ø ko n o m i s k ta p s o m v i l k å r f o r e t e r s tat n i n g s k r av
Forord
Formålet med denne boken er å bidra til den erstatningsrettslige litteraturen ved å vise hvordan rettsdogmatikk og rettsøkonomi kan integreres. De artiklene som ligger til grunn for boken kan være vanskelige å få tak i. Dessuten har det forhåpentligvis egenverdi at boken stiller sammen de enkelte arbeidene, slik at det rettsøkonomiske momentet i erstatningsrettslig argumentasjon kan tre klarere fram. Siden de enkelte arbeidene, med unntak av kapittel 5, er skrevet for separat publisering, er det en viss overlapp mellom de enkelte kapitler. Dette sikrer imidlertid samtidig at man ikke trenger å lese alle kapitlene i rekkefølge, men at leseren tvert om står friere til å velge ut de kapitler som ut fra leserens eget ståsted synes mest relevante. Boken er blitt til mens jeg har vært tilknyttet Institutt for privatrett, og jeg vil gjerne takke alle her for å ha bidratt til et godt arbeidsmiljø. Takk også til medlemmene av Forskergruppe for Naturressursrett som har vært et inspirerende forum siden oppstarten i 2005. Johannes A. Eriksen skal ha takk for å ha gjennomgått store deler av manus med tanke på oppdateringer og samordning av enkelte overlappende avsnitt. For kommentarer til kapittel 5 spesielt, takker jeg Geir Stenseth, Thor Falkanger og Gunnar Aasland. En særlig takk går til mine to (kollega)veiledere, Erling Eide og Erik Røsæg, og til min familie: Trine, Anne, Sofie og Kristin. Institutt for privatrett, februar 2007 Endre Stavang
5
ø ko n o m i s k ta p s o m v i l k å r f o r e t e r s tat n i n g s k r av
Innhold
Kapittel 1 Innledning ...................................................................
13
DEL I INTERESSEVERN .......................................................... Kapittel 2 Økonomisk tap som vilkår for et erstatningskrav ................ 1 Innledning .......................................................................... 2 Rekkevidden for vilkåret om økonomisk tap ....................... 2.1 Problemet ........................................................................... 2.2 Begrunnelser....................................................................... 2.3 De ulike typer skader og ulemper ....................................... 2.3.1 Generelle prinsipper ........................................................... 2.3.2 Personskade og lignende ..................................................... 2.3.3 Tingsskader og miljøskader ................................................. 2.3.4 Immaterialretten ................................................................. 2.4 Noen alminnelige prinsipper .............................................. 2.5 Ulovfestede unntak ............................................................. 2.6 Oppsummering .................................................................. 3 Grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap, særlig om vernet av ikke-økonomiske interesser .................. 3.1 Problemet ........................................................................... 3.2 Tingsskader ........................................................................ 3.3 Miljøskader ........................................................................ 3.4 Personskader ....................................................................... 3.5 Oppsummering og konklusjon ........................................... 4 Avslutning ..........................................................................
21
7
23 23 25 25 26 28 28 28 29 30 31 32 33 33 33 36 37 39 41 42
e r s tat n i n g s r e t ts l i g a n a ly s e
Kapittel 3 Det erstatningsrettslige skillet mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap ....................................................... 1 Innledning .......................................................................... 2 Kapitlets problemstilling, metode og opplegg ..................... 3 Den samfunnsøkonomiske tenkemåten .............................. 4 Oversikt over seks skadetyper.............................................. 4.1 Støy som fører til redusert bruksnytelse av egne ting ........... 4.2 Ferie og fritid ...................................................................... 4.3 Mén som fører til redusert livsutfoldelse ............................. 4.4 Ærekrenkelser ..................................................................... 4.5 Barn som dør ...................................................................... 4.6 Barn som fødes etter mislykket sterilisering......................... 5 Forsikringsargumentet ........................................................ 6 Forebyggelsesargumenter .................................................... 6.1 Allment .............................................................................. 6.2 Hensynet til at skadevolder forebygger når dette er ønskelig 6.3 Skadelidtes aktivitetsnivå .................................................... 6.4 Tapsfiksering («rentenevrose»)............................................. 7 Verdsettingsproblemer som argument mot erstatningsansvar 7.1 Innledning .......................................................................... 7.2 Dokumentasjon av kravet ................................................... 7.3 Mulighetene til å «presse fram» informasjon om skadenes verdi ................................................................................... 7.4 Administrasjons- og informasjonskostnadenes samlede betydning ........................................................................... 8 Rettferdighets- og rimelighetsbetraktninger ........................ 8.1 Innledning .......................................................................... 8.2 Ulike rettferdighets- og rimelighetsbetraktninger ................ 8.3 Bruk av rettferdighets- og rimelighetsbetraktninger ............ 8.4 Særlig om forskerens posisjon ............................................. 8.5 Vektleggingen av de ulike hensyn........................................ 9 Inkommensurabilitet .......................................................... 10 Avsluttende vurdering .........................................................
