Forord Oppvekst i et mulighetsperspektiv Familien, nærsamfunnet, barnehagen og skolen har sentrale roller som rammeverk omkring barn og unges oppvekst. Barne- og ungdomsårene byr på både muligheter og utfordringer, noe som krever bevissthet om oppvekstbehov og årvåkenhet for de risikofaktorer som florerer på ulike arenaer. Innsatsen for å forbedre risikopregede oppvekstmiljø står ikke i et rimelig forhold til velferdsstatens målformuleringer, eller til de problemer og skader som slike miljø kan bidra til hos barn og unge. Dette er i all hovedsak uttrykk for maktesløshet og at effektive forebyggende tiltak ikke blir prioritert. Formelle målsettinger og rettigheter i velferdsstaten legger vekt på å skape oppvekstvilkår som gjør barn og ungdom i stand til å gå inn i voksenlivet på en god måte. Omsorgs- og oppvekstbehov skal imøtekommes slik at det fremmer utvikling og læring. Samtidig kreves det innsats for å bedre uverdige oppvekstforhold. Det største problemet – nå som før – handler om ungdom som ikke kommer igjennom oppvekstårene uten store tap. Dette er ungdom som kjennetegnes av å ha opplevd mange nederlag og brutte håp. De har gjerne utviklet tilleggsvansker ved en uheldig livsstil, med tilhørighet til lite gunstige sosiale nettverk. Ofte har de feilet i skolen og er rammet av stor personlig fattigdom med psykososiale problemer, sterkt begrensede yrkesmuligheter og et negativt selvbilde uten tiltro til seg selv og sin framtid. Det siste betyr tap av de positive holdningsressursene som kan mobilisere den energien som trengs for å komme inn i et løfterikt spor. Midt i velferdsstaten har de fått en krevende tilværelse med den håpløs7
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 7
12/05/16 07:22
forord
het det innebærer å stå utenfor samfunnet. Uten konstruktiv hjelp til en kursendring, vil disse unge stå svakt rustet til å makte de ansvarsoppgavene som er forbundet med voksenrollen. De primære oppvekstprosessene foregår vanligvis i familien. Foreldrenes evne til omsorg og oppdragelse er derfor av vital betydning. Det samme gjelder i høy grad for personalet i barnevernsinstitusjoner. Å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår er imidlertid en sentral oppgave for hele samfunnet, ikke minst barnehagen, skolen og nærsamfunnet. Dette vil i stor grad omfatte lærings- og aktivitetsmuligheter som gir trivsel og positive impulser. Som tilbud til alle barn under skolealder er barnehagen noe relativt nytt, og benyttes av stadig flere. Barnehageutbyggingen er et konkret uttrykk for økt offentlig engasjement for småbarnas omsorg og læring. At småbarnslivet tilbringes i barnehagen blir dermed mer og mer vanlig. Dette har blitt førskolebarnas samfunnsarena, og for de aller fleste betyr barnehagen glede, lek og læring i samspill med venner. Den store utfordringen er at noen barn får erfare barnehagelivets negative sider med trakassering, ekskludering og ensomhet (Ruud, 2014: 612). Fra midten av 1900-tallet fikk skolesystemet en formidabel vekst, og har i dag monopol på å være samfunnets opplæringsaktør, med mandat og muligheter til å forme hverdagen til barn og unge, og gi retning til deres framtid. Omfanget av nedverdigelse, mobbing og utstøting gjør det nødvendig å stille spørsmål om hvorvidt skolen tar tilstrekkelig ansvar. For å komme videre er det, slik det blir påpekt i NOU 2015: 8, viktig å sette fokus på skolens ansvar for de mellommenneskelige relasjonene og det sosiale miljøet. Et raust og trygt nærmiljø kjennetegnes ofte av voksne ressurspersoner som skaper gode aktivitetstilbud, for eksempel innen idrett og musikk, og som viser interesse, gir oppmuntring og bidrar med konkret støtte. Mange urbane miljø er imidlertid problembelastet, med utrygghet og påtrengende risikofaktorer. Det store omfanget av gjengaktivitet, problemer med rus, rasisme, vold og annen kriminalitet er med på å tydeliggjøre behovet for en oppvekstpolitisk ansvarsmobilisering (Befring, 2014: 89). Ensomhet og sosial isolasjon er et utbredt fenomen både i bygd og by. Det kan ramme mange barn og unge på en risikopreget måte. Da kan 8
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 8
12/05/16 07:22
forord
fellesskapsbyggende nettverk være av stor betydning. Slike nettverk kan bestå av ulike former for klubber og møteplasser, der det tilbys relevante aktiviteter. Dette kan være alt fra vedlikehold av egne sykler og ski til for eksempel opplæring i dans, foto- og malerkunst. Dette vil være særlig viktige tiltak for barn og ungdom som ikke glir friksjonsfritt inn i sosiale sammenhenger, verken i skole eller fritid, og som dermed opplever å bli utestengt. Nettverk i form av uformelle fellesskap kan føre til vennskap og opplevelse av gjensidig støtte og oppmuntring, noe som kan styrke barns sosiale kompetanse, livsglede og pågangsmot. Skolen har fått posisjon som det viktigste holdepunktet for større barn og ungdom. Men skolen kan ikke alene makte å bære sitt oppvekst- og opplæringsmandat. Derfor er det viktig at andre deler av samfunnet, ikke minst arbeidslivet, tar medansvar som bidragsytere for å støtte barn og unges oppvekstprosess. Skal vi makte å styrke barn og unges vilkår for liv og læring og begrense risikofaktorenes innflytelse, bør alle relevante instanser, som barnehage, skole og barnevern, samt arbeidslivet og frivillige ildsjeler i nærmiljøet, ta et felles løft. I beste fall vil det bety å iverksette ideen om fellesforstått ansvar for oppvekst – med positive konsekvenser vi i dag bare kan øyne konturene av. Edvard Befring professor, dr.philos
9
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 9
12/05/16 07:22
