Utdrag Regnskap og budsjett i offentlig sektor en oppgavesamling by Cappelen Damm

Forord Denne oppgaveboka inngår i en trilogi sammen med bøkene Regn skap og budsjett i staten – en innføring (Mellemvik, Gårseth-Nesbakk og Mauland 2010), og Regnskap og budsjett i kommunesektoren – en innføring (Mellemvik, Gårseth-Nesbakk og Mauland 2012). Denne boka fungerer som en oppgavebok rettet mot både stat og kommune. Oppgavebokas forfatter inngår som (med)forfatter på de to andre bøkene i trilogien. Formålet med boka har vært å utvikle oppgaver med tilhørende løsningsforslag som dekker det meste av kapitlene i den kommunale og statlige boka, men hovedvekten av oppgavene er likevel innrettet mot kalkulasjon og regnskapsmessig håndtering av ulike transaksjoner og hendelser. Mye plass er også viet til større oppgavesett som gir rikelig anledning til å sjekke at man har oversikt over større deler av innholdet i de to fagbøkene i trilogien om regnskap og budsjett i staten og kommunesektoren. For studenter som ønsker å oppsummere pensum og forberede seg til eksamen, vil dette være veldig nyttig, men også for andre som ønsker å sjekke sine kunnskaper i emner som trilogien handler om. Oppgavene legger likevel vekt på det som er spesielle regnskapsmessige forhold i kommunesektoren og i staten. Dette betyr at det ikke er viet plass til å vise hvordan tradisjonelle emner som merverdiavgift skal håndteres i offentlige regnskap. Oppgavene og løsningsforslagene ser med andre ord generelt bort fra avgift i den regnskapsmessige behandlingen. Ettersom oppgaveboka er utgitt på et senere tidspunkt enn førsteutgaven av de to andre bøkene i trilogien, vil oppgaveboka kunne inneholde andre løsninger og temaer enn de to andre bøkene. Det mest sentrale i så måte er innføringen av standard kontoplan i staten, hvilket er innarbeidet i løsningsforslagene. 5

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 5

23.09.15 14.10

forord

I starten av boka er det tatt med en liste over forkortelser som går igjen flere steder i løsningsforslagene. Det påpekes for øvrig at forkortelsen K refererer til kommunesektoren og S til staten. Disse forkortelsene går igjen i titlene på de ulike oppgavene og løsningsforslagene. Boka starter med kommunesektoren og tar for seg dens ulike kapitler fra og med kapittel 2. Etter gjennomgangen av de ulike kapitlene følger en avsluttende del med «integrerte oppgaver» (forkortet I). Dette er oppgaver som tar for seg flere aspekter ved kommunesektoren i en og samme oppgave. Disse oppgavene vil derfor tjene som en fin oppsummering og kontroll på at man har den nødvendige oversikten over enkeltemner. Deretter følger en tilsvarende gjennomgang av oppgaver koblet opp mot temaer fra statsboka, før boka presenterer noen fellesoppgaver som griper inn i både stat og kommune, enten ved at temaene går igjen i begge sektorene, eller ved at større oppgave sett kan tjene som en simulering av eksamensoppgaver. Siden oppgavenes natur varierer, vil det samme gjelde for løsningsforslagene til oppgavene. På noen oppgaver vil det være rimelig klart hva som representerer det korrekte svaret. På andre oppgaver, derimot, kan det tenkes alternative løsninger til de som er skissert i denne boka. Det er alltid faglig utfordrende å skrive bøker som ligger nært praksisfeltet, blant annet fordi praksis ikke er entydig, eller fordi den representerer ulike fortolkninger av regelverk, standarder og anbefalinger innen fagområdet. Regnskap og budsjett er for øvrig i stadig forandring, og det gjøres jevnlig større og mindre endringer i bestemmelsene. En større endring i staten er eksempelvis innarbeidingen av periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter. Dette har påvirket virksomhetsregnskapene (for de som velger å ta i bruk SRS-standardene i internstyringen), men det har også påvirket via den obligatoriske kontoplanen som er harmonisert med norsk standard kontoplan (med statsspesifikke tilpasninger). SRS-standardene er imidlertid ferske og kan bli gjenstand for endringer. Finansdepartementet har et høringsforslag til behandling i skrivende stund. Dette representerer ikke store endringer, men primært mindre tekniske justeringer. Dette vil i begrenset grad påvirke løsningsforslagene. For noen av de potensielt berørte løsningsforslagene er det dessuten kommentert hva endringsforslaget kan få av betydning for den foreslåtte løsningen.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 6

23.09.15 14.10

forord

En stor takk rettes til forlaget for god oppfølging med denne oppgaveboka. Spesielt Wegard har imponert i måten han har fulgt opp arbeidet mitt med denne boka. Sist, men ikke minst, rettes en stor takk til min familie for å ha utvist stor forståelse og tålmodighet i skriveprosessen. Jeg er takknemlig for alle tilbakemeldinger om forhold som kan være feil eller gjøres bedre i denne oppgaveboka. Juni 2015 Levi Gårseth-Nesbakk

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 7

23.09.15 14.10

Begrepsavklaring – forkortelser AGA AM BØS DK DI DU EK FFF FÅB FÅRBE IB INVI INVU KG KRS LG OM RØS SPK SRS UB

arbeidsgiveravgift anleggsmidler bestemmelser om økonomistyring i staten driftskostnad driftsinntekter driftsutgift egenkapital forskrift om finansforvaltning forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) forskrift om årsregnskap og årsberetning inngående balanse (brukes gjerne om 01.01.-tallene i balanseoppstillingen) investeringsinntekter investeringsutgifter kortsiktig gjeld kommunal regnskapsstandard langsiktig gjeld omløpsmidler reglement for økonomistyring i staten statens pensjonskasse statlige regnskapsstandarder (tilknyttet periodiseringsprinsippet) utgående balanse (brukes gjerne om 31.12.-tallene i balanseoppstillingen)

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 17

23.09.15 14.10

del 1

Oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner Det er ikke utarbeidet spesifikke oppgaver til innledningskapitlet. Første oppgavebolk dreier seg derfor om kommunal planlegging og budsjettering. Deretter følger oppgavetemaene i stor grad samme struktur som den kommunale og statlige boka.