8
45 45 48 50 53 54 54 55 56 57 57 58 60 60 62 65 66 67 67 68 69 71 72 72 73 74 75 76 77 78
innhold
Kapittel 4 Setter vi pris på miljøet? ..................................................... 1 Innledning .......................................................................... 2 De enkelte delene av en avhandling om forurensningsansvar 3 Forholdet mellom tradisjonen, rettsøkonomi og FSB-prinsippet ................................................................... 4 Økonomisk tap .................................................................. 5 Rene formuestap og tilbakeslag for allmenne interesser ....... 6 Beregningsteknikker ...........................................................
Kapittel 5 Erstatningsvernet for redusert bruksnytelse av fast eiendom.......... 1 Innledning .......................................................................... 1.1 Emnet ................................................................................ 1.2 Nærmere om problemstillingen .......................................... 1.3 Litt om betydningen av den internasjonale debatten ........... 1.4 Avgrensninger ..................................................................... 1.5 Det videre opplegget for kapitlet......................................... 2 Virkemidler for å verne bruksnytelsen................................. 2.1 Innledning .......................................................................... 2.2 Hva er redusert bruksnytelse? ............................................. 2.3 Kilder til redusert bruksnytelse: Eksemplet miljøstøy .......... 2.3.1 Innledning .......................................................................... 2.3.2 Hva er støy? ........................................................................ 2.3.3 Konsekvenser av støy .......................................................... 2.3.4 Når er støy et problem? ...................................................... 2.3.5 Veitrafikkanlegg som eksempel ............................................ 2.3.6 Oppsummering .................................................................. 2.4 Hvorfor privatrettslig erstatningsansvar som virkemiddel? .. 2.4.1 Innledning .......................................................................... 2.4.2 Privatrettslige og offentligrettslige virkemidler .................... 2.4.3 Problemforståelse ................................................................ 2.4.4 Målforståelse....................................................................... 2.4.5 Virkemiddelforståelse ......................................................... 2.4.6 Sammenfatning .................................................................. 9
81 81 82 85 89 92 96
101 101 101 105 106 109 109 110 110 110 111 111 111 112 113 114 114 115 115 115 116 118 118 122
e r s tat n i n g s r e t ts l i g a n a ly s e
2.5 3 3.1 3.2 3.3 3.4 4 5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 5.4.3 5.4.4 5.4.5 5.4.6 5.4.7 6
Hvorfor økonomisk kompensasjon basert på markedspriser gir utilstrekkelig vern av bruksnytelsen ......... Erstatning for redusert bruksnytelse .................................... Innledning .......................................................................... Krenkelser av særrett ........................................................... Krenkelser av allemannsrett ved forurensning ..................... Oppsummering .................................................................. Erstatning for merutgifter ................................................... Vern for bruksnytelsen gjennom erstatning for merkostnader ...................................................................... Innledning .......................................................................... Kostnadene må ikke være pådratt ....................................... Krav til hindringen eller avbøtingen ................................... Har bruksnytelsen vern? ..................................................... Problemstilling og rettslige utgangspunkter ........................ Rettslige utgangspunkter .................................................... Reparasjonsargumenter ....................................................... Forebyggelse som argument for og imot ansvar ................... Verdsettingsproblemer som argument mot ansvar ............... Betydningen av Grunnloven § 110b i avveiningen.............. Oppsummering og konklusjon ........................................... Avslutning ..........................................................................
