Innføring i mikroøkonomi: utdrag by Cappelen Damm

3 Introduksjon til mikroøkonomi I dette kapitlet skal vi introdusere de mest kjente og mest kraftfulle analyseverktøyene til økonomene, nemlig tilbud og etterspørsel. I kapitlet vil vi basere vår første presentasjon av tilbud og etterspørsel på en intuitiv forståelse av den økonomiske atferden disse verktøyene gir uttrykk for. Den økonomiske atferden som kan leses ut av en fallende etterspørselskurve, er at konsumenten er villig til å kjøpe mer av godet dersom prisen reduseres, mens den økonomiske atferden som kan leses ut av en stigende tilbudskurve er at produsenten er villig til å tilby mer av godet dersom prisen øker. Likevekt bestemmes ved å sette etterspørsel lik tilbud. Dette er karakteristisk for den markedsmodellen vi senere i denne boka vil omtale som fullkommen konkurranse. Den markedsbestemte prisen som dette markedet fremskaffer skiller seg fra alle andre priser i markedet. I kapitelet vil vi vise at til denne og bare denne prisen får alle som ønsker å selge solgt alt de vil, samtidig som alle som ønsker å kjøpe får kjøpe alt de ønsker. Et viktig poeng i dette kapitelet er å vise at et marked med ulikevekt som utgangspunkt alltid vil korrigere seg selv mot ny likevekt. En annet sentralt poeng med dette kapitlet er å få frem forskjellen mellom den adferden vi kan lese av langs ei tilbuds- og etterspørselskurve og den adferden som fremkommer gjennom skift i de samme kurvene. I kapitlet vil vi også se nærmere på dette: Hva er det som avgjør hvor store endringene blir på pris og omsatt mengde av ulike skift i tilbudet og etterspørselen? Kunnskapene fra dette kapitlet vil være viktig å ta med seg på veien videre inn i denne boka. For å underbygge de ulike poengene i kapitlet vil vi illustrer disse ved hjelp av et gjennomgående regneeksempel. I tillegg vil vi vise hvordan denne markedsmodellen kan brukes til å kaste lys over en rekke utfordringer i virkeligheten som for eksempel forståelsen av en boligboble. Vi skal se på: • • • • • • •

den økonomiske adferden til markedsetterspørselen den økonomiske adferden til markedstilbudet hvordan vi etablerer likevekt i markedet virkningen på pris og mengde på ulike skift i tilbuds- og etterspørselskurven betydningen til elastisiteten på tilbud og etterspørsel på kort og lang sikt eksempler på bruk av markedsskjema. skift i etterspørsel på grunn av forventet prisstigning

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

3.1

Avgrensning av tema

Måten vi organiserer samfunnet på, er av avgjørende betydning for behovsdekningen. I et historisk perspektiv har overgangen fra selvbergingsøkonomi via bytteøkonomi til markedsøkonomi ført til en stor økning i behovsdekningen i økonomien. Mens en i en selvbergingsøkonomi måtte dekke behovene med de ressursene familien selv disponerte, kunne en i en bytteøkonomi oppnå høyere behovsdekning ved å inngå bytte av goder med andre familier. På denne måten ble det utviklet en bytteøkonomi som la grunnlaget for den markedsøkonomien vi kjenner i dag. I læreboka skiller vi mellom gode- og arbeidsmarkedet. I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan godemarkedet fungerer. Mekanismene vi skriver om her, kan overføres til arbeidsmarkedet. Et eksempel på et godemarked er den tradisjonelle torghandelen, der lokale bønder kommer inn til nærmeste by for å tilby sine goder. Vi har også andre markeder som er snevert avgrenset, ikke bare geografisk, men også med hensyn til tid. Ulike lokale auksjoner er eksempler på dette. Andre markeder igjen kan ikke avgrenses geografisk på samme måte, og disse markedene betraktes gjerne som grenseløse, for eksempel netthandel. Uansett om vi snakker om godemarked som er geografisk avgrensede, markeder på nett eller andre markeder, er det viktigste kjennetegnet det samme: I alle markeder møtes etterspørrere som ønsker å kjøpe et gode, og tilbydere som ønsker å selge. I dette kapitlet skal vi introdusere økonomenes mest kjente og kraftfulle analyseverktøy, nemlig tilbud og etterspørsel. Uten at du som økonomistudent trenger å ta dette ille opp, skal vinneren av Nobels minnepris i økonomi i 1970, Paul A. Samuelson, en gang litt spøkefullt ha sagt at selv en papegøye kan bli økonom, bare lær den å si tilbud og etterspørsel. I dette kapitlet vil vi basere våre presentasjoner av tilbud og etterspørsel på en intuitiv forståelse av den økonomiske atferden disse begrepene gir uttrykk for. En slik intuitiv forståelse er tilstrekkelig for en del mikroøkonomiske analyser, men i flere sammenhenger vil det imidlertid være viktig med en mer grundig og dyptgående forståelse av teoriene bak tilbud og etterspørsel. Disse teoriene er derfor tema i henholdsvis del 2 og 3 i læreboka.

3.-2

Markedsetterspørsel

I dette delkapitlet skal vi utlede markedets etterspørsel etter et gode. Grunnlaget for markedsetterspørselen er konsumentens etterspørsel. Rent intuitivt skjønner alle at prisen på godet påvirker konsumentens etterspørsel etter godet. Prisen på godet er imidlertid ikke den eneste variabelen som påvirker etterspørselen. La oss kort se på andre variabler: • Prisen på andre goder. Denne variabelen avhenger av hvilke relasjoner det er mellom godene. For to goder som dekker samme behov hos konsumenten (kjøtt og fisk), vil endring i prisen på det ene godet (kjøtt) åpenbart kunne påvirke etterspørselen etter det andre (fisk).

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

• Inntekten til konsumenten. Denne variabelen påvirker konsumentens valgmuligheter når han eller hun etterspør goder i markedet. I tillegg vil disse variablene kunne påvirke etterspørselen til konsumenten:

• Offentlige reguleringer. Denne variabelen utgjøres for eksempel av særavgifter som legges på enkelte varer og tjenester, som tobakk. Slike avgifter fungerer på samme måte som en prisøkning på godet. • Uforutsette hendelser. Denne variabelen forbindes med ekstraordinære situasjoner. Eksempler på slike tilstander er naturkatastrofer, krig eller en spesiell værsituasjon, for eksempel ekstrem kulde eller sterk orkan. Økt etterspørsel i form av hamstring vil kjennetegne slike situasjoner. I denne boka skal vi se bort fra uforutsette hendelser og ha oppmerksomhet på betydningen av prisen på godet, prisen på andre goder og inntekten. Offentlige reguleringer skal vi komme tilbake til senere i boka.

Etterspørselen til en konsument Vi skal definere etterspørsel slik: Etterspørselen etter et gode viser hvor mye konsumenten ønsker å kjøpe av godet til ulike priser på godet når alle andre priser og inntekten holdes konstant. La oss kalle pris per enhet av godet for p og konsumentens etterspørsel etter godet for xD. Toppskriften D står for den engelske betegnelsen for etterspørselen, «demand», og liten x markerer at dette gjelder konsumentens etterspørsel. Vi kan nå formulere konsumentens etterspørsel som i ligning 3.1: (3.1)

x D = D( p)

La oss se nærmere på hvordan etterspørselen kan illustreres grafisk som en etterspørselskurve (se figur 3.1). I tråd med tradisjonen blant økonomer, for hvordan etterspørselskurven skal fremstilles grafisk i et pris–mengde-diagram, er mengden x plassert på den horisontale aksen, mens prisen p er plassert på den vertikale aksen. Av figur 3.1 ser vi at til pris lik p2 er etterspørselen fra konsumenten x1. Dersom prisen reduseres til p1, vil etterspørselen øke til x2. Som vi ser av figuren, faller etterspørselskurven (merket blå) i pris–mengde-diagrammet. Den økonomiske atferden som kan leses ut av en fallende etterspørselskurve, er at konsumenten er villig til å kjøpe mer av godet dersom prisen reduseres. Det er denne egenskapen ved etterspørselskurven vi tidligere i boka har omtalt som loven om den fallende etterspørselen.29 Årsaken til at etterspørselen øker når prisen reduseres, er at konsumenten nå er i stand til å kjøpe mer av det samme godet.

