ikkje klandre dei, det er vanskeleg å vite kva ein skal si til folk i slike situasjonar, det veit vi alle. Tanken på at Amund kjempa for livet under snøen, medan eg sat på kafé og drakk kakao. Det var ei tung tid.

Idunn har drege stolen mot den knitrande vedomnen. Ho har nyvaska hår. Vore tidleg ute denne morgonen, fått frisk luft inn i lungene.

- Etter at Amund vart borte orka eg ikkje å forhalde meg til fjellet, snøen og tanken om å skulle dra på tur. Det var nok å kome seg gjennom dagane. Eg måtte bli van med at han var borte.

Brukte eigne vener og Amund sine til å kunne bæra sorga. Vi prata mykje. Som aktiv i Jotunheimen Fjellsportsklubb hadde Amund ein breid omgangskrets, difor var vi mange som kunne hjelpe kvarandre gjennom tapet av han og Eilev, fortel Idunn.

Ein kameratgjeng valde å realisere draumen om Gongga Shan. Den planlagde ekspedisjonen vart gjennomført i 2003, til minne om Amund og Eilev. Terje Kleiven deltok på turen, og skreiv seinare ned historia om ekspedisjonen. Resultatet vart boka ”Draumen om Gongga Shan”. Både ekspedisjonen og boka var noko familien til Amund og Eilev sette stor pris på.

For Idunn vart det viktig å vite alle detaljane kring ulykka, kva som gjer eit område skredfarleg, og kva som skjer med menneskekroppen når den vert begraven av snø. Fakta ho brukte til å kunne gå vidare og til å opprette tilliten til naturen att.

- Eg kjende at eg ikkje ville gje slepp på lidenskapen min til fjellet.

Likevel måtte eg gå utallige runder med meg sjølv for å finne grensene mine. Å vere i naturen ga meg så mykje, men korleis skulle eg klare å stole på den att? Skulle eg i det hele teke stå på ski i eit terreng der det kunne vere ein potensiell fare for skred, eller var det best eg heldt meg unna? Heldigvis overvann eg angsten, kom meg ut att,

Enkle reglar for å unngå snøskred

Kor bratt må det vera for at det kan løsne skred?

Kvar vinter døyr det gjennomsnittlig 3-5 personer i snøskred i Noreg. Dei fleste snøskred som treffer folk under fritidsaktivitet er utløyst av ofra sjølv. Desse enkle snøskredreglane kan redusere talet på ulykker dersom dei vert fylgd av alle som ferdast i fjellet om vinteren.

Det fyrste og viktigaste spørsmålet er om snøhenget er bratt nok til at det kan løsne skred.

Bratt nok er ca 30°, eller ca 1:2.

Den som let vera å ferdast inn i, eller like under slike heng vil ikkje bli utsett for skred. Fylgjer du denne regelen er det i all hovedsak trygt å ferdast i fjellet sjølv om det er meldt om skredfare. Unngå dessutan tronge bekkedalar som erfaringsmessig er skredutsett.

Ver ekstra merksam dersom: • Du ferdast deg inn i bratte leheng • Det har blese og snødd kraftig nyleg • Det er teikn på skredfare

Kjelde: www.snoskred.no NGI si nettside

sjølv om sekken var tung av minnene etter Amund.

INNRØMMELSAR Så råkar det henne sjølv i 2007. Nå bosett på Beitostølen har ho og ei veninne gjennom vinteren sett seg ut ei side ned frå Synshorn på Valdresflye.

Dei har venta på dei perfekte snøtilhøva ,og legg avgarde ein ettermiddag utpå vårparten.

- Det var ingen lang tur, difor tok vi ikkje med oss meir utstyr enn ei drikkeflaske og ei lue i sekken. Vi skulle berre gå opp for å køyre ned att. Da vi kom på toppen gjorde vi vurderingar og bestemte oss for linja vi skulle køyre. Eg skulle køyre fyrst, så stoppe og vente nede på ei mindre flate, fortel Idunn.

Da dei traverserte ut øvst i fjellsida byrja små snøballar å rulle nedover frå fjelltoppen. Idunn set utfor, ho ser ikkje kva som er i ferd med å skje. Den solpåvirka snøen klistrar seg til snøballane, som stadig blir større og fleire nedover fjellsida. På stutt tid er linja dei to veninnene har tenkt på heile vinteren gjennom, endra til ei stor suppe av slush med høg fart.

- Etter nokre svingar kjende eg at alt berre forsvann under skia. Bak meg kom store mengder snø i stor fart, skredet tok meg att, fanga meg opp, reiv av meg skia. Eg hugsar at eg tenkte; Dette skjer ikkje deg Idunn, dette kan ikkje mor og far oppleve ein gong til.

Ho blir kasta over steinar og klippeband. Ho freistar å halde seg oppreist, men kreftene dreg henne under snøen, ho har ingen kontroll på kroppen og situasjonen.

Det er eit forferdeleg syn for veninna som står att på toppen og hjelpelaus blir vitne til Idunn sin kamp mot snømassene. Plutseleg avtek farten i skredet, og når Idunn opnar augo finn ho seg sjølv ståande på kne i snøen. Mørbanka og skjelven. Likevel uskadd.

- Vi kom oss ut av området og heim att. Vi var redde, men mest sinte på oss sjølve. Vi skulle ha visst bedre, vi hadde ikkje ein gong teke med oss hjelm.

Tilhøva tilsa at vi ikkje hadde skred i

tankane eingong.

Seks år hadde gått sidan storebror Amund si ulykke, nå kom alt nærare att.

Var skikøyringa verdt det, var ho kapabel til å ta dei riktige vurderingane, hadde ho nok kunnskap til å kunne drive med det ho likte?

- Etter hendinga tileigna eg meg enda meir kunnskap om snøtilhøve,

Bilete av Steffen Fjelldal (sambuaren min), ei påske for nokre år sidan da vi gjekk frå Oppdal til Lom på ski. Her på tur mot Saubua på Liafjellet.

8

� men vart reddare og meir usikker nür det gjaldt vurderingar. Det er sü mange faktorar som spelar inn for ü kunne ferdast sikkert i fjellet, sü mykje ein skal vurdere og ta omsyn til.

TILPASSA VEGVAL

I dag bur Idunn pü Oppdal og har slege seg til ro i bygda. I Fjellveien vest for sentrum bur ho saman med Steffen Fjelldal, der dei har fjell i bakgarden som fristar med fint frikøyringsterreng.

Sü mykje meir fjell enn det kan det vel ikkje bli. Kvardagen er prega av travle dager med døtrene Mari (3 ür) og Sigrid (2 ür) og jobb. Likevel freistar Idunn og Steffen ü alltid ta seg tid til tur.

- Nür eg sit pü ein fjelltopp føler eg at Amund er med meg. At vi opplever noko saman, smiler ho.

Fjelltoppane har framleis stor tiltrekningskraft. Kjensla pĂĽ toppen kan kjennast tveegga.

- Eg gler meg slik til ü køyre fine svingar, kjenne skia jobbe med snøen, friheitskjensla og gleda av ü mestre naturen. Likevel kan eg kjenne meg egoistisk nür eg ferdast i den type terreng. Eg har kjent rüskapen og styrken til naturkreftene pü kroppen, og veit kva konsekvensar ei feilvurdering kan føre til. Det handlar ikkje lenger berre om meg, eg har sü mykje ü kome heim til.

Ho tittar ut vindauget og ser utover mot Storhornet. Ho dvelar ved orda, undrar pĂĽ korleis ho skal ordleggje seg.

- Eg er litt usikker pü utviklinga av korleis folk ferdast pü ski. Dagen etter eit stort snøfall er det stor iver etter ü kome seg ut for ü teste laussnøen.

Køyre vügale linjer dei kanskje aldri har køyrt før, men gjer det likevel fordi �alle� dei andre gjer det. Eg har ei

- Etter nokre svingar kjende eg at alt berre forsvann under skia. Bak meg kom store mengder snø i stor fart, skredet tok meg att, fanga meg opp, reiv av meg skia. Eg hugsar at eg tenkte; Dette skjer ikkje deg Idunn, dette kan ikkje mor og far oppleve ein gong til. kjensle av at alt mü vere størst, fyrst og brattast. Stort press tvingar mange til ü bli tøffare enn dei egentleg er. Det trengs mykje kunnskap og erfaring for ü kunne vurdere snøtilhøve, og eg er ikkje sikker pü om det finst nok av det blant alle som ferdast i fjellet i dag, meiner Idunn. Siste üra har temaet skred vorte mykje omtala, og flerie og fleire tilbyr skredkurs. Dette er positivt. Samstundes ser ein at klimaendringane er med pü ü skape unormale vintrar med unormale snøtilhøve, og dette gjer at det krevst enda meir kunnskap for ü kunne ferdast trygt. Utstyr som betre ski, sendar-mottakarutstyr og sekk med skredballong, er med pü ü berge liv.

Samstundes kan det gje mange ei falsk tryggheit, som gjer at ein utforskar terreng som ein ville halde seg unna utan den type utstyr.

Ho har lĂŚrt fjellet ĂĽ kjenne etter Amund si ulykke og si eiga. Kreftene i naturen har ho voldsom respekt for.

Difor fortel hun historia si.

- Eg ynskjer inga medlidenheit.

Amund og Eilev er ikkje ei historie om skred, det er ei historie om to kameratar som gledde seg til ein flott isklatretur, men som var pü feil plass til feil tid. At eg vart teken av ras nokre ür seinare, var eit resultat av for lite kunnskap og feil vurderingar. Men det er ogsü ei historie om to veninner som gledde seg til ü kome seg ut pü tur for ü fü nye opplevingar. Eg hüpar denne historia bidreg til at folk tenkjer før dei utfordrar seg sjølve. At dei tek eit anna vegvali nür dei vedgür at dei er usikre pü tilhøva. Tek val som passar eigne ferdigheiter betre. Pussig nok gjeld ikkje dette berre skikøyring, men ogsü alt anna i livet.

Sjølv om Mari og Sigrid aldri für møte onkel Amund vil dei bli kjent med minnene etter han. Kvar dag sidan ulykka har Idunn tenkt pü Amund.

- Han var min beste venn. Han har lĂŚrt meg mykje og gjer det framleis. Eg kjenner framleis at fjellet gjev meir enn det tek.

Neste generasjon: Mari (dotter til Idunn) og Anna Naalsund (dotter til Tor Olav Naalsund som var med til Gongga Shan.

Ein ny generasjon pĂĽ ski.

Graving

6 * E 1 - "

Massetransport Maskintransport Sprengning Mobilt knuseverk Knuste masser pĂĽ lager (Lom/SkjĂĽk) Sortert fin matjord pĂĽ lager

6 / / ‡ - ,6 ‡ 1/6 2686 LOM • Tlf 915 49856 • www.ofjeld.no

9

VINTER

k å j k S i p p o St o r t k e l e • r æ l k dagligvare i r e m y f r a p • frisør helsekos t • garn kafé • leiker r e t s m o l b • t r o p s interiør Kvardagar 9-17

-20) (Matkroken 9

Laurdagar 9-14

-18) (Matkroken 9

Senternytt: Sjå OL attåt ein god kopp kaffe på Skafferiet garn og kafé AS. Fritt internett Fylg oss på Facebook. Skjåk kjøpesenter er også på Facebook. Sjekk ut! Det kan løne seg.

Sola har kome og våren er her snart. Akantus har blomar og interiørtips!

Ut på ski? Lien Sykkel og Sport har alt du treng til turen. Gjer ein god handel!

Helgetilbud. Matkroken har alltid eit ekstra godt tilbud fredag og laurdag. Sjå framsida på Fjuken og plakatar på senteret.

Vår i lufta? Alasso får inn vårlege varer jevnleg framover. Velkomen innom for ein titt!

Vårslapp? Bli ny på håret hjå Din Frisør. Solarium, vitamintilskot, massasje eller hudbehandling hjå Helseboden!

Musikk på skituren? Sjekk utvalget av øyrepluggar hjå Expert Skjåk.

Skjåk Kjøpesenter GJER EIN GOD HANDEL - STØTT OPP OM LOKALSAMFUNNET!

10

– Elskar friluftsTo timar med bil er passeleg helgetur for å koma på hytta på Lemonsjøen. Familien Fjeldbraaten frå Lillehammer har funne hytteparadiset sitt her.

hyttenaboar. Og ungane har vorte vener, noko snora mellom to vindauge i loftsetasjen vitnar om. I snora er det festa ein berepose for å sende ting mellom hyttene.

– Lillehammer med Skeikampen, Hafjell og Kvitfjell i nærleiken, var ikkje Lemonsjøen det fyrste vi tenkte på, seier Kristin. Men korkje ho eller mannen Bengt har angra på at valet fell på Lemonsjøen.