123 125 125 125 130 131 132 132 132 133 133 134 134 135 138 142 147 152 155 157
DEL II ANSVARSGRUNNLAG ................................................. 159 Kapittel 6 Explaining Welfare-Based Torts .................................................... 1 Introduction ....................................................................... 2 Welfare-Based Private Law: Some Illustrations .................... 3 Culpa and the Duty of Care ............................................... 4 Strict Liability and Compensable Harm.............................. 5 Conclusion .........................................................................
10
161 161 163 171 188 195
innhold
Kapittel 7 Erstatningsansvar som virkemiddel i miljøretten........................... 1 Innledning .......................................................................... 2 Virkemiddeltenkning i miljø- og erstatningsrett.................. 2.1 Ulike typer normativ tenkning ........................................... 2.2 Det rettsøkonomiske elementet i virkemiddeltenkningen ... 2.2.1 Problemanalyse ................................................................... 2.2.2 Løsningsmuligheter og målanalyse ...................................... 2.3 Bruk av rettsøkonomi i miljø- og erstatningsrett ................. 3 Miljøerstatningsrettens begrensninger, oppgaver og muligheter .......................................................................... 3.1 Miljøerstatningsrettens begrensninger og betydningen av dem ................................................................................ 3.2 Miljøerstatningsrettens oppgaver ........................................ 3.3 Er det mulig å forbedre erstatningsansvarets virkemåte? ...... 4 Nærmere om den erstatningsrettslige tålegrensen ved forurensningsskade, særlig grannelova § 2 annet ledd.......... 4.1 Mulighetene for å redusere ulempen, grannelova § 2 annet ledd........................................................................... 4.2 En rettsøkonomisk modell og bruken av den ...................... 4.2.1 Alternative ansvarsgrunnlag ................................................ 4.2.2 Når foreligger «unødig eller urimelig forurensning»? ........... Kapittel 8 Tolerance Limits and Temporal Priority in Environmental Civil Liability ............................................................................... 1 Introduction ....................................................................... 2 Arguments of efficiency concerning environmental civil liability ........................................................................ 3 Tolerance Limits ................................................................. 3.1 What are tolerance limits?................................................... 3.2 Consequences of tolerance limits ........................................ 3.3 Three bases for liability determine tolerance limits ............. 3.3.1 The test of unnecessary pollution ....................................... 3.3.2 The test of unreasonable pollution: A general basis for liability .......................................................................... 11
197 197 197 197 201 201 204 208 210 210 215 216 219 219 221 222 223
225 225 228 232 232 232 234 234 237
e r s tat n i n g s r e t ts l i g a n a ly s e
3.3.3 The test of unreasonable pollution: A special basis for liability .......................................................................... 3.4 Summary ............................................................................ 4 Temporal Priority ............................................................... 4.1 What is temporal priority? .................................................. 4.2 What is the authority for temporal priority? ....................... 4.2.1 Temporal priority as a prima facie case................................ 4.2.2 Temporal priority as a defence ............................................ 4.3 Does temporal priority have desirable consequences? .......... 4.4 Conclusion ......................................................................... 5. Tolerance limits, temporal priority, and efficiency .....................
245 246 247 247 248 249 250 252 256 256
Kapittel 9 Bør vi bygge på alminnelige rettsgrunnsetninger? Et kritisk blikk på naturvernloven § 20b ...................................... 1 Innledning .......................................................................... 2 Gjeldende rett..................................................................... 3 Mangler ved begrunnelsen .................................................. 3.1 Velferdskonsekvenser: Risikofordeling og prevensjon .......... 3.2 Likhetsbetraktninger........................................................... 3.3 Demokratihensyn ............................................................... 4 Avslutning ..........................................................................
