Issuu on Google+

«Uten kvinnene stopper bygda» storkjeften, siste side

Storkjefta, utfordrende og omtenksom

Torsdag 15. november 2012www.avisahemnes.no

UKE 46 løssalg: 25,- | 2. utgave 2012 | 1. årgang

Forsinket fiberløsning Lynende raskt internett har blitt rullet ut i Korgen og Bjerka i høst, men det går ikke like fort som planlagt. Side 2

Levende og ungdommelig 50-åring Korgen Skolemusikkorps holdt to konserter sist helg for å markere sine første femti år, noe de gjorde med stil. Side 8

r lskek e k om li g s øyeb e d Til giske ma 13 20



Nye funn etter forsvinningen?

For snart 60 år siden dro Emil Steikvasselv ut for å fiske på Gressvatnet. Han kom ikke tilbake og er siden aldri blitt funnet. Omfattende leteaksjoner ga ingen resultater og hva som hendte med Emil er et stort mysterium. Kan ei treski nylig funnet i ei myr ved Okstindtjønna kaste nytt lys over saken? Lotta Davidsen viser frem boka som beskriver historien der hennes gammelonkel Emil Steikvasselv forulykket i 1953. Side 10

Kjøp vinterlyspass før jul og spar 400,Vi slipper program og billetter i dag, 15. november! Festivalpassene selges på nett og over disk på Nordland Teater. www.billettluka.no/nordlandteater For mer info gå inn på: www.nordlandteater.no

www.daesign.no

Bleikvassli husflidlag holdt tradisjonen tro høstmesse på Karihaug forrige helg. Et viktig arrangement for bygda. Side 28

FOTO: TERJE ÅNONLI

Tradisjonsrik høstmesse

2

Torsdag 15. november 2012

LEDER

Vi vil ha flere! Det skjer ting i Hemnes. Hele tiden. Overalt. Gjerne samtidig. Kulturlivet virker å gå på steroider, vi sliter rett og slett med å holde følge. Seks arrangement som går mer eller mindre parallelt skulle vi kanskje tro var et storbyfenomen, men det er altså slik det er i Hemnes en nokså vanlig lørdag i november. Det byr på utfordringer for foreldre, barn, kulturinteresserte, ja til og med for avisa. Det er rett og slett vanskelig å få med seg alt. I Hemnes har vi levende lokalsamfunn – mange levende lokalsamfunn. Bygdene lever, folk trives, det er boglede og det eneste vi mangler er skikkelig vekst. Vi trenger flere hemnesværinger i framtiden. Det er en skjevhet i alderssammensetningen – i framtiden vil det bli for få unge i forhold til gamle. Dette må tas på alvor. Det «Få inn nye, blir stadig mer attraktivt å bo friske og i Hemnes, men hvor skal de attraktive bo? Det er svært få attraktive tomter å bygge på, det er få hus tomter» til salgs. Det er mange ledige tomter på papiret, problemet er at ingen vil ha dem. Vi kan ikke forvente at unge mennesker skal investere dyrt i nytt hus på ei tomt de egentlig ikke vil ha. Det er mange nye tomter planlagt, men de skal ikke legges ut før lageret med gamle tomter er tømt. Dette er særdeles dårlig forvaltning av framtidens verdisaker. I butikken går de jevnlig gjennom fruktdisken og luker ut skjemt frukt, en slik gjennomgang bør de ansvarlige også gjøre med ukurante tomter. Få dem bort – få inn nye, friske og attraktive tomter. Vi trenger innbyggere, og gjerne slike som formerer seg. Levende mennesker i levende lokalsamfunn. Vi har boglede, livsglede og lykkelige mennesker. Vi vil gjerne dele med enda flere, da må rammevilkårene være på plass. Uten infrastruktur stopper vekst og utvikling. Vi må så for å høste, nå er det på tide å så noen tomter for å høste nye hemnesværinger. KNUT MARTINSEN ansvarlig redaktør

Fiberrik vin Lynende raskt internett har blitt rullet ut i Korgen og Bjerka i høst. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

De første på Bjerka fikk koblet til forbindelse sist mandag, mens det fortsatt er mange som venter med smerte og lengsel på å få en stabil og ikke minst bred passasje ut til verdensveven. Det har blitt gravd på kryss og tvers, men i de siste ukene har det vært mindre aktivitet. Folk spør stadig om noen har hørt noe – blir det fiber til jul? Vi har forsøkt å finne svaret, men i store selskaper er det ikke bare enkelt. Vi må gå mange ledd før vi finner noen som har lov til å fortelle, det er kanskje ikke så rart at folk begynner å spekulere og ryktene om fiberens endelikt har gått.

«Det har vært noe mindre framdrift enn ønsket» Knut Sollid Det er flere fiberprosjekt, det vi ser i Korgen er et resultat av nord-sør forbindelsen som bygges gjennom Helgeland. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører, men det er Telenor som er den kommersielle tilbyderen til husholdningene. FORSINKET I KORGEN – Informasjonssjef i Telenor, Knut Sollid, hvordan går det med fiberutbyggingen? – Vi er litt forsinket med graving på et av delprosjektene i Korgen. De resterende prosjektene i Hemnes kommune er i rute og vil bli levert innen lovet kundedato. Det har vært

noe mindre framdrift enn ønsket på grunn av den tidlige vinteren. Vi jobber for fullt for å prøve å levere til flest mulig innen avtalt dato. Det som er avgjørende er at vinteren ikke kommer for full styrke, forteller Sollid. – Vil alle som har bestilt få installert fiber nå? – Alle som har bestilt vil få levert ihht avtalt dato, med unntak av ovennevnte delprosjekt i Korgen. Her er det altså fare for forsinkelser for inntil 56 kunder. Dersom det viser seg å bli problemer med leveransene i henhold til avtalt dato vil kundene bli varslet, sier Sollid. – Ikke alle tettsteder har så langt fått tilbud om fiber, er det planer om å tilby dette på flere tettsteder? – Telenor er kontinuerlig på utkikk etter nye områder vi kan tilby kundene en optimal bredbåndsløsning. Konkurransesituasjonen i fibermarkedet er imidlertid av en slik art at vi inntil vi starter innsalget av produktene i det aktuelle området ikke vil informere om dette, forteller informasjonssjefen. STATKRAFTMILLIONER Dette svaret var kanskje ikke presist nok for utålmodige hemnesværinger, men kanskje finnes det andre som kan hjelpe til med tilgang til bedre linjer. Statkrafts beslutning i forrige uke om å bygge ut Nedre Røssåga utløser nemlig 2 millioner i tilskudd som er øremerket fiberutbygging. Dette skal delfinansiere en fortsettelse på «svenskefiberen» som i dag går fra Sverige til Hattfjelldal. Denne fiberen skal både sørge for brede linjer mellom samarbeidende kommuner, men også være med på å øke sikkerheten for de linjer som allerede er lagt. Dersom en linje går ned kan trafikken gå via den andre. IKT-leder i Hemnes kommune, Terje Nilsen, har jobbet med denne saken en tid. – Blir det fiber i sørfjellet?

Avisa Hemnes er en partipolitisk uavhengig avis som skal formidle nyheter i Hemnes kommune. Gjennom å være storkjefta, utfordrende og omtenksom informer vi og løfter fram så vel grasrotas som beslutningstakernes meninger og tanker. Vi skal øke det lokale kunnskapsnivået om aktuelle saker enten det gjelder idrett, kultur eller politikk – vi skal være en aktiv deltaker i et levende lokalmiljø.

Kontakt oss på telefon 977 97 333 Tips: Send epost til tips@avisahemnes.no Abonnement: Bestilles på www.avisahemnes.no Annonser: Kontakt markedsansvarlig Bjørn Sverre Falch: Telefon: 905 92 365 – Epost: bsf@avisahemnes.no

Forretningsadresse: Avisa Hemnes AS – Korgsjøen 5b, 8646 Korgen. Grafisk design: David André Erichsen – Telefon 970 35 284 – www.daesign.no Historisk stoff fra Nordlands Avis er gjengitt med tillatelse fra Hemnes Kommune.

Vi arbeider etter vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaktøren.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund med formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse.

SVENSKFIBER. Kart over planlagte fibertrassé.

– Planen er å legge fiber fra Hattfjelldal via Varntresk og over Røssvatnet til Røssvassbukta. Deretter skal den følge Kongsdalen ned til Bleikvasslia og så ned til Korgen. Prosjektet omfatter også fibring opp Leirskardalen og strekningen Finneidfjord-Hemnesberget, sier Nilsen.

IKKE FIBER TIL ALLE – Betyr dette at det blir fiber for alle langs ruten? – Så enkelt er det nok dessverre ikke. Det kreves store investeringer for å lage avgreininger til brukere fra hovedkabelen, men i Bleikvasslia sentrum IKT-leder vil det nok i Hemnes komme kommune tilbud om Terje Nilsen. fiber – det må en del brukere til for å dele kostnadene som oppstår, sier Nilsen. – Er dette langt fram i tid, eller kan folk begynne å glede seg allerede nå? – Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, fylket, Telenor, Statkraft og Helgelandskraft. Vi skal ut og hente inn priser nå i vinter og forhåpentligvis kan gravingen eller opphenging i stolper starte allerede til våren med fullføring i løpet av sommer/ høsten 2013, forteller Nilsen. – Fortsatt står Finneidfjord og Hemnesberget uten tilbud

FAKTA ■■ Tradisjonell bredbånd (adsl/sdsl) benytter telefonlinjer eller lignende av kobber med en rekke begrensninger. ■■ Fiberlinjer består av en glasskjerne, og data fraktes gjennom disse med lyssignaler med lysets hastighet. Dette gjør linjene svært raske og de kan frakte enorme mengder data. ■■ Fiber kan benyttes til å levere data, telefoni og TV i samme kabel. Linjene er sikrere og mer stabile enn kobberlinjer. ■■ Fiberoptikk benyttes også til å sende digital lyd mellom for eksempel DVD-spiller og forsterker.



3

Torsdag 15. november 2012

ter? SOM BESTILT. Denne

netthastigheten ble målt på Bjerka mandag kveld. SKJERMDUMP RUBEN KRISTENSEN 

FOR BEDRIFTER? Hemnes har mange små bedrifter som også ønsker skikkelig nettforbindelse. Telenors priser for fiber til bedrifter er veldig høye, og det blir fort sekssifrede beløp i året for samme tjenester som private kunder betaler femsekstusen for i året. – Tilbudene har bare gått ut til private, er det ikke mulig for bedrifter å få fiber til hyggelige priser? – Det er fullt mulig for bedrifter å kunne kjøpe fibertilknytninger fra Telenor; det har det vært lenge. Telenor jobber imidlertid for tiden med å justere fibertilbudene for bedrifter slik at tilpasningen skal bli «hyggeligere» for bedriftene. I dag går stort sett all netttrafikk i Hemnes over masta på Veten. Det resulterer i til dels ustabilt nett og høyst varierende hastigheter, enten det er via «gammeldags» bredbånd (adsl) eller mobilnett med edge/3G. – Blir kapasiteten for ordinært

fagtrykkide.no

på høyhastighets internett. Er det noen planer for linjer også til disse stedene? – Ja, denne fiberen skal ut til alle tettsteder, så den skal også ut til Hemnesberget. Det blir opp til de profesjonelle tilbyderne å gi tilbud til befolkningen. Vi skal hjelpe til med å få linjene fram, men spredenett ut til enkeltkundene må en aktør som Telenor utføre, avslutter Nilsen.

VANSKELIGE FORHOLD. Leif Målvatn sikrer en gammel kabel, mens Karl Arne Kjeldsen betjener spakene i gravemaskinen.

bredbånd (adsl) og mobildata forbedret når fiberlinjene blir operative? – På sikt vil både mobil- og DSL-kunder utenfor fiberområdet også kunne få forbedret kvalitet, da rør og fiber som er lagt ned i forbindelse med an-

Bank.

leggsvirksomheten også benyttes for å bygge ut denne typen tjenester. INGEN AUTOMATIKK Store investeringer med store offentlige tilskudd til fiber betyr altså ikke automatisk at din

internettforbindelse blir bredere eller mer stabil. De kommersielle aktørene må også ta investeringer i infrastruktur i sentraler og gjennom spredenett. Hvis det ikke er nok mange kunder tar de ikke kostnaden, eller de kan vurdere at

Forsikring.

Og

FOTO:JAN GAUTE BUVIK

kundene er tilfreds med dagens løsninger. Kunden har alltid rett fungerer nok også i dette markedet, det kan vel derfor tenkes at om mange nok sier fra at oppgraderinger i sentralene både for adsl og mobil er noe du vil ha, ja så blir det kanskje slik.

deg.

Med flexilån får du en låneramme på inntil 70 % av verdien på din bolig. Pengene disponerer du selv, enten i nettbanken eller telefonbanken, og du betaler ingen ekstra omkostninger når du bruker av lånet.

Unn deg en trygg, enkel og fleksibel framtid her i Hemnes

Boligen er tross alt din!

www.daesign.no

Ring oss i dag på 02244 og få mer informasjon om Flexilån.

Bank. Forsikring. Og deg.

Bank.

Forsikring.

Og

deg.

4

Torsdag 15. november 2012

FEM I FARTA Hva betyr det at Vinmonopolet har etablert seg i Hemnes? Halldor Vassdal: – Det betyr at flere folk kommer hit. For mange vefsninger blir korteste vei til polet å kjøre til Korgen. Jeg tror ikke det blir færre Mo-turer, jeg kjører ikke ekstratur for å dra på polet. Arna Valla Solhaug: – Det blir bra for handelsstanden, men for at handelslekkasjen skal bli mindre må de øvrige butikkene forbedre seg.

«Det blir lavere bensinutgifter og mindre handelslekkasje» 

John Aksel Valåmo

Susanne Røreng: – Det betyr mye. Nå kan vi handle mer lokalt, og det blir mindre handelslekkasje. John Aksel Valåmo: – Det blir lavere bensinutgifter og mindre handelslekkasje. Mange hyttefolk utenfra vil handle lokalt. Ordfører Kjell Joar PetersenØverleir: – Dette er betydningsfullt for Hemnes. Varer som er etterspurt kan nå handles lokalt. Det blir mulighet for å impulshandle på kort varsel.

Plateslipp I begynnelsen av desember kommer cd’en «En smak av Hemnes» ut for salg. Over 100 aktører fra kommunen er med på de 14 låtene og det er Hemnes Kommune som er ansvarlig utgiver. En annen CD, hvor også mange av kommunens innbyggere er med, er «Sangen til Hemnes». Denne er i regi av Arvid Martinsen og har vært i salg siden i vår. I neste utgave kan du lese mer om alle musikkutgivelser i Hemnes i 2012!