Oppleving Av Arve Danielsen arve.danielsen@fjuken.no

Klokka er berre ti om morgonen. Medan andre ungar ligg framfor fjernsynet og ser på ein Disney-kanal, er systrene Simone og Andrea Marie i full sving med å lage snøhole i lag med venninnene Emilie og Julie ved hytta på Lemonsjøen.

Tilfeldig val – Familien elskar friluftsliv, seier foreldra Kristin og Bengt Fjeldbraaten.

Familien frå Lillehammer er på helgetur på hytta.

– To timar med bil er passeleg helgetur, seier Bengt. Og hit til Lemonsjøen legg familien turen så ofte dei har tid.

– Ein kjem i eit anna modus når ein kjem på hytta, seier Kristin og fortel at dei feira jul her i fjor.

At dei kjøpte seg hytte ved Lemonsjøen var tilfeldig. Kristin fortel at det var gjennom Kristin Berg (Vågåjente) og Åge Vegar Kirkestuen (frå Lom) at dei vart kjent med området her. Og slik gjekk det til at dei to para i dag er

Familien Fjeldbraaten kjøpte hytta på Lemonsjøen til vinterferien 2011. Ut frå prisklassa meiner Kristin og Bengt at Villa-brørne har treft barnefamiliar med satsing ut frå storleik og pris.

Hytta er på 90 kvadratmeter, 50 i fyrste etasje og 40 i loftsetasjen.

Kristin seier dei kjenner seg heldige som får kjøpe seg hytte medan ungane er små, slik at dei får eit forhold til hytta og området. Ho vil ikkje stikke under ein stol at dei set pris på moglegheit til å dusje når dei kjem inn etter ein skitur, oppvaskmaskin og badstue.

– Ungane får ei anna oppleving når dei kan springe frå badstua og rett ut i snøen utanfor hyttedøra, seier ho.

Familien er mykje ute når dei er på hytta, anten dei lagar bål i snøen eller fisketur om sommaren.

– Det er viktig at ungane får gode minner og at dette blir ein stad dei får lyst til å vere, seier Kristin.

Vinterstid tek ofte familien ein kveldstur med hovudlykt i skibakken for å ake.

seter og fjellstua.

– Flott service og positive folk, seier dei. Vi har berre lovord å seie om området, legg dei til.

Både unge og vaksne har skiglede, og her er det berre å stå på ski rett ut i den vesle alpinbakken som ligg ved sidan av hyttefeltet.

Heile familien trivst i området, sommar som vinter. Dei har vore på Brimi Seter og Glittersjå. Bengt er glad i å gå på jakt. Han kjenner eit tilhald til området. Farsslekta kjem frå Nord-Fron og Vågå, og utvandra til Troms og Lyngseidet, der han kjem frå.

– I ein hektisk kvardag er det godt å koma på hytta. Her kan vi slappe av, få meir tid til familieliv, seier Kristin og Bengt Fjeldbraaten.

Familieliv Kristin og Bengt kan ikkje få fullrost området og folka på skisenteret, Kalven

BESSHEIM OPNAR FOR SESONGEN 7. FEBRUAR Open kafe med middag kvar dag Oppkjørte løyper Guida tur til Besseggen, god 4- retter og musikk etter Bygdafolk 8. mars.

Sjå www.bessheim.no for info Velkomne til fjells!

Helsing Ragnhild, Kari og Bjørn

Bessheim Fjellstue AS Sjodalsvegen 2977 • 2680 VÅGÅ www.bessheim.no • post@bessheim.no Telefon: +47 61 23 89 13 Besøk oss også på facebook

11

- og hytteliv

Hy tteparadis To familiar har funne draumehytta ved Lemonsjøen. Den eine er høgstandard med alle fasilitetar, den andre utan veg, vatn og straum.

Snøhole: Simone, Andrea Marie, Emilie og Julie har grave snøhole.

Hytteliv: – I ein hektisk kvardag er det godt ü koma pü hytta, seier Kristin og Bengt Fjeldbraaten.

Tømring Betongarbeid Kranarbeider Nybygg og mye mer Ta kontakt pü:tlf 61 21 35 70 eller e-post post@sebb.no for en hyggelig byggeprat.

LĂŚreplassar

$ ! ' " $ % !! $ ! !& " ! " !" "#! ! " ! "#

g!

Ledige for oppdra

# ! " " !" ! ! " & ! !" ! !& ' !" " !" ! # ' # ' skjaak.kommune.no

12

Sjarm og utan luksus

– Vi ville ha ei hytte der det var veg- og straumlaust.

fekk napp.

– Hadde aldri trudd at smeden skulle trivast her, seier ho og ser bort på mannen Stig.

– Jau, til og med eg trivst her, seier han.

Hyttebok: Stig tek gjerne kjerringa på fanget for å lese i hytteboka. Den fortel at dei er flittige hyttebrukarar.

Hyttebok Av Arve Danielsen arve.danielsen@fjuken.no Og slik har dei fått det; Merete og Stig Byrøygard frå Garmo. Hytta innunder Gråhø ved Slomba har vorte deira paradis.

Spesiell stemning Merete og Stig hadde i mange år campingvogn ved Dågåtjønn på Nåvårsetra ved Tesse. Øvst på ynskjelista stod hytte. Og det var tilfeldig at dei kom over draumehytta. Foreldra til Merete vart kjent med Gunnar Snare - utflytta vagvær, på ein utanlandstur. Dei var på besøk hjå han og kona mange gonger gjennom fleire år, før Snare for eit partre år sidan bestemte seg for å selje hytta.

– Eg var borti her og den stilla eg kjende på oppe ved hytta i skogen då vi besøkte staden, var spesiell. Da eg sette meg ved solveggen tykte eg det var så flott at eg heldt på å gråte, seier Merete. Hytta var akkurat slik ho ynskte seg, og dei kasta seg på budrunda - og

Merete og Stig overtok hytta den 15. september 2012. Den hausten låg dei seks helger på hytta, og dei var på hytta alle sundagar. Og slik har det fortsett.

– Vi har snart skrive like mykje i hytteboka som dei førre eigarane gjorde i alle år, seier Merete og tek hytteboka og set seg på fanget til mannen. Med stutt veg frå Garmo til Lemonsjøen, blir det mange eftasturar på hytta. Det er enklast om sommaren.

Da kan dei køyre nesten heilt fram, men må gå dei siste hundre metrane. Om vinteren parkerer dei i hyttefeltet og går på ski innover. Og da er det å dra med seg på pulk det ein treng for mange dagar på hytta. Og det kan bli tunge lass når ein skal ha med seg 11kilos gassdunk, vasskanne og mat for fleire dagar.

– Vi passar på å få opp mykje om hausten, seier Merete.

Sjarmen borte Det finst ikkje vatn på hytta. Det er det einaste dei saknar, ein plass å fylle opp med vatn. Stig fortel at han har gått

med klufta for å finne vatn, utan hell.

Dermed må dei ha med seg drikkevatn frå heime. Og det vatnet ein ber inn, må også berast ut att.

– Døkk har ikkje ynskt å ha det meir lettvint med straum, innlagt vatn og do?

– Nei, da blir heile sjarmen borte, seier Merete. Einaste luksusen dei har unt seg er solcellepanel som gjev straum til ljos og radio. Fjernsyn kjem ikkje innafor døra. Og hytta er mobilfri sone.

– Eg skal ha ei korg der både oss og gjestar kan leggje telefonane sine, seier Merete.

Etter at Merete og Stig tok over hytta, har dei stelt på både taket og bygd på. Påbygget skal romme gang, vaskerom og soverom. Det er far til Stig, Arne Kvåle, som har stått for snikring av både tak og påbygg, medan Stig har vore mest håndtlangar.

Festival – Her er det sol heile året. Heime har vi sol berre annakvart år, seier Stig med glimt i augo. Men på dei kaldaste vinterdagane er dei ikkje på hytta. Da må ein stormfyre, og det går eit døgn før det er god temperatur i hytta. Sjølv om Merete seier at hytta er ein plass dei kan gøyme seg bort, får dei ofte besøk.

Påskeeftan i fjor var dei 14 personar til middag. Milevis med skiløyper lokkar om vinteren, sommaren byr også på mange turmoglegheiter. Gråhø er ein flott tur, i følgje Merete. Likeins Trollhø og Vetlvassfjellet er fine turmål. Spelemann Stig har funne tonen saman med hyttenabo Kjetil Sandum som er profesjonell kontrabassist. Til sommaren skal dei lage Slombafestival. Da blir det liv og røre rundt hytta. Men berre for ei stund.

Hvorfor velge Eidefoss som din kraftleverandør? % ! $ %

#

$ % ! $ %

$ %

$ %

$

!

%

$ %

$ %

!

$

( & ! !' $ ( # # ! ! $ !# ! ! # ! ( !' # ! ! " " ! ( ## $#" # " " ! ( ! " ! !'

13

Strøm fra der hjertet ditt bor

Vi har rimelig strøm til alle i Lesja, Dovre, Sel, Vügü og Lom

$

$ # $ +( )* ,) ''

&

$ "

VINTERTILBOD! HUSQVARNA 440 E 3.390,-

Inkl mva.

JONSERED ST 2106

10.499,-

VĂĽgĂĽ tlf 61 23 70 72 Lom tlf 61 21 18 20 www.ottadalen.norgesfor.no

14

Adventfjorden med Revneset. Photo: Erlend Bjørtvedt (CC-BY-SA)

Klaus Nilsson Tuva frå Bråtå i Skjåk vart ein av mange Svalbardvener frå Ottadalen. Han var truleg den fyrste ottadølen og kanskje også den som har sett flest spor etter seg på øygruppa i Arktis.

Sommeren 1895 seilte skøyta «Elida» til Isfjorden for å jakte på rein. Mannskapet som bestod av fem mann, skulle etter planen seile tilbake til Tromsø om høsten før isen la seg i fjordene på Spitbergen.

Dessverre utsatte de hjem-seilasen for lenge og frøs inne. Tre (4, journ. anm) mann måtte overvintre under primitive forhold i ei hytte på Adventpynten (Hotellneset) ved Adventfjorden.

Skipper Holm døde av Skjørbuk i april. Klaus Thue ble også angrepet av sykdommen, men ble reddet i siste liten. Anton Nilsen fant man aldri igjen.

Innleiing til boka «Overvintring på Spitsbergen 1895-1896», Vågemot forlag 1997.

Klaus finn vi i folketeljingane 1865 og 1875 på plassen «Søndre Myrtuen», Søre Tuva i Bråtå i Skjåk. Han var fødd 16. mars 1856 som son av Torø Klausdotter f. Tuva og Nils Knutsson Tuva (Roen). Kva som lokka ungguten frå ein av dei innste plassane i bråtådalføret ut i verda og ut på havet er usikkert, men Torgeir Teigum har ein teori om at tremenningen Johannes Kummeneje (seinare stortingsrepresentant. red. anm.) som i 1875 gjekk på lærarskule i Tromsø kan ha lokka Klaus nordover.

Utdrag frå boka «Overvintring på Spitsbergen 1895-1896» som er ein

redigert og samanfatta versjon av Holm og Thue sine dagbøker: «Den 8. juni 1895 lettet vi anker på Tromsø havn for reise til Spitsbergen på alminnelig fangst. Mannskapet som var hyret til reisen var skipper Anders Holm, matroser og fangstmenn Nils E. Olsen Kristofferjord Ramjord og Jens Oskar Knutsen Ramjord. kokk Anton Nilsen Kvændalen fra Åfjorden og harpunerer (jeg) Klaus N. Thue.

Vi kom til Langesund hvor vi ble liggende på grunn av motvind. Den 17. juni fikk vi vind av vest og gikk til sjøs.

Seilasen gikk ganske bra inntil vi kom til Bjørnøya. Der fikk vi en orkanaktig storm, men til vår lykke var vi kommet ganske nær land på østsiden av øya, hvor sjøen var mindre...

I folketeljinga i 1875 er Klaus ført opp to stader, både heime i Bråtå og i Kristiansund som «Stenarbeider» med adresse i «Arbeiderforeningen» sitt hus med 5 leilegheiter og til saman 41 personar.

«Den 27. om aftenen så vi Hornsundtinden på Spitsbergens fastland. Vi var da rett ut for Storfjorden.

Men så fikk atter en kuling fra vest, og ble liggende nesten et døgn «for klosrebet storseil og fokken». Da vinden løyet av, satte vi kursen mot Sydkapp.

