Grip 2 Samfunnsfag Arbeidsbok BM (9788211029966)

Page 1

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetansemålene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet. GRIP basisfagene! GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket

INGRID VÆRUM LARSEN

er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. Grunnboken GRIP 2 Samfunnsfag og Naturfag gir deltakerne basiskunnskaper i de to fagene, og dekker kompetansemålene etter 7. trinn i læreplanen. Boken er tydelig delt i to og er enkel å orientere seg i. Arbeidsboken GRIP 2 Samfunnsfag inneholder oppgaver til samfunnsfag. i verdenssamfunnet, demokrati og styresett, velferdssamfunnet, antikken, middelalderen, opplysningstiden. GRIP digitale ressurser

GRIP 2

Eksempler på emner er: ressurser i Norge og Europa, klima og miljø, lover og regler

GRIP 2

På verkets nettsted finner du GRIP 2 Samfunnsfag og Naturfag som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærertips til undervisningen.

Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med

Samfunnsfag

veiledningen finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt

norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

PÅ LETT NORSK BOKMÅL

,!7II2B1-acjjgg!

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-02996-6



INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP 2 ARBEIDSBOK BOKMÅL

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 1

2018-07-10 09:07:42


Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-11-02996-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Amund Lie Nitter Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustrasjoner: Alicja Gapińska, Smaapigerne (Kaja Ødegaard/Sissel Ringstad) og Burning Ink (Svein Reisang) Foto og andre illustrasjoner: side 178 Utgivelsen er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 2

2018-07-10 09:07:42


FORORD Kjære elev Her er arbeidsboka til GRIP 2 Samfunnsfag. Jeg håper at du finner gode og spennende oppgaver her. Jeg håper at du lærer mye. Det er ekstra viktig å trene mye på nye ord. Du kan øve på ordene hjemme, og du kan lage setninger med ordene hjemme. Kanskje du ikke forstår alt i boka og alle oppgavene. Da må du spørre læreren. Det er veldig viktig å spørre. Ingen spørsmål er dumme. Alle lærer mer når de spør. Lykke til med jobben! Hilsen Ingrid

Kjære lærer Du er kanskje en av de lærerne som frustrert har prøvd å holde orden på papirer, papirer, papirer? Her kommer løsningen. Jeg har valgt ut de arbeidsarkene jeg mener er viktigst. De andre arbeidsarkene, samt noen få nye, vil du finne i lærerressursen. Det er mange av dem. Der vil du også finne «kapittelprøver». Ordet står i anførselstegn fordi disse kapittelprøvene vanligvis dekker 10–12 sider lærestoff i boka. Jeg mener at det er mer enn nok for våre elever. Jeg håper denne løsningen gjør hverdagen enklere både for deg og for elevene. Lykke til! Hilsen Ingrid

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 3

2018-07-10 09:07:42


INNHOLD 1

GEOGRAFI

............................................................................................

5

KART OG MÅLESTOKK ......................................................... ...................................... 6 LENGDEGRADER OG BREDDEGRADER ........ ...................................... 8 STORFORMER OG SMÅFORMER I NATUREN ............................. 9 KART, MÅLESTOKK OG FORMER I NATUREN ......................... 13 ISBREER FORANDRER LANDSKAPET ................................................. 14 REPETISJON GEOGRAFI ..................................................................................... 18 NATURRESSURSER I NORGE ........................................................................ 19 FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE RESSURSER ................ 24 NÆRINGER......................................................................................... .................................. 25 BYENE I NORGE VOKSER ................................................. .................................. 28 EUROPA ................................................................................................... .................................. 29 LANDSKAP I EUROPA ........................................................... .................................. 32 EU – DEN EUROPEISKE UNION ............................................................... 36 KLIMA OG RESSURSER I EUROPA ......................................................... 38 NÆRING, KLIMA, FORURENSNING OG RIKDOM I EUROPA .................................................................. .................................. 41 KLIMA OG LANDSKAP I VERDEN ......................... .................................. 44 SAMMENLIKNE LAND OG KONFLIKTER I VERDEN....... 48 FLYKTNINGER OG INNVANDRERE....................................................... 50

2

SAMFUNNSKUNNSKAP

................................