Kommunal planlegging og budsjettering (kapittel 2) Oppgave K.2.1 Forskjellen mellom økonomiplan og årsbudsjett Hva er de mest sentrale forskjellene mellom kommunenes økonomiplan og årsbudsjett?

Oppgave K.2.2 Hva oppnår man med økonomiplan i forhold til årsbudsjett? Hva oppnår man med økonomiplan utover hva man får til ved hjelp av årsbudsjett?

Oppgave K.2.3 Budsjettcase En kommune har satset på bruttobudsjettering av midler til underliggende kommunale enheter. Følgende budsjettutkast ble satt opp for en budsjett enhet for år X + 1 (tall i 1 000): 19

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 19

23.09.15 14.10

del 1

Beløp Bevilgning

10 000

Gebyrinntekter

1 000

Husleieinntekter

4 000

Sum inntekter

15 000

Lønn

10 000

Kjøp av varer og tjenester

5 000

Sum utgifter

15 000

Merforbruk

Oppgave a Hvordan ville budsjettet ha sett ut dersom denne enheten var netto budsjettert?

Oppgave b Hva er konsekvensen om lønnsutgiften blir for høy, og kjøp av varer og tjenester blir tilsvarende lavere i de to tilfellene (netto- og bruttobud sjettering)?

Oppgave c Hva kan eller eventuelt må du gjøre i de to ulike budsjettmodellene dersom det underveis i perioden estimeres at lønnsutgiftene vil ende med kr 2 000 i merforbruk?

Oppgave d Hva er konsekvensen dersom kjøp av varer og tjenester ved slutten av budsjett- terminen blir kr 2 000 høyere enn det som har vært lagt til grunn i budsjettet i de to ulike budsjettmodellene?

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 20

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Oppgave K.2.4 Balansekravet Balansekravet i kommuneloven § 46 nr. 6 er gjengitt nedenfor: «Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger.»

Oppgave a Hva menes med «driftsresultat»?

Oppgave b Hva menes med «nødvendige avsetninger»?

Oppgave c Betyr dette at man må dekke de nevnte utgiftene og avsetningene med årets driftsinntekter, ut fra kravet i kommuneloven § 46 nr. 6?

Oppgave d Kan finansielle inntekter brukes for å dekke de nevnte utgiftene og av setningene?

Oppgave e Følgende budsjettall foreligger: Tekst

Beløp

Sum driftsinntekter

7 300 000

Sum driftsutgifter (herav avskrives kr 600 000)

7 000 000

Finansielle inntekter

400 000

Finansielle utgifter

900 000

Avsetning til næringsfond

200 000

Avsetning til inndekning av tidligere års merforbruk

800 000

Overført til investeringsregnskapet

300 000

Bruk av disposisjonsfond

700 000

Er kravene i kommuneloven § 46 nr. 6 oppfylt? 21

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 21

23.09.15 14.10

del 1

Oppgave f Er budsjettet saldert?

Oppgave K.2.5 Budsjettbalanse og balansekrav I et foreløpig budsjettutkast har en kommune presentert følgende poster (tall i 1 000): Skatteinntekt

12 500

Husleieinntekt

3 000

Rammetilskudd

8 000

Lønnsutgifter

14 000

Sosiale utgifter

8 000

Kjøp av varer og tjenester

2 000

Budsjettert inndekning tidligere års merforbruk

2 000

Bruk av disposisjonsfond

3 100

Overført til investeringsbudsjettet

500

Oppgave a Kontroller om budsjettbalansekravet er oppfylt.

Oppgave b Er budsjettet saldert? Begrunn svaret.

Oppgave c Dersom du skal foreslå justeringer i budsjettet, hva vil de være, og hvilke budsjettbestemmelser må man i så fall ta med i en slik betraktning?

Oppgave d Kontroller om balansekravet i kommuneloven § 46 nr. 6 er oppfylt.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 22

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Oppgave K.2.6 Budsjettbestemmelser Kommunestyret har satt opp følgende budsjett for det kommende året: Beløp Skatteinntekter

40 000

Rammetilskudd

20 000

Brukerbetaling

800

Eiendomsskatt

500

Sum driftsinntekter

61 300

Kjøp av kommunale varer og tjenester

55 000

Avskrivninger Brutto driftsresultat

6 000 300

Netto renteutgifter

1 500

Avdragsutgift

4 000

Resultat eksterne finanstransaksjoner

5 500

Motpost avskrivninger

6 000

Netto driftsresultat Avsatt til inndekning av tidligere års merforbruk Overført fra drifts- til investeringsregnskapet Bruk av disposisjonsfond

800 50 000 5 000 54 000

Er budsjettet i henhold til kommunale budsjettbestemmelser?

Hovedstrukturen i kommunenes budsjett- og regnskapssystem (kapittel 3) Oppgave K.3.1 Kapitalkonto Ta stilling til hvorvidt påstandene nedenfor om kapitalkonto stemmer eller ikke. Svaret skal begrunnes. a Kapitalkonto viser egenfinansieringen av kommunens investeringer. b Kapitalkonto er kontoen en transaksjon skal føres mot når det ikke finnes noen andre logiske regnskapskontoer å bruke. 23

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 23

23.09.15 14.10

del 1

c Kapitalkonto sikrer at verdien av sum egenkapital i kommuneregn skapet er den samme som sum egenkapital i regnskap ført i henhold til regnskapslovens regler (anvendt i kommunesektoren), gitt de samme transaksjonene. d Det hadde ikke vært nødvendig å ha kapitalkonto i kommuneregnskapet hvis oppbygningen av dette hadde skjedd ved å rendyrke overordnede, konsistente prinsipp(er) og legge de(t) til grunn for de ulike regnskapstilfellene.