Vi seilte langs land og kom til

Dunøyene den 30. juni. Anton og jeg var i land på de to største øyene og fant omtrent 20 kilo edderdun. Fugleeggene var så bedervet at vi ikke kunne ta dem.

Fra Dunøya seilte vi til Bellsund, hvor vi fant ca 80 kilo dun. Vi så en mengde hvitfisk. Jeg skjøt en, men den sank. Vi fant også 6 gode planker som vi dro opp på land. Vår tanke var å seile nordover. Derfor lagret vi opp 3 tønner kavring og 3 tønner mel på stedet.

Da vi kom til Isfjorden, ville skipperen inn til Adventfjorden for å skyte noen reinsdyr som vi skulle ha til proviant.

Vi kom til Adventfjorden den 13. juli, og så bar det avsted opp i Rendalen for å skyte rein...»

I dei ti åra som fylgjer har ein ikkje funne fleire spor, men i folketeljinga i 1885 er Klaus i Vardø, og nå er han fiskar.

Vi lå i Adventfjorden til 25. august.

Den 22.-23. august falt det ca 3-4 tommer tykk snø som ble liggende i flere dager. Den 25. seilte vi fra Adventfjorden til Bellsund, 17 mil lengre syd for å hente våre saker som vi hadde liggende der... ...Det var stormende vær hele tiden. Vi ble fortalt av en hvalrosfanger at isen i hele sommeren har ligget helt til Norskeøyene. Jeg visste at isen snart kunne stenge oss, men allikevel ville skipperen inn i Sassenfjorden, hvor snøen hadde ligget en stund, for å skyte flere reinsdyr.

I 1890 var Klaus vitskapleg assistent på den svenske Nordenskiöld-ekspedisjonen til Svalbard, om dette var fyrste turen til øygruppa er uvist, men

det er tydeleg at Klaus finn seg til rette i arktiske strok.

Den 30. oktober (september. journ. anm) forlot kutteren «Malygin» oss, så vi ble igjen alene i Adventfjorden.

Jeg spurte da skipperen om vi ikke skulle seile. Han svarte at han ville ha enda flere reinsdyr... ... Den samme dagen ble vi kommandert til å gå i Renmarken, hvor vi skjøt mange dyr... ... Reinsdyra ble båret ombord i fartøyet, men først skar vi føttene av dem og stuvet dem stivfrossene i lasterommet. Vi kunne således bevare dem i fersk tilstand til Tromsø.

Været var hele tiden meget stormende, men allikevel gikk vi på fangst.

Vinden var for det meste sydøst, slik at vi hadde motvind både ut fjorden og på havet. For å avvente en forandring i været, ble vi liggende i Isfjorden til den 14. oktober, og da hadde vi ligget seilklare i 3 dager.

Fangsten bestod nå av 168 reinsdyr, 1 storkobbe og 13 små kobber samt 6 a 7 våger edderdun.

Vi startet hjemseilasen fra Adventfjorden den 14. oktober. Ut Isfjorden seilte vi for føyelig vind. Men da vi kom ut på havet, ble det vindstille med snøkave og sterkt kulde, så det dannet seg en tykk issørpe på sjøen. Hele natten ble vi liggende stille... ... Hele natten krysset vi mellom isen, først utpå morgenen så vi åpent vann foran oss. Skøyten var meget lekk og «masten gikk løs i dekket, riggen ble meget slapp» og i den sterke kulden ble fartøyet så fremtungt at det var vanskelig å snu.

Vinden falt ut av Isfjorden og var av

Av Terje Randen terje.randen@fjuken.no

Pionér på Svalba

15 stormstyrke, så vi krysset snart for 2, snart 3 rep i seilene og kom tilbake til Adventfjorden den 19. oktober med skuten halvfull av vann.

Søndagen den 20. oktober begynte vi å bære provianten på land...

Alt to år etter den strabasiøse overvintringa 1895-96, sommaren 1898 er han med på ein ny ekspedisjon som harpuner, og det blir fleire ekspedisjonar rett etter århundreskiftet. Formåla med desse ekspedisjonane var palentologiske, geologiske og biologiske og Teigum meiner Thue vart ein ekspert i å sprenge fossilar ut av fjellet.

Utdrag av NORSK POLARINSTITUTT - MEDDELELSER NR. 10 5 - ODD LØNØ Norske fangstmenns overvintringer 1892-1905 The Norwegian winter hunting expeditions 1892-1905 Særtrykk av Polar boken 1915-76, som også er ein redigert versjon av dagbøkene.

Søndagen 20. oktober begynte vi å føre på land proviant og å arbeide for å sikre oss for vår eksistens for et vinteropphold der. I tilfelle av forlis på skøyten hadde vi da proviant så vi ikke skulle lide nød av den grunn. Vi arbeidet oss ned i en stor haug som var tilfrosset så vi måtte hugge med

ard

øksen. Vi fikk da hugget ut en firkant vel en alen dyp, som vi satte speværk over og tekket over med seil og reinskinn. Den 14. november var vi oppe i dalen og fikk skutt noen rein. Vi gikk da på isen både den 4.,5.,6. og 7. og fikk ombord 14 rein.

Vi brukte kjelke og den siste dag vi var i dalen, altså 7. november, dro vi 8 rein på kjelken. Det var da så kaldt at jeg sårfryste min høyre hånd bare ved å skyte noen få skudd. Den 8. november var jeg og Nils inne på stranden etter ved og ved vår tilbakekomst viste termometeret -34˚C. Det begynte å bli så fuktig ombord at vi begynte å flytte i land. Den 11. tok vi vårt nye hus i besittelse. Den 12. november skjøt vi en rein på elveøra her, tett ved vår bolig, men det var så mørkt om dagen at det var så å si et slumpetreff å få den. Været har vært svært godt hele tiden fra slutten av oktober til dato (i dag er det nyttårsdag) så i den tiden vi har hatt har jeg ikke sett så rolig et vær noen vinter i Norge. Natten mellom 31. desember og 1. januar viste termometeret 28° kulde, dette er det kaldeste hittil. Ja selve juledagen tok vi oss en springdans innover fjorden som var tilfrosset og var oppe i den næmeste reindal» .

I begynnelsen av januar nevner THUE i dagboken at de har bestemt seg til å dra over til svenskehuset på Kapp Thordsen

fordi de ikke har mere brensel. De laget seg kjelker, sydde reinskaller og pelser av reinskinn. Den 15. jnuar om kvelden startet de på turen. Men de var bare kommet til første nes (Revneset) , så måtte de sette igjen den ene av de to kjelker. Det ble for tungt.

Da de var kommet til Hyperitthatten måtte de legge igjen endel av lasten.

Nå drog bare tre kjelken. THUE sier at ANTON NILSEN ble så dårlig at det var bare såvidt han kunne følge «lausreipa» med bak kjelken. Det begynte å blåse da de var kommet ut for Billefjorden, og NILSEN forfrøs seg slemt både i nesen, munnen, øynene og ørene. THUE forfrøs seg også noe.

Vi skal nå høre hva HOLM skriver om det samme: «Været var godt og isen slett og god å gå på. Kvikksølvet var antagelig frosset. Da i kom lengere inn til Kapp Thordsen var vi bare tre til å dra kjelken fordi Anton Nilsen gjorde seg lunet som sedvanlig og ikke ville trekke. Vi befalte ham å ta på seg en stor renpesk som vi hadde sydd til ham. Endelig gjorde han det, men gjorde seg vrang og ville ikke gå så vi måtte true ham til å følge med hvis han ikke ville fryse ihjel. Vi trakk da tre mann og det gikk ganske fort. Da vi var omtrent tre kvart mil fra Kapp Thordsen fikk vi en liten vind fra Billefjorden eller rettere sagt fra Sassenfjorden, men dog ikke av noen betyd-

ning. Jeg sa da at vi skulle ta på oss våre renpesker hvilket vi også gjorde.

Anton Nilsen gjorde seg aldeles vrang.

Han ville gå innover mot Sassenfjorden og jeg måtte forlate kjelken og springe etter ham, men han ville ikke høre. Da jeg nådde ham igjen ville han ikke lyde meg å vende den rette veien, og jeg måtte ta i ham for at få ham vent den rette veien. Vi ankom til Kapp Thordsen om middagen klokken ett 16. januar, altså 14 timers vandring. Anton Nilsen hadde da frosset ørene og nesen. De to andre hadde frosset på ørene uten å merke det, og Nils Olsen hadde frosset litt på det ene kind, men dog ikke av noen betydning. Jeg alene var uskadd.»

De oppholder seg på Kapp Thordsen til 26. januar, da starter tre av dem på tur tilbake l Adventfjorden for å hente mere proviant og redskaper. HOLM skriver den dagen: «Været var godt, men føret tungt.

Klokken var passert ti da vi gikk fra huset på Kapp Thordsen, og vi nådde til Adventfjorden samme dag klokken syv. Anton Nilsen ble tilbake fordi vi kunne ikke ha ham med da han hadde frosset nesen. Av proviant hadde han nesten en hel rein, omtrent en vog havreryn, omtrent en vog kavring og kaffe tilsrekkelig til fem a seks

Nils Olsen og Klaus Thue framfor fangsthytta i Adventfjorden etter overvintringa 1895-1896. Fotograf Hedley With.

Eigar: Norsk Polarinstitutt.

”

Jeg blir dårligere for hver dag og kan ikke komme ut av køyen.

Nils er også meget dårlig med værk, men han er dog oppe. Ja, Gud måtte sende oss redning snart».

Klaus Thue 21. mai 1896 i si eiga dagbok.

16 uker. Kull hadde vi büret inn i stuen i en stor kasse og kull hadde i büret inn i nøstet. Ellers var han frisk, büde sang og bannet som var hans naturlige vane.

Kulden var den dagen gĂĽtt ned til 27 grader R og barometeret 750.Âť I de kommende dager arbeidet de med forskjellig og ventet pĂĽ anledning til ĂĽ gĂĽ tilbake til Kapp Thordsen.

THUE gir oss en liten bit av dagliglivet her i Adventfjorden, den 29. januar: Storm av syd med snøfokk og streng kulde. Skipperen holder pü ü sette opp et skur eller en slags fordør av tomme fat og et gammelt seil, men det ble sü lavt at vi mütte krype pü alle fire Vi nür vi skulle ut og inn av hytten. Jeg skulle steke vaffelkaker av samfengt rugmel, men det ville ikke gü pü alminnelig vis. Jeg mütte lage deigen sü tykk som til annet bakverk for ellers rant det ut av jernet sü det ble ingenting igjen. Alt vel. Den 7. februar gikk de tilbake til Kapp Thordsen pü 10-12 timer, selv om de hadde tungt lass. NILSEN som da hadde vÌrt alene i 11 dager, var ved godt mot da frostskadene var grodd unntagen nesen som ennü ikke var helt god.

De oppholdt seg nĂĽ pĂĽ Kapp Thordsen i 13 dager og brukte tiden til ĂĽ lage ski og gĂĽ pĂĽ jakt etter rein.

Rein sü de ikke noe til. Ski hadde de ikke brukt tidligere, synes det ü fremgü av dagbøkene.

Den 20. februar tok de igjen turen tilbake til Adventfjorden.

Her gjengir vi hva THUE skriver: Reiste fra Kapp Thordsen og til Adventfjorden etter proviant. Vi drog avsted om morgenen, Anton mütte vÌre igjen da hans frostsür ikke er grodd igjen. Vi dro da avsted pü vüre ski med to kjelker. Jeg dro den ene og Holm og Nils dro den andre. Da vi var kommet midtveis pü fjorden fikk vi se en slik polar røyk som vi antok var frostrøyk, men da vi kom nÌrmere sü fikk vi se at det var üpent vann. Her var gode rüd dyre, enten mütte vi vende om eller ü gü til lands for ü ta fjellveien over til Adventfjorden. Vi fortsatte dog vür vandring langs iskanten og den gikk i retning tvers over fjorden. Vi sü en mengde smü kobber langs kanten, og da vi var kommet nesten til lands fikk vi se to bjørner. De

begynte ü springe opp mot landet og sprang da utover et stykke hvor de forsvant. Da vi kom til lands mütte vi sette igjen begge kjelkene, skiene og det øvrige som vi hadde og gjorde oss i stand til ü ta fjellveien fatt. Etter ü ha gütt et lite stykke traff vi pü bjørnesporene. Vi gikk oppover en liten bakke og fikk da se hodet pü den ene bjørnen for den hadde gravd seg en hule. Vi gikk dem inn pü livet og skjøt dem begge, en hun og en hann. Vi flüdde disse og la skinnene pü snøen og begynte vür vandring oppover mot fjellet. Da vi var kommet et par hundre meter fra det stedet hvor vi skjøt bjønene, fikk vi se friske reinspor.