53

MENNESKER LEVER I SAMFUNN ........................................................... 54 LOVER OG REGLER I VERDENSSAMFUNNET ......................... 56 LOVER, DOMSTOLER OG RETTSSAKER I NORGE............... 61 TYPER STRAFF................................................................................ .................................. 70 DEMOKRATI OG DIKTATUR ......................................... .................................. 72 HVEM BESTEMMER I NORGE?................................. .................................. 75 STATSBUDSJETTET .................................................................................................... 80 LOKALDEMOKRATIET ........................................................... .................................. 81 FYLKESKOMMUNEN .............................................................. .................................. 84 KARTKUNNSKAP FYLKER................................................. .................................. 86 NYE KOMMUNER OG REGIONER I NORGE .............................. 87 MASSEMEDIER OG REKLAME ................................... .................................. 88 REKLAME . ................................................................................................................................ 91 FORBRUKERSAMFUNNET .............................................. .................................. 93 VELFERDSSAMFUNNET ...................................................................................... 95 INTEGRERING................................................................................ .................................. 98 ROLLER OG KRYSS-PRESS .............................................................................. 100 REPETISJON ...................................................................................... .............................. 102

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 4

3

HISTORIE

.............................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103

MENNESKENE LÆRER Å DYRKE JORDA........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 EGYPT ......................................................................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . 106 EGYPT, RELIGION....................................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 ANTIKKEN, HELLAS OG SPARTA .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 ATEN ............................................................................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . 112 ALEKSANDER DEN STORE ............................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 ROMERRIKET .................................................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 GRAMMATIKK ................................................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 REPETISJON ....................................................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 MIDDELALDEREN OG KRISTENDOMMEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 ISLAM OG DET MUSLIMSKE RIKET ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 FRANKRIKE OG KARL DEN STORE........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 FLERE STATER – FLERE OG STØRRE BYER... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 EN RIK OG MEKTIG KIRKE.............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 ET ENORMT RIKE I ØST – ET RIKT OG MEKTIG KINA .................................................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 AFRIKA I MIDDELALDEREN ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 VI REPETERER ORD .................................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 HVA BETYR ORDENE? ........................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 1300-TALLET – ET ÅRHUNDRE MED KATASTROFER .................................................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 VIKINGTID I SKANDINAVIA ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 RELIGION .............................................................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 NORGE BLIR ET LAND .......................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 MIDDELALDEREN I NORGE .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 HVORDAN LEVDE FOLK I MIDDELALDEREN? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 DEN MODERNE TIDEN I EUROPA ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 KIRKEN MELLOM ÅR 1000 OG 1600 E.KR. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 UNION OG NYERE TID I NORGE ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 SAMENE................................................................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . 169 DET OTTOMANSKE RIKET .............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 OPPLYSNINGSTIDEN ............................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 BILDER OG ILLUSTRASJONER.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178

2018-07-10 09:07:42


1

5

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 5

2018-07-10 09:07:42


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 9–12 I GRUNNBOK

KART OG MÅLESTOKK

Nye ord, sidene 9–12. NORSK

MORSMÅL

en modell en avstand en detalj forskjellig en forskjell en oversikt å sammenlikne sammenliknet har sammenliknet i virkeligheten å forminske forminsket har forminsket å forstørre forstørret har forstørret

6

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 6

2018-07-10 09:07:44


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 9–12 I GRUNNBOK

KART OG MÅLESTOKK

Oppgaver 1 Hvilken form har en globus?

2 Hvorfor vil et flatt kart ikke bli helt riktig?

3 Hva kan du bruke et by-kart til?

4 Se på kartene på side 10. Hvilket kart har flest detaljer?

5 Se på kartene på side 10. Hvilket kart har færrest detaljer?

6 Hvorfor er det viktig at et kart har en oversikt som viser hva fargene på kartet betyr?

7 Hva betyr vanligvis blå farge på et kart?

8 Et by-kart kan ha målestokk 1 : 10 000. Hva betyr det?

9 Hvor mange meter er 10 000 cm?

10 Et kart over Norge kan ha målestokk 1 : 250 000. Det betyr at 1 cm på kartet er 250 000 cm i virkeligheten. Hvor mange meter er 250 000 cm?