Mer enn bare ei slektsbok

BOK: Sissel Aanes har gitt ut boka «Olderneset» på Maribo Forlag nå i november. Det har blitt et praktverk av både gjenfortellinger og egenfortellinger. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

Sissel har hentet stoff fra både private slektsfortellinger og «Gård og Slekt i Hemnes», men hun har gjort så mye, mye mer. Hun har rett og slett fått kjøtt på beinet og levert ei bok som er interessant for langt flere enn den vanlige slektsbokleseren. Mange av historiene må selvsagt bli gjenfortellinger når historien strekker seg over flere århundre. Aanes har gjort dette på en måte som både er troverdig, og bærer preg av et metodisk og respektfullt arbeid med stoffet. GÅRD OG MENNESKER Første del av boka er en skildring av Oldernes-gården og menneskene rundt, men det er også gjort plass til morens fødegård Røsså. Deretter følger en seksjon med forfatterens oppvekst. Disse seksjonene er selvsagt forholdsvis private, men absolutt interessante fordi det er mange gode historier gjemt inne i stoffet. Detaljerte skildringer av hus og innbo er kanskje i utgangspunktet ikke veldig spennende stoff, men de gir også et godt bilde av hvordan livet på en gård i denne tidsepoken var. Dette gjør det til en viktig historiebok. Det som savnes for å gjøre dette til en komplett fortelling om livet i bygda er skildringer fra de

BYGDEFORFATTER.

Sissel Aanes har levert et viktig historisk dokument. FOTO: CHRISTER BRUHEIM

som kom fra dårligere kår, men dette oppdraget passer ikke inn i den historien Aanes har påtatt seg – det får være en utfordring til andre å skildre. PENT FLETTET SAMMEN Boka inneholder veldig mange små historier som sammen gjør livet, spesielt på 50 og 60-tallet, levende. Det er i stor grad Sissels egne fortellinger, men med stadige avstikkere involverer mange mennesker slik at det står seg aldeles utmerket. Det

TILBAKEBLIKKET NORDLANDS AVIS 7. SEPTEMBER 1973

Lag med baller Håndball har det vært spilt i Hemnes i lange tider.

Før gikk kampene ute men det så ikke ut til å være noen hindring. Året 1973 var det et meget bra guttelag på Hemnesberget. Nordlands Avis hadde dette på trykk 7. september dette året. Som vi ser er det mange kjente fjes som var å finne på idrettsplassen denne dagen. Resultatene tyder på en meget god årgang. På bildet: Bak: Rolf Arne Brendberg, Geir Andersen, Øyvind Sande, Kjell Roger Akselsen, Jørund Grut, Reidar

Sørensen. Foran: Randulf Bratland, Ole Eivind Breimo, Ulf Larsen, Jørn Eliassen og Bjørn Antonsen. Det var gjørmete og ekkelt på idrettsplassen på Hemnes sist onsdag, men Hemnes IL`s guttelag i håndball, som vi her ser foreviget i et av målburene, var enda i godt humør. Og det kunne de gjerne være, når man ser på resultatene. Onsdag spilte de mot Mosjøen IL her på Hemnesberget, og det ble 10-4 til Hemnes- guttene som dermed har kommet seirende ut av alle fem kampene hittil i serien. Nå gjenstår en kamp mot Gruben – som de også skulle ha sjanse til å klare.

har blitt både en fornøyelig skildring av hvordan det var å vokse opp og hvordan dagligliv så vel som fest fortonte seg. Den siste seksjonen er nok den jeg finner aller mest spennende. Her kommer mer vide fortellinger om livet i bygda på løpende bånd. Historier det er viktig å ta vare på før de går inn i glemselen. Noen av disse historiene føler jeg har blitt hentet ut fra evig glemsel i siste sekund. Boka avsluttes med et flott kapitel om laksefiske,

en historie jeg tror mange blir glade for at Aanes har sikret for ettertiden. Denne boka kommer nok til å bli brukt både som oppslagsverk, som historieforteller og ren fornøyelse. Boka inneholder i tillegg masse bilder som alene er verdt anskaffelse, bilder av ei bygd i utvikling gjennom ulike tidsepoker. Boka anbefales på det varmeste, og bør havne under mange juletrær – om den ikke blir utsolgt før treet hugges.



Torsdag 15. november 2012

5

enjoy life!

: a t Fak * av

HELGELAND SPAREBANK 2012

n e t r a p lv a er h g r n e i v d O len e g l e alle h r oss som bruke ligbank sin borkedsundersvøkelse : Ma ørt a *Kilde g jennomf AS akta Polarf

Vårt beste boliglån til deg under 35 år. Samme gode rente på inntil 85 % av boligens verdi. Så lenge du ikke refinansierer, beholder du den gode renten også etter at du har fylt 35 år. Eksempel: Lån 2 mill./25 år – effektiv rente: 3,61%, totalt kr. 3.020.080,- inkl. alle kostnader.

www.hsb.no

- EN KOMPLETT LOKALBANK

6

Torsdag 15. november 2012

Kulturlandskapspris Turid og Jacob Guttormsen får prisen for den store innsatsen de gjør, og har gjort for å verne om hekkende ærfugl på gården Holmholmen i Hemnes kommune. Det er fylkesmannen i Nordland som har satt opp prisen, og jury for prisen er Landbruksforum Nordland. Utmerkelsen består av en ljå og et bilde laget av en nordlandskunstner. Å sette fokus på landbruket sin viktige rolle som forvalter av kulturlandskapet og bærer av tradisjoner er en del av formålet med prisen. Det var bl.a. Hemnes kommune som foreslo Turid og Jakob Guttormsen som kandidat til prisen. Den 3. desember under åpningen av fylkestinget i Nordland vil Hill-Marta Solberg overrekke prisen.

LYDHØRT PUBLIKUM. Testpanelet sitter som lys og vurderer kritisk hvilken karakter de skal sette.

Langrennstrenıng på Bjerka Bjerka IL melder på sine hjemmesider at det er langrennstrening tirsdager for barn og ungdom i alderen ti år og oppover. Treningene vil fortrinnsvis være i lysløypa, men ved lite snø kan det i stedet bli barmarkstrening utendørs eller trening i Barnas Aktivitetshall.

Merkede turstier og friluftsanlegg Hemnes kommune er en av sju kommuner som er medlem av Polarsirkelen friluftsråd. Det betyr at skoler, lag og foreninger i kommunen kan benytte friluftsrådet til å bistå ved etablering av turstier. Merka turstier fra nærmiljø, trimkasser, naturlekeplasser ved barnehager og skoler gir økt friluftsaktivitet. Rådet bidrar derfor med veiledning og hjelp til lokale aktører. Dette gjør de gjennom veiledning og planlegging. Friluftsrådet bistår med søknadsutfylling og gir råd om hvor man finner finansiering. Utvikling og formidling av maler for skilt, avtaler, materiell og drift og vedlikehold bistår de også med. I følge deres hjemmeside er det bare å ta kontakt for bistand og hjelp.

BILDER: BJØRN SVERRE FALCH

Ungt testpanel Barnebokdebutant Berit Oksfjellelv må jobbe litt innledningsvis med å få barnas fulle oppmerksomhet. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

Tømmerheia Barnehage er på folkebiblioteket i Korgen med jevne mellomrom for å bli lest for. I dag er det ikke bibliotekar Hilde som skal lese, det er forfatteren selv – Berit Oksfjellelv. Det er boklansering i Korgen, for andre gang på ei halv uke. Berit ville nok foretrukket en lansering enda nærmere heimhusene – i Bleikvasslia, men ser ikke ut til å føle seg bortkommen. Etter at ungene har fått satt seg godt ned og poengtert at de skulle ha boller og saft etterpå slipper Berit til. Bare i noen sekunder, en liten kar har en viktig melding han bare må få utbasunert:

BLOMSTER. Bibliotekar Hilde

Aulie overrekker blomster til bokdebutant Berit Oksfjellelv.

KAMP OM PLASSENE. Som i voksenverdenen var det rift om de beste plassene

– Eg har bursdag om to dagæ! Berit leser fra sin nye barnebok, «Ut av munnen». Hun leser med innlevelse, fakter og grimaser, og fengsler de små helt og holdent. Ikke en lyd, men ansiktsuttrykkene viser tydelig at de finner det både spennende og morsomt. «Ut av munnen» er en lekker barnebok med sprek layout og flotte tegninger laget av Jens Kristensen. Berit forteller at hun selv plukket ut denne illustratøren, men har faktisk aldri truffet eller snakket med han. Det fungerer tydeligvis glimrende allikevel. – Han har tatt seg noen kunstneriske friheter som har passet godt inn, men det er også ting jeg har fått justert, sier Berit.

Boka er utgitt på Mangschou Forlag i Bergen, og etter at boka ble antatt startet en møysommelig jobb ifølge Berit. – Jeg skriver på nynorsk, men kanskje tilpasset Bleikvasslia. Boka skal nå være på landsdekkende nynorsk, i det hele tatt er det veldig mange

«Eg har bursdag om to dagæ!» småting jeg ikke tenkte på, jeg har lært veldig mye om hvordan en bok skal bygges opp. – Idéen til boka kom til meg en kveld for mange år siden, akkurat ved leggetid, forteller Berit. Boka havner på alle bibliotek

i Norge, og kan bestilles fra de fleste nettbokhandlere. – Med et opplag på 2700 blir jeg nok ikke rik i kroner på denne utgivelsen, det er bare noen få prosent av inntektene fra salg av boka som havner i forfatterens lommer, bekjenner Berit. – Skal du nå gå løs på nye bokprosjekt? – Jeg har skrevet mye hele mitt liv og har ikke tenkt å slutte. Å få utgitt en bok er derimot ikke så enkelt. Berit forteller at hun ikke er låst til noen sjanger, men å skrive bøker krever nitidig jobbing og ikke minst sans for de minste detaljer, avslutter Berit. Vi kan trygt fastslå at boka er full av detaljer, og ut fra testpanelet fra Tømmerheia Barnehage var dette en innertier.



Torsdag 15. november 2012

Det er alltid sunt med friske innfallsvinkler. Vi skal løfte frem de nye perspektivene og de annerledes historiene, og vi kommer også til å peke på det som er kritikkverdig. Ved å utfordre vil vi bidra til å skape et enda bedre Hemnes.

7

8

Torsdag 15. november 2012

PLING PLING. Kristian Molden spilte på sykkelklokke på tre hjul i svingene.

BLÅ TONER. Jon-Einar Rydsaa og Julian Ellingsen leverte et forykende Blues Brothers-show.

En høyst levende og u Korgen Skolemusikkorps holdt to konserter sist helg for å markere sine første femti år, noe de gjorde med stil. Tekst: ULF SKJÆRAN redaksjon@avisahemnes.no

K

orpset var for anledningen forsterket med tolv gjestemusikere, de fleste av disse gamle medlemmer og en av disse som var med, Kjetil Tverrå på tuba, var også med på oppstarten i 1962. Rektor ved Hemnes Kulturskole, Jon Ervik, gjorde konferansierjobben ved siden av å sitte i trompetrekka, som han også gjorde for over 40 år siden. Han fortalte korpsets historie mellom numrene, og selv om enkelte syntes det ble litt for mye av det gode, var det etter undertegnedes mening en nødvendighet. Korgen Skolemusikkorps må regnes som et stykke levende kulturhistorie i Hemnes og har en historie verdt å fortelle i detalj. Det slo i alle fall meg at mye av dette historiske stoffet, som for en stor del

«Korgen Skolemusikkorps må regnes som et stykke levende kulturhistorie» klart burde være av interesse for folk også utenfor den nære kretsen rundt korpset, kunne vært velegnet å fortelle også i nedskrevet form, for eksempel i Årbok for Hemnes? Dermed er den utfordringen gitt til den som måtte føle seg kallet. BETYDELIG INSATS Mye av æren for korpsets suksess ble med rette tilskrevet Erling Fiskum, som ved siden av å være med å starte korpset også var dirigent fra 1964 til 1986. Han la ned en betydelig innsats både i egenskap av dette og blant mye mer også som lærer på notekurs og ansvarlig for opptak av nye medlemmer i selvsamme periode; Hvor mange timer frivillig

arbeid dette utgjorde totalt kan man bare spekulere i. Korpsets aller første dirigent var den nå nasjonalt kjente komponisten Sigmund Lillebjerka. Det var også hans arrangement av «Fager Kveldssol smiler» som startet konserten. Dette stykket ble brukt ved korpsets første opptreden på «Vi spiller og synger julen inn» i desember 1962. Noen av musikerne var muligens litt preget av nervøsitet og kalde instrumenter i ordets mest bokstavelige forstand, på grunn av lufting gjennom åpne dører i salen. Uansett var dette et stykke som var mer enn bare en kuriositet og som godt kan holde seg i repertoaret til korpset. Et stykke som ble mye spilt i Erling Fiskums tid var «Air» fra Orkestersuite nr. 2 av J. S. Bach. Her fikk både korps og ikke minst dirigent vist seg mye bedre frem, ikke minst fikk de mange separate linjene som konstant løper som akkompagnement under selve melodien til å bli klare og tydelige. Et «julenummer» litt før sesongen ble det også plass til: Juul Fredriksens «Fantasi over Deilig er Jorden», som har vært mye brukt i korpsets juleopptredener. Denne ble kontrastert på en morsom måte med den påfølgende «The Happy Cyclist». Perkusjonist Kristian Molden utførte stykkets «soloparti» på sykkelklokke nettopp syklende gjennom salen på trehjulssykkel. Første avdeling ble avsluttet med Henry Mancinis «Baby Elephant Walk», hvor treblåsergruppa fikk vist hvorfor de alltid har vært regnet som et av Korgen Skolemusikkorps aller sterkeste kort.

50-ÅRS JUBILANT. Korgen Skolemusikkorps med gjestemusikere gjorde et solid inntrykk.

JUBEL Mellom numrene i avdelingen kom først Øyvind Sørensen fra Helgeland Sparebank, korpsets hovedsponsor i mange år, og deretter Ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir (som også var gjesteartist på bass denne kvelden) på vegne av Hemnes Kommune opp på scenen og donerte henholdsvis 25.000 og 5.000

som fødselsdagsgaver til korpset. Dette naturlig nok til stor jubel fra både sal og scene. Også fra Statkraft kom det en hilsen i avdeling to, hvor Kjetil Levang overrakte blomster og fortalte salen at korpset og Statkraft hadde signert en ny treårsavtale om sponsing tidligere i uka, faktisk samme dag som videre utbygging av Nedre Røssåga ble vedtatt.

Dette kunne jo bare borge for fremtidig suksess i samarbeidet var hans konklusjon. STORE PROSJEKTER En styrke for enhver amatørmusikkforening er kontinuitet på dirigentfronten. Nåværende dirigent Elisabeth Ødegård har med et par avbrudd vært korpsets dirigent siden 1996. Hun overtok

etter Jon Ervik, som da hadde dirigert korpset i 10 år. Hun har gjort flere større prosjekter, blant annet med Hanne Krogh, Rita Eriksen og Jan-Magne Førde (Brass Brothers). UNGE LOVENDE Andre avdeling startet opp med et utdrag fra Michael Jacksonforestillingen korpset gjorde i



Torsdag 15. november 2012

TÅREDRYPP. Nanna Leonora

Odden fikk tårer til å trille med «Blåmann, Blåmann».