29 Vi kommer tilbake til unntak fra loven om den fallende etterspørselen i kapittel 8 (giffengode og vebleneffekten).

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Figur 3.1: Etterspørselskurven til en konsument etter oppdrettslaks per uke P

3 P2

Etterspørselen i markedet Vi finner markedets etterspørselskurve ved å summere etterspørselen fra hver enkelt konsument for ulike nivå på prisen på godet. For at vi skal skille etterspørselen til en konsument xD fra etterspørselen i markedet XD, bruker vi stor X som benevning på mengde i markedet. La oss for den grafiske fremstillingens skyld anta at det bare er to konsumenter i økonomien. Dersom prisen på godet er p2, ser vi av etterspørselskurvene i figur 3.2 at konsument 1 vil etterspørre x1 enheter av godet, mens konsument 2 vil etterspørre x2 enheter. Markedets samlede etterspørsel til prisen p2 blir nå lik X1 = x1 + x2, slik det fremgår av etterspørselskurven i markedet til høyre i figur 3.2. Dersom prisen reduseres til p1, vil både konsument 1 og konsument 2 øke sin etterspørsel til henholdsvis x3 og x4 enheter. Lavere pris fører til at samlet etterspørsel i markedet øker til X2 = x3 + x4. Andre priser vil gi andre mengder. Legg merke til at markedets etterspørselskurve fremkommer etter en horisontal summering av de individuelle etterspørselskurvene. Markedets etterspørsel i figur 3.2 fremstår som ei fallende rett kurve i pris–mengde-diagrammet med ett knekkpunkt. Dette skyldes at i figuren med bare to konsumenter, vil berøringspunktene med prisaksen varierer mellom konsumentene i dette eksemplet. Markedets etterspørselskurve har derfor et knekkpunkt i det punktet der begge konsumentene er inne i markedet med sin etterspørsel samtidig. Summert over alle konsumentene i økonomien vil markedets etterspørsel kunne fremstå som ei rett kurve. I den videre fremstillingen i denne boka vil vi anta at markedsetterspørselen er ei rett fallende kurve i pris-mengde-diagrammet uten knekkpunkt. Vi kan nå formulere markedets etterspørsel på denne måten: (3.2)

X D = D( p)

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Den intuitive forklaringen på at også markedets etterspørselskurve er fallende, er den samme som for en enkelt konsument. De som allerede har kjøpt godet, ser seg nå i stand til å kjøpe mer av godet når prisen faller. I tillegg får vi i markedet en økning i etterspørselen som skyldes at konsumenter som før prisreduksjon ikke hadde råd, nå er i stand til å kjøpe godet. Legg også merke til at fordi vi fremstiller etterspørselen på den «tradisjonelle» måten, med mengden på førsteaksen og pris på andreaksen, vil det være slik at jo mer etterspørselen øker når prisen reduseres med en enhet, jo slakkere vil etterspørselskurve være. Figur 3.2: Utledning av etterspørselen i markedet P

D1 P2

X1 X3

Konsument 1

3.3

Konsument 2

Markedet

Markedstilbudet

La oss nå utlede markedets tilbud av godet. Vi skal igjen begynne med å se nærmere på grunnlaget for markedstilbudet: tilbudet fra produsenten. Rent intuitivt skjønner alle at prisen på godet påvirker tilbudet av godet. Også andre variabler påvirker tilbudet. La oss se på disse variablene før vi går videre: • Produksjonskostnader. Økt pris per enhet på de ressursene som benyttes under produksjonen av godet (lønn, råvarepris og rente), vil redusere tilbudet, fordi produksjonskostnadene øker. • Teknologiske og organisatoriske faktorer. Innføring av ny teknologi eller bedre organisering av produksjon vil isolert sett også kunne bidra til å øke tilbudet. I tillegg vi også disse variablene kunne påvirke produsentens tilbud: • Offentlige reguleringer. Avgifter og andre reguleringer påvirker produsentens tilbud. • Uforutsette hendelser. Ekstraordinære situasjoner som naturkatastrofer, kriger eller spesielle værsituasjoner påvirker produsentens tilbud, på samme måte som de gjør for etterspørselen til konsumenten.

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

I denne boka, der vi skal se bort fra uforutsette hendelser, skal vi heller ha oppmerksomhet på betydningen av prisen på godet, produksjonskostnadene samt teknologiske- og organisatoriske faktorer. Offentlige reguleringer skal vi komme tilbake til senere.

En produsents tilbud

Vi skal definere tilbudet slik: Tilbudet av et gode viser hvor mye produsentene ønsker å tilby av godet til ulike priser på godet, når alle ressurspriser og teknologiske og organisatoriske faktorer holdes konstant. La oss kalle produsentenes tilbud etter godet for xS der toppskriften S står for den engelske betegnelsen for tilbud, «supply», og der liten x står for at dette gjelder en enkelt produsents tilbud. Vi kan formulere produsentens tilbud som i ligning 3.3: (3.3)

x S = S( p)

La oss se nærmere på hvordan tilbudet kan illustreres grafisk som ei tilbudskurve (se figur 3.3). Som vi ser av figuren, stiger tilbudskurven (merket rød) i pris–mengde-diagrammet. Til en pris lik p1 er tilbudet fra produsenten x1. Dersom prisen øker til p2, vil tilbudet øke til x2. Den økonomiske atferden som kan leses ut av en stigende tilbudskurve, er at produsenten er villig til å tilby mer av godet dersom prisen øker. Denne egenskapen ved tilbudskurven kaller vi loven om det stigende tilbudet. Årsaken til at tilbudet fra produsenten bare kan øke dersom produsenten får økt pris per enhet av godet, er at kostnadene øker etter hvert som produksjonen øker. Produsentene må be ansatte jobbe mer eller ta inn ekstra hjelp. Det vil derfor bare være lønnsomt for produsenten å øke tilbudet av godet dersom pris per enhet av godet øker. Figur 3.3: En produsents tilbud av godet P S P2 P1

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Tilbudet i markedet

Vi finner markedets tilbudskurve ved å summere tilbudet fra hver enkelt produsent. For at vi skal skille tilbudet til en produsent xS fra tilbudet i markedet XS, bruker vi stor X som benevning på mengde i markedet. La oss igjen, for den grafiske fremstillingens skyld, anta at det bare eksisterer to produsenter i markedet. Dersom prisen på godet er p1, ser vi av tilbudskurvene i figur 3.4 at produsent 1 vil tilby x1 enheter av godet, mens produsent 2 vil tilby x2 enheter. Markedets samlede tilbud til prisen p1 blir lik X1 = x1 + x2, slik det også fremgår av markedstilbudskurven til høyre i figur 3.4. Dersom prisen øker til p2, vil både produsent 1 og produsent 2 øke sitt tilbud til henholdsvis x3 og x4 enheter. Høyere pris fører til at samlet tilbud i markedet øker til X2 = x3 + x4. Andre priser vil gi andre mengder. Legg merke til at markedets tilbudskurve fremkommer etter en horisontal summering av de individuelle tilbudskurvene. Markedets tilbud i figur 3.4 fremstår som ei stigende rett kurve i pris–mengde-diagrammet med ett knekkpunkt. Dette skyldes at i figuren med bare to produsenter, vil berøringspunktene med prisaksen varierer mellom produsentene i dette eksemplet. Markedets tilbudskurve har derfor et knekkpunkt i det punktet der begge produsentene er inne i markedet med sitt tilbud samtidig. Summert over alle produsentene i økonomien vil markedets tilbud kunne fremstå som ei rett kurve. I den videre fremstillingen i denne boka vil vi anta at markedstilbudet er ei rett stigende kurve i pris-mengde-diagrammet uten knekkpunkt. Figur 3.4: Utledning av tilbudet i markedet P

S1 P2

X1 X3

Produsent 1

Produsent 2

Markedet

Vi kan nå formulere tilbudet i markedet som i ligning 3.4 slik: (3.4)

X S = S( p)

Den intuitive forklaringen til at markedets tilbudskurve er stigende, er den samme som for en enkelt produsent. Tilbudet i markedet vil bare øke dersom prisen øker, fordi kostnadene til produsentene øker etter hvert som produksjonen øker. I tillegg får vi en økning

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

i tilbudet i markedet som skyldes at økt pris på godet fører til at de mindre effektive produsentene med høyere produksjonskostnader nå begynner å produsere for salg. Igjen ser vi at fordi vi fremstiller etterspørselen på den «tradisjonelle» måten, med mengden på førsteaksen og pris på andreaksen, vil det være slik at jo mer tilbudet øker når prisen øker med en enhet, jo slakkere vil tilbudskurven være.

3.4

Markedslikevekt

Det er først når vi legger tilbuds- og etterspørselskurvene inn i samme pris–mengdediagram, som i figur 3.5, at vi har et komplett markedsskjema. I et slikt markedsskjema kan det i prinsippet bare oppstå tre forskjellige markedssituasjoner, nemlig situasjoner med markedslikevekt, etterspørselsoverskudd og tilbudsoverskudd. Med utgangspunkt i markedsskjemaet kan vi nå redegjøre for prisdannelsen i markedet.