Innhold Forord......................................................................................................................... 7 Innledning ................................................................................................................. 17 Narrativ ...................................................................................................................... 17 Født sånn eller blitt sånn? ...................................................................................... 19 Samspillet mellom menneske og miljø ................................................................ 19 Miljøpåvirkning ........................................................................................................ 20 Menneskelig relasjon .............................................................................................. 21 Biologisk utrustning ................................................................................................. 22 Den virtuelle verdenen ........................................................................................... 23 Oppsummering ........................................................................................................ 23 Kapittel 1 Miljø og begreper ................................................................................................... 25 Kirsten Flaten Narrativ ...................................................................................................................... 25 Naturlig miljø ............................................................................................................ 27 Maslow ...................................................................................................................... 28 Bronfenbrenner ........................................................................................................ 28 Virtuelle miljø ........................................................................................................... 30 Ny arena for sosialisering ....................................................................................... 30 Nett-venner ............................................................................................................... 31 Mobbing på nettet ................................................................................................... 31 Oppsummering ........................................................................................................ 32 Kapittel 2 Sosialisering ............................................................................................................ 33 Kirsten Flaten Narrativ ...................................................................................................................... 33
11
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 11
12/05/16 07:22
innhold
Hva er sosialisering? ............................................................................................... 35 Nødvendige sosiale ferdigheter ............................................................................ 36 Empati ........................................................................................................................ 37 Selvhevdelse ............................................................................................................. 38 Sosialiseringsagenter .............................................................................................. 38 Sosiale behov ............................................................................................................ 39 Sosial kompetanse ................................................................................................... 40 Sosial persepsjon ..................................................................................................... 41 Emosjonskontroll ..................................................................................................... 42 Hvorfor trenger vi grupper? ................................................................................... 43 Jenter vs. gutter ....................................................................................................... 44 Vennskap ................................................................................................................... 45 Oppsummering ........................................................................................................ 46 Kapittel 3 Etikk i praksis .......................................................................................................... 48 Torkjell Sollesnes Narrativ ...................................................................................................................... 48 Etikk og moral ........................................................................................................... 49 Refleksjon .................................................................................................................. 50 Pliktetikk og konsekvensetikk ................................................................................ 50 Verdier og holdninger ............................................................................................. 51 Profesjonelle utfordringer ...................................................................................... 52 Phronesis ................................................................................................................... 54 Naturlig omsorg ....................................................................................................... 54 Etikk i møte med et medmenneske ...................................................................... 55 Oppsummering ........................................................................................................ 61 Kapittel 4 Individuelle forhold ................................................................................................ 63 Kirsten Flaten Narrativ ...................................................................................................................... 63 Individualitet ............................................................................................................. 64 Miljøet som formgiver ............................................................................................ 66 Genetikk som formgiver ......................................................................................... 66 Transaksjonsmodellen ............................................................................................ 68 Biologisk sensitivitet ............................................................................................... 69 Genetikk .................................................................................................................... 71 Epigenetikk ................................................................................................................ 72