EN INSTITUSJON. Erling Fiskum har lært opp hundrevis av lokale musikere.

9

BLÅSER. Bjørg Vårli Håland (bildet) og Anneline Øren var

solister på The Rose

ngdommelig 50-åring

BILDER: KNUT MARTINSEN

2007, nok et glansnummer som viste at 50-åringen behersker mange forskjellige stilarter. Flere dyktige unge solister fikk vise seg frem i de neste numrene, Nanna Leonora Odden på klarinett i «Blåmann, Blåmann» samt Bjørg Vårli Håland på Euphonium og Anneline Øren på Tenorsax i Bette Midlers klassiker «The Rose».

I «Everybody needs somebody» fra filmen «Blues Brothers» bevegde Julian Ellingsen og Jon-Einar Rydsaa seg opp fra korpset til scenen. Korrekt antrukket i svarte dresser og hatt overbeviste de stort som bluesvokalister på denne låten. Musikerne greide for øvrig å få det til å svinge skikkelig, godt hjulpet av gjesteartist Kjell Ervik

bak trommene. Det siste nummeret, «Morning Madness», var nok det aller tynneste nummeret på konserten rent musikalsk, sammensatt av kjente fraser fra den klassiske musikklitteraturen og lite mer enn som så. UVANLIGE INSTUMENTER Dette var underordnet da perkusjonsseksjonen fikk vise seg

frem med en rekke noe uvanlige instrumenter som hårføner, sirene og vekkerklokke. Morsomt «showstykke», om ikke annet! IMPONERENDE Alt i alt viser Korgen Skolemusikkorps seg som en høyst oppegående jubilant i sin beste alder, og musikalsk er de til tider direkte imponerende. Det kan neppe

være tilfeldig, som ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir også påpekte i sin hilsningstale, et stort antall av de som fremdeles er høyst aktive i musikkmiljøet både lokalt og til dels også nasjonalt har sin bakgrunn nettopp fra dette korpset. Dette er det beste beviset på suksess for Korgen Skolemusikkorps gjennom 50 år.

10

Torsdag 15. november 2012

Kan mysteriet om Emil Steikvasselv bli løst etter 59 år?

Fant en gammel ski Gammel ski funnet ved Okstindtjønna. Tekst: TERJE ÅNONLI redaksjon@avisahemnes.no

A

visa Hemnes hadde i første utgave et tilbakeblikk om Emil Steikvasselv som 6. juni 1953 la ut fra heimplassen sin ved Røssvatnet for å fiske på Gressvatnet. Den da 22 år gamle Emil, ble aldri funnet under letingen som pågikk fra 7. juni og til snøen la seg om høsten. Leteaksjonen var omfattende, og på det meste var det over 40 mann som lette og soknet etter Emil. Nå kan gåten nærme seg en løsning. Mange av de som lette karakteriserte det hele som en gåte at det nesten ikke ble funnet spor av Emil Steikvasselv. Det eneste mann fant var et skispor som gikk mot Oksfjellelva, og en tid senere en fiskarspik i samme området. For tre uker siden var Kristian Svanheim og Aleksander Stjernen fra Mo i Rana i området ved Okstindtjønna. De gikk rundt i området og trenet hundene. – Mens vi gikk så fikk vi plutselig se en liten bit av en lerstropp som stakk opp fra et søkk i bakken, sier Kristian. SKIEN FUNNET I MYR – Det var bløtaktig myr og vi prøvde å få opp det som lå der,

EMIL STEIKVASSELV 

BILDE: FÅTT AV DAG BRYGFJELL

■■ Født 24. september 1930 ■■ Sønn av Maren Jacobia Mathiasdatter og Martin Theodor Kristiansen ■■ Omkom trolig 6. juni 1953 i eller ved Gressvatnet ■■ Ble nesten 23 år gammel ■■ Ble aldri funnet ■■ Bodde i Steikvasselva ved Røssvatnet ■■ Yngst av fem søsken ■■ I 1956 omkom broren Ole i en ny tragisk ulykke i fjellet. ■■ Broren Kristian gikk ofte fem timer hver vei fra Steikvasselva til Gressvatnet for å lete etter Emil. ■■ Fra boka Okstindan, utdrag fra dagboka til Sverre Rødli «13.juni. De som var og leita eter Emil kom tilbake i natt uten å ha funnet det minste spor. Forunderligt»

FAKSIMILE. Fra Avisa Hemnes

1. november 2012, side 4.

det viste seg at det var en ski. Den lå godt nedi myra slik at luft ikke kom særlig til, vi klarte ikke å få den opp hel men den var nesten komplett, sier Kristian. – Jeg har sjekket en del rundt og mener modellen kom i bruk på førti tallet, trolig er det en hickoryski, fortsetter Kristian. Vi kommer inn på historien om Emil Steikvasselv som aldri ble funnet. – Jeg kjenner området godt, i slikt vårvær så endres naturen mye i løpet av et døgn. Bekker og isråker forandres i løpet av timer, sier Kristian. Skien ble funnet bare 200 meter øst for utløpet til Okstindtjønna, i et område som ligger ca. 30–40 høydemeter over selve tjønna. Kan vær og vind ha flyttet skien? – Absolutt, dette området er åpent og meget værhardt så det er høyst sannsynlig, men den er ikke flyttet oppover hit fra Gressvatnet, sier Kristian. ER DET LETT PÅ FEIL PLASS? Denne skien er nå overlevert Geir Valla ved Helgeland museum. Geir har studert skien som er nesten komplett. –Det virker som myra på en måte har hermetisert skien, den ville trolig vært helt borte hvis det ikke var for at den har ligget litt nedtrykt i et søkk, sier Geir Valla. – Kan det være slik at Emil druknet på Okstindtjønna og ikke Gressvatnet? – Når jeg fikk høre kartkoordinatene og sett funnstedet på kartet så kan dette være sannsynlig, sier Geir Valla. Funnstedet av skien er bare 200 meter øst for utløpet av Okstindtjønna, det var meget pent vær i området og bare dager etter 6. juni måtte letemannskapene bruke beina i stedet for ski. – Kan fiskarspika som ble fun-



11

Torsdag 15. november 2012

i myr – DER. Dag Brygfjell viser på kartet hvor skien ble funnet.

net i bukta der letemannskapene mente Emil hadde druknet, blitt ført dit via bekken fra Okstindtjønna som har utløp i samme område? – Jeg har diskutert dette med Dag Brygfjell som sammen med Per Jomar Hoel skrev boka om Okstindan, vi ser ikke bort fra at det er det som har skjedd, sier Geir Valla. Dag Brygfjell har sett skien og studert funnstedet på kartet. – Leteinnsatsen var enorm, funnene var få, jeg tror nå at løsningen på mysteriet kan befinne seg i Okstindtjønna, sier Dag Brygfjell. Dag forteller videre: Det var fint vær i området og våren hadde tatt tak, vannene var naturlig nok åpne der bekkene rant inn og ut. Olav Bessedør (89) deltok selv i letingen etter Emil. Han husker historien og tragedien godt. Olav tror fortsatt at Emil gikk seg ned på Gressvatnet, men syns det er merkelig at en slik ski skulle bli funnet i området ved Okstindtjønna. – Vi lette ikke der oppe, sier Olav. Han bekrefter at fiskarspika ble funnet senere på våren, trolig 27. juni slik som er omtalt i boka Okstindan. – Men fiskarspika lå visstnok og fløt i råka på Gressvatnet dagen etter at Emil forsvant. Samtidig var det mange vismenn (spåmenn) som skulle dele sin kunnskap og trolig påvirket letingen, sier Olav Bessedør. – Det var merkelig at en slik ski skulle bli funnet der, avslutter Olav Bessedør.

STUDERER. Geir Valla

studerer skien som kan føre til løsning må hvorfor man aldri fant Emil Steikvasselv på tross av omfattende søk. FOTO: TERJE ÅNONLI 

FANT DEL AV SKI I 1970 Nils og Eilif Nermark fant en del av en ski på Gressvatnet først på 1970- tallet, Geir Valla studerer bildet av skibiten. – Denne skien ligner, hvis dette er en del av den andre skien så kan den ha blitt frakta ned til Gressvatnet via bekken fra Okstindtjønna, sier Geir Valla. Biten av skien blir i boka Okstindan beskrevet som en hickoryski.

FOTO: TERJE ÅNONLI

Per Jomar Hoel får se bilder av skien som er funnet nå nettopp. – Dette ble virkelig spennende. Skien du har bilde av er

Boldermo (Hemnes Museum). Broren til Emil, Kristian, sa til Nils Nermark at skibiten jeg har sett, var slike ski som Emil Steikvasselv brukte, sier en veldig engasjert Per Jomar Hoel.

«Vi lette ikke der oppe»

HÅPER PÅ ET SVAR Emil Steikvasselv var onkel til Viggo Davidsen på Røsså. Avisa Hemnes kontakter Viggo for å fortelle han hvor skien er funnet. Det blir litt stille i telefonen før praten kommer i gang. – Kan det være slik at letingen som ble foretatt etter Emil ble gjort på feil sted Viggo? – Det er en interessant tanke, letingen som ble foretatt var >>>



Olav Bessedør

en hickoryski. Det er samme type som den Nils Nermark fant en bit av på 1970 tallet, sier Per Jomar Hoel. – Jeg leverte skibiten til Mary

KART. Kartet viser hvor skien ble funnet.

GRAFIKK: DAVID ANDRÉ ERICHSEN

12

Torsdag 15. november 2012

Utsatt jubileumsfest Den planlagte jubileumsfesten til Korgen skolemusikkkorps er utsatt til 8. desember. Alle tidligere medlemmer vil få invitasjon, det dreier seg totalt om ca

500 musikere. Programmet for kvelden er ikke spikret, men det vil bli middag og ingen vil vel bli overrasket om det dukker opp noe musikalsk på programmet.

BOK. Lotta Davidsen viser frem boka som beskriver historien der hennes

gammelonkel Emil Steikvasselv forulykket i 1953.

>>> jo voldsom. Jeg syns abso-

lutt det er verdt å gå videre med denne teorien, og jeg setter pris på at det undersøkes mere rundt dette, sier Viggo Davidsen. Selv var Viggo bare 3-4 år når dette skjedde, han har hele tiden trodd at Emil druknet på Gressvatnet. – Jeg vokste opp med forklaringen, men ser at hvis dette er skien Emil brukte, så kan Okstindtjønna gi svar på gåten, sier Viggo Davidsen. Datteren til Viggo, Lotta Davidsen er spent på om familien kan få flere svar. – Jeg blir mer og mer opptatt av historie og følger spent med, sier Lotta Davidsen. STERK SNØSMELTING Per Jomar Hoel er kjent i området og har vært med på å skrive boka om Okstindan. – Kan det være at Emil gikk via Oksfjellelva og opp mot Okstindtjønna? – Hvis folk er ved Oksfjellelva

FOTO: TERJE ÅNONLI

og skal ned Spjeltfjelldalen, så er dette et naturlig veivalg. Du vil da komme høyere og få fint terreng på turen ned, sier Per Jomar Hoel. Per fortsetter: De brukte den veien da den var kortere, og trolig ville man også unngå en del klabbføre på denne årstiden. – Det var stor varme og snøtining i området. Kan isen ved Oksfjellelva i løpet av tiden som gikk frem til letemannskapene kom frem, ha tinet så mye at det kunne se ut som sporene endte i en råk ved Oksfjellelva? – Det skal man ikke se bort fra, jeg skjønner at man tenker disse tankene, det var tross alt en meget stor leteaksjon som pågikk, og det eneste man fant var en fiskarspik en stund etter at han forsvant. Per sier videre: Samtidig vet vi at hans bror Kristian Steikvasselv som døde får få år siden, lette fjellene rundt etter Emil, jeg mener han også var i dette område. – Men det ble nok ikke soknet i Okstindtjønna, sier Per Jomar Hoel.

Vil bruke miniubåt – Kan man tenke seg at det er mulig å ta en ny leteaksjon til sommeren, 60 år etter at Emil forsvant sporløst? Geir Valla kaster seg på telefonen og ringer Therese Danielsen som er en kollega. –Therese er arkeolog, sier Geir. Etter kort tid får vi høre at man med stor sannsynlighet fortsatt kan finne rester etter et menneske i et slikt miljø som Okstindtjønna ligger. –Therese fortalte at i Grane druknet en same for over hundre år siden, der lette de og fant restene i søkeområdet, sier Geir. Emil Steikvasselv hadde med seg mauser og muligens sekk med meis av metall. –Vi kan bruke metalldetektor og GPS og lete gjennom Okstindtjønna, Jeg har også en miniubåt som kan brukes, sier Geir. – Det var en stor leteaksjon etter Emil, broren Kristian var den som tok dette tyngst. Jeg bidrar gjerne til å finne en løsning på gåten, sier Dag Brygfjell. – Jeg stiller mer enn gjerne opp til sommeren og påviser funnstedet, jeg har lest historien om Emil Steikvasselv. Det var det første

som slo meg da jeg fant skien i høst, sier Kristian Svanheim. – Jeg tror ikke de lette i det Geir Valla området, alle var sikre på at Emil hadde gått seg ned ved Oksfjellelva, men jeg syns det var merkelig med den skien sier, Olav Bessedør. – Hva tenker du om en ny leteaksjon til våren 60 år etter at Emil Steikvasselv forsvant? – Denne saken er meget interessant, hvis denne skien tilhørte Emil Steikvasselv så kan løsningen være at han gikk seg ned på Okstindtjønna. Tenk om han kunne blitt funnet, sier Per Jomar Hoel. Til sommeren, 60 år etter at Emil Steikvasselv forsvant vil en ny leteaksjon høyst sannsynlig finne sted. Kanskje kan man da finne svaret på hva som skjedde med 22 år gamle Emil Steikvasselv vårdagen 6. juni 1953? Avisa Hemnes vil følge saken videre.

FESTMIDDAG. Stående framføring av Internasjonalen måtte til før maten kunne inntas

100-årig ar Hemnes Arbeiderparti feiret sitt 100årsjubileum første helgen i november. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

Dagen startet med åpent hus på Galleri Valva på Hemnesberget før den ble avsluttet med festmiddag i Aulaen på kvelden. En utstilling med gamle partieffekter som faner, gamle programmer og plakater samt både offentlige og private bil-

der fra partiets historie vakte stor interesse. Ørnulf Skjæran og Tore Furuhatt hadde for anledningen laget et lite jubileumshefte som ble delt ut til de oppmøtte. Over 100 stykker var innom galleriet i løpet av de tre timene utstillingen varte. På kvelden sto festmiddag på programmet, med blant annet Stortingsrepresentant Tor-

Arne Strøm og leder i Nordland AP, Bjørnar Skjæran. Det ble også overbrakt hilsninger fra statsministeren. Under middagen ble flere medlemmer med lang fartstid hedret, deriblant Magda Furuhatt og Beate Krum, begge med 50 års medlemskap bak seg. Den virkelig store jubilanten, Sverre Juvik med 70 års aktivitet i partiet på samvittigheten ble hedret med lang og kraftig applaus fra salen selv om han ikke kunne være til stede den kvelden.