259 259 260 267 267 271 273 274
Domsregister ................................................................................ 279 Litteratur ...................................................................................... 283 Stikkord ....................................................................................... 295
12
innledning
1 Innledning
Arbeidene i denne boken spenner fra alminnelig til spesiell erstatningsrett og fra rettsdogmatikk til rettsøkonomi. Likevel er det noe som forener, men hva? Svaret er at alle arbeidene illustrerer hvordan jus og økonomi kan integreres når erstatningsretten skal beskrives og analyseres. Det er denne rettsvitenskapelige erkjennelsesinteressen som har drevet meg fram og som er fellesnevneren for alle kapitlene i boken. Kortformen for den felles nevner er rettsøkonomi og den juridiske bruken av denne disiplinen. I dette innledende kapitlet skal jeg derfor – i tillegg til å gi en oversikt over arbeidene – gjøre rede for bruken av rettsøkonomi i juridisk forskning som et felles grunnlag for de ulike arbeidene. Litt enkelt kan man si at rettsøkonomi er det som blir til i kommunikasjon mellom jurister og økonomer. Siden formidlingen og innflytelsen kan gå begge veier, må det presiseres at rettsøkonomien dreier seg om det som er ment å tilflyte jurister. Det er ikke tale om jus for økonomer, men om økonomi for jurister. Som en egen disiplin ved siden av rettsøkonomien regnes «forensic economics». Dette dreier seg om bruken av økonomiske begreper og teknikker ved juridiske faktavurderinger i forhandlinger i og utenfor rettssalen. Rettsøkonomien på sin side går ikke ut på å vurdere fakta, men på å analysere rettsregler og deres virkninger, herunder vurderinger og forklaringer av jus med virkningene i fokus for oppmerksomheten. Gjennom juridisk anvendelse blir imidlertid rettsøkonomien en del av jusen selv, og det er som nevnt nettopp denne integreringen av jus og økonomi som er den røde tråden i boken. For ytterligere å lokalisere boken i det akademiske landskapet, kan det kanskje være nyttig å gi en liten oversikt over hvordan jurister og økono13
e r s tat n i n g s r e t ts l i g a n a ly s e
mer som samarbeidspartnere i praksis arbeider med rettsøkonomi. Siden jeg selv er jurist og dette er en jus-bok, framhever jeg juristenes bidrag og særlig de norske bidragene, men dette må på ingen måte misforstås i retning av en nedvurdering av andre bidragsytere og andre arbeider. Jurister kan bidra til rettsøkonomien og anvendelsen av den i akademisk jus på flere måter. Den første og kanskje mest prominente måten er representert ved jurister som kvalifiserer seg ved å (videre)utvikle rettsøkonomisk teori. Det mest slående eksemplet i nyere tid er her Guido Calabresi. Han har levert en rekke bidrag, men her er det tilstrekkelig å nevne en monografi fra 1970 og en artikkel skrevet sammen med Douglas Melamed i 1972.1 Gjennom disse arbeidene har Calabresi bidratt til å grunnlegge rettsøkonomien som teoretisk disiplin. Også Richard Posner har bidratt til denne fagutviklingen. Den neste kategorien som naturlig kan nevnes, er såkalte empiriske rettsstudier. Med dette menes at samfunnsvitenskapelige undersøkelsesteknikker tas i bruk for å etterprøve og kvanitifisere teoriens ulike sider. Et norsk bidrag her gjelder kriminaløkonomien og studier av allmennprevensjon. Erling Eide, professor i sosialøkonomi ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, har her levert vesentlige bidrag.2 Dette eksemplet er representativt ved at det gjerne er andre enn jurister som er dominerende på dette området. Anders Ryssdal er imidlertid en norsk jurist som har levert et bidrag til empirisk rettsøkonomi, og internasjonalt er den amerikanske juristen Robert C. Ellicksons studie av konfliktløsning et annet sentralt eksempel.3 Teoretisk og empirisk rettsøkonomi – som utgjør de to første kategoriene hvor jurister i alle fall til en viss grad har gjort seg gjeldende – står i en viss kontrast til de tre neste som alle på ulike måter knytter nærmere opp til rettsreglene og grunnlaget for dem. Den første undergruppen i denne tredje kategorien – som man kanskje kan kalle den rettsvitenskape1
2
3
Guido Calabresi, Costs of Accidents, New Haven and London 1970; Guido Calabresi & A. Douglas Melamed, «Property Rules, Liability Rules, and Inalienability: One View of the Cathedral», 85 Harvard Law Review 1972 s. 1089-1128. Erling Eide (i samarbeid med J. Aasness og T. Skjerpen), Economics of Crime. Deterrence and the Rational Offender, Amsterdam 1994. Anders C. S. Ryssdal, An Economic Analysis of Civil Suits and Appeals, Oslo 1995; Robert C. Ellickson, Order Without Law. How Neighbors Settle Disputes, Cambridge MA 1991.