12
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 12
12/05/16 07:22
innhold
Hjerne ........................................................................................................................ 74 Emosjonell kompetanse ......................................................................................... 76 Temperament ........................................................................................................... 77 Løvetann og orkidé .................................................................................................. 78 Stress ......................................................................................................................... 79 Oppsummering ........................................................................................................ 80 Kapittel 5 Relasjonsperspektiv .............................................................................................. 83 Torkjell Sollesnes Narrativ ...................................................................................................................... 83 Fra tilknytningsprosess til relasjonskompetanse ............................................... 86 Relasjonserfaringer livet igjennom ....................................................................... 86 Strukturer og roller .................................................................................................. 87 Subjekt–objekt .......................................................................................................... 88 Personlig og profesjonell relasjonskompetanse ................................................. 89 Den profesjonelle som sitt eget verktøy i arbeidet ............................................ 90 Et eksempel ............................................................................................................... 92 Refleksjon .................................................................................................................. 94 Dialog ......................................................................................................................... 96 Anerkjennelse .......................................................................................................... 97 Oppsummering ........................................................................................................ 100 Kapittel 6 Miljø som utgangspunkt for tiltak ...................................................................... 102 Torkjell Sollesnes Narrativ ...................................................................................................................... 102 Dyr som miljøskapere ............................................................................................. 103 Spesialpedagogiske tiltak ....................................................................................... 103 Miljøarbeid og miljøterapi ...................................................................................... 104 Miljøterapi ................................................................................................................. 106 Barnevernfaglig miljøterapi .................................................................................... 107 Miljøarbeid ................................................................................................................ 107 Profesjonelt miljøarbeid ......................................................................................... 108 Sosialt arbeid ............................................................................................................ 109 Miljørettet arbeid i skolen ...................................................................................... 109 Crossover .................................................................................................................. 110 Refleksjon .................................................................................................................. 114 Oppsummering ........................................................................................................ 116
13
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 13
12/05/16 07:22
innhold
