酶ystein karlsen kristopher schau
sesong 1-3 Manuskript til tv-serien
n 路 c 路 p oslo , 2013
Øystein Karlsen og Kristopher Schau: Dag. Sesong 1-3 © Øystein Karlsen og Kristopher Schau / n · c · p – No Comprendo Press a.s, Oslo 2013 Omslagsillustrasjon og design: Bendik Kaltenborn Printed in Finland by Bookwell Papir: Munken Premium Cream Satt med 10,5/12 Adobe Garamond hos Hektor Sats Dag ble første gang vist på TV 2. Sesong 1 hadde premiere 30. september 2010, sesong 2 hadde premiere 22. september 2011 og sesong 3 hadde premiere 17. januar 2013. Regi: Øystein Karlsen Produsent: Kamerakameratene a.s I de viktigste rollene: Atle Antonsen, Tuva Novotny, Anders Baasmo Christiansen, Agnes Kittelsen, Rolf Lassgård og Iben Hjejle ISBN 978-82-8255-022-2 www.nocomprendopress.com
Sesong 1
Episode 1 int. dag refsnes’ kontorfellesskap, forværelse – ettermiddag Dollyshot: Kamera gjennom det lyse, velstelte forværelset som har tre stengte dører, hver og en av dem med et lite settebord og et par ventestoler ved siden av seg. Offscreen: Bråk, gråt og fortvilet roping. Kamera glir mot døren bråket kommer fra. I ytterkanten av bildet ser vi den felles sekretæren på forværelset, Malin, med vant hånd trykke ned knappen på calling anlegget slik at detaljene i dramaet der inne fremkommer, uten å la det gå inn på seg overhodet. Kamera glir helt inntil døren merket «Dag Refsnes, samlivsterapeut», og gjennom den. Vi ser en mann og kvinne, normalt utseende, i 30-årene, sitte i hver sin ende av en sofa med bakhodet mot kamera. Kvinnen holder en pistol mot tinningen. I midten mellom dem ser vi Dag Refsnes, 37, sittende bak et skrivebord med ansiktet mot oss. dag Hør her, det er ikke sånn at jeg forakter dere eller avskriver dere som forkastelige vesener ... jeg har overhodet ikke noe personlig forhold til dette, men generelt kan jeg si at jeg har hørt det dere sier fra hundre andre par ... Og jeg sier det igjen: Det finnes ingen kompatible personligheter! Bor man sammen vil man over tid spise av den andres personlighet. Gjør hverandre en tjeneste. Stopp dette forholdet. Stopp det nå. Det er et rent barmhjertig hetsdrap ... sara Jeg gjør det ... Jeg gjør det ... Hvis du ikke slutter å gnåle nå, Isak, så for faen gjør jeg det. isak Sara, det er en lighter ... du kan ikke skyte deg med en lighter. Dag tar inn det han har foran seg. For øyeblikket er ansiktet hans urokkelig og rolig der han ser fra den ene til den andre av de to klientene. Kvinnen er helt rasende, mannen svært rolig. Og pistolen hun holder mot tinningen er ganske riktig en stor lighter. Dag puster tungt. Dag reiser seg og går rundt skrivebordet. sara Du kan ikke gå nå ... du kan ikke bare ... Jeg gjør det! Jeg er Løve, du vet jeg gjør det.
7
dag Nei, du er ikke løve, Sara, du er en forvirret kvinne i et ulykkelig forhold. Timen er over. Sett opp en ny hos Malin der ute. Jeg skal hjem. Dag passerer dem på vei ut. De to i sofaen ser svært overrasket på hverandre. Dag snur seg i døråpningen. dag (til Sara) Forsiktig så ikke huet ditt tar fyr. Dag går ut og lukker døren etter seg. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet – kveld Dag kommer inn i leiligheten og låser fort døren bak seg. Han tar av seg jakka og blir stående med ryggen mot døren. Skuldrene hans senker seg sakte. Han tar av skoene, får på seg tøfler, og er på god vei til å bli et annet menneske. Han tøfler rolig rundt i leiligheten sin. Det er ikke et menneske i sikte. Harmonisk som en jungelkatt setter han frem whisky, en mugge med vann, en pen bolle med chips, puff, pledd og director’s cut utgaven av «Kramer mot Kramer». Han napper ut callinganlegget før han går til kjøleskapet for å hente en kald øl. På kjøleskapdøren henger et bilde av ham selv og søsteren hans, Marianne. Dag kommer ut fra kjøkkenet og napper ut veggtelefonen også. Han går tilbake inn i stua og setter seg i tv-stolen. Rett bak den tilbakelenbare, formtilpassede stolen står et lite kjøleskap i nakkestøttehøyde. Dag åpner døren og legger bakhodet inn i kjøleskapet. Deretter tar han, fortsatt sittende med hodet i skapet, frem en 1993-modell av et ab-buster treningsapparat han en gang kjøpte på tv-shop og gjør fem repetisjoner, mens han teller lavt. Dette tar omtrent ti sekunder. Deretter reiser han seg nonchalant og kler nennsomt av seg plagg etter plagg som ham deretter bretter pent og legger sirlig på en puff til han kun er iført boxer. int. ullevål sykehus – ettermiddag Benedikt løper gjennom korridorene mens han følger skiltene til fødeavdelingen. Benedikt er 38, han er kledd i sorte arbeidsbukser, et håndverkerbelte og en hvit t-skjorte. Han har noe gutteaktig sjarmerende over seg, til tross for den elendige forfatningen han er i. Ikke bare fordi han er ubarbert og grå i ansiktet, men også fordi han ser svært plaget ut. Han kommer seg inn i heisen.
