Issuu on Google+

Ivar Libæk Trude Mathiesen Rolf Mikkelsen Øivind Stenersen

GLOBUS Ny utgave

SAMFUNNSFAG Elevbok • Bokmål

01_Globus7SamfunnElev.indd 1

7 05.03.2009 13:29:51

© CAPPELEN DAMM AS, 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Globus 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget samfunnsfag og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Hovedillustratører: Dag Frognes Kartillustrasjoner: John Arne Eidsmo Omslagsfoto: Scanpix/Corbis (øverst), Scanpix/Corbis/Yann Arthus-Bertrand (midten/nederst) Omslagsdesign: Mia Wang-Norderud Grafisk formgiving: Capella Media AS Forlagsredaktør: Carl Johan Hatteland Trykking/innbinding: Livoniaprint SIA, Latvia 2010 Utgave 1 Opplag 3 ISBN 978-82-02-26709-4 www.cappelendamm.no http://globus.cappelendamm.no

01_Globus7SamfunnElev.indd 2

05.03.2009 13:29:54

Innhold SAMFUNNSKUNNSKAP 1 Identitet og kultur ................................................... 4 2 Rusmidler ................................................................18 3 Internasjonalt samarbeid ....................................32

HISTORIE 4 Renessanse og opplysningstid .............................52 5 Oppdagelsesreiser og kulturmøter ...................78 6 Svartedauden forandret Norge ........................108 7 Danmark og Norge i union 1537–1814 .........126 8 Kildene forteller – historikeren i arbeid ........152

GEOGRAFI 9 Jorda vi bor på......................................................162 10 Natur og landskap ...............................................170 11 Bosetting, flytting og flukt ..................................182 12 Likheter og forskjeller på jorda........................198 13 Verdensdelene og utvalgte land........................212

Stikkordregister ..........................................................268

01_Globus7SamfunnElev.indd 3

05.03.2009 13:29:54

1 Identitet og kultur

Tenke sjæl og mene. Måtte stå for det du sa Ikke vri deg unna, ikke være likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke si som andre Du må tenke sjæl

Trond Viggo Torgersen

4

I dette kapitlet skal du lære • hva vi mener med identitet • hva som er med på å forme vår identitet • hva vi mener med kultur • hvordan kultur kan forandre seg

01_Globus7SamfunnElev.indd 4

05.03.2009 13:29:58

Identitet og kultur

Hvordan blir vi akkurat slik som vi blir? Dette spørsmålet er det mange som undrer seg over. Det er ikke noe enkelt svar på det, men vi vet noe. Vi har med oss en arv fra foreldrene våre, noe som ligger bestemt i oss, og som er med på å gjøre oss til akkurat den vi er. Men andre forhold, miljøet rundt oss, er også viktige. Det har blant annet mye å si hvordan vi møter og har det sammen med andre mennesker. Kulturen vår – våre verdier, vaner og kunnskaper – er også med på å gjøre oss til akkurat den vi er.

Identitet Alle mennesker har noe som gjør dem til akkurat den personen de er. De har noen trekk eller kjennetegn som gjør at de er forskjellige fra alle andre. Dette kaller vi et menneskes identitet. Alle har sin egen identitet, det fins ingen mennesker som er helt like. Å ha en egen identitet vil si å kjenne seg selv og vite hva man står for. For at vi skal danne vår egen identitet, må vi lære å skille mellom det som er oss selv, og det som er rundt oss. Andre mennesker har følelser, tanker og meninger som er forskjellige fra våre egne. De har sin egen identitet.

Alle mennesker har sin egen identitet. Det betyr at hver person er helt spesiell.

Identitet handler om hvordan du forstår deg selv.

5 01_Globus7SamfunnElev.indd 5

05.03.2009 13:30:09

Identiteten formes når vi deltar i samfunnet rundt oss.

Hvordan identitet formes Både arv og miljø former identiteten vår.

Familien og andre vi møter, er med på å forme identiteten vår.

Det er mange forhold som er med på å forme et menneskes identitet. Et av forholdene er arven vi har med fra foreldrene våre – det som ligger bestemt i oss fra før vi ble født. Miljø er et annet viktig forhold som er med på å forme identiteten vår. Med miljø mener vi det som skjer når vi møter andre mennesker og tar del i samfunnet rundt oss. I de første leveårene er familien aller viktigst for oss. Familien skal gi oss mat, klær og omsorg, og lære oss hva som er viktig når vi skal ut i verden. Dette er de første opplevelsene som er med på å forme vår identitet. Etter hvert treffer vi flere mennesker og opplever andre ting. Nabolaget, hjemstedet vårt, lek med andre barn, samvær med voksne, barnehage, skole og fritidsaktiviteter er noen eksempler på opplevelser som

6 01_Globus7SamfunnElev.indd 6

05.03.2009 13:30:15

Identitet og kultur

Vi må gjøre egne valg for å finne ut hvem vi er.

er med på å forme identiteten vår når vi blir eldre. Vi lærer at vi har noe som gjør oss lik de andre rundt oss, og noe som er forskjellig. Vi føler oss ganske like noen av dem vi møter, og vi føler oss veldig forskjellige fra andre. Vi fi nner grupper av mennesker som vi hører sammen med. Slik lærer vi stadig mer om hvem vi er. Identiteten vår formes og utvikles hele livet.

Identiteten vår formes og utvikles hele livet.

Ungdomstiden Et menneske må gjøre valg i mange situasjoner – hele livet. Noen velger å synge i kor, andre går langrenn. Noen går i kirken, andre gjør ikke det. Noen kjøper dyre klær, andre bruker lite penger på klær. Noen velger å utdanne seg til snekker, andre utdanner seg til sykepleier. De valgene vi gjør, former identiteten vår og legger grunnlaget for valg vi skal gjøre seinere. I ungdomstiden er det vanlig å frigjøre seg mer fra familien sin. Mange protesterer på det foreldrene sier, og er kritiske til deres synspunkter. Ungdom vil gjøre egne valg, danne egne meninger og skape sitt eget liv. Dette er nødvendig for å finne ut hvem man er, og å skape seg sin egen identitet.

Valg vi gjør, former identiteten vår.

Ungdom frigjør seg mer fra familien sin. De vil skape sin egen identitet.

7 01_Globus7SamfunnElev.indd 7

05.03.2009 13:30:23

Seksuell identitet Identiteten vår handler også om kjærlighet og seksualitet.

De som blir forelsket i personer av motsatt kjønn, er heterofile.

En del av et menneskes identitet handler om forelskelse, kjærlighet og seksualitet. Forelskelser er en del av ungdomstiden. De gjør inntrykk på oss fordi det er så sterke følelser som settes i sving. Hvis forelskelsen blir gjengjeldt, kan man føle seg nesten beruset av lykke. Hvis det motsatte er tilfellet, kan livet kjennes fryktelig trist og grått. Du kan bli såret fordi noen andre «tar» den du er forelsket i, men du kan også være den som sårer en annens følelser på denne måten. En del av veien mot å bli voksen er å gjennomleve forelskelser og skuffelser i ungdommen. På den måten lærer du deg selv og dine egne følelser å kjenne og finner ut enda mer om hvem du er. De fleste mennesker blir forelsket i personer av motsatt kjønn. Det kaller vi å være heterofil. Noen blir forelsket i personer av samme kjønn, og det kaller vi å være homofil. Lesbisk er et ord vi bruker om homofile kvinner.

8 01_Globus7SamfunnElev.indd 8

05.03.2009 13:30:27

Identitet og kultur Det kan være vanskelig for dem som finner ut at de er homofile. Mange tenker at de skal stifte familie når de blir voksne. Disse tankene blir en del av deres identitet. Å oppdage at man er homofil, gjør at man må tenke gjennom mange ting på nytt. Det kan bety mye for hvordan man forstår seg selv og sin egen identitet.

De som blir forelsket i personer av samme kjønn, er homofile.

Samliv og familie Den seksuelle identiteten vår får betydning for livet vårt som voksne. Mange finner en de blir glad i, og som de ønsker å leve sammen med. Det gjelder både heterofile og homofile. Voksne mennesker som ønsker å leve sammen, kan innrette seg på forskjellige måter. Noen velger å være samboere, andre velger å gifte seg i kirken eller å gifte seg borgerlig. I dag kan homofile og lesbiske par inngå partnerskap. Det er nesten det samme som et giftermål, men det er litt ulike regler for heterofile ekteskap og homofile partnerskap. Homofile har til nå ikke hatt lov til å gifte seg i kirken. Det pågår en diskusjon om dette fordi mange mener at også homofile skal ha rett til å bli viet i kirken. Familier kan være ulike på mange måter, men familier har også mange likheter. Noen oppgaver er viktige i alle familier uansett hvordan de er satt sammen. De fleste familier består av voksne og

.. . . . . e . st d u a . . . . . Vis t........

. ..

• Homofile kan gifte seg i kirken i Nederland, Belgia, Spania, Canada og Sør-Afrika.

Den seksuelle identiteten vår får betydning for livet vårt som voksne.

Homofile kan inngå partnerskap.

Wenche Lowzow og KarenChristine «Kim» Friele var de første kvinnene i Norge som inngikk partnerskap. Det skjedde i 1993.

• I Norge vedtok Stortinget i 2008 en felles ekteskapslov som gir homofile de samme rettighetene som heterofile.

9 01_Globus7SamfunnElev.indd 9

05.03.2009 13:30:33

barn, og barneoppdragelse er en av disse viktige familieoppgavene. Til nå har ikke homofile par fått lov til å adoptere barn, men denne saken blir også diskutert mye. Noen barn vokser likevel opp med homofile foreldre. Det hender at folk lever i et heterofilt forhold og får barn, og at de siden oppdager at de er homofile.

Kultur Alle samfunn har sin egen kultur.

Kultur består av verdier, vaner og kunnskaper.

Barn lærer samfunnets kultur av de eldre. Verdier, vaner og kunnskaper vi har felles, blir en del av identiteten vår.

Alle samfunn har sin kultur. Kultur er noe som mennesker har skapt. Kultur er ikke medfødt; det er noe vi lærer når vi vokser opp i et samfunn. Kultur består av verdier, vaner og kunnskaper. Med verdier mener vi at folk innen en kultur har ganske like oppfatninger av hva som er riktig og galt. Med vaner mener vi at folk innen en kultur har ganske lik oppfatning av hvordan de pleier å gjøre ting, og hvordan det er best å gjøre dem. En del kunnskap er også felles i en kultur. Folk innen samme kultur har ofte ganske lik oppfatning av hva som er viktig å vite og lære. Barn lærer å kjenne samfunnets kultur av dem som er eldre. Når foreldre oppdrar barna sine, lærer de dem mye om kulturen i det samfunnet de vokser opp i. De verdiene, vanene og kunnskapene vi vokser opp med, fester seg veldig godt i oss og blir en del av vår identitet. Hvis vi flytter til et annet land med en annen kultur, glemmer vi ikke kulturen vi hadde med oss fra hjemlandet vårt. Vi sa at kultur handler om verdier, vaner og kunnskaper. Det er ganske mye som hører inn under disse tre ordene. Når vi snakker om kultur i

10 01_Globus7SamfunnElev.indd 10

05.03.2009 13:30:43

Identitet og kultur dagliglivet, tenker vi ofte på matvaner, klær, musikk, teater, litteratur, sport, normer, lover, språk, religion, tradisjoner, ritualer, byggeskikk, viktige personer, barneoppdragelse og utdanning. Dette er noen eksempler på hva som hører inn under ordet kultur.

F

Noen eksempler på kultur er musikk, klær, mat og litteratur.

..... . . . . . .................

akta om.

Nordmenn i Amerika Den 4. juli 1825 la et skip fra kai i Stavanger. Om bord var det 52 passasjerer. 9. oktober la skipet til kai i New York. Dette var de første nordmennene som utvandret til Amerika. 40 år seinere hadde nesten 78 000 nordmenn gjort det samme. De fleste av disse var fra fjordene i Vest-Norge og fra fjellbygdene i Øst-Norge. Etter hvert dro flere og flere, og til sammen regner vi med at 900 000 nordmenn utvandret til Amerika. I Europa var det bare Irland som hadde større utvandring enn Norge. I dag bor det mer enn 4,5 millioner statsborgere i USA som har norsk opprinnelse.Vi sier at de er norskamerikanere. Minnesota og NordDakota er de stedene som har flest norskamerikanere. På begynnelsen av 1900-tallet hadde mer enn 1 million amerikanere norsk som førstespråk, og det var mange norskspråklige aviser i USA. I mer enn 3000 kirker var norsk det eneste språket i

gudstjenesten. I dag snakker omtrent 80 000 amerikanere norsk hjemme. 16. januar 1895 ble foreningen Sons of Norway stiftet. Foreningen skulle virke som et forsikringsselskap for medlemmene i vanskelige tider, men skulle også bevare og fremme norsk kultur i det amerikanske samfunnet. Sons of Norway er i dag den største norske foreningen utenfor Norge. De arrangerer blant annet leirskoler der barn kan lære norsk og lære om norsk kultur gjennom lek, vennskap og ulike aktiviteter. De arrangerer også skikonkurranser, norsk høstfest og mye mer.

11 01_Globus7SamfunnElev.indd 11

05.03.2009 13:30:45

Kultur i ulike land

Vi har ulike ritualer når vi begraver våre døde. Dette bildet er fra India.

I dagens samfunn møter vi mange ulike kulturer. Det gjør at vi møter mennesker med andre klesdrakter og andre matvaner. Dette bildet er fra Oslo.

Vi organiserer måltider på forskjellige måter. Dette bildet er fra Etiopia.

. . .. . . . . . s te d u a .. . . . . Vis t........ • I Kina betyr smatting og slurping mens du spiser at du setter pris på måltidet. Etterpå kan du rape tilfreds. • I mange europeiske land takker man ikke for maten, men ønsker heller godt måltid.

• Det er ikke vanlig å håndhilse i mange latinske land. Man gir heller et kyss på kinnet. • Det er ikke vanlig å være dus med lærere i for eksempel Frankrike.

12 01_Globus7SamfunnElev.indd 12

05.03.2009 13:30:48

Identitet og kultur

Vi har ulike oppfatninger om hva teater er. Bildet til venstre er fra Pekingoperaen, og bildet til høyre er fra en forestilling på et teater i Oslo.

Vi har ulike måter å feire høytider og andre festdager på. I Brasil har de et årlig karneval, og i Norge går vi i tog for å feire vår nasjonaldag.

13 01_Globus7SamfunnElev.indd 13

05.03.2009 13:31:33

Kultur til ulike tider Kulturen forandrer seg med tiden.

Bildene viser to familiesituasjoner. Det ene bildet er fra ca. 1920. Det andre er fra 2005.

Etter som tiden går, forandrer samfunnet seg. Det gjør at kulturen også forandrer seg over tid. De klærne vi bruker i dag, var ikke vanlige å bruke for hundre år siden. Barn leker andre leker i dag enn for hundre år siden. Dette er eksempler som viser at kulturen i et samfunn endrer seg med årene.

14 01_Globus7SamfunnElev.indd 14

05.03.2009 13:32:04

Identitet og kultur Påvirkning fra andre kulturer I vår tid er det mange som reiser til utlandet og opplever andre kulturer. Det kommer folk fra andre land og bosetter seg i Norge, og vi får innblikk i andre kulturer gjennom media. Dette gjør at vi blir påvirket av andre kulturer. Ting som tidligere tilhørte en annen kultur, kan etter hvert bli en del av vår kultur.

Vi blir påvirket av andre kulturer.

Varene i en butikkhylle viser at vi blir påvirket av forskjellige kulturer.

15 01_Globus7SamfunnElev.indd 15

05.03.2009 13:32:23

Ungdomskultur Ungdom er en gruppe i samfunnet.

Det fins ulike ungdomskulturer.

I dag ser vi på ungdom som en egen gruppe i samfunnet. Tidligere var man barn til man ble konfirmert. Etter det ble man regnet som voksen og måtte ut i arbeid. For omtrent seksti år siden begynte man å regne ungdom som en egen gruppe. Folk fikk mer penger og hadde råd til å la barna få lengre utdanning. Ungdom fikk mer tid sammen med andre på sin egen alder fordi de ikke trengte å arbeide slik som før. Dette gjorde at det utviklet seg en egen ungdomskultur. I dag fins det ikke én, men mange ulike ungdomskulturer. Ungdom søker sammen i grupper med andre som har samme interesser og samme syn på mange ting. I ulike ungdomsgrupper kan kulturen være ganske forskjellig.

. . .. . . . . . s te d u a .. . . . . Vis t........ • I Norge tenker vi ofte på ungdom som tenåringer (13–19 år), og at ungdomstiden er tiden mellom barn og voksen.

• FN definerer ungdom som mennesker mellom 15 og 24 år, selv om barnerettighetene gjelder til du er 18 år. • Ca. hvert femte menneske i verden er ungdom. • Ca. 60 % av verdens ungdom bor i Asia.

16 01_Globus7SamfunnElev.indd 16

05.03.2009 13:32:29

Identitet og kultur

Oppgaver 1 Hva mener vi med et menneskes

identitet? 2 Forklar ordene arv og miljø. 3 Hvem er de første som er med på å

forme vår identitet? 4 Hva mener vi med seksuell

identitet? 5 Hvordan lærer barn samfunnets

kultur? 6 Nevn fem eksempler på hva vi

mener med kultur i dagliglivet. 7 Hvorfor fantes det ikke en egen

ungdomskultur tidligere?

8 Skriv en faktatekst om hva som

former et menneskes identitet. 9 Beskriv din egen identitet. Fortell,

skriv dikt eller tegn. 10 Rollespill: Lag en situasjon som

viser at ungdom vil løsrive seg fra familien sin. 11 Lag en plakat med tekst og bilder.

Den skal vise noen av valgene ungdom må ta, og som får betydning for identiteten.

12 Diskuter eller lag rollespill:

Hvordan tror dere det er å oppdage at man er homofil? Hvilke reaksjoner kan man møte i samfunnet? 13 Hva forbinder du med norsk

kultur? Lag en bildepresentasjon. Bruk gjerne stikkordene på s. 11 som utgangspunkt. 14 Lag en bildepresentasjon som viser

ulike ungdomskulturer. 15 Gå inn på http://globus.cappelen.

no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

16 Forklar hva vi mener med

setningen: «Vår seksuelle identitet får betydning for vårt liv som voksne.» 17 Skriv et dikt om forelskelse. 18 Intervju: Kultur i forandring.

Intervju med en eldre person. 19 Lag en presentasjon av en kultur

fra et annet land.

17 01_Globus7SamfunnElev.indd 17

05.03.2009 13:32:58

2 R usmidler

Ikkje så godt som dei seier er øl for manne-ætt. Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava. Fra Håvamål

18

I dette kapitlet skal du lære • hva rus, rusmidler og avhengighet er • hvilke rusmidler som fins • hvilke skadevirkninger rusmidler kan ha • forskjellen på lovlige og ulovlige rusmidler • forskjellen på bruk og misbruk av rusmidler

02_Globus7SamfunnElev.indd 18

Bilde av kombinertløpere under hopprennet i vinterOL i Oslo i 1952.

05.03.2009 14:25:17

Rusmidler Det fins ulike rusmidler, både lovlige og ulovlige. Med rusmidler mener vi tobakk, alkohol og narkotika. De inneholder stoffer som kan være skadelige for kroppen, og stoffer som kan påvirke kroppen slik at vi blir avhengige av dem. Det er forskjell på bruk og misbruk av rusmidler. Misbruk av rusmidler fører til skader på mennesker og er dyrt for samfunnet.

Rus, rusmidler og avhengighet Å være ruset betyr at man er i en stemning der man føler seg oppløftet. Det er stoffer i hjernen som gjør at vi får denne spesielle følelsen. Det fins både positive og negative former for rus. Spesielle opplevelser kan gi oss en følelse av å være i en rus. Musikk, flott natur, fallskjermhopping og samvær med mennesker og dyr er eksempler som kan gi slike opplevelser. Men rus kan også framkalles ved hjelp av kjemiske eller giftige stoffer. Når vi snakker om rusmidler til daglig, er det oftest disse rusgiftene vi mener. Tobakk, alkohol og narkotika blir regnet som rusgifter. Felles for dem er at de inneholder stoffer som påvirker kroppen vår på ulike måter. Å være avhengig betyr at kroppen gir sterke signaler om at den vil ha stoffet.

Det fins både positive og negative former for rus.

Tobakk, alkohol og narkotika er rusgifter.

Tobakk Tobakk kommer fra tobakksplanten. Bladene på tobakksplanten blir tørket og malt opp for å lage ulike tobakksprodukter. Sigaretter, sigarer og snus er framstilt av tobakk.

Sigaretter, sigarer og snus er framstilt av tobakk.

19 02_Globus7SamfunnElev.indd 19

05.03.2009 14:25:23

Tobakksbonde fra Cuba.

Tobakk inneholder mange stoffer som er skadelige for kroppen. Tobakk inneholder en sterk gift som heter nikotin.

Nikotin er en gift som gjør at vi kan bli avhengige av tobakk.

Røyk Det har lenge vært kjent at tobakksrøyk er skadelig for helsen, men i dag vet vi enda mer om det enn vi gjorde tidligere. Likevel er det mange som røyker. I 2006 røykte omtrent én av fire voksne mennesker i Norge hver dag. Blant unge mellom 16 og 24 år var det omtrent én av fem som røykte daglig i 2006. I tobakksrøyk fins det omtrent 4000 ulike stoffer. Mange av stoffene kan gi helseskader. Tobakk inneholder blant annet en sterk gift som heter nikotin. Første gangen man røyker, kan man bli svimmel, kvalm og få brekninger. Det er fordi kroppen reagerer mot giften. Hvis man fortsetter å røyke, venner kroppen seg til nikotinen, og man blir fort avhengig av det. Å være avhengig av noe betyr at man føler at man må ha det. De

20 02_Globus7SamfunnElev.indd 20

05.03.2009 14:25:23

Rusmidler som har blitt avhengige, syns ofte det er vanskelig å slutte. Avhengigheten er ofte sterkere enn fornuften. Mange røykere sier: «Det letteste hadde vært å la være å begynne.» Tobakksrøyk inneholder også andre stoffer enn nikotin som er skadelige for kroppen, blant annet tjære og CO2. Omtrent 40 av stoffene som fins i tobakk, kan føre til at en som røyker, lettere får kreft.

Passiv røyking Passiv røyking betyr at man puster inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. En som blir utsatt for passiv røyking, kan få i seg mange av de samme skadelige stoffene som den som røyker, og passiv røyking kan føre til mange av de samme helseskadene som røyking. Dessuten syns mange at passiv røyking er ubehagelig. Noen får sår hals, irriterte øyne, hodepine eller syns det er tungt å puste. Passiv røyking er særlig skadelig for små barn. Røyken gjør at lungene deres fungerer dårligere, og de kan lettere bli syke.

F

akta om..

...........

Passiv røyking betyr å puste inn andres røyk.

Passiv røyking er skadelig, spesielt for små barn.

. . .. . . . . . . . ....

Helseskader ved røyking Når man røyker, får man • dårligere lungekapasitet (kondis) • lettere infeksjoner i luftveiene • mindre pen hud • misfarging av tennene • vond lukt av hår, hud og klær • dårlig ånde • nedsatt evne til lukt og smak

Når man har røykt lenge, har man økt risiko for å få • bronkitt • lungekreft • strupekreft • hjerteinfarkt • hjerneslag • lungesykdommen KOLS

21 02_Globus7SamfunnElev.indd 21

05.03.2009 14:25:39

Snus Snus er lagd av tobakk og inneholder nikotin.

Snus er vanedannende og skadelig for helsa.

Snus er lagd av finmalt tobakk og inneholder både nikotin og mange andre helseskadelige stoffer. Nikotinen i snusen blir tatt opp i blodet gjennom slimhinnene i munnen og ført rundt i kroppen. Når man snuser, får man i seg mer nikotin enn det er i en sigarett. De som bruker snus, legger det oftest i en klump under overleppa. Tennene kan bli misfarget av snus, og tannkjøttet trekker seg tilbake slik at man lettere kan få hull i tennene. Kjøttet i munnhulen blir ofte rødt og irritert, og etter hvert kan det bli rynkete og gulbrunt og få sår og sprekker. De som bruker snus, har større sjanse for å skade muskler og skjelett, spesielt når de trener. Det tar også lengre tid å bli bra hvis man har blitt skadet, fordi snusen virker slik at musklene får mindre blod enn de trenger. Omtrent én av tjue voksne bruker snus, og flesteparten av dem er unge menn.

Det blir lagd bokser som ser ut slik at jenter skal bli fristet til å kjøpe snus.

22 02_Globus7SamfunnElev.indd 22

05.03.2009 14:26:04

Rusmidler Hva sier norsk lov? Tobakk er et lovlig rusmiddel, men sykdommer og skader som folk får på grunn av tobakksbruk, koster samfunnet mange penger hvert år. Det beste er at folk holder seg friske og sunne. Derfor har Stortinget vedtatt flere lover som handler om tobakk. Dette er de viktigste: • Man må være 18 år for å kjøpe tobakk. • Det er forbudt å selge tobakk fra automater. • Det skal være røykfritt i åpne restauranter og kafeer i kjøpesentre, kinoer, teatre og flyplasser. • Alle har krav på røykfri kantine eller røykfritt spiserom. • Det er forbudt å reklamere for tobakk og tobakksprodukter. • Alle tobakksprodukter skal merkes med en advarsel som forteller at bruk av tobakk er skadelig. • På sigarettpakker skal det stå hvor mye nikotin og tjære en sigarett inneholder. • Det skal ikke røykes inne i lokaler som brukes til skole og barnehage. Det beste er om det er røykeforbud ute også, slik at barn oppholder seg i helt røykfrie miljøer.

Man må være 18 år for å kjøpe tobakk.

Det er forbudt å røyke i restauranter og kafeer.

Det er forbudt å reklamere for tobakksprodukter.

Tidligere var det tillatt å reklamere for tobakksprodukter.

23 02_Globus7SamfunnElev.indd 23

05.03.2009 14:26:12

Informasjon I samfunnet får vi informasjon om at tobakk er skadelig.

V

isste du a

Det blir gjort mye i samfunnet for å informere om helseskadene ved bruk av tobakk. Målet er å få barn og unge til å la være å røyke, og å få så mange som mulig av dem som røyker, til å slutte.

. . . . . .. . . . . t............

• Tobakksplanten ble dyrket og brukt av • 8 % av kvinnelige leger og 12 % av indianerne lenge før europeerne kom til mannlige leger røyker. Amerika i 1492. Ordet tobakk kommer • Snus er forbudt i alle EU-land, bortsett fra indianerspråket. fra i Sverige. • Tidligere var det lov å røyke mange • Noen andre land sier også nei til snus flere steder enn det er nå, for eksempel – blant annet New Zealand, Israel, på tv, i drosjer, på arbeidsplasser og i Hongkong og Australia. møter.

24 02_Globus7SamfunnElev.indd 24

05.03.2009 14:26:26

Rusmidler

Alkohol Alkohol fins i drikkevarer som øl, vin og brennevin. Når man drikker, blir alkoholen sugd opp i blodet gjennom magesekk og tarmer. Blodet frakter alkoholen videre til alle celler, og kroppen blir påvirket av alkoholen.

Det er alkohol i øl, vin og brennevin. Kroppen blir påvirket av alkohol.

Bruk og misbruk Noen voksne er avholdsfolk. Det vil si at de ikke drikker alkohol. Andre drikker alkohol av og til, ved spesielle anledninger som selskaper, høytider, helger og ferier. Noen mennesker har drukket så mye og ofte at kroppen har blitt avhengig av alkohol. De har misbrukt alkohol og har blitt alkoholikere. WWW.MELKEVEIEN.NO

Med eller uten?

Julaften er helt spesiell for barn. De liker deg best uten. Hvordan vil du feire kvelden? passer det ikke med alkohol

Avholdsfolk drikker ikke alkohol. Mange voksne drikker alkohol av og til. Man kan bli avhengig av alkohol hvis man drikker for mye eller ofte.

Til bildene side 24–25: Noe informasjon skal minne oss på at det ikke alltid passer å røyke eller å drikke alkohol. Andre ganger skal informasjon få oss til å slutte å røyke eller å drikke alkohol.

En oppfordring fra Røde Kors, Blå Kors, Frelsesarmeen, Voksne for barn, Landsforeningen for barnevernsbarn, Arbeidernes edruskapsforbund, Actis-rusfeltets samarbeidsorgan, Rusfri, PAG-Stiftelsen, kommuner og AlkoKutt.

25 02_Globus7SamfunnElev.indd 25

05.03.2009 14:26:30

De som har drukket mye alkohol i lang tid, kan få alvorlige skader i kroppens indre organer. De kan også få problemer med jobb, familie og venner. Det fins mange eksempler som viser hva misbruk av alkohol kan føre til. Mange ulykker, slagsmål og skader har skjedd fordi noen var fulle og ikke hadde kontroll på det de gjorde.

Hva sier norsk lov? Alkohol er et lovlig rusmiddel på samme måte som tobakk. Men sykdommer og skader på grunn av alkoholmisbruk er dyrt for samfunnet. Stortinget har vedtatt lover som gjelder for kjøp, salg og bruk av alkohol: Man må være 18 år for å kjøpe alkohol. Det er forbudt å kjøre bil når man har drukket alkohol.

F

• Sterkøl, vin og brennevin blir bare solgt på Vinmonopolet. • Man må være 18 år for å kjøpe øl og vin. • Man må være 21 år for å kjøpe brennevin. • Det er forbudt å kjøre bil når man er påvirket av alkohol. • Det er forbudt å reklamere for alkoholholdige drikker.

.. . . . . . . . . .................

akta om.

Kroppens reaksjoner på alkohol Alkohol gjør at • sansene fungerer dårligere, og man blir sløvere enn ellers. Synet påvirkes mest. • man reagerer langsommere enn ellers. • det blir vanskeligere å kontrollere det man gjør, fordi alkohol påvirker muskler og bevegelser.

• balansen blir dårligere enn ellers. • det blir vanskeligere å kontrollere følelser og hva man sier. • oppførselen kan forandre seg.

26 02_Globus7SamfunnElev.indd 26

05.03.2009 14:26:35

Rusmidler Ungdom og alkohol Selv om det er 18 års aldersgrense for å få kjøpt alkohol, vet vi at en del ungdommer starter å drikke før de er så gamle. Ungdom i dag drikker mer enn foreldrene deres gjorde da de var på samme alder. De siste årene er det særlig ungdom på 15–16 år som har begynt å drikke mer. Tidligere drakk gutter mye mer enn jenter, men nå drikker jentene nesten like mye. Jenter tåler vanligvis mindre alkohol enn gutter.

.. . . . . e . st d u a . . . . . Vis t........

En del ungdom drikker alkohol før de er 18 år.

. ..

• Når for eksempel saft eller bær • Brennevin har blitt brukt som medisin. kommer i kontakt med gjærsopp, Første gang vi vet at det skjedde, omdanner gjæren sukkeret i saft og bær var da svartedauden herjet i landet i til alkohol. seinmiddelalderen. • I Norge har folk drukket alkohol i mer • Nordmenn drikker mindre alkohol enn enn 2500 år. folk i de fleste andre europeiske land. • I vikingtiden ble mjød og øl sett på som en gudedrikk man drakk til ære for Tor og Odin.

27 02_Globus7SamfunnElev.indd 27

05.03.2009 14:26:36

Narkotika

Narkotika er svært skadelig for kroppen.

Narkotika kan ødelegge livet til dem som blir avhengige.

De fleste ungdommer bruker ikke og er mot narkotika.

Narkotika er et felles ord for mange ulike stoffer eller rusmidler. Du har sikkert hørt navnet på noen av dem: hasj, marihuana, kokain, heroin, amfetamin, ecstasy og flere andre. Stoffene tas på forskjellige måter, de røykes, sniffes gjennom nesa, tas som tabletter eller settes med sprøyter. Stoffene virker forskjellig på kroppen, men alle er svært skadelige og kan skape sterk avhengighet.

Politiet og tollvesenet bruker ulike metoder for å stanse smugling av narkotika.

Unge mennesker som bruker narkotika, kan få store problemer med å leve et vanlig liv. Det koster mye å skaffe seg narkotika. Mange begår forbrytelser for å få tak i nok penger og blir dermed kriminelle. Noen dør av overdoser. Dette er tragiske hendelser for dem det gjelder, og et alvorlig problem for hele samfunnet vårt. De fleste norske ungdommer kommer ikke til å oppleve slike tragedier. Mer enn 90 % av ungdom i Norge er mot bruk av narkotika.

28 02_Globus7SamfunnElev.indd 28

05.03.2009 14:26:48

Rusmidler Hva sier norsk lov? Alle narkotiske stoffer er forbudte ifølge norsk lov. Det er ikke lov å oppbevare, bruke, kjøpe eller selge narkotika. Brudd på denne loven kan straffes med bøter eller fengsel i opp til flere år.

Narkotika er helt forbudt ifølge norsk lov.

Ungdom mot narkotika Det fins flere organisasjoner som jobber mot narkotika. En av dem er Ungdom mot narkotika (UMN). UMN ser på rusgifter som en trussel mot ungdom og ungdomskultur. De vil skape et aktivt og spennende ungdomsmiljø der ungdom engasjerer seg i aktiviteter som gir gode opplevelser. De mener at rusgifter hindrer de ekte opplevelsene.

Det fins organisasjoner som jobber for at ungdom skal la være å bruke narkotika. UMNprosjektet «Slå tilbake» skal engasjere ungdom i arbeidet mot narkotika.

.. . . . e . d t s . ua Vis t............

. . ..

20 år et narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd. 57 av dem var i alderen 5–14 år. • Blant de ulike lovbruddene som • Ordet narkotika kommer fra det latinske blir begått av ungdom mellom 18 ordet «narcoticum», som betyr søvn. • Det greske ordet «narke» betyr bedøvelse. og 29 år, er narkotikalovbrudd den største gruppen. De fleste av disse • I 2006 døde 195 mennesker i Norge på lovbruddene handler om å oppbevare grunn av narkotikamisbruk. eller bruke narkotika. • I 2005 hadde ca. 2 400 ungdommer under

29 02_Globus7SamfunnElev.indd 29

05.03.2009 14:26:51

Opiumvalmue

F

akta om..

...........

. . . . . .. . . . . ....

Heroin Opiumsvalmuen er en vakker plante som brukes til mange ting. Valmuefrøene vi kan ha på brød eller rundstykker, kommer fra opiumsvalmuen. Planten blir også brukt til å produsere opium. Opium blir lagd av saften som er inni plantens frøkapsler. Opium inneholder nyttige stoffer som blant annet brukes i legemidler. Morfin er et slikt stoff. Det er et av de viktigste smertestillende stoffene vi har. Men morfin kan også brukes som råstoff for å lage heroin. Heroin ble første gang lagd i 1874. I en periode ble det blant annet brukt som hostemedisin for barn! I dag vet vi at heroin er sterkt avhengighetsskapende. Det er et narkotisk stoff, og derfor et ulovlig rusmiddel. Likevel blir opiumsvalmuer dyrket flere steder for å lage heroin. Heroinet smugles rundt om i verden, og selges til mennesker som er avhengige av det. Det fins mennesker som tjener masse penger på å smugle og selge heroin. Opiumsvalmuen dyrkes og brukes til å lage heroin i Afghanistan, Pakistan, Midtøsten, Myanmar, Thailand,Vietnam, Laos og noen steder i Kina, men også i

Mexico og Colombia. Produksjon og smugling av heroin foregår lettest der myndighetene har lite kontroll, på avsides og utilgjengelige steder, og gjerne der det er krig. Ifølge FN (2007) ble ca. 90 % av all heroin produsert i Afghanistan i 2006.

30 02_Globus7SamfunnElev.indd 30

05.03.2009 14:26:52

Rusmidler

Oppgaver 1 Hva mener vi med rusgifter? 2 Hva heter den giften som gjør at vi 3 4 5 6 7 8 9

kan bli avhengige av tobakk? Hva mener vi med passiv røyking? Nevn minst to eksempler på helseskader ved røyking. Hva skjer med kroppen når man drikker alkohol? Hvilke problemer kan langvarig alkoholbruk føre til? Nevn minst tre narkotiske stoffer. Hva mener flesteparten av ungdom om narkotika? Nevn en viktig forskjell på narkotika og andre rusmidler.

10 Lag en presentasjon med bilder

og tekst som viser positive rusopplevelser. 11 Lag informasjonsmateriell som skal hindre at ungdom begynner å røyke. Det kan være brosjyrer, plakater, video eller andre ting. 12 Diskuter: En 15-åring ber en 18-åring om å kjøpe røyk for seg. Hva ville du ha svart? 13 Skriv replikker og forbered rollespill: Helsesøster og skolelege informerer skoleelever om alkohol. Elevene stiller spørsmål.

14 Hvilke regler bør det være i et

hjem når det gjelder ungdom og alkohol? 15 Presenter lovene som gjelder for rusmidler i Norge. 16 Forklar hva narkotikamisbruk kan føre til. 17 Gå inn på http://globus.cappelen. no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

18 Undersøk prisen på en tipakning

med sigaretter. Tenk deg at en som røyker ti sigaretter om dagen, slutter. Regn ut: • Hvor mange penger sparer hun i løpet av en uke, en måned og et år? 19 Undersøk hva ulike politiske partier mener om alkoholpolitikk. Velg hvordan du presenterer resultatet. 20 Finn avisartikler som handler om ungdom og narkotika. Skriv nøkkelord, og forbered en muntlig framføring av stoffet. 21 Finn ut mer om Ungdom mot narkotika eller andre liknende organisasjoner.

31 02_Globus7SamfunnElev.indd 31

05.03.2009 14:26:58

3 Internasjonalt samarbeid

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme! Arnulf Øverland

I dette kapitlet skal du lære • hva vi mener med internasjonalt samarbeid • hvordan internasjonalt samarbeid foregår • om FN og andre internasjonale organisasjoner • hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid • om internasjonalt urfolksamarbeid

32

03_Globus7SamfunnElev.indd 32

05.03.2009 14:29:05

Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid handler om at land i verden samarbeider med hverandre. Norge samarbeider med mange andre land, og de samarbeider om ulike saker. Det fins mange organisasjoner som driver med internasjonalt samarbeid. Den største er FN, der nesten alle land i verden er medlem. Noen organisasjoner sørger for at landene i Europa samarbeider, andre jobber med samarbeid mellom de nordiske landene.

Hvorfor samarbeide? Noen saker angår et bestemt land. Andre saker er viktige for flere land. Hvis en sak eller et problem gjelder flere land, er det ofte en fordel at landene samarbeider. Da er det er lettere å finne en løsning. Et eksempel på dette er problemet med forurensning. Hvis et land slipper ut mye forurensning, skaper det problemer for flere land fordi de skadelige stoffene blir ført med havstrømmer eller vinden over landegrensene. Det er lettere å få til en løsning som er god for alle, hvis landene samarbeider i denne saken. Det fins mange eksempler på saker som angår flere land: menneskerettigheter, miljøspørsmål, fattigdom, krig og fred er noen. Internasjonalt samarbeid foregår gjennom organisasjoner som jobber med ulike saker. Noen organisasjoner jobber globalt, andre jobber regionalt. Globalt betyr over hele verden, regionalt betyr i et område.

Noen saker er viktige for flere land. Ofte samarbeider landene om slike viktige saker. Internasjonalt samarbeid foregår gjennom organisasjoner som jobber med ulike saker.