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 7

7

2018-07-10 09:07:44


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 13–14 I GRUNNBOK

LENGDEGRADER OG BREDDEGRADER Nye ord, sidene 13–14. NORSK

MORSMÅL

en strek vest vestover øst østover nord nordover sør sørover

Vi lager setninger med ord. ORD

SETNING MED ORD

nordover østover vestover sørover

8

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 8

2018-07-10 09:07:44


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 15–16 I GRUNNBOK

STORFORMER OG SMÅFORMER I NATUREN Repetisjon av ord. Hva ser du på bildene? Skriv ordene du husker.

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 9

9

2018-07-10 09:07:44


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 15–16 I GRUNNBOK

STORFORMER OG SMÅFORMER I NATUREN Nye ord, sidene 15–16. NORSK

MORSMÅL

en form

en bro et vann et tjern en holme et skjær en bekk en ås

Bruk ordene over og sett inn i setningene under. 1 En --------------------------- er mindre enn en øy. 2 Et --------------------------- er mindre enn en holme. 3 En --------------------------- er mindre enn en elv. 4 En --------------------------- er lavere enn et fjell. 5 En --------------------------- er en vei som går over vann. 6 Dette er en trekant:

10

En trekant er en ------------------------------------------ .

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 10

2018-07-10 09:07:50


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 15–16 I GRUNNBOK

STORFORMER OG SMÅFORMER I NATUREN Hva ser du på bildene? Skriv og fortell.

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 11

11

2018-07-10 09:07:50


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 15–16 I GRUNNBOK

STORFORMER OG SMÅFORMER I NATUREN Hva ser du på bildene?

12

Her ser du et bilde fra Afghanistan. Hvilke storformer ser du på bildet?

På dette bildet fra Marokko ser du noen småformer og en storform. Hva kaller vi storformen dette bildet viser?

På dette bildet fra Hellas er det mange småformer. Hvilke småformer ser du?

Her ser du et bilde fra Eritrea. Hvilke småformer ser du på bildet?

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 12

2018-07-10 09:08:00


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 9–16 I GRUNNBOK

KART, MÅLESTOKK OG FORMER I NATUREN Hva er riktig? Sett kryss bak riktig setning. 1 Det er vanskelig å lage riktige kart fordi jorda er flat. Det er vanskelig å lage riktige kart fordi jorda er rund. Det er vanskelig å lage et bykart med riktige avstander.

2 Målestokk 1 : 10 000 betyr at 1 cm på kartet er 10 000 cm i virkeligheten. Målestokk 1 : 10 000 betyr at 1 cm på kartet er 10 000 meter i virkeligheten. Målestokk 1 : 10 000 betyr at 1 m på kartet er 10 000 meter i virkeligheten.

3 Breddegrader og lengdegrader er det samme. Breddegrader viser hvor langt nord eller sør et sted ligger. Breddegrader viser hvor langt øst eller vest et sted ligger.

4 Isbreer, små veier, fjell og holmer er småformer. Isbreer, fjell, elver og fjorder er småformer. Isbreer, fjell, elver og fjorder er storformer.

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 13

13

2018-07-10 09:08:05


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 17–18 I GRUNNBOK

ISBREER FORANDRER LANDSKAPET Nye ord, sidene 17–18. NORSK

MORSMÅL

å variere – varierte – har variert å ligge – lå – har ligget å bevege – beveget har – beveget å bevege seg å grave – gravde – har gravd en stein en grus

en sand

å ta med seg å legge/sette igjen å likne – liknet – har liknet

14

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 14

2018-07-10 09:08:05


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 17–18 I GRUNNBOK

ISBREER FORANDRER LANDSKAPET Se på bildene. Fortell hva bildene viser.

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 15

15

2018-07-10 09:08:07


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 17–18 I GRUNNBOK

ISBREER FORANDRER LANDSKAPET Hva husker du? 1 Hvordan blir en isbre laget?