8
int. ullevål sykehus, fødeavdeling – ettermiddag Benedikt kommer ut av heisen og går andpusten bort til resepsjonen. Bak skranken sitter en stoisk overjordmor i 40-årene som ser ut som om hun kan ha drevet litt med diskos. benedikt Hei, Benedikt Skovrand, jeg ser etter Mia Ballac, hun ble lagt inn for en time siden. Jordmoren blar i klippblokken sin. jordmor Du kan puste ut. Du rakk det. Hun har bare fire centimeter åpning, så det skjer ikke noe på et par timer ennå. benedikt Hvor er hun? Benedikt ser nedover korridoren der fødestuene ligger, fem på hver side, nedover gangen. jordmor Nummer 6. Bare gå inn, du. Han puster tungt en gang, retter på klærne og blomsterbuketten, og går mot døren. int. ullevål sykehus, fødestue – ettermiddag Mia er 25, mørkhåret, kortklipt og tydelig vakker. Akkurat nå er ansiktet hennes imidlertid temmelig forvridd av veer. Hun presterer allikevel et smil gjennom smertene når hun ser Benedikt stikke hodet inn med buketten i hånden. benedikt Hei, jenta mi. Benedikt går nølende inn i rommet og bort til sengen. Han holder buketten litt uvisst frem, før han legger den på nattbordet. Han trekker frem stolen og setter seg ved siden av sengen. Benedikt tar hånden hennes, lener seg frem og kysser henne på pannen. Mia får en ny rie og holder hånden hans så det hvitner om knokene hennes. Benedikt stryker henne over håret. Mia slapper av igjen. mia Han er en ivrig liten tass, en liten Benedikt.
9
benedikt Hysj, ikke snakk. Spar på kreftene. Er det noe du vil jeg skal hente til deg? mia Nei, bare vær her, du. (pause) benedikt Du kan ikke kalle ham det ... Benedikt ... mia Vi blir nok enige om noe. Fikk du kjøpt det barnesetet? benedikt Mia ... Mia får enda en rie. Benedikt tørker pannen hennes med en klut til hun slapper av igjen. benedikt Det er aldri noe riktig tidspunkt å si noe sånt på ... men ... jeg tror vi har vokst fra hverandre. mia Hæ ... benedikt Jeg ville bare gjøre det riktige å si ifra. Jeg tror vi vil forskjellige ting. Du vil jo ha barn og ... Jeg lar blomstene ligge her, jeg ... Ring meg når du kommer ut, da ... Benedikt reiser seg og går. I sengen får Mia nok en rie. int. ullevål sykehus, gang – ettermiddag Benedikt vakler nedover gangen til han kommer frem til et toalett. int. ullevål sykehus, toalett – ettermiddag Bildet består kun av et tomt speil og en vask. O.s.: Lyden av Benedikt som kaster opp. Benedikt reiser seg opp og inn i speilbildet, han ser nå helt jævlig ut. Han tar opp en halv Koskenkorva fra innerlommen og kaster korken i søpla.
10
ext. pet sounds – kveld Marianne Refsnes, 36, låser dyrebutikken hun jobber i med mobiltelefonen klemt mot øret. Marianne er munter og har en litt infam tilstedeværelse. Hun kler seg i en avslappet 60’s-stil, som gjør at hun fremhever personligheten sin snarere enn å se pretensiøs ut. Hun får ikke noe svar, legger telefonen i lommen og rusler nedover gaten. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet – kveld Dag står i boxershorts i en gammel beltemassasjemaskin, for rygg og rumpemusklene, og gyver løs på chipsbollen. Noen smuler drysser på brystet hans da maskinen begynner å riste ham løs og ledig. Umiddelbart fisker han frem en håndstøvsuger fra hyllen og fjerner smulene fra brysthårene Med chipsbollen i den ene hånden, håndstøvsugeren i den andre og «Kramer mot Kramer» flakkende fra tv-skjermen rister kroppen hans som en marakkas mens han kommer med den dype sonore ristende hviletonen A-A-A-A-A-A-A. Den lille dansen fører til at det kommer så rytmiske dunkelyder fra leiligheten hans at naboen under begynner å banke i taket. bergersen (fra under gulvet) Slutt med den pulinga! dag (mot gulvet) Jeg er alene! Dag konsentrerer seg om massasjen igjen og har nettopp funnet roen da det banker på døren. Dag skrur av massasjemaskinen og trer på seg et par pysjamasbukser. Han rister litt fortsatt, da han motvillig går mot døren. dag (oppgitt mot døren) Bergersen, jeg puler ikke. Dag åpner. Marianne står på utsiden. (pause) marianne Bror. dag Søster. marianne Hva gjør du, sa du? dag Jeg gjør ikke noe. Jeg er alene med et menneske jeg forakter, men allikevel setter mer pris på enn alle andre jeg har møtt. marianne Du mener du er alene? 11
dag Det stemmer ... En kveld i det eneste selskapet jeg vil ha ... Noe jeg kan gjøre for deg? marianne Du vet du skal på date imorgen? dag Ja, dessverre. marianne Det er ikke dessverre, det er hyggelig. Dessuten trenger du en kjæreste. dag Og hva er annerledes denne gangen enn de 18 andre blind-datene du har satt meg opp på? marianne Du har misforstått ordet blind-date, Dag. Det går ikke ut på å ruse seg blind før man dukker opp. dag Det gjør det hvis alternativet er å være så ubekvem at man ikke dukker opp i det hele tatt ... Hva heter hun, da ... dette stakkars mennesket? marianne Det vet jeg ikke ennå. Jeg skal gå igjennom telefonlista mi i kveld ... dag Jeg har vært igjennom lista di ... den ligger som en slagmark bak meg. Flashback int. restaurant – kveld Lokalet er dempet belyst og virker trygt på Dag. Kollasj Går fra sommer til vinter og viser et utvalg av datene han har blitt satt opp med hittil. Dag sitter gjennom hele kollasjen på samme plass, og i de samme klærne han har på seg nå. Kvinnene på den andre siden av bordet byttes ut fortløpende, i samtalen, slik at de overlapper hverandre. Dag forsøker å se interessert ut av ren høflighet for det andre mennesket, men han har ikke har en sjanse. date 1 Jeg vet det er en klisjé, men kattene mine er liksom barna mine, det. De er altså så mye smartere enn det folk tror. De har en selvstendig vilje. De er tillitsfulle ... som barn, men med en voksen hjerne. Og så er det jo deilig, da. Å kjenne pelsen deres mot huden, når de kryper oppi senga mi om natta. ... Er du ukomfortabel? 12