Miljøkatastrofer krever ofte samarbeid over landegrensene.

33 03_Globus7SamfunnElev.indd 33

05.03.2009 14:29:25

FN – Forente Nasjoner FN er en viktig organisasjon for internasjonalt samarbeid. FN jobber for at alle mennesker skal ha et godt liv. FNs viktigste oppgave er å bevare verdensfreden.

FN er en stor og viktig internasjonal organisasjon. Med internasjonal mener vi noe som gjelder for mange nasjoner eller land. FN blir regnet som overordnet leder av alt internasjonalt samarbeid. 192 land i verden er medlem i FN. FNs viktigste oppgave er å bevare verdensfreden. De skal jobbe for å befri folk fra krigens lidelser og fremme menneskerettigheter og menneskeverd, og for å sikre at folk får bedre levekår. Medlemslandene må love å løse konflikter ved hjelp av fredelige midler. FN er delt i mange organisasjoner, avdelinger og råd som har ansvar for ulike sider ved det arbeidet de driver.

. . .. . . . . . s te d u a .. . . . . Vis t........ • FN-dagen er 24. oktober hvert år. Det er til minne om den dagen FN-pakten ble underskrevet, 24. oktober 1945. Da hadde De forente nasjoner 51 medlemsland, og Norge var et av disse. • Den første generalsekretæren i FN var fra Norge. Han het Trygve Lie. 1. januar 2007 ble Ban-Ki-moon (bildet) fra Sør-Korea FNs generalsekretær. • Nobels fredspris for 2007 ble gitt til Al Gore og FNs klimapanel (IPCC). De fikk prisen for arbeidet de har gjort for å informere verden om hva vi må gjøre for å ta vare på jorda.

34 03_Globus7SamfunnElev.indd 34

05.03.2009 14:29:28

Internasjonalt samarbeid Menneskerettighetene «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Slik lyder artikkel 1 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Den ble vedtatt i 1948 og skulle være noe som alle folkeslag og nasjoner skulle strekke seg etter. Erklæringen har vært viktig i arbeidet for menneskerettigheter. Mennesker i alle land har hørt om den og vet hva menneskerettigheter handler om. I FN er det hovedforsamlingen som har et særlig ansvar for saker som handler om menneskerettigheter. Når et land har brutt en eller flere av menneskerettighetene, kan det bli tatt opp som sak i FNs hovedforsamling. Hovedforsamlingen kan ikke bestemme noe i slike saker, men den kan komme med anbefalinger til medlemslandene om hva de bør gjøre. Alle medlemslandene har representanter i FNs hovedforsamling.

FN har lagd en erklæring om menneskerettigheter.

Alle mennesker er like mye verdt og har de samme rettighetene.

FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, snakker til FNs generalforsamling om arbeidet med tusenårsmålene, september 2000.

35 03_Globus7SamfunnElev.indd 35

05.03.2009 14:29:36

F

akta om..

...........

. . .. . . . . . . . ....

Menneskerettighetene er delt i sju grupper: Frihet (art. 1–5) De grunnleggende rettighetene Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet. Ingen må holdes som slaver eller utsettes for tortur. Rettighetene gjelder for alle, uansett rase, farge, kjønn, religion eller språk. Rettferdighet (art. 6–11) De juridiske rettighetene Alle er like for loven og har lik rett til beskyttelse av loven. Alle har rett til å få sin sak behandlet av en upartisk domstol. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Trygghet (art. 12–18) De private rettighetene Rett til statsborgerskap. Beskyttelse mot inngrep i privatlivets fred.Voksne kan gifte seg med hvem de vil, uavhengig av rase, nasjonalitet eller religion. Familien har krav på samfunnets beskyttelse.

Demokrati (art. 19–21) De politiske rettighetene Menings- og ytringsfrihet. Rett til å delta i fredelige møter og organisasjoner. Folkets vilje skal komme til uttrykk gjennom valg. Allmenn stemmerett, hemmelige valg. Velferd (art. 22–25) De sosiale og økonomiske rettighetene Rett til arbeid og fritt valg av yrke. Rettferdige og gode arbeidsforhold. Beskyttelse mot arbeidsløshet. Lik lønn for likt arbeid. Rett til hvile og fritid og ferie med lønn. Rett til en levestandard som sikrer familien helse og velvære. Kultur (art. 26–27) De kulturelle rettighetene Rett til undervisning. Adgang til yrkesopplæring og høyere utdanning. Rett til å delta i samfunnets kulturelle liv, nyte kunst, musikk osv. Ansvar (art. 28–30) Alle har plikter overfor samfunnet Man må ha respekt for andres rettigheter og friheter. Alle må rette seg etter moralske krav, lover og regler i et demokratisk samfunn.

36 03_Globus7SamfunnElev.indd 36

05.03.2009 14:29:40

Internasjonalt samarbeid FNs tusenårsmål På det første FN-toppmøtet etter tusenårsskiftet ble verdens ledere enige om åtte mål for å få en bedre og mer rettferdig verden. Målene kalles FNs tusenårsmål og skal nås før 2015. Dette er første gang alle medlemslandene i FN har blitt enige om helt konkrete mål å jobbe mot. Målene kan nås dersom alle gjør en innsats for å klare det. FNs tusenårsmål handler om å utrydde fattigdom og sult, sørge for skolegang for alle barn – både jenter og gutter, få til at flere barn skal overleve, bedre helseforholdene for gravide og fødende, minske spredning av aids og malaria, minske forurensningen for å ta vare på jorda og å jobbe for rettferdige regler for internasjonal handel.

FN har vedtatt noen tusenårsmål som skal nås før 2015.

Målene handler om bedre helse, skole for alle og å utrydde fattigdom.

Mange steder må barn arbeide i stedet for å gå på skole. Dette bildet viser en gutt som samler kull. Kanskje selger han kullet slik at familien får penger, eller kanskje trenger familien kullet til matlaging.

37 03_Globus7SamfunnElev.indd 37

05.03.2009 14:29:42

UNICEF UNICEF er FNs barnefond.

UNICEF forsvarer barns rettigheter.

UNICEF er en av FNs særorganisasjoner. Den kalles for FNs barnefond og er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Deres oppgave er å forsvare barns rettigheter. De vil sikre at barn over hele verden har mulighet for å overleve, få beskyttelse og mulighet for å utvikle seg. UNICEF ble opprettet i 1946 for å hjelpe krigsrammete barn etter den andre verdenskrigen. Men arbeidet stoppet ikke der, det var mange barn som fortsatt trengte hjelp. I 60 år har UNICEF vært med på å redde mer enn 25 millioner barn i hele verden. I dag er UNICEF til stede i 156 land. Alle områder som er viktige for barns oppvekst, er viktige arbeidsområder for UNICEF: • barns helse og ernæring • vaksiner • reint vann og tilfredsstillende sanitære forhold • kvalitetsskole for alle barn • beskyttelse mot vold og utnytting • beskyttelse mot hiv/aids • beskyttelse i krisesituasjoner

38 03_Globus7SamfunnElev.indd 38

05.03.2009 14:29:46

Internasjonalt samarbeid Samarbeid om urfolks rettigheter En annen av FNs særorganisasjoner heter ILO (International Labour Organization). Den arbeider spesielt med menneskerettighetene i arbeidslivet, med barnearbeid og med urfolks rettigheter. I 1989 vedtok ILO en konvensjon, eller avtale, om rettighetene til urbefolkningene. Det var nødvendig for å sikre at urbefolkningenes kultur, skikker, vaner, religion og verdier skulle bli anerkjente og respekterte i hvert enkelt land. Mange land jobbet sammen for å få til denne avtalen, og Norge var et av de landene som var aktivt med i dette arbeidet. Norge har en urbefolkning – samene – og den norske regjeringen søkte råd hos Sametinget for å høre deres syn mens de jobbet med disse sakene. Her er litt av innholdet i ILOs konvensjon om urfolks rettigheter: • Urbefolkningen har rett til å eie landområder der de lever, og de har rett til naturressursene der. • De skal ha like gode muligheter til utdanning og yrkesopplæring som resten av borgerne i landet, og de skal ha samme rett til arbeid. • Barn i en urbefolkning skal lære å lese og skrive på sitt eget språk hvis det er mulig. • De skal få kunnskap om sitt folks historie og kultur. • Resten av samfunnet skal få informasjon om urbefolkningen for å fjerne fordommer.

V

isste du a

Rigoberta Menchú kjemper for indianernes rettigheter i hjemlandet Guatemala i Sør-Amerika. I 1992 fikk hun Nobels fredspris for sitt arbeid for urfolks rettigheter. Her sitter hun sammen med en tidligere sametingspresident og en representant for utenriksdepartementet i Norge.

.. . . . .. . . . . t............

• Barnets rettigheter, art. 30, lyder slik: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til, sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.» 03_Globus7SamfunnElev.indd 39

ILO er en FNorganisasjon som blant annet jobber med rettighetene til urfolk.

• ILO-konvensjonen skal beskytte urfolks rettigheter i de landene som har godkjent den.

39 05.03.2009 14:29:51

ta om.. ............ Fak

..... . . . . . ....

«Det bedrøveligste folkeslag» Ildlandet er en øygruppe på sørspissen av Sør-Amerika. Her ligger det sørligste punktet i Sør-Amerika, Kapp Horn. Klimaet på Ildlandet er stormfullt, kaldt og svært fuktig, noe som har gjort området fryktet blant sjøfolk gjennom tidene. Ildlenderne, urbefolkningen på øyene, levde mer eller mindre nakne i temperaturer omkring frysepunktet. De levde et hardt, nesten steinaldersk liv. De drev ikke jordbruk, men spiste det naturen kunne by på av sjømat, fugl og planter. James Cook (1728–1779), en britisk oppdager, beskrev dem som det bedrøveligste av alle folkeslag, og vitenskapsmannen Charles Darwin, sies det, forsto at menneskene en gang hadde levd som ville dyr da han møtte ildlenderne. Svært mange ildlendere ble drept eller døde av sykdommer europeerne førte med seg, og de ble etter hvert blandet med den øvrige befolkningen. Rundt 1950 var det så få ildlendere igjen at de knapt kunne kalles en egen kulturell gruppe. Den siste fullblods ildlenderen, en kvinne av Ona-stammen, døde i 1999, og med henne døde det siste Fotografiet er tatt ca. 1895, og viser Ildlendere av Ona-stammen. av språkene på Ildlandet ut. Mursi-folket i Etiopia I en isolert del av Etiopia i Afrika hører Mursi-folket til, totalt omkring seks–ti tusen mennesker. De har sitt eget språk, mursi. Få av dem snakker det offisielle språket i Etiopia, og få kan lese og skrive. Mursi-kvinnene er kjente for leirplatene de har i leppene fra 15–16 års alderen. For å få satt den inn slås de nedre fortennene ut, og det stikkes hull i underleppen. De tar leirplaten av når de skal spise. Det sies at jo større plate kvinnen kan tåle å få satt inn, jo flere kuer får faren for henne når hun blir giftet bort.

40 03_Globus7SamfunnElev.indd 40

05.03.2009 14:30:02

Internasjonalt samarbeid

Mursiene er nomader som flytter rundt med kveget sitt, men de står i fare for å bli nektet tilgang til de områdene kveget har beitet på i generasjoner. Mursiene har skrevet under (med tommelfingeravtrykk) på papirer de ikke forsto, sies det, der de uten betaling gir opp rettighetene til områdene. Mursienes tradisjonelle leveområder skal bli til en nasjonalpark som vil trekke turister for safari og jakt. Nenetserne i Russland Russland har mange urfolk som holder til i de russiskeuropeiske nordområdene. Nenetserne lever på tundraen i Nord-Russland. Det er omtrent 35 000 av dem. Som mursiene i Etiopia bor ikke nenetserne fast på ett sted, de er nomader som flytter dit reinsdyrene Fotografi fra 2000. Mursiene ser kan beite. Reindrift er fortsatt en viktig næringsvei for på leppeplaten som et smykke. nenetserne, men nenetsernes tradisjonelle levesett trues i dag av olje- og gassutvinning. Midt på 1950-tallet måtte nenetsiske familier på Novaja Semlja flytte da myndighetene skulle starte et enormt atomprøvesprengningsprogram. Rett etter kom geologene til nenetsernes områder; de fant olje og gass, og så kom de store maskinene, beltekjøretøyer, boretårn og arbeidere. Jakten på olje og gass ødelegger stadig større beiteområder, og når industrien flytter seg til nye områder, ligger det alltid jernskrap, rustent utstyr og søppel igjen. Både militær aktivitet og industri har forurenset store områder der nenetserne bor.

Fotografi fra 2005. En nenets-gutt og familien hans på boplassen i Sibir, 3800 km nordøst for Moskva.

41 03_Globus7SamfunnElev.indd 41

05.03.2009 14:30:05

Røde Kors Røde Kors er verdens største hjelpeorganisasjon.

Bilde fra matutdeling i Kibera-slummen i Nairobi, Kenya, januar 2008.

V

isste du a

I 1859 var Frankrike og Sardinia i krig med Østerrike. En sveitser som het Henry Dunant, organiserte hjelpearbeidet for å ta seg av de sårete, uansett hvilken nasjon de var fra. Siden kom han på tanken om å lage frivillige hjelpeforeninger. Dette var begynnelsen på det som nå heter Røde Kors, og Henry Dunant regnes som stifteren av organisasjonen. Røde Kors har et valgspråk, «Per humanitatem ad pacem». På norsk betyr det «gjennom medmenneskelighet til fred». Arbeidet deres handler nettopp om å beskytte menneskers liv og rettigheter

.. . . . .. . . . . t............

• De fleste muslimske land har valgt en rød halvmåne som symbol i stedet for et kors. Organisasjonen kalles da for Røde Halvmåne. • I 2006 kom et symbol som skulle være helt nøytralt. Symbolet er en krystall,

og organisasjonene kalles da for Røde Krystall. • Henry Dunant var den første som fikk Nobels fredspris. • Røde Kors har fått Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid.

42 03_Globus7SamfunnElev.indd 42

05.03.2009 14:30:14

Internasjonalt samarbeid og på den måten arbeide for fred i hele verden. En stor del av arbeidet til Røde Kors er å yte nødhjelp, både i krigssituasjoner og ved naturkatastrofer. Røde Kors har foreninger i 175 land og har omtrent 100 millioner medlemmer. Det er verdens største humanitære organisasjon. Røde Kors er politisk og religiøst uavhengig. Det betyr at de ikke velger side i en konflikt. De hjelper alle mennesker. Røde Kors kan sende bilene og medarbeiderne sine inn i et område som er rammet av krig, fordi alle vet at Røde Kors er en nøytral organisasjon.

Røde Kors gir nødhjelp i krig og ved naturkatastrofer.

Røde Kors er politisk og religiøst uavhengig.

43 03_Globus7SamfunnElev.indd 43

05.03.2009 14:30:22

Afghanistan Pakistan Nepal Bangladesh Det palestinske området

Mali Guatemala Nicaragua

Nigeria Angola Zambia

Kina

Eritrea Vietnam Sudan Etiopia Uganda Sri Lanka Kenya Indonesia Tanzania Malawi Øst-Timor Madagaskar Mosambik

Sør-Afrika

Utviklingssamarbeid 2007 Hovedsamarbeidsland Andre samarbeidsland

ta om.. k a ............ F

..... . . . . . ....

Norsk bistand Norge bidrar med hjelp til utvikling i fattige deler av verden. I 2006 ga Norge 18,9 milliarder, og i 2007 gav den norske regjeringen nesten 21 milliarder kroner til utviklingssamarbeid og nødhjelp. En stor del av de pengene som går til å hjelpe fattige land, går gjennom FNorganisasjonene. En slik organisasjon er Verdensbanken. Den skal bekjempe fattigdom gjennom å bidra til økonomisk vekst i utviklingsland. I Verdensbanken kan utviklingsland søke om å låne penger til prosjekter som skal bedre velstanden til befolkningen i landet. Norge har også en egen organisasjon, NORAD, som arbeider med utviklingshjelp. NORAD er en del av

det norske utenriksdepartementet og fordeler blant annet penger til utviklingsprosjekter i mange land. NORAD har selv folk som arbeider for seg, men mye av pengene til utviklingshjelp deles ut til organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og andre organisasjoner som driver utviklings- og nødhjelpsprosjekter i ulike land. Norge har noen hovedsamarbeidsland som utviklingshjelpen rettes spesielt mot. I 2006 fordelte NORAD penger til prosjekter i 25 land. Sju av disse landene kalles hovedsamarbeidsland, som Norge har et langsiktig utviklingssamarbeid med. Fem av dem ligger i Afrika, og to i Asia (merket med grønt på kartet).

44 03_Globus7SamfunnElev.indd 44

05.03.2009 14:30:25

Internasjonalt samarbeid

EU – Den europeiske unionen I 1945 var den andre verdenskrigen over. På 30 år hadde Europa gjennomlevd to verdenskriger. Tanken om et samarbeid mellom landene i Europa begynte å vokse fram. Hvis landene kunne samarbeide om en bestemt sak, ville de bli knyttet tettere sammen. De ville bli mer avhengige av hverandre, og da ville det ikke så lett bli krig. Seks land innledet et samarbeid, og i 1957 ble EF opprettet. EF står for det europeiske fellesskapet. Siden har flere land kommet med, og samarbeidet har utviklet seg videre. I 1993 ble navnet forandret til Den europeiske unionen, eller EU som vi ofte forkorter det til. I dag har EU 27 medlemsland.

EU jobber med samarbeid blant landene i Europa.

EU er en forkorting for Den europeiske unionen.

ISLAND

FINLAND NORGE SVERIGE

IRLAND

ESTLAND

RUSSLAND

LATVIA

DANMARK STORBRITANNIA

LITAUEN HVITERUSSLAND

NL. TYSKLAND

B. LUX.

POLEN UKRAINA

TSJ. SL.

FR ANKRIKE SVEITS

L.

ØST.

ROMANIA

S. K.

AL

MOLDOVA

UNGARN

TUG

B.H. SERBIA

POR

SPANIA

BULGARIA

M. ITALIA

MA. A. T YRKIA HELLAS

MAROKKO

ALGERIE

TUNISIA

EU og EØS 2007 Medlemsland i EU EØS-land Kandidatland til EU-medlemskap

KYPROS

MALTA A. SL. K. S.

Albania Slovakia Kroatia Slovenia

B.H. MA. M. L.

Bosnia-Hercegovina Makedonia Montenegro Liechtenstein

45 03_Globus7SamfunnElev.indd 45

05.03.2009 14:30:29

Samarbeidssaker i EU Tanken bak EU var at det skulle være lettere for landene å handle med hverandre.

I EU samarbeider medlemslandene om mange saker.

EU kan lage lover som medlemslandene må følge.

I starten så noen for seg at Europa kunne bli et stort, felles marked der landene lett kunne handle med hverandre. Det koster penger å føre varer inn i et annet land. Det kaller vi å betale toll. Tanken var at de landene som ble medlem av et slikt felles marked, skulle slippe å betale toll når de fraktet varer over grensen til et av de andre landene. Folk skal også kunne bevege seg fritt mellom medlemslandene. Det skal ikke være passkontroll ved grensene, og det skal være lett for folk å ta seg jobb og starte bedrift i et av de andre medlemslandene. Etter hvert har samarbeidet utviklet seg til å gjelde flere områder enn dette. I noen saker lager EU lover og regler som alle medlemslandene er nødt til å følge. I andre saker kan landene bestemme selv. Vi skal se på noen eksempler: Landbruket EU-landene har mange felles regler i saker som gjelder landbruket. Blant annet har EU bestemt minstepriser for de ulike varene som bøndene produserer. Rettigheter for dem som arbeider Ingen arbeidere i EU-land skal arbeide mer enn 48 timer i uka, og de skal ha minst 4 ukers ferie i året. Dette er et minstekrav, men landene har lov til å gi arbeiderne bedre ordninger. Miljøvern EU-landene samarbeider om miljøspørsmål. De arbeider blant annet for å redusere utslippene av den skadelige gassen CO2.

46 03_Globus7SamfunnElev.indd 46

05.03.2009 14:30:31

Internasjonalt samarbeid Skole og helse I saker som gjelder skole- og helsevesen, har EU ingen felles lover. Medlemslandene bestemmer selv hvordan skolesystemet og helsevesenet skal være. Valuta Mange av EU-landene har en felles valuta (myntenhet). Den heter euro (€).

Norge og EU Norge er ikke medlem i EU. Politikerne i Norge har i mange år diskutert om vi skulle bli medlem i EU eller ikke. Folket har fått si sin mening om denne saken to ganger, ved folkeavstemninger. Den første var i 1972, den andre i 1994. Begge gangene stemte folket nei til EU. I den siste avstemningen var resultatet ganske jevnt, 47,8 % stemte ja, og 52,2 % stemte nei.

Norge er ikke medlem i EU. Mange ga uttrykk for sine meninger i demonstrasjoner for eller mot EU. Dette bildet er fra en «Nei til EU»-demonstrasjon i 1994.

47 03_Globus7SamfunnElev.indd 47

05.03.2009 14:30:32

Norge samarbeider med EU om mange saker.

Norge samarbeider tett med EU selv om vi ikke er medlem der. Forskning, utdanning, kultur, miljø, næringsliv, helse og mattrygghet er noen av samarbeidsområdene.

EØS EØS er en avtale om økonomisk samarbeid med EU.

Mange syns at de nye bilskiltene likner for mye på bilskiltene i EU. Noen EU-motstandere klistrer derfor over nasjonalitetsmerket og flagget.

EØS er en avtale mellom Island, Norge, Liechtenstein og EU. EØS står for Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde og handler spesielt om økonomi og handel. Avtalen betyr at de tre landene må følge nesten alle lover som blir vedtatt i EU. Dette gjelder ikke lover om jordbruk og fiske.

Norge er pålagt å gjennomføre kontroll av alle biler. Denne kontrollen kaller vi EU-kontroll eller EØS-kontroll.

48 03_Globus7SamfunnElev.indd 48

05.03.2009 14:30:49

Internasjonalt samarbeid

Andre samarbeidsorganisasjoner som Norge er med i Europarådet Europarådet ble grunnlagt i 1949 og jobber for å fremme demokrati, frihet for menneskene og menneskerettigheter. Et land som vil bli medlem av Europarådet, må være demokratisk og godta menneskerettighetene. I dag har Europarådet 46 medlemsland. Europarådet har en menneskerettighetsdomstol. Medlemsland som bryter menneskerettighetene, kan bli dømt i denne domstolen.

WTO (World Trade Organization / Verdens handelsorganisasjon)

Dommere i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen under en rettssak.

I Norge produserer vi ulike varer, men vi produserer ikke alt vi trenger selv. Derfor må vi kjøpe en del varer fra andre land. Noe av det vi produserer i Norge, selger vi til land som trenger disse varene. På denne måten handler landene med hverandre. WTO er en organisasjon som jobber for at alle land skal ha de samme reglene når de handler med hverandre. På den måten blir handelen mellom ulike land mest mulig rettferdig. I 2007 var Norge et av 151 medlemsland i WTO.

49 03_Globus7SamfunnElev.indd 49

05.03.2009 14:30:59

Nato

Nato er et forsvarssamarbeid.

Nato er en forsvarsallianse som ble stiftet i 1949. Nato skal garantere medlemmene frihet, sikkerhet og uavhengighet, men også bidra til å styrke demokratiet. Nato-avtalen sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle Nato-land. Ingen land kan gå til krig mot et annet Nato-land uten å gå til krig mot hele Nato. Nato har også fått i oppdrag av FN å sende soldater til områder der det er eller har vært krig. Soldatenes oppgave er å skape eller bevare freden i disse områdene.

Norske soldater, ISAFstyrken (International Security Assistance Force) på oppdrag i Afghanistan (2005).

50 03_Globus7SamfunnElev.indd 50

05.03.2009 14:31:03

Internasjonalt samarbeid

Oppgaver 1 Hva mener vi med internasjonalt 2

3 4 5 6 7 8 9

samarbeid? Nevn eksempler på saker der det lønner seg å samarbeide med andre land. Hva er FNs viktigste oppgave? Hvilke sju grupper er menneskerettighetene delt inn i? Hva handler FNs tusenårsmål om? Hva er UNICEF? Hvilken av FNs særorganisasjoner jobber med urfolks rettigheter? Hva jobber Røde Kors med? Nevn noen samarbeidssaker i EU.

10 Skriv artikkel 1 i FNs erklæring

om menneskerettigheter. Illustrer teksten. 11 Velg en av gruppene som menneskerettighetene er delt inn i. Finn ut mer om rettighetene i denne gruppa. Presenter innholdet for andre i klassen. 12 Bruk ulike kilder i tillegg til elevboka. Lag en presentasjon av arbeidet til UNICEF. 13 Forklar hvorfor urfolk trenger egne rettigheter, og nevn noen av punktene i ILOs konvensjon. 14 Velg et av urfolkene som er presentert i elevboka. Skriv nøkkelord fra teksten, og gjen-

fortell innholdet muntlig. 15 Tegn de tre ulike symbolene til Røde Kors, og skriv en tekst som forklarer dem. 16 Hva mener vi med at Røde Kors er en nøytral organisasjon? 17 Hva var tanken bak å opprette EF? 18 Skriv en faktatekst: Norge og EU. 19 Velg en organisasjon som jobber med internasjonalt samarbeid, som du vil finne ut mer om. Lag spørsmål du vil finne svar på. Bruk flere ulike kilder. Velg hvordan du vil presentere stoffet. 20 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

21 Finn mer informasjon om FNs

tusenårsmål på nettstedet til Globus. Lag et foredrag der du presenterer stoffet. 22 Lag en oversikt over ulike samarbeidsorganisasjoner Norge er med i, og hva de arbeider med. 23 Velg en urbefolkning du vil vite mer om. Bruk ulike kilder, og lag en presentasjon av stoffet. 24 Lag en stor veggplakat som presenterer mer om FN og deres arbeid.

51 03_Globus7SamfunnElev.indd 51

05.03.2009 14:31:17

4 Renessanse og opplysningstid

Maleri av Jan Matejko, 1872, «Copernicus i samtale med Gud» Copernicus ga oss et nytt verdensbilde

Har du sett Mona Lisa med sitt gåtefulle smil? Slik malte Leonardo i en ny, naturlig stil. Det kalles renessansekunst og henger i Paris. Et mesterverk av første sort som har en skyhøy pris.

I dette kapitlet skal du lære • hva ordet renessanse betyr • om kunstnerne Michelangelo og Leonardo da Vinci • hva vitenskapen fant ut om naturen og universet • hvordan kong Ludvig 14. styrte Frankrike 52 • nye ideer som kom i opplysningstiden 04_Globus7SamfunnElev.indd 52

” 05.03.2009 14:36:25

Renessanse og opplysningstid Mellom år 1400 og 1600 ble noen kjøpmenn i Italia så rike at de ikke ville la konger, adelsmenn og prester bestemme over seg lenger. De rike italienerne ble mer opptatt av livet her på jorda enn det som skulle skje etter døden, og de brukte mye penger på å utsmykke husene og byene de bodde i. På denne tiden prøvde kunstnerne som lagde malerier, statuer og bygninger, å etterlikne kunstverk fra det gamle Hellas og Romerriket. Denne tiden kaller vi renessansen. På 1500- og 1600-tallet gjorde noen vitenskapsmenn flere viktige oppdagelser. De fant ut mye nytt om hvordan himmelrommet og naturen er bygd opp og slo fast at jorda går i bane rundt sola. Kongene i Europa hadde stor makt. Rundt år 1700 var Ludvig den 14. av Frankrike den mest kjente av dem, men på 1700-tallet begynte noen filosofer å kritisere både kongemakten, kirken og adelen. De mente at menneskene var født frie og i stand til å styre seg selv ved hjelp av sin egen fornuft. Denne tiden kaller vi opplysningstiden.

Italienske pengevekslere. Ordet «bank» kommer fra det italienske ordet «banco», som betyr pengevekslers disk.

Renessansen i Italia Nord-Italia blir et sentrum for handel og kunst I slutten av middelalderen ble flere og flere kjøpmenn i byene rikere. De rikeste av dem bodde i de italienske byene Venezia, Genova, Milano og Firenze. De tjente mye på å lage og å selge ulltøyer, men noen familier ble også rike av å låne ut penger med renter.

53 04_Globus7SamfunnElev.indd 53

05.03.2009 14:36:49

Pengeutlånerne brydde seg ikke om at kirken så på rentebetaling som synd. For dem var god fortjeneste, rikdom og konkurranse noe positivt. Folk som driver forretninger med slike mål, blir kalt kapitalister.

De italienske kjøpmennene ville ha mer makt.

De rike italienerne gjorde byene vakre.

Andre italienere tjente godt på å kjøpe krydder, silke, gull og elfenbein fra Asia og Afrika i arabiske havner i Middelhavet. Mesteparten av disse luksusvarene ble solgt videre til Vest- og Nord-Europa. Noen av de rike kjøpmennene ville ikke at konger, keisere eller paven i Roma skulle bestemme over dem lenger. De rike italienerne ville styre selv, og de ble mer opptatt av livet her på jorda enn av det som skulle skje etter døden. Når vi besøker Nord-Italia i dag, kan vi fremdeles se hvordan de velstående familiene som bodde der mellom 1400 og 1600, hadde evne til å glede seg over livet. Flere av dem brukte store summer på å betale arkitekter, byggmestre, malere, bildehoggere og andre Noen viktige renessansebyer og handelsveier

Lübeck London

Handelsveier Bystater i Italia: Genova Milano Venezia Firenze

Stralsund Rostock Gdansk Lüneburg

Hamburg Antwerpen Brugge

Leipzig

Köln

Wroclaw Frankfurt

Paris

Nürnberg

Troyes

Krakow

Augsburg

Wien Salzburg

Geneve Lyon Avignon

Madrid

Torino Genova Marseille

Venezia Lucca Firenze Siena

Corsica

Or

ien

Roma i en

Valencia Sardinia

ar er

tv

Sevilla

DET OSMANSKE RIKET t va

re r

Or

Kartet viser de mest kjente italienske renessansebyene, og noen viktige handelsveier og byer i Europa på 1400-tallet.

Lisboa

Barcelona

Buda

Milano

Napoli

Tlemcen

54 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:54

05.03.2009 14:36:57

Renessanse og opplysningstid kunstnere for at det skulle bli så vakkert som mulig i byene de bodde i. Der bygde de strålende palass til familiene sine og ga store summer til nye rådhus, kirker og klostre. Alle de fremste kunstnerne som levde på denne tiden, hadde en ting til felles: De ville ikke lenger lage kunst på den livløse måten som var så typisk i middelalderen. De begynte å studere statuer og bygninger fra det gamle Hellas og Romerriket for å få ideer til å lage malerier, skulpturer og byggverk som var mest mulig naturlige. Det var akkurat som om interessen for den greske og romerske kulturen ble «født på nytt». Derfor har det blitt vanlig å kalle århundrene mellom 1400 og 1600 i Italia for renessansen, som nettopp betyr «gjenfødelse».

Renessanse betyr «gjenfødelse». Kunstnerne ville lære av det gamle Hellas og Romerriket.

Domkirken i Firenze

55 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:55

05.03.2009 14:37:01

I et kunstgalleri i Firenze står det en statue av den unge David før han ble jødenes konge. Den ble hogd av Michelangelo like etter år 1500. Michelangelo har framstilt ham i det øyeblikket han snur seg for å slåss mot kjempen Goliat. Når vi ser på den, er det lett å legge merke til at kunstneren har blitt inspirert av gamle romerske og greske statuer. Det er også tydelig at det ikke lenger var noen skam å vise nakne kropper. Mennesket var skapt av Gud, og nakne, vakre mennesker fortalte bare om Skaperens renhet og himmelens skjønnhet på en naturlig måte.

Lorenzo de’ Medici omgitt av kunstnere som studerer Michelangelos «Faun».

F

..... . . . . . .................

akta om.

Familien de’ Medici På 1400- og 1500-tallet var de’ Medici den mektigste familien i Firenze. Mediciene opprettet kontorer som lånte ut penger i flere europeiske byer, og de brukte mye av det de tjente, på å gjøre Firenze til et sentrum for renessansekulturen. De brukte store summer på å kjøpe gammel gresk og romersk litteratur og samlet den i et bibliotek der forskere

kunne studere bøkene i fred. Mediciene opprettet et akademi for at lærde mennesker kunne studere tankene til Platon og andre greske filosofer. Tidens fremste kunstnere, med Michelangelo i spissen, fikk i oppdrag å gjøre byen til den vakreste i Italia med nye bygninger, statuer og malerier. Mange av maleriene ble utstilt i et stort kunstgalleri.

56 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:56

05.03.2009 14:37:05

Renessanse og opplysningstid

Gud gir liv til Adam. Maleri i Det sixtinske kapell i Roma.

Kunstnerne syntes heller ikke at det var noe galt å vise avkledde mennesker når de skulle utsmykke kirker og klostre. Et godt eksempel på det er de store maleriene som Michelangelo lagde for paven i kapellet hans i Roma. Gjennom disse kunstverkene ble mange fortellinger fra bibelhistorien framstilt på en helt ny måte. Det ble også vanlig å bygge palass og kirker med søyler, runde buer og kupler i stedet for å bruke spisse buer og høye spir, slik vi er kjent med fra Nidarosdomen og andre middelalderbygninger. Det flotteste eksempelet på den nye måten å bygge på er kuppelen på Peterskirken i Roma, som ble reist på slutten av 1500-tallet etter Michelangelos tegninger. Området rundt Peterskirken i Roma er en egen stat som styres av paven.

57 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:57

05.03.2009 14:37:26

Leonardo da Vincis maleri, Nattverden.

Leonardo da Vinci var både en dyktig kunstmaler, vitenskapsmann og oppfinner.

Den dyktigste av de italienske renessansemalerne var nok Leonardo da Vinci (1452–1519). Han var en mester i å få fram menneskelige følelser, bevegelse, lys og skygge, og han klarte å skape et spesielt inntrykk av rom og dybde i bildene sine. Dette kan vi se svært godt på veggmaleriet Nattverden, som fins i et kloster i Milano. I flere hundre år har mennesker blitt imponert over hvordan kunstneren har klart å skildre disiplenes reaksjoner da Jesus sa: «En av dere skal forråde meg.» Leonardos mest kjente kunstverk er maleriet Mona Lisa. Bildet henger nå i kunstmuseet Louvre i Paris, og mange mener at det er verdens mest berømte maleri. Leonardo var også en stor oppfinner. Han konstruerte blant annet en dykkerdrakt, tegnet en fallskjerm og et helikopter, og han planla å bygge et fly som liknet en fugl. Nesten ingen tok oppfinnelsene hans alvorlig, så de fleste av dem ble glemt og funnet opp på nytt flere hundre år seinere. Leonardo var altså

58 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:58

05.03.2009 14:37:35

Renessanse og opplysningstid

Skisse av helikopter, datert 1493.

langt forut for sin tid, og han var utvilsomt et av de største genier som noen gang har levd. Leonardo gjorde noe som var strengt forbudt. I største hemmelighet skar han opp lik for å undersøke hvordan menneskekroppen så ut inni. Han lagde hundrevis av tegninger av knokler, muskler, sener, hjertet og andre organer, og han var den første som viste hvordan et foster lå plassert i livmoren. Den nysgjerrigheten og vitelysten som var så typisk for Leonardo og den tiden han levde i, smittet over på flere og flere områder. Etter hvert ble det om å gjøre å få vite mer om den verden vi lever i, om det «verdslige», om verdensrommet, menneskekroppen, naturkreftene og de store verdenshavene.

59 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:59

05.03.2009 14:37:45

Ny naturvitenskap

Hans Lippershey oppfant kikkerten.

En dag omkring år 1600 lekte to barn i verkstedet til den hollandske brillemakeren Hans Lippershey. Under leken fant barna på at de skulle legge to brilleglass etter hverandre for å se på kirketårnet i byen. Da oppdaget de noe morsomt: Tårnet ble forstørret! Barna ba brillemakeren om å komme og se. Han bøyde seg ned, kikket gjennom brilleglassene og fikk plutselig en god idé: «Hvis jeg setter to brilleglass inn i to rør, som skyves inn i hverandre, kan jeg lage et instrument som gjør det mulig å se ting som ligger langt vekk mye tydeligere!» Slik blir det fortalt at Hans Lippershey fikk hjelp til å finne opp kikkerten, og det tok ikke lang tid før den ble tatt i bruk i mange land. Særlig sjøfolk, offiserer og astronomer var begeistret for den nyttige oppfinnelsen.

Går ikke sola rundt jorda …? Galilei studerte himmelrommet med en stjernekikkert.

En av astronomene som ble svært interessert i kikkerten, var italieneren Galileo Galilei (1564–1642). Han bygde selv en god stjernekikkert, og en natt i året 1610 rettet han den spent mot himmelen. Etter å ha studert sola, månen og flere av planetene kom han fram til at jorda går i bane rundt sola – ikke omvendt, slik kirken og de lærde mente på denne tiden. De trodde også at månen, sola og planetene var festet til flere gjennomsiktige skall, som dreide rundt jordkloden. Alt som fantes i verden, var etter deres mening skapt og holdt i gang av Gud, som oppholdt seg i himmelen sammen med englene. Galileo Galilei gjorde mange nye oppdagelser med stjernekikkerten sin: Han så at det fins fjell på månen, at sola har flekker, og at Jupiter har flere måner. Galilei var også dyktig i matematikk og fysikk.

60 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:60

05.03.2009 14:38:05

Renessanse og opplysningstid

Slik ble Copernicus nye verdensbilde vist i en bok fra 1500-tallet.

Allerede tidlig på 1500-tallet hadde den polske astronomen Nicolaus Copernicus (1473–1543) utført målinger av planetenes baner og kommet fram til det samme som Galilei, men han var redd for å gå imot kirkens lære om himmelrommet. Først like før han døde i 1543, ble han overtalt til å gi ut en bok der han fortalte om undersøkelsene sine. Men det var få som var enig med ham i at jorda gikk rundt sola, og kirken prøvde å stoppe folk som mente noe slikt. Italieneren Giordano Bruno var en av dem som fikk det vanskelig. Han skrev ikke bare at jorda gikk rundt sola, men at verdensrommet var uten grenser, og at det fantes planeter der ute som liknet på kloden vår. Bruno ble arrestert for meningene sine, og han måtte sitte i fengsel i åtte år før han ble stilt for retten. Under rettssaken nektet han å gå med på at han hadde tatt feil, noe som endte med at han ble dømt til døden. I år 1600 ble han brent på bålet på Blomstertorvet i Roma.

Nicolaus Copernicus regnet ut at jorda gikk rundt sola.

Giordano Bruno ble brent for meningene sine.

61 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:61

05.03.2009 14:38:08

Galilei blir forhørt av kirkens menn.

Da Galileo Galilei kom fram til at både Copernicus og Bruno hadde hatt rett, grep den katolske kirken inn på nytt. Galilei måtte reise til Roma for å diskutere synspunktene sine med lederne i kirken, men verken paven eller biskopene ville gå med på at jorda gikk rundt sola. I stedet ble han truet med å bli pint dersom han ikke trakk tilbake meningene sine. Galilei klarte ikke å stå imot presset fra prestene, og i 1633 bestemte han seg for ikke å ta hensyn til det han egentlig mente var riktig. Han sto fram og erklærte høytidelig at han ikke lenger trodde på det Copernicus hadde funnet ut. Samtidig lovte han «å tro på alt kirken lærer». Etter dette ble han tvunget til å bo i et hus langt ute på landet, og resten av livet ble han passet på av strenge vakter. Det tok lang tid før den katolske kirken ville innrømme at både Copernicus, Bruno og Galilei hadde hatt rett. Det skjedde først på begynnelsen av 1800-tallet.