Kapittel 7 Alternative miljøtiltak ........................................................................................... 117 Torkjell Sollesnes Narrativ ...................................................................................................................... 117 Grønn omsorg / Inn på tunet ................................................................................ 118 Noahs ark .................................................................................................................. 119 Skole på gård ............................................................................................................ 122 Grønn fritid ................................................................................................................ 123 Oppsummering ........................................................................................................ 124 Kapittel 8 Miljø og skole ........................................................................................................... 126 Kirsten Flaten Narrativ ...................................................................................................................... 126 Skolen som sosialiseringsinstans ......................................................................... 127 Skolens lovpålagte rammer ................................................................................... 129 Aldersinndeling ........................................................................................................ 130 Prestasjoner .............................................................................................................. 131 Avviksstempler ........................................................................................................ 131 Psykososialt miljø .................................................................................................... 133 Psykososialt læringsmiljø ....................................................................................... 134 Godt skolemiljø ........................................................................................................ 135 Mobbing .................................................................................................................... 136 Andre faggrupper .................................................................................................... 138 Miljøarbeid ................................................................................................................ 138 Miljøarbeider ............................................................................................................ 139 Tverrfaglighet i skolen ............................................................................................. 141 Hva er en god dialog mellom ulike yrkesgrupper? ............................................ 142 Forebygge .................................................................................................................. 143 Behov for støtte i skolemiljøet ............................................................................... 143 Oppsummering ........................................................................................................ 144 Kapittel 9 Miljøterapeuter og lærere som samarbeidsparter i skolen .......................... 146 Torkjell Sollesnes Narrativ ...................................................................................................................... 146 Intervju ....................................................................................................................... 147 Rektors begrunnelse for å ansette miljøterapeuter ........................................... 147 Lærer Anne ............................................................................................................... 149
14
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 14
12/05/16 07:22
innhold
Lærer Beth ................................................................................................................. 150 Miljøterapeutene ..................................................................................................... 151 Oppsummering ........................................................................................................ 154 Kapittel 10 Miljøarbeiderens betydning for barn og unge ................................................. 156 Torkjell Sollesnes Narrativ ...................................................................................................................... 156 Det faglige og det personlige ................................................................................. 158 Kunnskap i handling ................................................................................................ 160 Samspill ..................................................................................................................... 161 Tre faser ..................................................................................................................... 162 Dialog og intersubjektivitet .................................................................................... 166 Oppsummering ........................................................................................................ 166 Kapittel 11 Miljøarbeid blant ungdom .................................................................................... 168 Torkjell Sollesnes Narrativ ...................................................................................................................... 168 Ungdom ..................................................................................................................... 169 Meningsdanning i et postmodernistisk samfunn .............................................. 173 Forebygging .............................................................................................................. 175 Sårbarhet og resiliens ............................................................................................. 176 Hva er det med gutter? .......................................................................................... 179 Hva er det med jenter? ........................................................................................... 183 Hva er felles for gutter og jenter? ......................................................................... 184 Marginalisering ........................................................................................................ 185 Oppsøkende miljøarbeid ........................................................................................ 186 Formaliserte tiltak .................................................................................................... 188 Grip øyeblikket ......................................................................................................... 189 Oppsummering ........................................................................................................ 190 Avslutning ................................................................................................................ 192 Referanser ................................................................................................................ 193 Stikkord ..................................................................................................................... 201