dag Nei ... nei ... fortell om deg selv, da? date 2 Ja, nei, jeg jobber i blomsterforretningen ved siden av Marianne. Jeg har egentlig alltid vært glad i blomster. Og så liker jeg å campe. Dag sitter og forsøker å balansere en t-skje på kanten av vinglasset sitt. date 2 ... Du kan ikke spise carbonara, Dag. Her du noen idé om hvor mye kalorier det er i en sånn porsjon? La meg lage lunsj til deg imorgen ... Israelsk yoghurt med dadler ... alt kan ikke være fair trade heller. Israel har verdens beste kjøkken! Dag sitter bak litt for mange drikkevarer. På hennes side et glass vin. På hans side et batteri av whiskey, vin, og shotsglass. Han styrter en jäger og griper om en halvliter. dag Flott ... ja, ja ... flott. date 3 Jeg synes alle filmene til Margareth Olin er helt fantastiske ... fantastiske. Hun tør å bruke sin kvinnelighet på en mannsarena. Man kan formelig kjenne hvordan vulvaen banker under skapelsesprosessen. I «Kroppen min» for eksempel? Hvordan hun bruker et stort canvas til å lage et bitte lite bilde av en veldig stor kropp ... Dag? ... Dag! Dag har sovnet med ansiktet ned i en porsjon pasta carbonara. Han er i ferd med å drukne. Det kommer gurglelyder fra ham. Date 4 får grepet tak i håret hans og heist ham opp. date 4 Dag? Pastaen drypper fra ansiktet hans. Flashback slutt. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet – kveld marianne Men alle har syntes at du er hyggelig. dag ... Bortsett fra hun jeg spøy på. marianne ... sant ... og Birgit, selvfølgelig, som du bare snakket med via en Pez-dispenser ... Men bortsett fra det ... 13
dag Snoopy ... Det var Snoopy. Han var ulydig ... jeg har byttet ham ut nå. (pause) Det du ikke vil forstå er at jeg vil ikke ha noe Adam og Eva. Og ikke Adam og Adam heller ... Hvis ingen andre finnes i hagen så spiser man heller ikke eplet. marianne Jeg har skjønt at du tror du mener det, Dag ... Det er bare fordi du er så følsom. Jeg må gå, glad i deg. dag Ja, da er du heldigvis den eneste. Dag lukker døren bak seg og låser. Han krysser gulvet og synker ned i stresslessen. Kamera zoomer ut fra nært Dags ansikt som om hjernen forlater hodet hans og overlater ham til å betrakte seg selv utenfra i 3. person. Fra kameras vinkel et sted over ham ser vi den gigantiske platesamlingen som dekker en hel vegg, bokhyllene med meter på meter med hovedsakelig biografier, den gigantiske tv’en, stresslessen, de tre kjøleskapene, den lille spisegruppen i diner-stil, en 1962 Rock Ola jukebox, og, ikke minst, Dag selv, som ligger i stresslessen. Helhetsintrykket er av maksimalisme, men allikevel svært nitidig og ryddig. dag (v.o.) (indre monolog) Det er ikke det at jeg hater meg selv. Bare at jeg vil virkelig være alene. Jeg har alltid sett på kroppen min som noe som bare frakter hjernen rundt. Jeg har for lengst innsett at jeg ikke blir rockestjerne, eller verdens beste forfatter ... men jeg ser det ikke som noe negativt. Salieri sa engang om sitt forhold til Mozart at Gud hadde straffet ham med evnen til å kjenne igjen storhet, men ikke kunne skape det ... Jeg er ikke enig, jeg nyter det. Jeg vil høre hver fantastiske låt og jeg vil lese hver glimrende bok og elske det. Jeg vil ta til meg alt det beste i verden ... men jeg trenger ikke å dele det med noen ... som Marianne sier, jeg kan jo ta med meg en av disse evinnelige datene hjem og ligge med dem ... men jeg vet det ville vært mer et resultat av kåthet enn interesse ... et iskaldt gufs fra en pubertal fortid. O.s.: Det smeller, bråker, skramler høylydt ute i gangen. Dag blir revet ut av tankene, og reiser seg mot døren. dag Men det var da som faen. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet, gang – kveld Dag tar på ytterjakka og åpner utgangsdøren. Det faller en mann inn i yttergangen i leiligheten hans. Mannen på gulvet, ved Dags føtter, er full som en øse. 14
dag Benedikt ... benedikt Dag ... dag Noe jeg kan hjelpe deg med? benedikt Jeg hadde bare ikke noe annet sted å gå. Kan jeg sove her et par timer? Dag ser stille på ham noen sekunder før han låser seg inn fra gangen til stua, før han deretter låser døren bak seg igjen for å sørge for at han ikke blir fulgt etter inn i leiligheten. Benedikt aker seg opp i sittende stilling med ryggen mot veggen. Dag låser opp, kommer ut igjen i gangen og låser døren til leiligheten bak seg nok engang. Dag setter seg ned ved siden av Benedikt ved veggen. Han rekker ham pute og pledd i en renseripose med labelen Benedikt på. dag (sukker) Jaaa ... Få høre, da. benedikt Jeg slo opp. (pause) dag Mens hun fødte? Benedikt trekker unnskyldende på skuldrene og ser i veggen. dag Din dumme faen! ... benedikt Hva da? Det er jo du som har sagt at jeg burde gjøre det slutt. dag Ja, for to år siden. Da du begynte å ligge med alt som har skjede og puster. Er du fullstendig tjukk i huet? benedikt Jeg ville bare ikke gi henne falske forhåpninger. dag Nei, det tror jeg du har unngått. benedikt Jeg trenger bare å sove litt. Jeg kan ikke dra hjem i tilfelle svigers kommer. dag Du må jo snakke med henne ... benedikt Dag, hun kommer fra en familie av serbiske slaktere ... jeg drar ikke dit nå ... 15