Torsdag 15. november 2012

Kafé på Turisten

Fra nå og ut adventstiden, hver torsdags formiddag og ettermiddag har Hemnes Turistforening kafé på Turisten i Korgen (tidl. Kambestadkiosken).

13

Regionalt næringsfonds støtte til prosjekter i Hemnes Nordland Fylkeskommune og Indre Helgeland Regionråd har inngått en avtale om regionalt næringsfond for 2012. Av programmets midler på 2,4 millioner kroner har

følgende prosjekt i Hemnes fått støtte: n Hemnes Turistforening, Fjellgalleri – kr 30.000. n Gertruds venner, Jekta Gjertrud skal på tokt kr 50.000.

n Hemnes kommune, Leirskole Karihaug – kr 61.000. n Helgeland Reiseliv, Villmarksveien – kr 75.000. n Hemnes kommune, Kul Helg (kulturskolen) kr 80.000

n Mileperlen, Kunst og kultursenter – kr 80.000 n Klemetspelet, Klemetspelet – kr 150.000 n Avisa Hemnes Levende lokalsamfunn kr 200.000

AP-avis i Hemnes Hemnes AP gav ut egen avis i fire år. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

FOTO: TORE FURUHATT

beider HEDER. Beate Krum blir gratulert av Bjørnar Skjæran mens

Magda Furuhatt og Kjell Idar Juvik bivåner.

FOTO: TORE FURUHATT

FAKTA ■■ Hemnes AP ble stiftet 2.juni 1912 ved et folkemøte hvor det kom 150 tilhørere, 31 meldte seg inn. ■■ Det første styret var ledet av Martin Michalsen og besto ellers av Olav Yttervold, Karl Breivik og Sigurd Stenersen. ■■ 1.mai 1913 reiste om lag 200 sympatisører pr båt til Mo for å gå i 1.maitog. ■■ Første gang Hemnes AP stilte til valg var i 1915, med blant annet «Fritt skolemateriell» og «Opprettelse av Gamlehjem» som valgkampsaker. ■■ Laget startet avisen «Helgelandsdemokraten» i 1916, med 1000,- i startkapital og kom ut en gang i uken. Avisen hadde 65 utgivelser før den gikk inn av økonomiske årsaker. Siste nummer utkom 29. oktober 1919. ■■ En egen kvinneforening og AUF-lag ble stiftet i 1917. ■■ Partiet fikk sin første ordfører, Martin Michalsen, i 1929, samme år som kommunen ble delt inn i Hemnes, Elsfjord og Sør-Rana.

Denne historien har for svært mange gått i glemmeboken, og det er lite informasjon å finne om denne konkurrenten til storebror Nordlands Avis. Ifølge nettstedet runeberg. org ble avisa styrt av et redaksjonsutvalg. Ansvarlig redaktør i starten var M. Michalsen, mens Einar Paulsen styrte avisa de siste numrene. Den utkom hver torsdag og kostet kr 2,40 pr år – sikkert en anselig sum for arbeiderklassen. Vi har fått lov til å se på en av de historiske avisene og kan raskt fastslå at tonen i leserspaltene for nesten hundre år siden ikke var mindre tøff enn de er i dag. Vi gjengir ett innlegg underskrevet «Flere arbeidere» for å vise hvordan tonen kunne være: «Borgerlige agitationsmidler. De borgerlige kaffestuagitatorer har det svært travelt nu foran valget. De er nemlig frygtelig ræd for at socialisterne skal faa saa

mange repræsentanter ind i det nye styre. Det er dem derfor om at gjøre at sværte arbeiderpartiets kandidater rigtig tilstækkelig. Og under dette sit ædle virke er alting godt nok. Men naar enkelte av disse borgerlakeier ikke har andet at fare med, end at denne eller hin av arbeiderpartiets kandidater er for fattig til at de kan være værdig til at komme i herredsstyret, da maa det vel sies at dumheten og snobbetheten har naad sit topmaal. Det er nemlig ikke pengesækken eller en stor granskogteig som gjør en person skikket til kommunemand. Vi gaar ut fra som en selvfølge at ingen vælger av smaakaarsfolket lar sig forlede til at vrake arbeiderpartiets stemmeseddel paa grund av borgerpartiernes forvrøvlede snak. Ti det maa nu for alvor staa klart for arbeiderne at de opnaar ikke de forbedringer av samfundsforholdene som de ønsker, saalænge de ved valgene hjælper overklassen til at beholde sin magt i styret.» Avisa Hemnes venter spent på leserbrev foran neste høsts valg, har verden, eller mer korrekt, Hemnes endret seg?

14

Torsdag 15. november 2012

EPLEMOS. Mosana Tsegai legger siste hånd på verket

og fyller eplemos i beger.

FOTO: HEMNES SENTRALSKOLE

ELEVBEDRIFT. Hele 7. klasse jobber med å skrelle epler.

BLIR NOK BRA. Leo Robin Pettersen er i

gang med å lage fiskekaker.

Tar vare på truede FOTO: HEMNES SENTRALSKOLE

FOTO: BJERKA SKOLE

SNART FERDIG. Sigurd Herstad sørger for at fiskekakene blir ordentlig stekt.



FOTO: BJERKA SKOLE

Høsting av råvarer i nærmiljøet har i to år blitt satt fokus på av flere barnehager og grunnskoler. Tekst: WANDA SMALSUNDMO redaksjon@avisahemnes.no

I

høst deltar 27 barnehager og skoler i distriktet på salgsmessa «Midt i matfatet». Her samles barn og unge for å selge sine produkter som de har høstet og foredlet. Salgsmessa avslutter på denne måten et to års langt prosjekt i regi av Polarsirkelen friluftsråd, hvor det har vært satt fokus på høsting som læringsaktivitet i grunnskole- og barnehage. MANGE DELTAR – Vi har masse skoler og barnehager i et nettverk som har jobbet med temaet høsting i to år. Lærere har vært på kurs i alt fra varmrøyking av ørret til tørking av urter, og det har blitt jobbet i skole og barnehage med dette temaet, sier leder i Polarsirkelen friluftsråd, Knut Berntsen. I Hemnes kommune har skolene på Bjerka, FinneidARTIG Å MALE!

– Jeg fikk litt maling på meg også, sier Sandra Oksfjellelv fornøyd. FOTO: WANDA SMALSUNDMO

SPENNENDE PROSESS. Kristin

Evensen sløyer gjerne fisk. FOTO: BJERKA SKOLE  fjord og Hemnesberget deltatt, det har også Sørfjellet Gårds- og Friluftsbarnehage og Frikultbarnehagen på Hemnesberget. – Barnehagene og skolene har høstet et eller annet som de har foredlet og laget et produkt av, og som de reiser inn til Mo for å selge, forteller Berntsen. VIKTIG TRADISJON – Årsaken til at vi startet opp med dette er en type erkjennelse av at vi bor midt i et matfat, og at tradisjonen når det gjelder å ta vare på produktene er på tur å dø ut. Det er viktig å ta vare på kunnskap som består i hvilke produkter,

UNGE KONSERVERERE. Fra Frikultbarnehagen på Hemnesberget. De har blant annet laget ripsgelé og saft. Fra venstre:

hvordan og hva du skal gjøre med det du sanker. Skolen og barnehagen er gode arenaer for å gjøre dette, sier Berntsen og forteller at prosjektet også er en motvekt til det vi finner av ferdigmat. SMAKFULLE PRODUKTER – Ungene i fjerde klasse på Bjerka har laget fiskekaker. De har vært med på hele prosessen, fra fisking og sløying til å lage ferdige fiskekaker, forteller June Skjellnes som er kontaktlærer for klassen. – Vi måtte på butikken og kjøpe litt mer fisk, fordi vi var litt uheldige med fangsten, så det ble litt lite sløying, men ungene fikk sett på dette også. De har iallfall lært at fiskekaker ikke kommer fra Prix, sier Skjellnes. Sjuende klasse ved Hemnes sentralskole valgte å benytte det kontaktlærer Kåre Børli omtaler som rene Hemnesprodukter, i sitt bidrag til salgsmessen.

– Vi synes det er litt artig at vi kan benytte produkter fra Hemnes. Veldig mange hadde mye epler og plommer i hagene sine, og de var veldig positive til at vi kunne plukke hos dem. Vi lagde eplemos, eplemost og

«Det er viktig å ta vare på kunnskap» 

Knut Berntsen

plommesyltetøy. I tillegg plukket vi litt kirsebær og tyttebær som vi har pakket i små forpakninger til middagsbruk, sier Børli. – Det var en ganske dårlig sesong, men selv om det var lite smak på produktene ved innhøstingen, så ble de ferdige produktene overraskende smakfulle,

fortsetter han og beskriver stor entusiasme blant elevene som har vært med på hele prosessen fra innhøsting til produksjon av etiketter. – Vi har tilpasset dette til konseptet Ungt entreprenørskap, og vi startet elevbedrift. Det har passet veldig godt inn i forhold til å se mulighetene når det gjelder å starte bedrift, drive bedrift og hva vi kan drive bedrift på, sier Børli. Også Finneidfjord skole valgte å starte elevbedrift. De hadde i fjor gjennomført et vellykket formingsprosjekt, hvor femte og sjette klasse hadde dyrket høststråblomst fra frø, tatt inn knopper som de tredde på streng, tørket og benyttet til å lage fine dekorasjoner. Dette videreførte de sammen med den nye femte klasse, og selv om sommeren gav liten avling hadde de nok blomster fra fjorårets sesong til å kunne



15

Torsdag 15. november 2012

POTETTRYKK. – Slik skal det bli, sier Tuva Rekve Røs-

vassbukt og viser frem et ferdig produkt som skal selges på salgsmessa. Natalie Krogh Berg og Ayla Granskogli Syversen er dypt konsentrert med å male på potetene. FOTO: WANDA SMALSUNDMO 

IVRIGE DEKORATØRER. Fra venstre:

Glatt.

Markus, Sivert, Håvard og Jonas viser fram kjempeflotte blomsterdekorasjoner som de FOTO: BJØRN SVERRE FALCH har laget.

tradisjoner Hvis uhellet er ute, tar vi hele jobben med kontakt av forsikringsselskap, taksering, oppretting og lakkering. Leiebil har vi også!

LÆREVILLIGE BARN De minste har også bidratt sterkt til produkter på messen. Frikultbarnehagen på Hemnesberget har laget blåbærsyltetøy og rognebærgele. – Vi har mye blåbær her, og ungene er veldig glad i det, så det var et naturlig valg, sier Nina B. Myrlund som er pedagogisk leder i barnehagen. – Ungene lærer seg å bruke det vi har i naturen, og det er vanvittig hvor mye de har lært. Vi kan spørre dem om alt mulig, og de har fått med seg overraskende mye, sier hun. I Bleikvasslia har barnehageungene vært med på å dyrke forskjellige grønnsaker som de har høstet og foredlet. Noe har blitt tørket i tørkemaskin og pakket i poser for salg.

– Vi har dyrket kålrabi, knutekål, blomkål, potet og brokkoli. Posene inneholder noe av dette, og så har vi tilsatt litt andre ting, forteller pedagogisk leder Tommy Berg. – Vi skal også selge geitost som er laget i barnehagen, sier

«De har selv melket geitene» 

Tommy Berg han og forteller at ungene har stort utbytte av å være med på slike aktiviteter. – Ungene lærer mye om dyrking og de har mye kontakt med dyr. De har selv melket geitene en del, og det fikk de godt til. Geitene har passelig store spener for at ungene skal kunne melke dem. Nå for

tiden er det jo ikke så mange muligheter for barna til å være i kontakt med dyr, men det har de her. Jeg vet ikke hvor mange kilometer hønene har blitt båret rundt, sier Berg. GIR UT BOK – De samme skolene og barnehagene, pluss Tømmerheia barnehage, har i tillegg bidratt til en bok som lanseres denne uka. Boken omhandler samme tema, sier Knut Berntsen. Boken han snakker om er produsert av Polarsirkelen friluftsråd og heter «Til Tors gryte – høsting i det helgelandske matfatet». Her fokuseres det på den lange tradisjonen helgelendinger har med å høste inn av naturens goder, og folk oppfordres til å benytte de råvarene og mulighetene nærområdene har å by på.

2006 Nissan Navara 195 000 km - kr 189 000,Finnkode: 37866240

BJERKA 2001 BMW X5 192 000 km - kr 215 000,Finnkode: 37643946

2003 Opel Vectra 120 000 km - kr 95 000,Finnkode: 36623603

BJERKA

starte en liten produksjon til salgsmessen.

FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

BJERKA

Johan-Tobias, Mathea, William, Marius, Iver, Selma, Lars-Sofus, Emma og Viktor. 

2003 Nissan X-Trail 207 500 km - kr 139 000,Finnkode: 37867183

BJERKA

2007 Nissan Qashqai 110 000 km - kr 179 000,Finnkode: 37867184

BJERKA

2007 Skoda Octavia 56 000 km - kr 159 000,Finnkode: 37964201

BJERKA

2009 Toyota Urban Cruiser 78 000 km - kr 244 000,Finnkode: 38001456

BJERKA

BJERKA

Bruktbiler på Bjerka

2009 Toyota Yaris 65 000 km - kr 154 000,Finnkode: 36475036

19! – Husk langåpent hver torsdag til kl. Tel: 75 19 04 90 – www.bjerkabil.no

16

Torsdag 15. november 2012

30.000 til fjellgalleri

Kirkelig kildestortering

Hemnes Turistforening får 30.000 kroner fra Indre Helgeland Regionråd til prosjektet «Fjellgalleri», et prosjekt Bygdeutvikleren i Hemnes har tatt initiativ til sammen med Hemnes Turistforening. Ambisjonen for prosjektet er å undersøke om hyttene som Turist-

Kiriken i Hemnes oppfordrer på sine hjemmesider til bedre kildesortering på kirkegårdene. Sorteringen er per i dag så dårlig at alt avfall må leveres som restavfall. I tillegg til å være lite miljøvennlig gir

foreningen har kan brukes som utstillingslokale for lokale kunstnere. 70% av de besøkende på hyttene er tilreisende, og håpet er at et fjellgalleri gir de som bruker hyttene en enda bedre opplevelse samtidig som lokale kunstnere får vist frem kunsten sin til flere.

dette store ekstrakostnader. Det er lagt til rette for kildesortering på kirkegårdene, men likevel havner det mye uorganisk avfall på feil plass. Noe av problemet kommer fra blomsterkranser som har

mye plast, nylon og ståltråd. Det skal veldig lite sånt stoff til før det blir umulig å kompostere til jord. Oppfordringen er å være like nøye med sorteringen på kirkegården som man er hjemme..

FINNI-ENTUSIAST.

Initiativtaker Grete Langseth poserer for anledningen på ei kaviartønne fra den nedlagte kaviarfabrikken.

KAFÉ. Selv om lokalene er gamle og slitte hadde ikke folk problemer med å hygge seg.