15
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 15
12/05/16 07:22
Innledning Kirsten Flaten I innledningen presenterer vi grunnlaget for denne boken, og gjennomgår de viktigste begrepene som blir brukt. Sentrale variabler som miljø og ulike påvirkningsagenter blir spesielt belyst og holdt opp mot hvordan individer er biologisk ulike, samt hvordan dette påvirker den enkeltes individuelle utvikling.
Narrativ Jill hadde alltid håret hengende foran deler av ansiktet, og klærne hennes var gjerne litt for store for den spinkle kroppen. Ofte kunne hun oppleves som mutt og lite tilgjengelig. Hun sa sjelden noe, og enda sjeldnere ble det hun sa fulgt av et smil. I løpet av høsten gav Jill uttrykk for at hun ville slutte på videregående skole. Hun ville heller få seg en jobb. Foreldrene stilte seg litt uforstående til at sosiallæreren på skolen var bekymret for Jill og at hun ikke ville fortsette på skolen. Foreldrene mente det var et valg Jill selv fikk ta. At de kunne motivere henne til å fortsette på skolen, virket som en helt ny tanke for dem. Likevel ville de prøve, om det var så viktig. Ingen av foreldrene hadde selv fullført videregående utdanning, og de var ikke sikre på hvordan de skulle motivere Jill. Jill hadde et greit forhold til foreldrene sine, selv om de ikke snakket så mye sammen, annet enn om mat og gjøremål. Lekser og skolearbeid, eller drømmer for fremtiden, var nesten aldri et samtaletema hjemme. Jills mor hadde en vaskejobb om ettermiddagene og overlot til far å samtale med Jill om at hun ville slutte på skolen. Han startet med å fortelle 17
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 17
12/05/16 07:22
innledning
Jill om at han selv hadde hatt lyst til å bli sjøkaptein da han var ung. Men han begynte å jobbe for et lastebilfirma, og etter en stund der hadde han gitt opp å ta videre utdanning. Jill var ikke vant til å høre faren fortelle om planene og drømmene sine. Noen dager senere spurte Jill moren om hun hadde drømt om hva hun ville bli, da hun var ung. I samtalen som fulgte kom det frem at moren hadde ønsket å bli gartner, men hadde gitt det opp fordi hun da i tilfelle måtte ha flyttet langt bort. Da hun så fikk barn og familie, var det blitt med det. Mor foreslo samtidig at Jill skulle ta en samtale med sosiallæreren om dette med å fortsette på skolen. Jill hadde aldri møtt sosiallæreren og syntes det var vanskelig å ta kontakt med ham. Etter litt drøfting ringte moren og fikk gjort en avtale for Jill. Samtalen med sosiallærer var preget av informasjon om hvor viktig det var å fortsette på skolen, og da Jill gikk derifra var hun ganske forvirret av all informasjonen hun hadde fått. På vei hjem møtte Jill Liv, kontaktlæreren fra barneskolen. Liv hadde alltid vært hyggelig, lyttet og tatt Jill på alvor. Liv foreslo at de skulle sette seg på en benk. Hun hadde tid, og ville gjerne prate litt med Jill. Antakelig hadde hun skjønt at Jill var litt forvirret. I løpet av samtalen fikk Liv fram noen tanker og drømmer om fremtiden hos Jill. Liv klarte å få Jill til å innse at drømmene hun hadde krevde at hun fullførte videregående skole. Samtalen, i tillegg til at hun innerst inne hadde lyst til det, gav Jill motivasjon til å fullføre videregående. Vitnemålet var ikke overfylt med 6-ere, men det var ingen stryk der. Etter dette tok Jill et år i militæret. Hun søkte seg inn i marinen, for å se om kanskje en karriere på sjøen var noe for henne. Det sosiale miljøet og sosiale relasjoner er med og styrer valgene vi tar. Samtidig er vi individualister. De valg en tar kan være svært forskjellige fra valgene andre tar, selv om man er i akkurat den samme situasjonen. Befring (2012) viser til den biologisk-genetiske utrustninga som samvirker med utviklingsimpulser i miljøet. Etter en sosialfaglig, helsefaglig eller pedagogisk utdanning går vi inn i rollen som fagpersoner i miljøer der vi møter barn og unge. Men det stopper ikke der, vi blir også individer i relasjon til hverandre. Skal man jobbe med barn og unge, blir man også et menneske i samhandling med 18
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 18
12/05/16 07:22
innledning
andre mennesker. Og kanskje er særlig den siste rollen den vanskeligste, og samtidig den med mest potensial til å påvirke til endring. Det er når vi møtes som menneske til menneske at vi kan kjenne på den emosjonelle delen av en relasjon, som alltid vil være til stede i møtet mellom mennesker.
Født sånn eller blitt sånn? Det er populært å stille spørsmålet født sånn eller blitt sånn? Å sette medfødte egenskaper opp mot omgivelser, som to motpoler, er grunnleggende galt. Det er hvordan miljø og genetisk arv samvirker, som er av interesse (Haug, 2012). Vi vil i boken drøfte miljøets betydning, og se hvordan miljøet påvirker det enkelte individ, basert på de medfødte genetiske forutsetningene vi finner hos individet. Det er i møtepunktet mellom menneskets biologi og omgivelsesgitte miljø at vi, det komplekse menneske, utvikler holdninger og tanker, som igjen fører til at atferd blir formet. I dette skjæringspunktet er det følelsene kommer til uttrykk, med den påvirkningskraft de har på individet selv og individene som deltar i samspillet.