62 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:62

05.03.2009 14:38:47

Renessanse og opplysningstid Vitenskapelige framskritt 1500–1750 I Europa brukte legene i middelalderen en lærebok om menneskekroppen som hadde blitt skrevet av en greker flere hundre år før Kristus. Boka var full av feil fordi forfatteren ikke hadde gjort skikkelige undersøkelser. Det var nemlig forbudt å åpne kroppene til døde mennesker. Først på 1500-tallet begynte noen medisinere å skjære opp lik for å finne ut hvordan kroppen er inni. Den mest berømte av dem var tyskeren Andreas Vesalius, som ga ut en ny bok i 1543 om anatomi. Dette ordet kommer fra gresk og betyr egentlig «å skjære opp». Boka til Vesalius ble den viktigste læreboka for legestudenter i flere hundre år.

Vesalius ga ut en ny lærebok om menneskekroppen.

Forsiden til Andreas Vesalius’ bok om menneskekroppen.

63 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:63

05.03.2009 14:38:52

Isaac Newton fant ut hvordan tyngdeloven virket.

Linné skapte orden og oversikt for forskere som studerer naturen.

Matematikeren og fysikeren Isaac Newton (1642–1727) har blitt kalt en av verdens største vitenskapsmenn. Han fant ut hvordan tyngdeloven virket. Tyngdeloven forklarer blant annet hva som skjer når et eple faller ned på bakken, og når planetene går i baner rundt sola. Newton oppdaget også at en lysstråle som passerer gjennom et slipt glass, blir delt opp i flere farger. Den svenske botanikeren Carl von Linné lagde et nytt system for å beskrive hvordan planter er i slekt med hverandre. Han gjorde det samme for dyr. Linné skapte orden og oversikt for forskere over hele verden som studerer naturen. Den danske vitenskapsmannen Ole Rømer, som studerte stjernehimmelen fra sitt observatorium utenfor København, klarte på slutten av 1600-tallet å finne ut at lyset har en bestemt hastighet. Rømer lagde også en egen temperaturskala. Den er ikke i bruk lenger, men Gabriel Fahrenheit, som besøkte Rømer i 1708, lærte av Rømers arbeid og lagde sin egen skala i 1724. Fahrenheitskalaen er fortsatt i bruk i noen land, men den mest brukte temperaturskalaen i dag er Celsiusskalaen. Carl von Linné oppkalte den etter den svenske vitenskapsmannen Anders Celsius som oppfant skalaen i 1742.

Denne blomsten har fått navn etter Carl von Linné og heter Linnea (Linnea Borealis).

64 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:64

05.03.2009 14:38:58

Renessanse og opplysningstid

Oppgaver 1 Hvorfor ble noen italienske

2 3 4 5 6 7 8 9

kjøpmenn rike mot slutten av middelalderen? Hva brukte de rike italienerne penger til? Hva betyr ordet «renessanse»? Hvilket berømt kunstverk har Michelangelo lagd? Hva heter Leonardo da Vincis to mest berømte bilder? Hva oppdaget Galileo Galilei? Hvorfor ble Giordano Bruno dømt til døden? Hva er Isaac Newton kjent for? Hva er Carl von Linné kjent for?

15 Dramatiser historien om hvordan

kikkerten ble oppfunnet. 16 Skriv nøkkelord fra avsnittet «Ny naturvitenskap». Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene. 17 Bruk disse ordene til å skrive en faktatekst: Andreas Vesalius, anatomi, Isaac Newton, eple, planeter, lysstråler, Carl von Linné, planter, dyr, orden. 18 Gå inn på http://globus.cappelen. no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

19 Renessansen fikk betydning for 10 Hva var forskjellen på kunst i

middelalderen og i renessansen? 11 Diskuter: Hva kan være grunnen til at Mona Lisa blir kalt «verdens mest berømte maleri»? 12 På hvilke områder var Leonardo da Vinci forut for sin tid? 13 Finn bilder fra renessansen på internett og i bøker. Skriv bildetekster, og lag en utstilling. 14 Diskuter: Hvorfor trodde folk i middelalderen at sola gikk rundt jorda?

kunstnere utenfor Italia. Finn fakta om og kunstverk av Jan van Eyck og Albrecht Dürer. Lag en muntlig framføring. 20 Lag et foredrag om Leonardo da Vinci. Bruk ulike kilder for å finne informasjon. 21 Lag et dikt eller en tegneserie om Giordano Bruno. 22 Finn informasjon om Tycho Brahe. Presenter stoffet slik du vil.

65 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:65

05.03.2009 14:39:00

Ludvig den 14. – den eneveldige kongen Solkongen

Ludvig den 14. kunne bestemme alt.

På 1600- og 1700-tallet var den franske kongen en av Europas mektigste herskere, og mange mennesker utenfor Frankrike var opptatt av å etterlikne alt som var fransk. Rike og mektige europeere beundret franske bygninger, klær, møbler og malerier, og alle som ønsket å være riktig fine, måtte lære seg det franske språket. Den mest berømte av de franske kongene var Ludvig den 14., som levde fra 1638 til 1715. Når han styrte Frankrike, snakket han som regel med rådgiverne sine før han kom fram til hva som skulle gjøres, men til slutt var det alltid han selv som bestemte. Det var altså Ludvig som hadde det siste ordet når det skulle lages nye lover, og når det ble avgjort hvor mye franskmennene skulle betale i skatt, og hva skattepengene skulle brukes til. Kongen kunne også suverent bestemme om landet skulle begynne en krig. «Staten – det er meg!» sa Ludvig. I solkongens rike måtte alle rette seg etter kongens befalinger. Folk som kritiserte ham, kunne bli arrestert av politiet og sendt til fengselet Bastillen i Paris. Der kunne de sitte i årevis uten at de ble stilt for retten og dømt. Ludvig mente selv at han hadde fått makten sin direkte fra Gud, og han valgte sola til sitt merke. Med dette ville han vise at han var verdens midtpunkt, og at han var den fremste av alle konger.

66 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:66

05.03.2009 14:39:08

Renessanse og opplysningstid

Versailles I Versailles, ca. tjue kilometer utenfor Paris, bygde Ludvig et av det flotteste slottene i Europa med plass til omkring 10 000 mennesker. Over 30 000 arbeidere brukte nesten 50 år på å få det ferdig. De romslige bygningene ble fylt med vakre møbler, søyler og trapper av marmor, skulpturer, veggtepper, malerier, speil og dekketøy av det fineste porselen. Om kveldene tente tjenerne tusenvis av talglys i lysestaker og lysekroner som forbrente så mye oksygen at folk besvimte i noen av rommene! Speilsalen ble den flotteste delen av slottet. Den er 13 meter høy, 10 meter bred og 72 meter lang.

Speilsalen i Versailles

67 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:67

05.03.2009 14:39:17

Slik tenkte en maler seg at slottet i Versailles så ut fra lufta på 1700-tallet.

Rundt slottet ble det anlagt en praktfull park med plener, alleer, blomsterbed, hekker, statuer og busker. Parken er full av stier og veier, og flere steder fins det fiskedammer og fontener. For å skaffe nok vann til alle fontenene måtte det bygges en vannledning fra elva Seinen. Dette kostet nesten halvparten av hva det kostet å bygge slottet. Når vi besøker slottet i dag, ser alt så fint ut, men for dem som oppholdt seg der på 1700-tallet, var det nok ikke slik bestandig. Det var umulig å varme opp de store salene om vinteren, så det var ikke uvanlig at vinen på bordene frøs til is. Det fantes heller ikke noen doer på slottet, så folk tisset i krokene og gjorde fra seg bak busker og trær. Når lukten fra all urinen og avføringen ble for sterk, måtte alle som oppholdt seg der, dra på tur, mens slottet ble vasket og reingjort.

68 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:68

05.03.2009 14:39:24

Renessanse og opplysningstid En dag hos Ludvig den 14. Hver morgen ble kongen vekket av en tjener, som sto klar med et vaskevannsfat til morgenvasken. Etter å ha fått på seg undertøyet og buksene, ble kongen dusjet med en liten parfymeflaske, før dørene til soveværelset gikk opp. Så trådte en utvalgt gruppe av prinser, prinsesser, offiserer og andre fornemme mennesker inn i rommet for å ønske kongen god morgen. De bukket og neiet og overøste kongen med skryt og smisking, før de kjempet om å få knytte Ludvigs halstørkle, spenne på ham skoene, rekke ham hanskene og gi ham stokken. Etter dette trakk de seg tilbake, for da var det tid for kongens morgenbønn. Når kongen hadde spist frokost, gikk han inn i arbeidsværelset for å diskutere styret av landet sammen med ministere og embetsmenn. Utpå formiddagen spaserte han til slottskirken for å delta i en morgenmesse. Etter messen hendte det ofte at han mottok folk fra forskjellige deler av landet som ønsket å legge fram viktige saker for kongen.

.. . . . e . d t s . ua Vis t............

. ...

• Ludvig den 14. hadde dårlige tenner. I 40-årsalderen hadde han bare noen få tannstubber igjen i munnen. • Kongen var en storeter, hadde ofte vondt i magen og var mye plaget av gikt. • Ludvig var gift med Maria Theresia av Spania. Dronningen fikk seks barn,

men fem av dem døde tidlig. Kongen fikk også barn med andre kvinner enn dronningen. Ludvig var for eksempel far til de fire barna til den unge hoffdamen Louise de Lavallier. Da kongen forelsket seg i en annen adelsdame, gikk Louise i kloster.

69 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:69

05.03.2009 14:39:30

Kong Ludvig 14. tar imot en offiser i Versailles.

Etter å ha spist middag ved ett-tiden, gikk kongen som regel tilbake til arbeidsværelset sitt eller dro på jakt. Seinere hygget han seg sammen med noen av mennene og kvinnene fra adelen på teater- og ballettforestillinger, kostymefester og konserter, eller han moret seg med dans, biljard og kortspill. Disse menneskene tilhørte hoffet og hadde på seg fargerike, broderte klær. Mennene bar hvite parykker med lange krøller, mens kvinnene hadde fått pyntet håret av dyktige frisører. Alle som tilhørte hoffadelen, anstrengte seg for å gjøre et godt inntrykk på kongen, slik at han kunne belønne dem med gaver av forskjellige slag.

70 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:70

05.03.2009 14:39:30

Renessanse og opplysningstid Harde tider for folket Mens kongefamilien og adelen levde i sus og dus på slottet i Versailles, opplevde det store flertallet av franskmennene fattigdom og nød. Vanlige folk måtte betale høye skatter, så det ble lite igjen til mat og klær. Når kornhøsten ble liten på grunn av uvær og kulde, var det mange som sultet og ble syke. Derfor var det ikke så rart at folketallet i Frankrike gikk ned på slutten av 1600-tallet. Da Ludvig startet flere kriger, ble situasjonen enda vanskeligere for folk flest. Krigene kostet mange penger, og tusenvis av soldater ble drept i blodige slag. Etter at Ludvig døde i 1715, kom det nye kriger og flere uår. Til slutt ble mange så misfornøyde med måten landet ble styrt på, at de gjorde opprør mot adelen og kongen.

71 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:71

05.03.2009 14:39:55

Opplysningstiden Utover 1700-tallet begynte flere og flere mennesker i Europa å bli kjent med hva Copernicus, Galilei, Newton og andre vitenskapsmenn hadde funnet ut om verdensrommet og naturen. Det skyldtes at tankene deres ble omtalt i bøker skrevet på fransk av britiske og franske forfattere. De ble kalt opplysningsfilosofer fordi de ville at menneskene skulle tenke selv og ikke tro på alt som sto i Bibelen og andre hellige bøker. Opplysningsfilosofene spurte om det var riktig at prester, konger og adelsmenn burde bestemme så mye – slik de hadde gjort siden middelalderen. Svarene de kom fram til, ble lest av folk i mange land i Europa, for på denne tiden var det vanlig at de rikeste og mektigste kunne fransk. Da var fransk det europeiske fellesspråket – nesten som engelsk er det i dag.

F

akta om..

...........

....... . . . . ....

Boktrykkerkunsten I middelalderen var bøkene håndskrevet, det var få av dem, og de var dyre. Derfor ville mange finne en måte å lage bøker på, slik at de ble billigere. Noen lagde blokkbøker. Da skar de hver bokstav inn i en treplate, smurte på trykkfarge og presset platen mot papiret. Denne metoden tok lang tid, og treplatene gikk fort i stykker. Derfor var det et stort framskritt da den tyske gullsmeden

Johann Gutenberg i 1440-årene fant opp den moderne boktrykkerkunsten. Han brukte bly og støpte én og én bokstav i en form. Så satte han de løse bokstavene sammen til ord på en linje og gjorde hele boksiden ferdig. Den ble trykt i en stor presse, og arkene ble hengt til tørk før de ble bundet til bøker. De nye trykte bøkene var viktige for å spre opplysningsfilosofenes tanker.

72 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:72

05.03.2009 14:40:03

Renessanse og opplysningstid Den engelske opplysningsfilosofen John Locke (1632–1704) skrev mye om hvordan styret av et land burde være. Han mente at innbyggerne for lenge siden hadde inngått en avtale med kongene om at de skulle forsvare dem og styre til beste for folket. Kongene hadde ikke fått makten sin fra Gud, men direkte fra folket. Folket hadde altså en egen rett til å bestemme over seg selv. Denne retten kalte han folkesuvereniteten. Franskmannen Charles Montesquieu var enig i mye av det John Locke skrev. Han reiste selv til England og syntes at måten engelskmennene styrte landet sitt på, hadde mye for seg. Han var særlig begeistret for at makten var delt mellom parlamentet, kongen og domstolene. Parlamentet ga lover, kongen utførte det

Folkesuverenitet betyr at folket har rett til å styre seg selv.

Det britiske parlamentet ligger i London ved elva Themsen.

73 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:73

05.03.2009 14:40:08

Montesquieu mente at makten måtte deles.

Opplysningsfilosofene ville at folk skulle bruke fornuften og tenke selv.

Voltaire ville ha trykkefrihet.

parlamentet bestemte, og domstolene dømte folk som brøt lovene. Montesquieu kom fram til at de eneveldige kongene i Frankrike og andre land måtte gå med på å dele makten slik engelskmennene gjorde. Blant de franske opplysningsfilosofene var François de Voltaire (1694–1778) en av de mest kjente. Han brukte mye tid på å kritisere religionen, som han mente ofte ble brukt til å undertrykke menneskene. Voltaire mente at Bibelens fortellinger om mirakler var usanne, og han ville ikke godta at Gud hadde gjort jødene til sitt utvalgte folk. Det fantes én gud som var alle menneskers far, og som alle religioner hadde sammen. Folk burde tenke selv og slik finne fram til hva som var godt og vondt. Derfor måtte ikke staten blande seg inn i menneskenes tro. Konger og regjeringer burde heller arbeide for at innbyggerne i et land hadde frihet til å velge den troen de selv ønsket. Voltaire var også overbevist om at folk måtte få si og skrive hva de ville uten at noen prøvde å stoppe dem. For å komme fram til hva som var sant og riktig, måtte alle ha lov til å legge fram sine meninger uten å være redde for å bli kastet i fengsel. Derfor var det også viktig å samle all kunnskap i ett stort bokverk. I flere land prøvde opplysningsfilosofene å lage en encyklopedi, eller et leksikon som vi sier i våre dager, men det var den franske encyklopedien som fikk størst betydning. Den ble lest over hele Europa og i Nord-Amerika av folk som ønsket å forandre samfunnene de levde i. Flere konger prøvde å stoppe trykkingen av encyklopedien og arrestere forfatterne, men de klarte ikke å stoppe den. Mange bøker ble trykket i Nederland og Sveits, hvor det var trykkefrihet. Derfra ble de smuglet over grensene til folk som leste dem i hemmelighet.

74 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:74

05.03.2009 14:40:23

Renessanse og opplysningstid

Voltaire sa: «Jeg avskyr det du skriver, men jeg vil ofre livet for å gjøre det mulig for deg å fortsette å skrive.». Det kalles toleranseprinsippet.

En annen franskmann, Jean-Jacques Rousseau, var overbevist om at menneskene var født frie, og at de hadde rett til å gjøre opprør og fjerne en konge, hvis han ikke styrte på en god måte. Rousseau ble også kjent for sine forslag om hvordan foreldre skulle oppdra barn. I boka Émile skriver han at barna selv måtte finne ut hva som var rett og galt. De måtte lære å styre seg selv uten at de voksne blandet seg for mye inn. Da trodde han at barna ville bli sterke, selvstendige og frie. Men en slik oppdragelse gjaldt bare for gutter. Jentene skulle læres opp til å stelle hus og barn til glede for mannen og trengte derfor ikke å gå på skole.

Rousseau mente at barn måtte oppdra seg selv.

75 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:75

05.03.2009 14:40:25

Rousseaus meninger om kvinnene var vanlige på 1700-tallet. Det fantes bare noen få som mente at kvinner burde få akkurat de samme rettighetene som mennene, og det tok lang tid før kvinner fikk mer å si. Ingen kvinner hadde stemmerett i Europa på 1800-tallet, og i Frankrike måtte kvinnene vente helt til 1944 før de fikk lov til å stemme ved valgene til parlamentet.

Flere filosofer ville ha slutt på slaveriet.

Den norske grunnloven er inspirert av tanker fra opplysningstiden.

Flere av opplysningsfilosofene gikk til kraftige angrep på slaveriet. Fordi de mente at alle mennesker var født frie, krevde de at slavene måtte gis frihet, og at slavehandelen måtte ta slutt. Flere konger og regjeringer tok etter hvert hensyn til dette. Danmark gjorde det ulovlig å drive slavehandel i 1792, og i 1833 ble slaveriet forbudt i de britiske koloniene. Frankrike fulgte britenes eksempel i 1848. Mange av opplysningsfilosofenes ideer fikk stor betydning. Fra 1776 og framover gjorde flere folk opprør mot adelsmenn og konger for å skape mer frihet, folkestyre og menneskerettigheter. Det skjedde for eksempel da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. I 1948 vedtok verdensorganisasjonen De forente nasjoner (FN) en erklæring om menneskerettighetene som gjelder for alle mennesker på jorda. Når vi leser Norges grunnlov og FNs menneskerettighetserklæring, er det lett å finne igjen flere av opplysningstidens tanker.

76 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:76

05.03.2009 14:40:28

Renessanse og opplysningstid

Oppgaver 1 Hva vil det si at Ludvig 14. var 2 3 4 5

6 7 8 9

eneveldig? Hva kunne skje med folk som kritiserte Ludvig 14.? Hvorfor ble Ludvig 14. kalt «Solkongen»? Hva er Versailles? Hvorfor ble folk misfornøyde med Ludvig 14. og konger som kom etter ham? Hva syntes opplysningsfilosofene var viktig for menneskene? Hva mente John Locke med folkesuverenitet? Hva mente Voltaire om den kristne religionen? Hva mente Rousseau om barneoppdragelse?

10 Lag rollespill: «En dag hos Ludvig

14. i Versailles». 11 Øv deg på å fortelle muntlig om Ludvig 14. 12 Beskriv Versailles, både det som var flott, og det som ikke var flott. Skriv, fortell eller lag bilder. 13 Finn musikk fra Ludvig 14.s tid. Lag musikkframføring. 14 Skriv et dikt eller en faktatekst om Gutenberg.

15 Lag en plakat med tekst og bilder

om opplysningstiden. 16 Diskuter: Hva syns dere om Rousseaus syn på barneoppdragelse? 17 Hvorfor var opplysningsfilosofene motstandere av slavehandel? 18 Hvilke av ideene til opplysningsfilosofene fikk stor betydning med tiden? 19 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

20 Finn bilder av Versailles

på internett. Lag en digital presentasjon. Denne oppgaven kan kombineres med oppgave 13. 21 Klassisk ballett oppsto ved Ludvig 14.s hoff. Bruk musikk fra den tiden, og lag en dans. 22 Lær dansen til flere, eller framfør den. 23 Lag et «intervju» med en av opplysningsfilosofene. Skriv spørsmål og svar. 24 Skriv en faktatekst om trykkefrihet i opplysningstiden.

77 04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:77

05.03.2009 14:40:29

5 Oppdagelsesreiser og kulturmøter N OR DI SHAVET

Sverdrup Islands

Ellesmere Island

(Oppd. 1898–1902)

Spit

GRØNLAND Davis-stredet

Jan Mayen (Oppd. av nederl. Jan Mayen 1611)

H

uds Godthåp on Hjardalholt Fra Portugal med kurs mot st Hudsonre d Brattalid et bukta vest dro mange djerve karer. LABRADOR De trosset både sjø og vind og havets lumske farer. NO NORD O RD -AM -AMERIK A Cartier 1534 Til slutt så fant de ukjent Newfoundland Quebec 1497 Cabot Nova Scotia land og seilte jorda rundt. Der lærte de å røyke, for de VIRGINIA Azorene 93 (Port.) trodde det var sunt. 492– 1 s u

MEXICO

Havanna z 1519 Corté

San Salvador

N

Kapp Bojador

Kapp Verde

Kapp Verde-øyene (Port.)

T E R

H V

E

São Jorge da Mina

Ba

A

Puerto Belo Panama

th

r

S T IL L EHAVET

Lisboa Palos Tanger

Kanariøyene (Port.)

INDIA Hispaniola Det karibiske havet

E

Madeira (Port.)

Bahamas

VEST-

Vera Cruz

b

ENGLAND Plymouth Amsterdam Malo

LA

Mexico

lu m

Island

Jo

AT

Co

6–

97

Upernavik 1 59

Baffin Island

n ts

(Oppd. 1826–50)

ALASKA

W il l e m B a r e

Victoria Island

T

ol

om

Quito

eo

Dia

Galápagos

z 1486

Pizarro 1532 Pizar P

A Cuzco Callao

Bahia

SØRVa s

Ped r

oC

co

abr

St. Helena (Port.)

da

al 1

Ga

ma

149

7–99

50 0

Ka

Tristan da Cunha (Oppd. 1506)

an

ell

ag

M

Almagro 1535 153 15 I dette kapitlet skal du lære AMERIK A • om portugisernes oppdagelsesreiser • hvordan Bartholomeu Diaz og Vasco da Coquimbo bo o Río de la Plata Valparaiso o Gama fant sjøveien til India • hvordan Columbus oppdaget Amerika • hvordan europeerne erobret store deler av Amerika fra indianerne • om handelen mellom Europa, Afrika og Magella n-s tre Amerika de Kapp Ho Ka Horn t • om møter mellom europeerne og folk t e ed estr Drak fra andre kulturer

15

19

D

1 –2

ANTARKTIS

Pavens delingslinje mellom Spania og Portugal i 1494 Spania Portugal

(Oppd. 1820) 05_Globus7SamfunnElev.indd 78

05.03.2009 14:44:18

Oppdagelsesreiser og kulturmøter NORD-

NORDIS HAV E T Severnaja Semlja

Frans Josefs land (Oppd. 1873)

Nysibirøyene

(Oppd. 1913)

Spitsbergen

AMERIKA

(Oppd. Semjon Desjnjov i 1648, av Vitus Bering i 1782)

(Oppd. i beg. av 1700-tallet)

Be

ri

ng

str ed

Barents omkommer 1597

et

Jo

&S hn

Nova Semlja

Anadyr

ebastian Cab

ot 1 49 Vardø

7

96

–9

7

BARENTSHAVET Bjørnøya

Kv i t sjøen

Kamtsjatka

ASIA

Arkhangelsk

(Oppd. 1648)

RUSSLAND

Narva Moskva

EUR OPA

Karakorum

teram

Shangdu

Astrakhan

Venezia Konstantinopel

Hami Bokhara

Tabriz

Aleksandria

Akka

JAPAN

Beijing

Kashgar

Trapezunt

Balkh

Khotan Marco Polo 1271–95

Hangzhou

KINA

TIBET

Bagdad Hormuz

S T ILLE H AVET

Ava

Guangzhou

Macao

INDIA Bombay

M a l a b a rGoa k ysten

A F R IK A Aden

Marianene

FILIPPINENE

Guam

Calicut Cochin

Magellan blir drept på Mactan i april 1521

Ceylon Malindi Mombasa

Celebes Ny-Guinea

Java

Batavia

Seychellene

Molukkene

Borneo

Sumatra

ASK is Dra Franc

D

N Y-

7–80

føre

HO

rM

ano el C

ND

s sk

lan

l age

je ip h

LLA

Mauritius

7 ke 15

Kapp gode håp

521

m1

MA

Sofala

I N DI A HAV E T

DAG

Mosambik

AR

ANGOLA

AUSTR ALIA (De første portugisere gikk i land i 1601. Nederl. sjøfarere kalte vestkysten Ny-Holland.)

Tasmania

NEW ZEALAND

(Oppd. av nederl. Abel J. Tasman 1642)

De store geografiske oppdagelsene Portugal og portugisiske besittelser ca. 1600 Spania og spanske besittelser ca. 1600 England og engelske besittelser ca. 1600 Frankrike og franske besittelser ca. 1600 Ukjente områder for europeere ca. 1600. For noen av disse gis det opplysninger om når de ble oppdaget av europeere. 05_Globus7SamfunnElev.indd 79

Reiserutene har ulik farge for at de skal kunne skilles lettere fra hverandre. Navnet på den eller de som ledet ekspedisjonen, og årstallet for reisen finnes i tilknytning til reiseruten på kartet. Bare de mest epokegjørende reisene før 1600 er tatt med.

Delingslinjen fra 1494 Portugal

Spania

79 05.03.2009 14:44:29

«Kraken». Tegning av de Montfort 1801. Franske sjøfolk skildret at en kjempeblekksprut gikk til angrep utenfor kysten av Angola.

På 1400-tallet begynte noen portugisere og spanjoler å utforske Atlanterhavet for å finne nye land og riker. De ville utbre kristendommen, de var på jakt etter gull, og de ønsket å åpne en ny handelsrute over havet til India og Kina. Portugiserne fant rike stater sør for Saharaørkenen før de seilte videre rundt sørspissen av Afrika til Øst-Afrika. Derfra reiste de over Indiahavet til India. Portugiserne bygde handelsstasjoner langs kysten av Afrika for å skaffe seg gull, elfenbein og slaver. I India var de særlig interessert i å kjøpe krydder. På oppdrag fra den spanske kongen seilte italieneren Kristoffer Columbus mot vest og fant Amerika. Tidlig på 1500-tallet erobret spanjolene store indianerriker i Mexico og Peru. Portugiserne tok kontroll over Brasil.

Frykten for det ukjente havet I middelalderen var mange mennesker i Sør-Europa redde for å seile langt ut på Atlanterhavet, og en kunne ofte høre fantastiske historier om det ukjente havet. Noen sa at sjøen var full av forferdelige havuhyrer som trakk skip og mannskap ned i dypet, mens andre fortalte at vannet kunne stivne til gelé, og da ble det umulig å komme fram. Det ble også sagt at utenfor kysten av Afrika begynte havet å koke fordi der sto sola nærmere jorda enn i nord. Men på 1400-tallet var det noen som overvant frykten og tok sjansen på å utforske Afrika og det store, ukjente havet.

80 05_Globus7SamfunnElev.indd 80

05.03.2009 14:44:32

Oppdagelsesreiser og kulturmøter Tekstiler Metallvarer Korn Salt Fisk Vin

Antwerpen

EUROPA Marseille

Handelsveier fra Asia og Afrika til Europa før år 1400.

Venezia Genova

Samarkand

Istanbul

Lisboa Tunis Tripoli Alexandria Kairo

Marrakech

Silke Porselen Parfyme Ingefær

Bagdad Hormuz

KINA Kanton

STILLEHAVET

INDIA Mekka Ghana

Calicut

Mali

VESTAFRIKA Gull Slaver

Mogadishu

Zanzibar

AT L A N T E R HAVET

ØSTAFRIKA Gull Edelstener Slaver

Pepper Bomullstøy Edelstener Sukker Fargestoffer Krydder

SRI LANKA Kanel Edelstener Elfenben

Malakka

OSTINDIA INDIAHAVET

Krydder Kamfer

Handelsveier

ta om.. k a ............ F

. . . .. . . . . . ....

Marco Polo • Omkring år 1300 skrev forfatteren Rusticiano fra Pisa en beretning om Marco Polo fra Venezia. Han hadde reist til Kina og India sammen med faren og onkelen sin, som var kjøpmenn. • Marco hevdet at han hadde arbeidet som rådgiver for den kinesiske keiseren i 17 år. • Mest inntrykk på leserne gjorde nok fortellingene om de store kinesiske byene, den blomstrende handelen i India og Kina og alle rikdommene der. • Hjemme i Venezia var det nesten ingen som trodde på ham. • Marco Polos fortellinger ble lest av folk i Portugal og Spania på 1400-tallet som ønsket å finne sjøveien fra Europa til Asia. • Da portugiserne kom til Kina på 1500-tallet, ble det bevist at mye av det Marco Polo hadde fortalt, var riktig. • I 1995 utga den engelske historikeren Frances Wood en bok der hun tvilte på om Marco Polo virkelig hadde vært i Kina og India. Hovedårsaken til det var at hun etter femten års leting ikke hadde funnet noen av brevene som Marco Polo skulle ha fått med seg fra den kinesiske keiseren til paven i Roma. Heller ikke i keiserens arkiver i Peking fins det spor av italienernes besøk. • Frances Wood tror at Marco Polo ikke kom lenger enn til Persia, og at det var persere som fortalte ham om de store rikene lenger mot øst.

05_Globus7SamfunnElev.indd 81

81 05.03.2009 14:44:36

Henrik Sjøfareren Henrik Sjøfareren ville finne ut mer om vestkysten av Afrika.

De første som ville finne ut mer om verden, var fra Portugal. Landet hadde en lang kyst mot Atlanterhavet, og det bodde mange dyktige sjøfolk der. Lederen for de første ekspedisjonene var den portugisiske prinsen Henrik (1394–1460). Han fikk navnet «Sjøfareren», ikke fordi han dro så mye til sjøs, men fordi han fikk i stand en rekke oppdagelsesreiser langs kysten av Afrika. Han opprettet en sjøfartsskole, der han samlet mange lærde menn fra flere land. De hjalp ham med å lage bedre skip og nye sjøkart, og de fant fram til sikrere måter å finne kursen på. Karavellen hadde større lasterom enn tidligere skip og var utstyrt med kanoner. De firkantete seilene foran ga skipet god fart forover i medvind, mens de trekantete seilene gjorde det mulig å seile på kryss mot vinden. Det var flere grunner til at Henrik var interessert i Afrika. For det første ville han kjempe mot muslimene som både hadde kontroll over Nord-Afrika, og som

82 05_Globus7SamfunnElev.indd 82

05.03.2009 14:45:00

Oppdagelsesreiser og kulturmøter hadde mange krigsskip i Middelhavet. Kampen for å forsvare kristendommen hadde foregått i flere hundre år og ble kalt korstog. Men like viktig var det at Henrik ville overta handelen som arabiske kjøpmenn drev gjennom Saharaørkenen. De byttet til seg gull fra et ukjent land som lå sør for Sahara. Kanskje var det mulig å reise til dette landet med skip langs vestkysten av Afrika? De portugisiske skipene seilte lenger og lenger mot sør. De oppdaget Madeira og Kanariøyene, og i 1470 nådde de endelig fram til det afrikanske gullandet som de hadde lett etter så lenge. De kalte landet Gullkysten og ga områdene i vest og øst navn etter to andre varer de satte stor pris på: Elfenbenskysten og Slavekysten.

Portugiserne jaktet på gull og slaver.

Afrikanske riker og slavehandel på 1400- og 1500-tallet Da portugiserne kom til Vest-Afrika, bygde de flere festninger hvor de kunne lagre handelsvarer, vann og mat til skipsmannskapene. De portugisiske kjøpmennene begynte snart å handle med to mektige afrikanske stater langs elva Niger. Nærmest kysten lå Benin, som kunne tilby europeerne palmeolje, leopardskinn og slaver. Som betaling fikk kongen i landet geværer og krutt.

Portugiserne bygde festninger og handelsstasjoner langs kysten av Afrika.

Den mektigste staten var det gullrike Songhai, der Timbuktu var en viktig handelsby. Kongen og kjøpmennene i dette landet hadde lenge handlet med araberne i Nord-Afrika. Nå klarte portugiserne å bytte til seg en del av gullet i Songhai mot å levere klær, armringer av messing, glassperler og jernredskaper.

83 05_Globus7SamfunnElev.indd 83

05.03.2009 14:45:04

Portugiserne kjøpte og byttet til seg mange slaver i Kongo og Angola.

Men det var én vare som verken kjøpmennene i Benin eller Songhai kunne skaffe nok av: slaver! Afrikanerne var vant til å ha slaver til å arbeide for seg, og de hadde lenge tjent godt på å selge slaver til araberne. Det var først da portugiserne nådde fram til Kongo og Angola, at de fikk tak i flere slaver. Til å begynne med ville portugiserne ha slaver til å arbeide på sukkerplantasjer, som de bygde på flere øyer utenfor kysten av Afrika. Mange av dem ble også solgt videre med god fortjeneste på slavemarkeder i Europa. Slik beskrev en historieskriver slavehandelen i året 1445: «Noen hang med hodet med ansiktet badet i tårer. Andre sto i stor sorg og så opp mot himmelen og skrek høyt som om de ba Naturens Far om hjelp. Andre igjen sang klagesanger, slik skikken er i landet deres. Selv om vi ikke forsto ordene, var meningen klar nok […] For å gjøre lidelsene enda større kom de som hadde ansvaret for fangene, og begynte å skille dem fra hverandre. De skilte menn fra hustruer, fedre fra sønner og brødre fra brødre. Det var en skrekkelig oppvisning i lidelse og forvirring.»

84 05_Globus7SamfunnElev.indd 84

05.03.2009 14:45:05

Oppdagelsesreiser og kulturmøter Ceuta

Madeira

MIDDELHAVET

Kanariøyene

Kairo

Hormuz

EGYPT Nil

Jidda

Bombay

de

SONGHAI

ha ve

Kapp Verde

INDIA

en

S A H A R A

t

Timbuktu Ni

Aden

Goa

ge r

Cochin

Sao Jorge da Mina P en epp sb er en k y sk ste ys n te n Gu llk ys te n Sla ve ky ste n

BENIN

Elf

São Tomé

Ko n g o

Mogadishu

Guineabukta

Malindi Mombasa

ANGOLA

INDIAHAVET

Kilwa

ATLANTERHAVET

Mosambik Quelimane Sofala Zimbabwe

Madagaskar

Portugiserne i Afrika Handelsveier Kapp gode håp

Portugisiske og arabiske handelsruter langs kysten av Afrika og i Indiahavet.

.. . . . . e . st d u a . . . . . Vis t........

. ..

• Historikere har regnet ut at det i årene passasjerer døde. De hadde jo allerede mellom 1525 og 1867 ble fraktet til betalt for billetten. sammen 11,4 millioner slaver fra Vest• Det var viktig for eierne av slaveskipene Afrika til Amerika. Av disse omkom 1,8 å få flest mulig slaver fram til Amerika, millioner på overfarten. slik at de kunne få solgt dem på • Sjansen for å dø på en skipsreise på slavemarkedene. denne tiden var like stor for sjøfolk og • Det var afrikanere som fanget slaver og vanlige passasjerer. Hvis en sjømann førte dem til markedene og havnene døde, slapp rederen å betale lønn. Det ved kysten. spilte liten rolle for en reder om vanlige

85 05_Globus7SamfunnElev.indd 85

05.03.2009 14:45:09

Swahilifolket drev handel med kjøpmenn fra India og Kina. Portugiserne overtok denne handelen.

Langs kysten av Øst-Afrika lå det flere byer, som hadde blitt grunnlagt av muslimske innvandrere fra Arabia og Persia. De hadde giftet seg med afrikanske kvinner og snakket et blandingsspråk som kalles swahili. Kjøpmannsfamiliene i swahilibyene var svært rike. De byttet til seg gull, elfenbein og slaver fra innlandet som de solgte videre til Arabia, Persia og India. Gullselgerne fra innlandet var særlig interessert i å kjøpe bomullstøyer og porselen. Disse varene hadde blitt fraktet over havet fra India og Kina. Det tok lang tid før folk i Europa fikk kjennskap til de østafrikanske kystbyene. Det var først på slutten av 1400-tallet at de ble oppdaget av portugisiske sjømenn.

Sjøveien til India Vet du hvordan fisk eller kjøtt som har ligget for lenge i varmen, smaker og lukter? I middelalderen hadde folk flest god greie på dette, for råtten og skjemt mat var noe de fikk på bordet både titt og ofte. Derfor var det mange som ønsket å krydre maten slik at den smakte og duftet bedre. Men krydder var dyrt. Det var mange som skulle betales når varene måtte transporteres over store avstander. Pepper, muskat, nellik, kanel og ingefær ble dyrket i Sørøst-Asia og kjøpt av indiske kjøpmenn. De solgte varene videre til arabiske handelsmenn som tok dem over Arabiahavet til Midtøsten, hvor de ble fraktet på kamelryggen til havner ved Middelhavet. Der ble krydderet kjøpt av italienske kjøpmenn som solgte det videre til kunder over hele Europa (se kart s. 81). På slutten av 1400-tallet var det mange som ønsket å overta så mye som mulig av krydderhandelen fra italienerne. Særlig portugiserne, som hadde utforsket

86 05_Globus7SamfunnElev.indd 86

05.03.2009 14:45:11

Oppdagelsesreiser og kulturmøter store deler av Afrikas vestkyst, ble mer og mer opptatt av å finne sjøveien til India. Kanskje var det mulig å komme til India ved å seile rundt Afrika? Hvis portugiserne klarte det, kunne de handle direkte med inderne og selge krydderet i Europa. Det ville de tjene gode penger på! Den portugisiske kongen sendte ut flere skip for å finne sjøveien til India, men det var en vanskelig oppgave, og mange ga opp. Først i 1487 skjedde det noe som viste at portugiserne var på rett vei. I dette året kom sjøkapteinen Bartholomeu Diaz ut for en kraftig storm i Atlanterhavet som førte skipet hans rundt sørspissen av Afrika og inn i Indiahavet. Diaz ville fortsette seilasen mot øst, men sjømennene hans nektet å fortsette, så han måtte snu. På veien hjemover kalte Diaz sørspissen av Afrika «Stormenes odde», men den portugisiske kongen likte ikke dette navnet. Han ga odden et nytt navn som fortalte at sjøreisen til Diaz hadde gitt portugiserne nytt håp om at det var mulig å nå India med skip. Den fikk navnet «Kapp det gode håp», og det heter sørspissen av Afrika den dag i dag. Ti år seinere, i 1497, hadde den portugisiske kongen gjort i stand en flåte med nye og større skip som nok en gang skulle prøve å seile til India. Lederen for flåten het Vasco da Gama (1469–1524). Seilasen ble en tøff opplevelse. Skipene var ute i åpen sjø i over tre måneder før de nådde Sør-Afrika, og da de rundet Kapp det gode håp, kom flåten ut i en forferdelig storm. Sjøfolkene, som var syke og sultne, orket ikke mer og begynte å planlegge et opprør for å tvinge flåtesjefen til å sette kursen hjemover. Men da Gama fikk rede på hva som var i ferd med å skje, og klarte å stoppe opprøret. Han arresterte de opprørske offiserene og kastet sjøkartene

Portugiserne ville kjøpe krydder direkte fra India.