Grafisk løsning av likevekt i markedet La oss begynne med en situasjon der vi har likevekt i markedet. Vi finner likevekten i markedet i skjæringspunktet mellom tilbudskurven S og etterspørselskurven D, det vil si der tilbud er lik etterspørsel. (3.5)

XS = XD

Pris og omsatt mengde i likevekt i markedet er da henholdsvis p1 og X1 (se figur 3.5). Den markedsklarerende prisen p1 skiller seg fra alle andre priser i markedsskjemaet. Til denne og bare denne prisen får alle som ønsker å selge, solgt alt de vil, samtidig som alle som ønsker å kjøpe, får kjøpt alt de ønsker. Figur 3.5: Markedslikevekt P

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Vi kan definere markedslikevekt mer presist som en tilstand i økonomien der tilbyderne er villige til å tilby nøyaktig samme mengde som etterspørrerne er villige til å etterspørre. I likevekt vil det derfor ikke være noen krefter som initier endring i pris og mengde i markedet. Pris p1 omtales gjerne som likevektspris, mens mengden X1 omtales som likevektsmengde.

Kort om markedsmekanismen i modellen Tilbud og etterspørsel trenger ikke alltid å være i likevekt. Vi er da i en situasjon der vi enten har etterspørselsoverskudd eller tilbudsoverskudd i markedet. Det som kjennetegner disse to markedssituasjonene, er at de begge representerer en tilstand med ulikevekt. Enten markedet er organisert, som for eksempel det nordiske kraftmarkedet Nordpool, eller ikke, vil et marked med ulikevekt som utgangspunkt korrigere seg selv mot likevekt. Det er imidlertid et problem at markedsteorien selv ikke forklarer hva som skjer når markedet er ute av likevekt. Teorien forutsetter at det er mange etterspørrere og tilbydere i markedet. Med det menes at etterspørrerne og tilbyderne tar prisen for gitt, og, enda viktigere, at ingen har mulighet til å påvirke prisen. For at vi skal kunne forklare hva som skjer, må vi derfor resonnere «utenfor» markedsmodellen. La oss begynne med en situasjon med etterspørselsoverskudd. Dette er en situasjon som oppstår dersom prisen er lavere enn likevektsprisen. Vi kan definere etterspørselsoverskudd som en markedssituasjon der konsumentene til en gitt pris er villige til å etterspørre en større mengde enn det tilbyderne er villige til å tilby. La oss anta at prisen er p2. I figur 3.6 er denne situasjonen illustrert. Av figuren ser vi at etterspørselsoverskuddet er lik X3 – X2. Dette kan ikke være en varig markedssituasjon, fordi etterspørrerne ønsker seg X3 enheter av godet, mens tilbyderne bare er villige til å tilby X2 enheter. Vi kan nå tenke oss at følgende markedsmekanismer settes i gang i en slik situasjon: Det er for det første alltid den korte siden, det vil si den delen av tilbuds- eller etterspørselskurven som ligger nærmest prisaksen, som bestemmer omsatt kvantum. I figur 3.6 er den korte siden merket tjukk blå (etterspørselen) og tjukk rød (tilbudet). I tilfellet med etterspørselsoverskudd er det tilbudskurven som representerer den korte siden. Tilbyderne vil til angitt pris p2 få omsatt nøyaktig det kvantumet som produseres. Tilbyderne har dermed ingen grunn til å klage. Etterspørrerne derimot har grunn til å være misfornøyde. Høyere pris på godet fremstår derfor åpenbart for noen konsumenter som et godt alternativ til det å stå i kø for å skaffe seg godet. Tilbyderne ser derimot at de kan sette opp prisen, øke produksjonen og likevel selge alt. Vi kan på denne måten tenke oss at det er mekanismer på gang på både tilbuds- og etterspørselssiden som hver for seg bidrar til å redusere overskuddet. Etterspørselsoverskudd fører derfor til at prisen presses oppover inntil likevekt er nådd i p1,X1.

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Figur 3.6: Tilbuds- og etterspørselsoverskudd i markedet P D

Tilbudsoverskudd P3 P1 P2 Etterspørselsoverskudd

La oss nå se på en situasjon med tilbudsoverskudd. Dette er en situasjon som oppstår dersom prisen er høyere enn likevektsprisen. Vi kan derfor definere tilbudsoverskudd som en markedssituasjon der produsentene som tilbyr godet til gitt pris, er villige til å tilby en større mengde enn det etterspørrerne er villige til å etterspørre. La oss anta at prisen på godet er p3. I figur 3.6 er også denne situasjonen illustrert. Av figuren ser vi at tilbudsoverskuddet er lik X3 – X2. Dette kan heller ikke være en varig markedssituasjon, for tilbyderne ønsker å selge X3 enheter av godet, mens etterspørrerne bare ønsker å kjøpe X2 enheter. Vi kan nå tenke oss at følgende markedsmekanismer settes i gang i en slik situasjon: Det er igjen den korte siden som bestemmer omsatt kvantum. I tilfellet med tilbudsoverskudd er det etterspørselskurven som representerer den korte siden. Etterspørrerne vil til angitt pris p3 få kjøpt nøyaktig det kvantumet de ønsker å etterspørre. Etterspørrerne har dermed ingen grunn til å klage. Tilbyderne derimot har grunn til å være misfornøyde. Opphopning av godet med påfølgende økte lagerkostnader er ikke en ønsket situasjon. Vi kan derfor tenke oss at det i en slik sitasjon vil være tilbydere som vil sette ned prisen for å redusere lagerbeholdningen. Etterspørrerne ser derimot at de kan få kjøpt alt de ønsker, selv om prisen reduseres. Vi kan på denne måten tenke oss at det er mekanismer på gang på både tilbuds- og etterspørselssiden som hver for seg bidrar til å redusere overskuddet. Tilbudsoverskudd fører derfor til at prisen presses nedover inntil likevekt er nådd i p1,X1.

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

REGNEEKSEMPEL 3.1

La oss nå se et eksempel på hvordan vi kan finne markedslikevekten ved hjelp av enkle lineære etterspørsels- og tilbudsfunksjoner. Vi vil også vise hvordan vi kan illustrere denne løsningen grafisk. Vi konkretiserer eksemplet ved å la godet være oppdrettslaks. Vi antar at etterspørselen etter oppdrettslaks, angitt i tonn per uke XD, kan formuleres som en lineær funksjon av prisen på godet p. Prisen er oppgitt i kr per kg. Etterspørselsfunksjonen (3.6) ser slik ut: (3.6)

X D = 500 − 3,2 p hvor X D′ = −3,2

Hellingen til etterspørselskurven, som vi finner enkelt ved å derivere etterspørselsfunksjonen med hensyn på prisen p, er lik –3,2. Det betyr at dersom prisen på oppdrettslaks øker med 1 krone per kg, vil etterspørselen reduseres med 3,2 tonn per uke. Vi antar videre at tilbudet etter oppdrettslaks, som er angitt i tonn per uke S X , også kan formuleres som en lineær funksjon av prisen på godet p. Prisen er igjen oppgitt i kr per kg. Tilbudsfunksjonen (3.7) ser slik ut: (3.7)

X S = −100 + 4,3 p hvor X S ′ = −3,2 (X S ≥ 0 eller p ≥ 23,25)

Dersom vi deriverer tilbudsfunksjonen med hensyn på p, finner vi at hellingen til tilbudskurven er lik 4,3. Det betyr at dersom prisen på oppdrettslaks øker med 1 krone per kg, vil tilbudet øke med 4,3 tonn per uke. Ligningene (3.6) og (3.7) gir en markedsmodell bestående av to ligninger. Med tre endogene variabler XS,XD og p sier telleregelen at modellen ikke er determinert. Vi trenger med andre ord en ligning til. Denne finner vi i likevektsbetingelsen, som forteller oss at i likevekt skal tilbud være lik etterspørsel. (3.8)

XS = XD

Den komplette modellen med tre ligninger og tre endogene variabler ser nå slik ut: (3.8)

XS = XD

(3.6)

X D = 500 − 3,2 p

(3.7)

X S = −100 + 4,3 p

Ved hjelp av innsettingsmetoden finner vi nå enkelt likevektsprisen ved å sette tilbud (3.7) og etterspørsel (3.6) inn i likevektsbetingelsen (3.8).