Samspillet mellom menneske og miljø Denne boken er i sin helhet viet samspillet mellom menneske og miljø. Særlig sosialt miljø, det miljøet der vi i størst grad påvirkes og påvirker. Det er i møtene mellom mennesker at påvirkning skjer, enten møtene skjer direkte eller på andre måter. Et miljø gir oss nye impulser og utvider eget perspektiv, eller vi får bekreftelse på at det vi tenker og mener er ganske fornuftig. Behovet for å være sosialt inkludert er i varierende grad til stede hos oss alle. Uansett ønske om å være unik og individuell, er behovet for tilhørighet til en gruppe noe mennesker trenger. Direkte møter påvirker en i større eller mindre grad, avhengig av hvem man møter, og hvor og i hvilken anledning man møtes. Mennesker vi beundrer vil i større grad påvirke våre tanker og vår atferd. Ser vi på Jill i narrativet, får hun et nytt syn på foreldrene når de deler sine drømmer og tanker med henne. Dette påvirker igjen tankene hennes, og de valg hun tar for fremtiden. På den annen side vil møter med mennesker der vi tar avstand fra både person og tankegods, på sin måte 19
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 19
12/05/16 07:22
innledning
også påvirke oss. Indirekte møter kan også ha stor innflytelse. Virtuelle møter, en person på en TV-skjerm, en artikkel i en avis eller et blad – for ikke å snakke om en heltefigur fra en god bok – er også påvirkningsagenter. De færreste av oss har møtt Nelson Mandela, men likevel vil mange av oss trekke ham frem som en mann vi beundrer. Det at vi får mennesker fra hele verden tett innpå oss gjennom teknologi, gjør at vi får et langt større spekter av personer å identifisere oss med, og la oss påvirke av.
Miljøpåvirkning Ser vi på kameleonen, er miljøpåvirkningen svært tydelig. Den skifter ytre kulør alt etter hvilken farge omgivelsene har. Kameleonen har som medfødt artsegenskap at den lar seg tydelig påvirke av miljøet. Effekten miljøet har på oss mennesker er ikke visuelt like tydelig, men at miljøet har stor påvirkningskraft, er udiskutabelt. Mennesker lærer språk i en miljøkontekst. Den som vokser opp i Frankrike med franskspråklige foreldre eller andre omsorgspersoner, snakker mest sannsynlig fransk. Vokser man opp i Norge, i en familie der det snakkes norsk, så lærer man å snakke norsk. Dette er så innlysende at man knapt tenker over at det skyldes påvirkningen fra omgivelsene. Verdier og sosiale vaner blir på samme måte overført i en miljøkontekst. At vi er påvirkelige må vi erkjenne, uansett hvor individuelle og objektive vi ønsker å være. Reklamefolk har tatt innover seg denne påvirkeligheten og utnytter denne kunnskapen i vinnings øyemed. Det er vel få som tror at reklame er objektiv folkeopplysning? Miljøet har også betydning for hvilke handlinger en person har mulighet til å utføre eller delta i, på godt og vondt. Det kan stimulere, eller det kan hindre at vi får utvikle oss. Å være født med en evne til å springe fort vil ha liten betydning om man ikke er i et miljø hvor det er mulig å springe. En som er en «kløpper» til å lese kan få en kjempefordel i skolen, der det legges vekt på å kunne lese. Miljøet er i stor grad styrende for hvilke konkrete handlinger eller aktiviteter man har mulighet til å utføre. Vi mennesker blir motivert eller demotivert av muligheten vi har til å utfolde oss i det miljøet vi er i. Vi finner ut hva vi er flinke til, og om dette er noe vi har mulighet for å gjøre der vi oppholder oss. Opplever vi å være flink til noe, blir vi mer 20
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 20
12/05/16 07:22
innledning
iherdige enn om aktiviteten er noe vi ikke får til. I hvilke miljøer har barn og unge muligheter til å prøve seg ut? Klarer vi å utnytte det mangfoldet av ulike miljø som er rundt oss? Antallet unge uføretrygdede i Norge har blitt tredoblet de siste 30 årene (Skretting Lunde, 2013). Dette har nok flere årsaker, men det skader ikke å se på om noen miljøer er med og siler hvem som kommer inn i et aktivt yrkesliv og hvem som faller utenfor. Det å ikke klare å entre sosiale miljøer, er en risikofaktor (Skretting Lunde, 2013).