2 Er klimaet på jorda alltid det samme, eller varierer klimaet?

3 Når begynte og sluttet den forrige istiden?

4 Hvor tykk var isen noen steder i den forrige istiden?

5 Nevn noen land som lå under isen i forrige istid.

6 Hvor mange isbreer er det i Norge i dag?

16

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 16

2018-07-10 09:08:11


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 17–18 I GRUNNBOK

7 Ligger en isbre rolig, eller beveger den seg?

8 Hva skjer når isen tar med seg steiner, sand og grus?

9 Hvordan ble alle fjordene på kysten av Norge laget?

10 Hvorfor ligger det store steiner på toppen av fjell noen steder i Norge?

11 Vi har to forskjellige typer daler i Norge. Hva kaller vi de to typene daler?

12 Hvordan blir U-daler laget?

13 Hvordan blir V-daler laget?

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 17

17

2018-07-10 09:08:11


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 15–18 I GRUNNBOK

REPETISJON GEOGRAFI

Vi repeterer. Sett inn riktig ord i setningene.

avstanden · forskjellig · forskjell · i virkeligheten · variere likner · nordover · sand · bro · sammenlikner · beveger detaljer · holme · bekk 1 Hvis du skal kjøre over denne fjorden, må du kjøre over en ---------------------------------- . 2 Landskapet i Norge ---------------------------------- ikke på landskapet i Somalia. Landskapet i Norge og Somalia er veldig ---------------------------------- . 3 En ---------------------------------- er en liten elv. 4 Hvis du skal kjøre fra Oslo til Trondheim, må du kjøre ---------------------------------- . 5 På dette kartet er det bare 5,5 cm fra Bodø til Tromsø, men ---------------------------------- er det 550 kilometer med bil. 6 Hva er ---------------------------------- mellom Oslo og Stavanger? Den er også 550 kilometer. 7 Temperaturen på Finnmarksvidda kan ---------------------------------- mye, fra minus 40 om vinteren til pluss 30 om sommeren. Det er en stor ---------------------------------i temperaturen fra vinter til sommer. 8 Noen kart viser mange ---------------------------------- . De viser hus, små veier, broer, skoler og mye annet. 9 Barna liker å være på stranden. Der kan de grave i ---------------------------------- . 10 En ---------------------------------- er en liten øy. 11 En isbre ligger ikke rolig, den ---------------------------------- seg. 12 Hvis du ---------------------------------- Europa og Afrika, vil du se at det er mange forskjeller mellom de to verdensdelene. 18

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 18

2018-07-10 09:08:11


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 19–21 I GRUNNBOK

NATURRESSURSER I NORGE

Nye ord, sidene 19–21. NORSK

MORSMÅL

viktig – viktigere – viktigst en bunn i bunnen å finne – fant – har funnet å eie – eide – har eid å finnes – fantes – har funnes et oljefelt en oljeplattform

å selge – solgte – har solgt et anlegg et basseng å eksportere – eksporterte – har eksportert

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 19

19

2018-07-10 09:08:11


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

NORSK

SE SIDENE 19–21 I GRUNNBOK

MORSMÅL

å importere – importerte – har importert en kraft en energi å renne – rant – har rent å drive – drev – har drevet

å dekke – dekket – har dekket en ved

et produkt

å produsere – produserte – har produsert en u-båt

et areal

20

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 20

2018-07-10 09:08:12


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 19–21 I GRUNNBOK

NATURRESSURSER I NORGE

Oppgaver 1 Hva er en ressurs?

2 Kan du gi eksempler på noen viktige ressurser i Norge?

3 Kan du gi eksempler på noen viktige ressurser i ditt hjemland?

4 Hva er den viktigste natur-ressursen i Norge i dag?

5 Når fant vi olje i Nordsjøen?

6 Hva er forskjellen på et oljefelt og en oljeplattform?

7 Norge solgte olje og gass for 310 milliarder kroner i 2011. Kan du skrive tallet med siffer i stedet for med bokstaver?

8 Hvor mange kroner solgte vi fisk for i Norge i 2012?

9 Forklar eller tegn et fiske-oppdrettsanlegg.

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 21

21

2018-07-10 09:08:13


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 19–21 I GRUNNBOK

10 Hvorfor har vi så mye elektrisk kraft i Norge?

11 Hvor stor del av Norge er dekket av skog?

12 Hva kan vi bruke skogen til?

13 Hvor stor del av Norge er fjell og vidder?

14 Hva slags ressurser kan vi finne nede i fjell?

15 Bruker vi mer enn 1/10 av arealet i Norge til jordbruk?

16 Klarer vi i Norge å produsere nok mat selv, eller må vi kjøpe mat fra utlandet?

22

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 22

2018-07-10 09:08:13


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 19–21 I GRUNNBOK

NATURRESSURSER I NORGE

Hvilke ord betyr (nesten) det samme? Sett strek mellom ordene.

produsere

kraft

et produkt

er

importere

lage

eksportere

finne likheter og ulikheter

energi areal finnes forskjellig variere sammenlikne forminske

kjøpe (fra utlandet) en vare ulik skifte område gjøre mindre selge (til utlandet)

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 23

23

2018-07-10 09:08:14


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDE 22 I GRUNNBOK

FORNYBARE OG IKKEFORNYBARE RESSURSER Nye ord, side 22. NORSK

MORSMÅL

å bruke – brukte – har brukt å bruke opp å fornye fornybar å skje – skjedde – har skjedd

Oppgaver 1 Kan du forklare ordet «ressurs»?