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Vi får da at 7,5p = 600. Dette gir en likevektspris p = 80. Dersom vi setter likevektsprisen inn i enten tilbudet eller etterspørselen, finner vi likevektsmengden. Det er likegyldig hvilken av disse to vi velger. Likevektsbetingelsen sier jo at i likevekt skal tilbud være lik etterspørsel. Dersom vi velger etterspørselen, finner vi at likevektsmengden X = 500 − 3.2 ⋅ 80 = 244 . Figur 3.7: Markedslikevekt til et regneeksempel P 156,25

100 80

23,25

100

180

244

330

500 X Tonn pr. uke

La oss nå vise hvordan vi grafisk kan illustrere likevektsløsningen. Vi begynner med å illustrere etterspørselsfunksjonen som en etterspørselskurve D i figur 3.7. Konstantleddet 500 i ligningen gir uttrykk for etterspurt mengde når prisen på oppdrettslaks er lik null. Konstantleddet gir samtidig uttrykk for virkningen på etterspørselen av andre variabler som også påvirker etterspørselen, det vil si prisen på andre goder og inntekten. Disse variablene antar vi er konstant uansett prisnivå. Den prisen som gjør at etterspørselen er lik null (500 – 3,2p = 0), er lik 156,25. Med utgangspunkt i mengden 500 på X-aksen og prisen 156,25 på p-aksen, er det nå mulig å trekke ei rett linje som illustrerer etterspørselskurven grafisk. Enhver pris p mellom ytterpunktene 0 og 156,25 vil resultere i punkter på etterspørselskurven. Vi finner disse punktene ved å sette ulike verdier på prisen inn i etterspørselsfunksjonen (3.6). Av figuren ser vi for eksempel at til pris lik kr 100, vil etterspørselen i markedet være lik 180 tonn per uke. Dersom prisen reduseres til kr 80 per kg, vil etterspørselen øke til 244 tonn per uke. laveste prisen som skal til for at noen produsenter finner det lønnsomt å tilby godet, er 23,25. Denne prisen finner du ved å sette tilbudet lik null, det vil si (–100 + 4,3p = 0), og løse denne ligningen med hensyn på p. Med utgangspunkt i

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

mengden –100 på X-aksen og prisen 23,25 på p-aksen er det nå mulig å trekke ei rett linje som illustrerer tilbudskurven grafisk. Dersom prisen er lavere enn minsteprisen 23,25, er tilbudet lik null og faller derfor sammen med p-aksen. Enhver pris p > 23,25 vil derimot resultere i punkter på den stigende tilbudskurven. Vi finner disse punktene ved å sette ulike verdier på prisen inn i tilbudsfunksjonen (3.7). Av figuren ser vi at til pris lik kr 80 per kg, vil tilbudet i markedet være lik 244 tonn per uke. Dersom prisen øker til kr 100 per kg, vil tilbudet øke til 330 tonn per uke. I skjæringspunktet mellom etterspørsels- og tilbudskurven finner vi nå likevektsløsningen. Tilbud lik etterspørsel gir en likevektspris og en likevektsmengde som er henholdsvis 80 og 244.

3.5

Skift i tilbuds- og etterspørselskurven

Når det er oppnådd likevekt i markedet, er det ingen grunn til endring i verken likevektspris eller likevektsmengde, med mindre vi får endring i andre variabler enn prisen på godet. Endring i andre variabler fører til skift i tilbuds- og/eller etterspørselskurven og ny likevekt i markedet. I markeds-økonomiske analyser er det derfor viktig å skille klart mellom bevegelse langs tilbuds- eller etterspørselskurven og skift i disse kurvene. Endring i tilbudt mengde som følge av endring i pris per enhet av godet kan leses av som bevegelse langs tilbudskurven. Vi forutsetter da at alle andre variabler som også kan tenkes å påvirke markedstilbudet, som prisen på ulike ressurser (lønn, råvarepris og rente) og teknologi, er konstante uansett prisnivå på godet. En endring i disse andre variablene vil resultere i skift i tilbudskurven. Tilsvarende gjelder for markedsetterspørselen. I markedsøkonomiske analyser sier vi at endring i etterspurt mengde som følge av endring i pris per enhet av godet kan leses av som bevegelse langs etterspørselskurven. Vi forutsetter da at alle andre variabler som også kan tenkes å påvirke markedsetterspørselen, som pris på andre goder og inntekten, er konstante uansett prisnivå på godet. En endring i disse variablene vil resultere i skift i etterspørselskurvene.

Virkningen av skift i tilbudet La oss begynne med skift i tilbudet. Skift i tilbudskurven til høyre, heretter kalt høyreskift i tilbudet, innebærer en økning i tilbudt mengde til hvert nivå på prisen på godet. Tilsvarende skift i tilbudskurven til venstre kalles venstreskift i tilbudet. I figur 3.8 er høyreskift i tilbudet illustrert ved at det opprinnelige tilbudet S1 (merket lys rødt) gjør et parallelt skift mot høyre til S2 (merket rød).

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Den nye tilbudskurven viser at tilbudt mengde til opprinnelig likevektspris p1 er økt fra X1 til X3. Økningen i tilbudt mengde kan åpenbart ikke skyldes prisen på godet, som jo er den samme for X3 enheter som for X1 enheter av godet. Årsaken til høyreskift i tilbudet må dermed ligge hos andre variabler enn prisen på godet. For eksempel kan produksjonskostnaden ha blitt lavere fordi prisen på en råvare er redusert. Tilbudet i markedet vil øke fordi det nå er lønnsomt for produsentene i markedet å øke tilbudet. Et annet eksempel kan være at produksjonskostnadene reduseres som følge av innføring av ny og mer effektiv produksjonsteknologi eller en ny og mer effektiv måte å organisere virksomheten på. Til opprinnelig likevektspris p1 oppstår det nå et tilbudsoverskudd lik X3 – X1. I en slik markeds-situasjon vet vi allerede at markedsmekanismen vil presse prisen ned til ny likevekt er nådd med p2 som likevektspris og X2 som likevektsmengde. Dersom vi sammenligner ny og gammel likevekt med hverandre, får vi frem en generell egenskap ved høyreskift i tilbudet. Høyreskift i tilbudet fører alltid til redusert pris og økt mengde i markedet. Av figur 3.8 får vi også frem et annet generelt bilde, nemlig at høyreskift i tilbudskurven alltid fører til bevegelse nedover langs etterspørselskurven D, fra gammel likevekt i punkt a i figuren til ny likevekt i punkt b. Figur 3.8 kan også illustrere skift mot venstre ved at en går motsatt vei, fra tilbudskurven S2 til tilbudskurven S1. Venstreskift i tilbudet fører til økt pris og redusert mengde i markedet. Figur 3.8: Likevekt i markedet etter et høyreskift i tilbudet P

S1 S2

P1 P2

X1 X2

Virkningen av skift i etterspørselen Skift i etterspørselskurven til høyre, heretter kalt høyreskift i etterspørselen, innebærer en økning i etterspurt mengde til hvert nivå på prisen på godet. Tilsvarende skift i etterspørselskurven til venstre kalles venstreskift i etterspørselen. I figur 3.9 er høyreskift i etterspørselen illustrert ved at den opprinnelige etterspørselen D1 (merket lys blå) gjør et parallelt skift mot høyre til D2 ( merket blå).

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

FAKTABOKS 3.1: OLJEPRISEN. EKSEMPEL PÅ HVORDAN PRISEN PÅ ET GODE ENDRER SEG SOM FØLGE AV ENDRING I TILBUD OG ETTERSPØRSEL I MARKEDET.

Oljeprisen har falt sterkt i perioden 2014 – 2016. I juni 2014 kostet et fat olje 115$ og i januar 2016 fikk vi en bunnotering på litt under 28$ fatet. Så ut over i 2016 steg oljeprisen igjen noe og i mai 2016 var prisen i underkant av $50 pr. fat. Hva kan ligge bak en slik prisutvikling? Som alle andre priser bestemmes oljeprisen av tilbud og etterspørsel. I figuren under ser du utviklingen i produksjonen eller tilbudet av olje, samt etterspørselen etter olje. Man ser at gjennom store deler av 2015 og 2015 og også inn i 2016 er tilbudet av olje større enn etterspørselen. Da økes også lagrene av olje, slik figuren også viser. Den sterke veksten i tilbudet skyldes flere forhold. Særlig har produksjonen av skiferolje i USA skutt i været slik at USA nå er på vei mot å bli selvforsynt med olje. Produksjonen økte også i Canada og i Brasil. Men tilbudsoverskudd over lang tid fører til at prisene faller (tilbudskurven skifter til høyre). Samtidig holdt etterspørselen seg lav pga. lavkonjunkturen i verdensøkonomien. Men prisfallet førte også

til at enkelte mindre produsenter ikke fant det lønnsomt å produsere og dermed stanset produksjonen. Det reduserer tilbudet. Samtidig var det våren 2016 en meget alvorlig skogbrann i Canada, og en rekke oljefelt ble tatt ned for ikke å bli flammenes rov. Væpnede konflikter i den oljeproduserende delen av Nigeria reduserte også produksjonen der. Den samlede betydelige reduksjonen i tilbudet førte til at oljeprisen igjen økte. Anslagene for 2017 er mer balanse mellom tilbud og etterspørsel, og vi kan da forvente at oljeprisen vil holde seg mer stabil. (Millioner fat per dag)