Bartholomeu Diaz seilte rundt sørspissen av Afrika.

Vasco da Gama fant sjøveien fra Europa til Asia.

87 05_Globus7SamfunnElev.indd 87

05.03.2009 14:45:12

deres over bord. På den måten ble alle avhengige av da Gama for å komme hjem, for det var bare han som kunne stikke ut rett kurs. Etter dette fortsatte seilasen nordover langs kysten av Øst-Afrika, og det gikk ikke lang tid før portugiserne kom til noen av swahilibyene som drev handel med Persia, Arabia og India. De fleste av swahilikjøpmennene var fiendtlig innstilt overfor da Gama fordi de var redde for at portugiserne skulle overta den lønnsomme handelen i Det indiske hav. Bare i byen Malindi ble de godt mottatt. Der fikk de tak i en arabisk los som førte dem trygt over havet til byen Calicut på vestkysten av India. Portugiserne hadde endelig nådd målet sitt: De hadde klart å finne sjøveien til India!

Konstantinopel Azorene (Port.)

Lisboa

SØR-

R

H

A

Ava

INDIA AF R I K A

Aden

São Jorge da Mina

V

Mombasa

ANGOLA Bahia Mosambik Sofala

MA

St. Helena (Port.)

Río de la Plata

Tristan da Cunha

Hangzhou Guangzhou Macao

Bombay M a l ab ar- Goa k ysten Calicut Cochin Ceylon

Malindi

ET

AM ERI K A

KINA TIBET

Hormuz

R

L

E

Kapp Verde

Khotan

Bagdad

Aleksandria

Kapp Bojador

Balkh

Beijing

Kashgar

I N D I AH AV ET Seychellene

Sumatra Batavia

Borneo Java

ASKA

T

T

Akka

DAG

A

N

Palos Tanger

Kanariøyene (Port.)

A

Bokhara

Tabriz

Madeira (Port.)

Kapp Verde-øyene (Port.)

Trapezunt

Mauritius

Portugisiske oppdagelser

88 05_Globus7SamfunnElev.indd 88

05.03.2009 14:45:13

Oppdagelsesreiser og kulturmøter

Europeerne kommer til India og Kina På 1500- og 1600-tallet opprettet flere europeiske stater handelsstasjoner langs den indiske kysten. Mange var interessert i å få tak i de verdifulle varene som inderne kunne tilby. Særlig krydder, edelstener, bomullstøyer, sukker og fargestoffer var populære varer fordi de kunne selges videre i Europa med god fortjeneste. Til og med dansk-norske konger ønsket å tjene gode penger på denne handelen og fikk bygd de to handelsstasjonene Trankebar og Frederiksnagore.

ijing

Kineserne mente at landet deres var det beste i verden og jordas sentrum. Derfor kalte de Kina «Midtens rike». På begynnelsen av 1400-tallet hadde den kinesiske keiseren sendt ut flere flåteekspedisjoner til Sørøst-Asia, India, Arabia og Afrika. Han ville vise at han var den fremste herskeren i verden. De kinesiske skipene hadde omkring 30 000 sjøfolk om bord og imponerte alle som så dem, men etter sju ekspedisjoner ble skipene hogd opp, og det ble forbudt for kinesiske skip å seile utenlands.

Europeerne bygde mange handelsstasjoner i India.

Kineserne mente at Kina var verdens sentrum.

hou

eo

89 05_Globus7SamfunnElev.indd 89

05.03.2009 14:45:15

Kineserne syntes de lærte lite på sjøreisene sine.

Kineserne ville klare seg selv.

Det kan ha vært flere grunner til at de kinesiske oppdagelsesreisene sluttet. Det kostet mye å bygge skip, og keiserens rådgivere mente at det var bedre å bruke pengene til å bygge ut den kinesiske muren i nord, for den kunne beskytte landet mot nye angrep utenfra. Kineserne syntes også at de hadde lært lite på sjøreisene sine, og at de kunne klare seg selv. Det var derfor ikke nødvendig å handle så mye med utlendinger. «Hva har sjøreisene gitt oss bortsett fra noen verdifulle edelstener og unyttige dyr som neshorn og sjiraffer?» spurte en kinesisk embetsmann. Kineserne hadde gode grunner til å være stolte av seg selv. For fem hundre år siden lå de langt foran både europeere og andre folk på mange områder. På den tiden hadde de hatt et eget skriftspråk i flere tusen år, og allerede før Jesus ble født hadde de begynt å lage papir og å trykke bøker. Kineserne hadde også funnet opp kompasset og kruttet, og de lagde kopper og kar av det fineste porselen. De kinesiske keiserne valgte å ha minst mulig kontakt med utlendinger, men de trengte et lite «kikkhull» for å følge med på hva som skjedde ellers i verden. Derfor fikk portugiserne opprette bare én handelsstasjon i Kina, i havnebyen Macao.

90 05_Globus7SamfunnElev.indd 90

05.03.2009 14:45:21

Oppdagelsesreiser og kulturmøter

Oppgaver 1 Hvorfor var mange redde

for å seile langt ut på havet i middelalderen? 2 Hvorfor fikk prins Henrik av

Portugal navnet «Sjøfareren»? 3 Hvorfor ville portugiserne reise til

Afrika? 4 Hva ville folk i Vest-Afrika kjøpe

av portugiserne? 5 Hvorfor ville mange kjøpe krydder

i middelalderen? 6 Hvem var den første som fant

sjøveien til India? 7 Hvilke varer ønsket europeerne å

kjøpe i India? 8 Nevn noen kinesiske oppfinnelser.

Hvorfor ville portugiserne finne sjøveien til India? 12 Se på bildet av slavene på s. 84.

Hva har de opplevd, og hva tenker de? Velg: a Skriv en samtale mellom noen av slavene. Framfør for noen. b

Skriv et dikt som uttrykker tankene til en av slavene.

13 Øv på å fortelle muntlig hva som

skjedde med Bartholomeu Diaz. 14 Tegn inn reiseruten til Vasco da

Gama på et kart. 15 Forklar hvorfor kineserne ikke

ville ha så mye kontakt med utlendinger. 16 Gå inn på http://globus.cappelen.

no. Løs oppgavene til dette kapitlet. 9 Skriv 7–10 faktasetninger om

Henrik Sjøfareren. 10 Tegn en karavell. 11 Lag en plakat med tekst og bilder

der du får fram svar på disse spørsmålene: Hvorfor bygde portugiserne festninger i Vest-Afrika?

17 Finn informasjon om en eller flere

av disse oppdagerne: Marco Polo, Ferdinand Magellan, John Cabot, Henry Hudson, Willem Barents, Jens Munch. Velg hvordan du vil presentere stoffet.

Hva het de to mektige statene portugiserne handlet med, og hvilke varer hadde de?

91 05_Globus7SamfunnElev.indd 91

05.03.2009 14:45:22

Kristoffer Columbus finner en ny verdensdel For å finne India seilte Columbus over Atlanterhavet mot vest.

Columbus ble født i den italienske byen Genova.

Columbus fikk støtte av det spanske kongeparet.

Det var natten til den 12. oktober 1492. De tre seilskipene Santa Maria, Pinta og Nina befant seg i ukjent farvann langt ute i Atlanterhavet. Matros Rodrigo de Triana satt oppe i masten på Pinta og holdt utkikk. Plutselig ropte han ut: «Land i sikte!» Det ble avfyrt et geværskudd for å varsle de andre skipene. Alle om bord stormet på dekk, og snart så sjøfolkene ei lita, grønn øy dukke opp av havet. Mange jublet av glede, for de hadde vært til sjøs i 36 dager, så alle lengtet etter å komme på land. Den som hadde størst grunn til å glede seg, var nok lederen for de tre skipene, Kristoffer Columbus. I mange år hadde han drømt om å finne nytt land langt ute mot vest i Atlanterhavet. Nå hadde han endelig klart det! Kristoffer Columbus (1451–1506) ble født i den italienske byen Genova. Han var sønn av en vever og bestemte seg tidlig for å bli sjømann. Allerede som ung gutt dro han ut på flere langferder, og i 1476 kom han til Portugal. I Lisboa møtte han mange mennesker som var opptatt av å finne sjøveien til India, og etter å ha studert problemet en tid kom han fram til en ny løsning: Columbus mente at den korteste veien dit gikk mot vest over Atlanterhavet, ikke sørover og østover rundt Afrika. Columbus la ideene sine fram for konger i flere land og ba om penger til skip, mannskap og forsyninger til en oppdagelsesreise mot vest. Gang på gang ble planene hans avvist. Først i 1492 fikk han støtte av det spanske kongeparet Ferdinand og Isabella, og i august samme året kunne Columbus endelig seile av sted.

92 05_Globus7SamfunnElev.indd 92

05.03.2009 14:45:32

Oppdagelsesreiser og kulturmøter

Om morgenen den 12. oktober 1492 gikk Columbus og mannskapet hans i land på den lille øya som de hadde oppdaget langt vest i Atlanterhavet. Columbus kalte øya San Salvador, som betyr «Den hellige frelseren». Siden fortsatte reisen til Cuba, Hispaniola, Haiti og flere andre øyer i nærheten. Fordi Columbus trodde at han hadde kommet til India, ga han dem navnet De vestindiske øyene, og innbyggerne som bodde der, ble kalt indianere. Da Columbus vendte tilbake til Spania, ble han mottatt som en helt, og det varte ikke lenge før han var på vei over Atlanterhavet på nytt som leder for en flåte med 17 skip og over 1500 mann om bord. Denne gangen var det snakk om et reint røvertokt, hvor det

Columbus trodde at han kom til India.

93 05_Globus7SamfunnElev.indd 93

05.03.2009 14:45:35

Columbus oppdager Amerika Newfoundland Nova Scotia

N O RD AME RI K A

Lisboa

Co

MexicoBahamas golfen VEST- Havanna San Salvador Cuba

INDIA Vera Cruz Hispaniola Det karibiske havet Panama

Columbus kriget mot indianerne for å få tak i gull.

b lu m

us 1

49

2 – 93

Azorene (Port.) Madeira (Port.)

Palos

Kanariøyene (Port.)

AT L A N T E R H AV E T Kapp Verde-øyene (Port.)

AFRIKA

Puerto Belo

viktigste var å få tak i så mye gull som mulig. Spanierne plyndret landsbyer for å få tak i mat og forsyninger, samtidig som Columbus bestemte at indianerne måtte betale en gullskatt. De fleste klarte ikke å betale, og mange av dem gikk til motangrep mot de gulltørste røverne. Spanierne slo hardt tilbake og drepte tusenvis av indianere. Situasjonen ble enda verre da indianerne ble smittet av flere europeiske sykdommer, og i løpet av 1500-tallet ble nesten alle indianerne på De vestindiske øyene utryddet.

.. . . . . e st d u a .. . . . . Vis t........

. ..

• Kristoffer Columbus prøvde å regne ut avstanden mellom Kanariøyene og Japan. Beregningene hans var feilaktige: Avstanden mellom øyene var over fire ganger så stor som han trodde! • I dag heter San Salvador Watling Island og er en del av Bahamasøyene. • Columbus gjorde i alt fire oppdagelsesreiser mot vest i Atlanterhavet. På de to siste reisene seilte han langs kysten av Sør- og Mellom-Amerika uten å finne de rike byene han lette etter.

• Helt til han døde fattig og syk i 1506, trodde Kristoffer Columbus at han hadde funnet sjøveien til India. • Den første som ble klar over at Columbus hadde oppdaget en ny verdensdel, var italieneren Amerigo Vespucci. På begynnelsen av 1500-tallet reiste han dit to ganger og skrev flere bøker om det han hadde opplevd. Bøkene ble så populære at europeerne ga verdensdelen navnet Amerika etter ham.

94 05_Globus7SamfunnElev.indd 94

05.03.2009 14:45:38

Oppdagelsesreiser og kulturmøter

Aztekere i Mellom-Amerika I den delen av Amerika som nå kalles Mexico, hadde indianerne opprettet flere store riker før spanjolene kom. Ett av dem var aztekerriket, som hadde hovedstad i Tenochtitlan. I dag heter denne byen Mexico by og er hovedstad i landet Mexico. Tenochtitlan lå ute i en innsjø, byen som omkring år 1500 var den flotteste og største i hele Amerika med kanskje 500 000 innbyggere. De lagde lange demninger av stein og jord fra fastlandet til øybyen, og der reiste det ene praktbygget seg etter det andre. Ved hjelp av siv, røtter og mudder anla indianerne flytende hager hvor det ble dyrket frukt og grønnsaker. Flere vannledninger førte friskt vann fra fjellene i nærheten til alle de skjønne palassene, hagene, parkene og badene. Folk som besøkte byen, sa at den så ut som en flytende, blomstrende oase!

Tenochtitlan var aztekernes hovedstad.

Aztekerriket ca. 1520

M E X I C O G O L F E N

Tula Teotihuacan Tenochtitlan (Mexico by) POPOCATEPETL 5452 m

Xocotla Tlaxcala Cholula

Jalapa Cempoallan Vera Cruz Tabasco

SI

RA

MA

Monte Alban

DRE

OAXACA Mitla

DEL

SUR

S T I L L E H A V E T

05_Globus7SamfunnElev.indd 95

m

u

ER

s Rio U

(MEXICO)

La Venta Tehuantepeceidet

SI

ER

RA

M

AD

ac

int

a

RE

95 05.03.2009 14:45:40

Aztekerne ofret mange mennesker til gudene.

Slik kan Tenochtitlan ha sett ut på 1500-tallet.

På en stor plass midt i byen raget et høyt pyramidetempel opp mot himmelen til ære for gudene. På toppen av dette enorme byggverket ble det ofret tusenvis av mennesker hvert år. Aztekerne trodde det var nødvendig å gjøre dette for å holde verden i gang. De fleste av dem som måtte dø, var nok krigsfanger. Andre var slaver, men mange var også levert fra indianerstammer som aztekerne hersket over. Menneskene som ble ofret, fikk brystkassen skåret opp med en skarp dolk av en offerprest. Han rev hjertene ut av ofrene og holdt dem opp mot sola. Deretter ble kroppene kastet nedover trappene på pyramiden. Det er usikkert hva som skjedde med likene etterpå. Noen mener at de ble spist av de mektigste familiene i landet. Aztekerne var et krigersk folk som la hundrevis av indianerstammer under seg. Disse stammene måtte altså levere tusenvis av mennesker til ofring, men i tillegg ble de tvunget til å forsyne herrene sine med enorme mengder av matvarer som mais, bønner, salt, kakao, chilipepper, tomater og squash. I tillegg måtte de levere gull, edelstener, fjærpynt og andre verdisaker. Det er derfor ikke så rart at mange ble lei av aztekernes styre og ønsket å gjøre opprør mot dem.

96 05_Globus7SamfunnElev.indd 96

05.03.2009 14:45:41

Oppdagelsesreiser og kulturmøter

Cortez erobrer Mexico Etter at spanierne hadde slått seg ned på De vestindiske øyene, ble de mer og mer opptatt av å få kontroll over aztekerriket i Mexico. I 1519 dro en spansk flåte av gårde med kurs for det amerikanske fastlandet. Ekspedisjonen ble ledet av Fernando Cortez (1485–1547), og bare to år seinere var Mexico blitt en del av det spanske riket. Da aztekerkongen Montezuma fikk høre om spanierne, ble han overbevist om at det fantes en gud blant dem, som hadde forlatt landet for lenge siden. Dette stemte bra med et gammelt aztekisk sagn, hvor det ble fortalt at en gang skulle denne guden komme tilbake fra øst og gjøre seg til hersker over aztekerne. Nå trodde kongen at dette var i ferd med å skje, så han behandlet de fremmede som guder. Montezuma tok imot spanierne med stor respekt og ga dem kostbare gaver. Men etter hvert ble det klart for aztekerne at spanierne slett ikke var guder, men griske og rå mennesker. Med skrekk og beundring opplevde aztekerne at Cortez og soldatene hans begynte en blodig erobringskrig for å legge Mexico under den spanske kongen. Det var særlig spaniernes kanoner, jernutstyr, hester og hunder som gjorde inntrykk på indianerne. Dette var utstyr og dyr som de aldri hadde sett eller hørt om før. Slik beskrev en azteker det:

Aztekerne trodde først at spanierne var guder.

«Ildvåpnene deres lyder som torden når de går av. Ørene våre blir tette når det kommer en steinkule ut av våpenets buk, flammende og gnistsprutende. Røyken stinker av svovel så det banker i hodet. Hvis steinkula treffer fjell, er det som den går i stykker og blir sprengt i småbiter, men hvis den treffer et tre, blir det malt til støv. Det er helt utrolig.»

97 05_Globus7SamfunnElev.indd 97

05.03.2009 14:45:45

Cortez fikk hjelp av andre indianere i krigen mot aztekerne.

Men selv om spanierne hadde bedre våpen enn aztekerne, var ikke dette nok til at Cortez fikk overtaket. Han fikk nemlig støtte fra flere indianerstammer som lenge hadde blitt undertrykt av aztekerne. De var lei av å levere varer og slaver til aztekerne og håpet at spanierne ville behandle dem bedre. Disse indianerne hjalp Cortez og soldatene hans med å frakte våpen og utstyr innover i landet, og de var villige til å krige mot aztekerne. Under marsjen mot hovedstaden Tenochtitlan fikk Cortez vist aztekerne hvor brutalt han kunne behandle fiendene sine. Slik forteller han selv hva som skjedde med indianerne i byen Cholula: «Jeg sendte bud etter noen av høvdingene i byen og fortalte dem at jeg ønsket å snakke med dem. Jeg plasserte dem i et rom og ga mine folk ordre om å kaste seg over indianerne både innenfor og utenfor så snart det lød et skudd. Etter at jeg hadde sikret meg høvdingene og latt dem binde, red jeg

Cortez drepte indianere i tusenvis.

V

isste du a

bort og fikk avfyrt en børse. I løpet av noen timer kjempet vi så hardt at det ble drept mer enn tre tusen mann.»

.. . . . .. . . . . t............

Like etter at spanierne hadde kommet til det amerikanske fastlandet, fikk de tjue kvinner i gave fra en indianerstamme. Kvinnene ble døpt og fordelt mellom de spanske offiserene. En av kvinnene, som var datter av en høvding, kunne snakke flere indianerspråk, og hun lærte seg raskt spansk. Hun ble tolk for Juan

Cortez og ble til stor hjelp for spanierne når de kom i kontakt med aztekerne og andre indianere. Hun forklarte hvordan indianerne tenkte, hjalp til med å inngå avtaler og skaffet nyttige opplysninger. Kvinnen, som fikk navnet Donna Marina, fikk en sønn med Juan Cortez og ble seinere gift med en spansk adelsmann.

98 05_Globus7SamfunnElev.indd 98

05.03.2009 14:45:48

Oppdagelsesreiser og kulturmøter Aztekerkongen Montezuma skal ha blitt lamslått da han fikk høre om dette. Kanskje ble han nå overbevist om at det var umulig å stoppe spanierne. Montezuma fortsatte nemlig å sende gaver til dem, og han ga ikke ordre om å angripe da Cortez og soldatene hans marsjerte inn i hovedstaden i november 1519. Få dager etter at han var kommet inn i byen, slo Cortez til. Montezuma ble arrestert og tvunget til å overlate tronen til den spanske keiseren. Så sendte han ut soldater i landet for å samle inn gull, men det var først da spanierne begynte å bekjempe religionen i landet at motstanden begynte å vokse for alvor. Under en religiøs fest i hovedstaden ble hundrevis av ubevæpnete aztekere slaktet ned. Etter dette blodbadet var det ingen aztekere som så på spanierne som guder lenger. Nå gikk de til full krig. Like etter døde Montezuma i fangenskap, og en bror av ham overtok som aztekernes konge. Situasjonen ble snart alvorlig for spanierne. De ble omringet av flere tusen aztekerkrigere, og det var bare etter hard motstand at omkring halvparten av spanierne klarte å komme seg unna. Cortez hadde mistet over 800 mann, men han ga ikke opp. Han fikk hjelp av nye soldater fra De vestindiske øyene, og på nytt rykket spanierne fram mot Tenochtitlan. Denne gangen fikk Cortez bygd tretten små kanonbåter som sørget for at innbyggerne i hovedstaden ikke fikk tak i matvarer til vanns. Snart herjet sult og sykdom i byen, mens aztekerkrigerne kjempet som løver mot overmakten. Først etter to måneders kamp ga de opp. Da var byen så full av døde mennesker at Cortez fikk hodepine av likstanken. Etter at aztekerne var beseiret, ble pyramidene, bymurene og nesten alle hus i byen revet ned. Så begynte spanierne å bygge en ny by med en stor kristen kirke i sentrum.

Spanierne erobret og ødela Tenochtitlan.

99 05_Globus7SamfunnElev.indd 99

05.03.2009 14:45:49

Inkaene i Sør-Amerika

Inkaene dyrket solguden.

Langs vestkysten av Sør-Amerika ligger den høye fjellkjeden Andes. I dette fjellområdet lå det et indianerrike som mange beundret, og som ingen europeer hadde sett maken til. Staten ble ledet av en mektig konge som fikk hjelp av slektningene sine og mange høvdinger til å styre det store landet. Disse herskerne ble kalt inkaer. Inkaene la under seg mange nabostammer, men de behandlet dem ikke så brutalt som aztekerne. Om inkakongen Manco Capac blir det fortalt at han oppfordret etterkommerne sine til å glede solguden på denne måten: De skulle dyrke sola som en far og være vennlige mot menneskene de hersket over, for folk som lever under tvang, vil aldri bli lette å styre. Det var heller ikke klokt å si en ting og gjøre noe annet, for hvis det skjedde, ville folket miste tilliten til inkaene.

100 05_Globus7SamfunnElev.indd 100

05.03.2009 14:45:51

Oppdagelsesreiser og kulturmøter

Pasto

Ama

zon

as

Tumbez

CHINCHASUYU Cajamarca Chanchan

Pachacamac

Machu Picchu Cuzco

ANTISUYU

Nazca

CUNTISUYU

Tit icacasjøen Tiahuanaco

S T I L L E H A V E T

COLLASUYU

Inkariket ca. 1530 Pa ra n

á

Inkaveier

De indianerstammene som inkaene beseiret, måtte lære seg inkaenes språk, og alle innbyggerne i riket ble tvunget til å dyrke solguden i egne templer. Inkaene utnevnte tusenvis av embetsmenn som bestemte hvem som skulle bli bønder, prester, soldater, håndverkere eller slaver. Embetsmennene sørget for at det ble betalt skatt, og at folk ble satt i arbeid. Embetsmennene ledet for eksempel arbeidet med å bygge terrasser oppover i fjellsidene hvor det ble dyrket poteter og mais. Bøndene måtte bære all jorda til åkrene fra bunnen av dalene før de spredte den utover bak lave steinmurer. Seinere grov de ut kanaler og grøfter som forsynte terrassene med

Embetsmennene hadde viktige oppgaver hos inkaene.

101 05_Globus7SamfunnElev.indd 101

05.03.2009 14:45:55

vann. Når åkrene ble høstet, ble en del av avlingene fraktet til store lagerhus. Slike lagre var gode å ha hvis det ble matmangel. Da delte embetsmennene ut mat til dem som sultet.

Inkaene var dyktige veibyggere.

Inkahovedstaden Cuzco lå høyt oppe i fjellene.

Inkakongene hadde mye gull og sølv.

Et nettverk av veier på mer enn 16 000 kilometer knyttet det langstrakte riket sammen. Det må ha vært et forferdelig slit å bygge veier over høye fjell, gjennom glovarme ørkener, over dype kløfter og strie elver! Inkaene brukte veiene til å sende krigere til alle deler av landet og til å sende brev over lange avstander. Posten ble tatt hånd om av løpere, som avløste hverandre på faste steder. Ellers ble veiene benyttet til å transportere varer mellom markedsplasser ute i distriktene og til å frakte fuglegjødsel, fisk og muslinger fra kysten og inn i landet. Bærere fraktet mesteparten av varene, men noe ble også transportert på ryggen til lamaer, som var de eneste lastedyrene som fantes i Amerika før europeerne kom. Inkaenes hovedstad het Cuzco og lå høyt oppe i Andesfjellene. Der møttes alle de fremste mennene i landet en gang i året for å feire den store solfesten. Da drakk de maisøl, og mange offerdyr ble slaktet og stekt over et stort bål før kjøttet ble delt ut til folket. Offerprestene mottok også mange gaver under solfesten. Snart samlet det seg store gull- og sølvskatter hos inkakongene, og etter at europeerne kom til Amerika på slutten av 1400-tallet, varte det ikke lenge før de fikk høre om skattene. Fordi gulltørsten blant dem var stor, er det ikke så rart at de ønsket å få tak i indianernes rikdommer.

102 05_Globus7SamfunnElev.indd 102

05.03.2009 14:45:58

Oppdagelsesreiser og kulturmøter

Inkariket går under I løpet av 1520-årene erobret spanierne alle de rikeste delene av Mellom-Amerika. Samtidig begynte det å gå rykter om at det fantes et gullrikt indianerrike lenger sør. En av dem som fikk høre om dette, var den eventyrlystne soldaten Francisco Pizarro (1475–1541). Han fikk med seg noen venner, og sammen la de ut på flere oppdagelsesreiser sørover. På den første reisen fant de ikke noe av interesse, men på den neste støtte de på en flåte som var full av kostbare varer. Da ble de overbevist om at det fantes store rikdommer blant inkaene, og for å få tak i dem dro Pizarro til Spania for å få støtte av keiseren. Han ble godt mottatt, og ble utnevnt til generalkaptein over Peru med rett til å lede

.. . . . . e st d u a .. . . . . Vis t........

Inkajenta fra Ampato i Peru.

. ..

I 1911 oppdaget en arkeolog den hellige inkabyen Machu Picchu, som ingen europeer hadde besøkt før. Byen var svært godt bevart og gir oss i dag et enestående inntrykk av hvordan inkaene levde for mange hundre år siden. En gang i året plukket embetsmennene i inkariket ut noen ungjenter i landsbyene som ble sendt til Cuzco for å bli «Solgudens jomfruer».Verken jentene eller familiene deres kunne motsette seg dette, og det var en stor ære å bli tatt ut. Allerede i tiårsalderen ble jentene sendt til en tempelskole der de fikk opplæring i solreligionen, og de ble satt til å veve

vakre klær til inkakongen. Når jentene fylte tretten år, bestemte kongen hva som skulle skje med dem videre. Noen av dem ble tjenere, mens andre ble kongens koner. Flere av dem måtte også hjelpe til i templet, og noen få ble ofret til gudene. I 1995 ble kroppen til ei inkajente funnet i en isbre ved fjellet Ampato i Peru. Hun var pyntet i vakre, fargerike klær og hadde flott fjærpynt på hodet.Ved siden av henne lå det mais, keramikk og små dyrefigurer. Alt tyder på at jenta ble ofret til gudene for omkring fem hundre år siden.

103 05_Globus7SamfunnElev.indd 103

05.03.2009 14:45:59

Slik ser inkabyen Macchu Picchu ut i våre dager.

Pizarro ville erobre Peru.

erobringen av Inkariket. I 1531 seilte Pizarro av sted fra Panama med et krigerfølge på 180 soldater. Pizarro kom til Peru på et tidspunkt som gjorde det vanskelig for inkaene å gjøre skikkelig motstand. Landet var herjet av en blodig borgerkrig mellom to kongssønner, og befolkningen var plaget av en forferdelig koppeepidemi som tok livet av en tredel av innbyggerne. I tillegg hadde spanierne fått bedre tak på hvordan de kunne bruke våpnene sine best mulig mot indianerne. Særlig effektive var sverd og lanse brukt av ryttere i rustning. For inkakrigerne var det ikke lett å få has på slike fiender, når de bare hadde køller som viktigste våpen.

104 05_Globus7SamfunnElev.indd 104

05.03.2009 14:46:13

Oppdagelsesreiser og kulturmøter Under kampene mot aztekerne hadde spanierne lært hvor nyttig det var å ta en indianerkonge til fange, slik at de kunne bruke ham som gissel. Også Pizarro benyttet seg av denne metoden. Da han fikk anledning til å møte inkakongen Atahuallpa, ble kongen lurt inn i et bakhold i byen Cajamarca. Der ble tusenvis av inkakrigere hogd ned etter at Atahuallpa hadde nektet å gå over til kristendommen. Etter dette prøvde han å kjøpe seg fri ved å tilby spanierne et rom fylt med gull. Pizarro sa ja til tilbudet, og Atahuallpa sendte sine løpere ut i landet for å hente gullet. Men Pizarro løslot likevel ikke kongen fra fangenskapet slik han hadde lovet. I stedet ble han dømt til døden og kvalt. Etter dette fortsatte inkaene å kjempe mot spanierne i nesten førti år, før de ga opp i 1572. Da hadde spanierne gjort seg til herrer over hele Mellom-Amerika og Sør-Amerika, bortsett fra Brasil, som hadde blitt erobret av Portugal. Erobringen av Amerika ble en katastrofe for indianerne. For det første ble de smittet av flere sykdommer som ikke fantes i Amerika fra før. Kopper, tyfus og meslinger tok livet av millioner av mennesker, og på De vestindiske øyene døde nesten alle indianerne ut. Det førte til at spanierne begynte å hente slaver som kunne arbeide for dem fra Afrika. I løpet av tre hundre år ble kanskje så mange som ti millioner slaver fraktet over havet til Amerika. De fleste av dem måtte arbeide på store plantasjer, hvor de dyrket sukkerrør, tobakk og bomull. På fastlandet tok europeerne den beste åkerjorda fra indianerne og tvang dem til å slite som fattige jordbruksarbeidere på store gårder, som på spansk kalles hacienda. Mange av disse godsene fins også i dag, og fremdeles er det mange indianere som lever i elendige kår i denne delen av verden.

Pizarro tok inkaenes konge til fange og drepte ham.

Indianerne ble smittet av europeernes sykdommer.

105 05_Globus7SamfunnElev.indd 105

05.03.2009 14:46:27

Trekanthandelen Handelen over havet mellom Europa, Afrika og Amerika ble kalt trekanthandelen.

På 1600- og 1700-tallet opprettet europeiske kjøpmenn en handelsrute i Atlanterhavet der forskjellige varer ble fraktet på skip som seilte i en trekant mellom Europa, Afrika, Amerika og tilbake til Europa igjen. Til å begynne med var det portugisere og spaniere som deltok i denne trekanthandelen, men etter hvert ble det flest nederlendere, engelskmenn og franskmenn. Også noen dansk-norske kjøpmenn var med (se side 150). Handelen foregikk slik: I Europa ble skipene lastet med tøy, glass, geværer, krutt og brennevin. I Afrika ble disse varene byttet mot slaver, som så ble fraktet over havet til Amerika og solgt til europeere som hadde plantasjer i Brasil, på De vestindiske øyene og på østkysten av Nord-Amerika. Til slutt ble skipene lastet fulle av sukker, bomull og tobakk som ble solgt i europeiske havner. Trekanthandelen ca. 1600 Portugal og portugisiske besittelser

NORDAMERIKA

ENGLAND

Spania og spanske besittelser England og engelske besittelser

Plymouth

Frankrike og franske besittelser Quebec

Newfoundland

FRANKRIKE

Nova Scotia

VIRGINIA

Azorene (Port.)

PORTUGAL

Madeira (Port.) Bahamas San Salvador Hispaniola

Amsterdam Malo

ATL A N TE RH AVE T

Kanariøyene (Port.)

SPANIA

Lisboa Palos Tanger

Kapp Bojador

AFRIKA Kapp Verde-øyene (Port.)

Kapp Verde São Jorge da Mina

SØRAMERIKA

106 05_Globus7SamfunnElev.indd 106

05.03.2009 14:46:30

Oppdagelsesreiser og kulturmøter

Oppgaver 1 Hvilken verdensdel fant

Columbus, og når skjedde det? 2 Hvorfor kalte han folkene der for

indianere? 3 Hvorfor kriget Columbus mot

indianerne? 4 Hvor lå aztekerriket, og hva het

hovedstaden der? 5 Hvorfor ofret aztekerne

mennesker? 6 Hvor lå inkariket, og hva het

hovedstaden der?

13 Noter nøkkelord fra avsnittet

«Cortez erobrer Mexico». Gjenfortell innholdet muntlig eller skriftlig. 14 Skriv faktasetninger som viser

hvordan inkaene levde annerledes enn aztekerne. 15 Lag spørrekort med svar på

baksiden fra avsnittet «Inkariket går under». Spør hverandre. 16 Gå inn på

http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

7 Hva brukte inkaene veiene til? 8 Hva var trekanthandelen? 17 Lag en digital presentasjon om

Machu Picchu. 9 Forklar hvorfor nesten alle

indianerne på De vestindiske øyer ble utryddet. 10 Tenk at du var en sjømann

som var med Columbus. Skriv brev hjem og fortell hva du har opplevd.

18 Fortell om «Solgudens jomfruer». 19 Lag et bilde av inkajenta som ble

funnet i en isbre. 20 Finn ut hvor lenge Portugal hadde

kolonier i Afrika.

11 Lag et bilde som beskriver

Tenochtitlan. 12 Fortell om aztekernes

menneskeofring.

107 05_Globus7SamfunnElev.indd 107

05.03.2009 14:46:32

6 Svartedauden forandret Norge

Da «Pesta» kom til Bergen by i 1349, ble alle redd for død og sorg – det var en grusom tid. Hvis hun bar med seg rive eller hadde sopelime, var det et mulig varsel om at snart kom siste time.

I dette kapitlet skal du lære • hva svartedauden var • hvordan folk levde etter svartedauden • om hanseatene i Bergen • om dronning Margrete og Kalmarunionen • hva reformasjonen i Norge var 108 06_Globus7SamfunnElev.indd 108

Folk trodde at pesten var en gammel kvinne som gikk gjennom bygdene med rive og sopelime. Brukte hun sopelimen, døde alle. Brukte hun rive, overlevde noen. Tegning av Th. Kittelsen, 1904.

05.03.2009 14:48:41

Svartedauden forandret Norge Svartedauden tok midt på 1300-tallet livet av om lag halvparten av menneskene i Norge. Det store folketapet forandret samfunnet. Bondefamiliene fikk det bedre fordi det ble nok jord til alle.Verre var det med kongen og hans menn. De fikk mindre inntekter fordi det var færre som betalte skatt. Dessuten fikk de tyske hanseatene stor makt i Norge. I tillegg mistet nordmennene gradvis selvstendigheten og kom i union med Sverige og Danmark. Fra 1537 ble Norge styrt av danskekongen. Han innførte en ny kirkeordning. Dette kaller vi reformasjonen. Seinmiddelalderen begynte med svartedauden og sluttet med reformasjonen.

Svartedauden Pest er en farlig, smittsom sykdom som kom til Europa i 1346. I fem år feide den gjennom land etter land og drepte millioner av mennesker. Pesten nådde Norge i 1349, og smitten spredte seg i bygd og by i løpet av høstmånedene og vinteren og sommeren 1350. Island var det eneste landet i Norden som ble spart for katastrofen. Svartedaudens spredning i Europa

København Danzig Lübeck

Novgorod Moskva ga

Dublin

Stockholm Pskov

Smolensk

Vo l

AT L ANTERH AV E T

Pesten nådde Norge i 1349.

Nidaros Bergen Oslo

Svartedauden var en smittsom pestsykdom.

A ralsj ø en

Amsterdam Saraj Warszawa Kiev Erfurt Aachen Astrakhan Mainz Paris Nürnberg Ka Strasbourg sp Wien ih München Budapest Santiago Kaffa av Lyon de Compostela Bordeaux et Milano Venezia S V A R T E Bucuresti Don Genova H A V E T a Marseille u Firenze Huesca Trabzon Livorno Dubrovnik Roma Lisboa Konstantinopel Barcelona Valencia Napoli Sevilla Almeria Smyrna Messina Bagdad Alger Tunis Fèz Oran MIDDELH AVET PersiaTripoli bukt a Alexandria Områder som ble rammet av svartedauden følgende år: Kairo Wadi n’Natrum London

1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352

06_Globus7SamfunnElev.indd 109

Asyut

109 05.03.2009 14:48:53

Svartedauden drepte om lag halvparten av det norske folket.

Folk som levde på denne tiden, kalte pesten «den store manndauden», men i dag er det vanlig å kalle den svartedauden. Historikerne mener at det bodde om lag 400 000 mennesker i Norge før svartedauden kom. Ett år seinere hadde kanskje så mange som 200 000 mistet livet. Hvordan gikk det med de menneskene som overlevde svartedauden?

Bondefamiliene fikk det bedre Etter svartedauden ble det nok jord til alle bondefamilier.

Bøndene betalte mindre skatt.

Bøndene spiste mer næringsrik mat.

Før svartedauden var flesteparten av folk i Norge bønder. Folketallet steg, og det var ikke nok jord til alle som ville ha en gård. Men etter at pesten hadde herjet, ble det nok jord til alle som overlevde, og bondefamiliene kunne flytte til de største og beste gårdene. Bøndene eide bare 1/3 av jorda de dyrket. Resten tilhørte kongen, adelen og kirken. For å dyrke denne delen måtte bøndene betale jordleieavgift. Siden det var så mye ledig jord, måtte kongen, adelen og kirken sette ned avgiftene. Dermed fikk bondefamiliene beholde mer av verdien av det de dyrket enn tidligere. Bondefamiliene fikk også råd til å spise mer næringsrik mat i seinmiddelalderen. Tidligere hadde de dyrket mye korn, men nå gikk mange over til å holde flere kyr, sauer og griser. I bygdene var det mange nedlagte gårder etter svartedauden, og der kunne husdyra beite og bli feite og fine om sommeren. De nedlagte gårdene ble kalt ødegårder, og i vår tid er Ødegård et vanlig norsk familienavn. Selvsagt var denne tiden uhyggelig for alle, og folk var redde for å dø. Hvis pesten rammet dem, hadde de bare Gud å stole på. Men de bondefamiliene som overlevde svartedauden, fikk det bedre i seinmiddelalderen. Vi sier at levestandarden deres økte.

110 06_Globus7SamfunnElev.indd 110

05.03.2009 14:48:55

Svartedauden forandret Norge Kongen, adelen og kirken fikk mindre inntekter Både kongen, adelen og kirken fikk mindre inntekter på grunn av pesten. Fordi alle tre eide mye jord, mistet de leieinntekter. I tillegg fikk kongen mindre skatt, og kirken fikk mindre tiende. Du husker kanskje at bondefamiliene måtte levere en tiendedel av det de produserte på gårdene sine, til kirken. Men kirken i Norge greide seg likevel bedre i seinmiddelalderen enn kongen og adelen. Det kom av at mange mennesker var redde for sykdom og død, og derfor ga de deler av gårdene sine som gaver til kirken. Til gjengjeld lovet prestene å be for dem. Kongen og adelsmennene som hjalp ham med å styre landet, fikk problemer på grunn av inntektstapet. Nye smittsomme sykdommer drepte mange mennesker i tiårene etter svartedauden, og rundt år 1500 bodde det kanskje bare 150 000 mennesker i Norge. Sverige og Danmark hadde flere innbyggere, og der steg folketallet etter svartedauden. I tillegg hadde nabolandene mer dyrkbar jord, og derfor ble Norge det svakeste landet i Norden.