Straks fikk vi ogsü se 4 reiner. Vi skjøt disse, flüdde dem og la kjøttet og skinnene sammen. Jeg sier at vi flüdde

�

Jeg har satt all min lid til Gud sü han für gjøre med meg som han ser det er best for meg. Ja, Gud vÌre lovet og takk for all den miskunhet som han har tildelt meg og priset vÌre hans hellige navn. Amen.

Skipper Anders Holm, mĂĽndag 13. april 1896 i si eiga dagbok.

dem, og det gjorde vi i den hensikt at hvis vi ikke kunne komme over den bratte fjellknaus for ü komme bort i en dal som fører mot Adventfjorden, sü tenkte vi pü ü grave oss ned i snøen hvor vi hadde skinnene liggende. Det hadde mørknet pü sü det var ikke godt ü se noe. Vi forsøkte ü gü, og det viste seg at det gikk pü den müten at vi hugg oss trinn med skistavene. Da vi kom opp den bratte fjellknausen sü gikk det godt i den dalen selv om vi var trette, sultne og tørste. Vi nüdde hytten ved Adventfjorden kl. 10 om aftenen. Vi var glade over at alt var bra og etter et godt mültid la vi oss til ü sove. Vi sov til den følgende dag kl.

10 og da var gürsdagens strabaser glemt. Dagen etter skjøt de ei binne med en ett ürs gammel unge ved hytta.

Meningen var ĂĽ komme seg over til Kapp Thordsen igjen, men det klarte de ikke. Isen brakk opp i fjorden.

Storm, drivis, nyis, sørpe og senere sykdom hindret dem i ü ta turen büde til lands og i büt. Den 1. mars skriver THUE: Isfjorden holder pü ü fryse pü nytt igjen. Pü enkelte steder er det gammel is, men der er store strekninger som der danner seg ny is. Vi har süledes ikke adgang til ü komme til Kapp Thordsen om det sü ü si gjaldt vürt liv, for ikke kan en gü og ikke kan en ro. Vüre ski og kjelker ligger igjen et stykke innom Hyperitthatten sü vi er blottet for disse nødvendige ting. Det har nu vÌrt styggevÌr i 9 dager.

Vi har mĂĽttet holde oss inne i vĂĽr trange hytte og det har vi ikke godt av,

TO BUTIKKAR SOM ER ANNLEIS , $'' * # &) ( ( # '% & & ) ' "'()# ' " ! / ( # # '$" " ## &, ' ! ( ,& ( ! & ( * )( # " # +&'( $ & "'( ( ! *,& !% (& #'%$&( & )'($* &

Hotel Alexandra i Loen: FAMILIEHELG

21.-23. feb.:

Sang og moro med

GRĂ…TASS

& GJENGEN (laurdag) Klovnen og tryllekunstnaren Paul Rocks.

Skøytebane.

14.-16. mars:

DANSEHELG med

STEINAR ENGELBREKTSSON

21.-23. mars:

GOURMET HELG

28.-30. mars:

ASTRID OG SYNNĂ˜VE

‘—”Â?‡–‘’’Ž‡˜‹Â?‰ƒ” Ç˛ÂˆÂ”Â¤ ƌ‘”† –‹Ž ƌ‡ŽŽdz Ǩ

Dz͖͕͖ Â?‰ Â?‘”•Â? Â?ÂƒÂ–Â—Â”ÇłÇ¤ Show laurdag med Astrid Overaa og Synnøve Hatlen Palmehelga: Dans med LISTEN TO THE BAND

PĂĽske:

Klovnen og tryllekunstnaren Paul Rocks.

Barneaktivitetar.

Stryn Vinterski og Ullsheim Skiarena.

25.-27. april:

GAMMALDANSHELG med

2.-4. mai:

Dz % dz med bl.a.

Treningstimar, foredrag, inspirasjon, Š‡Ž•‡ ‘‰ ˜‡Ž˜§”‡ Š‡‹Ž‡ Š‡Ž‰ƒ Ǩ

‘†‡ –‹Ž„‘† ‹ nj•Š‘’‡� Ǩ

11.-16. mai:

) '(/(( & # #/+' " $ " ! /* #! ! *'( ! &'$" ) #+(( & * *,& # $ /+ )( & & ( * "$( !.& ( !

-'( )&$% $ ' ! ! "/ ! & &) ' $ %+#( #'( # & $ ##

EID SPELEMANNSLAG

ODD-BJĂ˜RN HJELMESET

SENIORTREFF

Â?–‹˜‹–‡–ƒ” ‘‰ —–ƪ—Â?–‡” Š‡‹Ž‡ ˜‡Â?ƒǤ

Ring i dag: 57 87 50 50

www.alexandra.no Hotel Alexandra, 6789 Loen Tlf: 57 87 50 00

Stort utvalg i klÌr og utstyr, bøker, blader, bruks- og pyntegjenstander og anna.

Velkomen innom!

* , , & ##* # (! % ",# ! )& ! * (( ($& ( (! % (+' & ! ! )& !

17 da vi ikke er vant til å holde oss i ro.

Forøvrig alt vel.»

Brendsel fikk de ved å grave fram rekved i fjæra og å hakke kull ut av fjellet. THUE skriver 7. mars: «Idag har vi vært utover i Lilledalen (må være Bjørnedalen) og hentet både kull og ved. Vinden var spak og det var fritt for is på den kanten. Under arbeidet med å få løs kull i fjellet hadde det nær kostet Holm livet. En hel del store og små steiner og en mengde grus falt ned ved hans side så nær at de falt på hans høyre arm, slo hans hakkeskaft istykker og rev hans lue av hans hode. Den fant jeg ved å grave opp hele dyngen. Jeg og Nils var fraværende da det skjedde da vi var gått et stykke innover stranden for å klyve opp noen stokker som lå der. Vi fikk da ikke så mye kull som vi tenkte da vi ikke ville utsette oss for flere katastrofer. Til Kapp Thordsen har det vært umulig å komme for stom og is. Isen i Bille. og Sassenfjorden er gått opp så det er umulig både med båt og å gå fjellveien, så vi kan komme Anton Nilsen til hjelp.

Hva han så enten er levende eller død, så har vi ingen råd for det. Alt vel.»

Den 13. mars skriver THUE: «l dag har vi våget oss så langt inn fjorden som til Hyperithatten. Vi seilte for en fin bris ut fjorden og inn til grunnene. Der tok vi seilet ned og rodde resten av veien. Vi var så heldige at vi fant igjen kjelken og skiene, men våre bjørneskinn var omtrent ødelagt.

Bjørnen hadde vært der og holdt nadvær både på bjøneskinnene og på de 4 reiner som vi skjøt samme gang.

Vi så ikke mere av reinene enn to benrader og reinskinnene så vi ingen ting av unntagen hårdynger hist og her omkring på marken. Været så ikke pent ut i dag, men det har holdt seg så vi kom lykkelig til Adventfjorden igjen

kL 7 aften. Til Kapp Thordsen kunne vi ikke komme da det falt en frisk vind ut av Sassefjorden. Hadde vi klart å seile over fjorden så hadde det vært livs fortapelse å komme på land der for snøbakken er så høy alle steder at det er umulig å komme på land ei heller å berge båten.»

Isen inne på Adventfjorden brøt også opp etterhvert, og den 11. mars måtte de fortøye «Elida». Den var nå så nedføyket at en så bare det øverste av rekka. Den 17. mars løsnet skøyta fra isens favntak og hevet seg en alen i været. Den var svært lekk.

Skipper HOLM blir dårligere etterhvert. I midten av mars er han så plaget av gikt at han har vanskelig for å gå. Det skulle vise seg at det var langt farligere enn gikt, skjørbuken hadde begynt å virke. Den 6. april skriver THUE: «Holm er like dårlig ennå. Gud vet alene hvorledes det vil gå ham, enten til liv eller død».

HOLM selv skriver: «Fra og med søndag 5. april 1896 og til og med mandag 13. april. Vinden har vært sydostlig med storm og snøfokk liketil den 11. og 12. april var det stille og godt vær. Luften har vært mild hele tiden. Jeg må være til køys og kan ikke være oppe når jeg skal kvittere det nødvendige. Bena og senene kan ikke bære det allerminste så jeg vet ikke hva det blir av meg, men jeg håper dog med Guds hjelp at jeg blir bedre. Jeg har satt all min lid til Gud så han får gjøre med meg som han ser det er best for meg. Ja, Gud være lovet og takk for all den miskunhet som han har tildelt meg og priset være hans hellige navn. Amen.»

Det gikk stadig nedover med HOLM og han døde i hytten den 30. april.

Det siste han skrev var

Klaus Thue (til høgre) med souvenirsal på Hotelneset 1908. Fotograf Anders Beer Wilse Eigar: Norsk Folkemuseum.

(legg merke til hva han skriver om overvintringsplanene) : «Jeg må nu slå sammen fra og med 20. april til og med 25. april. Guttene er så meget ute fra meg, at det har vært så kaldt for meg at jeg ikke har kunnet skrevet.

Svetten har aldeles villet ødelagt meg mest om nettene.

- Jeg har oppgitt alt håp om at bli frisk mere, og er ferdig til å følge med, hva tid Herren vil kalle meg til seg.

Derfor vil jeg love og prise hans dyrebare navn natt og dag. Da jeg nu forstår at Herren vil kalle meg hjem til seg fra denne jamerdal, så vil jeg gi en kort beretning om denne ulykkelige tildragelse. Jeg må si for mitt vedkommende, at jeg ingen skarp lyst hadde til å være på Spitsbergen i vinter, men Klaus var så påståelig til enhver tid, når jeg talte om å seile hjem, at han var storvred på meg. Jeg hadde ikke standhaftighet til å avslå hans ytringer, men jeg vil tilgi for alt, det er nu for sent og kan ikke endres ..»

THUE ble også meget syk av skjørbuk etterhvert. Derimot klarte OLSEN seg nogenlunde bra, selv om også han fikk merke sykdommen.

THUE nevner sykdommen første gang i slutten av mars: Jeg og Nils er nokså friske, skjønt jeg er plaget av gikt tildels».

I mai straks etter HOLM var død, fikk THUE sykdommen i stadig sterkere grad. De så nå bare fram til å komme i kontakt med andre mennesker så de kunne berge livet.

Den 11. mai reiste de fra Adventfjorden til Bellsund for å søke etter fartøy. Været var godt til de kom til Lågneset, men her ble de liggende til 17. mai da de kom seg inn til Midterhuken.

Den 21. står det i dagboken: «Nils har vært ute og skutt 7 alker og det er alt vårt kjøtt til Pinsehelgen. Jeg blir dårligere for hver dag og kan ikke komme ut av køyen. Nils er også meget dårlig med værk, men han er dog oppe. Ja, Gud måtte sende oss redning snart».

NILS drev nå stadig jakt for å berge maten, den 29. mai står det: Jeg holder køyen og blir mere matt for hver dag. I dag har Nils skutt en gås og det alt vårt kjøtt. Snart blir vi fri for kavring også, så kommer det ikke fartøy snart, så vet jeg ikke hvorledes det vil gå med oss. Verst blir det for Nils som er frisk og trenger mat. O Gud, se ned til oss med din barmhjertighet og din nåde. Amen.»

NILS klarte i alt å skyte 14 gås, 1 storkobbe og noen alker og plukket 5 gåseegg. Denne ferskmaten gjorde vel at situasjonen ikke ble verre. Dagboken dreier seg nå bare om håpet å se et annet fartøy. Endelig den 18. juni kom hjelpen. THUE slutter dagboken slik: 18. juni. «l dag kom Oluf Eikrem med skøyten «Fortuna» seilende opp Bellsund. Det er første fartøy som vi har sett siden 3. oktober 1895. Ja, vi er glade og særlig jeg som har ligget tilkøys i 31 dager. Vi rodde ombord og ble godt mottatt og alle var oss imøtekomne.» Den 19. juni: «Stille og godt vær. Vi har hatt det godt siden Eikrem kom. Ja, Gud være takket defor.»

Hvilken skjebne ANTON NILSEN fikk etter at de så ham siste gang på Kapp Thordsen 20. februar, vet en ikke, bortsett fra at det står i avisene at han

18

Greetings from Spitsbergen

Tourists at the Eternal Ice 1827–1914

Tourists at the Eternal Ice 1827–1914

Bråtingen Klaus Thue er referert i ei mengd bøker om Svalbard og polare strok. ”Greetings from Spitsbergen”, John T. Reilly, er ei av dei.

Greetings from Spitsbergen

John T. Reilly

skulle være omkommet i isen da han forsøkte å gå over til Adventfjorden.