(Millioner fat per dag) 100

Fremskrevet

6 5

–1

–2

82 Q1 2011

–3 Q1 2012

Q1 2013

Q1 2014

Q1 2015

Q1 2016

Q1 2017

Lagebeholdning (høyre akse) Verdensproduksjon (venstre akse) Verdensforbruk (venstre akse)

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Den nye etterspørselskurven viser at etterspurt mengde til opprinnelig pris p1 er økt fra X1 til X3. Økningen i etterspurt mengde kan åpenbart ikke skyldes prisen på godet, som jo er den samme for X3 enheter som for X1 enheter. Årsaken til høyreskiftet i etterspørselen må dermed ligge hos andre variabler. La oss først se på betydningen av prisendring på andre goder. Se for deg to goder som oppdrettslaks og torsk, som åpenbart dekker samme behov hos konsumenten. Økt pris på torsk vil føre til at laks blir mer attraktivt som middagsmat. Konsumentenes etterspørsel etter oppdrettslaks vil derfor øke, og etterspørselskurven etter oppdrettslaks vil gjøre et høyreskift. Vi kaller goder som dekker samme behov, for alternative goder. Dersom det derimot er slik at godene må konsumeres samtidig, som tilfellet vil være mellom ski og staver, oppstår motsatt effekt. Redusert pris på det ene godet ski vil nå føre til økt etterspørsel med påfølgende høyreskift i etterspørselen etter det andre godet staver. Vi kaller slike goder for komplementære goder. Når det gjelder inntekt, vil det normalt være slik at økt inntekt fører til økt etterspørsel og høyreskift i etterspørselen etter godet. Slike goder kaller vi for normale goder. I motsatt fall kaller vi godet for et mindreverdig gode. Godet må i så fall være et gode en ønsker å redusere etterspørselen etter bare en får bedre råd. Slike goder kan for eksempel være usunn mat. Til opprinnelig likevektspris p1 oppstår det nå et etterspørselsoverskudd X3 – X1. I en slik markedsituasjon vet vi allerede at markedsmekanismen vil presse prisen opp til ny likevekt er nådd med p2 som likevektspris og X2 som likevektsmengde. Figur 3.9: Likevekt i markedet etter høyreskift i etterspørselen P

P2 P2

X2 X3

Dersom vi sammenligner ny og gammel likevekt med hverandre, får vi frem et generelt bilde som alltid vil gjelde ved høyreskift i etterspørselen. Høyreskift i etterspørselen vil alltid føre til økt pris og økt mengde i markedet. Av figur 3.9 får vi også frem et annet generelt bilde, nemlig at høyreskift i etterspørselskurven alltid fører til bevegelse oppover langs tilbudskurven S, fra likevektspunktet a i figuren til ny likevekt i punkt b. Figur 3.9 kan også illustrere

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

skift mot venstre ved å gå motsatt vei, fra etterspørselskurven D2 til etterspørselskurven D1. Venstreskift i etterspørselen vil alltid føre til redusert pris og redusert mengde i markedet.

Virkningen av skift i både tilbuds- og etterspørselskurven 3

I de fleste markeder får vi skift i både tilbud og etterspørsel. Virkningene på pris og mengde av slike skift blir langt vanskeligere å forutse. Dersom imidlertid både tilbud og etterspørsel skifter mot høyre, kan vi slå fast at omsatt mengde vil øke. Av figur 3.10 ser vi at høyreskift i etterspørselen fra D1 til D2 og høyreskift i tilbudet fra S1 til S2 hver Figur 3.10: Høyreskift i tilbud og etterspørsel P

S1 S2

Figur 3.11: Høyreskift i etterspørsel i kombinasjon med venstreskift i tilbudet P

S2 D1 P2 P1

D2 b

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

for seg fører til økt mengde. Vi beveger oss fra likevektspunkt a til b i figur 3.10. Usikkerheten er knyttet til virkningen på prisen i markedet. Mens høyreskift i etterspørselen bidrar til økt pris, vet vi at høyreskift i tilbudet bidrar til redusert pris. I figur 3.10 er prisen uendret. Hvor mye mengden vil øke i markedet, og hvorvidt prisen vil øke eller reduseres, er avhengig av dels hvor store skiftene vil være på tilbuds- og etterspørselssiden, og dels formen på tilbuds- og etterspørselskurvene. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 3.6. Dersom både tilbud og etterspørsel skifter mot venstre, blir mengden redusert. Usikkerheten knyttet til pris blir den samme som ved høyreskift i tilbuds- og etterspørselskurven. La oss nå anta at skiftene i tilbud og etterspørsel drar i hver sin retning. I figur 3.11 er dette illustrert med et høyreskift i etterspørselen fra D1 til D2 og et venstreskift i tilbudet fra S1 til S2. Vi beveger oss nå fra likevektspunkt a til b i figur 3.11. Denne gangen er virkningen på pris sikker. Begge skiftene bidrar hver for seg til økt pris. Usikkerheten nå er knyttet til mengden. I figur 3.11 er mengden uendret. Hvor mye prisen vil øke i markedet, og hvorvidt mengden vil økes eller reduseres, er igjen avhengig av dels hvor store skiftene vil være på tilbuds- og etterspørselssiden, og dels formen på tilbuds- og etterspørselskurven. Dette kommer vi som nevnt tilbake til i kapittel 3.6. Dersom vi i stedet får et venstreskift i etterspørselen i kombinasjon med høyreskift i tilbudet, blir prisen redusert. Usikkerheten om mengden blir den samme som ovenfor.

REGNEEKSEMPEL 3.2 La oss se på et regneeksempel med skift i tilbud og etterspørsel. Vi begynner med et skift i etterspørselen og antar at den opprinnelige etterspørselen X1D øker med 75 tonn per uke uansett pris. Konstantleddet til den nye etterspørselen X 2D må dermed øke tilsvarende, mens stigningstallet til funksjonen er uendret. Den nye etterspørselsfunksjonen ser derfor slik ut: (3.9)

X 2D = 500 − 3,2 p + 75 = 575 − 3,2 p

I figur 3.12 er den opprinnelige etterspørselskurven D1 merket lys blå, mens ny etterspørselskurve D2 er merket blå. Til opprinnelig likevektspris kr 80 oppstår det nå et etterspørselsoverskudd på 75 tonn (319 – 244), som vil presse prisen opp til ny likevekt er etablert. Den nye statiske likevektsmodellen ser nå slik ut: (3.10)

X S = X 2D

(3.9)

X 2D = 575 − 3,2 p

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

(3.7)

X S = −100 + 4,3 p (X S ≥ 0 det vil si p ≥ 23,25)

Ved hjelp av innsettingsmetoden finner vi frem til den nye likevektsprisen ved å sette tilbud XS og etterspørsel X 2D inn i likevektsbetingelsen (3.10). Vi får da at 7,5p = 675. Dette gir en ny verdi på likevektsprisen p2 = 90. Dersom vi setter denne likevektsprisen inn i enten etterspørselen X 2D eller tilbudet XS, finner vi likevektsmengden30 X2 = 287.

Figur 3.12: Likevekt i markedet for oppdrettslaks etter høyreskift i etterspørselen P 179,69

156,25

D2 S

90 80

b a

23,25

244

287 319

500

575

La oss nå gå over til skift i tilbudet. La oss anta at det opprinnelige tilbudet X1S øker med 75 tonn per uke uansett pris. Den nye tilbudsfunksjonen X 2S ser da slik ut: (3.11)

X 2S = −100 + 4,3 p + 75 = −25 + 4,3 p

En mer detaljert økonomisk forklaring på bevegelsen i markedet fra én likevekt til en annen er denne: Til opprinnelig likevektspris kr 80 per kg ser vi av det nye tilbudet at tilbyderne er villige til å øke tilbudet fra 244 tonn per uke til 319 tonn per uke. Etterspørselen er imidlertid ikke endret og dermed fortsatt lik 244. Til den gamle likevektsprisen kr 80 per kg er det nå oppstått en situasjon med tilbudsoverskudd på 75 tonn per uke. I en slik markedssituasjon vet vi fra tidligere i dette kapitlet at markedsmekanismen vil presse prisen ned til den nye likevekten er oppnådd.