Oppgave K.3.2 Spenningsforhold mellom ulike regnskapsprinsipper Diskuter om det er et spenningsforhold eller motstridende virkninger mellom følgende kommunale regnskapsprinsipper og bestemmelser: • anordningsprinsippet • formuesbevaringsprinsippet • memoriakontobestemmelsen • verdivurderingsprinsippene (når det gjelder balansepostene)

Oppgave K.3.3 Lånefinansiering av investeringer Oppgave a

En kommune lånefinansierer en investering uten å søke fylkesmannen om tillatelse. Innebærer dette et brudd med reglene i kommuneloven?

Oppgave b Når kommunen ferdigstiller regnskapet, viser det et stort merforbruk. Administrasjonssjefen, i samråd med økonomisjefen, vurderer situasjonen som så alvorlig at kommunen må bruke fire år på å dekke inn merforbruket. Er en slik inndekningsplan i samsvar kommuneloven, og vil det få noen konsekvenser for kommunen?

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 24

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Rapportering (kapittel 4) Oppgave K.4.1 Innholdet i driftsregnskapet og investeringsregnskapet En sammenligning av økonomisk oversikt mellom drift og investering viser at de to regnskapsoppstillingene har flere like poster til tross for at rapportene skal framvise helt forskjellige aktiviteter (drift versus investering).

Oppgave a Forklar årsaken til at lønnsutgifter og renteinntekter figurerer i begge oppstillingene til tross for at de er å anse som typiske driftsrelaterte poster. Gi eksempler på hva som kan være foranledningen til at slike poster også føres i investeringsregnskapet.

Oppgave b Kan disposisjonsfond brukes i både driftsregnskapet og i investeringsregnskapet? Svaret skal begrunnes.

Oppgave K.4.2 Balansen i regnskapsloven versus balansen i kommuneregnskapet Hvorfor er balansen i kommuneregnskapet svært lik balanseoppstillingen i regnskapsloven til tross for at regnskapene i de sektorene er bygd opp rundt forskjellige overordnede regnskapsprinsipper (anordningsprinsippet versus periodiseringsprinsippet)?

Oppgave K.4.3 Resultatbegreper Oppgave a

Hvilke resultatbegreper er mest sentrale i drifts- og investeringsregnskapet?

Oppgave b Hvilket av resultatbegrepene i driftsregnskapet ligger nærmest opp til regnskapslovens driftsresultatbegrep?

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 25

23.09.15 14.10

del 1

Regnskapsmessig håndtering av transaksjoner og hendelser (kapittel 5) Oppgave K.5.1 Kjøp av maskin En kommune kjøpte en kontormaskin i starten av år X + 1 for kr 100 000. Betalingen ble gjort via bank. a Hvordan skal maskinen avskrives (hva sier reglene, og hvordan blir posteringene)? b Hva blir effekten på bunnlinjen, og hvordan påvirkes kommunens egenkapital?

Oppgave K.5.2 Diverse posteringsoppgaver Poster hendelsene og transaksjonene nedenfor til debet og kredit med utgangspunkt i de kommunale regnskapsbestemmelsene (med mindre annet er sagt).

Oppgave a Statlige rammetilskudd for år X beløper seg til kr 10 000 000.

Oppgave b Kjøp av varer og tjenester til bruk i kommunal tjenesteyting utgjør kr 3 500 000.

Oppgave c Årsregnskapet for året X – 1 ble ferdigstilt 15.02.X. Kommunen slet med likviditeten i X + 1 og tok derfor opp likviditetslån i X + 1 som per 31.12.X + 1 beløp seg til kr 400 000. Kommunen betalte ned (gjorde opp) hele likviditetslånet i februar år X.

Oppgave d Kommunen selger kommunale tomter for kr 3 000 000. Bokført verdi på disse tomtene er kr 4 500 000.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 26

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Oppgave e Kommunen får kr 80 000 etter et arveoppgjør (fastsatt i testamentet).

Oppgave f Kommunen kjøper en bil (Toyota) til kr 250 000 01.07.X. Betalingen skjer kontant. a Foreta posteringene av anskaffelsen samt avskrivningene i henhold til regnskapslovens regnskapsregler. b Foreta posteringene av anskaffelsen samt avskrivningene i henhold til kommunale regnskapsregler. c Sammenlign svarene under a og b, og kommenter eller forklar eventuelle forskjeller.

Oppgave g Kommunen kjøper en kopimaskin til kr 45 000 den 15.12.X. Leverandøren gir tre ukers kredit ved dette kjøpet.

Oppgave h Kommunen har fakturert ut kr 900 000 for brukerbetalingstjenester i år X. 31.12.X er kr 700 000 av disse innbetalt. De resterende kr 200 000 skulle også vært innbetalt per 31.12.X. Av beløpet på kr 200 000 har kommunen inngått avtale med skyldnere for et beløp tilsvarende kr 110 000. Disse skyldnerne har fått en ny innbetalingsplan for å gjøre det lettere for dem å betale. De skal betale inn kr 55 000 den 01.03.X + 2 og resten den 01.08.X + 2. Kommunen anser det som usikkert om restbeløpet av utestående per 31.12.X vil bli innbetalt. Erfaringsvis har kommunen opplevd at 30 % av slik krav ikke innfris. 01.01.X var tilsvarende usikkert beløp kr 65 000.

Oppgave i Kommunen kjøpte inn ti PC-er i år X. Hver kostet kr 15 000.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 27

23.09.15 14.10

del 1

Oppgave j Kommunen kjøpte også inn ny programvare for kr 210 000. På grunn av teknologisk utvikling anslås levetiden til å være inntil to og et halvt år.

Oppgave k Den lokale turnklubben har lenge slitt med økonomien. Kommunen står 01.01.X som kausjonist på et lån beløpende til kr 55 000 som den lokale turnklubben tidligere har tatt opp i den lokale banken. I mars år X blir det klart at turnklubben ikke evner å betale dette lånet. Banken krever derfor i august år X at kommunen skal dekke opp turnklubbens gjeld. For å holde liv i turnklubben vedtar kommunestyret i tillegg å låne klubben kr 120 000. Løpetiden på dette lånet er to år, og lånet betales i like store halvårlige avdrag. Renten er satt til 6 %. Forfall er (derfor) 31.12. og 30.06. for både renter og avdrag. Per 31.12.X har ikke kommunen mottatt noen penger fra turnklubben.