Menneskelig relasjon Unge mennesker er gjerne opptatt av å distansere seg fra foreldregenerasjonen. Ungdom ønsker gjerne å være unike og individuelle, samtidig som de søker innpass og aksept fra ungdomsgruppen. Markeringen av individualitet skjer innenfor ungdomsgruppens normer, og kan være preget av en in-kultur som legger føringer for hva som passer seg innenfor de ulike grupperingene. Tilknytningsteori har vist at mennesker blir påvirket av relasjonene til andre, fra det øyeblikk vi er født. Babyer har et medfødt behov for, og krav til, omsorgspersonene om å være i en relasjon. Samtidig er dette en gjensidig prosess, der også den nyfødte er med og påvirker relasjonen (Brandzæg mfl., 2011). Det er i de menneskelige relasjonene vi bygger selvbilde og etablerer trygghet. Her lærer vi oss å håndtere følelser og sosiale ferdigheter. Vi kjenner påvirkningen fra de vi er sammen med. Vi merker deres påvirkning, og hvor vanskelig det kan være å si imot dersom vi opplever personen som relasjonelt viktig. Begrepene gruppepress og konformitet er talende. Når relasjonen eller miljøet er et fundament av trygghet, tillit og varme kan man utfolde seg, dette gjelder både barn og voksne. Om tryggheten mangler, må miljøet legge vekt på å bygge opp dette fundamentet, nettopp gjennom påvirkning via relasjoner. Relasjoner som påvirkningsagent blir grundig gjennomgått og belyst nettopp med tanke på å vise hvor viktig dette er for barns utvikling. I samvær med andre gir vi dem mulighet for å påvirke oss, på samme måte som vi påvirker andre. Filosofen og teologen Knud E. Løgstrup sier at sammen med andre holder vi alltid en liten bit av deres liv i hånden vår – og tilsvarende holder de en bit av oss i sin hånd. 21
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 21
12/05/16 07:22
innledning
Å skjønne den makten som ligger i en relasjon er en viktig innsikt for alle som inngår i en sådan. I relasjonen ligger makt til å støtte og bygge opp mennesker. Dette trenger ikke handle om terapi, men om å være mennesker med respekt for hverandre. Relasjonen mellom mennesker er den viktigste delen av et miljø. Et helt kapittel er viet relasjonens betydning og hvordan vi gjensidig inngår i gode eller dårlige relasjoner. Barn og unge er, i større grad enn voksne, prisgitt miljøet de er i.
Biologisk utrustning Vår medfødte biologiske utrustning er en viktig påvirkningsagent i utviklingen. Medfødte egenskaper og tendenser til å reagere på ulike måter, er med og former oss. Hvilke individuelle, biologiske mekanismer vi møter omgivelsene med, blir forsøkt gjort forståelig i et kapittel om individuelle forhold. Kompleksiteten i mennesket kan ikke underslås når man skal forsøke å forstå det, og det å dele opp menneskelig utvikling i forståelige biter fører til at man risikerer å underkjenne denne kompleksiteten. Samtidig er det nødvendig å dele opp i kategorier for å forklare hvilke komponenter som inngår i denne kompleksiteten. Skal man forholde seg til barn, ungdom og voksne som trenger støtte i utformingen av livet, må man se de individuelle medfødte faktorene i samspill med miljøet. Interaksjonsmodellen er i så måte svært interessant. Her har man en forklaringsmodell som viser at personer som er i samme miljø kan ha helt ulik utvikling og ulike reaksjoner. Begrepet temperament viser at individuelle faktorer hos den enkelte person vil samspille med det miljøet vedkommende skal fungere i. Det som passer for en person kan bli feil for en annen. Begrepet løvetannbarn er kjent og innarbeidet, her ser vi for oss livskraft og fremdrift, på tross av negative forutsetninger. Ett nytt blomsterbegrep er på vei inn i det pedagogiske eller sosialfaglige vokabularet, orkidébarna. Her aner vi en sårbarhet, men samtidig en skjønnhet som krever et ivaretakende miljø for å få utviklet seg og vist frem sine beste sider. Epigenetikk søker å forklare hva som skjer i møtet mellom det individuelle mennesket og miljøet, og er et begrep som hører naturlig inn i en bok som dette. 22