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

I figur 3.13 er den opprinnelige tilbudskurven S1 merket lys rød, mens ny tilbudskurve S2 er merket rød. Til opprinnelig likevektspris kr 80 oppstår det nå et tilbudsoverskudd på 75 tonn (319 – 244), som vil presse prisen ned til ny likevekt er etablert. Figur 3.13: Likevekt i markedet for oppdrettslaks etter høyreskift i tilbudet P 156,25

S1 S2

80 70

a b

23,25 5,8 244 275

319

500 X Tonn pr uke

Den nye likevektsmodellen ser slik ut etter høyreskiftet i tilbudet: (3.12)

X 2S = X D

(3.6)

X D = 500 − 3,2 p

(3.11)

X 2S = −25 + 4,3 p (X 2S ≥ 0 det vil si p ≥ 5,8)

Ved hjelp av innsettingsmetoden finner vi nå den nye likevektsprisen ved å sett tilbud X 2S lik etterspørsel XD inn i likevektbetingelsen ligning 3.12. Vi får da at 7,5p = 525. Dette gir ny likevektspris p2 = 70. Dersom vi setter denne likevektsprisen inn i enten etterspørselen XD eller tilbudet X 2S finner vi likevektsmengden31 X2 = 276.

En mer detaljert økonomisk forklaring på bevegelsen i markedet fra én likevekt til en annen er denne: Til opprinnelig likevektspris kr 80 per kg ser vi av det nye tilbudet at tilbyderne er villige til å øke tilbudet fra 244 tonn per uke til 319 tonn per uke. Etterspørselen er imidlertid ikke endret og dermed fortsatt lik 244. Til den gamle likevekstsprisen kr 80 per kg er det nå oppstått en situasjon med tilbudsoverskudd på 75 tonn per uke. I en slik markedssituasjon vet vi fra tidligere i dette kapitlet at markedsmekanismen vil presse prisen ned til den nye likevekten er oppnådd.

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

3.6

Tilbuds- og etterspørselselastisitet på kort og lang sikt

Spørsmålet vi nå skal se nærmere på, er dette: Hva er det som avgjør hvor store endringene blir på pris og omsatt mengde av et skift i tilbudet og etterspørselen? Svaret er at det avhenger av tilbuds- og etterspørselselastisiteten på kort og lang sikt.

Tilbuds- og etterspørselselastisitet på kort sikt Elastisiteten er et mål på hvor følsomme etterspørsel og tilbud er for endring i prisen på godet.32 Her skal vi nøye oss med følgende definisjon: Dersom tilbudskurven stiger bratt, sier vi noe upresist at tilbudet er uelastisk. Tilbudt mengde er da lite følsom for endring i pris. Endring i pris med en enhet vil bare gi små endringer i tilbudt mengde. I motsatt fall sier vi at tilbudet er elastisk. Tilbudskurven har da slakk helning. Tilbudt mengde er nå svært følsom for endring i pris. Endring i pris med en enhet vil derfor gi store endringer i tilbudt mengde. Tilsvarende vil en etterspørselskurve som faller bratt, innebære at etterspørselen er uelastisk, mens den er elastisk dersom etterspørselskurven har slakk helning.33 Av figur 3.14 og 3.15 ser vi at høyreskift i tilbudskurven fra S1 til S2 innebærer bevegelse nedover etterspørselskurven D fra likevektspunkt a til ny likevekt i punkt b. I de to figurene er høyreskiftet i tilbudet like stort. Vi ser av figurene at hvorvidt endring i pris og mengde skal være stor eller liten, er avhengig av om etterspørselskurven er uelastisk (figur 3.14) eller elastisk (figur 3.15). Dersom etterspørselen er uelastisk, vil høyreskift i tilbudet medføre stor reduksjon i pris og liten økning i mengde. Dersom etterspørselen derimot er elastisk, vil høyreskift i tilbudet medføre liten reduksjon i pris og stor økning i mengde. Tilsvarende vil gjelde ved venstreskift i tilbudet.

32 I kapittel 8 kommer vi tilbake med en mer presis definisjon og bredere drøfting av elastisiteter. 33 Igjen må vi være oppmerksom på at det bare er fordi vi illustrerer tilbudet og etterspørselen på denne «tradisjonelle» måten at bratt etterspørsels- og tilbudskurve kan karakteriseres som uelastisk og lite følsom for endring i pris, mens slakk etterspørsels- og tilbudskurve kan karakteriseres som elastisk eller svært følsom for endring i pris.

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Figur 3.14: Virkningen av høyreskift i tilbudet når etterspørselen er uelastisk P S1

3 a Stor

Liten

Figur 3.15: Virkningen av høyreskift i tilbudet når etterspørselen er elastisk P S1

Liten

Stor

Av figur 3.16 og 3.17 fremgår det at høyreskift i etterspørselskurven fra D1 til D2 innebærer bevegelse oppover tilbudskurven S fra punkt a til b. I de to figurene er høyreskiftet i etterspørselen like stort. Vi ser av figurene at hvorvidt endring i pris og mengde skal være stor eller liten som følge av slike skift, avhenger denne gangen av om tilbudskurven er uelastisk (figur 3.16), eller om den er elastisk (figur 3.17). Dersom tilbudet er uelastisk, vil høyreskift i etterspørselen medføre stor økning i pris og liten økning i

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

mengde. Dersom tilbudet derimot er elastisk, vil høyreskift i etterspørselen medføre liten økning i pris og stor økning i mengde. Tilsvarende vil gjelde ved venstreskift i etterspørselen.

Figur 3.16: Virkningen av høyreskift i etterspørselen når tilbudet er uelastisk P

b Stor

Liten

Figur 3.17: Virkningen av høyreskift i etterspørselen når tilbudet er elastisk P

b Liten

D1 Stor

D2 X

Tilbuds- og etterspørselselastisitet på lang sikt Normalt vil det være stor forskjell på de virkningene på pris og mengde som umiddelbart følger av skift i tilbud eller etterspørsel, og de virkningene som viser seg på noe lengre sikt. I litteraturen er det ikke noe klart skille mellom hva som menes med kort sikt og

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

lang sikt. Poenget i dette avsnittet er imidlertid å vise at tilbyderne og etterspørrerne ofte trenger tid på å respondere på endring i pris. Vi omtaler dette ofte som tilpasningstregheter i markedet. Grunnen til at tilbudet har ulik form på kort og lang sikt, er at produsentene vanligvis har begrensede muligheter til å øke tilbudet som følge av økt pris på kort sikt. For en lakseoppdretter kan det på kort sikt være aktuelt å gjøre bruk av mer overtid, leie inn ekstra arbeidskraft og innføre døgnkontinuerlig drift på anlegget gjennom flere skift. Effekten av slike tiltak er imidlertid sterkt begrenset av både størrelsen på anlegget og biologi. Dersom produsenten får mer tid på seg, vil det være mulig å øke tilbudet ved å installere flere merder og ved å utvide kapasiteten på slakteanlegget for oppdrettslaks på eksisterende anlegg. Ytterligere økning i produksjonen kan finne sted på noe lengre sikt. Det kan da være snakk om å søke konsesjon til å opprette flere anlegg langs kysten. Biologi setter også begrensninger for hvor raskt en produsent kan tilpasse seg en prisendring. Det tar tid å fore opp en ny generasjon slakteferdig laks, og i den perioden hjelper det ikke på produksjonen å ansette flere folk. Hvilke tiltak produsenten velger å sette inn, avhenger av både hvor stor prisøkningen er, og hvor sikker produsenten er på at prisen vil holde seg stabil over tid. Ved prisnedgang vil produsenten iverksette motsatte tiltak. Slike tregheter i tilpasningen av tilbudet til økt pris på godet gjør at tilbudskurven er mer elastisk på lang sikt enn på kort sikt. I figur 3.18 er virkningen av et høyreskift i etterspørselskurven illustrert. Etterspørselskurven skifter fra D1 til D2. Med tilbudet Sks på kort sikt vil høyreskift i etterspørselen innebære at prisen øker fra p1 til p2, mens mengden øker fra X1 til X2. Etter hvert som produsentene får satt inn nye tiltak for å kunne øke tilbudet som følge av økningen i prisen på godet, vil virkningen i markedet på både pris og mengde vise seg. Av figur 3.18 ser vi at tilbudskurven på lang sikt vil svinge med klokka fra Sks til Sls og bli mer slakk, det vil si mer elastisk. Ved at vi sammenligner likevekten på kort sikt (punkt a) med likevekten på lang sikt (punkt b) ser vi nå at prisendringen blir mindre, mens mengdeendringen blir større på lang sikt sammenlignet med på kort sikt. I vårt eksempel vil mengden øke ytterligere til X3, mens prisen reduseres noe til p3. Avgjørende for hvorvidt etterspørselen er mer elastisk på lang sikt enn på kort sikt, er at det eksisterer goder som kan erstatte hverandre i konsumet. Torsk og oppdrettslaks er eksempler på slike goder. Dersom prisen på oppdrettslaks skulle reduseres, tar det tid før oppdrettslaks klarer å erstatte torsk i konsumet. Konsumentene har gjerne mer eller mindre faste preferanser som det tar noe tid å endre. Virkningen på konsumet vil derfor være liten på kort sikt. Etter hvert som konsumentene blir mer bevisste på prisreduksjonen på godet, vil de legge om sine middagsvaner fra å spise torsk til å spise mer oppdrettslaks. I figur 3.19 er virkningen av et høyreskift i tilbudskurven illustrert. Tilbudskurven skifter fra S1 til S2.