Oppgave l Årets lønnsutbetalinger er kr 4 000 000. Av dette er kr 375 000 feriepenger. Årets opptjente feriepenger beløper seg til kr 450 000. Av lønnsutbetal ingene inngår det forskuddsbetalt lønn gitt i desember år X i forhold til januar år X + 1 – lønnen som beløper seg til kr 30 000.

Oppgave m Det er oppdaget svakheter i grunnen/jorden ved en kommunal tomt. Tomten er bokført til anskaffelseskost = kr 400 000 per 01.01.X. Det er per 31.12.X anslått at nødvendige tiltak for å rette opp forholdet vil beløpe seg til 25 % av anskaffelseskost. a Får dette noen konsekvenser i regnskapet for år X? b Får dette noen konsekvenser i regnskapet for år X + 1?

Oppgave n Kommunen tar 02.01.X opp et nytt lån på kr 1 200 000 med avtale om avdragsbetalinger den 01.01. i hver måned (se bort fra rente i dette spørs28

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 28

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

målet). Lånet skal være tilbakebetalt i løpet av ti år. Kommunen tar opp lånet for å gjøre investeringer i nye barnehager. Utgifter forbundet med påbegynte byggeprosjekter beløper seg per 31.12.X til kr 400 000. Kommunens totale betaling til byggentreprenøren i år X er kr 550 000.

Oppgave o Påløpt husleie på bygninger kommuner leide i år X var kr 75 000.

Oppgave p Kommunen mottar strømregning den 15.12.X. Denne beløp seg til kr 26 000. Herav utgjør kr 10 000 nettleie for år X og kr 10 000 nettleie for januar år X + 1. Resterende beløp skyldes forbrukt strøm i desember år X.

Oppgave q Kommunen har fakturert eiendomsskatt i år X med kr 6 000 000. Av dette har kr. 5 200 000 blitt innbetalt i løpet av år X.

Oppgave r Kommunen bestiller høsten år X tre nye biler fra Toyota. Hver bil koster kr 300 000. Bilene leveres 01.02.X + 1.

Oppgave s Kommunen brøyter veier for kr 210 000 i år X. I tillegg gruser de veier for kr 150 000 og legger asfalt på tidligere grusveier for kr 300 000.

Oppgave t I år X oppdager kommunen at det er vannskader på ti kommunale leiligheter. Kommunen utbedrer forholdet umiddelbart, og prisen beløp seg til kr 137 000. Ettersom kommunen uansett måtte rive deler av veggene i leilighetene, valgte de å installere nye sentralstøvsugere. Dette kostet kr 102 000.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 29

23.09.15 14.10

del 1

Oppgave K.5.3 Beregning av minimumsavdrag En kommune har følgende eiendeler: • tomt som ble anskaffet 31.12.X for kr 20 000 000 • administrasjonsbygg som ble anskaffet 31.12.X – 3 for kr 10 000 000 • PC-utstyr med bokført verdi 01.01.X + 2 kr 500 000 – og gjenværende økonomisk levetid på to år • transportmidler med bokført verdi 01.01.X + 2 kr 4 000 000 – og gjenværende økonomisk levetid på seks år • kommunens samlede gjeldsbyrde per 01.01.X + 2 er kr 30 000 000

Oppgave a Hva blir årets avskrivninger for regnskapsåret X + 2?

Oppgave b Beregn minimumsavdrag for regnskapsåret X + 2 basert på regneark modellen.

Oppgave c Beregn minimumsavdrag for regnskapsåret X + 2 basert på den «for enklede» modellen.

Oppgave d Beregn minimumsavdrag for regnskapsåret X + 3 og X + 4 basert på både regnearkmodellen og den «forenklede» modellen.

Oppgave e Kommenter forskjellene i svarene på oppgave b, c)og d. Bruk denne innsikten til å forklare hva som skaper forskjeller og endringer i beregningene som er basert på regnearkmodellen og den «forenklede» modellen.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 30

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Oppgave f Diskuter innsikten fra svaret på oppgave e ovenfor med utgangspunkt i formuesbevaringsprinsippet.

Oppgave K.5.4 Beregning av minimumsavdrag En kommune har følgende eiendeler: • aksjer (AM) som ble anskaffet 31.12.X – 2 for kr 5 000 000 • et administrasjonsbygg som ble anskaffet 31.12.X – 4 for kr 6 000 000 – etter en revurdering/gjennomgang av bygget den 01.01.X er gjen værende økonomisk levetid på bygget per 01.01.X estimert til 30 år • kontorutstyr med bokført verdi 01.01.X kr 200 000 – og gjenværende økonomisk levetid på fire år • transportmidler med bokført verdi 01.01.X kr 2 000 000 – og gjen værende økonomisk levetid på åtte år Kommunens samlede gjeldsbyrde per 01.01.X er kr 20 000 000.

Oppgave a Beregn minimumsavdrag for regnskapsåret X basert på regnearkmodellen.

Oppgave b Kommunestyret har fastsatt en langsiktig nedbetalingsplan for kommunens gjeld som tilsier at kommunen årlig skal betale kr 1 000 000 i avdrag. Vis hvordan avdragsutgiften skal regnskapsføres i årsregnskapet X.