2 Hva har skjedd med en ressurs hvis vi mennesker har brukt den opp?

3 Hva er en ikke-fornybar ressurs? Gi også et eksempel på en slik ressurs.

4 Hva er en fornybar ressurs? Gi også et eksempel på en slik ressurs.

5 Hvorfor må vi også passe på fornybare ressurser?

6 Hva er en råvare? Gi også et eksempel på en råvare.

24

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 24

2018-07-10 09:08:14


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 23–26 I GRUNNBOK

NÆRINGER

Nye ord, sidene 23–26. NORSK

MORSMÅL

å plassere – plasserte – har plassert en næring å skaffe – skaffet – har skaffet et skogbruk rundt cirka å produsere – produserte – har produsert en tjeneste å yte – ytte – har ytt å yte service ei ku – mange kyr en frihet interessant interessert et dekk et boredekk skitten

Hvilken stavelse har mest trykk?

plass-e-re

pro-du-se-re

tje-nes-te

fri-het

in-tre-sant (interessant)

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 25

25

2018-07-10 09:08:14


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 23–26 I GRUNNBOK

NÆRINGER Hva heter yrkene på bildene? Hvilken næring kan vi plassere yrkene i?

26

Yrke ------------------------------------------------

Yrke ------------------------------------------------

Næring --------------------------------------------

Næring --------------------------------------------

Yrke ------------------------------------------------

Yrke ------------------------------------------------

Næring --------------------------------------------

Næring --------------------------------------------

Yrke ------------------------------------------------

Yrke ------------------------------------------------

Næring --------------------------------------------

Næring --------------------------------------------

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 26

2018-07-10 09:08:14


SAMFUNNSFAG – GEOGRAFI

SE SIDENE 23–26 I GRUNNBOK

NÆRINGER

Rett eller galt? RETT

1

GALT

En bonde og en fisker jobber i råvarenæringen.

2 I dag jobber bare 40 % av alle arbeidere i Norge i råvarenæringen. 3 De første fabrikkene i Norge kom for cirka 100 år siden. 4 I dag jobber cirka 20 % av alle arbeidere i Norge i industri-næringen. 5 Mennesker som jobber i tjeneste-næringen, jobber for eksempel på en fabrikk. 6 En psykolog har et tjeneste-yrke. 7 I dag jobber cirka 76 % av alle arbeidere i Norge i tjeneste-yrker. 8 Industrinæringen er den nest største næringen i Norge i dag. 9 Færre mennesker jobbet i råvarenæringen for hundre år siden.

SAMFUNNSFAG

_GRIP_2 SAMFUNNSFAG ARBEIDSBOK BM.indb 27

27

2018-07-10 09:08:58




naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetansemålene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet. GRIP basisfagene! GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket

INGRID VÆRUM LARSEN

er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. Grunnboken GRIP 2 Samfunnsfag og Naturfag gir deltakerne basiskunnskaper i de to fagene, og dekker kompetansemålene etter 7. trinn i læreplanen. Boken er tydelig delt i to og er enkel å orientere seg i. Arbeidsboken GRIP 2 Samfunnsfag inneholder oppgaver til samfunnsfag. i verdenssamfunnet, demokrati og styresett, velferdssamfunnet, antikken, middelalderen, opplysningstiden. GRIP digitale ressurser

GRIP 2

Eksempler på emner er: ressurser i Norge og Europa, klima og miljø, lover og regler

GRIP 2

På verkets nettsted finner du GRIP 2 Samfunnsfag og Naturfag som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærertips til undervisningen.

Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med

Samfunnsfag

veiledningen finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt

norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

PÅ LETT NORSK BOKMÅL

,!7II2B1-acjjgg!

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-02996-6


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.