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Figur 3.18: Virkningen på kort og på lang sikt av høyreskift i etterspørselen P

SKS

D2 a

SLS

2 1

X2 X3

Figur 3.19: Virkningen på kort og på lang sikt av høyreskift i tilbudet P S1 S2

P1 P3 P2

b 1

DLS 1 2

X2 X3

DKS X

Med etterspørsel Dks på kort sikt vil det bli en reduksjon i prisen på kort sikt fra p1 til p2, mens mengden øker fra X1 til X2. Etter hvert som konsumentene får endret sine vaner som følge av reduksjon i prisen på oppdrettslaks, vil virkningen i markedet på både pris og mengde igjen vise seg. Av figur 3.19 ser vi at etterspørselskurven på lang sikt vil svinge mot klokka fra Dks til Dls og bli mer slakk, det vil si mer elastisk. Ved at vi sammenligner likevekten på kort sikt (punkt a) med likevekten på lang sikt (punkt b), ser vi igjen at prisendringen blir mindre, mens mengdeendringen blir større på lang sikt sammenlignet med på kort sikt. I vårt eksempel vil mengden øke ytterligere til X3, mens prisen øker noe til p3.

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

3.7

Eksempler på bruk av markedsskjema

Vi skal i dette avsnittet først vise hvordan vi kan anvende markedsskjema til å analysere virkningen av offentlige reguleringer i markedet. Deretter skal vi avslutte denne sekvensen med å se nærmere på såkalte finansielle bobler i økonomien.

Virkningen av å innføre en avgift på et produkt La oss anta at det offentlige vurderer å innføre en avgift i oppdrettsnæringen. Ved hjelp av et markedsskjema skal vi nå vurdere hvorvidt det er mulig for produsentene å velte hele avgiften over på konsumenten. Skatteovervelting har lenge opptatt økonomer. Spørsmålet har vært hvem som egentlig bærer byrden av avgiften. Er det konsumentene eller produsentene? Konklusjonen er upåvirket av om avgiften blir pålagt tilbudssiden eller etterspørselssiden i markedet. La oss igjen ta utgangspunkt i markedet for oppdrettslaks. Tidligere i dette kapitlet har vi antatt at etterspørselen etter oppdrettslaks kan formuleres slik matematisk: XD = 500 – 3,2p. Dessuten har vi antatt at tilbudsfunksjonen på matematisk form kan skrives som XS = –100 + 4,3p. I dette markedet vurderer myndighetene å innføre en miljøavgift τ = 4 kr per kg. Dersom avgiften pålegges tilbudssiden, mottar produsenten en pris p − τ som betaling per kg ved salg av godet, mens konsumenten betaler en pris lik p per kg. Vi ser at mens vi i en situasjon uten avgift fikk at pris til konsument og pris til produsent var identiske, er disse prisene nå atskilt gjennom miljøavgiften τ . Miljøavgiften fungerer dermed som en kile mellom produsent- og konsumentpris i markedet. La oss nå se hva som skjer i markedet når vi introduserer miljøavgiften τ . Likevektsbetingelsen i modellen må åpenbart endres etter at miljøavgiften er innført. Den nye likevektsbetingelsen blir nå lik (3.13)

D( p) = S( p − τ )

Anvendt i vår modell får vi nå at (3.14)

500 − 3,2 p = −100 + 4,3( p − 4)

Den nye likevekten gir som resultat at likevektsprisen p i markedet, som også er identisk med den prisen konsumentene må betale, er lik kr 82.3. Prisen produsenten mottar som betaling for godet, ligger kr 4 under, det vil si kr 78,3. Likevektsmengden i eksemplet er lik 236,7 tonn per uke. I figur 3.20 er dette eksemplet illustrert. Innføring av avgiften i modellen fører til at tilbudet får et skift til venstre, fra tilbudskurven S1 til den nye tilbudskurven S2.

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Figur 3.20: Likevekt før og etter innføring av en avgift, skatteovervelting og det offentliges inntekt av avgiften P

Pris pr. kilo

158,25

152,25

82,3

80 76,3

b 23,25

D 236,7 244

487,2

500

X Tonn pr. uke

Så lenge prisen produsentene fikk før avgiften ble innført, kr 80 per kg, er høyere enn det produsentene får etter at avgiften er innført, kr 78,3 per kg, må produsenten betale noe av avgiften. I vårt tilfelle er det kr 1,7 per kg. Resten av avgiften, som er lik differansen mellom det konsumentene betalte tidligere, og det de betaler etter at avgiften er innført, kr 2,3 per kg, veltes over på konsumentene. Teorien forteller oss at det er elastisiteten eller prisfølsomheten til etterspørselen og tilbudet som er avgjørende for hvor stor andel av avgiften konsumentene og produsentene må betale. For en gitt elastisitet på tilbudskurven vil produsentene måtte betale en større andel av avgiften jo mer elastisk etterspørselen er. Figur 3.18 kan også brukes til å illustrere nivået på inntekten til det offentlige av å innføre avgiften. Vi finner skatteinntekten til det offentlige ved å multiplisere den nye likevektsmengden med avgiften. Skatteinntekten er lik arealet A, markert med grått i figur 3.18. Siden virkningen på pris til konsumet og produsent er upåvirket av om avgiften blir pålagt tilbuds- eller etterspørselssiden i markedet, vil også skatteinngangen til det offentlige være upåvirket av hvem som blir skattlagt.

Virkningen av maksimalpris Innføring av maksimalpris34 er et inngrep i markedet som setter markedsmekanismen ut av funksjon, slik at markedspris blir lik maksimalpris. Dette er et tiltak der det offentlige 34 Inngrep i markedet som setter markedsprisen til side, krever lovhjemmel. Det finnes en rekke eksempler på det i vår økonomi.

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

ønsker å beskytte konsumentene mot for høye priser i markedet. Om maksimalpris derfor skal ha noen funksjon, må den offentlig regulerte maksimalprisen settes lavere enn likevektsprisen. I figur 3.21 er virkningen av et slikt prisregulerende tiltak illustrert. Vi skal bruke innføring av maksimalpris på foreldrebetaling i barnehage i en norsk gjennomsnittskommune som eksempel. Maksimalprisen er i eksemplet satt til kr 2 750 per barn per måned. Til denne prisen ser vi av etterspørselskurven D at etterspørrerne er villige til å etterspørre 2 000 barnehageplasser. Kommunale og private tilbydere er imidlertid ifølge tilbudskurven S bare villige til å tilby 1 600 barnehageplasser til den samme prisen. Virkningen av maksimalprisen er derfor at det oppstår et etterspørselsoverskudd på 400 barnehageplasser. Uten prisregulering ville markedsmekanismen presset prisen opp til likevektsprisen kr 3 400 per barnehageplass i punkt a på figur 3.21. Innføring av maksimalpris hindrer prisstigning, samtidig som den forårsaker mangel på barnehageplasser i kommunen. Når vi likevel kan betrakte en situasjon med mangel på barnehageplasser som en likevekt i betydning av en stabil løsning, skyldes det at verken tilbydere eller etterspørrere har mulighet til å bruke markedsmekanismen for å sørge for at tilbud blir lik etterspørsel, så lenge maksimalprisen eksisterer i markedet. Figur 3.21: Virkningen av maksimalpris i markedet P Pris pr. barnehageplass

3400

2750

1600

1800

Maksimalpris

2000

Antall barnehageplasser

I en slik sitasjon med marked i ubalanse må markedet administreres. En mulighet er at godet rasjoneres ut etter søknad fra konsumentene. Alternativet er at godet subsidieres. For at godet skal dekke behovet i markedet til gjeldene maksimalpris kr 2 750,

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

må det subsidieres så mye at nytt tilbud akkurat er lik etterspørselen, det vil si 2 000 plasser i dette eksemplet. Dette samsvarer med høyreskift i tilbudet, som skjærer etterspørselen i punkt b (2 000, 2 750). Det norske barnehagemarkedet reguleres etter denne modellen.