dag Hun føder barnet ditt ...! Dag reiser seg og ser lenge på ham, før han åpner døren. benedikt (spakt) ... Senere, kanskje ... vi kan snakke om det imorgen. dag Det er rart, du ser helt normal ut Dag går inn døren fra gangen til leiligheten og låser bak seg. Benedikt legger seg ned på puta på gulvet. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet – kveld Dag er fortsatt ikledd ytterjakke og pysjamasbukser. Han tar rolig ut en øl av kjøleskapet, setter seg i tv-stolen med den duggfriske øl’en plassert blant sitt øvrige accessoar. Han ser tydelig oppgitt ut. int. mariannes oppgang – kveld Marianne går de siste trinnene opp trappen i den oppussede gamle bygården og åpner døren. int. mariannes leilighet – kveld Leiligheten er en liten 3-roms. Alle møblene er komfortable, med en dyp sofa og et par brukte lenestoler fra 50-tallet. I det hele tatt går fascinasjonen for 50-tallet igjen i leiligheten. marianne Jeg er hjemme. Marianne kipper av seg støvlene og går inn. marianne Theo? eva (o.s.) Han dusjer. Svaret kommer fra en, for Marianne, vilt fremmed kvinne som sitter i sofaen. Eva Holstad er i 30-årene, og en kvinne som opp igjennom har fått mye gratis på grunn av utseendet. Hun ser fortsatt svært godt ut, men begynner naturlig nok å se 16
ut som alderen sin i vanlig belysning. Hun nekter imidlertid å la kroppen forfalle og trener derfor hyppig. Hun har allikevel noe upolert og utemmet over seg. Hun er den typen kvinne en kan se i øynene på at de har sett svært mye. eva Velkommen hjem! Sønnen din slapp meg inn. Marianne ser på hvitvinsglasset foran kvinnen. eva Jeg så du hadde en kartong i kjøleskapet. Jeg håper det var greit. marianne Æh ... eh ... Hvem er du? Er du en venn av Theo? Marianne legger fra seg veske og ytterklær og dumper ned i sofaen. Eva graver dypt i en stor bag av håndgarvet skinn og tar opp en gul sports-diskman og en oppriflet og istykkerlest Lonely planet-bok over India. Hun holder det frem til Marianne. eva Beklager den lange lånetiden ... (pause) marianne Eva? Marianne ser på henne og begynner å le. Hun bøyer seg frem og klemmer henne. marianne Hva er det du har holdt på med ... hvor har du vært? eva Reist rundt ... Goa, for det meste. marianne I ti år? ... Eva som forutseende nok har tatt frem to glass, setter det andre foran Marianne. Marianne fyller det fra den åpnede treliteren ved siden av bordet. Marianne ser ned på boken på bordet, ut av permen stikker et eseløret bilde. Hun fisker det ut. Det viser Eva og Marianne som unge. marianne Herregud, er det sånn vi så ut? eva Jeg er redd for det. (pause) Er det ditt, alt det her? Eva tar inn leiligheten. marianne Eh, ja ... det er vel det. eva Det er ... utrolig fint ... hva ... hva gjør du nå, da? 17
marianne Ja, nei ... her lever vi livet som om hver dag var den midterste ... Du vet. Er mamma, jobber i dyrebutikken ... jada, den samme, så jada ... eva Det er jo kjempefint, det ... Tror du ... er det greit om jeg sover her i kveld? Jeg kommer rett fra flyet ... jeg har ikke fått bestilt noe rom ... bare hvis det ikke er noe trøbbel altså ... marianne Så klart ... Mariannes 17 år gamle sønn Theodor (Theo) kommer ut av dusjen kun iført et litt for lite håndkle, og tusler gjennom stua. En gutt selv gutter må innrømme er pen. Han ser mest ut som en californisk surfer. marianne (til Theo) Var det det største håndkle du fant? Vi har gjester. theo Slapp av ’a, mutter’n. Eva smatter litt mens hun uforvarende følger ham med blikket. marianne Eva! eva Hva da? marianne Du smattet. eva Gjorde jeg det ... Marianne holder blikket hennes lenge. eva ... Jeg tenker ikke over det, det bare skjer. Jeg gjør det med god mat også ... marianne ... På sønnen min! eva Det er et kompliment, han er jo ... fin ... han ... flott ... trent. Eva begynner å le og hever håndflatene unskyldende. marianne Jeg skjønner at du ikke er mamma ... du er det vi advarer dem mot ... hvis du mener det så ljug. eva Jeg kan ikke. 18
marianne Hva da? eva Jeg kan ikke ljuge lenger. Jeg blir fysisk uvel ... marianne Du tuller nå? eva Nei ... jeg bare våknet opp en morgen og kunne ikke ljuge lenger. Hadde brukt opp kvota mi. marianne Hva skjer om du ljuger, da? eva Jeg kaster opp. marianne Nei, nei ... eva Prøv ... marianne Er jeg like pen som på bildet der? (pause) eva Ja. Eva begynner umiddelbart å brekke seg og løper inn på toalettet. Det kommer groteske oppkastlyder. Marianne begynner å le høyt. Eva kommer til syne i døråpningen fra badet med tårer i øynene mens hun tørker seg på haka. Theo kommer ut av rommet sitt og er på vei mot badet, men får se Eva i døråpningen med sikkel på haka, og snur på hælen. Eva ler unnskyldende. marianne Ta med deg bøtta, det her kommer til å bli en lang kveld. ext. ullevål sykehus – morgen Det kalde morgenlyset skinner grått der ansatte er på vei på jobb. En taxi stanser opp foran inngangen til barselavdelingen. int. taxi – morgen Dag sitter i baksetet med en termokopp med kaffe i hånden, ved siden av ham sitter Benedikt som ser svært nervøs ut.