EN OPPMERKSOMHET. Deltakere fra Prima Mu-

sikkskole fikk blomster og en liten oppmerksomhet fra initiativtaker Grethe Langseth. Her er det Georg Larsen, på åtte og et halvt, som får skryt etter en vel blåst opptreden på piano.

GIR JERNET. Levi Valåmo trakterer gitaren og har

vært elev ved musikkskolen i ett år. Han spillte flåklypamelodien – til stor applaus.

Location: Margarin Det lukter kaffe og nystekte vafler når jeg kommer inn i det gamle lageret i den nedlagte margarinfabrikken, ved kaia på Finni. Tekst og foto:

BJØRN SVERRE FALCH bsf@avisahemnes.no

Jeg blir tatt varmt i mot av Grete Langseth – ivrig Finni-entusiast og en av initiativtakerne bak Finni-

Eventyret. Hun forklarer at dette er en videreføring av Finni-Eventyrert, og jeg blir litt nysgjerrig.

– Hva er det egentlig som skjer på margarin-fabrikken nå? – Jeg liker jo at det skjer ting, spesielt på Finni. Dette er andre helga på rad vi har arrangement her. Forrige helg hadde vi workshop i fotografering i regi av Rana Kameraklubb med Ketil Born som kunstnerisk leder. Et ti-talls personer holdt på i tre dager til ende med planlegging, fotografering og redigering.

Ketil viste oss fra sitt Dark Side prosjekt og med enkle midler tok vi fatt på workshopen – som i anledningen var kalt Factory fun. Storytelling er et stikkord. Vi skisserer og starter med en idé og tar den videre med ulike innfallsvinkler. Vi skifter på statistrollene og kommer med forslag og idéer til settinger. Dette gjør at vi får jobbe kreativt og kan med enkle midler skape spennende

bilder. Margarinfabrikken har akkurat rette atmosfæren til denne typen fotografering. Nakne fabrikklokaler og trange trappeoppganger. Det er som om tiden har stått stille her, forteller Grete. – Og denne helga er det kafé? – Ja, nå har vi kafé og stiller ut noen av bildene som er ferdige fra workshopen. Vi har vært så heldige å få med oss elever fra



Torsdag 15. november 2012

17

Ynglende jerv i Hemnes Det er også i 2012 påvist ynglende jerv i Hemnes. I 2011 var det registrert fire ynglinger i Rana, en i Hattfjelldal og en yngling i Hemnes. Sommerens registreringer viser at det fortsatt er registrert en yngling i Hemnes og fire

i Rana. I Hattfjelldal er det ikke registrert ynglende jerv i 2012. I følge Rovdata er det er registrert 68 valpekull av jerv i Norge i år. Rovdata er en uavhengig nasjonal leverandør av overvåkingsdata og bestandstall og har ansvaret for

overvåkingen av de fem artene gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge. Stortinget har fastsatt at bestandsmålet er på 39 fødte jervekull hvert år. Økningen fra 2011 er størst lengst nord i landet. Når det

gjelder familiegrupper hos gaupe så registreres disse i perioden 1. oktober til 1. mars. Her bør man kontakte SNO sin rovviltkontakt hvis man skulle komme over spor etter to eller flere gauper som har gått sammen.

BORN TO BE BAD.

FOTO: KETIL BORN

Kunstnerisk leder på fotoworkshop Ketil Born. Lokalene til margarinfabrikken gir bildene en ekstra dimensjon.

TRIPP TRAPP. trappene i fabrikken gir muligheter for dramatikk.

-fabrikken «Margarinfabrikken har akkurat rette atmosfæren til denne typen fotografering»

Prima musikkskole på Mo samt et par lokale musikk-utøvere. De har stilt villig opp og bidratt til å gjøre denne kafé-dagen ekstra fin. – Jeg hører rykter om at det er flere fotoutstillinger i nærheten? – Ja, selv henger min utstilling fra Finni-Eventyret ennå på Kaviarfabrikken. Den omhandler den aller siste produksjonstiden på kaviar-fabrikken, før den ble flyttet.

Jeg har også en fotoutstilling på Frivilligsentralen på Bjerka. Den handler om detaljer. Jeg oppfordrer alle i Hemnes til å komme innom, avslutter en entusiastisk Grete. Det er liten tvil om at ildsjeler trenges for å lage litt liv i bygda. Vi gir honnør til Grete Langseth for et flott initiativ og venter spent på flere.

Begeistret fotoentusiast Christine Løkberg fra Båsmoen (27) var en av deltakerne på fotoworkshop og forteller ivrig: – Fantastisk location. Dette er veldig inspirerende. Det er så mange dyktige folk og jeg har mye å lære om utstyr og teknikker. Jeg fikk mitt første kamera i 2007, men begynte først å ta mye bilder i 2009. Jeg er fasinert av lys, farger og skygger, og fotografering trenger ikke nødvendigvis ta så mye energi. Det er mange fantastiske folk med. Folk med mye kunnskap – unge som gamle, avslutter Løkberg.

18

Torsdag 15. november 2012

KONKURRENTER. Live-Marie Skreslett og Ingrid Tverå, under finalen i

stolleken.

FOTO: FELICIA NYBORG SKRESLETT

Fritidsklubb på Jamtjorden – Vi i ungdomslaget i Leirskardalen vil jo så gjerne at ungene, dalens fremtid, skal bli knyttet til hjemstedet sitt! sier Hilde Linda Bjørkheim, leder i ungdomslaget. Tekst: FELICIA NYBORG

SKRESLETT (15)

redaksjon@avisahemnes.no

Da klokka slo 18:00 på onsdag den 24. oktober strømmet det barn inn dørene til ungdomshuset på Jamtjorden, og fritidsklubben i Leirskardalen var startet. Hele huset var preget av mye høy musikk, latter, optimisme, dans og lek. Alle barna fikk popcorn, sjokolade, pølse og brus, og alle var flinke å spandere med hverandre, selv om alle hadde lyst å stå igjen som nummer en når stolleken ble startet. GODT FORHOLD TIL BYGDA Jeg ble nysgjerrig på hvordan prosjekt dette var, så jeg bestemte meg for å ta kontakt med Hilde Linda Bjørkheim, som er leder i ungdomslaget i Leirskardalen. – Prosjektet er helt i startfasen, men jeg håper jo på at det kan bli noe stort, sier Bjørkheim.

Hvorfor har dere dratt i gang dette prosjektet? Spør jeg prøvende. – Jo, det skal jeg fortelle deg! Etterhvert som jeg har blitt eldre, blir jeg bare mer og mer opptatt av disse små bygdene, og at de må overleve. Så det vi egentlig prøver på her, er å bygge et godt forhold mellom barna og bygda. Jeg vil at barna skal få oppleve hvor heldig de er som bor her, og at de ikke bare blir fortalt det, forteller en tydelig engasjert Bjørkheim. FULL KALENDER Hva er planene dine fremover? — Først skal det styres med både barneteater, juletrefest og andre aktiviteter her i Leirskardalen, men jeg håper vi kan starte det nye året med en fritidsklubb en gang i måneden, og med flere temakvelder. Men jeg har flere jern i ilden, så her gjelder det å fokusere på en ting om gangen, avslutter Bjørkheim.

Stipend til skolegang Kjøbmand Peder Elius Pedersens fond er er et legat som ble opprettet for 100 år siden – til minne om en kjøpmann på Hemnesberget som ønsket å støtte ungdom som ville ta utdannelse. Kapitalen utgjør noe over 100.000 kroner, men det blir lite avkasting siden kapital-rentene er så lave for tiden. Styret for legatet består av soknepresten i Hemnes

og Hemnes formannskap. Det er utdeling av legatet annet hvert år. Det skal være utdeling i desember i år. De som kan søke er ungdom som tilhører Hemnes kommune / prestegjeld og som er i ferd med en praktisk rettet utdannelse. En må legge ved ligningsattest og bekreftelse fra utdanningssted. Søknadsfrist er 20.november 2012.

Tungt å lette

Tormod Drage fra Hemnesberget trodde først det var ei skikkelig storkveite som hadde gått i garnet, men dengang ei.



19

Torsdag 15. november 2012

ENDELIG PÅ LAND. Etter

mye baksing fikk Tormod Drage og flere sammensvorne et stort stokkanker på land.  FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

Hedret hundreåring 29 oktober fylte Kristine Jensine Solbakken 100 år. Ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir overbrakte blomster og gratulasjoner fra Hemnes kommune og hilsning fra Hans Majestet Kong Harald V. Bursdagen ble feiret med et lite selskap hjemme hos Kristine, som fremdeles bor for seg selv.

Kristine er en samfunnsengasjert dame som satte stor pris på ordførerens besøk. Vi håper alle at vi får oppleve Kristines observasjoner, kommentarer og meninger i åra som kommer! For bursdagsgjestene, familien og alle som vet hvem Kristine er.  Frode Solbakken

Modellbåt savnes For vel 30 år siden bodde Anders Sande i Juvika på Hemnesberget (juvikveien 9). Der bygde han denne modellbåten. Den ble snekret sammen med stort engasjement hjemme i Juvika sammen med hans far Ove. Det ble installert lys i lanterner, radiostyring og motor i båten slik at den kunne kjøres med på vannet. En stund etter den ble bygget synes Anders det var en god idé å bytte den bort. Det angrer han på nå i ettertid, og ønsker Tekst: BJØRN SVERRE FALCH bsf@avisahemnes.no

Det var under draging av kveitegarn her om dagen han fikk den tunge og uspiselige fangsten. – Jeg hadde satt garnene omentrent rett ut fra Hotellet. Dybden var mellom 150–200 meter. Det var tungt å dra og jeg og Birger Fedje, som også var med på draginga, måtte slippe det ned igjen. Vi måtte få hjelp fra en annen båt for å slepe det inn på grunnere vatn. Nå var vi fire mann som holdt på – vi brukte nesten hele dagen på å bakse med dette før vi fikk det på land, forteller Tormod. – Jeg mener det er et stokkanker,

ganske gammelt sådan. Jeg lurer jo også på hvor det kommer fra, og om det kan ligge mer der nede. Pussige greier, flirer Tormod. – Vekta anslår jeg til rundt 150 kg. Det er godt grodd med koraller noe som kan tyde på at det har ligget lenge på havets bunn. Hadde vært artig om noen kunne anslå hvor dette stammer fra, avslutter Tormod. Tormod har drevet slip på Hemnesberget i 30 år. Nå har han mer eller mindre sluttet med det og har fått tillatelse til å drive kaisalg av fisk. Som lidenskapelig hobbyfisker synes han det er litt stas. Vi ønsker skitt fiske og håper det er noen som har en løsning på hvor ankeret kommer fra.

den sårt tilbake. Båten er rundt 1 meter lang og er en lastebåt, etter fri fantasi, men med ganske forseggjorte detaljer. Den var blå med rød bunn, hvit vannlinje og overbygg samt grønne dekk. Den ble byttet bort til en nabo i Juvika som ikke vet hvor båten er nå. Hvis det finnes noen som vet hvor den kan ha tatt vegen ber han dem vennligst ta kontakt. Anders Sande kan treffes på tlf. 91125275 eller på mail: anders.sande@gmail.com

Har du noe på hjertet?

Send oss leserbrev, bilder eller gratulasjoner. Send på epost: redaksjon@avisahemnes.no eller bruk god gammeldags post: Avisa Hemnes, Korgsjøen 5b, 8646 Korgen.

20

Torsdag 15. november 2012

Hekta på lopper

Barnehage med nytt navn Bleikvassli barnehage har skiftet navn til Sørfjellet gårds-og friluftsbarnehage. Det er også utarbeidet ny logo, tegnet av Maria Kongsdal, og visjon: «Robuste barn på jakt etter kunnskap». Barnehagen har tre satsningsområder, gårdsdrift, friluftsliv og språkutvikling, og navnendringen er gjort for å få disse satsningsområdene og barnehagens egenart mer synlig.

Menighetshusets venner arrangerer to årlige loppemarkeder på Menighetshuset i Korgen, og i følge Gislaug Hatten er det god butikk. TEKST OG FOTO:

KRISTIN VASS-DAHL



FOTO: TERJE ÅNONLI

redaksjon@avisahemnes.no

Nytt naust reiser seg Like nedenfor gamle E6 på Bjerka reiser et naust seg. For noen år siden fikk Jon Bech byggetillatelse til å sette seg opp naust på tomta. Sakte men sikkert har naustet de siste ukene reist seg på det idylliske stedet like ved Bjerkaelva. Området er kjent for sitt rike fugle og dyreliv.

Jervejaktkurs for Hemnesværinger Prosjekt Utmark fortsetter sitt arbeid med prosjektet ”Bedre jervejakt i Nordland”, og mye arbeid er allerede utført. 2 jervejaktkurs skal avholdes høsten 2012 En rekke jaktlag/jegere er nå innlemmet i prosjektet og alle disse har mottatt støtte av prosjektet. Nye åtebuer og jervebåser ser nå dagens lys fra Bindal i sør til Narvik i nord. Det er utdelt støtte i form av viltkamera med MMS-varsling og åtevarslere av høy kvalitet, og de første bildene av jerv på åte er allerede innkommet. Tilbakemeldingene fra tilskuddsmottakerne har så langt vært svært positive, skriver Norges Bondelag på sine hjemmesider. I løpet av høsten skal det avholdes to jervejaktkurs i Nordland. Disse kursene skal gå i Saltdal og Hattfjelldal. Her kan jegere fra Hemnes melde seg på for å bli bedre kjent med praktisk jakt på jerv, samt regelverket for denne jaktformen. Foredragsholdere er erfarne jegere, samt representanter fra Statens naturoppsyn. De som ønsker å delta må melde seg på innen midnatt i dag 15. November.

– Det meste vi har fått inn på ett loppemarked er 38000 kroner, forteller den spreke pensjonisten. Hun vil ikke høre snakk om å være mer aktiv enn de andre, og mener alle bidrar på hver sin måte i arrangeringen. Noen er på kjøkkenet, andre er selger lopper eller lodd. – Ikke alle kan være her på huset, så de henter lopper, gevinster, eller kjører ut det man ikke får solgt. Hvor gjør dere av det? – Det meste blir kastet, for det har vi er erfart, at det som ikke selges på ett loppemarkedet ikke blir solgt på det neste heller. Vi har ikke plass til å lagre, så noe blir gitt til Fretex. Før hadde vi klær men det har vi helt sluttet med, på det meste vasket jeg 26 maskiner brukte klær som skulle sendes til Romania, forteller hun. For det må innrømmes, at det ligger ikke så rent lite arbeide bak et slikt arrangement. Selv om haugene med klær på bordet glimrer med sitt fravær, står mange sjeldenheter utover bordene, til fristelse for de mange kjøpelystne som kommer innom. Digitalt steketermometer i original emballasje, gammelt sølvtøy, norgesglass, håndbroderte juleduker eller en dansende engel med lys. SYKLET FRA MO Og folk strømmer til det populære loppemarkedet, både for å treffe kjente, mimre blant gamle gjenstander, og for å gi sin støtte til menighetshuset. Stina Lorentzen fra Bjerka er hjemme på høstferie fra lærerjobben i Trondheim. Via venner hørte hun om loppemarkedet og kom innom med både kjæreste og tantebarn. – Det er praktiske og nostalgiske ting jeg leter etter, sier hun. Fra Mo kom May Tove Henriksen, på tråsykkel. – Jeg startet fra Mo i dag kl. 04.30 for å rekke fram til åpningen kl. 09.00 forteller hun. På to hjul tråkket hun seg fram til antikviteter og godbiter som lokket i morgentimene. Rødlett i kinnene etter sykkelturen, gav fridagen fra Tollvesenet full sekk til hjemturen.