Oppgave c Anta nå at den langsiktige nedbetalingsplanen for kommunens gjeld var satt til kr 800 000. Vis hvordan avdragsutgiften skal regnskapsføres i årsregnskapet X.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 31

23.09.15 14.10

del 1

Oppgave K.5.5 Skillet mellom drift og investering (tall i kr 1 000) Ta stilling til momentene nedenfor, og avgjør hvilken perioderapport som er aktuelle å bruke i de ulike tilfellene: 1 Kommunen betaler avdrag på lån som ble tatt opp i forbindelse med investeringer i varige driftsmidler. Kommunen betaler kr 5 000 i løpet av året. Minimumsreglene i kommuneloven § 50 nr. 7 tilsier minimumsavdrag på kr 4 700. Kommunens vedtatte langsiktige nedbetalingsplan fastslår årlige avdragsbetalinger på kr 4 950. 2 Året etter betaler kommunen kr 4 880 i avdrag. 3 Kommunen skifter ut takvinduer på kommunale bygg, kr 120. 4 Kommunen setter inn et avbalansert ventilasjons- og klimaanlegg, kr 400. Tidligere har de bare ordinært ventilasjonsanlegg med utsug. 5 Kommunen asfalterer en parkeringsplass, kr 95. 6 Kommunen kjøper aksjer i et lokalt kraftselskap som en langsiktig plassering, kr 75. 7 Kommunen gir et næringslån, kr 200.

Oppgave K.5.6 Salg av aksjer i Kraftpool En kommune eier 100 % av aksjene i et lokalt kraftselskap, Kraftpool: • Anskaffelseskost utgjorde kr 300 000. • Balanseført verdi per 31.12.X – 1 var kr 300 000. • Alle aksjene ble solgt 05.10.X for kr 900 000. • Maks tillatt utdelt utbytte basert på regnskapet for år X – 1: kr 500 000. • Kraftpool utbetalte utbytte på kr 60 000 i mai i år X.

Oppgave a Hva blir avkastning på innskutt kapital på denne investeringen (med utgangspunkt i de kommunale regnskapsbestemmelsene)?

Oppgave b Hvordan skal salgstransaksjonen posteres i kommuneregnskapet? 32

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 32

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Avslutning av regnskapsåret (kapittel 6) Oppgave K.6.1 Regnskapsavslutning En kommune har et regnskapsmessig merforbruk på kr 100 000: • I årets regnskap har det blitt overført kr 60 000 fra drifts- til investerings regnskapet. • Det er avsatt kr 45 000 til inndekning av fjorårets regnskapsmessige merforbruk. • Det er avsatt kr 20 000 i bundne fond. • Det er avsatt kr 15 000 til disposisjonsfond. Hvordan skal dette håndteres?

Oppgave K.6.2 Inndekning av regnskapsmessig merforbruk En kommune har gått med et regnskapsmessig underskudd i år X, selv etter å ha foretatt regnskapsmessige strykninger. Kommunen må nå vedta hvor lang tid den skal bruke på å dekke inn merforbruket. Kommunen ønsker å unngå å havne på ROBEK-listen og å bruke så lang tid som mulig på inndekningen. Hvor lang tid bruker kommunen på å inndekke sitt regnskapsmessige merforbruk?

Oppgave K.6.3 Overføringen mellom drift- og investeringsregnskapet En kommune har budsjettert med en overføring fra drift- til investeringsbudsjettet på kr 250. Etter at det foreløpige regnskapet foreligger, viser investeringsregnskapet et udisponert i investeringsregnskapet på kr 30. Med det som utgangspunkt ønsker ordføreren å slette deler av over føringen fra drift til investering, mens en nytilsatt på økonomiavdelingen mener dette er feil, fordi budsjettet er bindende og dermed må følges. Hvem har rett? Begrunn svaret.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 33

23.09.15 14.10

del 1

Vurdering av regelverket om kommuneregnskap ut fra regnskapets faglige rammeverk (kapittel 7) Oppgave K.7.1 Regnskapsbrukernes preferanser Vil regnskapsbrukerne normalt foretrekke hybride eller rendyrkede regnskapsløsninger? Svaret skal begrunnes.

Oppgave K.7.2 Regnskapsutvikling og koblingen mellom systemelementer Oppgave a

Gi eksempler på hvordan vi teoretisk kan framstille et regnskap slik at relasjonene og koblingene mellom ulike elementer i regnskapssystemet kommer tydelig fram.

Oppgave b Gi eksempler som illustrerer hvordan kommuneregnskapet ikke er bygd opp på en måte som framviser klare koblinger/relasjoner mellom ulike elementer i kommuneregnskapet.

Oppgave K.7.3 Inkonsistens i regnskapssystemet Hvor i hierarkiet er det størst inkonsistens mellom ulike regnskapsmessige elementer i kommuneregnskapet?

Balansert målstyring i kommunesektoren (kapittel 8) Oppgave K.8.1 Hovedperspektiver i BMS-modellen Oppgave a

Hvilke hovedperspektiver er normalt inkludert i balansert målstyrings modeller i privat sektor?

Oppgave b Hvilke perspektiver er det aktuelt å legge til grunn i kommunesektoren? 34

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 34

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Oppgave K.8.2 Utfordringer forbundet med prestasjonsmåling Gjør rede for utfordringer forbundet med prestasjonsmåling.

Oppgave K.8.3 Implementering av BMS Hva er det spesielt viktig å være påpasselig med ved implementering av balansert målstyring?

Kommunal ressursforvaltning (kapittel 9) Oppgave K.9.1 Eksempler på selvkosttjenester Gi eksempler på ulike tjenester som utgjør såkalte selvkosttjenester (tjenester der det er bestemt at selvkost skal legges til grunn).

Oppgave K.9.2 Kostnadsgrunnlaget i selvkost Hva inngår i kostnadsgrunnlaget som legges til grunn i selvkosttjenestekalkyler?

Oppgave K.9.3 Underskudd/overskudd i selvkostregnskapet Oppgave a

Hva blir den regnskapsmessige konsekvensen av at kommuner krever inn mindre penger fra tjenestemottakerne enn selvkostprinsippet legger til grunn?

Oppgave b Hva blir den regnskapsmessige konsekvensen av at kommuner krever inn mer penger fra tjenestemottakerne enn selvkostprinsippet legger til grunn?

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 35

23.09.15 14.10

del 1

Oppgave K.9.4 Utfordringer med bruk av selvkostkalkyler Gi eksempler på utfordringer forbundet med bruken av selvkostkalkylene i kommunesektoren.

Oppgave K.9.5 Finansforvaltningskrav Hvilke krav stilles til kommunene innenfor finansforvaltningsområdet?

Oppgave K.9.6 Terra-skandalen Gjør rede for sentrale forhold som skapte Terra-skandalen.