Kongen fikk mindre skatteinntekter.

Mange døde av nye smittsomme sykdommer i tiårene etter svartedauden.

Norge ble det svakeste landet i Norden.

111 06_Globus7SamfunnElev.indd 111

05.03.2009 14:48:56

Fiskere og hanseater Italienere i Lofoten på 1400-tallet

Fiskere i Lofoten reddet noen italienske sjøfolk i 1433.

Høsten 1432 var et skip fra Venezia i Italia på vei til Nord-Europa med en vinlast. Plutselig ble det overrasket av et forrykende uvær. Vinden spjæret seilene, mastene knakk, og roret ble ødelagt. I ukevis drev skipet nordover uten at mannskapet kunne gjøre noe. Det var 68 sjøfolk om bord, og til slutt bestemte kapteinen, som het Pietro Querini, at mannskapet skulle gå i livbåtene. Den livbåten kapteinen selv var i, kom fram til en liten, ubebodd øy ytterst i Lofoten med elleve mann om bord. Resten hadde druknet. Querini og mennene hans berget livet ved å spise skjell og smådyr som de fant i fjæra, og i februar 1433 ble de oppdaget av noen norske fiskere fra øya Røst. De tok sjøfolkene med seg hjem og lot dem bo hos seg hele vinteren.

Italienerne fortalte om livet på Røst Da Querini og mennene hans kom hjem til Italia, skrev han om det de hadde sett på Røst. Han fortalte at de norske fiskerfamiliene tok godt imot dem, og at det bodde 120 mennesker på øya. En tysk munk som var prest på Røst, kunne både norsk og italiensk, og han oversatte det folk sa. Querini fortalte at fiskerfamiliene var gode kristne som ofte gikk i kirken. Han skrev at mennene og kvinnene var pene og ærlige. De var ikke redde for tyver, og de låste aldri husene sine. De runde trehusene deres hadde ikke vinduer, men bare en åpning i taket. Når det var kaldt om vinteren, dekket de åpningen med store gjennomsiktige fiskeskinn. Foreldrene syntes det

112 06_Globus7SamfunnElev.indd 112

05.03.2009 14:49:00

Svartedauden forandret Norge var viktig at barna deres lærte å tåle kulde. Derfor la de nyfødte babyer under åpningen i taket om vinteren. De tok vekk fiskeskinnet og lot snøen falle på barna. Det var så kaldt på Røst at folk ikke kunne dyrke korn, så de levde av å fiske. Det viktigste fiskeslaget var torsk. Den hengte de på trestativer og lot den tørke i lufta. Hvert år i mai seilte de til Bergen. Der byttet de tørrfisken i varer som de trengte, for eksempel korn, mel og tøy. Hver familie hadde tre–fire kyr, og fra disse husdyrene fikk familiene melk og kjøtt.

113 06_Globus7SamfunnElev.indd 113

05.03.2009 14:49:02

En fisker viser fram tørrfisk av torsk til kjøpmenn sørfra. Fisken ble tørket på stativer av tre.

Italienerne skrev om hvordan nordmennene levde.

Slik beskrev italienerne hvordan folk på Røst levde og arbeidet. Da fiskerne skulle seile til Bergen i mai 1433, fikk Querini og mennene hans være med. Seinere reiste de hjem til Italia. Fortellingen Querini skrev, er en god historisk kilde. Den er god fordi italienerne selv hadde opplevd hvordan fiskerfamiliene i Nord-Norge levde. Mye av det Querini fortalte, gjør oss nysgjerrige. Hvem var det som kjøpte all tørrfisken? Hvor ble det av den? Hvor kom det melet og kornet fra som fiskerne byttet til seg?

114 06_Globus7SamfunnElev.indd 114

05.03.2009 14:49:05

Svartedauden forandret Norge

Hanseatene i Bergen Bergen var den største og viktigste byen i Norge i seinmiddelalderen. Det kom av den store handelen med tørrfisk og korn som foregikk på Bryggen. Det var der fiskerbøndene la til med båtene sine når de leverte tørrfisk. Det meste av kornet som fiskerne trengte, kom fra områdene rundt Østersjøen, og det var tyske skip som fraktet kornlastene til Bergen. Når de seilte igjen, tok de med seg tørrfisken. Den solgte de ute i Europa. Kjøpmennene i de tyske byene ved Østersjøen samarbeidet, og de lagde et forbund som ble kalt Hansaforbundet. De rikeste hansabyene var Lübeck, Hamburg og Bremen, men mange andre tyske byer var også med. I Bergen bodde det hanseatiske kjøpmenn hele eller deler av året. De hadde en egen organisasjon i byen som ble kalt Det tyske kontor. Om vinteren bodde det om lag 1000 tyskere på Bryggen, mens tallet var det dobbelte om sommeren da handelen var størst.

Bergen

Oslo

Bergen var den viktigste byen i Norge i middelalderen.

Falun Uppsala

Stockholm

Reval

Novgorod

Visby

Edinburgh

Riga København

Lund Skanör Stralsund Rostock Hamburg Lübeck Bremen Lüneburg London Münster Magdeburg Brügge Soest Gent Köln Lille Arras Brüssel

York Hull Boston Bristol

Hansaforbundet Viktig hansaby Hanseatisk kontor By med hanseatisk bosetning eller handelsrettigheter

Torun

Breslau Hanseatiske handelsruter Produksjon av ull og ulltøy Tørrfisk Korn

115 06_Globus7SamfunnElev.indd 115

05.03.2009 14:49:11

Bryggen i Bergen slik den antakelig så ut i seinmiddelalderen. Foran ligger en norsk fiskebåt. I bakgrunnen hanseatiske kogger.

Hanseatene var tyske kjøpmenn som kjøpte fisk av nordmennene.

Fiskerne var avhengige av hanseatene.

Hanseatene i Bergen skilte seg klart fra de norske innbyggerne. Tyskerne hadde sine egne lover og sine egne kirker, og det var forbudt for dem å ta med seg familiene sine til Norge. De kunne heller ikke gifte seg med norske jenter, og lederne av Kontoret passet på at kjøpmennene og folkene deres rettet seg etter de tyske lovene. På Bryggen bygde hanseatene noen spesielle hus med spisse tak som de bodde i og drev handel i. Fiskerbøndene i Nord-Norge var avhengige av handelen med hanseatene, og tyskerne fikk stor makt over dem. For eksempel måtte mange fiskere låne av bryggekjøpmennene, og gjelden kunne bli stor. Det hendte ofte at tyskerne brukte trusler og vold mot nordmenn for å få viljen sin. De truet også kongens menn, og en gang drepte de den norske kommandanten på Bergenhus festning.

116 06_Globus7SamfunnElev.indd 116

05.03.2009 14:49:15

Svartedauden forandret Norge Men hanseatene var viktige for Norge. Det var de som sørget for at fiskerne fikk solgt fisken sin, og uten kornet fra Østersjø-området ville folk i Nord-Norge ha sultet. I seinmiddelalderen hadde ikke folk i Norge råd til å bygge store handelsskip, men det hadde tyskerne.

Hanseatene solgte korn og mel til nordmennene.

En hanseatisk kogge på full fart mot Europa.

. . .. . . . . . s te d u a .. . . . . Vis t........ • Ordet hansa betyr egentlig «en gruppe bevæpnede menn». • Hanseatene drev også handel i Oslo og Tønsberg. • Mange tyske ord kom inn i norsk språk i seinmiddelalderen. Det var særlig slike som hadde med handel og håndverk å gjøre, for eksempel: betale, kasse, skredder og skomaker. Forstavelsene an- og be- og etterstavelsene -het og -else kom også inn i språket.

• Fra 1500-tallet ble Hansaforbundets makt mindre, og det ble oppløst i 1630. Først i 1760-årene hadde nordmenn fått kjøpt alle de tyske husene på Bryggen. • I 1702 brant Bryggen i Bergen, men husene ble bygd opp igjen i gammel stil. • Også engelskmenn og hollendere drev handel i Bergen og andre norske byer.

117 06_Globus7SamfunnElev.indd 117

05.03.2009 14:49:22

Dronning Margrete og Kalmarunionen En ensom dronning på Akershus festning I 1370 bodde dronning Margrete på Akershus festning i Oslo. Hun var 17 år gammel og gravid. Mannen hennes, kong Håkon 6., var på reise. Fortvilet skrev den unge dronningen dette brevet til ham: «Min aller kjæreste herre. Jeg Margrete hilser deg med Gud. Du skal vite at jeg har det bra, og jeg håper at du også har det. Men du skal også vite at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, slik at ingen av oss får det vi trenger. Derfor må jeg be deg om å finne en utvei slik at de som er hos meg, ikke blir nødt til å skilles fra meg på grunn av sult. Vil du være så snill å skrive til kjøpmann Vestfal og be ham gi meg kreditt på det jeg trenger […]. Gud være med deg min kjæreste herre.»

Brevet viser at den norske kongen ikke hadde så gode inntekter etter svartedauden. Han var avhengig av å låne penger av rike, tyske kjøpmenn. Men hvem var den unge jenta som klagde sin nød på Akershus i 1370?

Dronning Margrete Valdemarsdatter

Margrete var dronning i Norge og Danmark.

Margrete var datter av danskekongen Valdemar Atterdag, og hun var født i 1353. Da prinsessen var ti år gammel, ble hun giftet bort til den norske kongen Håkon 6. Han var dobbelt så gammel som henne. Fordi Margrete var så ung, flyttet hun ikke sammen med kongen før hun hadde fylt 15 år. Dronningen bodde for det meste på Akershus etter at hun kom til Norge, og høsten 1370 fødte hun en sønn. Han fikk navnet Olav, og dette var det eneste barnet

118 06_Globus7SamfunnElev.indd 118

05.03.2009 14:49:25

Svartedauden forandret Norge Margrete og Håkon fikk. Olav ble konge både i Norge og Danmark da Håkon og Valdemar døde. I årene som fulgte, var det Margrete som hadde makten fordi Olav bare var et barn. Men enkedronningen skulle snart oppleve en stor sorg, for kong Olav 4. døde bare 17 år gammel. Hvordan skulle hun beholde makten når sønnen var død? Svenskekongen hadde arverett til å bli konge i Norge, og i Danmark var det adelsmennene som valgte ny konge. Men problemene løste seg for Margrete. De danske adelsmennene bestemte at hun skulle få styre landet selv om hun var enkedronning, og det samme gjorde nordmennene. De brydde seg ikke om den arveretten svenskekongen hadde.

Margrete styrte landene selv om hun var kvinne.

Dronning Margrete samler Norden i Kalmarunionen Margrete forsto at det kunne bli vanskelig for henne å holde på makten fordi hun var kvinne. Derfor fikk hun adelen i Norge og Danmark til å velge en slektning av henne til konge i begge land. Han het Erik og kom fra Pommern i Tyskland, men han var bare en liten gutt. Dermed kunne Margrete fortsette å styre. Nå bestemte Margrete seg for å samle hele Norden under sin ledelse, og hun arbeidet for å få makten også i Sverige. Kongen der var tysk, og det var det mange

Dronning Margrete styrte selv om Erik av Pommern var konge.

Kroningsbrevet fra 1397 der riksråder og stormenn anerkjente Erik av Pommern som konge over Sverige, Danmark og Norge. Riksrådene skrev ikke under, men de festet voks- eller lakksegl til dokumentet for å vise at det var gyldig.

119 06_Globus7SamfunnElev.indd 119

05.03.2009 14:49:29

Dronning Margrete forklarte Erik av Pommern hvordan han skulle styre Norden.

Norge, Sverige og Danmark var med i Kalmarunionen.

svensker som ikke likte. Hun rustet en hær av norske, danske og svenske soldater og jagde tyskerne fra Sverige. Så overtok hun styret av landet. Dermed var Norden samlet under én konge, men det var dronning Margrete som bestemte. Da kong Erik fylte 15 år i 1397, innkalte Margrete biskoper og adelsmenn fra de tre landene til et stort møte i byen Kalmar. Der ble Erik av Pommern kronet til konge over Norden. Kroningen skulle vise alle at de tre landene skulle være sammen i en union. Den ble kalt Kalmarunionen.

Kalmarunionen ble ødelagt Erik av Pommern fikk problemer da Margrete døde.

Margrete beholdt makten i Norden så lenge hun levde. Dronningen prøvde å oppdra Erik til å bli en sterk leder, men da hun døde i 1412, fikk kongen problemer.

120 06_Globus7SamfunnElev.indd 120

05.03.2009 14:49:39

Svartedauden forandret Norge

Han mistet kontrollen over Sverige, og han måtte føre krig mot hanseatene. Til slutt ble han så lei at han ga opp og slo seg ned på øya Gotland i Østersjøen. Der levde han som sjørøver i flere år før han flyttet hjem til Pommern. I mellomtiden hadde Danmark og Norge valgt en felles konge, men svenskene ville ikke være med i unionen. De svenske adelsmennene bestemte at en av dem skulle styre landet, og han ble kalt riksforstander. Denne ordningen beholdt svenskene til 1523. Da valgte de riksforstanderen Gustav Vasa til konge. Slik ble Kalmarunionen ødelagt etter noen få tiår, men unionen mellom Danmark og Norge kom til å vare lenge. Den ble først oppløst i 1814.

Dronning Margretes kiste i Roskilde domkirke i Danmark. I Roskilde ligger mange andre danske og dansk-norske konger og dronninger begravet.

Sverige gikk ut av Kalmarunionen.

Unionen mellom Norge og Danmark varte til 1814.

121 06_Globus7SamfunnElev.indd 121

05.03.2009 14:49:44

Erkebiskop Olav og reformasjonen I Norge styrte riksrådet sammen med kongen.

Erkebiskopen var formann i riksrådet.

Martin Luthers kirkeordning ble innført i Norge.

I seinmiddelalderen styrte kongen sammen med det norske riksrådet. Det var altså ikke slik at kongen kunne bestemme alt selv, han måtte spørre rådet hvis han for eksempel ville øke skattene eller begynne en krig. I riksrådet satt de fremste adelsmennene og alle Norges biskoper, og formannen var erkebiskopen i Nidaros. I 1520-årene var erkebiskop Olav Engelbrektsson formann i riksrådet. Han arbeidet hardt for at Norge skulle være et selvstendig rike. Dessuten ville han at Norge fortsatt skulle være et katolsk land. Derfor likte han ikke det som foregikk i Tyskland på denne tiden. I 1517 hadde det nemlig brutt ut strid mellom paven i Roma, lederen for den katolske kirken, og den tyske munken Martin Luther. Luther kritiserte paven, og han lagde en ny kirkeordning som han mente var bedre enn den katolske. Det er dette vi kaller reformasjonen, og å

122 06_Globus7SamfunnElev.indd 122

05.03.2009 14:49:57

Svartedauden forandret Norge reformere betyr å forandre. Luthers kirkeordning ble populær i Nord-Tyskland, og mange fyrster brøt med paven og gikk over til den. I begynnelsen av 1530-årene ble situasjonen alvorlig for Norge og erkebiskop Olav. Grunnen var at den nye kongen, Kristian 3., innførte Luthers lære i Danmark. Olav bestemte seg for å slåss mot danskene hvis kongen ville gjøre det samme i Norge, men han tapte. Kristian 3. fikk det som han ville, og erkebiskopen måtte flykte fra landet i 1537.

Luthersk gudstjeneste malt på et alterbord i Torslunde kirke i Danmark, 1562. De to sakramentene, dåp og nattverd, er sentrale i maleriet. Det samme er prestens preken under gudstjenesten og troen på Jesus som frelser.

123 06_Globus7SamfunnElev.indd 123

05.03.2009 14:50:03

Hva betydde reformasjonen for folk flest og for kongen? Mange var redde for den nye kirkeordningen. Kongen fikk jorda som den katolske kirken eide.

I Norge fikk de fleste katolske prestene fortsette i stillingene sine hvis de ble lutheranere, og mange av dem ble det. Kongen ble rikere som følge av reformasjonen. Han fikk all jorda den katolske kirken hadde eid, og i tillegg ble han den øverste lederen for kirken. Paven hadde mistet makten over Danmark og Norge. Historikerne sier at seinmiddelalderen var over da reformasjonen ble innført i 1537.

Norge skulle bli en del av Danmark Det norske riksrådet ble oppløst.

Norge ble styrt av kongen i København.

Kongen klarte ikke å gjøre Norge til en del av Danmark.

Kong Kristian 3. og de danske adelsmennene bestemte at Norge ikke skulle være et selvstendig land, men bare en del av Danmark. De bestemte også at det norske riksrådet skulle oppløses. Fra 1537 og fram til 1814 ble Norge styrt av kongen og adelsmennene hans. København ble hovedstaden i Danmark-Norge. Dansketiden kaller nordmennene de hundreårene vi var i union med Danmark. Men Kristian 3. og kongene som kom etter han, klarte ikke å gjøre Norge dansk. En grunn var at folk i Norge følte sterkt at de var nordmenn og ikke dansker. I Norge snakket folk norsk, det vil si norske dialekter. Sunnmøringene snakket sunnmørsk, trønderne snakket trøndersk, og hedmarkingene snakket sin dialekt. En annen grunn var at kongene syntes det var fint at de var konger over flere land enn Danmark. Derfor kalte de seg konge av både Danmark og Norge. Derfor kan vi si at Norge ikke ble en del av Danmark, men ble sett på som et eget kongerike. Likevel er det klart at Danmark var sterkere enn Norge i dansketiden.

124 06_Globus7SamfunnElev.indd 124

05.03.2009 14:50:11

Svartedauden forandret Norge

Oppgaver 1 Hva er pest, og når ble Europa og

Norge rammet av svartedauden? 2 Hvor mange nordmenn døde av

svartedauden? 3 Hvordan gikk det med

bondefamilier som overlevde svartedauden? 4 Hva var en ødegård? 5 Hvorfor fikk kongen, adelen og

kirken mindre inntekter etter svartedauden? 6 Hvilken norsk by var størst i

seinmiddelalderen? 7 Hvor var Margrete dronning?

13 Lag plakat med tekst og tegninger

som handler om Hansaforbundet og hanseatene i Bergen. 14 Lag en tidslinje som går fra 1353

til 1412. Sett inn viktige hendelser fra dronning Margretes liv. 15 Skriv faktasetninger om hva

som skjedde i Norge etter reformasjonen. 16 Forklar hvorfor de danske kongene

ikke greide å gjøre Norge dansk. 17 Gå inn på

http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

8 Hvilke land var med i

Kalmarunionen? 9 Hva var reformasjonen?

18 Skriv en kort biografi om

dronning Margrete. 19 Lag en digital presentasjon om

Martin Luther. 10 Se på Th. Kittelsens tegning av

Pesta på s. 108. Hva tenker du? Skriv fem setninger om det. 11 Tenk deg at du er Pietro Querini.

Skriv om det du så og opplevde på Røst.

20 Olav Engelbrektsson var den siste

katolske erkebiskopen i Norge. Les om ham i leksikon eller i større historiebøker. Lag en muntlig framføring.

12 Tegneserie: Hva skjedde fra folk på

Røst fisket torsk til de kom tilbake med varer fra Bergen?

125 06_Globus7SamfunnElev.indd 125

05.03.2009 14:50:12

7 Danmark og Norge i union 1537–1814

Fra 1537 ble Norge styrt fra København, og Kristian eller Fredrik ble alle kongers navn. De kvittet seg med paven og tok over kirkens jord. Nå var det Martin Luther som forklarte Herrens ord.

I dette kapitlet skal du lære • hvorfor kong Kristian 4. var viktig for Norge • om gruvedrift og trelasthandel • hvorfor husmannsvesenet vokste fram • om nye folkegrupper som kom til Norge • hvordan samene ble kristnet • at alle barn måtte gå på skole • om den store nordiske krigen 126 07_Globus7SamfunnElev.indd 126

Peter Isaacz malte dette bildet av kong Kristian 4. i ca. 1615.

05.03.2009 14:56:22

Danmark og Norge i union 1537–1814 Mellom 1537 og 1814 ble Norge styrt av danskekongen, som bodde i København. Den mest kjente av dem var Kristian 4. Han var spesielt interessert i Norge fordi landet hadde mye skog og høye fjell. Kongen mente at trelast og metall fra fjellene kunne gi ham gode inntekter. Folketallet steg, og det ble ikke nok gårder til alle. Derfor vokste husmannsvesenet fram. Samtidig innvandret nye folkegrupper til Norge. På 1700-tallet bestemte også kongen at samene skulle kristnes, og at alle barn skulle gå på skole. Det meste av unionstiden var det fred, men tidlig på 1700-tallet ble Danmark-Norge trukket med i den store nordiske krigen.

Kristian 4. Fra 1537 til 1814 styrte danskekongen Norge. Han bodde i København, som var Danmark-Norges hovedstad. Kongene i denne lange perioden het enten Kristian eller Fredrik, men de la vekt på at de også var nordmennenes konger, ikke bare danskenes. Derfor var ikke kongene upopulære i Norge. Det var særlig én av disse kongene, Kristian 4., som betydde mye for Norge. Han ble født i 1577, og da han døde i 1648, hadde han styrt Danmark-Norge i 60 år.

Kristian 4. hadde styrt DanmarkNorge i 60 år da han døde i 1648.

Prins Kristian lærer å bli konge Kong Fredrik 2. var faren til prins Kristian. Han bestemte at sønnen skulle få god oppdragelse og utdanning. Derfor måtte prinsen gå på skole i Sorø, en by som ligger på Sjælland i Danmark. Der bodde han fra han var seks år gammel sammen med noen adelsgutter.

Prins Kristian fikk god utdanning.

127 07_Globus7SamfunnElev.indd 127

05.03.2009 14:56:34

Prinsen måtte lære mange språk.

Våpenbruk var det viktigste faget.

Hver av guttene hadde sin egen tuktemester. Han skulle passe på at gutten gjorde lekser, fulgte godt med i timene, spiste pent og oppførte seg skikkelig. Hvis gutten var doven eller ulydig, hadde tuktemesteren rett til å tukte ham. Det betydde at han kunne straffe ham, for eksempel ved å gi ham en ørefik. Guttene spiste sammen, og tjenerne serverte ti matretter til hvert måltid. Tre retter var så fine at bare prinsen fikk lov å spise dem. Til maten drakk guttene vin. Prinsen og adelsguttene fikk ikke lov til å leke med andre barn, og bare kongen, dronningen og medlemmene av riksrådet kunne besøke dem. På skolen hadde prins Kristian mange fag. Han måtte lære dansk og tysk, for han skulle jo bli konge i Danmark-Norge og hertug i Slesvig-Holstein i Tyskland. Men prinsen måtte også lære latin, fransk og italiensk. Da han ble voksen, kunne han skrive og snakke alle disse språkene. Prinsen lærte også å skrive pent, og han fikk undervisning i tegning, musikk, religion, matematikk, navigasjon og ridning. Men viktigst av alt var å lære å bruke våpen. En gutt som skulle bli konge, måtte kunne lede soldater i krig.

Kong Kristian 4. oppdager Norge

Kongen forsto at Norge var et verdifullt land.

Da Fredrik 2. døde i 1588, ble prins Kristian konge i Danmark-Norge, bare 11 år gammel. Styret av Danmark-Norge overtok han først da han ble myndig, 16 år gammel. Kristian forsto snart at Norge var et verdifullt land. Kongen var sikker på at tømmer fra de norske skogene kunne gi gode inntekter, og han håpet at de høye, norske fjellene var fulle av jernmalm, kobber, sølv og gull. Det var grunnen til at Kristian besøkte Norge hele

128 07_Globus7SamfunnElev.indd 128

05.03.2009 14:56:39

Danmark og Norge i union 1537–1814 tretti ganger mens han var konge. I 1597 seilte Kristian 4. med sju skip fra København langs norskekysten helt til øya Kildin i Russland. Han ville sørge for at Danmark-Norge fikk best mulig kontroll over kysten av Troms og Finnmark. Sverige og Russland ville også gjerne ha disse områdene. Kristian 4. ville gjøre Danmark-Norge sterkt og mektig. En måte å gjøre det på var å skaffe landet så mye metall som mulig. Gull, sølv og kobber var viktige fordi kongen kunne lage mynter av dem. Hvis man blandet kobber og tinn, fikk man legeringen bronse, og den kunne kongens menn bruke når de støpte kanoner. Men jern var ikke mindre viktig, for av det lagde smedene våpen og redskaper, og ved de norske jernverkene ble det også støpt kanoner. Kong Kristian 4. visste at tyskerne hadde god greie på gruver og bergverksdrift. Derfor ga han tyske eksperter høy lønn hvis de ville reise til Norge for å lete etter malm. Hadde de hellet med seg, ville kongen bygge bergverk på funnstedene. Tidlig på 1600-tallet fant de jernmalm flere steder i Norge, og kongen bygde jernverk som smeltet malmen og lagde jern.

Kristian 4. ville gjøre Danmark-Norge sterkt og mektig.

På Røros fant man kobbermalm på 1600-tallet. Derfor vokste det fram en bergstad, en by, på Røros. Bildet viser noen av de gamle husene, slagghaugene etter gruvedriften og den berømte kirken.

129 07_Globus7SamfunnElev.indd 129

05.03.2009 14:56:42

Fortellingen om gjeterne som fant sølv i 1623 Gjeterne Helga og Jakob var trøtte og slitne. De to barna hadde passet kuene hele dagen, og nå drev de flokken hjem til setra. Junikvelden var varm og fin, men nå skulle det bli godt å komme i hus. Helga tenkte på hvor deilig det skulle bli å få seg et fat grøt, litt flatbrød og nysilt melk. Jakob drømte om å legge seg ned og sove i det koselige seterhuset hvor det var trygt for ulv, bjørn, hekser og trollkarer. Men plutselig ropte han: «Se på denne steinen, Helga! Den skinner så fint! Hva kan det være?» Helga bøyde seg ned og pirket på steinen. Hun syntes den var vakker, men det var seint, så hun svarte: «Vi må hjem til setra. I morgen kommer bøndene fra bygda for å hente smør. Da kan vi fortelle dem om denne fine steinen.» Da bøndene som eide setra, fikk se steinen, forsto de snart at det var sølv i den. «Dette må vi ikke fortelle til noen

F

akta om..

...........

andre,» sa en av dem. «Det er jo kongen som eier alt sølv som fins i fjellet, men ingen andre vet hva Helga og Jakob har funnet. Vi må smelte sølvet ut av steinen. Vi kan bli rike!» Her slutter fortellingen om Helga og Jakob som fant sølvet i Sandsvær i Buskerud fylke. Men bøndene der ble ikke rike. Nyheten om funnet kom kongens menn for øre. De sendte bud til Kristian 4. i København, som bestemte seg for å reise til Norge for å avgjøre hva som skulle skje med sølvet. Allerede i 1624 hadde kongens menn gravd ut fire små sølvgruver, og Kristian ville bygge en ny by i nærheten. Den fikk navnet Kongsberg. Kongen tegnet et kart som viste hvordan byen skulle se ut, og hundre år seinere var Kongsberg sølvverk den største arbeidsplassen i Norge. Da bodde det 4000 mennesker der.

....... . . . . ....

Kristian 4. • Det brøt ut brann i Oslo i 1624, og nesten hele byen ble ødelagt. Kristian 4. reiste til Norge og bestemte at byen skulle flyttes nærmere Akershus festning. Gatene skulle være rette og ligge i rutenett, og folk fikk bare lov til å bygge murhus. Han bestemte også at byen skulle skifte navn til Kristiania.

• Kristian 4. grunnla byen Kristiansand på Sørlandet i 1641. Der bygde han også rette gater i rutenett. • Kong Kristian 4. bestemte at den norske landsloven fra middelalderen skulle oversettes til dansk. Grunnen var at så få mennesker forsto norrønt (gammelnorsk) på 1600-tallet. Loven ble kalt Kristian 4.s norske lov.

130 07_Globus7SamfunnElev.indd 130

05.03.2009 14:56:49

Danmark og Norge i union 1537–1814

De største gruvene ved Kongsberg sølvverk var veldig dype. Den dypeste er 1070 meter og heter «Kongens gruve». I dag er sølvverket lagt ned, men Kongsberg har et flott bergverksmuseum.

Arbeiderne ved Kongsberg sølvverk Arbeiderne på Kongsberg måtte ofte gå i over en time for å komme fram til gruva, og arbeidet begynte klokka halv seks om morgenen. Først måtte arbeiderne heises flere hundre meter ned i fjellet for at de skulle komme til stedet der de skulle arbeide. De hadde på seg lange gensere som ble kalt kofter. Fakler lyste opp de mørke gruvegangene, og mennene brukte hammer og hoggjern (meisel) for å hogge løs malmen. Langt nede i fjellet var det kaldt, men temperaturen varierte, for det var vanlig å tenne bål for å varme opp fjellet slik at det sprakk. Røyken fra bålene gjorde at lufta ble dårlig, og arbeiderne frøs og svettet hele dagen. En lege skrev at arbeiderne på Kongsberg hostet opp

Sølvgruvene på Kongsberg var en stor arbeidsplass.

Mange av arbeiderne ble syke, og mange ble skadet eller drept i arbeidsulykker.

131 07_Globus7SamfunnElev.indd 131

05.03.2009 14:56:50

Meråker 1713 Selbu 1713 Løkken 1652 Kvikne 1631

Røros 1644 Folldal 1748

Modum Bærum 1614 blåfargeverk 1778 Kongsberg Eidsfoss 1697 sølvverk 1623 Fossum Moss 1705 Ulefoss (Holla) 1652 1538 Vallø saltverk 1739 Bolvik (Voll) 1692 Fritzø 1642 Egeland 1705 Nes (Båseland) 1738 Froland 1763

Bergverksdrift i Sør-Norge 1500–1800 Kobberverk Jernverk Annen virksomhet

1614 Grunnleggelsesår

Oppgangssagene gjorde det lettere å skjære gode planker.

tykt spytt og slim som var helt mørkt, og mange av dem fikk farlige lungesykdommer. Arbeidsulykker var det mange av. Råtne stiger raste sammen, og ofte røk tauene slik at malmtønner som ble heist opp, falt ned på arbeiderne. Av og til brukte arbeiderne krutt for å sprenge løs malmen i stedet for å varme opp fjellet med bål. Da hendte det at noen ble drept eller skadet. Både mens kong Kristian 4. levde og etter at han var død, ble det funnet malm og bygd nye bergverk i Norge. På kartet kan du se når gruvene og verkene ble bygd, og hvor i landet de lå.

Tømmer og sager I Norge var det mange bønder som eide skog hvor de kunne hogge tømmer på 1500-tallet. Engelskmenn og nederlendere var interesserte i å kjøpe tømmer og planker av nordmennene, for de trengte materialer til hus og skip. Når folk solgte tømmer og planker, sier vi at de solgte trelast. Kong Kristian 4. oppmuntret bøndene til å selge trelast. Da kunne også kongen tjene penger, for han hadde rett til å kreve toll når nordmennene solgte varer til utlendingene. Men bøndene hadde et problem. Det var tungt arbeid å hogge tømmeret, men enda verre var det å lage planker. Da måtte mennene kløyve tømmeret og jevne til plankene med øks. Heldigvis klarte bøndene å bygge sager som gjorde arbeidet lettere. De lå ved elver og bekker, og vannkraften drev sagbladet som gikk opp og ned. Derfor ble sagene kalt oppgangssager.

132 07_Globus7SamfunnElev.indd 132

05.03.2009 14:56:54

Danmark og Norge i union 1537–1814

Bøndene i Norge bygde vanndrevne sager fra 1500-tallet. De ble kalt «oppgangssager» fordi vannkraften drev sagbladet opp og ned. Oppfinnelsen ble antakelig gjort i Nederland, men der ble sagene drevet med vindkraft.

Tidlig på 1600-tallet fantes det 2000 oppgangssager i Norge, og det var stort sett bønder som eide dem. Men nå bestemte kongen at all trelasthandel skulle foregå i byene. Dermed fikk ikke bøndene lov til å selge trelast lenger. De fikk bare lov å levere tømmer til sagene, og kongen sørget for at bare rike byborgere fikk eie sager. De viktigste trelastbyene i Norge i dansketiden var Oslo (Kristiania fra 1624), Drammen, Fredrikstad, Larvik og Arendal. Både på 1600- og 1700-tallet var Norge det landet som solgte mest trelast til andre land i Europa.

Nordmennene solgte tømmer og planker til Nederland og England.

133 07_Globus7SamfunnElev.indd 133

05.03.2009 14:56:58

F

akta om..

...........

. .. . . .. . . . . ....

Hekser og trollkarer Kong Kristian 4. var redd for hekser, og det var han ikke alene om tidlig på 1600-tallet. Men vi må tilbake til middelalderen for å forstå hvorfor de var så redde. I middelalderen fantes det ikke flinke leger og gode medisiner slik som i dag. Likevel var det en del kvinner og noen menn som kunne mye om sykdommer og skader. De samlet planter, røtter, blader og bær som de lagde medisiner av. Kvinner som lagde medisin, ble kalt «kloke koner».Vanlige mennesker kom til dem for å få hjelp når de var syke. Mange var nok redde, for de trodde at konene brukte trolldom for å gjøre folk friske. Det hendte at kloke koner ba og leste «tryllevers» når de skulle stanse blod som rant fra et sår eller når de skulle få sår til å gro. Det syntes nok mange var skummelt. Derfor ble kloke koner og trollkarer som prøvde å helbrede andre, kalt trollfolk. På 1500-tallet sa prestene at trollfolk fikk hjelp av djevelen, og de kalte dem hekser. Kong Kristian 4. bestemte at trollfolk skulle slutte å prøve å gjøre andre friske. Hvis de likevel gjorde det, skulle de få streng straff. Kongen var også redd for at trollfolk skulle bruke det de kunne, til å skade mennesker og dyr. Kongen sa at trollfolk som skadet andre, var hekser som skulle

brennes på bålet. I tiden mellom 1570 og 1670 ble 500 mennesker som folk trodde var hekser, dømt til døden i Norge. De fleste av dem var fattige kvinner, og nesten alle ble brent. I Finnmark, lengst nord i landet, brente kongens menn mange kvinner som folk trodde var hekser. De forlangte først at kvinnene skulle tilstå at de hadde fått hjelp av djevelen, og at de hadde vært sammen med andre hekser. Hvis kvinnene ikke ville tilstå, ble de torturert. Noen ble slått og kløpet med glødende tenger. Andre ble bundet og kastet i vannet, for folk trodde at uskyldige kvinner sank, men at de skyldige fløt. De trodde dette fordi de mente at alt vann i verden var blitt hellig den gangen Jesus ble døpt i elva Jordan. Det hellige vannet skjøv bort alt som var ondt og djevelsk, og det var jo en heks!

134 07_Globus7SamfunnElev.indd 134

05.03.2009 14:57:01

Danmark og Norge i union 1537–1814

Det norske samfunnet i enevoldstiden 1660–1814 Kong Fredrik 3. får all makt Kristian 4. førte mange kriger mot Sverige mens han var konge, men han tapte. Det samme gjorde sønnen Fredrik 3. På kartet kan du se hvilke områder Kristian og Fredrik mistet til svenskekongen. Kong Fredrik 3. kunne bestemme alt selv.

Norden i Sveriges stormaktstid Hertugdømmet Holstein-Gottorp Svenske erobringer: 1500–1611 Under 30-årskrigen 1618–48 Fra Danmark-Norge 1645-1660

RUSSLAND

Trondheim

JEMTLAND HERJEDALEN

FINLAND

S V

E

R

I

G

E

Kristiania

Falun

Stockholm

Reval

BÅHUSLEN Gotland

J

Ø

HALLAND

LIVLAND

E N

Göteborg

S

SKÅNE BLEKINGE

LITAUEN

R

Kronborg

E

D A N M A R K - N O

R G

E

Bergen

København Bornholm

Bremen

FOR-POMMERN Stettin

BREMEN

Ø

S

T

M emel

POLEN

El be

We s

Wi

er

Oder

D v in a

sla

135 07_Globus7SamfunnElev.indd 135

05.03.2009 14:57:05

Fredrik 3. ble eneveldig.

Men selv om kongene i Danmark-Norge tapte kriger mot Sverige, fikk de større makt i sine egne land. I 1660 klarte Fredrik 3. å avskaffe riksrådet slik at han kunne styre Danmark-Norge alene. Han sa at det var Gud som hadde gitt ham makten. Kongen bestemte at hans eldste sønn skulle arve retten til å bli ny konge. Tidligere hadde det vært riksrådet som valgte hvem som skulle bli konge. Fredrik 3. bestemte også at bare han skulle ha rett til å lage nye lover. Hvis han ville, kunne han øke skattene, og han kunne begynne krig og slutte fred uten å spørre noen. Vi sier at kongen ble eneveldig fordi han kunne bestemme alt, og tiden fra 1660 til 1814 er det vanlig å kalle enevoldstiden. Alle kongene etter Fredrik 3. hadde enevoldsmakt.

Bøndene i Norge fikk kjøpe gårdene de drev Bøndene i Norge fikk kjøpe gårdene sine.

Jordeierne ville heller eie bergverk, sagbruk eller skip.

I enevoldstiden fikk bøndene kjøpe den jorda de dyrket, slik at de ble selveiere. Mange bondefamilier ville gjerne kjøpe gården sin for å slippe å betale leieavgift til jordeieren, men det var enda flere fordeler ved å eie gården. For det første kunne selveiere fritt hogge tømmer hvis gården hadde skog. For det andre var en selveierfamilie tryggere. En selveiersønn hadde nemlig rett til å arve gården etter foreldrene. Men hvorfor ville jordeieren selge? Du husker kanskje at kongen fikk all den jorda kirken eide, etter reformasjonen i 1537. Da ble han den største jordeieren i Norge. Etter 1660 ga han mange av de norske gårdene sine til noen rike danske borgere. Han var nødt til det fordi han hadde lånt penger av dem. Pengene hadde gått med til våpen og soldatlønn under krigene mot Sverige. Men de rike borgerne solgte snart gårdene til de norske bøndene som drev dem. For pengene de fikk,

136 07_Globus7SamfunnElev.indd 136

05.03.2009 14:57:09

Danmark og Norge i union 1537–1814 kjøpte de bergverk, sagbruk eller skip som kunne seile til utlandet og hente varer hjem til Norge. Det kunne borgerne tjene mer penger på enn å eie gårder.

Hus, mat og arbeid på norske bondegårder Mot slutten av 1600-tallet bodde fremdeles mange bondefamilier i årestuer. Disse husene hadde jordgolv og var mørke og røykfylte, men etter hvert fikk flere og flere råd til å mure peis og legge tregolv. På 1700-tallet ble det vanlig å sette inn små glassvinduer. Bondehusene i Norge ble altså bedre i enevoldstiden, men de var kalde og trekkfulle sammenliknet med vanlige hus i dag. Bondefamiliene spiste grøt, flatbrød og lefse hele året. Denne maten var lagd av korn. Når de hadde råd til det, spiste de saltet og røykt kjøtt. Bønder som bodde langs kysten, spiste også mye fisk ved siden av melmaten. Der det var mulig, dyrket bøndene kål, erter og andre grønnsaker, og om høsten plukket de bær i skogen og jaktet og fisket i fjellet. Men bøndene i Norge klarte ikke å dyrke nok korn til alle som bodde i landet. Derfor måtte nordmennene kjøpe korn fra Danmark. Men det hendte at danskene ikke klarte å levere nok korn, og da ble det sult og nød mange steder. Det var ikke uvanlig at fattigfolk måtte blande bark i melet, og flere ganger hører vi om folk som hadde så lite mat at de måtte spise gress og røtter. Kvinner og menn hadde hver sine oppgaver på en gård. Kvinnene tok seg av arbeidet i huset og fjøset. Mennene hogg tømmer, pløyde, slo gress med ljå, jaktet, slaktet griser og kyr og rodde fiske. Men kvinnene måtte også

Bondefamiliene fikk bedre hus.

