Hele dette bilaget er en annonse for Norges Rederiforbund
Maritim Trainee
Gode råd på veien
Å begynne som Maritim Trainee kan være en fin vei inn
De fleste studenter er usikre på hvordan det blir å komme ut i arbeidslivet, og det kan være vanskelig å velge riktig karrierevei. Da kan det være godt å få hjelp av noen som vet hva det handler om. - Han lærer meg hvordan det er i arbeidslivet, hvordan han hadde det på sitt utenlandsopphold under studietiden, og gir meg tips i forhold til egen studietid, sier Karoline Neumann (22) ved NTNU i Trondheim. Hun snakker ikke om en gammel professor, men om sin mentor, sivilingeniør Endre Racin Bøen (29), som jobber i rederiet Teekay i Stavanger. Teekay er et kanadisk rederi, og kontoret i Stavanger drifter og prosjekterer nye shuttletankere som skal inn i flåten. Endre og Karoline møttes for to år siden, da Maritim karriere iverksatte første kull av sitt mentorprogram for de som studerer marin teknikk ved NTNU. Endre har studert marin teknikk, akkurat som Karoline gjør nå. Han trives godt i det yrket han har valgt, og ville gjerne være mentor for en student med samme interessefelt. Karoline så på det som positivt og inspirerende å knytte kontakt med en som jobbet innenfor marin næring, og hun er veldig fornøyd med mentoren sin. Han gir henne mange nyttige tips,
i næringen. Som Maritim Trainee får du en unik mulighet til å lære mer om norsk
ikke minst foran et snart forestående utvekslingsbesøk til Finland. Endre var på utveksling i Korea, men selv om landene er forskjellige, så er faget og opplegget det samme. Endre gir henne all den informasjonen hun trenger for å føle seg trygg og få mest mulig ut av oppholdet. En viktig del av mentorens oppgave er å forberede sin mentee på livet etter studiene. Selv fikk Endre etter endt studietid plass på det toårige Maritime Trainee-programmet til Norges Rederiforbund. Karoline håper hun også får det, men understreker at programmet er svært populært, og konkurransen om plassene er hard blant de nyutdannede. Hvis hun ikke får plass der, er det likevel nok av spennende utfordringer å søke seg inn på for Karoline, som vil ha en allsidig utdanning å vise til når hun er ferdig på mastergraden sin. - Jeg tror jeg kommer til å jobbe med noe innenfor konstruksjon. Da blir det nok en landbasert jobb, men det kan godt hende jeg kommer til å ta noen år til sjøs først, sier hun.
maritim næring samtidig som du jobber for en bedrift over to år. Det er Norges Rederiforbund som står bak Maritim Trainee-programmet. På til sammen seks samlinger i Norge, London og Singapore Maritim Karrieres mentorprogram er et tilbud til studenter som er interessert i den maritime næringen. Programmet er toårig, og de utvalgte studentene får tildelt en mentor fra næringen som skal gi dem råd og veiledning om deres studier og framtidige maritime karriere. Maritim Karriere starter nye kull på mentorprogrammet hver høst.
blir du introdusert for flere bedrifter og du får møte andre traineeer til samlinger fulle av faglig og sosialt påfyll. Maritim Traineer jobber på land, med en rekke arbeidsoppgaver avhengig av om de er ingeniører, økonomer eller jurister.
BEDRE LØSNINGER: Professor Bjørn Egil Asbjørnslett (45) er forsker ved NTNU – Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, institutt for marin teknikk. Han får betalt av næringslivet for å finne de beste løsningene til sjøs.
Den maritime
fremtiden
Sikkerhet og miljø er viktige stikkord i arbeidet med å sikre Norges maritime fremtid. For at vi fremdeles skal være verdensledende innen maritim forskning har næringen lagt 120 millioner kroner på bordet. - Målet er å få en maritim næring som fungerer best mulig innenfor de muligheter og krav som vi vil møte fremover, sier professor Bjørn Egil Asbjørnslett. - Vi sikter etter å videreføre Norges ledende rolle. Asbjørnslett er professor og forsker ved institutt for marin teknikk ved NTNU, og en av 19 professorer som får et gaveprofessorat betalt av næringslivet for å utvikle mer kunnskap om den norske skipsnæringen. Gjennom prosjektet håper næringen å drive frem forskning og utvikling for fremtiden. Jobben til Asbjørnslett blir blant annet å finne ut hvordan man kan gjøre logistikken i industrien mer pålitelig og effektiv, og vurdere tiltak for å redusere utslipp fra fartøy, for eksempel ved å redusere hastigheten på skipene. Her er det mange 12
faktorer å tenke på, for kostnader skal spares samtidig som man vil styrke den maritime industrien: - Det er en utfordring med tanke på de krav til miljø og sikkerhet vi kan komme til å stå ovenfor i fremtiden, sier han. Tidenes maritime satsning Asbjørnslett har et gaveprofessorat betalt av Det Norske Veritas gjennom Maritime Knowledge Hub-initiativet. Det er Norges største private satsing på maritim kunnskapsutvikling noensinne, og Norges Rederiforbund og Oslo Maritime Nettverk står bak. Målet er å bygge et globalt nervesenter for den maritime industrien i Norge, ved å tiltrekke seg de beste hodene fra hele verden. Vi har allerede en sterk maritim næring her i landet, og huser verdens-
”Skipsfart er fortsatt vår største handelsvei når det gjelder å frakte varer verden over” ledende rederier, shippingselskaper og leverandørindustri. For å bli enda sterkere er det behov for å bygge utdanningsprogrammer av høy kvalitet, og Maritim Knowledge Hub ble lansert for å støtte denne utviklingen. Professoren er del av en forskningsgruppe innenfor marin prosjektering. Det vil si at Asbjørnslett og andre prøver å finne enda bedre løsninger for utvikling av nye skip samt bruk av disse skipene innen transport og industri. Det gir ham også muligheten til å jobbe med det som opptar ham. - Jeg liker å forbedre systemer og logistikk, sier han. - World Economic Forum har påpekt at vi vet for lite om sårbarheten i verdens transport- og logistikksystemer. Hvis et fly ikke tar av fra rullebanen, vet man mye om konsekvensene og hvem og hva som rammes. På samme måte vil forskerne nå tilegne seg enda mer kunnskap om hva det vil si dersom et skip ikke kommer frem med varer. - Skipsfart er fortsatt vår største handels-
vei når det gjelder å frakte varer verden over, så dette er av stor betydning, sier Asbjørnslett. Fordel å bli sponset I alt har næringen lagt 120 millioner kroner på bordet, for å bidra til å skape det som kan bli verdens fremste miljø for forskning og utvikling på det maritime feltet. Dersom det viser seg at prosjektet virker etter hensikten, så kan summen bli langt høyere. Bjørn Egil Asbjørnslett mener det har mange fordeler at næringslivet støtter forskningen økonomisk. - Forskningen er ikke bestilt av industrien, men vi samarbeider med industrien i de fleste forskningsprosjektene, og det er et viktig samspill både for industrien og oss. Det styrker samarbeidet mellom akademikerne og industrien og fører til en bedre og mer målrettet forskning. Samtidig sikrer vi oss nå at senior-forskerne bringer kunnskapen sin videre til nye forskere og studenter.