14
innledning
lige rettsøkonomien – er sammenligningsstudiene. Tanken er her at man trekker prediksjoner ut av de teoretiske analysene om hva rettsreglene vil gå ut på dersom visse effektivitets- eller fordelingsmål kan anses for å være målet med reglene. Deretter sammenlignes dette med rettsreglene. En klassisk sammenligningsstudie av denne typen på kontraktsrettens område er gjennomført av Richard Posner og Andrew Rosenfield, og Trine-Lise Wilhelmsen har i en stor artikkel om avtaleloven § 36 fulgt opp med en nordisk spesialstudie skåret over samme lest.4 En annen undergruppe av den rettsvitenskapelige rettsøkonomien rommer hva som kan kalles metastudiene. I slike studier diskuteres betingelsene i rettskildelæren og andre rammevilkår for bruken av rettsøkonomi i juridisk argumentasjon.5 Dette leder over i den tredje og siste undergruppen som er faktisk utført juridisk argumentasjon hvor rettsøkonomien på en eller annen måte er relevant. Her må det først presiseres at jurister kan tenkes å bearbeide rettsøkonomiske problemstillinger uten å bruke faget aktivt.6 Andre har tatt hansken opp og spurt hvilken innholdsmessig konsekvens man bør eller skal trekke av rettsøkonomisk analyse og tankegang på forskjellige områder.7 Med dette er vi over i temaet for boken her, siden alle kapitlene i denne boken er ment å ligge på den juridiske siden av grensen mellom jus og økonomi. Mot denne bakgrunn skal det nå gis en kort omtale av de enkelte kapitler. 4
5
6 7
Trine-Lise Wilhelmsen, «Avtaleloven § 36 og økonomisk effektivitet», Tidsskrift for Rettsvitenskap 1995 s. 1-246; Richard A. Posner & Andrew M. Rosenfield, «Impossibility and Related Doctrines in Contract Law: An Economic Analysis», 6 Journal of Legal Studies 1977 s. 83-118. Endre Stavang, Verdiskapingshensyn og juridisk argumentasjon – særlig om kompensasjon for lokale miljøskader, Oslo 1992; Anders C. S. Ryssdal, Legal Realism and Economics as Behaviour. A Scandinavian Look at Economic Analysis of Law, Oslo 1995; Olav Kolstad, «Rettsøkonomi i juridisk argumentasjon», (kommer, Tidsskrift for Rettsvitenskap). Hans Jacob Bull, Tredjemannsdekninger i forsikringsforhold, Oslo 1988. Se for eksempel Erling Eide, «Renter og verdisikring av pengekrav», Tidsskrift for Rettsvitenskap 1984 s. 477-533; Trine-Lise Wilhelmsen, Egenrisiko i skadeforsikring. En rettslig og økonomisk studie av bruk av egenrisiko i skadeforsikring for næringslivet, Oslo 1989; Olav Kolstad, Fra konkurranserett til konkurransepolitikk, Oslo 1998; Hans Chr Bugge, Forurensningsansvaret. Det økonomiske ansvar for å forebygge, reparere og erstatte skade ved forurensning, Oslo 1999; Endre Stavang, Naborettens forurensningsansvar – prinsipper for tålegrensevurderingen, Oslo 1999.