Oppgave K.9.7 Utfordringer innenfor kommunal finansforvaltning Gjør rede for utfordringer forbundet med kommunal finansforvaltning.

Regnskapsanalyse (kapittel 10) Oppgave K.10.1 Utfordringer ved kommunal regnskapsanalyse Hvilke trekk ved kommunesektoren gjør det utfordrende å bedrive kommunal regnskapsanalyse?

Oppgave K.10.2 Nøkkeltall som er likt eller ulikt i privat sektor og kommunen Oppgave a

Gi eksempler på minst tre nøkkeltall som er aktuelle å bruke i en analyse av kommuner, som er mer eller mindre identiske med nøkkeltall som brukes i analyse av regnskap utarbeidet i henhold til regnskapsloven.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 36

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Oppgave b Gi eksempler på minst tre nøkkeltall som er aktuelle å bruke i en analyse av kommuner som skiller seg fra nøkkeltall som brukes i analyse av regnskap utarbeidet i henhold til regnskapsloven.

Oppgave K.10.3 Ulike typer nøkkeltall i kommuneregnskapet Diskuter hvilke måletall som er aktuelle i kommuneregnskapet for å analysere soliditet, likviditet og finansiering.

Integrerte oppgavesett – kommunedelen Oppgave K.I.1 Testkandidat kommune: korrigering av regnskapet Nedenfor er det vist et resultatregnskap for Testkandidat kommune. Kommunen har nemlig testet ut hvordan perioderegnskapsrapporten dens ville sett ut dersom den fulgte regnskapslovens regler i stedet for de kommunale regnskapsbestemmelsene. Resultatregnskap (tall i 1 000) Skatteinntekter Brukerinnbetalinger

210 000 25 000

Rammetilskudd

115 000

Sum driftsinntekter

350 000

Kjøp av kommunale varer og tjenester

80 000

Lønnsutgifter

200 000

Avskrivninger

50 000

Nedskrivning kontormaskiner Tap ved salg av transportmidler Sum driftsutgifter

1 000 200 331 200

Driftsresultat

18 800

Verdiendring markedsbaserte aksjer vurdert til virkelig verdi

– 5 000

Årsresultat

13 800

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 37

23.09.15 14.10

del 1

Disponering/bruk av årsresultatet: Hele årsresultatet på kr 13 800 avsettes til framtidige investeringsformål (annen egenkapital).

Oppgave Vis og forklar hvilke tallmessige endringer som må gjøres i dette regnskapet dersom testkandidat i stedet hadde ønsket å legge fram et perioderegnskap, i henhold til kommunale regnskapsbestemmelser. Beskriv hvordan balansenpåvirkes av de nevnte endringene, herunder hvilke balanseposter som påvirkes, og hvordan de påvirkes. Justering av poster vises ved debeteller kreditposteringer. Vis hvordan perioderegnskapsrapporteringen vil være dersom man følger kommunale regnskapsbestemmelser.

Oppgave K.I.2 Postering og regnskapsavslutning 1 En kommune har fått statlige øremerkede investeringstilskudd på kr 700 000, men har bare brukt kr 680 000. 2 Husleieinntekter utgjorde kr 5 400 000. 3 Selvkostkalkyle tilknyttet renovasjon viste at kommunen hadde innkrevd gebyrer for kr 400 000, hvorav kr 50 000 utover selvkost. 4 Kommunen hadde varebestilling for kr 2 000 000 (mottatt varer for kr 1 500 000, herav betalt kr 1 400 000). 5 Kommunen hadde lønnsutgifter på kr 3 000 000, herav feriepenger kr 315 000. 6 Kommunen kjøpte en bygning for kr 1 520 000. 7 Kommunen foretok overføring fra drift- til investeringsregnskapet på kr 800 000. 8 Kommunen satte av kr 500 000 til disposisjonsfond og inndekning tidligere års merforbruk på kr 100 000. 9 Kommunen betalte bedriftsrelatert avdragsutgift kr 300 000. Kommune styret har vedtatt at kommunen årlig skal betale minst kr 350 000 i avdrag.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 38

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

En kommune har følgende balanseposter 01.01.: • • • • • •

bank kr 6 000 000 tomt kr 4 000 000 disposisjonsfond kr 5 600 000 regnskapsmessig merforbruk (drift) kr – 100 000 pantelån kr 2 000 000 memoriakonto ubrukte lånemidler kr 500 000

Oppgave Før postene, avslutt regnskapet og kontroller kretsløpene.

Oppgave K.I.3 Postering og regnskapsavslutning: Kommune A Kommune A har følgende balanse per 01.01.X (alle tall i 1 000): Tomt

20 000

Egenkapital

53 000

Administrasjonsbygg

18 000

Sum EK

53 000

Forbrenningsanlegg

30 000

Kommunalbanklån

65 000

Sum AM

68 000

Sum LG

65 000

Bank

102 000

Leverandørgjeld

52 000

Sum OM

102 000

Sum KG

52 000

Sum eiendeler

170 000

Sum egenkapital og gjeld

Memoriakonto ubrukte lånemidler

50 000

Motkonto for memoriakontiene

170 000 50 000

Følgende hendelser og transaksjoner finner sted i år X (forutsett at alle transaksjoner skjer kontant med mindre annet er spesifisert): 1 Samlede skatteinntekter utgjør kr 150 000. 2 Leverte tjenester til brukerne utgjør kr 25 000, hvorav kr 20 000 er innbetalt kontant til kommunen i løpet av året. 3 Årets lønn og sosiale utgifter utgjør kr 75 000. 4 Utgifter til husleie utgjør kr 10 000, hvorav kr 8 000 er betalt i løpet av året. 39

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 39

23.09.15 14.10

del 1

5 Kommunens anleggsmidler avskrives i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anskaffelseskostnaden var for tomten kr 20 000, administrasjonsbygget kr 25 000 og forbrenningsanlegget kr 40 000 da de ble kjøpt for noen år siden. 6 Kommunen betaler 4 % i rente på kommunalbanklånet og kr 1 500 i avdrag den 31.12. hvert år. 7 Kommunen beslutter i år X – 1 at det i år X skulle bygges en skole, og låner derfor (høsten X – 1) kr 50 000 til dette formålet. Byggingen blir startet opp og fullført i løpet av år X, men blir litt dyrere enn antatt. Den nye skolen koster nemlig til sammen kr 60 000. Kommunen brukte lånet tatt opp i år X – 1 til å dekke deler av byggeregningen. Manglende langsiktig finansiering av investeringsprosjekter dekkes av driftsmidler ved behov.