19
dag Det går bra. Bare gå inn og legg deg flat ... Si at du var sinnssyk ... Jeg venter her på deg til du kommer ut og sier jeg kan dra igjen. Benedikt nikker og går ut av bilen. int. ullevål sykehus, fødestue – morgen Mia ligger i sengen med babyen hvilende ved brystet da Benedikt dukker opp i døren. Han går forsiktig inn i rommet. Ved enden av sengen står svigermoren hans, en slavisk kvinne som ser ut som om hun feller trær med hendene, iført tykke nylonstrømper under en slitt kjole på størrelse med et knappetelt. Hun har en blomstervase i hendene som hun danderer mens hun snakker med en jordmor. benedikt Hei ... Tiden i rommet stopper opp. En kan høre en nål falle. Svigermor reagerer først. Hun tar et skritt frem, hever blomstervasen og måker til Benedikt med vasen så hardt at hun selv går i kne etter slaget. Blomstervasen og blomstene treffer gulvet sammen med Benedikt. Han forsøker å reise seg etter det første slaget da jordmoren retter ham fullstendig opp med et svingslag med bekkenet, som en golfsving av Tiger Woods. Benedikt blir truffet som Rocky i slow motion, spytt spruter, og han dreier rundt mens bekkenet fullfører svingen som en diskos på vei ut på Stettin stadion. int. taxi – morgen Benedikt kommer gående opp til drosjen der Dag sitter i baksetet og venter på ham. Benedikt er nærmest ugjenkjennelig. Han har blåveis på begge øynene, noe som gir ham anatomisk likhet med en geriatrisk blodhund. Han åpner bildøren og faller inn i baksetet. Dag ser på ham. dag Det gikk sånn passe? benedikt Svigermor er over gjennomsnittet utilgivende ... selv etter serbisk målestokk. dag ... Pleddet og puta ligger i gangen.
20
ext. ullevål sykehus, barselavdeling – morgen Taxien kjører avgårde. int. mariannes leilighet – morgen Marianne kommer ut fra badet ferdig kledd for arbeid. Eva ligger under et pledd på sofaen med laptop’en sin på magen. eva Sovet godt? marianne Joa ... Jeg ble liggende og tenke ... Har du virkelig reist i ti år? eva Mer eller mindre. Jeg har vært mest på ett sted de siste åra. Åssen da? marianne Jeg bare tenker ... Ikke det at jeg ikke er glad for å ha Theo og ... alt ... men det kunne jo like gjerne vært meg ... jeg kunne vært der ute i verden og levd ... istedet for å bare ... være her. eva Jeg tror du må skille mellom verden og det å leve. Verden er bare steder. De kan man se på pakketur. Livet er de menneskene du har rundt deg. Det blir ikke noe bedre bare fordi man er på et annet sted ... (pause) Du, den daten med broren din ... marianne Stemmer det, vi ble enige om det, vi ... eva ... Jeg googla ham. marianne Dag? eva ... Det finnes jo litt ... en hatside fra gamle pasienter ... den har 260 medlemmer ... 258 kvinner ... marianne Ja, det ... Han ser seg selv først og fremst som en som bare forteller folk ting som det er ... som de er. eva Ja, det kan jo ta motet fra hvem som helst ... marianne ... Men han er snill.
21
eva Å nei ... ikke snill ... det lyder så utrolig blodfattig. Som en trist hest på vei til å bli skutt. marianne Hvorfor i all verden er det blitt så døvt? ... Jeg kjenner ingen, jeg, som ikke vil at den de er sammen med skal være snill ... Allikevel er det blitt en «glad i turer i skog og mark»-floskel ... hvilket han forøvrig ikke er. Han hater natur. Han er ekstremt analytisk, veldig belest og smart ... og han kommer til å strø om seg med sitater om ensomhet. eva Hvorfor det? marianne Fordi det får ham til å føle seg trygg. eva Og hvis han elsker ensomhet, så vil du jeg skal date ham fordi? marianne Jeg tror ham ikke ... Og fordi dere fortjener det, begge to. (pause) Fordi du er desperat nok, og derfor mitt ess i ermet, okay? eva Jeg skal gjøre det ... og jeg er ikke desperat ... marianne Forsiktig nå så ikke du kaster opp. eva Han kommer til å like meg, skjønner du. marianne Han liker ingen ... int. dag refsnes’ kontor – dag Dag sitter bak skrivebordet på det sparsomt innredede kontoret sitt. Bak ham på den gule veggen, på hver side av hodet hans, henger to rammer med et sitat i hver. På skrivebordet i en firkantet bolle: En ensom kampfisk. Malin setter koppen ned foran ham og går ut igjen. Dag har fingertuppene trykket mot hverandre i en slags zen-positur, men zen er langt fra det han i sin stille kamp uttrykker. Uttrykket ligger langt nærmere undertrykt smerte. Han ser på to mennesker som sitter o.s. foran ham. dag Forsøk å sette ord på det dere tenker nå. Grunnen til at dere er her er at dere skal snakke om de tingene dere ikke greier å snakke om på egenhånd. Ikke vær redde. Bare begynn et sted. Du, Gunhild? inger Inger! 22
Inger er i begynnelsen av 40-åra. Hun har pyntet seg på en litt husflidaktig måte. Ved siden av henne sitter Morten, en omtrent like gammel mann med halvlangt hår, jeans og t-skjorte. dag Samma det ... inger Han gjør ingen ting av det han sier hjemme. Han krever at jeg skal skryte av ham når han først gjør noe som helst. Han er ute sammen med vennene sine, og det er forsåvidt greit, men det virker som om alt han må gjøre sammen med meg er et ork. Han liker ikke vennene mine. Han spiller el-gitar i stua mens jeg vil se på tv. Her om dagen tok jeg ham i å onanere i garasjen. Han skyller ikke av før han setter ting i oppvaskmaskinen. Han går ut av rommet og lar lyset stå på. Han kobler ikke fra x-boksen fra tv’en etter han har spilt ... og han snorker. dag Jeg skjønner ... Flott. Bra start ... og du, Morten? Hva er ditt problem? morten ... At jeg må høre på det her hver dag. (pause) Dag ser fra den ene til den andre mens han tenker i stillhet. Han hviler øynene på den ensomme kampfisken sin før han ser tilbake på klientene foran seg. dag Har dere tenkt på at dere kanskje burde flytte fra hverandre? Egentlig er det en veldig fin ting når man først lærer seg det. (pause) Se på dere selv. Dere gjør hverandre mindre. Det finnes ingenting ved dere som kan gjøre et annet menneske glad. Noen spør seg hva er helvete. Svaret er enkelt. Dette er helvete. Det dere driver med nå. Forholdet deres har fått M.E. Dere jobber hele dagen, og når dere går inn døren hjemme, et sted der man skal fylle på med krefter, så blir dere utmatta der også. (pause) Flytt alene. Så kan du skylle oppvasken din herfra til satan tar deg. og du kan runke i garasjen når du vil. Flytt fra hverandre allerede i dag. Pakk det lille en av dere trenger og kom dere ut ... Spørsmål? (pause) Dag trykker på en bryter på kanten av skrivebordet. Han returnerer til zen-positur. Lyset i rommet dimmes og det kommer på to spotter i taket. De peker på hver sin av de to rammene med sitater på veggen bak Dag på hver sin side av hodet hans. I den ene står det: «Det er bedre å våkne alene og vite at en er alene, enn å våkne sammen med noen og allikevel være ensom. – Liv Ullmann» I den andre rammen: «Jeg synes synd på mennesker som alltid må ha noen rundt seg for å ha det godt. – Astrid Lindgren» Bildene omkranser hodet hans som lysende, flytende sannheter. Dag sitter i midten som en slags mutt Buddha. 23