Danskene solgte korn og mel til nordmennene. Fattigfolk måtte ofte blande bark i melet.

Bondekonene måtte kunne mannsarbeid.

137 07_Globus7SamfunnElev.indd 137

05.03.2009 14:57:10

Mennene var fiskere og tømmerhoggere samtidig som de var bønder.

kunne mannsarbeid. Grunnen var at mennene kunne være borte i månedsvis. I Nord-Norge og på Vestlandet var bøndene fiskere i tillegg til å drive jorda, og på Østlandet og i Trøndelag eide bøndene mye skog. Mennene var derfor ofte lenge borte fra gården for å fiske eller å hogge tømmer.

Bøndene får husmenn Husmannsfamiliene leide et lite jordstykke eller et hus av en bonde.

På Østlandet og i Trøndelag måtte husmannsfamiliene arbeide for bonden.

På 1600- og 1700-tallet økte folketallet, og det ble ikke nok gårder til alle. Men bøndene trengte folk som kunne hjelpe til med gårdsarbeid og skogsarbeid. Derfor ble det vanlig at ektepar som ikke hadde gård selv, fikk leie et lite jordstykke på en bondegård. Der fikk de bygge hus og ha ei ku, noen sauer eller en gris. Når bonden forlangte det, måtte husmannen, husmannskona og barna deres arbeide på gården, og for det fikk de en liten daglønn. Hvis husmannsfolkene ble syke eller for gamle til å arbeide, kunne bonden kaste dem ut. Når husmannsstua var ryddet, kunne han få unge og spreke folk til å overta plassen. Østlandet og Trøndelag hadde flest husmenn, for der trengte bøndene arbeidskraft. På Vestlandet var husmannsplassene ofte bare et hus som lå nær sjøen. Husmannsfamiliene der hadde ikke så stor arbeidsplikt, og de fleste levde av å være fiskere. Derfor hadde husmennene på Vestlandet det bedre enn de som bodde på Østlandet og i Trøndelag. I Nord-Norge var det få husmenn. Der var det så mye jord at alle som ville, kunne rydde nye gårder. I dag blir husmannsplassen Prøysen i Ringsaker kalt «Prøysenstua», og den er et lite museum. Huset ble bygd i 1860-årene. I Prøysenstua vokste dikteren og visesangeren Alf Prøysen (1914–1970) opp. Faren til Alf Prøysen var en av de siste husmennene i Norge. Etter 1850 fikk mange husmenn kjøpe den plassen de bodde på. Mange reiste til byene og fikk arbeid i fabrikkene, mens andre utvandret til USA.

138 07_Globus7SamfunnElev.indd 138

05.03.2009 14:57:11

Danmark og Norge i union 1537–1814 Innvandring til Norge i dansketiden Dansker og tyskere Mange danske adelsmenn flyttet til Norge etter 1537. De hjalp kongen med å styre landet, og ofte hadde de med seg andre dansker som krevde inn skatt. De ble kalt fogder og hadde politimyndighet i de områdene de hadde ansvaret for. En god del offiserer kom også til Norge. Mange av dem var tyskere fordi kongen var hertug over SlesvigHolstein i Tyskland. Vi har allerede lest om de tyske ekspertene som arbeidet ved bergverkene. Finner På 1600- og 1700-tallet innvandret mange finske bondefamilier til Norge. I Nord-Norge bodde det flest finner i området Lyngen-Alta, og de hadde ord på seg for å være dyktige bønder og håndverkere. Her ble finnene kalt kvener.

V

isste du a

Mange dansker og tyskere innvandret til Norge.

Finner flyttet både til Nord- og Sør-Norge.

.. . . . .. . . . . t............

• Det var forbudt å være arbeidsløs i Danmark-Norge i enevoldstiden. • Alle voksne, friske mennesker hadde plikt til å skaffe seg arbeid. • Tigging var forbudt. Arbeidsløse tiggere ble satt i tukthus. Der måtte de arbeide hardt, og de måtte lese i Bibelen og høre Guds ord hver dag. Det var kongens menn som bestemte når fangene skulle slippe fri. • Kongen bestemte at foreldreløse barn og fattige mennesker som var gamle og syke, skulle få hjelp. De bodde noen uker på de forskjellige gårdene i bygda. Der fikk de mat, klær og seng, men de måtte arbeide på gården så langt kreftene rakk.

139 07_Globus7SamfunnElev.indd 139

05.03.2009 14:57:33

En finnefamilie brenner ned skogen for å kunne dyrke korn i asken. Maleri av Eero Järnfellt, 1800-tallet.

I Sør-Norge bodde det mange finner rundt Grue i Hedmark, og området mot Sverige fikk navnet Finnskogen. Disse bondefamiliene ble kalt skogfinner, og bøndene drev svibruk. De brente ned skogen og dyrket korn i asken. Mange norske bønder klagde til kongen over at finnene ødela skogen, men i løpet av et par generasjoner blandet den finske befolkningen seg med den norske. Likevel holdt finsk språk og kultur seg helt fram til slutten av 1800-tallet på Finnskogen.

140 07_Globus7SamfunnElev.indd 140

05.03.2009 14:57:34

Danmark og Norge i union 1537–1814

De reisende I dansketiden lagde kongene mange lover som sa at alle skulle ha fast arbeid. Det var forbudt for familier å reise fra sted til sted, men mange gjorde det likevel. Når de kom til en gård, ba de om litt mat eller arbeid for en kort periode, eller kanskje ville de selge redskaper som de hadde lagd. Noen kaller folk som reiste, tatere, mens mange bruker navnet om romanifolket på grunn av språket de snakket. Sikkert er det at mange bønder og byfolk i gamle dager var redde for de reisende. En grunn var nok at folk flest hadde nok med å klare seg fra dag til dag, og de hadde lite å gi til omstreifere. I dag har særlig Glåmdalsmuseet på Elverum arbeidet mye med denne historien, og museumsfolkene har lagd flotte utstillinger. Likevel sier historikerne at de reisendes historie før 1814 ikke er skrevet ferdig. Det er mange kilder som historikerne skal lese og sette i sammenheng før vi kan få et riktig bilde av historien.

Et følge av reisende fotografert tidlig på 1900-tallet.

Det var forbudt for familier å reise rundt i landet uten å være bofaste.

141 07_Globus7SamfunnElev.indd 141

05.03.2009 14:57:42

Samene får lære om kristendommen Samemisjonen begynte på 1700-tallet.

Thomas v on Westen ledet kristningen av samene.

Samenes religion var en naturreligion. De trodde at guder styrte vinden, jaktlykken og fruktbarheten. Tidlig på 1700-tallet var det noen prester som gjerne ville drive misjon blant samene. De la saken fram for kongen i København, og han ba presten Thomas von Westen om å lede arbeidet. von Westen dro til Nord-Norge på tre store misjonsreiser sammen med andre prester. De hadde lært seg samisk, for de forsto at det var viktig å snakke til samene på deres eget språk. Prestene fortalte samene at det var syndig å dyrke naturgudene. I stedet skulle de tro på Jesus. Prestene ødela offerplassene og brente hundrevis av runebommer. Det var mange samer som trodde på det von Westen og de andre prestene fortalte. Mange ble redde og trodde at naturgudene var djevler. Andre prester fortsatte å drive misjon blant samene seinere på 1700-tallet, og litt etter litt ble samene kristnet.

142 07_Globus7SamfunnElev.indd 142

05.03.2009 14:57:46

Danmark og Norge i union 1537–1814

Overhøring i kirken før konfirmasjonen. Maleri av Adolph Tidemand, 1847.

Overhøring og konfirmasjon I 1736 var det 200 år siden reformasjonen ble innført i Danmark-Norge. Da bestemte kongen at alle barn skulle konfirmeres. Å konfirmere betyr «å bekrefte». Når et barn ble døpt, lovte foreldrene og fadderne å oppdra det i den kristne tro. Det var dette dåpsløftet kongen ville at barna skulle bekrefte under en høytidelig gudstjeneste når de ble gamle nok. Men først måtte de vise at de kunne mye om kristendommen. Det skjedde på en slags eksamen som ble kalt overhøring. Den foregikk i kirken, og da stilte presten konfirmantene spørsmål fra Bibelen og bøker Martin Luther hadde skrevet. De som svarte riktig, fikk lov til å bli konfirmert. Jenter og gutter som ikke kunne nok på overhøringen, måtte vente og pugge mer, og det var en katastrofe for mange. En ungdom ble nemlig ikke regnet som voksen før hun eller han var konfirmert. Folk som ikke var konfirmert, hadde heller ikke lov til å gifte seg.

Alle konfirmanter måtte svare på spørsmål i kirken.

Bare ungdom som var konfirmert, ble regnet som voksne.

143 07_Globus7SamfunnElev.indd 143

05.03.2009 14:57:51

Barn må gå på skole Barna måtte gå på skole for å lære å lese. Den viktigste boka de leste, var Bibelen.

V

isste du a

To år etter at konfirmasjonen ble innført, bestemte kongen at alle barn i Norge skulle gå på skole. Han ville at alle skulle få god kristendomsundervisning, slik at de kunne bli konfirmert. Men for å forstå Bibelen var det nødvendig å kunne lese. Derfor ble lesing et viktig fag i skolen. Skolebarna skulle også lære litt regning. Presten og bøndene i hver bygd hadde ansvaret for skolen. Bøndene hadde dårlig råd, og derfor bygde de ikke egne skolehus. Læreren dro fra gård til gård og underviste noen uker før han reiste videre. Det var nok vanlig at undervisningen foregikk på en av de største gårdene i bygda, og barn fra nabogårder og husmannsplasser måtte gå dit. Denne ordningen ble kalt omgangsskole. Ofte var det barn som ikke møtte fram fordi foreldrene deres var så fattige at de ikke hadde råd til å gi dem skikkelige klær og sko. Barna gikk på skolen noen få uker om vinteren fra de var sju til de ble tolv år gamle. Om våren, sommeren og høsten måtte barna hjelpe til med gårdsarbeidet. Undervisningen i omgangsskolene på 1700-tallet var dårlig. Det var den i byene også. Der hendte det ofte at barn ikke hadde noe skoletilbud i det hele tatt.

.. . . . .. . . . . t............

• Rike bønder kunne gi presten gaver for at barna deres skulle slippe lettere gjennom overhøringen. Noen betalte for at barna skulle få stå langt framme i kirken under selve konfirmasjonen, for det var tegn på at de hadde gode kunnskaper om religionen. • Presten Erik Pontoppidan skrev en lærebok i kristendomskunnskap med 750 spørsmål og svar. Den måtte skolebarna og konfirmantene pugge. • Før 1739 fantes det bare skoler for rikfolks sønner i de største byene. • Lærerne i enevoldstiden hadde rett til å tukte barna. Noen hadde pisker som ble kalt «Mester Erik», men det vanligste var nok at de brukte bjørkeris.

144 07_Globus7SamfunnElev.indd 144

05.03.2009 14:58:00

Danmark og Norge i union 1537–1814 Byene I dansketiden ble byene kalt kjøpsteder, og kongen hadde bestemt at all handel skulle foregå der. På kartet kan du se kjøpstedene (byene) på 1700-tallet. Bergen var den største byen med 14 000 innbyggere ved midten av hundreåret. Kristiania og Trondheim var omtrent like store med 3000 innbyggere hver. Selv om de norske byene var små, gikk handelen livlig. Hele uka kom bønder for å selge melk, smør, ost, kjøtt, egg og ull, og de byttet til seg varer de trengte. I gatene var det yrende liv, for der hadde bakere, skreddere, skomakere og andre håndverkere butikkene og verkstedene sine. Svette hester dro store plankelass ned til havna, og bryggearbeidere bar trelasten om bord i skipene som lå der. Mange av skipene var utenlandske, men de seilte ikke tomme til Norge. Oftest hadde de med seg korn, salt, fint tøy, vin og brennevin. På havna kunne en kjenne lukten av spekesild, saltfisk og tørrfisk som nordmennene solgte. For å få lov til å drive handel og håndverk i en by måtte en person ha tillatelse av byrådet. En slik tillatelse ble kalt borgerbrev, og den som fikk det, kunne kalle seg borger hvis han betalte byskatt og var med på å forsvare byen hvis det ble krig. Over halvparten av innbyggerne i en by hadde ikke borgerbrev. Det var tjenestejenter og tjenestegutter, bryggearbeidere, soldater og prostituerte. De som levde dårligst, var foreldreløse barn og gamle og syke mennesker som ikke kunne arbeide. De var avhengige av hjelp fra myndighetene i byen fordi de ikke tjente penger, men det var ikke mye de fikk å leve av.

07_Globus7SamfunnElev.indd 145

Byene ble kalt kjøpsteder i dansketiden. Bergen var den største byen i Norge. Vardø 1789

Hammerfest 1787

Tromsø 1794

Norges byer på 1700-tallet Bergen By med kjøpstadsrettigheter før 1660 Vardø 1789 By som fikk kjøpstadsrettigheter etter 1660

Trondheim Kristiansund 1742 Molde 1742

Bergen

Stavanger

Bragernes- Kristiania Strømsø 1715 Kongsberg 1735 Moss 1720 Holmestrand 1744 Fredrikstad Tønsberg Halden Skien Larvik 1665 1671 Kragerø Risør 1735 1666 (1723) Arendal 1723 Kristiansand

145

05.03.2009 14:58:02

Den store nordiske krigen 1700–1720: Kong Karl 12. av Sverige Karl 12. var konge i Sverige.

Han var en dyktig soldat.

Karl 12. mistet mye land.

Karl 12. ble konge i Sverige i 1697, bare 15 år gammel. Han satte selv kronen på hodet sitt under en høytidelig seremoni. Det skulle vise at ingen mennesker sto over ham, og at han hadde fått makten sin fra Gud. Karl 12. arvet et av de største rikene i Europa, for den svenske kongen styrte også over Finland og flere andre områder ved Østersjøen (se kart side 135). I tillegg ble han leder for en sterk hær. I hemmelighet planla kongene i Danmark og Polen og tsaren (keiseren) i Russland krig mot Sverige. De hadde hørt at «guttekongen» var mer interessert i å jakte på ulv og bjørn enn i å styre Sverige, men de fikk seg snart en overraskelse. Det viste seg at den unge kongen var modig og dyktig. Krigen begynte i 1700, men etter flere år med mange slag tapte svenskene. I 1714 kom Karl 12. hjem med noen få slitne soldater. Han hadde mistet Finland til Russland og de fleste områdene ved Østersjøen. Hva skulle han gjøre nå?

Karl 12. angriper Norge og møter Tordenskjold Karl 12. angrep Norge i 1716.

Karl 12. bestemte seg for å ta Norge. Folk i Sverige var lei av krigen, men kongen klarte likevel å skaffe soldater og våpen. I 1716 rykket svenskehæren inn i Norge og erobret Kristiania, men den klarte ikke å ta Akershus festning. Karl 12. måtte også gi opp planene om å erobre Fredriksten festning ved Halden, takket være innsatsen til en ung trønder som het Peter Wessel. Peter Wessel var født i Trondheim i 1690. Foreldrene hans hadde god råd, og de ville at sønnen skulle gå

146 07_Globus7SamfunnElev.indd 146

05.03.2009 14:58:04

Danmark og Norge i union 1537–1814

«Hjelp! Tordenskjold kommer!» Svenskene blir overrasket i Dynekilen i 1716.

på latinskole, men Peter nektet. Han ville heller bli sjømann. Da han var 16 år, tok han hyre på et slaveskip (se side 150). Fire år seinere ble han offiser i kongens marine, og den unge mannen ble snart kjent som en fremragende sjøoffiser. Han fikk kommandoen over sitt eget skip og seilte langs kysten av Båhuslen for å spionere på svenskene. Flere ganger kom han og mennene hans i kamp med fienden. Kongen bestemte at den unge offiseren skulle bli adelsmann fordi han var så dyktig, og det adelsnavnet han fikk, var Tordenskjold. Da Karl 12. beleiret Akershus festning i 1716, planla han samtidig et angrep på Fredriksten festning ved Halden. De største svenske krigsskipene lå gjemt i den trange Dynekilen nær Strømstad. Om bord hadde de ammunisjon og mat som skulle brukes under beleiringen av Fredriksten. Dette fikk Tordenskjold greie på, og han klarte å seile ubemerket inn i Dynekilen. Straks fyrte han løs på de svenske skipene som lå der, og han hadde lykken med seg. I alt mistet svenskene 44 krigsskip. Tordenskjold satte fyr på de fleste, men 13 stykker tok han med seg som krigsbytte. Denne innsatsen gjorde at kong Karl 12. trakk soldatene sine ut av Norge.

Peter Wessel fra Trondheim fikk adelsnavnet Tordenskjold.

Tordenskjold ødela mange svenske krigsskip.

147 07_Globus7SamfunnElev.indd 147

05.03.2009 14:58:05

Karl 12. ble drept ved Fredriksten festning i 1718. På maleriet av C.G. Cederström fra 1878 bærer trofaste soldater den døde krigerkongen hjem til Sverige.

Fotografiet viser kulehullet i skallen til kong Karl 12.

Karl 12. angrep Norge på nytt i 1718.

Kongen mistet livet ved Fredriksten festning i Halden.

Karl 12. dør I 1718 prøvde kong Karl seg på nytt. Denne gangen marsjerte 47 000 svenske soldater inn i Norge. 7000 av dem rykket inn i Trøndelag og herjet stygt, men få kom tilbake til Sverige i live. Hovedstyrken på 40 000 mann gikk inn i Halden og beleiret Fredriksten festning. Kongen forsto at soldatene hans ikke kunne storme den sterke festningen med en gang. Derfor ga han ordre om at de skulle grave grøfter fram mot festningsmurene. De ble kalt «løpegraver». I løpegravene kunne svenskene unngå å bli truffet av kulene fra festningen. Om kvelden 30. november 1718 sto kong Karl 12. selv i den fremste løpegraven. Han krøp opp på kanten for å se på soldatene som arbeidet med en ny løpegrav nærmere festningen. Men de norske soldatene skjøt på dem med geværer og kanoner, og plutselig så en svensk offiser at kongens hode sank ned. En kule hadde gått tvers gjennom skallen hans. Den store svenske hæren ga opp og dro hjem.

148 07_Globus7SamfunnElev.indd 148

05.03.2009 14:58:15

Danmark og Norge i union 1537–1814

Fredstiden begynner Fast grense og rettigheter for samene Etter at den store nordiske krigen var over i 1720, var det fred mellom Danmark-Norge og Sverige resten av hundreåret. Kongene i de to landene ble enige om å trekke en fast grense mellom Norge og Sverige, og det arbeidet var avsluttet i 1751. I fellesskap bygde nordmenn og svensker 348 riksrøyser av stein, og de hogde grensegater i skogen. Nå kunne alle vite hvor grensen gikk, og det var en stor fordel for samene. Mange samer hadde nemlig betalt skatt både til den svenske og den dansk-norske kongen. Samtidig ble det bestemt at samer fra begge land fritt kunne krysse grensen med reinflokkene. Det løste mange problemer for samene. Men mellom Norge og Russland ble ikke grensen fastlagt før i 1826, så lengst i nord ble ikke samefamilienes skattesaker og beiterettigheter løst på lang tid.

Grensen mellom Norge og Sverige ble fastlagt.

Samenes reinflokker kunne fritt krysse grensen.

En av de 348 riksrøysene som ble bygd på grensen mot Sverige på 1700-tallet.

149 07_Globus7SamfunnElev.indd 149

05.03.2009 14:58:46

Unionen Danmark–Norge tar slutt i 1814 Unionen med Danmark ble oppløst i 1814.

Norge fikk Grunnloven 17. mai 1814.

Unionen mellom Danmark og Norge varte til 1814. Det året var Norge en selvstendig stat i noen måneder med egen konge og egen grunnlov. Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814. Den bestemte at kongen skulle dele makten med domstolene, som dømte etter lovene, og det folkevalgte Stortinget, som bestemte hva slags lover Norge skulle ha. Men selvstendigheten varte ikke lenge. Høsten 1814 ble Norge tvunget inn i union med Sverige etter en kort krig. Likevel hadde nordmennene vunnet mye i 1814. Svenskene måtte gå med på at Norge fikk beholde Grunnloven selv om landene kom i union. Dette får du lære mer om neste skoleår.

Slaveskipet Fredensborg malt av Ants Lepson i 1990-årene etter grundige studier av vrakfunnet.

F

akta om..

...........

....... . . . . ....

Den dansk-norske slavehandelen Du har nettopp lest om sjøhelten Tordenskjold. Da han var ung gutt, var han sjømann på et slaveskip. I enevoldstiden eide nemlig Danmark-Norge tre små øyer i Vestindia (se kapittel 8). De var en del av øygruppa Jomfruøyene. På øyene var det sukkerplantasjer. Danskene og nordmennene brukte slaver fra Afrika

som arbeidskraft på plantasjene. De ble fanget eller kjøpt i Afrika og fraktet til Vestindia på slaveskip. Flere av skipene hadde norsk kaptein og norsk mannskap. Ulydige slaver ble straffet hardt. Noen ble torturert, mens andre ble sperret inne i bur på torget. Der satt de til de tørstet i hjel. En av kongens menn i Vestindia skrev at slavene var onde og djevelske fordi de hadde svart hud.

150 07_Globus7SamfunnElev.indd 150

05.03.2009 14:58:58

Danmark og Norge i union 1537–1814

Oppgaver 1 Hvorfor mente kong Kristian at 2

3 4 5 6 7 8

Norge var et verdifullt land? Hvilke norske byer solgte mest trelast til utlandet på 1600- og 1700-tallet? Hva betyr det at Fredrik 3. var eneveldig? Hva var en husmann? Hva betyr ordet «konfirmere»? Hva gjorde Thomas von Westen? Hva var kjøpsteder? Hvor var Karl 12. konge?

15 Lag en digital presentasjon

som viser livet i kjøpstedene i dansketiden. 16 Dramatiser beleiringen av Fredriksten festning i 1718. Få med hva kong Karl 12. mente om krigen, og hva en svensk og norsk soldat mente. 17 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

18 Presenter innholdet i «Fakta 9 Fortell om skolegangen til prins

Kristian. 10 Dramatiser fortellingen om gjeterne som fant sølv. 11 Tenk at du jobber i sølvgruvene på Kongsberg. Skriv dagbok etter en arbeidsdag. 12 Lag en plakat som forklarer hvorfor bøndene ville kjøpe den jorda de dyrket, og om livet på norske bondegårder. 13 Fortell hvordan livet var for en husmannsfamilie. 14 Lag spørsmål om konfirmasjonen og omgangsskolen. Bytt spørsmål med en annen, og svar på dem.

om hekser og …». Velg presentasjonsmåte selv. 19 Foredrag: Peter Wessel Tordenskjold 20 Finn ut hvilke linjer i «Ja, vi elsker» som handler om den store nordiske krigen. Hva forteller disse linjene? 21 Anna Kolbjørnsdatter og Kari Hiran ble berømte for sin innsats under den store nordiske krigen. Finn informasjon og skriv fortellingen om dem. 22 Bruk internett og lag en digital presentasjon av den dansk-norske slavehandelen.

151 07_Globus7SamfunnElev.indd 151

05.03.2009 14:59:02

8 Kildene forteller – historikeren i arbeid

Hvis du vil bli historiker, må du studere kilder og lese mye ukjent tekst og se på gamle bilder. Da må du stille spørsmål og finne gode svar, men ikke slutt å tvile, når en løsning synes klar.

Var det slik den spanske erobreren Fernando Cortez ble mottatt, da han gikk i land i Mexico i 1519? Maleri av ukjent kunstner.

I dette kapitlet skal du lære • om forskjellige historiske kilder • om kilder som forteller om kulturmøter • hva en fransk filosof mente om oppdragelse av barn på 1700-tallet • hvordan du kan bruke kilder til å skrive din egen 152historiefortelling 08_Globus7SamfunnElev.indd 152

05.03.2009 15:03:42

Kildene forteller – historikeren i arbeid I dette kapitlet vil du møte forskjellige kilder som historikerne bruker når de skal fortelle om fortiden. Det er skriftlige kilder, slik som bøker og dagbøker, tegninger og arkeologiske funn.

Kulturer møtes – hva sier kildene? I seinmiddelalderen og på 16–1700-tallet fikk vi flere og flere skriftlige kilder. De kan historikerne i vår tid bruke når de skal fortelle om fortiden. Men historikerne kan aldri være sikre på at den historien de forteller, er helt riktig. Har de forstått kildene? Forteller brev og dagbøker sannheten? Historikerne må alltid være kritiske til de kildene de bruker. Når DU skal skrive historie, er det viktig å være klar over at vi som bor i Norge, blir påvirket av den europeiske måten å forstå verden på. Folk i andre verdensdeler vil stille andre spørsmål til fortiden enn oss, og de vil ofte gi andre svar.

Historikere må være kritiske til kildene de bruker.

Fra dagboka til Kristoffer Columbus I dagboka til Columbus kan vi lese om det første inntrykket han fikk av indianerne, og om hvordan han ville behandle dem: «De var meget begeistret og viste oss stor hengivenhet. De svømte ut til skipene våre og hadde med seg spyd, nøster av bomullstråd, papegøyer og annet, som de ville bytte mot forskjellige småting som bjeller og glassperler. […] Jeg tror at de kan kristnes svært lett, for så vidt jeg kan se, har de ingen religion. […] De har ingen våpen og går helt nakne. De kjenner ikke til krigskunst og er så feige at ett tusen av dem ikke ville våge å holde stand mot tre av våre menn.

153 08_Globus7SamfunnElev.indd 153

05.03.2009 15:03:57

Historieboka Lienzo de Tlaxcala ble skrevet og utstyrt med tegninger i begynnelsen av 1580-årene under ledelse av Diego Muños Camargo. Han hadde spansk far og indiansk mor. Tegningen fra boken viser hvordan Fernando Cortez fikk hjelp fra indianerfolket tlaxaltekerne i krigen mot Montezuma.

De underkaster seg oss uten vansker, og man kan la dem arbeide, dyrke jorda og gjøre alt vi mener er nyttig. De vil kunne bygge byer og venne seg til å være påkledd og til å oppføre seg som oss.»

Indianernes syn på de spanske erobrerne Det fins få skriftlige beretninger som sier noe om hvordan indianerne opplevde europeernes erobring av Sør-Amerika. De kildene som gir de beste opplysningene om dette, er tegninger som indianerne selv lagde fra denne tiden. Mange av disse kunstverkene kan fortelle mer enn tusen ord.

154 08_Globus7SamfunnElev.indd 154

05.03.2009 15:03:58

Kildene forteller – historikeren i arbeid

Poma de Ayala var en adelsmann av inkaslekt som skrev en bok på over tusen sider om sitt folks historie. Boka kom ut i 1613 og har omkring 400 tegninger. Den er vår viktigste skriftlige kilde om indianerne i Sør-Amerika fra denne tiden. På denne tegningen kan vi se hvordan spanjolene straffet inkaene.

Oppgaver • Bruk utdraget fra dagboken til Columbus, og skriv en kort fortelling om hva Columbus tenkte da han møtte indianerne for første gang.

• Se nøye på bildene, og skriv korte bildetekster om hva indianerne i Mexico og Peru opplevde da europeerne tok kontroll over rikene deres.

155 08_Globus7SamfunnElev.indd 155

05.03.2009 15:04:11

Hva mente Rousseau egentlig om barneoppdragelse? I kapittel 4 leste du at Jean-Jacques Rousseau mente at menneskene var født frie, og at barn selv bør finne ut hva som er rett og galt, for å bli sterke, selvstendige og frie (menn). I Émile skriver Rousseau:

Kunstneren Allan Ramsey malte dette bildet av Jean-Jacques Rousseau i 1766, like etter at han hadde kommet til London. Han hadde flyktet dit året før, fordi han hadde fått mange fiender i Frankrike. De likte ikke Rousseaus angrep på kristendommen og hans meninger om barneoppdragelse.

«En får et mye sikrere og klarere grep om tingene når en selv tilegner seg dem, enn gjennom andres belæring. […] Jeg hater bøkene. De lærer oss bare til å snakke om det vi ikke har kjennskap til. Men siden vi nå absolutt må ha bøker, så fins det en som etter min mening gir oss den beste læring i naturlig oppdragelse. […] Hva er det for en merkelig bok? Aristoteles kanskje? […] Å, nei! Det er Robinson Crusoe.»

Rousseaus tanker har betydd mye for hvordan vi tenker om barneoppdragelse i dag, men det er ikke sikkert at Rousseau selv mente det han skrev slik det seinere har blitt lest og forstått. Rousseau fortalte også om hvor viktig det var med personlig hygiene og reinhold. Han selv levde i et skur, sov i skitne laken, spaserte i sure sokker og hadde en møllspist parykk på hodet. Han skrev om hvor viktig naturen var for å utvikle et sunt sinn. Selv trasket han rundt i skitne og overbefolkede Paris. Han sa mye fint om ekteskap og barneoppdragelse, men var samboer i 23 år før han giftet seg – og alle de fem barna hans ble sendt på barnehjem.

Oppgaver • Hva syns du om Rousseaus meninger om oppdragelse av barn?

• Finn ut hva Robinson Crusoe handler om. Hvorfor tror du at Rousseau ønsket at alle barn skulle lese nettopp denne boken?

156 08_Globus7SamfunnElev.indd 156

05.03.2009 15:04:21

Kildene forteller – historikeren i arbeid

Kilder fra historien om slavehandelen Danmark-Norge deltok i trekanthandelen på 1700-tallet. Slaveskip seilte fra København til Afrika med varer. Der ble varene byttet mot afrikanske slaver. Deretter seilte skipene til Dansk Vestindia, hvor Danmark-Norge hadde tre små øyer, St. Croix, St. Jan og St. Thomas. Der ble slavene solgt og satt i arbeid på sukkerplantasjene. Så seilte skipene tilbake til Danmark-Norge med ny, verdifull last av sukker og andre varer (se hva som står i loggbok for 15/9, side 160).

Kildene forteller Dette skrev en dansknorsk slavehandler i dagboken sin:

Dette skrev en mann som solgte slaver til kapteiner på slaveskip:

«Slavens høyre arm blir festet med en jernkrampe til et stort trestykke som slaven knapt kan løfte. Dette må slaven bære på hodet eller skuldrene. Den svarte slaveselgeren gjør dette fordi slaven ikke skal løpe fra ham. En kvinne, unggutt eller jenteslave binder han bare i den høyre armen.»

«Vi smører slavene inn med palmeolje når de skal selges, slik at de skal ta seg godt ut før skipskapteinene ser dem. En portugiser kan bruke fire timer for å se på en slave. Han lukter dem ned i halsen, han tar på dem over alt, og slaven må gjøre krumspring for ham og le og synge.»

157 08_Globus7SamfunnElev.indd 157

05.03.2009 15:04:25

Slaveskipet Disse tegningene ble lagd på samme tid som slavehandelen foregikk. Studer tegningen av lasterommet på slaveskipet og det utstyret slavehandlerne brukte for å kontrollere slavene på overfarten til Vestindia. Tegningene fra 1700-tallet viser hvordan slavene ble lenket tett sammen for å utnytte plassen på skipet effektivt. Det var viktig å få plass til flest mulig slaver, men det var også viktig at så mange som mulig kom fram i live. På Fredensborg fikk hver slave avsatt litt mindre plass enn i en likkiste.

Tegningene viser håndog fotjern. Det var vanlig at slavene ble lenket sammen to og to når de lå på dekk. Gjenstanden lengst til høyre er et spekulum. Dette instrumentet ble brukt til å åpne munnen på slaver som nektet å spise.

158 08_Globus7SamfunnElev.indd 158

05.03.2009 15:04:37

Kildene forteller – historikeren i arbeid Reisen til Vestindia Dette er utdrag fra en instruks som kapteinen fikk fra eierne av skipet:

Her er en oversikt over hva som sto på menyen for en slave på overfarten fra Afrika til Vestindia:

«Hvis noen av slavene blir syke, skal kapteinen straks løse dem fra jernet. De skal ligge i et rom for seg, slik at de ikke smitter de friske. Skipslegen skal ofte se til de syke slavene og prøve å få dem friske så raskt som mulig.»

yn, tobakkspipe Søndag: flesk, bønner, gr bakk, brennevin Mandag: bønner, gryn, to bakk Tirsdag: bønner, gryn, to bakk, brennevin Onsdag: bønner, gryn, to bakk, brennevin Torsdag: bønner, gryn, to bakk Fredag: bønner, gryn, to g) to ganger, brennevin Lørdag: millie (et kornsla

Fra reglementet på et slaveskip:

«Den kisten hvor gevær og ammunisjon er oppbevart, må alltid være låst så lenge slavene er om bord. Den må stå akter i skipet dit ingen slave har lov til å komme. Verken kvinnelige, mannlige eller barneslaver kan komme ut på dekket når denne kisten er åpen.»

159 08_Globus7SamfunnElev.indd 159

05.03.2009 15:04:39

Loggboken Hver dag skrev kapteinen om det viktigste som foregikk på skipet, i en loggbok. Her er et utdrag av loggboken til slaveskipet Fredensborg fra våren 1768. Året før hadde det seilt fra København til Afrika. Deretter satte det kursen mot Vestindia før det returnerte til Europa med full last:

23.4.: Fredensborg letter anker klokken 12.00. 26.4.: Lasterommene blir røk t ut to ganger. 1.5.: Matros Olsen ligger dø d i sengen. 2.5–9.7.: 22 slaver dør. 8.5.: Matros Jens Pedersen dør av feber. En gris blir slaktet. 9.5.: Opprør blant slavene bli r avslørt. De skyldige piskes. 16.5.: Tre matroser sover på vakten. Piskes. 2.6.: Lus blir funnet. Hele las ten barberes over hele kroppen. 5.6.: Matros Anker får 50 slag for tyveri av mat. 23.6.: Matros Bollwaldt dør av feber. 9.7.: Landkjenning av St. Cr oix; 05.30 til ankers utenfor Christianssted. 18.7.: Slavene selges. Skipet rep areres over alt. 16.8.: Første landlov for mann skapet. 15.9.: Fredensborg letter anker . Last: 277 fat sukker, 1313 baller tobakk fra Puerto Rico, 4 sekker bomull, 9 tønner kanelbark, tre slaver, elefantstøttenner fra Afrika. 10.11.: Landkjenning av Danm ark. Sterk kuling til storm. 11.11.: Fredensborg søker havn i Sandefjord i Norge. 1.12.: Fredensborg forliser ved Arendal. Alle reddes i land, men lasten gå r tapt.

160 08_Globus7SamfunnElev.indd 160

05.03.2009 15:04:59

Kildene forteller – historikeren i arbeid

Tre stolte sportsdykkere kom til overflaten med den første elefantstøttannen 205 år etter at slaveskipet Fredensborg hadde forlist. I midten Leif Svalesen.

Funn på havets bunn Heldigvis klarte mennene på Fredensborg å redde loggboken. Dermed vet vi hva som skjedde på den dramatiske ferden, men først i august 1974 fant den norske historikeren og sportsdykkeren Leif Svalesen og kameratene vraket av Fredensborg.

Oppgaver • Tenk deg at du er en slave som blir fanget og sendt til Vestindia. Bruk kildene og fortell din historie. • Tenk deg at du er matros om bord på et slaveskip. Skriv en dagbok der du forteller om reisen og arbeidet ditt.

• Tenk deg at du er kaptein på et slaveskip. Skriv et brev til familien din om det ansvaret og det arbeidet du har. • Gå inn på http://globus.cappelen. no, og finn ut mer om slaveskipet Fredensborg og arbeidet til Leif Svalesen. Lag en digital presentasjon.

161 08_Globus7SamfunnElev.indd 161

05.03.2009 15:05:08

9 Jorda vi bor på

I dette kapitlet skal du lære • fordelingen av land og hav på jorda • hvor vanskelig det er å tegne riktige verdenskart • de viktigste storformene i verden • hvor i verden storformene fins • hva lengde- og breddegrader er • hvordan jorda kan deles inn i tidssoner 162 09_Globus7SamfunnElev.indd 162

05.03.2009 15:07:40

Jorda vi bor på Den vakre jorda vår består av mange store landområder og enda større havområder. Ca. 30 % av jordoverflaten er land, 70 % er hav. Når vi skal tegne flate kart av den runde jordkula, er det vanskelig å få alt riktig. Både størrelsen og formen på land- og havområdene kan bli uriktig. Landområdene på jorda deler vi inn i seks verdensdeler. Lengdegrader og breddegrader er et tenkt rutenett som vi har tegnet på kartet av jordkloden. Jorda er også delt inn i tidssoner som følger lengdegradene. På oppslagssiden ser du et bilde av jorda tatt fra verdensrommet. På bildet kan vi kjenne igjen verdensdelen Afrika. Afrika finner vi også på de to verdenskartene nederst på denne siden. Kartene er helt forskjellige. På det ene er Grønland nesten like stort som Afrika. På det andre er Afrika mye større enn Grønland. Dette forteller noe om hvor vanskelig det er å lage kart som etterlikner landmassene på den runde jordkloden helt riktig. Ingen kart over store områder er helt nøyaktige. Kart er bare etterlikninger av landskapet og formene slik de egentlig er. Noe må tegnes for lite, og noe må tegnes for stort når den kulerunde jorda skal inn på ett flatt ark. Likevel er kart nyttige hjelpemidler når vi skal gjøre oss kjent med verden, verdensdelene, verdenshavene og andre storformer på jorda.

Kart er etterlikninger av landskap på jorda.

To ulike kartframstillinger.

163 09_Globus7SamfunnElev.indd 163

05.03.2009 15:07:50

Storformer i verden Storformer er et ord vi bruker for å beskrive hvordan et større landområde er eller ser ut. Vi kan finne og se storformer på kart i liten målestokk. Verdenskartet på disse sidene har målestokk 1 : 120 millioner (liten), og på det kan du finne noen storformer og se hvor de ligger i verden.

Grønland

Be

rin

g

e str

de

t

Baffin Island Mount McKinley

NORD-

Stor

AMERIKA

Lake Superior

M

Verdensdelene Nord-Amerika 24 (24,2) millioner km2 Sør-Amerika 18 (17,8) millioner km2 Afrika 30 (30,3) millioner km2 Europa (med 1/4 av Russland) 10 (10,2) millioner km2 Asia (med 3/4 av Russland) 45 (44,5) millioner km2 Oseania 9 (8,5) millioner km2

i

Missisipp

ri

ou

iss

DEN NORDAMERIKANSKE ØRKEN

AT L A N T E R H AV E T

MEXICOGOLFEN

Verdenshavene Atlanterhavet 106,4 millioner km2 Indiahavet 74,8 millioner km2 Stillehavet 179,6 millioner km2 Store øyer Grønland 2,2 millioner km2 Ny-Guinea 790 000 km2 Borneo 752 000 km2 Madagaskar 587 000 km2 Baffin Island 500 000 km2 Storbritannia 223 000 km2 Høye fjell Mount Everest 8850 moh. Aconcagua 6960 moh. Mount McKinley 6194 moh. Kilimanjaro 5895 moh. Mount Wilhelm 4508 moh. Elbrus 5642 moh.