ORDNER TIL. Dagmar Skatland danderer etter beste evne, og kan salgstriksene for å selge lopper.

POPULÆRT. Stor oppslutning på Menighetshusets venners loppemarked.

– Jeg ser etter spesielle ting, sier hun mens julepynt, nisser med pent ansikt, lysterglass, og messing er kommet i sekken. Hun innrømmer det ute sjenanse. – Det er litt galskap og det har blitt en mani dette. Det er mer spennende på loppemarked kontra kjøpesenter, for en vet aldri hva en finner. Det er mulig å

«Det er litt galskap og det har blitt en mani dette» 

Stina Lorentzen

supplere det man allerede har og gjenbruk sparer miljøet, sier hun fornøyd. Også Reidun Lien fra Finneidfjord og Sarita Heggedal fra Korgen var blant de første besøkende. – Jeg ser også etter gammel julepynt, og ting som minner meg om det bæsta hadde, mimrer Sarita med en nisse kjærlig i armkroken. Reidun er

etter eget utsagn alt for ivrig på loppemarked og har sine spesialiteter i kikkerten. – Det må helst være gammelt Figgjo. Og jeg har lett etter et spesielt og gammelt eggeglass i 15 år, og så ser jeg etter mugger. Jeg har jo bare 150 fra før, nærmest hvisker hun. AVHENGIG AV LOPPER Menighetshusets venner er godt forankret i bygda, og alt baserer seg på frivillighet. – Vi hadde engang for lite folk, og fikk hjelp av sanitetsforeningen til loddsalget på loppemarkedet. Da en mann kom og høylytt proklamerte at han ville støtte saniteten, svarte damen at det slett ikke var saniteten men menighetshuset inntekten gikk til. Nei da ville han ikke kjøpe, for menigheten det skulle han ikke støtte. Da skal jeg si deg han fikk svar, forteller Gislaug videre. For damen svarte mannen at han godt kunne støtte menighetshuset, for vi kommer alle hit engang, sier hun og får nikkende samtykk rundt bordet. Gislaug mener de er helt avhengige av loppemarkedmidlene for å drifte menighetshuset. – Inntektene fra både kaf-

fesalg, lodd og loppemarkedet går med til strøm, forsikring, og renhold. I tillegg oppussing og vedlikehold, ramser hun opp. I det siste er en betydelig pengesum nedlagt i nye bord, de gamle plaststolene er byttet ut med nye som har polstring i både sete og rygg, nye framskap med lys viser et lekkert servise. – Vi har kjøpt inn nytt kaffeservise til 100 personer. Det kostet 40 000 kroner, og da fikk i 40% rabatt, sier hun stolt og viser fram nykoppene. Hva med leieinntekter fra huset? – Det kommer inn en del via utleie, men vi er helt avhengige av loppeinntektene, innrømmer hun.

LOPPEMARKED ■■ Loppemarked er et marked der man omsetter brukte – ofte gamle – gjenstander til forholdsvis svært lave priser. Gjenstandene har arrangøren som oftest skaffet tilveie kostnadsfritt fra privatpersoner og firmaer som synes det er bedre å gi tingene til et godt formål enn å kassere dem. Det er typisk for blant annet musikkorps å avholde loppemarked en eller flere ganger i året for å spe på inntektene. ■■ Tillatelse til å holde loppemarked må i de fleste land innhentes hos politiet. 

Kilde: www.wikipedia.no

Torsdag 15. november 2012

Alle som kommer er med i trekningen av flotte premier!

Vinn en scooter verdi

kr 8.999,-

Et lodd for hver 500-lapp brukt, på Rema 1000.

Vinn et vitrineskap verdi kr 10.995,-

Et lodd for hver 500-lapp brukt på Home&Cottage.

MANGE TILBUD PÅ HELE SENTERET Se annonser i Rana Blad torsdag og fredag for mer info.

21

WWW.MYEIMEDIA.NO



22

Torsdag 15. november 2012

Legobygging for unge viderekommende SPENTE ROBOTKJØRERE. Håkon Karlsen (13) og Aleksander Holmslet

(13) følger spent med på roboten sin, mens dommerne (til venstre) teller poeng. Kameramannen nederst til høyre sørger for at alle får med seg alt FOTO: CHRIS ERIK HAUGLI på storskjerm. 

I helga var 12 000 barn og unge fra hele landet i full sving med First Lego League. Tekst: CHRIS ERIK HAUGLI redaksjon@avisahemnes.no

11

av dem var på et lag fra Korgen, og konkurrerte med andre lag fra Helgeland på Moheia Videregående Skole. Korgværingene var ikke snauere enn at de stakk av med pokalen for beste profilering. Selv om det ble Lego Power fra Tjøtta som stakk av med seieren i hovedkonkurransen, og dermed får dra på landsfinalen, så var Lego Locos fra Korgen strålende fornøyd med å ha fått med seg prisen for beste profilering i helgas konkurranse. First Lego League er lagt opp med flere oppgaver. Alle lagene

PROMTERTE. – Vi har hengt

opp plakater på butikker og på kommunehuset, forteller Emma Marshall (13). FOTO: CHRIS ERIK HAUGLI

må gjennom tre elementer: teknologi, forskning og profilering. Dette gjør at man trenger unge med forskjellige egenskaper og interesser. I tillegg er konkurransene basert på et tema. I år var temaet «Senior Solutions». Fokuset er på å se og lære hvordan man kan gjøre hverdagen enklere for eldre, og kanskje bidra til å lette egen og andres alderdom. TEKNOLOGI Det er lite tvil om at det var teknologikonkurransen som hadde størst fokus blant deltagere og publikum. Roboter av Lego akkompagnert av proff produsering med storskjerm, lyd og en meget flink konferansier gjorde det spennende å følge de forskjellige lagene. Til tross for god innsats nådde ikke Lego Locos helt opp, men ble slått ut i kvartfinalen. FORSKNING Lego Locos forskningsgruppe har gjennom intervjuer med eldre kommet frem til at et «husbrett» kan være til hjelp i deres hverdag. Det er et gjennomtenkt konsept, og det er presentert for dommerne til god karakter. – Det skal være et slags touchhjelpebrett for de eldre. Vi tenker at det kan ha stemmestyring, så om man faller eller trenger hjelp på annet vis kan man rope til brettet, som da kontakter forhåndsbestemte personer eller ambulanse, sier Ovid Johan Iversen Tuven (14). – Brettet kan også ha telefon, kalender og huskeliste, og kanskje kan det også kobles til tyveri og brannalarm. Slik blir det et komplett sett med hjelp til eldre. PROFILERING Profilering av oppdraget gjorde gjengen så godt at de stakk av med prisen for beste lag i den grenen. Profileringsgruppas

SPENTE ROBOTKJØRERE. Håkon Karlsen (13) og Aleksander Holmslet (13) klargjør roboten for en tur gjennom

løypa. 

FOTO: CHRIS ERIK HAUGLI

oppgave er å skape blest om First Lego League og i tillegg presentere det laget har gjort for et dommerpanel. Emma Marshall (13) var på denne gruppen, og forteller at

«Korgen har vært representert alle år siden 2007» 

Karianne Storvoll

de har gjort mye for å promotere First Lego League. – Vi har hengt opp plakater på butikker og på kommunehuset. Og så har vi vært omtalt i Radio Korgen og kommer i Avisa Hemnes. Vi har også øvd litt på presentasjonen vi

holdt for dommerne, så den gikk ganske bra. Men vi hadde aldri trodd vi kom til å vinne prisen. Det er utrolig morsomt! – MORO SAMMEN Veileder for laget er Karianne Storvoll. Hun sier at det er en tradisjon at elever ved Korgen skole er med på First Lego League. – Korgen har vært representert alle år siden 2007. Litt morsomt er det at Korgen har gjort det veldig bra tidligere. Tre ganger har vi vært i Skandinaviafinalen, og i 2010 til og med i verdensfinalen i Atlanta. Det er ganske stort, når man vet hvor mange lag som er med. Hun forteller at det er et helt frivillig tiltak, som stort sett foregår utenfor skoletida. Engasjementet har vært stort.

– Vi har holdt på i 8 uker. Hver mandag og onsdag har vi jobbet med First Lego League en og en halv time etter skoletid. Mange av oppgavene er spennende, å bygge og programmere robotene for eksempel. Nå er eventyret over for i år, men vi har lært mye og hatt det moro sammen. Det er viktig å ta med seg.

FIRST LEGO LEAGUE ■■ Kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge i alderen 10-16 år ■■ Skal bidra til å øke interessen for realfag og teknologi ■■ Rundt 800 lag med i Norge i år, på verdensbasis deltok 170 000 barn og unge fra 56 land i 2011. ■■ Oppgaver spinner rundt reelle problemstillinger, i år «Senior Solutions» ■■ Les mer om First Lego League på http://hjernekraft.org

Torsdag 15. november 2012

23

Foto: Tore Furuhatt



– Kos deg med en storkjefta, utfordrende og omtenksom lokalavis hver torsdag! Tegn abonnement på Avisa Hemnes for kun kr 950,-. Tegner du abonnement får du resterende aviser for 2012 på kjøpet. Vi har sendt avisa til mange utenfor kommunen som en liten overraskelse, skal du fortsatt motta avisa må du tegne abonnement. I 2012 kommer Avisa Hemnes ut hver 14. dag, men fra nyåret kommer vi ut hver uke!

q Jeg ønsker å abonnere på Avisa Hemnes (full ut skjema 1) q Jeg vil gi Avisa Hemnes i gave (fyll ut skjema 1 og 2) q Helårsabonnement: 950,q Halvårsabonnement: 550,Gå inn på vår hjemmeside www.avisahemnes.no eller fyll ut slippen som sendes til: Avisa Hemnes AS Korgsjøen 5b 8646 Korgen.

1) Navn på abonnent:_______________________________________________

2) Navn på betaler:____________________________________________

________________________________________________________________

___________________________________________________________

Adresse:���������������������������������������������������������

Adresse:����������������������������������������������������

Postnr:_________ Poststed:�����������������������������������������

Postnr:_________ Poststed:������������������������������������

Telefon:���������������������������������������������������������

Telefon:����������������������������������������������������

Vi ser fram til å gi deg lokalt påfyll

24

Torsdag 15. november 2012

SOLISTER PÅ REKKE. Kveldens solister med dirigenten bak: Fra

venstre Håvard Stensvold (bassbaryton). Tor-Petter Aanes (dirigent). Berit Norbakken Solset (sopran). Maria Sattin (alt) og Fredrik Akselberg FOTO: BJØRN SVERRE FALCH (tenor). 

Lett og mektig Lett og dansende, men fremdeles mektig «Messias». Tekst: ULF SKJÆRAN redaksjon@avisahemnes.no

M

essias har vært standardrepertoar siden førstefremførelsen, og det var på mange måter naturlig at Båsmokoret, som har gjort større prosjekter som W.A. Mozarts Requiem og J.S. Bachs Juleoratorium etter hvert skulle komme til å gjøre dette verket også. Messias er det første større prosjektet hvor deres faste dirigent Tor-Petter Aanes har musikalsk ansvar for både kor og orkester, og det var dermed han som sto på dirigentpulten i Hemnes kirke den 10. november. På de to ovennevnte prosjektene har han «bare» vært solist og ansvarlig for koret i innøvningsfasen mens Bjørn Andor Drage har tatt seg av direksjonsbiten av de samlede troppene på konsertene. Allerede i den instrumentale innledningen merkes det hvilken retning Tor-Petter Aanes har tenkt å legge seg på stilmessig. Hurtige tempi, spretten, nesten dansende rytmikk og en generelt mer «lett» tolkning enn mange

er vant til å høre av dette verket. Dette ligger innenfor det som kalles «autentisk oppførelsespraksis», basert i relativt ny forskning på blant annet eldre tiders instrumenter, spille- og syngemåter, samt andre kilder som den tids undervisningslitteratur i musikk. Dette har gradvis blitt normen i profesjonelle tolkninger av eldre musikk de

«Nesten dansende rytmikk og en generelt mer «lett» tolkning» siste 30 år, i motsetning til den noe mer pompøse og litt seige måten å spille/synge slik musikk på slik standarden var for bare en generasjon siden. Det er positivt å se dette bli gjort i en mer amatørbasert fremførelse som man har her, og ikke minst at det umiddelbart viser seg å være svært vellykket.

O VEL BLÅST. En våt, men fornøyd

Tor-Petter Aanes var strånende fornøyd etter kveldens mektige FOTO: BJØRN SVERRE FALCH konsert. 

vennevnte stilvalg blir bekreftet etter hvert som koret kommer inn. Syngemåten Aanes har lagt opp til er preget av klar tekstdiksjon, minimalt med vibrato (dette gjelder også for orkesteret) og ikke minst tydelige fraseringer, som i barokkmusikk med sin ofte lineære tankegang. Dette kalles

JUST PRESIS. Helgeland Sinfonietta og et Båsmokor i storform imponerte med sine ferdigheter. 

kontrapunktikk på fagspråket, det motsatte av «melodi pluss akkompagnement», og er helt essensielt å ha til stede, noe som ikke alltid er tilfelle når denne typen musikk blir fremført. Dette krever en stor innsats av koret hva angår disiplin og konsentrasjonsevne, ikke minst at alle synger på samme måte til enhver tid, men Båsmokoret har da også nevnte disiplin til gangs. Korsatsene som «His Yoke is easy», «Let us break our Bounds asounder» og for ikke å glemme «Hallelujah» krever en teknisk virtuositet i sangerne som koret

uten tvil også er i besittelse av. Jeg tillater meg spesielt å trekke frem Båsmokorets sopranrekke. På tross av et ofte høyt og anstrengende register og tekniske utfordringer i kø har de full kontroll hele tiden – ikke en sur tone eller feil innsats er å spore i løpet av en og en halv time.