int. dag refsnes’ kontor, forværelse – ettermiddag Forværelset er lyst og trivelig. Ved hver av de tre dørene i rommet står et par ventestoler og et anretningsbord med frukt. De to andre dørene går til en samlivsterapeut, Torgersen, og en psykolog, Stokstad, som Dag deler etasje med. Malin sitter bak skrivebordet sitt da pasientene kommer ut av kontoret og Dag låser døren for dagen. malin Fungerte de nye spottene? dag Litt vel mye. Kan du prøve 25 watt istedet? malin Selvfølgelig. Hjem til nok en deilig alenekveld? dag Nei ... date igjen, dessverre. malin Jeg vet at du gjør det for søstra di sin skyld, men åssen greier du det, du som er så menneskesky? dag Som Pascal sa; «Til tross for at vi har for øye all vår elendighet, som knuger oss ned og tar strupetak på oss, eier vi i oss et ukuelig instinkt som løfter oss opp» ... Resten av oss bruker piller. Ses imorgen. Dag går mot døren før han snur seg. dag Hvorfor er du her ennå, egentlig? Slutta ikke du for en halvtime siden? malin Jeg må skrive ferdig et par ting, bare. Dag rister på hodet, snur seg og forlater kontoret. Malin snur seg mot pc’en sin og skriver frenetisk mens hun smiler. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet, gang – ettermiddag Dag låser seg inn i gangen. Benedikt ligger igjen under pleddet på gulvet. Dag skritter over ham og låser seg inn. dag Bare bli liggende. Jeg må ut igjen med én gang.
24
int. dag refsnes’ ungkarsleilighet – ettermiddag Dag henger av seg jakka og kikker rundt seg i leiligheten mens han snakker som til et barn. dag Hallo? Hvor er du? Han ser under bordet og smiler. dag Er det der du har gjemt deg? Han plukker opp en Pez-figur med hundehode. dag Var du så ensom, du da? Dag snakker for både seg selv og Pez-hunden, og vipper forsiktig på hodet dens når han går inn i rollen som Pez. pe z Jeg tenkte du kanskje var sulten? dag Så koselig, da. Onkel Dag er alltid litt sulten. Har du så mange, du da? pe z Ja. Masse. Dag bøyer Pez-hodet helt tilbake og en drøss med valium renner ut og ned i hånden hans. dag Det var mange valium, det. pe z Men bare én. Du skal på jobb klokken 9, vet du. Dag legger alle unntatt en tilbake i Pez-hunden. Han viser Pez-hunden den ene valiumen før han knipser den inn i munnen. Forsiktig stryker han Pez-hunden over det lille plasthodet med pekefingeren. dag Flinke lille bisken som passer på onkel. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet, gang – tidlig kveld Dag låser bak seg igjen. Leiligheten er en ensom borg. Benedikt kikker på ham med sitt istykkerslåtte ansikt fra gulvet i gangen. 25
benedikt Å, dateklærne ... Du vet åssen det kommer til å gå? Dag går ut ytterdøren. Benedikts stemme følger ham ned trappen. benedikt (o.s.) Hvor mange er det søstra di har satt deg opp på nå? Femten? dag (mumlende til seg selv) Nitten ... int. restaurant – kveld Dag sitter ved det samme bordet han alltid sitter ved på blinddatene sine. Han er midt nede i et glass rødvin og studerer halvhjertet en meny da Eva kommer inn døren. Hun ser seg rundt i lokalet til hun får øye på Dag og går mot ham med et smil og bestemte skritt. Eva rekker frem hånden. eva Eva. dag Dag. eva Jeg vet. Marianne viste meg et bilde. Der holdt du riktignok opp en stor torsk, men jeg kan se det er deg. dag Hun forsøker å fremstille meg som friluftsmann, er jeg redd. Det er den eneste fisken jeg har tatt siden leirskolen. Den eneste fisketuren også forsåvidt. I Lofoten. Alternativet var å delta i et sølvbryllup på land. Eva setter seg. eva Jeg hører det om deg. dag Hva? At jeg kjæler med torsk? At jeg er en mannlig Gøril Mauseth? eva At du liker best å være alene. dag Som det så vakkert står i Juleoratoriet: «Ensomheten er verdens største fellesskap.». eva Der står det vel også at «de saktmodige skal få sin lønn i himmelen», gjør det ikke det? Kanskje ikke verdens beste trykksak å bruke som livsveileder? 26
Dag ser lenge på henne. Det er temmelig klart at dette er en date han ikke har hatt før. dag Som i ...? eva At det mest forkastelig ansvarsløse en kan gjøre, må være å leve på noen annen måte enn at dette er det eneste livet vi har ... så får det heller være en hyggelig overraskelse om man tar feil. Dag ser fascinert på henne mens han skyver en meny over bordet. Eva ser så vidt på den før hun skyver den vekk. eva Drit i den maten, la oss bestille noe å drikke. Eva tar opp en merkelig utseende lommelerke fra veska og tar de siste dråpene i påvente av en kelner. dag Og Marianne ... du ... hvor fant hun deg hen? eva Jeg var bestevenninne med Marianne da vi var yngre ... jeg har møtt deg før, jeg ... dag Ja ... ja ... Hvor har du vært siden det? eva ... Jeg kom hjem fra Goa i går. dag Jøss, er det sant? eva Ellers så tror jeg du hadde merket det ... int. dags leilighet, gang – natt Benedikt ligger med øynene lukket og med små rykninger i ansiktet idet telefonen hans piper. Han åpner øynene, allerede paranoid, og ser på telefonen som om den kunne eksplodere. Han tar den forsiktig opp og ser at han har fått en mms. Bildet viser et bål, han trykker play. Den korte videosnutten viser to serbiske menn i slutten av 20-åra som bærer ting ut av en leilighet og kaster det på et bål foran huset. En av dem kommer helt opp til kamera og viser opp en perm med «Benedikt» skrevet på, full av gamle, svært velholdte tegneserier. Han stikker en kniv gjennom 27