Fangsten, etter THUES dagbok, ble 188 rein, 4 isbjørn, 3 storkobber, 18 småkobber (snadd), 3 rev som de fanget levende om høsten i Bellsund og 6-7 våg (1 våg er: 18 kg) dun.

Etter forhøret (Tromsø Stiftstidende 1896, nr. 53) i Tromsø gikk det fram at det var skipperens mening å overvintre og at THUE hadde sagt ja til det de andre ikke. Da de om høsten lå i Bellsund, hadde de vært i kontakt med jakten «Hvidfisken».

Denne jakten tok da inn fangsten til «Elida», som da var 106 rein. Her fremgår det videre at HOLM skulle gå nordover til Danskeøyane og ta Pikes hus i besittelse, og at skipperen på «Malygell», som de traff i Advenfjorden, hadde advart HOLM å ligge lenger. Både THUE og OLSEN ble snart friske igjen.

Klaus Thue var attende på Svalbard om somrane utover 1900-talet. Cruisetrafikken opp til Spitsbergen starta såvidt opp i 1880-åra og auka på særleg etter århundreskiftet. Klaus samla på mykje rart, kvalrosstenner, bjørneskallar og kvalbein, og selde dette som souvenirar frå teltet sitt på den såkalla Adventpynten. Han er referert til som kjentmann, jegar, fangstmann og Svalbard-ekspert i mykje polarlitteratur.

I 1911 fremja han eit eigedomskrav på Adventspynten, men gjekk seinare i frå kravet.

Klaus var gift med den 20 år eldre Hanna, i folketeljinga i 1900 er dei båe registrert i Fr. Langesgt. i Tromsø, men Klaus er «Reist til Spitsbergen som harpunerer og Lods».

I folketeljinga i 1910 er Klaus registrert i Tromsø, han bur i ein leiegard i Grønnegt 114, og har tittelen «Ishavsfarer». Kona Hanna er truleg død.

Klausbreen (merka B) og Thuefjellet er oppkalla etter ishavspioneren og fangstmannen Klaus Tuva.

Kart: Google Maps. Foto: Anders B. Wilse, Eigar: Norsk Folkemuseum.

Kjelder: Anders Holm og Klaus Thue, «Overvintring på Spitsbergen 18951896», Vågemot forlag 1997.

Klaus Nilsen Tuva døydde på Tromsø Gamleheim 11. oktober 1929. I kyrkjeboka er dødsårsaken «Marasmus Senilis» - Langt framskreden alderdom!

NORSK POLARINSTITUTT - MEDDELELSER NR. 10 5 - ODD LØNØ Norske fangstmenns overvintringer 1892-1905 The Norwegian winter hunting expeditions 1892-1905 Særtrykk av Polar boken 1915-76, som også er ein redigert versjon av dagbøkene.

Torgeir Teigum, «Svalbardpioneren Klaus Tuva», artikkel i Kveldsseto, Skjåk Historielag, 2007.

Torgeir Teigum - muntleg og via elektroniske kanalar.

Profil inne på slektsnettverket www.geni.com, Klaus Nilsson Tuva II. Wikipedia.

Google Maps

19

VĂĽgĂĽmo

Stort utval i garn og strikkepinner

ALT FRA CREAM

I vĂĽr butikk finner du: - % %' #"'#%('&'*% % $ ) %' % & % # %' % ! !

+ + " & (& , '

+ + " & (& , '

& %) % % ! % # &!-% %-

Kom innom og sjĂĽ pĂĽ vĂĽre kampanjevarer, eller for og fĂĽ betillt deg ein time/ Drop-in!

HĂĽrstugu SA

Veistadhjørnet - Vügü • tlf 61237837

" & ''

VĂĽgĂĽ Handelshus tlf 61 23 70 44

' % " ) &!-% %-

& &' (% ) % !+" -%"

20

Populær blog Anne Aukrust kan ikkje kallast ein rosabloggar, akkurat Men populær blogg - det har ho!

Bestemt dotter: Det var dotter til Anne, Ingrid (til høgre), som ville at mora skulle starte med blogging. Slik vart det, heldigvis!

Av Vigdis Kroken vigdis.kroken@fjuken.no

Svært populær, faktisk. Ho får nye lesarar kvar einaste dag. Dei strøymer på, rett og slett.

Anne Aukrust er lomsjente, men har ikkje budd i Lom sidan ho var ung. Oj, nå fornærma vi henne kanskje litt. Ho er ikkje gamal nå heller, men 57 spreke år, utdanna sjukepleiar, bur i Oslo og arbeider på Volvat. Ho er gift og har to vaksne born. Er oppteken av song, musikk og matlaging. Og mykje anna.

Skriving, fyrst og fremst. Ho er svært glad i å skrive.

– Det er lenge sidan eg starta med skrivinga. Eg hadde lyst til å lage ei kokebok og fortelja små historier attåt. Etterkvart sende eg manuskriptet til ulike forlag, men eg fekk ikkje positiv respons. Forlaga ville ikkje ha det. Dermed la eg skrivinga frå meg nokre år, fortel Anne.

– Men i fjor starta du opp att?

– Ja, det var dotter mi som fekk meg til å starte bloggen. Ho meinte eg skulle skrive blogg, og medan vi var på ferie i Hellas, lærte ho meg korleis det skulle gjerast. Da hadde eg allereie liggjande mange historier og mykje stoff, så eg la ut med friskt mot. Eg var ikkje så jælma positiv, trur eg, men vart svært glad da interessa vart så stor og besøkstalet på bloggen berre spratt til vers. Det er rett og slett artig.

Lomsjenta har lesarar i alle aldrar.

Unge og gamle, frå rundt omkring i heile landet. Ho skriv mykje om oppveksten sin i Lom, og har så langt delt mange gode historier om folk vi kjenner eller hugsar og om episodar og hendingar frå Ottadalen.

– Det er skrive så lite om 60-talet, tykkjer eg, så derfor fokuserer eg mykje på det tiåret. Det finst mykje lesestoff frå krigen og åra etterpå, og det er mykje stoff å finne frå 70- og 80-talet òg, men 60-talet? Det er neimen ikkje mykje, seier Anne, som oppdaterer bloggen kvar fredag. Ho har framleis liggjande historier, men skriv nye etterkvart òg.

– Kva er den optimale draumen når det handlar om bloggen og skrivinga?

– Det er at det ringjer eit forlag

som spør om eg kan skrive ei kokebok. Eller…eg ser føre meg at lokale matkunstnarar bidreg med maten i boka mi, og at eg står for historier og kanskje musikk om det trengst. Det skulle vera nok av matekspertar, både profesjonelle, men òg mange som sit inne med lokale mattradisjonar som står i ferd med gå i gløymeboka. Eit

slikt prosjekt hadde vore toppen av alt! ler Anne. Ho seier ho er utruleg takksam for at folk likar bloggen så godt.

– Eg vil gjerne seia tusen takk til lesarane mine. Dersom nokon har innspel, nokre minne dei vil dele, eller hugsar minne eg kan skrive om, er det berre å ta kontakt. Det kan gjerast

direkte på bloggen eller dei kan melde seg som følgjarar.

Vi har fått lov til å dele eit par av dei siste blogginnlegga til Anne Aukrust.

Adressa til bloggen er: http://anneaukrust.com/

21

ggar fr책 Lom

Bla om!

Fylg fleire lokale bloggarar p책

www.fjuken.no

22

Lomsjente med populær blogg: http://anneaukrust.com/

Måling av edlare delar og andre undersøkingar som er gått ut på dato!

I sekstiåra var dei store farlege sjukdomane frå før antibiotikaen si tid enda i manns minne. Det bar helsetenesta preg av. I dag veit vel knapt nokon kva skjermbildefotografering er, dei trur vel at det er PC- eller TV-skjerm det er prat om.

Men dette var ikkje det, det var ei ambulerande teneste som reiste rundt og gjennomlyste alle lunger i både by og bygd. Det var ikkje så mange år før at tuberkulose, eller tæring, var det alle frykta, og med god grunn.

I tillegg til at vi måtte ta skjermbildefotografering, måtte vi kvart år til helsesystera for å ta pirqueprøve.

Det same hendte år etter år, det var det alltid nokre som ikkje tåla «sjukehuslukt». Kva slags allergi dette var, er det vanskeleg å seia. Det var ikkje nokon vanleg allergi, slik som ga seg utslag i kløe eller pustevanskar. Resultatet var alltid det same.

Dei svima av.

Og det var alltid dei same folka. Det var eit par-tre stykke i kvar klasse. Dei fekk gå først, inn på venterommet ein og ein. Etter at dei var ferdige med både besvimelse og pirking, som vi kalla det, og hadde fått kvilt seg på sofaen og fått eit glas med vatn, var det vår tur.

Vi sat der alle og venta på kvarandre.

Vi som var først i alfabetet, kunne le av dei andre etter tur, for vi var først ferdige.

Kvart tredje år var det doktorundersøking. Det var ikkje spøk. Doktoren

skarra på R´en, slik alle doktorar og prestar gjorde på den tida. Så såg han på oss over brillene sine. Han som var doktor og alt! Han måtte da veta at briller såg du gjennom og ikkje over.

Han lytta på oss med eit iskaldt stetoskop, så vi fekk nuppar over heile oss, og så måtte vi levere urinprøva som vi hadde i sekken.

Etter dette var det tid for høgde og vekt. «Trettifem kilo», las helsesøster opp, og doktoren skreiv det ned i papira våre.

Dei åra det ikkje var doktor, men berre helsesøster på dei årlege kontrollane, var det veging og måling i full offentlegheit.

Helsesøster vog og målte, og ropte opp måla til lærarinna, som skreiv tala ned i lange rekker. Ikkje noko særleg morosamt for dei som var i den eine eller andre ytterkant av skalaen.

Nokre år på sekstitalet var Lom plukka ut i ei undersøking av uviss grunn. Ei bykommune og ei bygdkommune skulle sammenliknas. Ekspertar frå Universitetet kom oppover dalen.

Alle elevane vart måla og voge og granska både opp og ned fleire år på rad. Fyrste klasse som skulle til pers, var gutane i ei av dei større klassene.

Ikkje lenge etter at dei hadde gått inn i gymsalen for å kle av seg, kom heile gjengen springande ut att. Han som hadde vore inne som fyrstemann, leda an. Dei andre kom halsande bak, meir eller mindre påkledde, og han som

hadde vore inne, skreik av full hals: –Faen karer, døm målte ´n.

Det var ikkje nokon tvil om kva for ein kroppsdel det var prat om!

Førebyggande helsearbeid var nok ganske ulikt den gongen i forhold til det vi dag reknar for det same.

Det gjorde seg mange rare utslag. I heimkunnskap høyrde vi om Sigdalsfrokosten. Det var den sunnaste morgonmaten du kunne tenke deg. Den vart delt ut til fattige barn, ikkje i Sigdal, men i Oslo. Det var også noko som heitte Oslofrokost. Det måtte det vel være fattige barn i Sigdal som fekk. Stakkars både Sigdal og Oslo som hadde så mange fattige barn at dei ikkje hadde nok mat heime.

Av og til kom helsesyster på uventa besøk og sjekka matboksane våre. Det hendte eit par gonger at det var elevar som hadde med seg kaker i boksen fordi dei hadde gebursdag. Det vart stor skam og brev heim.

Men om vi slapp og eta Sigdalsfrokost og råkost før fuggeln feis, så slapp vi ikkje unna trana. Kvar dag i storefri, gjekk læraren rundt med den store, ekle tranflaska. Vi hadde med oss skei i sekken, og læraren gjekk rundt og skjenkte i. Det måtte vera ei skei av ein viss storleik. Teskei nytta ikkje. Hadde du gløymt skeia, eller stilte med ei for lita ei, var det berre å legge hovudet

bakover, og så slo læraren tran rett ned i halsen på den uheldige. Ein gong enda det nesten med ei katastrofe.

Ein av gutane bad om ein ekstra sup, berre for å tøffe seg. Resultatet vart ei valdsam hostekule som bada halve hans, og heile naborekka i ei høgst udelikat snørr- og tran-sky.

Ein annan som ville tøffe seg, tok med seg ei diger treause. Han var riktig uheldig. Humoren hans slo ikkje an hos læraren. Han skjenkte ausa breddfull, og tøffingen måtte pent drikke alt saman. Den kom fort opp att!

Nå er trana berre eit minne, for maken til den transmaken, harsk og beisk på same tid, den finst ikkje lenger! Trana i dag er reine fløyten i sammenlikning! Og godt er det!

Og god helg til alle som følger meg på bloggen min, og del den gjerne med andre om du vil! Det blir eg berre glad for.