15
e r s tat n i n g s r e t ts l i g a n a ly s e
Det første arbeidet er av alminnelig erstatningsrettslig karakter (kapittel to), og her drøftes i hvilken grad økonomisk tap er et nødvendig vilkår for et erstatningskrav, samt hvordan grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap skal trekkes etter norsk rett. Økonomisk tap er av og til et nødvendig vilkår for erstatningskrav, men ofte ikke. Den regelen som kan stilles opp, er at økonomisk tap er et vilkår med mindre lov eller avtale sier noe annet, men selv denne regelen er ikke unntaksfri. Ved grensedragningen har erstatning for utgifter spesiell interesse, og det viser seg at Høyesterett, av hensyn til å oppnå visse prioriteringer, et stykke på vei behandler skader på ikke-økonomiske interesser som kommensurable med penger. Vilkåret om økonomisk tap er således en flytende størrelse, noe som gjør at både lovgiver, domstol og parter i erstatningsoppgjør bør tenke igjennom sine «legalstrategier». Dette behovet for en bevisst holdning til utviklingen i begrepet økonomisk tap er utgangspunktet for drøftelsen i kapittel tre. Emnet er av alminnelig erstatningsrettslig karakter, og tema er skillet mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap samfunnsøkonomisk bedømt. Det kan neppe oppnås noen alminnelig enighet om hvilke slags overordnede overveielser som skal være ledende på erstatningsrettens område. Norsk juridisk litteratur av det akademiske slaget har imidlertid aldri avvist at den samfunnsøkonomiske tenkemåten spiller en veiledende rolle innenfor erstatningsretten. Dette er bakgrunnen for å analysere skillet mellom økonomisk tap og ikke-økonomisk tap nærmere med utgangspunkt i denne tenkemåten. Det påvises at det har skjedd store endringer siden Hagerup Bull på fagøkonomisk grunnlag oppstilte begreper om den såkalte økonomiske skade.8 Hvis man vil følge den samfunnsøkonomiske tenkemåten i dag, må begrepsdannelsen være pragmatisk og bero – som etter den juridiske tenkemåten – på en avveining av de ulike praktiske konsekvenser grensedragningen har. I kapitlet drøftes de konsekvenser som må antas å være viktigst etter en samfunnsøkonomisk tenkemåte, og det antydes hvordan konsekvensene etter denne tenkemåten skal veies mot hverandre. I tillegg drøftes grunner til at en avveining kan være problematisk, og i hvilken grad rettferdighets- og rimelighetsbetraktninger har plass innenfor den samfunnsøkonomiske tenkemåten. 8
E. Hagerup Bull, «Den økonomiske skade», Tidsskrift for Rettsvitenskap 1920 s. 155-205.
16
innledning
I de to neste kapitlene analyseres nærmere visse spørsmål knyttet til erstatningsrettens interessevern og begrepet økonomisk tap med henblikk på fast eiendom og miljø. I kapittel fire tas utgangspunkt i Bjørn Sandviks monografi om erstatningsansvar for miljøskade.9 Gjennomgåelsen av dette arbeidet viser at skade på miljø er et aktuelt samfunnsproblem, og at erstatningsrettens utvikling kan bero på hvordan dette problemet blir løst. Drøftelsene bekrefter at den samfunnsøkonomiske tenkemåten er relevant på dette erstatningsrettslige området, og analysen av argumentene i avhandlingen i kapittel fire illustrerer hvordan. Spørsmålet i kapittel fem er i hvilken grad redusert bruksnytelse har vern etter hovedreglene om erstatning for økonomisk tap. Drøftelsen konkretiserer og fører videre en rekke av drøftelsene i de foregående kapitler. Etter en presentasjon av emne og problemstilling, drøftes virkemidler for å verne bruksnytelsen. Mulighetene for et direkte vern gjennom erstatning for redusert bruksnytelse framstilles så. Deretter drøftes et mulig indirekte vern for bruksnytelsen gjennom erstatning for merutgifter. Først påvises hvordan de alminnelige regler om slik erstatning gir vern for ulike ikke-økonomiske interesser, og det reises spørsmål om ikke det ville være naturlig med vern for bruksnytelsen også. Mot denne bakgrunn drøftes så vern for bruksnytelsen gjennom erstatning for merutgifter. De nå omtalte fire kapitlene omhandler alle på ulike måter spørsmålet om erstatningsrettens interessevern. Kapittel seks markerer overgangen til analyser av enkelte ansvarsgrunnlag. Her stilles spørsmålet: Hvor relevant er rettsøkonomi i rettsvitenskapen og i erstatningsrettsundervisningen? For å belyse dette spørsmålet diskuteres bruken av velferdsøkonomiske betraktninger til å evaluere og forklare privatrettslige og erstatningsrettslige beslutninger. I kapitlet diskuteres særlig hvilken støtte som finnes i norsk erstatningsrett for påstanden om at velferdsøkonomien kan forbedre vår forståelse av rettsreglene. Etter en innføring i de grunnleggende ideer og begreper med noen eksempler fra den rettsøkonomiske litteraturen, fokuseres det på culpaansvaret på den ene siden og spørsmålene om objektivt ansvar og erstatningsrettens interes9
Bjørn Sandvik, Miljöskadeansvar. En skadeståndsrättslig studie med särskild hänsyn till ansvarsmotiv, miljöskadebegreppet och ersättning för skade på miljön, Åbo Akademis förlag, Åbo 2002.