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 22
12/05/16 07:22
innledning
Transaksjonsmodellen er en teoretisk konstruksjon som bidrar til å forklare det gjensidig påvirkende samspillet mellom omgivelser og individ. Modellen kan tydeliggjøre hvor komplekst samspillet som fører til den menneskelige personlighetsutviklingen er (Smith, 2010). Selv om den biologiske genetikken påvirker og styrer oss, skal vi ikke underkjenne at vi har muligheter til å velge vår atferd. Det hjelper å kjenne til egne underliggende tendenser og atferdspreferanser, og hvilke atferds valg dette føre til. Å kjenne til egne reaksjons- og atferdsmåter er viktig innsikt også for fagpersoner. Vi inngår som personer som påvirker på godt og vondt, det kan aldri profesjonaliseres vekk. De etiske implikasjonene av å jobbe med mennesker er grundig gjennomgått. I etisk teori kan vi finne retningslinjer for hvordan vi skal samhandle uten å miste egen identitet eller misbruke den makten rollen som fagperson gir oss i relasjonen.
Den virtuelle verdenen Den oppvoksende generasjon har i dag tilgang til internett som del av sin livsstil og sosialiseringsarena (Nærbø, 2011). For de fleste er dette et artig tidsfordriv. Det gir kanskje den spenningen man ikke opplever i en vanlig hverdag. For noen kan det bli en verden å søke til fordi den er lettere å forholde seg til. Å kunne oppholde seg i en virtuell verden er et ganske nytt fenomen. Forskning har ikke kartlagt hvordan dette påvirker generasjonen som vokser opp nå, men det er antydet at kriminaliteten er redusert nettopp fordi ungdom heller sitter hjemme og spiller enn å være «ute og rane kiosker». Ifølge Nærbø (2011) er den virtuelle verden også en arena der det foregår mye sosialisering, og er slik sett helt nødvendig for oppvoksende generasjoner å forholde seg til. At det dermed også åpnes en ny arena for mobbing, er dessverre et sørgelig faktum.
Oppsummering Hvert kapittel begynner med et kort narrativ. Hensikten er å lede leseren inn i det temaet som blir presentert i kapitlet. Narrativene er historier 23
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 23
12/05/16 07:22
fra hverdagslivet og sier noe om hvordan barn eller ungdom opplevde en spesifikk hendelse, og hvilke utviklingsmessige følger det fikk for akkurat dette barnet eller ungdommen. Et narrativ er et utdrag av en historie. Det kan derfor føre til at forståelsen eller beskrivelsen av tema blir avgrenset. Problemstillingene blir mer utfyllende behandlet i hovedteksten. Kapitlene avsluttes med en kort oppsummering av teksten. Etter kapitlene er det satt opp refleksjonsspørsmål der man blir bedt om å tenke ut ifra seg selv. Refleksjon er å tørke støv av, og stille spørsmål ved, vanetenking (Kversøy, 2005), noe vi alle bør gjøre innimellom. Refleksjon kan bidra til å øke egeninnsikten og bevisstgjøre egen identitet og eget reaksjonsmønster. Disse spørsmålene kan også være utgangspunkt for diskusjon i mindre grupper. Bruk gjerne narrativene. Ta da utgangspunkt i hvordan du eller dere selv ville håndtert de problemstillingene som er beskrevet. Boken er i første rekke tenkt for studenter ved program for barnevernspedagogikk, vernepleie, sosialt arbeid og spesialpedagogikk. Den har også interesse for alle som arbeider med mennesker på en eller annen måte. Refleksjonsspørsmål • Hva forventer du å finne i en bok som omhandler individ og miljø? • Hvordan kan boka bidra til bedre å forstå de barn og unge du skal jobbe med? • Hvordan kan en slik bok handle om deg selv?
106261 GRMAT Menneske og miljoe 160101.indd 24
12/05/16 07:22