23

Slankekurar Midt på sekstitalet kom dei første slankekurane. Dei for som ei farsott over by og bygd. Det var helst kurar av eit slik slag der du åt berre ein ting over ganske lang tid. Ananaskuren gjorde sitt til at det enda lever folk blant oss som blir kvalme ved synet av ein ananasboks.

– Eg skal aldri ete ein ananasring meir i heil mitt liv, sa far min etter å ha prøvd ein slik kur. Og det utan resultat i tillegg! Så vidt eg trur, heldt han ord!

Det fantes og ein kur som gjekk ut på at du skulle drikke berre kvitvin. Sikkert triveleg den, men med atten mil til polet - ein veg, og når du i tillegg rekna med sladderet som ville gå, så var det ein ikkje gjenomførbar kur.

Det kom og annonser i vekeblada.

«Sov dem slank», heitte det der. Det var ein slags heil drakt, noko liknanade det vi i dag kallar onepiece. Den skulle gi «varig vekttap». Dei som bestilte denne per postordre, vart fortalt at dei skulle ha den på seg om natta, og så

«skulle kiloene bokstavelig talt renne av deg».

Det einaste som rant, var sveitten. Og

nattesøvnen kunne du berre drøyme om.

Ei dame i Skjåk fann ut at drakta var eineståandes fin å bruke i fjøset. Du

berre spyla deg på veg ut, og så var du like rein att. Den var vasstett.

Dei store omveltingane kom med Grethe Rohde.

Vi hadde ein lærar som vi var svært glade i. Ho sleit med kiloane, og vi var med henne heile vegen. Dette var lenge før nokon hadde høyrt talast om anorexia nervosa. Viss vi hadde høyrt namnet, hadde vi nok teke det for å være ein eksotisk blome.

Kvar tysdag var det Grethe Rohdekveld. Kvar onsdag var vi like spente.

Kor mykje hadde ho gått ned denne

veka?

Verst var det når ho hadde gått opp.

Det forklarte ho med at; –E` kom te´ å bite huggu tå ei lademus um laurdagskveill´n.

Men vi vart tilsvarande glade når vekta gjekk andre vegen.

Og dette vart og integrert i matematikk-undervisninga. Kilotapet kunne brukas både til brøk- og prosentrekning! Og dei gramma om gjekk i pluss, kunne brukast i addisjon!

Og til mine lesarar, kos dykk i helga og ikkje tenk på kaloriane. Dei kan du spare på i veka, men ikkje i helga!

God helg!

I SAMBAND MED TILDELING AV GATEADRESSER I SKJÅK ber vi kundane våre om å sjekke at dei har fått rett adresse på fakturaene frå oss.

Ny adresse kan meldast oss på e-post til post@skennett.no eller telefon 61 21 38 10.

Elles minner vi om at du som kunde får kr. 200 i rabatt på fastleddet i året pr. abonnement når du har eFaktura.

PS: Når du ordnar med eFaktura, ver vennleg å sende oss e-postadressa di.

Skjåk Energi KF Moavegen 28A, 2690 Skjåk Tlf 61 21 38 10 Faks 61 21 38 01 Heimeside: www.skennett.no Epost: post@skennett.no

24

Skeiser på ti Det er stor skeiseglede på Lalm i Vågå. Elevane på barneskulen går på skeiser så ofte dei kan til og med i skuletimane.

Av Tom Erik Solstad tom.erik.solstad@fjuken.no

Dei er svært drivne på skeisebana. Når dei etterkvart kjem seg utpå. Det tek tid når 12 fjerde- og femteklassingar skal ha på seg skeiser og tilhøyrande utstyr som hjelm og ishockeydrakt. Sjølv om dei fleste har hatt på og av seg skeisene eit titals gongar tek det likevel tid. Men etter litt assistanse med knyting av skolisser, ein hjelm som er i trongaste laget, og litt venting på klassekameraten, så bærst det utpå bana.

Vi er på Proel Arena ovanfor skulen på Lalm i Vågå. Her har Lalm ishockeyklubb stelt seg til ei ishockeybane på dugnad. Fleire tusen dugnadstimar ligg bak arbeidet med å få ferdig den moderne bana.

Som ein del av byggjeprosessen er det bygd ein garasje med garderobe og lager. I andre etasje skal det bli klubbhus.

Elevane på Lalm skule låner ofte skeisebana til ishockeyklubben. Mange brukar bana aktivt, både i friminutt og i

Fart: Det er full fart på isbana på Lalm når elevar frå Lalm skule brukar den i gymnastikktimane.

gymnastikktimane. I vinter har fleire av klassestega skeiser på timeplanen. Her blir det spelt ishockey, gjennomført stafettar, konkurransar og frileik på isbana.

– Sjå på meg, eg greier å ta piruett!

– Eg dett aldri!

– Dette er det nyaste trikset mitt!

– Å gå på skeiser er ti gongar så morosamt som å gå på ski!

Kommentarane er mange blant fjerde- og femteklassingane. Dei vil gjerne vise fram kva dei kan, til både lærarar og fotograf. Og dett dei, så er det om å gjere å kome seg opp att på beina før vi ser at dei ligg rett ut på isen. Dei er alle så langt unna Bambi på isen ein kan kome. Det er tydeleg at mange av elevane har gått mykje på skeiser, noko vi fort får stadfesta frå læraren. Fleire er nemleg på treningar fleire kveldar i veka. Somme spelar ishockey på fritida, medan andre «berre» går på skeiser.

Elevane på Lalm tykkjer det er svært bra at dei kan få gå på skeiser også i skuletida, og gler seg til kvar ein gymnastikktime der dei har skeiser på timeplanen.

Det er tydeleg at det å gå på skeiser er på full fart inn att blant dei unge i Ottadalen. Alle tre ottadalskommunane har fine skeisebanar som ein kan nytte seg av.

25

imeplanen

Førebuing: Det tek tid å få på seg alt utstyret.

5 kjappe om vintersport Send inn svar på dei fem spørsmåla på e-post til redaksjon@fjuken.no eller som vanleg post til Fjuken, 2690 Skjåk. Vi trekker ut tre vinnarar som får kvar sin premie i posten.

1) Kva for land arrangerte vinter-OL i 2010?

A) Canada B) Japan C) Frankrike 2) Kven var den fyrste nordmannen som vann 30 km langrenn for herrar?

A) Pål Tyldum B) Harald Grønningen C) Vegard Ulvang 3) Kven tok det fyrste norske gullet under vinter-OL i Sotsji i 2014?

A) Marit Bjørgen B) Ole Einar Bjørndalen C) Heidi Weng 4) Kven vann Tour de Ski 2009/2010?

A) Petter Northug B) Lucas Bauer C) Marcus Hellner 5) Kven var norsk flaggberar i vinter-OL i Nagano i 1998?

A) Bjørn Dæhlie B) Espen Bredesen C) Lasse Kjus

#fjukenavis Bildedelingstenesten Instagram er populær og mange hundre har delt bileta sine med Fjuken. Del du òg!

Du kan bli trekt ut til å bli vekas Instagram og få premie i posten.

Hekt på #fjukenavis på dine hashtags.

Sjå nettsida vår www.fjuken.no for meir informasjon.

26

BYGG OG ANLEGG

MASKINENTREPRENØR Allsidighet er en av våre sterke sider, både på tid, sted, og utførelse. Dette kan avspeiles i det store utvalget av forskjellig utstyr vi disponerer.

Vi bygger hytter i hele Gudbrandsdalen.

Ta kontakt med oss!

Tessand Snikkerlag AS Tretten Bygg AS Brøttum Byggeservice AS

Industriveien 30 • 2680 Vågå Tlf: 91 74 02 03 • krgarden@online.no

www.tessand-snikkerlag.no www.mesterhusgudbrandsdal.no

Levering og montering av sanitæranlegg, varmeanlegg, vannbåren varme, sprinkleranlegg og vannrenseutstyr. Vi tilbyr også vannanalyse, avløpsåpning og kamerainspeksjon av avløpsrør.

40 - 150 m2 KL Rørleggerbedrift AS Stupulvegen 5 • 2686 Lom Tlf: 61 21 10 04 • post@klror.no

Ut fra dine ønsker lager vår våår arkitekt et uforpliktende skisseforslag ki f l til romprogra am, størrelse t l påå hytta h tt og tomtas t t romprogram, beliggenhet.

TA MED DEG FAMILIEN OG PRØVEBO P

Ta med deg venner enner eller familie og bo kostnadsfritt k på en av våre flotte visningshytter.. På P den måten vil du oppleve våre smarte løsninger. Kontakt takt oss for f å bestille tid.

DIN ANNONSE her og på www.fjuken.no?

Ta kontakt med Helene eller Terje for eit tilbud du ikkje kan si nei til!

Graving • Sprenging Massetransport Natursteinmuring Mobilt knuseverk

Helene - 906 65 542 Terje - 91 56 90 37

2686 LOM • Tlf 915 49856 www.ofjeld.no

www.hedda.no Tlf 61 21 46 30

BIL OG MOTOR

På tide med ein vask?

DIN ANNONSE

her og på www.fjuken.no?

Nordal Servicesenter

Ta kontakt med Helene eller Terje for eit tilbud du ikkje kan si nei til!

Helene - 906 65 542 Terje - 91 56 90 37

2686 Lom • 61 21 18 80

TENESTER ! !

!

!

Autorisert regnskapskontor

≈ REGNSKAP ≈ ≈ LØNN ≈ ≈ FAKTURERING ≈

DIN ANNONSE her og på www.fjuken.no?

VågåRegnskapSA Ditt eige regnskapskontor Edvard Storms veg 3A • 2680 Vågå Telefon: 61239510 • vregnlag@online.no

www.vagaregnskap.no

Ta kontakt med Helene eller Terje for eit tilbud du ikkje kan si nei til!

Helene - 906 65 542 Terje - 91 56 90 37

27

Vegen som ÂŤaldriÂť er stengt

28

Riksveg 15, frå Otta i aust til Måløy i vest, er ein av stamvegane i Sør-Noreg. Vegen over fjellet gjennom Breidalen i Skjåk er heilårsopen, fres og plog gjer at trafikken går konstant.

Hans Erik Kjosbakken hans.erik.kjosbakken@fjuken.no

Før heilårsvegen, gjekk vegen over Strynefjellet. Målet var å opne vegen til 15. juni. Da var det mylding og handamakt som rydda vegen. Fjuken har møtt ein som hugsar denne tida, og vi har sjekka dagens brøyting.

I 47 år var Ola Brennhaug tilsett i Statens vegvesen. Da myldinga var viktig og lastebil med plog var ei fantastisk nyvinning.

Som 16-åring vart han tilsett i vegvesenet som flisgut (hjelpegut når dei stikka veg, journ. merk.), men det var laste- og brøytebilen som vart «kontoret» hans.

– Bilane, og særleg Magirusen var kolossal å brøyte med, men han var stygg med helsa - det bråka så skrekkjeleg, seier Ola som slit litt med høyrselen.

I dag er både vegtrasé og bilar endra. Bilane er komfortable og lyddempinga god.

Nå er vegen mellom Skjåk og Stryn heilårsopen og eitt av dei viktigaste sambanda mellom aust og vest i heile landet.

Den gongen var det ikkje heilårstrafikk å ta omsyn til, men helst skulle trafikken kunne setjast på innan 15. juni.

– Døm mylda og måka vegen, store arbeidslag - gjerne med gardbrukarar frå heile Nord-Gudbrandsdalen - vart sett på arbeidet med å opne vegen, fortel Ola. Han køyrde arbeidslaga innover fjellet, så langt dei var komne dagen før, frå brakker som vegvesenet hadde.

– Au, det var trongt i dei brakkene, ein låg gjerne både to og tre i same senga, fortel Ola. Så snart vegen var framgraven var det til med brøyting for å få han heilt farbar. Det året Ola tok til i vegvesenet, i 1936, vart den fyrste plogen teken i bruk.

– Det var Jo Haugtredet det, med ein Reo Speedwagon, som sette fyrste plogen på Strynefjellsvegen, seier Ola. Når måkinga og brøytinga tok til var naturleg nok avhengig av snømengd og om snøen var grei eller lei å hanskast med.

– Lange dagar var det iallfall, og det var berre å drive på. Vi klemde på og det var om å gjera å koma fyrst åt grensa (fylkesgrensa til Sogn og Fjordane,

Særleg denne vinteren har riksveg 15 vore viktig. Medan ein høyrer om stengte vegar både i nord og sør, er riksveg 15 Skjåk-Stryn open for fri ferdsel.

Dei gongene vegen har vore stengt dei siste åra, har det skuldast vedlikehaldsarbeid i tunnelane - eller overhengande rasfare i Grasdalen.