permen med et eneste hugg og kaster også den på bålet før han snur seg mot kamera og peker på Benedikt. mms’en er slutt. Benedikt stirrer vantro på skjermen før han ruller seg sammen i fosterstilling med et lite klynk. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet, trappeoppgang – natt Dag og Eva støtter hverandre opp trappen mot leiligheten til Dag. Begge er tydelig beruset. eva Ikke her heller? Hvor høyt oppe bor du, egentlig? dag Jeg tror det er to til. Hvis det var en grønn dørmatte i etasjen under har vi to igjen. eva En etasje synes jeg er passe. dag Ja, men jeg tror det er to. eva Jo, jo, men på hus generelt. De passerer en dør der det står «Bergersen». dag Ah! Ser du det? «Bergersen». Da er det bare én igjen. De stavrer seg opp de siste trappene, Dag låser opp døren. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet, gang – natt Han avdekker Benedikt som fremdeles ligger under et teppe og lider. Dag løfter på pleddet og kikker på ham. dag Lever du? benedikt Ikke lenge. dag Godt, godt. Dag brer over ham, finner frem nøklene og låser opp døren. eva Hvem var det? 28
dag Det, frøken, tror jeg var restene av et menneske. Dag går inn døren og Eva blir avbrutt idet hun forsøker å følge etter. eva Hva skjer nå? dag Jeg legger meg og du ... du legger deg ... Det gikk fint det her, gjorde det ikke det? eva Jo? dag Så bra. God natt. Dag lukker døren rett i ansiktet på en meget forfjamset Eva. Hun skal til å banke på, men samler seg og skritter over Benedikt og ut i trappen igjen. benedikt Jeg kan godt ligge med deg, jeg ... eva Hysj! Eva stavrer seg sakte ned avsats for avsats. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet – natt Dag går og legger seg i pysjamasen sin. Han legger seg på rygg og lukker øynene. Kort etter åpner han dem igjen og blir liggende og stirre i taket. ext. dag refsnes’ ungkarsleilighet – natt Eva ser pjusk ut der hun stavrer nedover gaten mens hun holder jakka rundt seg og speider etter en taxi. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet, soverom – natt Dag ligger og ser i taket før han står opp av sengen.
29
int. dag refsnes’ ungkarsleilighet, kjøkken – natt Han fyller et glass vann på kjøkkenet før han låser opp gangdøren og setter vannglasset ved siden av Benedikts forslåtte hode. int. dag refsnes’ ungkarsleilighet, gang – natt Dag går inn i leiligheten igjen, lukker døren og låser den. kranbilde Eva gate. Dag vindu.
30
Episode 2 int. dags leilighet – dag Dags rigide morgenritualer blir fortalt med temmelig harde jump-cuts. Dag ligger i sengen inntil han hører et lite knepp. Jukeboxen begynner å snurre og stiften senker seg ned. Dag reiser seg fra sengen. Idet han setter seg på romaskinen, starter kaffetrakteren av seg selv (den har timer). Fem minutter senere, er kaffen klar og roingen over. Dag går inn på kjøkkenet, heller opp en kopp nydelig Java og tar deretter ti sit-ups og ti push-ups på det blendende rene gulvet. Forsiktig slurpende på kaffen åpner han kjøkkenskapet og tar frem et arsenal av vitaminpiller, trankapsler, mineraler og Ginseng. Etter å ha tømt dagens dose over i en liten bolle tusler han inn på badet mens han vekselvis tar en munnfull piller fra bollen og en slurk kaffe fra koppen. Komfyren slår seg på av seg selv idet han forlater kjøkkenet, og begynner dermed automatisk å steke bacon. En kjele vann med to egg blir også igangsatt. I dusjen barberer han ryggen, og hører et pling fra kjøkkenet, som signaliserer at brødet i brødbakemaskinen er ferdig. Ute av dusjen sjekker han mobilen som, etter gårsdagens date, har to meldinger i innboksen. En fra hans søster Marianne, og en fra Eva. Dag kler på seg og gjør klar en tallerken med brød, egg og bacon før han setter seg ned ved kjøkkenbordet. Sett utenfra kan han se ut som en engelskmann som nyter en bedre hotellfrokost. Han trykker frem meldingene på iPhonen. Fra Eva står det: «Takk for i går :)». Dag svarer: «Selv takk». Han blar til neste melding. Fra Marianne står det: «Nå, hva synes du?» Dag svarer: «Spør henne selv. Dere sitter sikkert ved siden av hverandre». Dag fisker opp en papirlapp fra jakka som henger over stolryggen. Den har navnet og en mailadressen til Eva Holstad. Han ser på den mens han tenker litt, før han taster inn navnet hennes på google. Bildene som kommer opp er ikke bare flatterende. int. kaffebar – morgen Lokalet er klassisk «Kaffebrenneriet-aktig» med store vinduer ut mot gaten. Det bærer preg av at det er morgen. Marianne smiler skjevt mot displayet der hun og Eva sitter ved siden av hverandre over en morgenkaffe på to barkrakker ved vinduet. Marianne ser morgenfrisk og lett ut. Eva ser ut som om hun har blitt kjørt over av en indisk buss. 31
int. dags bygård, trappegang – morgen Dag kommer ned til det nederste trinnet i trappeavsatsen da Bergersen, en mann i midten av 70-årene kommer subbende mot ham i en utslitt slåbrok, pysjamasbukse og filttøfler. Han har Aftenposten under armen. Mannens grå, tynne hår er forsøkt dratt bakover med hånden, men står fortsatt ut fra hodet. Han kommer opp på høyde med Dag. bergersen Kan det være så jævlig vanskelig å levere avisa på døra så en slipper å gå helt ned her? dag Ring, da vel. bergersen «Ring»? dag Ja. Hvor mange ganger må jeg si det til deg, Bergersen. Ring dem. Det er du som er kunden her. Du har makta. bergersen Bortkasta tellerskritt. dag De klarer å levere på døra hos meg, og jeg bor i femte. bergersen Bortkasta tellerskritt, sier jeg. Ingen som bryr seg om en gammel mann som meg. Ja, ja, får nå trimmen ihvertfall. Fløtt deg, Dag. dag Bergersen? Dag ser på Bergersen, med en mine som signaliserer at naboen nok har glemt noe. bergersen Ja, ja, ja, hvor mange da? dag To på høyre og en på venstre. Jeg er litt trøtt i dag. Bergersen sukker oppgitt før han måker til Dag med den sammenrullede avisen. To ganger på høyre side av ansiktet hans og en gang på venstre. Dag skriker og tar seg til øyet. dag Men i hælvete ’a, Bergersen! bergersen Jeg er gammal. Jeg ser dårlig. Fløtt deg.