Virkningen av minstepris Dersom minsteprisen skal ha noen funksjon, må den offentlig regulerte minsteprisen settes høyere enn likevektsprisen. Minsteprisen representerer den laveste lovlige prisen i markedet. I figur 3.22 er virkningen av å innføre minstepris i el-markedet illustrert. Figuren er ment å illustrere et tenkt eksempel, med minstepris som en sentral del av en støtteordning for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder (fornybar elektrisitet). Minsteprisen er i eksemplet satt til 45 øre per kWh. Til denne prisen ser vi av tilbudet S i figur 3.22 at energiprodusentene er villige til å tilby 30 TWh per år. Etterspørrerne er imidlertid ifølge etterspørselen D bare villige til å etterspørre 20 TWh per år til den samme prisen. Virkningen av minsteprisen i markedet er derfor at det oppstår et tilbudsoverskudd på 10 TWh i markedet. Uten prisregulering ville markedsmekanismen presset prisen ned til likevektsprisen 30 øre per kWh i punkt a, der vi har balanse i kraftmarkedet. Innføring av minstepris hindrer at prisene faller, samtidig som den forårsaker tilbudsoverskudd i markedet. Figur 3.22: Virkningen av minstepris i markedet P

Pris i kroner pr. kWh

D S

0,45

Minstepris

0,3

X TWh pr. år

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Når vi likevel kan betrakte en situasjon med tilbudsoverskudd som en likevekt, skyldes det igjen at verken tilbydere eller etterspørrere har mulighet til å bruke markedsmekanismen for å sørge for at tilbud blir lik etterspørsel, så lenge minsteprisen eksisterer i markedet. I dagens støtteordning for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder inngår riktig nok ikke minstepris som en del av virkemiddelapparatet. Ordningen med grønne sertifikater pålegger imidlertid strømleverandører å kjøpe el-sertifikater. Disse sertifikatene utstedes av Norges vassdrags- og energidirektorat, som i sin tur gir dem til selskap som har konsesjoner på å bygge fornybar energi. Slik skapes det en etterspørsel for fornybar energi i strømmarkedet. I Norge bygges det samtidig ut infrastruktur for å legge til rette for økt kraftproduksjon. Dersom myndighetene, for å gi utbyggerne av fornybare ressurser stabile rammevilkår, velger å kombinere ordningen med grønne sertifikater med innføring av minstepris i kraftmarkedet, ville vi hatt en situasjon som i figur 3.20. En situasjon med overskuddstilbud i el-markedet ville da vært et marked i likevekt, fordi overskuddsproduksjon kunne blitt eksportert til kontinentet.

3.8

Skift i etterspørselen på grunn av forventet prisstigning

Det skiftet vi nå skal se på, handler bare om etterspørselssiden i markedet. Etterspørselen vi skal se på nå, er avhengig ikke bare av prisen på godet, men også av forventningen om fremtidig pris på det samme godet. En slik utvidelse av markedsmodellen kan gi en forklaring på oppkomsten av såkalte finansielle bobler i økonomien35. Finansielle bobler36 oppstår dersom vi har omsetning av goder i stort volum til priser som avviker betydelig fra den virkelige markedsverdien på godet. En betingelse for at en boble kan oppstå i markedet, er at kjøper tror at han eller hun kan ta ut en fortjeneste ved videresalg av godet på grunn av fortsatt forventet økning i prisnivået. Godet må derfor være betydelig overpriset. Bobler kan i virkeligheten forekomme i alle markeder der det er mulig å ta ut fortjeneste på grunn av forventet fremtidig prisstigning på godet. Typiske eksempler på slike goder er kunst, aksjer og fast eiendom som boliger og forretningsbygg. Problemet med finansielle bobler er illustrert i figur 3.23. La oss anta at vi har et boligmarked slik figuren viser.

35 En mer fullstendig forklaring på fenomenet finansielle bobler krever at modellen utvides til å kunne behandle variabler som usikkerhet, risiko og ikke minst forventninger om atferden til andre aktører i markedet. Vi ser bort fra slike variabler i denne analysen. 36 Se artikkel av Ola H. Grytten i Magma 2009 nr. 5.

DEL 1 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

Figur 3.23: Marked med «boble» P S

3 P3 P2 P1

D2 D1 X1

Tilbudet i boligmarkedet S er som vanlig en lineært stigende funksjon av prisen på godet p. Denne sammenhengen forutsetter at det er tilgang på boliger i markedet. I figur 3.23 representerer X2 det maksimalt tilgjengelige tilbudet på boliger i modellen,37 og dette samsvarer med en pris lik p2. Tilbudet på boliger over p2 vil derfor fremstå som en vertikal eller perfekt uelastisk tilbudskurve. Vi betrakter etterspørselen etter boliger i ligning 3.15 som en lineært fallende funksjon av prisen på bolig p og skiftparameter α , her definert som forventet fremtidig pris på godet: (3.15)

X D = D( p,α )

La oss nå anta at forventningsverdien er lik α 1 , og at boligmarkedet er i balanse i likevektspunktet (p1,X1). La oss deretter anta at forventet fremtidig pris på boliger øker. En økning i forventningsverdien fra α 1 til α 2 fører derfor til skift i etterspørselen fra D1 til D2 i figur 3.23. Resultatet er at denne endringen i forventningen om morgendagens pris på boliger alene fører til at prisen på boliger i dag øker fra p1 til p3. Det er med andre ord ikke noen markedsmessig reell begrunnelse for denne markedsprisen i dag, bortsett fra forventningen om høyere pris i fremtiden. Dersom forventningen om fremtidig pris på boliger fortsetter å øke, vil prisen på boliger i dag gjøre stadig nye hopp oppover prisaksen, uten at det fører til flere boliger i markedet enn X2. For kjøpere av boliger i dag som også vil være fremtidige tilbydere av de samme boligene, kan det derfor være lønnsomt å kjøpe i dag fremfor å vente med å kjøpe bolig i morgen. Prisen på bolig vil fortsette å øke inntil tilstrekkelig mange forventer at prisene vil reduseres. 37 Modellen gjelder bare på kort sikt, der tilbudet blant annet er begrenset av hvor mange nye boliger som ferdigstilles i markedet.

3 INTRODUKSJON TIL MIKROØKONOMI

En av de mest kjente finansielle boblene er boligboblen i USA. Den globale finanskrisen 2007–2010 hadde sitt utspring i at prisene på særlig det amerikanske boligmarkedet hadde blitt for høye. Risikoen for mislighold av lån var grovt undervurdert, noe som gjorde boliger til godkjente investeringsobjekter for flere kjøpere med små rammer for risikable investeringer. Flere amerikanske banker hadde lånt ut penger til personer med dårlig betalingsevne under den forutsetning at verdistigningen på boligen ville skape fremtidig sikkerhet. På denne måten ble det mulig å utsette renteinnbetalinger til boligen hadde oppnådd tilstrekkelig høy verdi. Finanskrisen oppsto da boligboblen sprakk. Norge har et helt annet tilsyn med både finans- og boligmarkedet enn USA har. I Norge har finanstilsynet tatt til orde for å begrense husholdningenes gjeldsvekst og kjøle ned boligmarkedet. Et alternativ, som også mange økonomer har påpekt, er å ta grep på tilbudssiden i boligmarkedet. Mangelen på nye boliger i markedet er stor i Norge i dag, særlig i de store byene.

3.9

Oppsummering

I dette kapitlet har vi sett nærmere på hvordan et godemarked fungerer, ved hjelp av økonomenes mest kjente verktøy: tilbud og etterspørsel. I et marked kan det oppstå markedssituasjoner med markedslikevekt, etterspørselsoverskudd og tilbudsoverskudd. Ved hjelp av markedsmekanismen etableres det likevekt der tilbyderne er villige til å tilby nøyaktig samme mengde som etterspørrerne er villige til å etterspørre. Ved endring i andre variabler enn prisen på godet får vi skift i tilbuds- og etterspørselskurvene, og det vil oppstå ny likevekt med endring i likevektspris og likevektsmengde. Elastisiteten på kort og lang sikt avgjør hvor store endringene blir på pris og omsatt mengde som følge av et skift i tilbudet og etterspørselen. Hvis vi sammenligner likevekten på kort sikt med likevekten på lang sikt, ser vi at prisendringen blir mindre, mens mengdeendringen blir større på lang sikt sammenlignet med på kort sikt. I kapitlet har vi også vist hvordan vi kan anvende markedsskjema til å analysere virkningen av offentlige reguleringer i markedet som innføring av stykkavgift, minstepris og maksimalpris. Vi avsluttet kapitlet med å se nærmere på skift i etterspørselen på grunn av forventet prisstigning og finansielle bobler i økonomien.