– Det er plassert dynamittladningar i sida over oss, fortel ein av karane som er med å halde vegen open i det vi køyrer ut av Opljostunnelen og inn i Grasdalen.

Odd Mork har hatt brøytevakt på fjellet i 27 år, og seier at Grasdalen er den mest utsette plassen på heile fjellet.

Han har opplevd fleire skred, både kontrollerte og dei som har kome av seg sjølv, til å veta kva han talar om.

– Det er utruleg med snømengder som kan legge seg oppi lia, og ufattelege krefter i dei når skredet kjem, seier han.

Da Ola brøytte Strynefjellsvegen, var ikkje rasfare noko ein tenkte på. Da var heller ikkje vegen noko ein skulle halde open gjennom vinteren.

Fres og mylding: Fresen var eit stort framsteg. Før plog og fres måtte ein mylde og så grave seg gjennom fonnene. Mathias Banken, Olaf Viken og Amund Fallingen tek seg ei pause i økten.

29

Magirusen: – Magirusen var trufast og ein god brøytebil, men han var hard ved helsa, tykte Ola Brennhaug. Her er bilen og Ola fotografert pü fjellet pü 1970-talet.

Vi leverer/utfører alt innen:

VANN VARME SANITÆR Mail: rorlegger.skjak@gmail.com

Ynskjer du ü forme kvardagen din sjølv? & - $ ( &## $% # % & $ " %#$ " $ " " +" #%$& $ )# $ $ " " " $ & $ $#$ # % " #& $ " $ !-& " # % $ $$ !" %# "$ $ " % $# & & "% %#$" " $$#

% $" ## # "# " "# " # ) % !- ''' # % % ( ## !- " ," " * "

- % - skjaak.kommune.no

30 journ. merk).

Ola humrar når han kjem på «konkurransen» vestlendingar og dølar imellom.

– Oss vart etterkvart einige om å hjelpe einannan. Den som kom fyrst åt grensa vart med over slik at oss vart ferdige. Det var ei god ordning.

Både mylding og måking var hardt arbeid som tok lang tid, men tida kunne gjerne gå for fort når noko maskinelt skar seg òg.

– Det hende ofte det at vi køyrde sund eitkvart, da var det til å reparere da veit du.

På fjellet, i all slags vêr måtte bil og plog vera i orden så fort som råd, men både timar og dagar kunne nok gå med viss ein verkeleg hadde vore ille ute med reiskapen.

Krigsvinteren 1943 er den mest snørike Ola kjem i hug som brøytebilsjåfør, og okkupasjonsmakta pressa på for å få opna vegen vestover.

– Det var jælma med snø, og det vart sett på store arbeidslag med folk frå heile dalen for å få opna vegen.

Den største fonna vi grov oss gjennom var heile 13 meter høg, det var ved Kongsvardhytta (austre enden av Langvatnet, journ. merk.)

Attende til dagens situasjon har nok Odd Mork og kollegaene hans det noko betre. Kanskje har dei likevel hatt den beste tida som brøytarar.

Etter at heilårsvegen vart opna av Kong Olav i 1978, og i mange år etterpå, låg dei som hadde brøytevakt fast på stasjonen i Breidalen. Det var kokke på huset og fasilitetar som på eit hotell. Nå er bilen like mykje «kvilebrakke» som stasjonen.

– Ting har endra seg. Vi kan på ein annan måte fylgje med på vêr-, vindog nedbørsprognosar og legge opp arbeidet etter det. Sjølv om vinteren til nå har vore nedbørsfattig, ser vi på vindretningen når det vil bli behov for brøyting. Det har vore meir eller mindre konstant austavêr og da blir det fonner i vegen som må bort, seier Odd. Ola Brennhaug takka nei til å vera med som fast sjåfør og brøytar da nyvegen kom.

– Det var ikkje brukbart at eg gamle kroppen skulle vera med 20-30åringar veit du, men eg tok nå siste turen over gamelvegen med Magirusen og den fyrste over den nye da, seier han.

Aust-vest-sambandet riksveg 15 er spennande og aktuelt. Både kommunar, regionar og næringslivet vil ha ny tunneltrasé, både for trafikktryggleik og for at den aukande varetransporten krev føreseielege vilkår.--

Samband: «Måløyruta», Nordfjordekspressen, Nettbuss Express.

Kjært barn har mange namn. Denne ruta er viktig i aust-vestsambandet.

Kva vegen betyr Vi har bede ordførar i Stryn Sven Flo, og ordførar i Skjåk, Rolv Kristen Øygard om å svara på kva riksveg 15 betyr for deira kommunar og regionar, og kva eventuelle nye tunnelar vil bety.

Sven Flo, ordførar i Stryn: «Strynefjellet er avgjerande viktig for oss på vestsida av fjella. Både Nordfjord og Sunnmøre er heilt avhengig av gode stabile kommunikasjonar over fjellet.

Mykje av næringslivet vårt er basert på varer som skal ut av regionen, både nasjonalt og internasjonalt.

Vi har også ein stor næringsmiddelindustri som er avhengig av gode og stabile tilhøve over fjellet.

Ein av de viktigste næringane i vår region er turisme.

Utan ein god veg over fjellet ville vi ikkje kunne utvikle dette som eit av Vestlandets største turistmål. Dette ville igjen ha skapt dårlege veksttilhøve for den næringa som i dag er ei vekstnæring. Spesielt viktig vil den vera for større overnattingsstedar som for eksempel Hotel Alexandra. Eit av dei viktigste kriteria for vekst er gode kommunikasjonar.

Vi treng raske vegar inn mot E-6, og gode kommunikasjonar vidare nordover til Trøndelag og Nord Noreg, og sørover til det sentrale austlandsområdet og kontinentet.

Vi ser elles at vi skaper gode samarbeidsløysingar inn mot Ottadalen. Både som reisemål, men også med omsyn til å utvikle tettere samarbeid innan næringsliv, kultur og opplevinga. Veksten i Stryn dei siste 10 åra hadde vi ikkje fått utan riksveg 15. I tillegg har vi godt bussamband over fjellet, som gjev gode moglegheiter for etablering av transportselskap.

Dagens tunnelar er ikkje gode i forhold til framtidige krav.

Det er berre ei løysing, og det er nye tunnelar! Dette har med trafikkavvikling, tryggleik og økonomi å gjera. Nye tunnelar vil òg skape meir vekst. I planen for nye tunnelar ligg òg ei moglegheit til betre knyting til Geiranger, noko

31

Namnekonflikt «Riksveg 15 Strynefjellet er den einaste opne fjellovergangen mellom aust og vest nå i ettermiddag».

Slike meldingar er ofte å høyre gjennom vinteren, det er da dei mest namnemedvetne ser og høyrer raudt.

Geografisk og historisk finn ein Strynefjellet mellom Langvatnet i aust og Heillstuguvatnet i aust, men heilårsvegen gjennom Breidalen gjorde det enkelt både for vegvesen og media å adoptere namnet til den nye traséen.

Engasjementet er såpass stort at det er på ordførar-nivå i Skjåk i håp om at namneforviklingane må rettast.

Så langt kan ein registrere at lokalavisene i aust og Nrk sitt distriktskontor strevar etter å bruke det korrekte namnet i vegmeldingar, altså «Riksveg 15 Skjåk-Stryn». Vest for fjellet ser dei ikkje ut til å bry seg i like stor grad, og den almenne trafikant eller turist køyrer nok i den «villfarelsen» at han er på Strynefjellet når han køyrer Breidalen.

som vil utvide turistsesongen, og skape ny vekst i alle tilstøytande kommunar».

Rolv Kristen Øygard, ordførar i Skjåk: «Eg har ofte stilt meg spørsmål om kva Skjåk hadde vore utan heilsårsvegen over til Stryn. Eg er sikker på at utan den hadde vi ikkje hatt det næringslivet vi har i dag. Tineanlegget, - Ottadalen Mølle i Lom hadde vore ei langt mindre verksemd, Stryvo Bismo ...

Skjåk hadde ikkje vore nokor hyttekommune, ikkje hadde vi hatt alle dei campingvognene vi har ståande, og for mange av butikkane våre er den meiromsetnaden som hytte- og campingfolket gjev heilt avgjerande. Dette er også merkabart på Bergom i Lom. Vegen er viktig for kollektivtilbodet, eit reiseliv ikkje berre for nokre månader for sommaren, langt fleire varme senger i hyttene og så vidare. Gjennomgangstrafikken gjev auka drivstoffsal, meiromsetnad på butikkane og auka matsal, og lenger driftssesong for hotell og andre overnattingsstader.

Vegen er viktig òg for kulturutveksling, medrekna idrett, og for fjord og fjell. Stryn har eit svært godt tilbod av butikkar, dette gjev folk på denne sida eit langt betre tilbod som vi har måtta reist langt for å få.

Høgskulen i Volda er vår nærmaste høgskule. Ålesund er vår nærmaste «større by». I Oppland er vi ein utkant i manges augo, mot vest er vi nabo til ein vekstregion som går frå Stryn, via Kvivsvegen ut til Hareid og vidare.

Heile Ottadalen hadde vore ein blindtarm utan heilårsvegen.

Slik tunnelane er i dag er dei ein brems for ytterlegare utvikling, og ikkje minst ei stor utfordring med omsyn til trafikktryggleiken. Det er nok berre eit tidsspørsmål før vi får ei større trafikkulykke i tunnelane.

Også kryssing av rein i Breidalen er ei utfordring, ikkje berre for trafikken, men også eit viktig hinder for utveksling mellom reinstammane nord og sør i Ottadalen villreinområde. Ein ny tunnel som er tenkt å starte litt inn i Breidalen, vil gje fri og trygg ferdsel for reinen.

Vërvarsel: Odd Mork kan i stor grad forutsjå korleis arbeidsdagen på fjellet blir med gode vêrvarsel.

Tunnel: Tunnelane på rv 15 er tronge og utdaterte. Kjem det nye? Det er det ein ynskjer på båe sider av fjellet.

Ola Brennhaug 1920 - 2014 Nær 94 år gamal, gjekk Ola Brennhaug bort - midt under arbeidet med denne reportasjen. Vi vanst å få ein førebuande prat med Ola om brøyting og fekk låne gamle bilde, men tanken var å gjera heile saka annleis enn slik ho vart. Vi er likevel takknemlege for at vi fekk dele noko av den historia og kunnskapen Ola sat inne med. Olas medverknad til reportasjen er avklara med familien.

32

Baderom av solsvidd låvevegg Sjølv om dei store fabrikkane i dalføret vårt er borte, så blir det framleis laga møbler.

Seksmannsbedrifta Lalm Handverkssenter har meir enn nok å gjere.

Av Terje Randen terje.randen@fjuken.no Garderobeløysingar, senger, skap, kommodar, baderomsmøblar, dører, vindauge og ikkje minst kjøken. Karar og kvinnfolk hjå Lalm Handverksenter leverer det meste. Allsidig og handlaga, unikt og tilpassa. Det er ikkje ofte det er to like mølber som blir levert frå lokala i byggjefeltet ved samvirkelaget på Lalm.

- Vi har meir enn nok å gjere, smiler dagleg leiar Arne Sagdalen og fortel om ein svært travel førjulsvinter.

Etter jul er det tradisjonelt litt rolegare tider, men dei seks tilsette i Lalm Handverksenter har nok å hengje fingrane i. Ei større bestilling på kjøken er akkurat kome inn, medan baderomsinnreiingar, garderober, og kommodar snart er ferdige for levering inne i den tradisjonsrike snekkerverkstaden på Lalm.

- Det har vore snekkerverkstad her sidan 1930, med forskjellige folk opp gjennom åra. Vi er her på femte året, vi fekk tilbod om å overta lokala etter Brødrene Løkken som hadde tilhald her bortimot 30 år, seier Odd Ivar Frikstad og Arne Sagdalen. Saman med Svein Kleiven og Kåre Bårdseng leigde dei tidlegare lokal hjå Knut Ekren litt lenger vest, men auka produksjon gjorde at det vart trongt om plassen. Då tilbodet om å ta over lokalet i Lalm sentrum kom, vart Lalm Handverksenter stifta men Knut Ekren og Ekrens Snekkerbod er framleis ei god samarbeidspartnar.

kunden med fleire gonger undervegs når vi til dømes lagar eit kjøken, seier Sagdalen og fortel at mange blir forundra over prisane.

- Vi kan på ingen måte samanlikne oss med til dømes IKEA, men mange av dei store kjøkenprodusentane er det artig å slå på pris, smiler den daglege leiaren som også er ansvarleg for teikning i verksemda.