Oppgave a Utarbeid resultatregnskap for år X og balanse per 31.12.X for kommunen i henhold til regnskapslovens bestemmelser. b Utarbeid drift- og investeringsregnskap for år X samt balanse per 31.12.X i henhold til kommunale regnskapsbestemmelser. c Sammenlign svarene under oppgave a og b og kommenter samt forklar hvorfor regnskapsrapportene blir ulike.

Oppgave K.I.4 Postering og regnskapsavslutning: Kommune B Kommune B har følgende balanse per 01.01.X (alle tall i 1 000): Tomt

10 000

Egenkapital

40 000

Pumpestasjon

60 000

Sum EK

40 000

Sum AM

70 000

Kommunalbanklån

30 000

Andre kortsiktige fordringer

20 000

Sum LG

30 000

Bank

70 000

Leverandørgjeld

90 000

Sum OM

90 000

Sum KG

90 000

Sum eiendeler Memoriakonto tilskuddsfond

160 000

Sum egenkapital og gjeld

160 000

60 000

Motkonto memoriakonti

60 000

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 40

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Følgende hendelser og transaksjoner finner sted i år X (forutsett at alle transaksjoner skjer kontant med mindre annet er spesifisert): 1 Samlede generelle statlige overføringer utgjør kr 160 000. 2 Det er blitt innbetalt kr 20 000 (jf. «andre kortsiktige fordringer» per 01.01.X). 3 Årets sosiale utgifter utgjør kr 149 000, hvorav 130 000 blir betalt i løpet av år X. 4 Kommunen kjøper inn varer for kr 30 000. Kommunen gjør en opp telling og vurdering av varelageret den 31.12.X og finner ut at det har en verdi på kr 20 000. 5 Kommunen betaler 5 % i rente på kommunalbanklånet og kr 800 i avdrag den 31.12. hvert år. 6 Anskaffelseskostnaden var for tomten kr 10 000 og pumpestasjonen kr 80 000 da de ble kjøpt for noen år siden. 7 Kommunen tar opp kr 100 000 i et obligasjonslån den 31.12.X. Disse pengene skal brukes til investeringer i løpet av påfølgende år. 8 Ved slutten av år X vurderes det at tomten har falt varig i verdi, og at den nå har en verdi på kr 6 000.

Oppgave a Utarbeid resultatregnskap for år X og balanse per 31.12.X for kommunen i henhold til regnskapslovens bestemmelser. b Utarbeid drift og investeringsregnskap for år X samt balanse per 31.12.X i henhold til kommunale regnskapsbestemmelser. c Sammenlign svarene under oppgave a og b og kommenter samt forklar hvorfor regnskapsrapportene blir ulike.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 41

23.09.15 14.10

del 1

Oppgave K.I.5 Postering og regnskapsavslutning: Kommune C Kommune C har følgende balanse per 01.01.X (alle tall i 1 000): Tomt Kommunale boliger Trafikklys og tekniske anlegg

Sum AM

30 000 120 000 40 000

190 000

Mindreforbruk

50 000

Kapitalkonto

110 000

Sum EK

160 000

Kommunalbanklån

80 000

Sum LG

80 000

Andre kortsiktige fordringer

30 000

Leverandørgjeld 0

30 000

Bank

90 000

Annen kortsiktig gjeld

70 000

Sum OM

120 000

Sum kortsiktig gjeld

70 000

Sum eiendeler

310 000

Sum egenkapital og gjeld

Memoriakonto ubrukte lånemidler

20 000

Motkonto for memoriakontiene

310 000 20 000

Følgende hendelser og transaksjoner finner sted i år X (forutsett at alle transaksjoner skjer kontant med mindre annet er spesifisert): 1 31.01.X begynner kommunen å leie ut boliger og fortsetter med utleie virksomheten resten av året. Leiebeløpene for de kommunale boligene utgjør til sammen kr 5 000 per måned, og kommunen krever at leien for påfølgende måned skal betales den siste dagen i hver måned (for eksempel skal leien for april måned være innbetalt 31.03.). 2 Samlede skatteinntekter utgjør kr 220 000. 3 Kommunen bestiller varer for kr 110 000 i løpet av år X, hvorav varer for kr 100 000 er levert per 31.12.X. For dette betaler kommunen til sammen kr 80 000 til sine leverandører i løpet av år X. 31.12.X har kommunen varer for kr 90 000. 4 Den 01.07.X kjøper kommunen datamaskiner og kontormaskiner for kr 20 000. Kjøpet blir finansiert ved lån som blir tatt opp til dette formålet i løpet av år X – 1. 5 Anskaffelseskostnaden er for tomta kr 30 000, for kommunale boliger kr 150 000 og for trafikklys og tekniske anlegg kr 60 000 da disse anleggsmidlene ble kjøpt/bygget for noen år siden. 42

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 42

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

6 Kommunen tar opp kr 150 000 i lån den 31.12.X for å bygge flere boligeri år X + 1. 7 Kommunen betaler 6 % i rente på kommunalbanklånet og kr 9 000 i avdrag den 31.12. hvert år. 8 30.12. år X selger kommunen tomten for kr 70 000.