T

ekstartikulasjonen var gjennomgående helt upåklagelig i samtlige av korets grupper, noe de blant mange andre steder demonstrerte utmerket i satsen «Surely he hath borne our griefs», hvor det stadig

gjentatte ordet «Surely» nærmest ble spyttet ut med en nesten aggressiv virkning, en effekt som også understøttes i teksten. De innleide, profesjonelle solistene, var en mer blandet fornøyelse på flere måter. Tenor Fredrik Akselberg har en romantisk, operatisk syngemåte som ikke helt passer inn i Aanes› mer puritanske tolkning, og hans tendens til å øke vibratomengden gradvis på lange toner er så gjennomført at det nesten minner om en uvane. Alt Maria Stattin besitter en varm og tydelig stemme og hadde fin



25

Torsdag 15. november 2012

FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

tekstdiksjon i mer stillferdige passasjer, men når dynamikken økte i styrke, økte dessverre også hennes vibrato proporsjonalt med denne, og artikulasjonen ble dermed svært utydelig. Bass Håvard Stensvold derimot, greide både å ta vare på diksjonen over hele sin dynamiske bredde uten å måtte skjelve mer i stemmen enn høyst nødvendig. Selv om han har det man kan kalle en «malmfull røst» hadde han ingen problemer med å henge med på de lette og hurtige passasjene i sine solopartier. Jeg vil spesielt nevne arien «The

Trumpet shall sound» som et meget overbevisende eksempel på den høye kvaliteten han viste denne kvelden.

D

en absolutte stjernen i solistrekka var sopran Berit Norbakken Solset, med en utrolig ren og klokkeklar stemme som det finnes få av. Undertegnede ble flere ganger minnet om den britiske sopranen Emma Kirkby, som også var en av pionèrene i den ovennevnte Autensitets-bevegelsen innenfor fremføring av barokkmusikk. Ikke ett ord eller en tone ble borte eller

utydelig, vibrato var så godt som ikke-eksisterende annet enn som ornament. Hennes tolkning av

«En utrolig ren og klokkeklar stemme som det finnes få av» arien «I know that my Redeemer liveth» var et av høydepunktene totalt sett på konserten. Helgeland Sinfonietta gjorde

langt mer enn bare å akkompagnere kor og solister. Det var mange interessante detaljer å høre i orkesterstemmene som det tydeligvis er jobbet mye med. Jeg kan faktisk ikke huske å ha hørt dem så rytmisk «spretne» som her. Tydeligvis var det en morsom utfordring å spille på en mer «barokk» måte enn det mange av musikerne er vant med til daglig. Det både hørtes og syntes, og de kom det fra med glans. Det var på mange måter dirigent Tor-Petter Aanes› kveld, dette var tross alt hans tolkning av «Messias», og det var en tolk-

ning som både overbeviste og anbefales på det sterkeste.

«MESSIAS» ■■ Den tysk-engelske komponisten Georg Friedrich Händel komponerte oratoriet «Messias» i 1741, basert på utvalgte tekster fra Bibelen som omhandler Jesu liv. ■■ Oratorium var og er på mange måter den kirkelige ekvivalenten av opera (dog uten scenisk handling), og Händel gikk gradvis over til dette mediet etter hvert som operaene hans falt av moten i datidens England. ■■ Medvirkende: Båsmokoret, Berit Norbakken Solset (sopran), Maria Stattin (alt), Fredrik Åkerberg (tenor), Håvard Stensvold (bass) Helgeland Sinfonietta. Dirigent Tor-Petter Aanes.

26

Torsdag 15. november 2012

UTENRIKS

På besøk i helvetes Tjostolf Moland og Joshua French har siden mai 2009 vært fengslet i Kongo. Det siste året har jeg ukentlig besøkt de to dødsdømte nordmennene og blitt kjent med både dem og fengslet på en måte som sjelden kommer fram i media. Tekst: FRODE DAL FJELDAVLI redaksjon@avisahemnes.no

M

ilitærpoliti bevæpnet med automatvåpen og olme blikk møter meg i det jeg går ut av bilen. Så snart jeg har forklart ærendet mitt og gjort det klart at jeg ikke er en tilfeldig hvit som har kjørt seg vill gir soldatene opp den truende mottakelsen og prøver seg heller på et smil mens de ydmykt ber om noen franc til bussen hjem, øl eller andre gode formål. Forespørslene om penger blir smilende avslått på løpende bånd mens jeg trykker hender og hilser på de mange vaktene ved de forskjellige sjekkpostene, som har lite annet for seg enn nettopp å presse besøkende for penger. Kombinasjonen av å være hvit og fast besøkende, samt en noe påtatt verdensvant mine, gjør at jeg raskt kommer forbi vaktene og inn i den store åpne fengselsgården hvor en gruppe advokater og dommere er i ferd med å forberede en utendørs rettsak. Dessverre er det beskrivende for det kongolesiske rettssystemet at advokatene og dommernes dresser er mer verdt enn utdannelsen deres. I et land hvor utdanningssystemet har ligget brakk i flere tiår er universitetsgrader mer et

«KONGO-SAKEN» ■■ Sjåføren til Tjostolv Moland og Joshua French, Abedi Kosongo, ble skutt og drept på landeien i Øst-Kongo 5. mai 2009. ■■ Etter flere dager på flukt i jungelen ble de to arrestert hver for seg under dramatiske omstendigheter. Da de ble arrestert hadde de tjenestebevis fra det norske forsvaret, og de ble derfor stilt for en militær domstol anklaget som norske spioner. ■■ Moland og French har i to rettsinstanser blitt dømt til døden for henholdsvis drap og medvirkning til drap, samt drapsforsøk, spionasje og inngåelse av kriminelt forbund. Også den norske stat ble dømt i saken, da retten anså Moland og French for å være norske spioner. ■■ Etter å ha vært i sentralfengslet i Kisangani, ble Moland og French overført til militærfengslet Ndolo i hovedstaden Kinshasa i desember 2011 da det brøt ut et alvorlig fengselsopprør i Kisangani. ■■ Forrige uke fikk «Kongo-saken» nok en gang stor oppmerksomhet i forbindelse med en større artikkel i amerikanske GQ magazine og førstkommende lørdag sender TV2 en ny dokumentar om saken.

spørsmål om man har penger til å kjøpe diplomen enn om man har vilje eller evne til å studere. KRIGSFORBRYTERE Det er vanskelig å tro det når man er der, men Prison Militaire Ndolo er et kongolesisk mønsterfengsel, finansiert av Nederland og åpnet for bare et års tid siden. Kontrastene til norske fengsler er for store til at det ikke er mulig å sammenligne overhodet. Her er kakkerlakker i tusenvis, sprukne murvegger, grøfter fulle av kloakk og sølevann, regelmessige brudd i forsyningen av strøm og vann og på den lille cella hvor Moland og French er innelåst 16 timer i døgnet kommer temperaturen sjelden under 30 grader på dager med sol. Grønnsakhagen i fengselsgården ser riktignok forlokkende ut, helt til du blir klar over at salaten gjødsles når latrinene fra de sykdomsbefengte fangene tømmes. Om man så hadde vasket salaten i nordnorsk hjemmebrent ville jeg ikke rørt den. Det verste er likevel ikke de materielle forholdene, men menneskene i fengslet. I skyggen langs veggene sitter fanger i blå overaller og skuler mistenksomt på meg idet jeg paserer dem. Mange av dem er tydelige syke eller preget av tidligere sykdommmer. De færreste innsatte har noen forståelse for hygiene. I mangel på toalettpapir bruker de hendene, smører avføring på doveggen og til kvelds vasker de ansiktet i samme vanntønne som de vasker hendene i etter dobesøk. Da sier det seg selv at det florerer med sykdommer og kakkerlakker. Det aller verste er likevel forbrytelsene noen av de innsatte har stått bak. Ved siste besøk satt jeg ved siden av den nærmeste medarbeideren til Thomas Lubanga, som tidligere i år ble den første til å bli dømt av Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag. Lubanga ble dømt for utstrakt rekruttering av barnesoldater, men militsen hans er også anklaget for å stå bak massakre, massevoldtekter og tortur. Kongo har vært årsted for de mest grusomme krigsforbrytelser og menneske-

BAK MUREN. Tjostolf Moland og Joshua French har blitt dømt til døden og har sittet fengslet bak denne muren i Kongo

rettighetsbrudd de senere år, og i militærfengslet møter man noen av de verste krigsforbryterne.

«Kontrastene til norske fengsler er for store til at det ikke er mulig å sammenligne overhodet» 

Frode Dal Fjeldavli

USTABILE VAKTER Med så brutale innsatte burde man kanskje være glad for at der er mange vakter rundt, men dessverre kan vaktene være vel så uberegnlige som de innsatte. Vaktene er regelmessig berusede eller narkotikapåvirkede og ved

en anledning fikk jeg selv se hvor ustabile de kan være da de endte opp i et masseslagsmål inne på besøksrommet - seg imellom! Etter å ha sett hvordan de banket en kollega i fullt dagslys foran fire europeiske besøkende tør jeg ikke tenke på hva slags behandling fangene får når det ikke er vitner til stede. Også Moland og French har fortalt om fysisk mishandling den første perioden i fengslet. Bortsett fra den sedvanlige tiggingen opptrer vaktene korrekte overfor meg. Jeg er likevel glad for å være på godfot med fengselsdirektøren for dette er Kongo og alt kan skje. OVERLEVELSESEVNER Denne helvetes forgård er så ille at det for de fleste nordmenn er vanskelig å forestille seg. For Tjostolf Moland (31) og Joshua French (30) har dette vært den

daglige virkeligheten i mer enn tre og et halv år, og til tider har situasjonen vært mye verre enn den er nå. Det er derfor imponerende, og nesten uvirkelig, at når jeg kommer på besøk kan vi sitte og diskutere felles kjente hjemmefra og hvor mye sau det er på veien over Korgfjellet. Etter å ha vært rammet av alvorlig sykdom på grunn av de umenneskelige forholdene før og under rettssaken, har de klart å holde seg ved god fysisk og psykisk helse de siste par årene. På tross av usikkerheten, mistankene og elendigheten klarer de å holde motet oppe, å spise sunt, trene, lese og ha faste rutiner som hjelper til med å holde dem fysisk og psykiske friske. Saken er spektakulær, to eksmilitære nordmenn dømt til døden for blant annet drap og spionasje i Afrikas indre. Både sa-



27

Torsdag 15. november 2012

fengselsgård

FRODE DAL FJELDAVLI ■■ 34 år og oppvoks i Korgen. Jobber som frilansjournalist og konsulent, også husfar. ■■ Bosatt i Kongo.

FOTO: FRODE DAL FJELDAVLI

siden 2009.  ken i seg selv og mediedekningen har gjort at de færreste klarer å identifisere seg med dem. For nordmenn flest framstår Moland og French like fjernt som Tony Soprano og Dirty Harry. Når jeg derimot er i fengslet, møter jeg Tjostolf og Joshua; to unge nordmenn som aldri har søkt etter eller ønsket berømmelse, som har opplved et medietrykk som kunne fått selv Jens og Jonas til å rygge, som har blitt mishandlet, dømt til døden og stuvet vekk under de verst tenkelige forhold. SENSASJONSPREGET MEDIA To nordmenn med bekymrede foreldre, søsken og samboere. To menn tidlig i 30-årene med framtidsplaner, håp og optimisme, men som sitter på dødscelle i et fremmed land uten å vite når eller om de slipper ut. Som journalist er det alltid

fristende å ta litt ekstra i og bruke de mest saftige beskrivelser for å gjøre en artikkel så spennende som mulig. I en sak som involverer drap, spionasje, storpolitikk og norske fanger i Afrika er dette både fristende og lett. Det er nok også litt av forklaringen på at de to unge mennene jeg har blitt kjent med på mange måter skiller seg fram dem jeg leser om i media. I tillegg er det ikke til å komme unna at de fleste journalistene i riksmediene har ganske annerledes interesser enn to bygdegutter som er interessert i friluftsliv, forsvaret og Afrika. Det er liten tvil om at både media og norske myndigheter ville ha fulgt saken på en ganske annen måte hvis de hadde vært to dresskledde, universitetsutdannede bygutter. Hva som egentlig skjedde på landeveien øst for Kisangani

den skjebnesvangre kvelden i mai 2009 er det bare Moland og French som vet.

«Når jeg kommer på besøk kan vi sitte og diskutere felles kjente hjemmefra og hvor mye sau det er på veien over Korgfjellet» 

Frode Dal Fjeldavli

NAIVE NORGE? Vi andre vet er at de ble dømt i en farse av en rettssak med beviser og påstander som var så ville at de faller på sin egen urim-

lighet. De ble dømt til døden av en militærrett som er så korrupt at selv opposisjonsleder Vital Kamerhe uttalte at de ikke har et rettferdig rettssystem i Kongo da han var i Norge forrige uke. Både politisk ustabilitet og forholdene i fengslet innebærer at de to dødsdømte nordmennene er i livsfare, selv om dagens regime i Kongo ikke har henrettet noen på flere år. Norske myndigheter har helt siden Moland og French ble arrestert i mai 2009 jobbet for å få dem ut av landet. Tre og et halvt år senere sitter de nå på dødscelle, mens Jens Stoltenberg fortsatt venter på svar på brevet han sendte president Josepth Kabila for mer enn et halvt år siden. Slik går det når norske myndigheter forsøker å følge vanlige diplomatiske spilleregler i en av verdens mest lovløse og mislykkede stater.

I Norge er det uforståelig, men i Kongo oppfattes oppmerksomheten fra norske myndigheter og norske medier som et bevis på at Moland og French faktisk var norske spioner. Når Norge da betingelsesløst har slettet Kongos statsgjeld og gitt flere hundre millioner i bistand (178,4 millioner i 2011, ifølge Norad), så oppfattes dette som en erkjennelse av skyld. En kongoleser med kjennskap til saken sa rett ut at selvfølgelig driver Norge med spionasje i Kongo, hvorfor ville de ellers gi flere titalls millioner dollar i bistand hvert år. Jeg er fullstendig klar over at slike logiske brister og konspirasjonsteorier er uforståelige for folk i Norge. For oss som bor her er imidlertid dette en virkelighet vi må forholde oss til. Tjostolf Moland og Joshua French mer enn noen andre.