Pa n k a ama na len

KASPIHAVET

STILLEH AV E T

Amazonas

SØRAMERIKA

Titicacasjøen ATAC AMAØRKENEN

Aconcagua

lan gel Ma det e str

164 09_Globus7SamfunnElev.indd 164

05.03.2009 15:07:55

G s

Jorda vi bor på Store ørkener Sahara (ca. 1/4 av Afrika) Den arabiske ørken Atacamaørkenen Australske ørken Gobi Den nordamerikanske ørken

Lange elver Nilen 6671 km Amazonas 6516 km Chang Jiang (Yangtse) 5980 km Mississippi-Missouri 6020 km Ob 5410 km Volga 3690 km Murray-Darling 3490 km

Store innsjøer Kaspihavet 371 000 km2 Lake Superior 82 270 km2 Victoriasjøen 69 484 km2 Ladoga 18 100 km2 Titicaca-sjøen 8340 km2 Viktige streder og kanaler Magellanstredet Beringstredet Gibraltarstredet Suezkanalen Panamakanalen

NORDISHAVET

via

NORSKEHAVET

Uralfjella

S ka

nd

ina

S I B I R Ladoga

OKHOTSKHAVET

Vol g

a

Storbritannia

Ob

EU R OPA Alpene

A S I A

SVARTE- Elbrus HAVET KASPIHAVET MIDD

Gibraltarstredet

GOBIØRKENEN

ELHA VET zSue n ale k an n Nile

Mount Everest

Hima

laya

g

g Jian

Chan

DEN ARABISKE ØRKEN

S A H A R A

STILLEH AV E T

A F R IK A GUINEABUKTA

Borneo Victoriasjøen Kilimanjaro

INDIAH AV E T

Ny-Guinea Mount Wilhelm

Madagaskar

OSEANIA

AUSTRALSKE ØRKEN

y/D

g

lin

ar

ra ur

M

• Verdens største fjellkjede er nesten usynlig. Den er gjemt under havflaten i Atlanterhavet, er 64 000 km lang og kalles Midthavsryggen eller Atlanterryggen.

• Verdens dypeste innsjø er Bajkalsjøen, 1637 m på det dypeste. Innsjøen inneholder 1/5 av alt ferskvann på jorda.

• Det største havdypet på jorda er Marianegropa, som er 11 034 m dyp.

165 09_Globus7SamfunnElev.indd 165

05.03.2009 15:07:57

Jordklode eller vannklode Det er mer vann enn land på jordoverflaten.

Is (3 %)

På kart over hele verden kan det se ut som det mer land enn vann på overflaten av jorda. Men det er motsatt. Hvis vi snurrer en globus kan vi lett se at svært mye av overflaten på jorda er vann og ikke land. Overflaten på jorda består av ca. 70% havflate og ca. 30% landflate. Og i tillegg er en del av landflaten dekket av is. Hvis vi ser jorda fra verdensrommet og vi ser den som tegningen under til høyre, kunne vi like gjerne kalle planeten vi bor på for vannkloden.

26 %)

Vann (71 %)

%)

Jordkloden

Vannkloden

166 09_Globus7SamfunnElev.indd 166

05.03.2009 15:07:58

Jorda vi bor på Lengde- og breddegrader For 2000 år siden tegnet en greker et rutenett over jordkloden. Det brukte han til å forklare hvor steder lå. Også i dag lager vi et slikt tenkt rutenett på globusen og på kart. Det kalles gradnettet og består av lengdegrader og breddegrader. Lengdegrader er linjer som trekkes fra Nordpolen til Sørpolen. Det trengs 360 slike lengdegrader for å dekke hele jorda. De går ut fra nullinja, som går gjennom Greenwich i London, 180 linjer østover og 180 linjer vestover. Grensene mellom tidssonene tar utgangspunkt i lengdegradene som går fra pol til pol. Men som vi ser på kartet på neste side er noen soner tykkere og noen tynnere. Breddegrader er linjer som trekkes parallelt med ekvator. Ekvator er den mest kjente breddegraden. Den har også fått betegnelsen null. Fra ekvator går det 90 breddegrader nordover og 90 breddegrader sørover.

Nordlige polarsirkel Sibir

Nullmeridianen E U R O PA

Nordlige vendesirkel ASIA

Breddegrader

Lengdegrader er tegnet fra pol til pol på jorda.

Ekvator er en breddegrad.

På tegningen kan du se at flere av breddegradene har spesielle navn. Hva heter den som passerer NordNorge?

Den arabiske halvøy

Lengdegrader A FR IK A

Ekvator INDIAH AV ET

167 09_Globus7SamfunnElev.indd 167

05.03.2009 15:08:02

Tidssoner Jorda dreier rundt sin egen akse på ett døgn eller 24 timer. I løpet av den tiden lyser sola opp stadig nye steder. Samtidig får steder på motsatt side av jordkloden mørke og natt. Det er lysest et sted når sola står høyest på himmelen, da er klokka 12. Et kart over tidssoner viser hva klokka er i andre land og andre verdensdeler. På kartet kan du se at det står

-11 -10 -9

-8

-7

-6

-5

-4

-3

-2

-1

0

+1 +2 +3 +4 +5 +6 +7 +8 +9 +10 +11 +12

en null i sektoren som Storbritannia ligger i, og at det står minus 5 på sektoren som østkysten i USA ligger i. Det betyr at når klokka er 12 i London, så er den 7 om morgenen i New York.

.. . . . . e . st d u a . . . . . Vis t........

...

• Stedet som først opplever et nytt år, er Pitt Island øst for New Zealand. Der skifter datoen først. • Vi regner klokka etter tiden i Greenwich i London. Der ligger et

observatorium som lengdegraden null går gjennom. • Russland er så stort at det dekker elleve tidssoner.

168 09_Globus7SamfunnElev.indd 168

05.03.2009 15:08:05

Jorda vi bor på

Oppgaver 1 Hvordan er fordelingen av land og

hav på jorda? 2 Hvilke verdensdeler er størst og

minst? 3 Hvilket hav er det største? 4 Hva heter verdens høyeste fjell? I

hvilken verdensdel ligger det? 5 Hvor ligger Panamakanalen, og

hvilke hav binder den sammen? 6 Hva kalles det tenkte rutenettet

som vi kan legge rundt jorda? 7 Hva heter den mest kjente

breddegraden? 8 Hvor mange tidssoner er jorda delt

inn i?

13 Bruk et atlas og finn noen

lengdegrader og breddegrader som går gjennom Tyskland, Tyrkia, Argentina og Japan. 14 Bruk tegningen på side 167 og

kartet på side 212-213, og finn ut hvilke verdensdeler ekvator går gjennom, og hvilke verdensdeler lengdegraden 0 går gjennom. 15 Bruk tidssonekartet og finn ut

hva klokka er i Spania, Peru, New Zealand, Sør-Afrika og Canada når den er 12 i Norge. 16 Gå inn på

http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

9 Hva heter den nest største

innsjøen i verden? I hvilken verdensdel ligger den? 17 Forklar hvorfor det er nesten helt

umulig å lage helt riktige kart. 18 Lag flere spørsmål til 10 Hva er hovedforskjellen på de to

verdenskartene på side 163? 11 Hvilke landområder er

Atlanterhavet omgitt av? 12 I hvilke verdensdeler ligger disse

verdenskartet. Bytt med en annen elev i klassen, og svar på spørsmålene. Lag spørsmål til en annen i klassen om andre lengdegrader og breddegrader. 19 Lag spørsmål til tidssonekartet.

øyene: Borneo, Madagaskar, Baffin Island?

169 09_Globus7SamfunnElev.indd 169

05.03.2009 15:08:06

10 Natur og landskap

I dette kapitlet skal du lære • hva naturtyper er • hvordan nedbør og temperatur bestemmer naturtyper • hvordan store skoger er blitt til jordbruksareal og bebyggelse • hva som kjennetegner gressletter og ørkener, og hvor de ligger • hvorfor det er nødvendig å redde regnskogen 170 10_Globus7SamfunnElev.indd 170

05.03.2009 15:09:25

Natur og landskap Naturtyper er ordet som brukes om forskjellige skoger, gressletter og ørkener. Løvskog og barskog dekker store områder, men mye er hogd ned, og området blir brukt til jordbruk eller bebyggelse. Regnskogen fins i områder med mye nedbør nær ekvator. Der det er for lite nedbør til at skog kan vokse, fins store gressletter. Ørkenene på jorda ligger der det ikke er nok nedbør til at det kan vokse gress. Bildene på forrige side viser forskjellige naturtyper: løvskog, barskog, regnskog, gressletter, ørken og tundra. Slike naturtyper eller landskap dekker store områder på jorda. Ofte kaller vi det skoglandskap når skog er dominerende i et område. På den nordlige halvkula av jorda er løvskog og barskog med på å prege landskapet. Her bor det mange mennesker. Andre viktige naturtyper er de store gresslettene og regnskogen. De er ikke så tettbefolkede som de tempererte skogområdene, men det bor ganske mange der også. Nesten ingen bor i de tørre ørkenene og på den kalde tundraen helt nord og i isen helt sør på jorda. En landskapssirkel forteller hvor mye av arealet i et land eller et område som er vann, jord, skog og annet. I sirkelen er skog en egen gruppe, mens tundra og ørken fins i gruppa annet. I landskapssirkelen i denne boka vil gresslettene bli slått sammen med jordbruk og beiteland til jord. Bebygd landskap som byer, veier og flyplasser, er som oftest bygd på det som kalles jord i landskapssirkelen.

Landskapsfordeling verden

Vann 2,7 % Skog 29,4 %

Jord 37,3 % Annet 31,6 %

Landskapsfordeling Europa

Vann 2 % Skog 29 %

Jord 35 % Annet 34 %

En landskapssirkel forteller om fordelingen av jord, vann, skog og andre typer landskap.

171 10_Globus7SamfunnElev.indd 171

05.03.2009 15:10:09

Nedbør og temperatur Nedbør og temperatur er med å bestemme naturtypen et sted.

Oslo 730 mm

Kinshasa 1358 mm

Nedbør og temperatur er med å bestemme hva slags naturtyper vi finner forskjellige steder. Mye nedbør og tilstrekkelig varme gir grunnlag for regnskog. Lite eller ingen nedbør skaper ørken. Det er vanlig å måle nedbør i millimeter per dag, måned eller år. Et kraftig regnvær hos oss gir 20–30 mm med nedbør. I Oslo regner det i gjennomsnitt 730 mm per år. I Kinshasa i Kongo regner det 1358 mm, mens det i hovedstaden Nouakchott i ørkenlandet Mauritania ikke regner mer enn 159 mm i gjennomsnitt på et helt år. I tillegg må vi huske på at der det er varmt, fordamper vannet mye lettere. Det fordamper til gass, til vanndamp. Oslo

Nouakchott 159 mm

Januar +40

+40

+30

1500

500

+17

+20 +10

1000

Kinshasa Januar Juli

Juli

0

+30

+25

+23

+20

5

+10 0

–10

–10

–20

–20

–30

–30

0

Vi kan få et inntrykk av temperaturene i et land ved å se på gjennomsnitt for januar måned og juli måned. I hovedstaden i landet vårt er gjennomsnittet i januar −5 grader, i juli +17 grader. Nær ekvator i Afrika er det helt andre gjennomsnittstemperaturer enn i Norge. I hovedstaden i Kongo er tallet for januar +25 grader og juli +23 grader.

172 10_Globus7SamfunnElev.indd 172

05.03.2009 15:10:20

Natur og landskap

Når vi presenterer land i denne boka, kan du lese om gjennomsnittstemperaturene og hvor mye nedbør det vanligvis faller på ett år i hovedstaden til hvert av landene.

.. . . . . e . d st u a . Vis t............

Når det ikke regner i deler av året tørker land og elver inn og sprekker opp.

. ..

• Sør for ekvator er det vinter når det er • Der det regner mest på jorda, regner sommer i Norge. det over 27 meter eller 27 000 mm • Regnskogene er de mest regnfulle hvert år. Et sted i Assam i India har stedene på jorda. Det kan regne så mye rekorden. som 10 000 mm eller ti meter på et år.

173 10_Globus7SamfunnElev.indd 173

05.03.2009 15:10:23

De store løv- og barskogene Mye skog er ryddet til jordbruk og bebyggelse.

Områder med tundra har frost i jorda hele året.

Ås- og skoglandskap i Polen hvor noe av skogen er ryddet til jordbruk.

I Norge og Europa er mye av landskapet dekket av skog. Det er blandingen av temperatur og nedbør som skaper de store skogsområdene. Det er særlig løvskog og barskog som er vanlig. Mange steder er skogen ryddet til jordbruksjord. Der det nå er byer, annen bebyggelse, veier og flyplasser, kan det også ha vært skog tidligere. Det bor mange mennesker i områdene der vegetasjonen er eller har vært barskog og løvskog. Flere land i Europa er blant de tettest befolkede på jorda. I store områder nord på jorda er det for kaldt til at det kan vokse skog. Det gjelder fjellområder og vidder i vårt land og i andre land og verdensdeler. Nord i Russland og Nord-Amerika finner vi slike enorme områder uten skog. I store deler av disse områdene er sommeren så kort at bare det øverste jordlaget tiner etter vinteren. Her er det frost i jorda hele året, og slike områder kaller vi tundra. Det bor få mennesker i disse kalde områdene. Det sier seg selv at det ikke er lett å finne en levevei der somrene er korte og vintrene lange og harde.

174 10_Globus7SamfunnElev.indd 174

05.03.2009 15:10:39

Natur og landskap

På gresslettene Når det er for lite nedbør til at det kan bli skog, er det ofte nok nedbør til at gress kan vokse. I mange av verdensdelene finner vi derfor enorme sletter av gress. I Sør-Amerika kalles gresslettene for pampas. I NordAmerika har de navnet prærie. I Asia og inn i Europa kalles de steppe, mens de afrikanske slettene kalles savanne.

De mest kjente gresslettene ligger i Afrika. Det kan være fordi det er mange spennende dyr der. Elefanter, neshorn, sjiraffer, løver og sebraer er noen av dem. Flere av slettene i Afrika er nå nasjonalparker, og der får dyrene leve i fred.

V

isste du

Der det er for lite nedbør til skog, er det ofte gressletter.

På denne savannen i Tanzania beiter sebraene og sjiraffen i det frodige gresset.

. . . .. . . . . . at.............

• Gress er hardføre planter som tåler både tørke og brann. • Ordet steppe kommer fra det russiske stepj. Det betyr trefattig eller treløs slette. • På pampasen kan gresset bli 2,75 meter høyt.

175 10_Globus7SamfunnElev.indd 175

05.03.2009 15:10:55

Gaucho kalles de som gjeter kuene på pampasen i Argentina.

Hva brukes gresslettene til i dag? Mange gressletter er tatt i bruk til beite eller jordbruk.

Mange av gresslettene i verden er tatt i bruk til dyrking av jordbruksprodukter eller som beiteland. Deler av prærien i USA blir brukt til korndyrkning, mens andre deler er beite for store kvegflokker. Cowboyer (kugutter) er navn på ryttere som gjeter kvegflokkene. Store deler av steppene i Europa og Asia er også dyrket opp. De brukes særlig til korndyrkning og bomullsdyrkning. På pampasen beiter enorme kvegflokker. De blir gjette av argentinske cowboyer, som kalles gauchoer. Noen steder lever folk på gresslettene slik forfedrene gjorde. I Mongolia fins fremdeles rytterfolk som bor og lever på gresslettene på gammelt vis. På gresslettene i Afrika lever også mange slik deres forfedre gjorde. Et slikt folk er masaiene.

. . .. . . . . . s te d u a .. . . . . Vis t........ • Den tørreste plassen i verden heter • Den høyeste temperaturen som er blitt Arica og ligger i Atacamaørkenen i Chile. målt noen gang, er i Al-Aziziya i Sahara i Der har det ikke regnet på 400 år. Libya. Det var +58 grader i skyggen.

176 10_Globus7SamfunnElev.indd 176

05.03.2009 15:11:04

Natur og landskap

I ørkenen Ørken er navnet på en naturtype hvor det er lite nedbør og derfor lite vegetasjon. Det er vanlig å tenke på sand når en hører navnet ørken, men like ofte består ørkenen av pudderliknende jord, av grus, stein eller fjell. Pudderjorda kalles løss. Vinden kan ta tak i løssen og føre den over store avstander. Fra ørkenen Sahara blåser det løss helt ut til Kanariøyene. Fra ørkenen Gobi blåser løss ned over Kina der det blir til fruktbar dyrkningsjord. Mange steder i verden vokser ørkenene, det kalles ørkenspredning. Det er lite som vokser i ørkenen. Noen kaktuser trives der fordi de tåler å være lenge uten vann. Det fins også noen dyr som lever i ørkenen. På kartet på side 164-165 kan du se hvor vi finner de største ørkenene. Det er flest ørkener på den nordlige halvkula, men det ligger noen på den sørlige også.

I en ørken er det lite nedbør og lite vegetasjon.

Sanddynene i ørkenen i Mauretania danner vakre mønstre.

177 10_Globus7SamfunnElev.indd 177

05.03.2009 15:11:10

Regnskogen Regnskog vokser i områder med mye regn og høy temperatur.

En kjøttetende plante i regnskogen. Plantene dufter godt og lokker til seg insekter som blir fanget.

Mange planter fra regnskogen brukes til medisiner.

Regnskogen er en annen viktig naturtype på jorda. De fleste regnskogene ligger nær ekvator. Der er det varmt hele året, og det regner mye. Navnet på skogstypen forteller også at slik skog vokser der det er mye regn. Regnskogene er jordas eldste skoger. Der fins det flere slags planter og dyr enn noe annet sted. Vitenskapsmenn mener at det er så mange arter at ikke alle er oppdaget ennå. I skogen fins høye trær og et nesten ugjennomtrengelig villnis og spennende og sjeldne dyr som lever hele livet i trekronene. Det fins også fantastisk fargesprakende fugler og kjøttetende planter, mens rare og farlige fisker lever i sjøer og elver.

Apotek og frøbank Det store antallet forskjellige planter, og det rike dyrelivet, er til stor nytte for mennesker, ikke bare i regnskogen, men i hele verden. Urfolket i regnskogen har alltid brukt bark, blomster, safter og urter til mat og medisin. Moderne legevitenskap lager mange medisiner av planter og dyr fra regnskogen. Flere nye medisiner vil sikkert bli funnet. Fordi det fins så mye som legevitenskapen kan lage medisiner av i regnskogen, er det mange som kaller den et stort apotek. Mange matplanter kommer også opprinnelig fra regnskogen. Viktige planter som mais, tomat og kakao vokser vilt i regnskogen. Andre planter som kommer fra regnskogen, er vanilje, avokado, ananas, gummi,

178 10_Globus7SamfunnElev.indd 178

05.03.2009 15:11:13

Natur og landskap ingefær og pepper. I regnskogen kan mennesker hente ferske frø og nye plantetyper hvis sykdom og insekter ødelegger dem vi bruker i jordbruket. Regnskogen er en viktig frøbank.

Truende nedhogging De siste tiårene har enorme områder med regnskog blitt hogd ned. Hvert år forsvinner mer enn 100 000 km2 eller to ganger arealet av Danmark. Det tilsvarer størrelsen på to fotballbaner hvert sekund. Regnskogene i Asia og Afrika er blitt mye mindre. I verdens største regnskog i Sør-Amerika foregår det hele tiden en veldig hogst. Det er flere grunner til at regnskogen blir hogd ned. Tømmeret er en ettertraktet råvare, spesielt treslag som teak og mahogni. Både store landeiere og industriselskaper hogger ned og brenner regnskog for å få beitemark til kjøtt og skinnproduksjon, eller for

Hvert år hogges det ned regnskog som i størrelse tilsvarer to ganger Danmark.

Ulovlig tømmerhogst i Indonesia. Familien sier de må hogge trærne og selge dem for å overleve.

179 10_Globus7SamfunnElev.indd 179

05.03.2009 15:11:18

å bruke jorda til plantasjer for frukt, grønnsaker eller industritømmer. I Brasil er det plantet hurtigvoksende eukalyptus på store områder. Trærne brukes til celluloseproduksjon. Cellulose brukes til å lage papir og en rekke plaststoffer. Mange steder brenner fattige nybyggere litt regnskog for å dyrke mat til seg og sine. Dette skjer særlig der det blir bygd veier inn i regnskogen.

Håp for regnskogen

Sangeren Sting og regnskogshøvdingen Raoni selger boka Jungle stories – the fight for Amazonas. Inntektene går til å redde regnskogen.

V

isste du a

Tidligere så mange på regnskogen som et villnis det var bra å bli kvitt. I dag jobber mange land og organisasjoner for å ta vare på regnskogen. En slik organisasjon som også fins i Norge, er Regnskogfondet. Det ble stiftet i 1989 etter at musikeren Sting og indianerhøvdingen Raoni var i Norge for å sette søkelyset på raseringen av verdens regnskoger. Regnskogfondet arbeider for å bevare regnskogens fantastiske mangfold. Det kan det klare ved å styrke de lokale kreftene som har interesse av å bevare skogen. Prosjekter støtter indianere og andre tradisjonelle skogsfolk i deres kamp for å bevare regnskogen, selve livsgrunnlaget deres. I 2007 har regnskogsfondet prosjekter i Brasil, Peru, Indonesia, Malaysia, Papua NyGuinea og Den demokratiske republikken Kongo.

t........

.. . . . .. . . . . ....

• Enkelte trær i regnskogen kan bli over 50 meter høye. Det tilsvarer et hus på 15 etasjer. • Den minste fuglen i verden, kolibrien, lever i regnskogen.

• Mange innfødte i regnskogene kalles for indianere. Innfødte i Nord- og Sør-Amerika ble kalt indianere fordi Columbus trodde han hadde kommet til India.

180 10_Globus7SamfunnElev.indd 180

05.03.2009 15:11:32

Natur og landskap

Oppgaver 13 Er det for lite eller for mye nedbør 1 Hvor mange prosent jord og hvor

mye skog regner vi at det er på jorda? 2 Hva er gjennomsnitts-

temperaturene i Kinshasa i januar og juli? 3 Hva er tundra? 4 Hva er navnet på gressletter rundt

om i verden? 5 Hva har skjedd med prærien de

fleste steder? 6 Hva er en ørken? 7 Hva er løss? 8 Hva kjennetegner regnskog?

til at det kan vokse skog på gresslettene? 14 Bruk verdensdelskartene bak

i boka, og finn land der det er gressletter. 15 Bruk atlas og finn navn på land

der det er ørken. 16 Forklar hvordan regnskogen kan

være en viktig frøbank. 17 Bruk et atlas og finn noen land

hvor det vokser regnskog. 18 Regnskogfondet har prosjekter i

mange land. I hvilke verdensdeler ligger landene som står nevnt på side 180?

9 Hva mener vi når vi kaller

regnskogen naturens apotek? 10 Hvorfor blir regnskog hogd ned?

19 Gå inn på http://globus.cappelen.no.

Løs oppgavene til dette kapitlet. 20 Mål nedbøren en dag eller to i en 11 Sammenlikn gjennomsnitts-

temperaturen i Oslo og Kinshasa. Hva er forskjellene? 12 Forklar hvordan det ofte

er sammenheng mellom naturforhold og bosetting.

kjele, og noter hvor høyt vannet står i kjelen i millimeter. Hvor mange slike kjeler ville blitt fylt hvis dere hadde målt nedbør ett år i hovedstedene i Norge, Kongo og Mauritania. 21 Velg en naturtype som overskrift

til et større arbeid. Velg selv hva dere vil undersøke nærmere.

181 10_Globus7SamfunnElev.indd 181

05.03.2009 15:11:35

11 Bosetting, flytting og flukt

I dette kapitlet skal du lære • hvor i verden det bor mange mennesker • hva folketetthet er • hvor og hvorfor mange mennesker flytter • hva en flyktning er og hvorfor folk flykter • hvilke rettigheter flyktninger har • hva som menes med asyl • hvordan det kan være å være flyktning i Norge 182 11_Globus7SamfunnElev.indd 182

05.03.2009 15:15:21

Bosetting, flytting og flukt Befolkningen i verden er ujevnt fordelt. Noen steder bor folk tett og andre steder spredt. Det foregår hele tiden en flytting av mennesker i verden. En grunn til at folk flytter, kan være fattigdom. En annen grunn er at et land trenger arbeidskraft. Mange mennesker må flytte ufrivillig, de er på flukt. Flyktninger og asylsøkere har krav på spesiell beskyttelse i landet de kommer til.

Bosetting Det er vanlig å beskrive befolkning og bosetting i land Befolkningens og landområder med tall. Folketall og folketetthet er størrelse i forhold to slike tall. Land med ulikt areal har ofte forskjellig til arealet i et folketall. Folketettheten kan vi regne oss fram til ved å land forteller om se på arealstørrelsen på landet i forhold til folketallet. folketetthet. På spesielle kart kan vi få et inntrykk av bosetningen. I Norge er folketallet 4,7 millioner mennesker i 2007. Nabolandet vårt, Sverige, har dobbelt så mange innbyggere, over 9 millioner. Store Land i verden med mer enn 100 millioner land i Europa har 50–85 millioner innbyggere i 1997 og 2007 innbyggere. LAND 1997 2007 Folketallet i Norden og Europa Kina 1266 1316 blir likevel for nesten ingenting India 991 1103 å regne når vi kommer til andre USA 276 301 verdensdeler. Der ligger det land Indonesia 210 223 som har mange ganger så høyt Brasil 167 187 folketall. India har over 1100 Pakistan 152 163 millioner innbyggere. Kina har mer Nigeria 125 148 enn 1300 millioner innbyggere. Russland 147 143 Vi sier at landet har mer enn en Bangladesh 126 142 milliard innbyggere. Japan 126 128 Mexico

95

106

183 11_Globus7SamfunnElev.indd 183

05.03.2009 15:15:24

1 prikk tilsvarer 1 000 000 innbyggere 5000 km

NORD-AMERIKA ASIA EUROPA

AFRIKA

SØR-AMERIKA

OSEANIA

Befolkningstetthet og befolkningskart Befolkningskart forteller om hvor det bor folk og hvor tett de bor.

Befolkningskartet forteller oss en del om hvor folk bor i verden. Det bor flest mennesker der det er flest prikker. Det gjelder blant annet Asia, mens det er ganske få i Afrika og Oseania. Vi kan se av befolkningskartet at i noen land bor folk tett, mens de bor mer spredt i andre. En måte å måle dette på er å regne ut antall mennesker per km2. I Norge bor det 15 mennesker per km2. I Nederland bor det 479 mennesker per km2. Hvordan kan det bo så få i Norge, mens det bor så mange per km2 i Nederland? Noe av forklaringen kan du finne når du studerer landskapssirkelen.

184 11_Globus7SamfunnElev.indd 184

05.03.2009 15:15:25

Bosetting, flytting og flukt

Landskapsfordeling Norge

Vann 5,4 % Skog 24,9 %

Jord 3,3 % Annet 66,4 %

Der landskapssirkelen/fordelingen viser en stor andel jord, bosetter det seg ofte mange mennesker. Der blir befolkningstettheten gjerne stor. Utregning av folketall per km2 for Norge: Folketall Norge: 4 700 000 Areal Norge 304 280 km2 ≈ 304 000 km2 (landareal) Folketetthet Norge (4 700 000: 304 000) = 15 15 personer per km2

Landskapsfordeling Nederland

Utregning av folketall per km2 for Nederland: Folketall Nederland: 16 300 000 Areal Nederland 33 873 km2 ≈ 34 000 km2 (landareal) Folketetthet Nederland (16 300 000: 34 000) =479 479 personer per km2 Vann 18,4 % Skog 7,7 %

V

isste du

Jord 47,8 % Annet 26,1 %

. . . .. . . . . . at.............

• I et av de tettest befolkede områdene i verden, Manhattan i USA, bor det over 27 000 mennesker per km2. • En hovedgrunn til lav befolkningstetthet i et land er at det fins store arealer med ørken, fjell eller andre ubebodde områder. • Monaco, Singapore, Malta, Maldivene,

Bahrain og Bangladesh har en befolkningstetthet på over 1000 personer per km2. • Gabon, Guyana, Canada, Libya, Mauretania, Island, Botswana, Surinam, Australia, Namibia og Mongolia har en befolkningstetthet på 5 personer per km2 eller mindre.

185 11_Globus7SamfunnElev.indd 185

05.03.2009 15:15:30

Flytting Halvparten av menneskene på jorda bor i byer.

De som flytter til et land, innvandrer.

De som flytter fra et land, utvandrer.

Over hele jorda flytter mange mennesker til byer for å skaffe seg arbeid. I 2007 opplyste FN at mer enn halvparten (50 %) av alle på jorda nå bor i byer. I Europa bor de fleste, 75 %, tett i byer eller tettsteder. Utenfor Europa bor færre i byer og flere på landsbygda. I Afrika bor for eksempel bare 34 % i byer. Der arbeider det også mange flere mennesker med jordbruk. Folketallet i byene øker, og denne utviklingen vil fortsette. En viktig grunn er at maskiner gjør mer og mer av arbeidet i jordbruket. En vel så stor flyttestrøm går mellom land og verdensdeler. Slik flytting kalles migrasjon, som betyr vandring. De som flytter til et annet land, utvandrer fra landet sitt og innvandrer til sitt nye land.

Nordlige polarsirkel

Nordlige vendesirkel

Ekvator

Sørlige vendesirkel

Sørlige polarsirkel 0

5 000 km

Netto flytting 1995-2005 Land med overskudd - større innvandring enn utvandring.

Kartet over flyttestrømmer i vår tid forteller om hvor det særlig foregår flytting.

Land med underskudd - større utvandring enn innvandring. Opplysninger mangler Store flyttestrømmer

186 11_Globus7SamfunnElev.indd 186

05.03.2009 15:15:41

Bosetting, flytting og flukt

På 1800-tallet foregikk det en kjempestor utvandring fra Norge til Nord-Amerika. Over en million mennesker utvandret fra Norge til USA. Mange fikk jord og ble bønder i sitt nye hjemland. Andre fikk annet arbeid. Det sies at det bor nesten like mange av norsk avstamning i USA i dag som det bor nordmenn i Norge. Det var fattigdom og mangel på mat som drev så mange til å utvandre i den tiden. De samme grunnene driver mange til å utvandre fra fattige land i dag. På 1960-tallet foregikk det en tilsvarende vandring til Norge. Da flyttet mange tusen pakistanere til landet vårt. Norge hadde mangel på arbeidskraft i denne perioden, og flyttingen ble kalt arbeidsinnvandring.

Dampskipet Montebello fraktet tusener av norske utvandrere fra Oslo til England – første delen av turen til «a better future» i Amerika.

Fattigdom og lite mat får mange til å utvandre.

I dag går en flyttestrøm av mennesker fra Afrika til Europa, fra Sør-Amerika til Nord-Amerika og fra fattige land i Asia til rikere land. Et godt eksempel på

187 11_Globus7SamfunnElev.indd 187

05.03.2009 15:15:44

dette er det som skjer mellom Mexico og USA i NordAmerika. Tusener av meksikanere forsøker daglig å finne lure veier inn i delstaten California i USA. Mer enn hver tredje innbygger i California er meksikansk. Mange har innvandret ulovlig og oppholder seg ulovlig. Det er lett å utnytte ulovlige innvandrere. De får derfor ofte arbeid til svært lav timelønn og må ofte arbeide uforsvarlig mye. Det meste av innvandringen som foregår i vår tid, er lovlig. I Norge arbeider folk fra mange land i Europa lovlig i butikker, i restauranter, som reingjøringshjelpere eller som håndverkere. Det er også noen ulovlige innvandrere i Norge. For å hindre ulovlig innvandring fra Mexico har myndighetene i USA bygd en mur langs grensen. På bildet ser vi en bil fra grensepatruljen kjøre langs muren.

188 11_Globus7SamfunnElev.indd 188

05.03.2009 15:15:47

Bosetting, flytting og flukt

Oppgaver 1 Hvordan kan vi måle folketetthet? 2 Hvor mange land i verden har mer

enn 100 millioner innbyggere i 2007? 3 I hvilket land har befolkningen

gått tilbake fra 1997 til 2007? 4 Hvor mange prosent av

innbyggerne bor i byer i verdensdelene Europa og Afrika? 5 Hva kan vi lese av et

bosettingskart? 6 Hva betyr ordet migrasjon? 7 Til hvilket land utvandret mange

nordmenn for 100 år siden? 8 Hva var årsaker til at mange

12 Bruk atlas og finn ut i hvilke

verdensdeler landene med mer enn 100 millioner innbyggere ligger. 13 I hvilke tre land i tabellen på side

183 har befolkningen økt mest fra 1997 til 2007? 14 Bruk atlas og tell hvor mange

store byer med mer enn en million innbyggere det er i NordAmerika og Afrika. Hva kan antall storbyer fortelle om spredt og tett befolkning? 15 Gå inn på

http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

pakistanere utvandret til Norge på 1960-tallet? 9 Hvorfor foregår det mange steder

ulovlig innvandring? 10 Hvor på jorda er det store

flyttestrømmer i dag?

16 Bruk befolkningskartet og beskriv

folketettheten i de forskjellige verdensdelene. Hvor ser det ut til å være tettbefolket? Hvor ser det ut til å være mindre tett bosetting? 17 Velg noen land fra kapittel 13.

11 Sammenlikn befolkningstettheten

og landskapssirklene for Norge og Nederland. Forklar den mulige sammenhengen.

Sammenlikn landskapssirkel og tallet for innbyggere per km2. Forklar mulige sammenhenger, og diskuter om landene er tett eller ikke tett befolket.

189 11_Globus7SamfunnElev.indd 189

05.03.2009 15:15:55

P책 flukt

190 11_Globus7SamfunnElev.indd 190

05.03.2009 15:16:03

Bosetting, flytting og flukt FN regner med at det er ni millioner mennesker på flukt i verden i 2007. Det er halvparten av hva det var i 1992. I tillegg kommer 15 millioner mennesker som er på flukt i eget land, de kalles internt fordrevne. Svært mange slike flyktninger fins i Sudan og Kongo i Afrika.

En flyktning er en person som er på flukt til et annet land.

At folk må flykte fra landet sitt, har skjedd til alle tider. Det kan være forskjellige grunner til at folk velger å flykte. Her er noen vanlige årsaker til flukt: • krig og borgerkrig • konflikter eller forfølgelse som handler om politiske, religiøse, sosiale eller økonomiske forskjeller og motsetninger • sult- og/eller miljøkatastrofer

Barn på flukt Mange av dem som er på flukt, er barn. Noen av dem har flyktet alene, noen sammen med familien. Det hender også at barn kommer bort fra familien sin under flukten. Mange barn lever i flyktningleirer under svært dårlige forhold i årevis. Underernæring, feilernæring, dårlig hygiene og mangel på medisiner og helsepersonell gjør at barn lett blir syke, og at barnedødeligheten er høy. I tillegg får mange psykiske plager på grunn av det de har opplevd. Det kan være angst, sorg, vold, søvnvansker eller andre reaksjoner.

Mange flyktninger er barn.

Barn i flyktningleir etter jordskjelv i Pakistan.

191 11_Globus7SamfunnElev.indd 191

05.03.2009 15:16:23

Barn som har flyktet fra Darfur utenfor et «UNICEF-telt».

Barn har en speciell beskyttelse som flyktinger.

Hjelpearbeid FN har en viktig rolle i hjelpearbeid for flyktninger. I 1951 vedtok FN en konvensjon (avtale) som skulle sikre flyktninger rett til beskyttelse. Denne konvensjonen gjelder dem som har krysset en landegrense, og ikke de som er flyktninger i eget land. FNs høykommissær for flyktninger er både en person og en organisasjon. Den er flyktningenes øverste beskytter og skal sørge for internasjonal hjelp. Barn har en spesiell beskyttelse som flyktninger. I Barnas rettigheter heter det: «Flyktningbarn skal få nødvendig beskyttelse og hjelp. Barn som er alene, skal få hjelp til å bli gjenforent med sine foreldre.» (Barnas rettigheter, art. 22.)

192 11_Globus7SamfunnElev.indd 192

05.03.2009 15:16:25

Bosetting, flytting og flukt

Asylsøkere Med innvandrere mener vi personer med to utenlandsfødte foreldre. Flyktninger som får bo i Norge, er også innvandrere. I menneskerettighetene (artikkel 14) heter det at «alle som blir forfulgte, har rett til å søke og ta imot asyl i et annet land.» Mennesker på flukt kan søke om å få oppholde seg i et annet land hvis forholdene i hjemlandet gjør det umulig for dem å vende tilbake. Vi sier at de kan søke om asyl i et annet land. Asyl betyr fristed. Hvert år kommer det en del asylsøkere til Norge. Vi skal se hva som skjer når flyktninger søker om asyl her.

F

akta om..

...........

Asylsøkere i et asylmottak i Norge.

Asyl betyr fristed.

....... . . . . ....

Hva som skjer når en flyktning kommer til Norge? 1 På grensen: Politiet undersøker hvor asylsøkeren kommer fra. Den som kommer, oppgir at han vil søke om asyl. 2 Den som vil søke asyl, kommer så til et transittmottak. Transitt betyr transport mellom land. Navnet forteller at dette er noe midlertidig. I et slikt mottak foregår en helsesjekk og et politiavhør. Søknad om asyl sendes til Utlendingsdirektoratet. 3 Primærmottak: Her bor søkeren mens søknaden blir behandlet. 4 Hvis asylsøkeren får ja på søknaden, flytter han til et sekundærmottak. Der får han norskundervisning og informasjon om det norske samfunnet. Dette er en forberedelse til å få et eget sted å bo. 5 Hvis asylsøkeren får nei på søknaden, blir han/hun sendt tilbake dit han/hun kom fra.

193 11_Globus7SamfunnElev.indd 193

05.03.2009 15:16:28

Flyktninger og innvandrere i Norge I 2007 var det 117 000 flyktninger i Norge. Flest hadde flyktet fra krig, vold og kaos. Det gjaldt menneskene i de to største flyktninggruppene fra Irak (15 900) og Somalia (13 000). Flyktninger regnes til innvandrerbefolkningen i Norge. På side 187 skrev vi om arbeidsinnvandrerne som kom fra Pakistan på 1960-tallet. De og etterkommerne deres lever nå i Norge som nordmenn. Innvandrere til Norge har kommet og kommer fra alle verdensdeler. Slik fordeler innvandrerbefolkningen seg på regioner (områder) de kommer fra:

Sør- og Nord-Amerika Mellom-Amerika og Oseania 4% 3% Afrika 12%

Norden 15%

Vest-Europa 10% Asia med Tyrkia 40%

Øst-Europa 16% Kilde: Statistisk sentralbyrå 2005

194 11_Globus7SamfunnElev.indd 194

05.03.2009 15:16:30

Bosetting, flytting og flukt Når flere kulturer møtes Nordmenn har noe felles som gjør at vi føler oss norske. Språk, mat, hus, klær, normer, regler, vaner, skolesystem, musikk, kunst og litteratur er en del av den norske kulturen. Også naturen er med på å skape et norsk fellesskap. Andre land har en annen kultur enn oss. Utlendinger som skal bo i Norge, har med seg sin kultur hit. Det tar tid for dem å bli kjent med den norske kulturen. Samtidig vil de gjerne beholde noe av sitt eget. Andre kulturer kan virke fremmede og rare for oss fordi det er uvant. Når vi blir bedre kjent med mennesker fra andre land, oppdager vi kanskje at mye er likt for alle mennesker, uansett hvilken kultur de kommer fra. Et samfunn der folk fra ulike kulturer lever side om side, kaller vi flerkulturelt.