Oppgave K.I.6 Postering og regnskapsavslutning: Kommune D Kommune D har følgende balanse per 01.01.X (alle tall i 1 000): Brannbiler

4 000

Egenkapital

3 300

Diverse IT-utstyr

1 000

Sum egenkapital

3 300

Sum anleggsmidler

5 000

Kommunalbanklån

2 000 2 000

Kundefordringer

100

Sum langsiktig gjeld

Bank

500

Leverandørgjeld

300

Sum omløpsmidler

600

Sum kortsiktig gjeld

300

Sum eiendeler

5 600

Memoriakonto ubrukte lånemidler

300

Sum egenkapital og gjeld Motkonto for memoriakontiene

5 600 300

Følgende hendelser og transaksjoner finner sted i år X (forutsett at alle transaksjoner skjer kontant med mindre annet er spesifisert): 1 Diverse skatter og avgifter utgjør kr 7 000. 2 Kjøp av kommunale varer utgjør kr 4 000. Varer på lager per 31.12.X utgjør kr 1 000. 43

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 43

23.09.15 14.10

del 1

3 Vedlikehold av kommunale veier utgjør kr 1 000. 4 Kommunen betaler 10 % i rente på kommunalbanklånet og kr 200 i avdrag den 31.12. hvert år. 5 Kommunen tar i år X – 1 opp et lån på kr 300 for å kjøpe mer IT-utstyr. Investeringen blir foretatt 02.01.X. Den 01.10.X kjøper kommunen en ny brannbil for kr 1 500. 6 Kommunens anleggsmidler avskrives i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anskaffelseskost for brannbilene kommunen hadde per 01.01.X var kr 6 000, og anskaffelseskost for IT-utstyret eid per 01.01.X var kr 2 000. 7 Kundefordringene og leverandørgjelden per 01.01.X blir betalt i februar.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 44

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Oppgave K.I.7 Postering og regnskapsavslutning: Kommune E Kommune E har følgende balanse per 01.01.X (alle tall i 1 000): Tomt

1 000

Lagerbygning

2 000

Transportmidler Kontormaskin Sum anleggsmidler

Bank

Egenkapital

Sum egenkapital

800 25 3 825

1175

Obligasjonslån

4 000

Sum langsiktig gjeld

4 000

Leverandørgjeld (strøm)

100

Annen kortsiktig gjeld

825 925

Sum omløpsmidler

1 175

Sum kortsiktig gjeld

Sum eiendeler

5 000

Sum egenkapital og gjeld

Memoriakonto ubrukte lånemidler

250

Motkonto memoriakonti

5 000 250

Følgende hendelser og transaksjoner finner sted i år X (forutsett at alle transaksjoner skjer kontant, med mindre annet er spesifisert): 1 Diverse skatter og avgifter innkrevd av kommunen i løpet av år X utgjør kr 6 000. 2 Kommunen selger sin kontormaskin for kr 15 den 30.06.X. Anskaffelses kost for kontormaskinen når den blir kjøpt i et tidligere år er kr 50. 3 Kommunen betaler kr 400 i løpet av år X til sin strømleverandør. Dette inkluderer betaling av gjelden per 01.01.X og strømutgiftene for år X. 4 Kjøp av varer utgjør kr 4 200 i år X. 5 Kommunen betaler 2 % i rente på obligasjonslånet den 31.12. hvert år (det betales ikke noe avdrag på obligasjonslånet). 6 Kommunen tar i år X opp et lån på kr 800 for å kjøpe flere transportmidler. De forhandler med leverandør og blir enige om å betale kr 200 for hver bil. De bestiller derfor fire biler. En bil blir levert 01.11.X, og resten blir levert i år X + 1. Kommunen forskuddsbetaler hele beløpet på kr 800 til billeverandøren i august år X. 45

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 45

23.09.15 14.10

del 1

7 Kommunens anleggsmidler avskrives i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anskaffelseskost for lagerbygningen, transport midlene og kontormaskinen kommunen har per 01.01.X er på henholdsvis kr 6 000, 1 000 og 50.

Oppgave K.I.8 Postering og regnskapsavslutning: Fjord og fjell kommune Kommunens åpningsbalanse (01.01.X) ser slik ut: • • • • • • • • • • • • •

skole kr 216 administrasjonsbygg kr 300 tomt kr 54 kortsiktige fordringer kr 30 bank kr 200 kapitalkonto kr 410 regnskapsmessig merforbruk (drift) kr 10 ubundne investeringsfond kr 70 udisponert i investeringsregnskapet kr 34 langsiktig gjeld kr 200 leverandørgjeld kr 80 annen kortsiktig gjeld kr 16 ubrukte lånemidler kr 40

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 46

23.09.15 14.10

oppgaver om regnskap og budsjettering i kommuner

Følgende elementer må håndteres i regnskapet: 1 Kommunen har mottatt brukerbetalinger for kr 130 i løpet av år X. Det estimeres at ytterligere kr 34 vedrører brukerbetalinger for år X, og at dette vil bli betalt inn i år X + 1. 2 Sosiale utgifter for år X beløper seg til kr 40 og er betalt i sin helhet via bankkontoen. 3 Kjøp av tjenester i løpet av året utgjør kr 55 og er belastet leverandørgjeldskontoen. 4 Kommunen mottar kr 20 i øremerkede driftstilskudd som ved årets slutt fremdeles ikke er benyttet. 5 Årets avsetning til disposisjonsfond er kr 25. 6 Beløp overført til investeringsregnskapet er kr 40. 7 Kommunestyret avsetter kr 10 til inndekking av tidligere års mer forbruk. 8 Skolens anskaffelseskost var kr 240, og administrasjonsbygget er per 01.01.X avskrevet i fire år. 9 Kommunen investerer kr 80 i nytt kemnerkontor som står ferdigstilt i januar. Entreprenøren blir betalt kontant ved ferdigstillelse av bygget. Kommunen gjør bruk av et lån avsatt til dette formålet i fjorårets regnskap. 10 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet utgjør kr 35. 11 Kommunen betaler kr 25 i avdrag på sin langsiktige gjeld samt 4 % rente. 12 Leverandørgjelden per 01.01.X blir tilbakebetalt i løpet av år X.

Oppgave a Avslutt kommuneregnskapet.

Oppgave b Kontroller at kapitalkontoen er korrekt.

105742 GRMAT Regnskap og budsjett i offentlig sektor 150101.indd 47

23.09.15 14.10