28

Torsdag 15. november 2012

Møtes til høstmesse Votter, dukker, klær og klokker, ja håndarbeid i utallige varianter, og selvfølgelig – mat. Tekst: ELISABETH NYHAGEN redaksjon@avisahemnes.no

Blide fjes og et jevnt surr av stemmer og latter, og julestemningen kommer snikende selv om det er tidlig i november. Bleikvassli husflidlag holdt tradisjonen tro høstmesse på Karihaug forrige helg, og dette er tydelig et viktig møtested for mange. Det er til tider trengsel mellom bordene både i utstillingen og i kafeen. RIKT UTVALG Bordene bugner av fargerikt strikketøy, dette er uten tvil det dominerende innslaget på denne messen såvel som på de fleste tradisjonelle julemesser. En runde i lokalet avdekker et stort utvalg nydelig kunsthåndtverk. I tillegg til klassiske strikkeplagg og broderier finnes for eksempel tøvede ullvarer, som tøfler og søte sauer. Det er fine ting skåret i tre, som nyttige sleiver og øser, samt mer utpregede pynteting som fat og klokker utført i karveskurd. – Her kan alle være med, sier

leder i husflidlaget Marit Abrahamsen. Her legger ikke bidragsyterne varene ut på egne bord, alt samles og tilbys på langbord. På denne måten tør flere å tilby varene sine, enten de har produsert mye eller bare ett par med votter. Hun forteller at husflidlaget alltid har hatt mange mannlige medlemmer. På det meste har det vært nesten like mange menn som kvinner. – Vi er veldig heldige som har mennene med, det bidrar til bredde og engasjement. Jeg tror det er litt spesielt for vårt husflidlag, sier hun. «Vi er veldig heldige som har mennene med, det bidrar til bredde og engasjement». KAFEEN ER POPULÆR Etter diverse innkjøp er det godt med en pause, og i kafeen i underetasjen er det nesten ikke ledige plasser å oppdrive. Her kan de friste med litt av hvert. Noen nøyer seg med kaffe og vafler, mens de som kanskje har reist et stykke, benytter anledningen til å få seg en bedre middag. Det

TRE GENERASJONER KOSER SEG PÅ MESSEHANDEL. Marianne Tømmermo har sikret seg både klenning og

kamkake, mens mor Mildfrid Tømmermo og datter Anne Sofie Ervik ser på julegaver. viktigste som nytes over kaffen denne dagen er kanskje ikke maten, men møtet med venner og familie og gleden over ei god historie. DET SOSIALE VIKTIG Ved et av bordene finner jeg Torgunn og Per Anderssen fra Hemnesberget, og Tonny og Alf Vesterbekkmo fra Drevvatnet. Sistnevnte titulerer seg som gammel hemnesværing, og forteller at de fire er gamle venner som pleier å treffes her på messa. – Det er sosialt og trivelig, sier

Per Anderssen, og får ivrig bifall fra de andre. De forteller at den gode stemmingen og at de treffer gamle kjente er en viktig grunn til at de tar turen hit hvert år. – Jo visst har jeg handla både bakervarer og litt julegaver, sier Tonny Bjørknes Vesterbekkmo, men det viktigste er å treffe folk og ha det koselig. HISTORIE Det har alltid vært utført mye tresløyd og annet kunsthåndtverk i området, og innflytter Kari

FOTO: ELISABETH NYHAGEN

Økland oppdaget dette. Noen av damene i bygda hadde lenge tenkt på en forening, og sammen startet de Bleikvassli husflidslag i 1987. Økland forteller at de holdt til på skolen de første årene, hvor de hadde høstmesse og utstillinger. Senere ble det messe også på sommeren, så nå arrangeres det i juni og november hvert år. Etterhvert fikk de en avtale med Normisjon om å leie Karihaug, og dette er laget meget fornøyd med. Her er det god plass og et godt kjøkken, en ideell plass for messene våre, sier Kari Økland.

HELT NYE VOLVO V40 IT’S YOU VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING I helt nye Volvo V40 har vi gjort det uvanlige ved å introdusere helt nye komfort, sikkerhet- og luksus elementer i en liten bil før det kommer på de store modellene. Sett deg inn i de nye komfortable setene. Velg stemningsbelysning, velg utseende på dashboardet, nyt designet – og kjenn på følelsen av IT’S YOU!

LAST NED NORSK VOLVO APP

VOLVO V40 D2 94 g, 115 HK, MAN Fra kr

265 800,-*

FOR PRØVEKJØRING – SEND SMS ”V40 ” TIL 2330

* Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Gj.sn. forbruk 3,6–5,5 l/100 km, CO 2 -utslipp 94-136 g/km (V40 D2 Start/Stop – V40 D4). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. For mer info skann QR-koden til venstre eller send SMS ” VOLVO” til 2330.

ETABLERT I 1938

Jakhelln Bil Helgeland AS www.jak.no

Selgere Mo i Rana

Roger Storrødvann - 918 83 734 Rune Langvann - 941 52 345

Selgere Mosjøen Svend Elvebakk - 905 25 874 Nils Olav Solbakken - 414 10 796



29

Torsdag 15. november 2012

KUNNGJØRING

RØYKAKJØTT-

BINGO på gammelskola på Baklandet

MANDAG 19. NOVEMBER KL. 19.00 OBS! Feil dato i Klammerposten!

Hjertelig velkommen!

GITARFORSTERKER SELGES!

NOVEMBERTILBUD

Nå har vi fått deilig og myk potetmos!

Vox AC30 CC2X selges 2x12 Celestion AlNiCo «Blue» høyttalere. Fet forsterker! Foot switch medfølger. Kr. 5000,- ferdig prutet. Tlf. 905 92 365

VINNERE TIPS OG KRYSSORD Premie Kryssord: Et flott trau i selje arbeidet av Arvid Tuven fra Bleikvasslia. Premie tips: Vårt ekskulsive Avisa Hemnes-krus. Premiene kan avhentes i våre lokaler, ring gjerne på forhånd da vi ofte er ute på oppdrag.

Vinner kryssord 1/2012: Rønnaug Oksfjellelv, Bjerka Løsningsord: Det var da en merkelig gren Vinnertips nr. 1: Rune Furuhatt, Hemnesberget Vinnertips nr. 2: Jan Birger Karlsen, Hemnesberget

GRILLPØLSE m/potetmos og 0,5 l drikke kr

50,-

HAMBURGER 160g og 0,5 l drikke

TILHENGERUTLEIE

OSTEPØLSE

med bacon og 0,5 l drikke kr

Tilhengere til de fleste formål! Utfører også transport av kjøretøy til bilopphugging o.l.

Telefon: 990 07 771

Epost: havard.lokasse@me.com

Du finner oss på Facebook! http://bit.ly/ urland

49,-

HEMNES BILSERVICE AS Sjøgata 2 8640 Hemnesberget Tlf. 75 19 31 16

HEMNES KULTURSKOLE PRESENTERER

Biltransport – Dyretransport/Hestehenger – Kasse/Scooterhenger – ATV-tømmehenger

JULEKURVEN

FRA NordlandS avis 25. april 1958

- en julekonsert med kulturskolens lærere og elever

H ELG EL AND SPARE BANK 2 012

TILBAKEBLIKKET

74,-

kr

KORGEN SAMFUNNSHUS TIRSDAG 27/11 OG ONSDAG 28/11 KL 19.00 Korgen samfunnshus tirsdag 27/11 og onsdag 28/11 kl. 19.00 Billettpriser: Voksne: kr. 100,-/barn (alle under 18 år) kr. 50,Billettpriser: Voksne kr 100,-/barn (alle under 18 år) kr 50,og foreldre med (familie) kr. 200,og foreldre med barn barn (familie) kr 200,-

HEMNES KOMMUNE

30

Torsdag 15. november 2012

KRYSSORDET

Kryssord #2 – 2012 Løsningsord:������������������������������������ ���������������������������������������������� Send kupongen til Avisa Hemnes, Korgsjøen 5b, 8646 Korgen. For være med i trekningen må løsningsordet være postlagt senest en uke etter utgivelse. Du kan også sende løsningsord på epost: kryssord@avisahemnes.no

Navn:������������������������������������������������ Adresse:���������������������������������������������� Postnr:________Poststed:������������������������������� Telefon:����������������������������������������������

PREMIE: Et flott trau i selje arbeidet av Arvid Tuven fra Bleikvasslia.



31

Torsdag 15. november 2012

BARNEPUSSEL TO MANGLER FORTSATT

VERKTØY ET

Ole, Dole og Doffen rydder. På det nederste bildet mangler det to ting. Hvilke to?

Hvilke verktøy skal Petter bruke? Trekk en strek mellom prikkene fra 1 til 70 så får du se!

4 5 20

NYBEGYNNEREN

21 22 19

Donald er ikke så god til å kaste lasso. Hver gang han kaster får han knuter på tauet. Hvor mange ordentlige knuter har han? 3

23 24

17

16

28

13

25

68

8 11 10 9

7 12 14

18 15 27

26

1

67

2

6

6

2

1

3

66

65

31

62

60 61

34 59

30 39 40 29 42 38 41 43 47 44 46 45

63

64

58 57 36 35

56

37 48

55 53 52

49

54

51

50

Lassoen har knuter på seg ved nummer 2, 3 og 5.

NYBEGYNNEREN

Brekkjern, skrutrekker, skiftenøkkel og hammer.

Pilen og tennisballen.

TO MANGLER FORTSATT

VERKTØYET

5

69

33 32

LØSNINGER 4

70

TEGNESERIE

BARNEKRYSS

SUDOKU LETT

9

1

6 2 3 1 8 4 2 1 2 9 1 5 7

2

1 5 4 2 7 3 7 8 5 3 6 4 9 2 4 9 6 3

Puzzle by websudoku.com

MEDIUM

VANSKELIG

5 4

2

2 7 1 4 6

1 8 9 4 2 3 8 7

7 4 9 7 4 3 2 4

9 2 6 2 5 3 8

Puzzle by websudoku.com

2 6

7

3 7 5 7 3 1 5 8 9 9 5 1 2

7 7 1 6 9 2 3 8 4

1

Puzzle by websudoku.com

RETURADRESSE: AVISA HEMNES AS – KORGSJØEN 5B, 8646 KORGEN

HEMNESQUIZ mune i areal? 8) Hva er Reevhtse? 9) Hvor stort er Røssvatnet i areal? 10)Hvem var nye Hemnes kommunes første ordfører fra 1964?

8) Det sørsamiske navnet på Røssvatnet 9) Ca. 219 km2 10) Kristen Pettersen-Øverleir, ofte bare kalt KPØ

har Hemnes kommune? 5)Hva heter Hemnes kommunes høyeste punkt, og hvor høyt er det? 6) Hvilke kommuner grenser Hemnes kommune til? 7) Hvor stor er Hemnes kom-

5) Oksskolten, 1916 meter over havet 6) Leirfjord, Rana, Vefsn, Hattfjelldal og Storumans komun 7) 1588,76 km2

sin nåværende geografiske form? 2) Hva forestiller figuren i Hemnes kommunes kommunevåpen? 3) Hvem tegnet Hemnes kommunevåpen? 4) Hvilket kommunenummer

1) 1. januar 1964 2) En båtklammer 3) Anne Lofthus Valla 4) 1832

1) Når fikk Hemnes kommune

STORKJEFTEN Storkjeften er en spalte som skal gå på rundgang blant mennesker med klare meninger. Spalten føyer seg inn i en flott tradisjon i Hemnes, dugnad. Ikke honorar i penger, men derimot en talerstol som blir hørt og sett. Stoffet skal være Hemnesrelatert, og vi forbeholder oss retten til å si at det der var for sterkt, eller for lite futt. Sånn er det! Ønsker du å bidra i denne spalten kan du ta kontakt med avisa.

Bygda trenger sterke kvinner

INITIATIVTAKERE. Bygdeentusiast og sjåfør Bjørn Einar Valla og bygde-

utvikler Marit Valla med bussen i bakgrunnen.

TA MED HEIM! Stor og saftig Pizza Pepperoni 1,5 LITER BRUS KUN KR 215,Gjelder uke 47 og 48

Fredagslunsj Nydelig Lasagne med salat og brød

Søndagsmiddag 18/11: Saltkjøtt og kålrabistappe 25/11: Endelig juleribbe

Tlf. 751 97 200 Julen nærmer seg, har du behov for?: n Julelunsj n Koltbord n Firmalunsj Alt av catering

UKAS TALL:

50

FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

På oppdagelsesferd i Hemnes Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

30.

november starter Bjørn Einar Valla nok engang bussen. Denne gangen er det oppdagelsestur nummer to i Hemnes som står på dagsorden, et hyggelig og positivt prosjekt som startet opp i høst. Forrige gang tok han med seg rundt 40 personer til Orrhaugen gård der de fikk matnyttig påfyll, både gjennom verbal informasjon og nydelig mat og drikke. –Bjørn Einar, hva er dette slags påfunn? –Det var bygdeutvikler Marit Valla som kom med idéen. Vi inviterer alle som vil være med på en tur til et sted i Hemnes. Vi ønsker at det skal være litt informasjon og en mulighet for god mat på våre turer. Vi vil gjerne ha med folk fra hele kommunen, derfor svinger bussen innom alle tettsteder. –Hva slags folk er det dere ønsker å få med på disse turene? –Vanlige folk! Dette er ikke tilrettelagt for noen spesielle, det passer for alle. Det er jo en ypperlig anledning for de som vil la bilen stå, møte andre mennesker og ha det hyggelig sammen. –Jungeltelegrafen har med-

Antall år Korgen Skolemusikk har gledet oss med vakre toner til hverdag og fest.

delt at den første turen ble en stor suksess med blide fjes og lovnad om at dette skulle gjentas. Hvor går turen denne gangen? –Det vet jeg ikke, det er Blåtur! Jeg antar jeg får en forseglet konvolutt like før avgang med kryptiske instruksjoner. Det jeg vet er at det skal være julemat på menyen, at det er alle rettigheter og 18-års aldersgrense. –Er det nok mange turmål i vår kommune for å holde dette i gang? –Ja, vi mener det. Vi skal ha litt forskjellig innhold fra gang til gang. Vi vil også arrangere turer som er spesielt tilrettelagt for bestemte målgrupper. Vi tenker her på så vel juniortur som seniortur – og kanskje noen med bestemte tema. Denne gangen er det fokusert på jul og julemat. – Hvem bestemmer hvor turen skal gå og hvilket tema dere skal ha? – Vi er en liten uformell komité som ikke har fast besetning. Vi er veldig lydhøre for forslag fra så vel nåværende som framtidige passasjerer, og vi setter stor pris på slike innspill. Interesserte kan ta kontakt med Bjørn Einar, selv om han ikke får vite hvor han skal kan han fortelle når og hvor du skal vente på bussen. Bjørn Einar nås på mobil 917 64 062.

Hemnes kommune er en liten kommune, men i høst er Hemnes en stormakt innen reality-tv. 7. klassingen Anna Anita Jaskiv fra Hemnesberget, og 47 år gamle Mette Varem fra Korgen dominerer i hvert sitt programkonsept. Begge to imponerer. Innen motorsporten, som de fleste vil oppfatte som en mannsdominert arena, har Ingrid Boldermo markert seg sterkt gjennom flere år. Sist vinter vant hun Nordisk Mesterskap i scootercross. Under Motorsportgallaen sist helg var hun nominert til «Årets snøscooterutøver». Det er tilfeldig at disse sterke kvinnene fra Hemnes markerer seg så sterkt i offentligheten omtrent samtidig. Uansett er det gledelig av mange grunner. Bygda blir oppfattet som et sted som passer best for menn. Kvinnene som vil noe med livet sitt kan ikke vente med å komme seg bort og til storbyen. Slik har det i alle fall blitt framstilt, og kikker vi i flyttestatistikken er det vanskelig å si seg uenig. Damene fra Hemnes viser at dette slett ikke alltid er tilfelle. Det finnes kvinner med bein i nesa som velger å bo på bygda. Og takk og lov for det, for en ting er sikkert: Uten kvinnene stopper bygda. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Bygda trenger de sterke kvinnene. Setter vi nok pris på dem? Tenk over det.

FRODE SOLBAKKEN


Avisa Hemnes #2 2012