17
e r s tat n i n g s r e t ts l i g a n a ly s e
severn på den andre. En formel for uaktsomhet fra 1914 som svarer til den mer kjente, men senere Learned Hand-formelen dokumenteres. I tillegg dokumenteres det hvordan Victor Matajas bok fra 1888 om objektivt ansvar hadde – i motsetning hva som tidligere har vært antatt internasjonalt – ganske stor innflytelse i deler av Europa (Danmark og Norge). Drøftelsene i kapitlet viser at viktige erstatningsrettslige lærer har vært diskutert i et økonomisk perspektiv i mer enn hundre år, og at denne metoden kan fungere også i dag som en pedagogisk form. I tillegg indikerer diskusjonen både at den rettsdogmatiske tradisjonen støtter bruken av velferdsbetraktninger som ligner dem i økonomisk analyse, og at rettsdogmatisk forskning som trekker veksler på ideer, begreper og modeller fra økonomifaget, fortsatt vil være fruktbar. Mot denne bakgrunn diskuterer de tre siste kapitlene i boken erstatningsansvar ved forurensning (sju og åtte) og fredning/vern (ni). I kapitlene sju og åtte diskuteres forurensningsansvaret videre langs de linjer som er trukket opp i kapittel seks, og det drøftes kritisk hvilken rolle erstatningsansvaret kan og skal ha innenfor rammen av den samlede samfunnskontroll med forurensende virksomhet. Den erstatningsrettslige tålegrensen skilles ut til særskilt behandling i kapittel åtte. Her drøftes hvilke konkrete rettslige implikasjoner det må få at dommere og advokater retter oppmerksomheten mot hvilken utnyttelse av samfunnets ressurser erstatningsreglene gir insentiver til. Samlet underbygger kapitlene hovedsynspunktet i boken om at rettsøkonomi og rettsdogmatikk lar seg integrere, og at dette har potensiell, konkret betydning for vår forståelse av rettsreglenes innhold. I kapittel ni drøftes statens erstatningsansvar ved rådighetsinnskrenkninger, særlig landskapsvernområder. To teser utvikles, og Høyesterett kritiseres konstruktivt på grunnlag av dem. Den ene tesen er at erstatning bør gis som surrogat for forsikring. Den andre tesen er at staten bør være ansvarlig hvis kostnadene ved vernet klart overstiger nytten, hvis kostnader og nytte utvilsomt er for dårlig klarlagt, eller hvis de enkelte forbud er unødvendige for å realisere formålet med vernet. Hver av tesene underbygges av velferdsorienterte konsekvensbetraktninger samt analogibetraktninger, og det påvises konkrete implikasjoner for domsmaterialet. Høyesterett kan og bør innfortolke tesene i gjeldende rett, men lovendring er mest realistisk. 18
ø ko n o m i s k ta p s o m v i l k å r f o r e t e r s tat n i n g s k r av
Avslutningsvis vil jeg understreke hvilket hovedsakelig bidrag til jus og rettsvitenskap som formidles i denne boken. Bidraget er ikke først og fremst å «stille problemet rett», slik vi kjenner fra eksempelvis den dynamiske formueretten. Heller ikke er bidraget å «holde orden i sysakene», slik bidraget til den alminnelige obligasjonsretten kan oppfattes. Derimot siktes det mot en systematisk bearbeiding av (visse) reelle hensyn, noe som må anses som særlig viktig all den tid bruk av reelle hensyn vanskelig kan unngås. Ved denne bearbeidingen er bidraget å fokusere på en særlig form for konsekvensialisme, nemlig den hvor folks egne vurderinger legges til grunn som kriteriet på gode og dårlige løsninger. Det er mulig at leseren finner at denne arbeidsmåten prioriterer analytisk boring på bekostning av juridisk oversikt over rettskildematerialet. Det er viktig å merke seg at bidraget her ikke er ment som en erstatning for den juridiske dømmekraft og allmennkunnskap, men som en supplerende vitenskapelig metode. Med en spissformulering kan man si at boken bygger på følgende arbeidshypotese: Å avgrense mot rettsøkonomi er intellektuelt utilfredsstillende og kan lede til uheldige tolkningsresultater.
19