32
Bergersen presser seg forbi Dag og inn i leiligheten sin. Dag åpner døren ut mot verden, med hånden presset mot øyet. int. kaffebar – morgen Det er såpass tidlig at Marianne og Eva foreløpig er de eneste gjestene som sitter der. En av de to på jobb i kaffebaren driver fremdeles og bærer ut stoler gjennom inngangsdøren. I bakgrunnen går folk ut og inn for å ta med takeaway-kaffe på vei til jobb. eva ... Det var veldig hyggelig, faktisk ... i den grad man kan si det om en kveld som slutter med å få døra i trynet. marianne Det kunne jo ikke gå ... Beklager det der. eva Kommer han til å ringe meg ’a, tror du? marianne Du tuller nå ... Vil du virkelig det? eva En eller annen respons hadde jo vært hyggelig. marianne Han svarte på meldinga di? eva Ja ... marianne Og han betalte regninga i går kveld. eva Ja ... marianne Der har du broren mins hele og fulle følelsesregister. eva Det er noe mer der, skjønner du. Jeg klarer ikke helt å sette ord på det, men han har et eller annet ekstra ... marianne Valium, heter det, Eva ... takk for at du prøvde i alle fall ... eva Nei, nei, jeg gir meg ikke nå. Nå er det gått sport i det. Nå skal bror din ned ... marianne Ned? 33
eva Du ser jo selv at han trenger å bli pult. marianne Jeg tror du forveksler sensualitet med suicidalitet ... og det der var et veldig forstyrra bilde. int. dags kontor – dag Et par i begynnelsen av 30-årene kommer inn og setter seg ned i sofaen. Han forsøker å ta hånden hennes, hun trekker den diskret unna. int. dags forværelse – dag Dag står lent over pulten til sekretæren, Malin, som lyser inn på øyet hans med en liten mag-lite. dag Ingenting? malin Du er bare litt rød. dag Clear eyes? Malin skrur av lykta og henter frem en liten flaske Cleareyes fra en av skuffene sine. Dette er tydeligvis ikke første gangen. Hun gir den til Dag, som prompte heller altfor mye inn i sitt allerede frustrerte øye. malin Kan du ikke få ham til å slutte med de avisgreiene? dag Bergersen? ... Han blir så glad av det. Gi meg en serviett ... Malin har en klar allerede. Dag tørker vekk overflødig Cleareyes fra kinnet, blunker et par ganger. dag Hvorfor jobber du egentlig her, Malin, du er jo åpenbart smart nok til hva som helst? malin Jeg trives. dag Hvorfor? malin Ikke spør så mye ... gå og behandle de som trenger det, du. 34
Dag blunker igjen, prøvende, og går inn på kontoret. int. dags kontor – dag Dag kommer inn og setter seg bak skrivebordet. De to foran ham sitter i hver sin ende av sofaen. Kvinnen møter blikket hans direkte. Mannen ser ut som om han kunne tenke seg å være alle andre steder enn her. dag Første gangen dere er her? thomas Ja. karin Veldig å snakkesalig du plutselig skulle bli. (pause) thomas Det er egentlig ikke jeg som ville gå hit. dag Nei, det er gjerne ikke det ... Dag sitter taus og bedømmer dem i noen sekunder. Han plukker opp et ark fra skrive bordet og leser. Riktignok med bare ett øye siden det andre fremdeles er litt hovent. dag ... Vel, siden det er første gang dere er her, så la meg fortelle dere litt om dere ... Du, Karin, ønsker altså at dere skal gifte dere, du, Thomas, synes det er en dårlig idé. Korrekt? Han legger fra seg arket igjen og ser målende på dem. dag ... Dere har barn, kanskje ...? Ja? Du, Karin, ønsker deg et barn til, det vil ikke Thomas ha. Du, Karin, forsøker å spøke det vekk, å holde det lett ... å si at å gifte seg er noe en burde gjøre en gang i livet ... Det du tenker, Thomas, er at dersom du ikke gifter deg, er døren på gløtt hvis noe bedre kommer rekende, og at du har et par fine damer til du gjerne skulle ha feid over før du mister håret. Det du tenker, Karin, er at å gifte seg er et lite steg på veien til å vinne kampen for å få et barn til ... som du snart må ha før du er redd du er for gammel. Nå kan dere ta over ... De to i sofaen sitter fullstendig stumme og ser vekselvis på hverandre og på Dag. dag Var det alt? Han ser fra den ene til den andre. (pause) 35