Lokalmarknad viktig Sjølv om trendar innan kjøken og møbler endrar seg, er det framleis behov for lokale handverkarar. I eit område med mange gamle bygningar og også ein del hyttebygging etterkvart, så er lokalmarknaden viktig for møbelsnekkarane på Lalm.

- Vi opplever nok at mykje av det vi lagar finst at i nabokommunane her, både vestover mot Lom og Skjåk og austover og nordover etter hovuddalføret i Gudbrandsdalen. Ein skulle kanskje tru at hyttemarknaden var hovudkundegruppa, men møbler og kjøken til privatbustadar er nok vel så viktig for oss, seier Sagdalen og legg til at verksemda har mange faste kundar etter kvart.

- Lokale snekkarar og entreprenørar er flinke til å bruke oss, noko vi tykkjer er ekstra artig. Lafte og vølingsfirmaet Stokk og Stein i Lom er eit godt eksempel på det, der har vi ofte store leveransar. Også andre nyttar seg av møbelsnekkarane på Lalm med jamne mellomrom.

- Vi prøver å vera allsidige og kreative. Det er så mykje spennande som kan lagast i tre, seier Sagdalen og syner rundt i lokala.

Låvevegg og måling Handgjort Handverk står i høgsetet i den tradisjonelle verkstaden. Sjølv om det sjølvsagt er mange maskiner å sjå, så finn ein ingen serieproduksjon. Det meste er individuelt og ofte tilpassa til huset eller hytta der møbelet skal stå.

- Vi tek oss av heile prosessen, tek mål, teiknar og gjev tilbod før vi eventuelt startar produksjon. Ofte er

Jon Lillesæter er i fullt arbeid med å montere ei baderomsinnreiing med glasplate og porselensservant i moderne former. Men, skap og hyller er laga av ”vintage” materialar. Ein solsvidd låvevegg som kunden hadde plukka ned frå ei seter inne i Sjodalen, gav vyrke til den spesielle innreiinga.

- Vi ser at det er ein trend nå med litt meir rustikk stil. Tre og beis er på

tur inn att, men vi målar og mykje møblar. Dei ljose fargane er framleis mykje brukt, men dette er heilt opp til kva kundane ynskjer sjølvsagt, seier Arne Sagdalen. Saman med dei fem andre i Lalm Handverksenter AS har han eit tradisjonelt yrke i dalføret vårt, men det er ikkje att så mange av dei i dag.

For berre 10-15 år sidan var det store møbelfabrikkar i både Vågå, Lom og Skjåk. Nå er fabrikkane borte, men handverk og tradisjon lever vidare - i alle fall på Lalm.

1. Arne Sagdalen og Jon Lillesæter monterer servant og glas på baderomsinnreiing laga av ein gamal låvevegg.

2. Det meste er handverk på Lalm Handverksenter.

Framleis blir det meste av møblar og kjøken teikna for hand av dagleg leiar Arne Sagdalen.

3. Odd Ivar Frikstad i målings- og lakkeringsrommet.

4. Arild Lillebråten ved ein av fresane .

5. Eksempel på kjøkeninnreiing tilpassa tømmervegg og småruta glas...

6. Lalm Handverksenter tek på seg mange forskjellige oppdrag. Restaurering av dører og vindauge er vanleg, men restaurering /liming av bjørnar er ikkje så vanleg. Trebjørnen har fått armen på plass og ventar på eigaren sin i lokala til Lalm Handverksenter.

7. Kommode i gamal stil, laga etter mål. Bruk av eik og bjørk gjev ”tunge” men stabile og varige møblar.

8. Oddny Horten monterer kjøkeninnreiing.

9. Dobbeltseng med lagerplass.

10. Rundt senga er det gildt med skapplass. Integrerte nattbord.

Av Terje Randen

terje.randen@fjuken

1

2

6

33

.no

3

7

4

5

8

9

10

34

– Skal bli best i Vågåfjell turløyper satsar fleire millionar kroner på eit løypenett for ski, sykkel og stig, for at folk skal vere aktive heile året. Selskapet har sett seg ambisiøse mål.

– Målet er at vi skal bli best i Noreg. Om eit par år skal vi vere blant topp fem i landet, seier styreleiar Øistein Formo i Vågåfjell turløyper om det ambisiøse målet.

Prosjekt S4 Dei siste åra har det vore lagt ned ein stor innsats med skiløyper i heimfjellet og rundt Lemonsjøen.

Noko som har kome oss som bur i området, hyttefolk og tilreisande, til gode.

Prosjektet S4 satsar nå fleire millionar kroner på ski, sykkel, stig og skilt for å gjere tilbodet enda betre.

– Ideen kom i samband med renovering av skiløypene hausten 2012. Visjonen er heilårsbruk av skiløypene for sykkel og til fots, seier Øistein Formo.

Kostnadsramma er på 7 millionar kroner.

I prosjektet ligg også skilting og informasjon, der tusen nye skilt skal setjast opp. Det er også planar om nye kart over merka løyper og stigar for vinter og sommar.

Ein har fått 540.000 i tilskot frå Sparebankstiftelsen og 500.000 kroner frå Oppland fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen.

Jotunheimenløypa Det er gjort eit stort arbeid med oppgradering av skiløypene, der traseen skal planerast og grusast, stelt bruer og lagt ned 40-50 stikkrenner.

Sist haust vart traseen frå Randsverk til Hindsæter rusta opp. Dette gjer det mogleg å køyre skispor med løypemaskin. Den følgjer i stor grad den gamle Sjodalsvegen. Frå Hindsæter til Gjende blir løypa køyrt med snøskuter.

Nå kan ein gå i samanhengande skispor frå Tesse til Gjende. Denne løypa har fått namnet Jotunheimenløypa.

– Målet er ein samanhengande løypetrase preparert med maskin heilt inn til Maurvangen og Gjende, seier Formo. Han ser også for seg å køyre skiløype langs Valdresflyvegen opp til det nye hotellet på toppen av «flya».

Ved Tesse ynskjer ein å gjere ei rundløype rundt Trollhø.

Motivert Folk frå heile regionen nyttar løypetilbodet i heimfjellet, ved Lemonsjøen og Sjodalen.

– Det er avgjerande for suksessen at folk bidreg med støtte. Kvart bidrag betyr mykje, seier Formo som fortel at i fjor vart det betalt inn 140.000 kroner i støtte.

– Dette gjer oss meir motivert til å gjere arbeidet betre, når vi får slik respons på det vi gjer, legg han til.

Dagens løypemaskin rekk ikkje over dei 20 mila med skiløyper som dagleg blir preparert. Til neste vinter ynskjer ein å investere i ei ekstra maskin.

Suksessfaktor – Vi vil byggje opp med nye ting kvart

år. Vi ynskjer ikkje å gape over for mykje for fort, men heller gå sakte, slik at vi har kontroll på det vi driv med, seier Formo. Han rosar reiselivsnæringa i området som pratar om «oss» i staden for «eg». Samarbeid er ein suksessfaktor.

– Vi skal bli best i Norge. Den visjonen er forankra i styret, seier Øistein Formo. I same andedrag som Lemonsjøen og Sjodalen, nemner han kjente destinasjonar som Sjusjøen, Skeikampen, Hemsedal, Gol, Geilo, Trysil.

Opplevingar – Vi har ein fantastisk natur å by på, seier Øistein Formo. Naturen og opplevingar skal bli eit heilårsprodukt.

Jotunheimenløypa: Nå kan ein gå i samanhengande skispor frå Tesse til Gjende. Løypa vart opna nå i februar og har fått namnet Jotunheimenløypa.

35

Noreg

HANDVERKAR

Din leverandør av: • Kjøkken • Bad • Garderobe • Senger • Vinduer • Dører • Restaurering • Benkeplater, knotter og håndtak, kjøkkenvasker, hengsler, skuffe-skinner og låskasser.

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud!

Kollbottvegen 9B, 2682 Lalm tlf 612 39 034 www.lalmhandverksenter.no post@lalmhandverksenter.no

Synleg i ! n e l a d a Ott Bransjeregister i Fjuken, i våre magasin og på www.fjuken.no.

Gjennom ei årsavtale får du plass på desse sidene og gjer attpåtil ein svært god handel av annonseplass. Med ei slik avtale er du synleg i lokalmarknaden gjennom heile året og du når ut til bade hyttefolk og fastbuande. Du er og tilgjengeleg pa vare nettsider, www.fjuken.no, ein nettstad som opplever stadig aukande trafikk.

I snitt er 1700 ottadølar og personar med tilknyting til Ottadalen innom desse sidene kvar dag.

Prosjekt S4: Tor Ivar Furuset og Øistein Formo skal lokke fleire folk ut i skiløypene om vinteren og på sykkel og til fots om sommaren. Tusen nye skilt skal opp.

Ny maskin: Til neste vinter skal det kjøpast ny ekstra løypemaskin for å klare å halde standarden på løypenettet.

Av Arve Danielsen arve.danielsen@fjuken.no

Vi tilbyr tre forskjellige ”pakker”, som passer bade store og sma verksemder.

Ta kontakt med oss for nærare informasjon!

Ta kontakt med Helene eller Terje for eit tilbud du ikkje kan si nei til!

Helene - 906 65 542 Terje - 91 56 90 37

36

Mot Rondane frå øvst i skitrekket på Lemonsjøen. Gråhø i framgrunnet til venstre.

Foto Kjell Løkken frå Vågå har fotografert sidan 1963, og interessa har berre vorte sterkare og sterkare med åra.

- Eg tek mykje bilete, ofte av ting som skjer i bygda her, seier tusenkunstnaren som har både bakst og smiing som andre hobbyar.

Kjell Løkken har vore aktiv i Vågå kameraklubb sidan 1984, har vore med både som elev og arrangør på fleire av Morten Krogvold sine kurs i heimbygda.

Kjell har eige mørkerom og tusenvis av bilete liggjande i både digitalt og i negativ-arkiv.

Over: Barnebarnet Svein Løkken i aksjon på Lemonsjøen.

Til venstre. Barnebarnet Pål Løkken i aksjon heime i Skogbygdsvegen.

37

Vinterleg på Lemonsjøen

Lemonsjøen. Røde Kors hentar opp is til Energikampen for 2 år sidan.

Barnebarna Svein og Pål i vinterleg leik heime i Skogbygdsvegen i Vågå.

Ved Darthus

38

6).4%2 3U$OKU

33LIK LI ÀGJEERÀDU D À&&YLL Y ÀOPP O À RUTENEÀSLIKÀATÀKVARÀ RAD ÀKV KVARÀKOLONNE N ÀOG O À KVARÀ†BOKS‡ KS ÀINNEHELD N À TTALA ALAÀ

ÀUTAN UT ÀAT A ÀDUÀ GGJEN NTEKÀSAMEÀ TTALETÀTOÀ GGONGER ON G R

,%44% ,%44%

-%$)5- -%$)5-

6!.3+%,%'%

C PresseTjenester ans, Bergen

6!.3+%,%'%

STORT RESTESALG HOS LOM MØBLER! DIVERSE SPISESTUER, SOFAER, STOLER, SKAP OG SENGER. SÅ LANGT LAGERET REKKER!

FREDAG 21.2. KL 13 - 19 og LØRDAG 22.2. KL 10 - 13

Lom Møbler AS | Stupulvegen | 2686 Lom post@lom-mobler.no | www.lom-mobler.no Tlf.: 61 21 98 00

Vi har kortterminal. Ta med henger!

Begrenset utvalg av produktene.

Førstemann til mølla!

40

Smått og stort frå Ottadalen!

I løpet av februar gjev vi eit ekstra godt tilbud til nye abonnentar!

For kr 425,-

får du lokalavisa direkte i postkassa di kvar torsdag ut året!

DETTE ER HALV PRIS! Ring oss på tlf 61213860 eller gå inn på våre nettsider www.fjuken.no for å bestille abonnement i dag!

Vi skal love deg mange fine stunder med lokalavisa.

Det beste utstyret for dei beste opplevingane.

3599 ,-

Åsnes, Cecilie Skog

3199 ,-

499, Aclima, Woolnet et m/rund hals, Herre og dame

Aclima, Hood Sweater, Herre og dame

Åsnes, Amundsen

2599 ,Crispi, Stetind BC støvel

649, -

Lik oss på Facebook!

2599 ,Alfa, Skarvet BC støvel

Atlas, 8-serie , Dame og herre

1499,Telefon: 61211799 post@fjellogfritid.no www.fjellogfritid.no

1899 ,-

499, -

Arc´teryx, Atom LT LT jakke, Dame og herre

Aclima, Woolnet longs, Herre og dame

Norrøna, Trollveggen , dri3 Long Gaiters

899,-

Norrøna, Trollveggen , dri3 Long Gaiters

699,-

Følg oss på Facebook