Et samfunn der folk fra ulike kulturer lever side om side, kaller vi flerkulturelt.

Fordommer og rasisme Fordommer betyr at man dømmer noe eller noen på forhånd. Mange mener at fordommer kommer av at vi ikke har nok kunnskap om den eller det vi uttaler oss om. Rasisme er en holdning som bygger på ideen om at noen mennesker er bedre enn andre ut fra rase og hudfarge.

Rasisme bygger på ideen om at noen mennesker er bedre enn andre ut fra rase og hudfarge.

Noen av dem som kommer til Norge, reiser tilbake til hjemlandet sitt etter en stund. Andre blir boende fast her. Det er forskjellig hvordan innvandrere opplever å være her. Noen strever med å finne seg til rette, blir dårlig behandlet og mistrives. Andre blir tatt godt imot og greier seg bra.

195 11_Globus7SamfunnElev.indd 195

05.03.2009 15:16:32

Amerikaneren Martin Luther King levde i et USA hvor det var mye fordommer og rasisme mange steder. I mange delstater ble den svarte befolkningen diskriminert og behandlet annerledes enn de hvite. King ledet an i kampen mot urettferdigheten. Han sa blant annet følgende om årsakene til at det var slik: Martin Luther King holder en berømt tale for tusener av mennesker i hovedstaden Washington i USA.

«Mennesker hater hverandre ofte fordi de frykter hverandre. De frykter hverandre ofte fordi de ikke kjenner hverandre. De kjenner hverandre ikke fordi de ikke har kontakt med hverandre. De har ikke kontakt med hverandre fordi de lever atskilt.» Martin Luther King

196 11_Globus7SamfunnElev.indd 196

05.03.2009 15:16:32

Bosetting, flytting og flukt

Oppgaver 1 Hva er en flyktning? 2 Hva betyr det at noen er internt 3 4 5 6 7

8

fordrevne? Nevn to grunner til at folk flykter. Hvor mange regner FN at er på flukt i 2007? Hva gjør FNs høykommissær for flyktninger? Hva betyr ordet asyl? Fra hvilket område kommer flest innvandrere og flyktninger til Norge? Hva betyr ordene fordom og rasisme?

9 Forklar hvorfor barn på flukt er

spesielt sårbare. 10 Skriv dikt om å bli drevet på flukt. 11 Forklar hva som skjer når en asylsøker kommer til landet. 12 Tenk deg inn i situasjonen til en flyktning som kommer til Norge. Hvilke vanskeligheter kan hun eller han møte? 13 Tenk deg at en flyktning blir din nye nabo. Diskuter hva du og de andre naboene kan gjøre for at hun eller han skal føle seg velkommen. 14 Tenk deg at du var flyktning i et annet land. Velg noe fra din kultur

11_Globus7SamfunnElev.indd 197

som du ville ta vare på i en slik situasjon. Hva velger du? 15 Skriv ned om det er noe i vår kultur som kan virke rart for innvandrere? Diskuter det med en eller flere andre elever. 16 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

17 Lag plakater med tekst og bilder

som viser årsaker til at folk må flykte. 18 I grupper: Velg et land mange flykter i eller fra. Undersøk mer om forholdene i landet som gjør at folk blir drevet på flukt. Hvordan vil dere presentere resultatet? 19 Finn mer informasjon om de periodene der nordmenn har vært nødt til å flykte. Jobb alene eller sammen med noen. Presenter stoffet på en måte dere syns passer. 20 Rollespill: En gjeng ungdommer plager en innvandrer. Noen kommer forbi. Hva skjer? 21 Finn ut hva som menes med ordet toleranse. Diskuter hva som kreves av mennesker som lever i et flerkulturelt samfunn, for at det skal bli fredelig og godt å leve der?

197 05.03.2009 15:16:34

12 Likheter og forskjeller på jorda

Jordkloden opplyst av lys om natten er satt sammen av mange mindre satellittbilder. Det viser hvor det bor folk som har råd til å la strømmen lyse opp mørket.

I dette kapitlet skal du lære • hvordan naturen skaper ulike leveforhold på jorda • hva det betyr at ressurser er ulikt fordelt • hvordan vi bruker ressurser fra andre land • om rike og fattige mennesker og land • hvordan leveforhold kan måles • hvordan leveforholdene på jorda varierer 198 12_Globus7SamfunnElev.indd 198

05.03.2009 15:17:46

Likheter og forskjeller på jorda Naturforhold er viktige for hvordan vi lever på jorda. Land har ulike ressurser. Det skaper forskjellige muligheter for produksjon og handel. Mange land regnes for fattige, mens færre land regnes for rike. Dette gjør at leveforholdene varierer. Det er ikke alle som har råd til å ha en privatbil eller et fjernsynsapparat. Noen steder må mange dele én lege hvis de blir syke. Andre steder har de ikke fått lære å lese og skrive. Bildet på forrige side viser jordkloden slik den ser ut om natten. Bruk av elektrisitet til opplysning om natten er eksempel på likheter og forskjeller i verden. Noen steder bor folk i store hus og boliger, andre steder i små hytteliknende skur. Noen steder handler folk på frodige markeder, andre steder i store kjøpesentra. I noen land foregår nesten alt arbeid uten hjelp av maskiner, andre steder gjør maskiner nesten hele jobben. I noen land er det svært mange barn og unge, i andre land svært mange eldre over 60 år. I noen land er skole og utdanning en selvfølge, i andre land får langt fra alle skolegang. Likheter og forskjeller skapes mange steder av naturen. Også ressursene et sted skaper forskjeller. Men mange av forskjellene er skapt av mennesker opp gjennom historien.

Naturen skaper forskjeller I kapittel 10 leste du om regnskog, løv- og barskoger, gressletter og ørkener. Disse naturtypene utgjør store synlige forskjeller på jorda. Overalt på jorda veksler vegetasjon og landskap. Temperatur og nedbør betyr mye for vegetasjonen, og det forteller oss i tillegg noe om hvordan det kan være å leve et sted.

Overalt på jorda veksler vegetasjon og landskap.

199 12_Globus7SamfunnElev.indd 199

05.03.2009 15:17:51

Ressurser i et land er viktig for produksjon og handel. Skog er en fornybar ressurs. Olje og gass er ikkefornybare ressurser.

Ressurser er en del av naturgrunnlaget, og tilgangen p책 ressurser er viktig for produksjon og handel. Noen land har mengder av dyrkbar jord og overskudd p책 jordbruksprodukter. Andre har mindre enn det de trenger til 책 forsyne sin egen befolkning med mat. Skog og trevirke er ressurser som kan fornye seg selv. Ressurser vi finner nede i jorda, som malm, olje og gass, er ikke-fornybare ressurser. Det er en sammenheng mellom naturforholdene, ressursene, bosettingen og folketettheten et sted.

Oljen vi henter opp fra under jordoverflata, er en ikke-fornybar ressurs. Den brukes langsomt opp til det ikke er mer igjen. Den er ujevnt fordelt mellom land og verdensdeler.

200 12_Globus7SamfunnElev.indd 200

05.03.2009 15:17:52

Likheter og forskjeller på jorda

Ressurser og handel Forskjellene i verden skaper grunnlag for handel. Norge selger store mengder olje og gass til land som ikke har nok selv. Men Norge kjøper også råvarer eller ressurser som vi ikke har selv. I Norge kjøper vi for eksempel store mengder bauxitt eller bearbeidet alumina fra andre land for å lage aluminium. Bauxitt er en jordart som er rik på aluminium. Andre typer malm og metall som Norge ikke har tilstrekkelig av selv, er jern, sølv, kopper, nikkel, bly, sink og tinn. Norge handler og importerer også mange slags jordbruksprodukter som vi ikke kan dyrke på naturlig måte i landet vårt. Vi importerer kakao for å lage sjokolade, sukker til all slags søtning og frukt og grønnsaker som fiken, oliven, bananer, druer, ananas, avokado, aubergine, kiwi og papaya. Dessuten importerer vi eksotisk krydder som pepper, oregano, koriander, safran, vaniljestang, kapers og nytelsesmidler som kaffe og te. Vi importerer også korn til å lage brød, selv om det dyrkes mye korn i det norske jordbruket.

Forskjellene i verden skaper grunnlag for handel.

Norge importerer mange typer malm og jordbruksvarer fra andre land.

Containere brukes til å frakte varer fra land til land og inne i land. Containerne er lagd like store slik at de passer om bord i skip og på tog og lastebiler.

201 12_Globus7SamfunnElev.indd 201

05.03.2009 15:18:02

Mye av hverdagen vår er preget av at vi bruker ressurser fra andre land. Vi kjøper fra andre land, og vi selger våre egne ressurser til andre land. Varer Norge kjøper fra andre land, blir ofte fraktet hit i containere. Mange av de samme containerne brukes til å frakte varer fra Norge og Europa tilbake til Asia, men mange går også tomme tilbake.

Mennesker som ressurs Sko for salg i Shanghai, Kina.

Arbeidskraften og tankene til mennesker er svært viktige ressurser. Et land som Japan er ganske fattig på naturressurser, men desto rikere på menneskeressurser. Det har gjort landet til et av de rikeste i verden. I de folkerike landene Kina og India øker produksjonen av varer mer enn i de fleste andre land. Der er lønningene lavere enn i Norge og Europa, og med sin arbeidskraft kan de produsere varer mye billigere enn vi kan i de fleste land i vår verdensdel. Hvert år kjøper vi i Norge store mengder ferdiglagde varer fra andre land. I 2004 kjøpte for eksempel Norge 7,4 millioner par sko fra Kina på bare ett år. Vi kjøpte og importerte også store mengder klær til en verdi av 4000 millioner kroner, kontormaskiner, datamaskiner og andre varer. Nesten hver femte datamaskin som kom til Norge i 2004, kom fra Kina.

.. . . . . e . st d u a . . . . . Vis t........

. ..

• Vi sender fisk fanget utenfor Norge til Kina for å bli bearbeidet. • Fisken sendes tilbake til Norge for å bli solgt.

• Dette gjøres fordi arbeidskraften i Kina er mye billigere enn i Norge. • Dette gjøres selv om transporten lager mye forurensning.

202 12_Globus7SamfunnElev.indd 202

05.03.2009 15:18:08

Likheter og forskjeller på jorda Globalisering På ulike steder i verden spiser folk forskjellig mat, de bor ulikt, og de arbeider med forskjellige oppgaver. De har sin musikk, sine klesdrakter, sine høytider og sine skikker. Alle land har sin egen kultur. Samtidig setter mennesker ofte pris på de samme tingene. De liker musikk selv om den er ulik. De liker å kle seg stilig og vakkert. Mange er opptatt av naturen og av å ta vare på det mennesker har skapt. I vår tid påvirker mennesker hverandre mer enn tidligere i historien. Reklame og varer som selges alle steder, satellittfjernsyn, internett og mye reising skaper disse påvirkningene. Dette kan endre matvanene våre, musikksmaken vår og mye annet. Dette kan endre synet på hva som er bra, og hva det er verdt å strebe etter i livet. Kanskje blir den samme «drømmen» ideal for stadig flere? Globalisering er det ordet vi oftere og oftere bruker for å beskrive at vi blir mer og mer påvirket av andre og det som skjer andre steder. Globalisering er et ord som er utledet av «global», som betyr det som gjelder hele jordkloden. Globaliseringen kan føre til at forskjeller på jorda blir mindre. Men fremdeles fins store forskjeller, for eksempel mellom fattige og rike land.

Globalisering betyr at vi blir påvirket av andre land.

Den amerikanske hamburgerkjeden McDonalds har spredd seg til nesten alle verdens land, her til Beijing i Kina.

203 12_Globus7SamfunnElev.indd 203

05.03.2009 15:18:13

Fattige og rike land

Fattige land kalles ofte u-land.

Rike land kalles ofte i-land.

rike land ganske rike land middels rike land

Det fins mange fattige og noen rike land i verden. De fleste fattige landene ligger i Afrika, Sør-Amerika og Asia. De fleste rike landene ligger i Europa og NordAmerika. Når et land blir kalt fattig, betyr det ikke at alle mennesker i landet er fattige, men at de fleste er det. De fattige landene kalles også for utviklingsland, forkortet u-land. Her foregår det en utbygging av industri og forbedring av leveforholdene. Det skjer en utvikling. To store land hvor det foregår en kraftig utvikling nå for tiden, er Kina og India. De rike landene kalles også for industriland, forkortet til i-land. Disse landene har en godt utbygd industri, som bidrar til høy levestandard for de fleste. De fattige landene har ofte litt industri, men ikke på langt nær så mye og så effektiv som i de rike landene. FN har laget et kart over rike og fattige land som både måler pengerikdom, utdanning og helse. Her er verdens land delt i fem grupper:

ganske fattige land fattige land opplysninger mangler

Nordlige polarsirkel

Nordlige vendesirkel

Ekvator

Sørlige vendesirkel

Sørlige polasirkel

204 12_Globus7SamfunnElev.indd 204

0

5 000 km

05.03.2009 15:18:25

Likheter og forskjeller på jorda Mange land og organisasjoner i FN arbeider med å få til utvikling i fattige land. Én organisasjon, Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), arbeider med å forbedre jordbruk og fiske. Flere arbeider med å få i gang forskjellig slags industriproduksjon. Det kan være å utnytte naturressurser bedre, slik som å bygge ut energiressurser. Mange fattige land har gode forhold for turisme, og de arbeider for å få flere turister til å reise til landet.

Når mange arbeider med jordbruk Andelen mennesker som arbeider i råvarenæringer, kan være et mål på fattigdom og rikdom. Land der en stor del av befolkningen arbeider i råvarenæringer, er ofte fattige land.

Biologen Norman Borlaug fikk Nobels fredspris for å ha funnet opp en hvetesort som kunne motstå sykdom og gi store avlinger. Det dempet sulten i verden.

I regntiden deltar hele familien på jordflekken i Mosambik. De dyrker mat og salgsvarer som tobakk, sukkerroer, mais og sitrusfrukter.

205 12_Globus7SamfunnElev.indd 205

05.03.2009 15:18:28

= Råvarenæringer = Industrinæringer

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Maskiner gjør mye av arbeidet jordbruket i Europa. Maskinen høster inn sukkerroer i Skåne i Sverige.

Tanzania

Sør-Korea

= Tjenestenæringer

Norge

Diagrammene forteller om næringsfordelingen i tre land. I Norge arbeider ca. 5 % med råvarenæringer, det er jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. 22 % arbeider med industrinæringer i fabrikker, i gruver eller på oljeplattformer. Den største gruppa i Norge, 73 %, arbeider med tjenester av forskjellig slag. Diagrammene fra Tanzania og Sør-Korea forteller at der er det annerledes.

Den viktigste forskjellen er at flere i Sør-Korea og Tanzania arbeider i råvarenæringer, og særlig i jordbruket. Fra jordbruket får vi maten vi trenger, og uten mat kan vi ikke leve. Det gjør at jordbruk er svært viktig i alle samfunn. Noen land, f.eks. Norge, kjøper en del av maten fra andre land. At så få arbeider i jordbruket i Norge, betyr ikke at jordbruk er mindre viktig hos oss enn andre steder. Det betyr at vi har maskiner som gjør mye av arbeidet, og at vi bruker moderne hjelpemidler som gode frøsorter, kunstgjødsel og kjemiske midler til å holde insekter og sykdommer unna. Slik blir antallet som arbeider i råvarenæringer, et slags mål på hvor moderne landet er.

206 12_Globus7SamfunnElev.indd 206

05.03.2009 15:18:35

Likheter og forskjeller på jorda

Aldersfordeling og leveforhold I tabellen kan du studere aldersfordelingen i Norge, i Sør-Korea og i Tanzania. Aldersfordelingen forteller oss hvor mange som er unge under 15 år, hvor mange som er eldre over 60 år, og hvor mange som befinner seg i den store mellomgruppa mellom 15 og 60 år. De fleste som arbeider i et land, er i denne gruppa. De fleste som går på skole, fins i den yngste gruppa. LAND

Under 15 år

15–60 år

Over 60 år

Norge

19

61

20

Sør-Korea

18

67

15

Tanzania

44

51

5

Tallene i de forskjellige gruppene er svært forskjellige. Den viktigste forskjellen å legge merke til er hvor stor del av befolkningen som er unge, under 15 år gamle. I Tanzania er nesten halvparten av befolkningen under 15 år. I Sør-Korea og i Norge er det ca. 20 %. Hva forteller slike tall oss? Når gruppa under 15 år er stor, betyr det at det blir født svært mange barn i landet. Da øker befolkningen, og mange steder kan slik rask befolkningsvekst være et problem. Alle nye innbyggere trenger mat, klær, bolig og etter hvert skolegang og arbeid. Flere steder har stor befolkningsvekst ført til at det blir mange gatebarn uten hjem eller skolegang. Nå i de første årene i det nye årtusenet synker befolkningsveksten i de fleste land. Samtidig blir matforsyningene bedre, det arbeides for husvære til alle, og flere og flere lærer å lese og skrive.

Når det er mange innbyggere under 15 år i et land, er det et tegn på stor befolkningsvekst.

207 12_Globus7SamfunnElev.indd 207

05.03.2009 15:18:46

Leveforhold

I Tanzania er privatbiler sjeldne. De fleste reiser med store drosjer eller busser.

Mange andre tall enn næringsfordeling og aldersfordeling forteller også om leveforholdene i et samfunn. Når vi presenterer land i denne boka, vil du møte fire slike tall. Det første er et mål på velstand, hvor mange som må dele en bil. Det andre dreier seg om både velstand og mulighetene for å holde seg orientert og lære, hvor mange som må dele på en tv. Det tredje forteller om helsesituasjonen, hvor mange som må dele en lege. Det fjerde og siste gir en formening om utdanningen i et land, hvor stor del av befolkningen som ikke kan lese og skrive.

LAND

Dele en tv

Dele en privatbil

Dele en lege

Norge

1,5

2,5

242

Sør-Korea

2,7

4,9

714

Tanzania

47

1032

50 000

208 12_Globus7SamfunnElev.indd 208

05.03.2009 15:18:47

Likheter og forskjeller på jorda Et land med godt utbygd helsevesen har som regel mange leger og sykepleiere. Der vil det være helsestasjoner og sykehus, og i de landene dør det færre mennesker på grunn av sult og sykdom. Et mål på helsesituasjonen kan være hvor mange som må dele på en lege. I Norge er det ca. 250 i gjennomsnitt. I Tanzania må 50 000 mennesker dele på hver lege i landet. Det viktigste vi lærer på skolen, er å lese og skrive. Når vi kan lese og skrive, sier vi at vi er alfabetisert. Folk som ikke har lært å lese og skrive, kalles analfabeter. Folk som kan lese og skrive, kan bruke evnene sine mer aktivt. De finner lettere arbeid og greier seg bedre i arbeidslivet. De kan også ta del i samfunnslivet på en annen måte enn de som er analfabeter.

I fattige land må mange flere dele på en lege enn i rike land.

En analfabet er en person som ikke kan lese og skrive.

Fra en skole i Zimbabwe.

LAND

Analfabeter menn

Analfabeter kvinner

Norge

0%

0%

Sør-Korea

1%

3%

21 %

43 %

Tanzania

209 12_Globus7SamfunnElev.indd 209

05.03.2009 15:19:04

Mange land har ikke nok skoler til at alle kan lære å lese og skrive.

Mange land har ikke skoler nok til at alle kan få lære å lese og skrive. Der finner vi mange analfabeter. Antallet analfabeter i et land forteller derfor mye om landet. I Norge kan nesten alle lese og skrive. I Sør-Korea er 1 % av mennene og 3 % av kvinnene analfabeter, mens det i Tanzania gjelder 21 % av mennene og 43 % av kvinnene. I noen land er over halvparten av befolkningen analfabeter.

Ekvator

0

5 000 km

Analfabetisme som andel av den voksne befolkning (%) over 75 51 - 75 26 - 50 11 - 25 0 - 10 Ingen data

V

isste du a

t........

.. . . . .. . . . . ....

• New Zealand, Australia, Singapore, Sør-Korea og SaudiArabia regnes som rike land eller i-land selv om de ikke ligger i Europa eller Nord-Amerika. • I Japan har de 998 fjernsynsapparater per 1000 innbyggere. Det betyr at hver japaner har en egen tv.

210 12_Globus7SamfunnElev.indd 210

05.03.2009 15:19:12

Likheter og forskjeller på jorda

Oppgaver 1 Gi eksempler på ikke-fornybare

ressurser. 2 Hva betyr det å importere noe? 3 Skriv navnet på ti jordbruks-

produkter vi importerer til Norge. 4 Hva er og hva brukes containere til? 5 Hva menes med at land er i-land

og u-land? 6 Hvor mange arbeider i

råvarenæringer i Norge, Sør-Korea og Tanzania? 7 Hva er hovedgrunnen til at det

er få som arbeider i jordbruket i Norge? 8 Hvilket av de tre landene i tabellen

side 207 har størst andel av befolkningen over 60 år? 9 Hva er en analfabet?

hvordan vi blir påvirket av andre land og kulturer og slik er del av globaliseringen. 14 Hva slags utfordringer har

land hvor mer enn 40 % av befolkningen er under 15 år? 15 Det er flest fattige land i Afrika.

Hvilket av de tre landene som vi har tegnet næringsdiagram for, ligger i Afrika? Finn navnet på fem andre land i Afrika. 16 Skriv setninger som forklarer

forskjeller i leveforhold mellom de tre landene i tabellen side 208. 17 Hvor stor andel kvinner og menn

regnes som analfabeter i Tanzania? Hva kan være grunner til forskjellene på kvinner og menn? 18 Gå inn på

http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

10 Forklar hvordan mennesker er

viktige ressurser i et land. 11 Forklar forskjellen på fornybare og

ikke-fornybare ressurser 12 Hva er hovedgrunnen til at vi ikke

produserer sko i Norge? 13 Forklar ordet globalisering.

19 Velg en matbutikk i nærheten av

skolen. Registrer frukt, grønnsaker og krydder som ikke er dyrket i Norge. 20 Velg en sportsbutikk. Hvor er

joggeskoene som butikken selger, produsert?

Finn eksempler på og forklar

211 12_Globus7SamfunnElev.indd 211

05.03.2009 15:19:19

13 Verdensdelene og utvalgte land Queen Elisabeth Islands Beauforthavet

Baffinbukta Baffin Island

Victoria Island

Nordlige polarsirkel

Svalbar

(NORGE

Grønland

Jan Mayen (NORGE)

(DANMARK)

Alaska

Færøyene

ISLAND

Hudsonbukta

Aleute

Shetland (STORBR.)

DANMA STORBRITA NNIA NEDERL IRLAND

C A N A D A

ne

NOR

(DANM.)

(USA)

BEL.

T

LUX

SVEITS

FRAN KRIKE AND.

D E F O R E N T E STAT E R

PORTUGAL

Azorene

(USA)

SPANI A

MO.

M

(PORT.)

Madeira (PORT.)

(USA)

CUBA JAMAICA

BELIZE HONDURAS GUATEMALA EL SALVADOR NICARAGUA

S T I L L E -

HAITI DOM. REP.

ST. KITTS-NEVIS ANTIGUA OG BARBUDA DOMINICA ST. LUCIA BARBADOS ST. VINCENT GRENADA TRINIDAD OG TOBAGO

Puerto Rico (USA)

VENEZUELA

COSTA RICA

Kiritimati

COLOMBIA

H A V E T

KAPP VERDEØYENE

SENEGAL

GAMBIA GUINEA-BISSAU

MALI BURKINA FASO

GUINEA

SIERRA LEONE

LIBERIA

NI

NIG

EKV.GU

Galápagos-øyene (ECUADOR)

SÃO TO MÉ OG PRI´NCIPE

ECUADOR

KIRIBATI

Ascension

BRASIL

TUVALU

(STORBR.)

PERU

SAMOA

Amerikansk Samoa (USA)

FIJI

AL GERIE

VestSahara

MAURITANIA

NA a YA AM yan R.) GU RIN ua NK SU Fr. G (FRA

PANAMA

Ekvator

(SPANIA)

ENB KYS ENSTEN GHA NA TOGO

MEXICO

Hawaii-øyene

BAHAMAS

Mexicogolfen

ELF

Nordlige vendesirkel

MAROKKO

Kanariøyene

BENIN

A T L A N T E R E N

TONGA

(NZ)

Saint Helena (STORBR.)

BOLIVIA

Cookøyene

Fransk Polynesia (FRANKR.)

Sørlige vendesirkel

Trinidade

PARAGUAY

Pitcairn

(BRAS.)

(STORBR.)

Påskeøya (CHILE)

URUGUAY

CHILE

ARGENTINA

SØRATLANTEREN Falklandsøyene

SØRLIGE STILLEHAVET

(STORBR.)

Ildlandet

South Georgia (STORBR.)

I dette kapitlet skal du lære • geografiske hovedtrekk ved verdensdelene Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania • geografiske hovedtrekk og levevis i utvalgte land • å sammenlikne landskap i forskjellige land • å sammenlikne folketall og folketetthet i forskjellige land • å bruke tall til å beskrive og sammenlikne næringer, 212leveforhold og levevis

Bouv

(NOR

Sørlige polarsirkel

0

13_Globus7SamfunnElev.indd 212

An

1000 km

05.03.2009 15:25:42

Verdensdelene og utvalgte land

ISHAVET Svalbard

Bjørnøya (NORGE)

(NORGE)

an Mayen (NORGE)

Nysibirøyene

Novaja Semlja

Barentshavet

FINLAND

R U S S L A N D

SVERIGE

TORBR.)

STORBRITA NNIA ND

ESTLAND LATVIA LITAUEN

DANMARK NEDERL. BEL.

TYSKLAND

LUX.

SVEITS

FRAN KRIKE AND.

SPANI A

MO.

POLEN

Kamtsjatka

Okhotskhavet

HVITERUSSLAND

TSJEKKIA UKRAINA SLOVAK. MOLDOVA UNGARN ROMANIA SLOVEN. KR. BOSN. SERB. Svartehavet Kaspihavet HERCE. S.M. MONT. BULGARIA GEORGIA MAK. ALB. ARMENIA ASERB. ITALIA

Midd

TYRKIA

HELLAS

el

ha

TUNISIA

KYPROS SYYRIA LIB. IRAK ISR. JORDAN

vet

KKO AL GERIE

LIBYA

EGYPT

ERITREA

SUDAN

N ERU

KAM

SÃO TO MÉ OG PRI´NCIPE

KONGO, GABON BRAZ.

JEMEN

Lakkadivene

ZAMBIA

(INDIA)

ZIMBABWE BOTSWANA

MOSAMBIK

BRUNEI

Guam (USA)

PALAU

M A L AY S I A

MARSHALLØYENE

Chagosøyene

MIKRONESIAFØDERASJONEN Ekvator

SINGAPORE

PAPUANY-GUINEA

SALOMONØYENE

ØST-TIMOR

(STORBR.)

KIRIBATI

NAURU

I N D O N E S I A

SEYCHELLENE

Cocos Island

MALAWI

R.)

FILIPPINENE

Kinahavet

Sumatra

KOMORENE

Sør-

Nikobarene

KENYA

TANZANIA

(USA)

VIETNAM KAMBODSJA

MALDIVENE

R.)

ANGOLA

Marianene THAILAND

(INDIA)

SRI LANKA

BURUNDI

on

LAOS

Andamanene

(INDIA)

Nordlige vendesirkel

TAIWAN

Bengalbukta (JEMEN)

HAVET

Ryukyu-øyene

(BURMA)

Sokotra

STILLE(JAPAN)

MYANMAR

Arabiahavet

RWANDA

DEM. REP. KONGO

ena

BH

BANGLADESH

INDIA

FOR. OMAN ARABIEMIRATER

SOMALIA

UGANDA

EKV.GUINEA

AN UT

NEPAL

PAKISTAN

JAPAN

SØRKOREA

K I N A

AFGHANISTAN

ETIOPIA

SENTRALAFR. REP.

NORDKOREA

TADZJIKISTAN

BAHRAIN QATAR

DJIBOUTI

NA TOGO

BENIN

TSJAD

NIGERIA

GHA

ENB KYS ENSTEN

BURKINA FASO

NIGER

KIRGISISTAN

TURKMENISTAN

KUWAIT

SAUDIARABIA

MONGOLIA

USBEKISTAN

IR AN

t

ave

deh

MALI

KASAKHSTAN

LI. ØSTERR.

Beringhavet

Sakhalin K (R uril U S en SL e .)

NORGE

DANM.)

ELF

Severnaja Semlja

Nordlige polarsirkel

ærøyene

L

Frans Josef Land (RUSSL.)

(AUSTR.)

VANUATU

Korallhavet

MADAGASKAR

Ny-Kaledonia

MAURITIUS

FIJI

(FRANKR.)

I N D I A -

NAMIBIA

AUSTRALIA

TUVALU

Sørlige vendesirkel

SWAZILAND

SØRAFRIKA

LESOTHO

H A V E T

Tasmania

REN

NEW ZEALAND

Kerguelen

(FRANKR.)

Bouvetøya (NORGE)

Sørlige polarsirkel

Antarktis

213 13_Globus7SamfunnElev.indd 213

05.03.2009 15:25:47

Nord-Amerika Verdensdelen Øya Barbados i Det Nord-Amerika karibiske hav hører til er omgitt av hav den varme delen av Nord-Amerika. på alle kanter. Bare en smal landstripe binder verdensdelen til Sør-Amerika. I vest ligger Stillehavet, i nord ligger Nordishavet, og i øst ligger Atlanterhavet. De tre store landene i Nord-Amerika er USA, Canada og Mexico. De andre landene er mindre både i areal og i folketall. På kartet kan du se at de ligger på den smale landstripen vi kaller Mellom-Amerika, eller på øyene i Det karibiske havet. De regnes til Nord-Amerika Den enorme kløfta og kalles for Grand Canyon i AriVestindia eller zona i USA er gravd De karibiske ut av Colorado-elva gjennom mange miløyer. lioner år.

F

. . . .. . . . . . .................

akta om.

Nord-Amerika

Antall land: 23 (selvstendige) Areal: 24,2 millioner km2 Største land (areal): Canada 10 millioner km² Folketall: 509 millioner Største land (folketall): USA 301 millioner Største innsjø: Lake Superior Største by: New York 21,5 millioner Lengste elv: Mississippi–Missouri 6020 km Høyeste fjell: Mount McKinley 6194 moh.

214 13_Globus7SamfunnElev.indd 214

05.03.2009 15:26:22

Verdensdelene og utvalgte land

Isbre, tundra

Skog Dyrket mark

Steppe Beitemark, prĂŚrie

Regnskog

0

400

800 km

215 13_Globus7SamfunnElev.indd 215

05.03.2009 15:27:05

Statuer av Leiv Eiriksson fins flere steder i USA. Denne er reist i byen St. Paul i staten Minnesota.

Vest i Nord-Amerika ligger det store fjellkjeder, den mest kjente er Rocky Mountains. I ly av fjellene ligger store gressletter, som i denne verdensdelen blir kalt prærie. Før vokste det mannshøyt gress her, og store flokker med bisonokser beitet i området. I dag beiter okser og kuer på prærien, og bønder dyrker korn her. Nord i verdensdelen vokser det store skoger. Lengst nord er det tundra og for kaldt til at trær kan vokse. Bildene forteller om noe av det vi finner i Nord-Amerika. Dramatisk natur og smilende natur. Svært mange av dem som lever i Nord-Amerika, er etterkommere etter innvandrere fra Europa og andre verdensdeler.

V

isste du a

. . . . . .. . . . . t............

• Latin-Amerika er navn på landene i Sør-, • Hvert år blåser det orkaner i Det Mellom- og Nord-Amerika hvor språket karibiske havet. er spansk eller portugisisk. • I Panama er det gravd en kanal tvers • Urbefolkningen i Amerika ble kalt gjennom Mellom-Amerika. indianere fordi Columbus trodde han hadde kommet til India.

216 13_Globus7SamfunnElev.indd 216

05.03.2009 15:27:08

Verdensdelene og utvalgte land

Eskimoene lever i den kalde delen av Nord-Amerika. Her borer de hull i havisen for å fiske.

Det er store temperaturforskjeller i verdensdelen. Om vinteren kan det bli mer enn 40 kuldegrader i nord, mens folk på øyene og i Florida i USA kan sole seg og bade. Eskimoene på bildet må bore hull i isen for å fiske, mens fiskerne på øyene aldri ser havet islagt. Den vestlige delen av verdensdelen er et urolig område på jorda der det ofte er jordskjelv. Riktig kraftige jordskjelv er sjeldne. I 1906 ble mesteparten av byen San Francisco ødelagt, og ca. 700 mennesker døde. Men mange steder er utsatt for kraftige jordskjelv i verdensdelen. Det kraftigste jordskjelvet i Nord-Amerika kom i

1964, i Alaska. Og i 1985 ble Mexico City rammet av et jordskjelv som tok livet av ca. 9000 mennesker og gjorde 100 000 hjemløse.

Folk i Nord-Amerika For bare 500–600 år siden var NordAmerika en tynt befolket verdensdel med forskjellige indianerstammer. Indianerne levde på prærien, i fjellene, i skogene og i regnskogen i MellomAmerika. Mayaindianerne som holdt til der, drev jordbruk, lagde flotte bygninger, og de hadde sitt eget skriftspråk.

217 13_Globus7SamfunnElev.indd 217

05.03.2009 15:27:11

I dag er de fleste av dem som bor i Nord-Amerika, av europeisk slekt. De første europeerne som kom til Nord-Amerika, var antakelig vikinger. I staten Minnesota i USA står det en statue av Leiv Eiriksson. Statuen er reist der fordi mange nordmenn slo seg ned i Minnesota etter å ha innvandret til USA. Flere hundre tusen nordmenn reiste til USA på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. Helt siden Columbus kom til Amerika i 1492 på sin leting etter sjøveien til India, har folk fra Europa innvandret til NordAmerika. Mange afrikanere ble ført til Nord-Amerika som slaver. Deres etterkommere lever i dag både på øyene, i USA og i Canada. Kvinnen fra Cuba som ruller sigarer (bildet), er sikkert etterkommer etter afrikanere. Mange asiater har flyttet til Nord-Amerika for å finne arbeid. Den siste store innvandringsbølgen var vietnamesere som flyktet fra Vietnamkrigen på 1970-tallet.

Denne 30 meter høye pyramiden ble bygget av mayafolket for flere tusen år siden. Den ligger på Yucatán-halvøya i Mexico.

Landet Cuba er kjent for sine håndrullede sigarer.

218 13_Globus7SamfunnElev.indd 218

05.03.2009 15:27:22

Verdensdelene og utvalgte land

Oppgaver 1 Hvilke hav ligger vest og øst og sør

for USA? 2 Hva heter Nord-Amerikas høyeste

fjell, og hvor ligger det? 3 Hvilke land ligger nord og sør for

USA? 4 Hva heter de tre store landene i

Nord-Amerika? 5 Hva heter fjellkjeden vest i USA,

og hva kalles sletteområdet øst for den? Hva brukes slettene til i dag? 6 Bruk kart og finn ut hva landene i

Mellom-Amerika heter. 7 Hva er folketettheten i USA og

Mexico?

8 Hva heter hovedstedene i de tre

største landene i Nord-Amerika? 9 Hvorfor kalles de opprinnelige

innbyggerne i Nord-Amerika for indianere enda de ikke bor i India? 10 Hvor stor del av befolkningen i

Nord-Amerika lever i USA? 11 Sammenlikn tallene i

Hva slags likheter finner du? På hvilken måte kan tallene fortelle noe om hvordan det er å leve i de to landene? 12 Hvor måtte skip reise for å komme

fra øst i USA til vest i USA før Panamakanalen ble bygd? 13 Bruk et omrisskart over Nord-

Amerika, og sett navn på storformer og de største landene. 14 Forklar med egne ord hva

disse ordene betyr: ressurser, folketetthet. 15 Hva er Alaska, Great Plains, Belize,

Labrador og Missouri navn på?

16 Finn navnet på amerikanske

bilmerker, og finn ut hvor de produseres i dag. 17 Finn ut fra hvilke land innvandrere

til USA særlig har kommet. 18 Lag en veggplakat om USA. 19 Lag spørsmål om Mexico fra

faktablokkene og teksten.

faktarammen for USA og Mexico. Hva slags forskjeller finner du?

219 13_Globus7SamfunnElev.indd 219

05.03.2009 15:27:38

USA USA er et av de største landene i verden. Det grenser til Canada i nord og til Mexico og Mexicogolfen i sør. I øst grenser USA til Atlanterhavet og i vest til Stillehavet.

Hello, my name is Will. I live in the United States.

Vi finner alle slags landskaper og nesten alle værtyper i USA. Den store fjellkjeden Rocky Mountains strekker seg fra nord til sør i den vestlige delen av Nord-Amerika. I øst er det også fjell, men Appalachian Mountains er lavere og rundere. Mellom fjellene ligger det enorme sletteområder som en gang var dekket med præriegress. I dag er disse blant verdens rikeste jordbruksområder. Gjennom dette sletteområdet flyter den enorme elva Mississippi.

F

akta om..

USA

...........

. . . . . .. . . . . ....

Areal: 9 372 000 km2 Legste elv: Mississippi Høyeste fjell: Mount McKinley (Alaska) 6194 moh. Største innsjø: Lake Michigan Temperatur: Washington januar +2, juli +26; Los Angeles januar +13, juli +22. Årsnedbør: Washington 1074 mm, Los Angeles 381 mm Folketall 2007: 301 millioner Innbyggere per km2: 31

Aldersfordeling befolkning: under 15 år 20 %, 15–60 år 63 %, over 60 år 17 %. Hovedstad: Washington D.C. Andre store byer: New York, Los Angeles, Chicago Myntenhet: Amerikansk dollar $ Nasjonalitetsmerke: US Personer per bil: 1,4 Personer per tv: 1,2 Personer per lege: 182 Analfabeter: Data mangler.

220 13_Globus7SamfunnElev.indd 220

05.03.2009 15:27:52

Verdensdelene og utvalgte land USA har enorme naturressurser. Kull, jernmalm, gull, sølv, sink og bly kan graves ut av fjellet. I flere av statene er det stor utvinning av olje, særlig i Alaska og Texas. Landet har store skogområder, og ikke minst har det fruktbar jord.

Den første av disse bilfabrikkene produserte merket T-Ford. Også i dag betyr industriproduksjonen mye for USA. Mer enn 10 millioner biler produseres hvert år.

USA er en forbundsstat som består av 50 delstater. Noen av de mest kjente delstatene er f.eks. Florida, Texas, Det flate Midtvesten er det største og mest kjente jordbruksområdet. På store California, New York og Washington. gårder eller farmer dyrkes det hvete, USA regnes av mange som nummer soya, havre og mais. Enorme flokker med storfe gir stor produksjon av kjøtt, én innen underholdning. Walt Disney, som skapte Donald Duck og Mikke melk, ost og smør. Til tross for den store jordbruksproduksjonen arbeider Mus, er fra USA. I Orlando i Florida bare 3 % i råvarenæringer. Jordbruket i ligger en diger fornøyelsespark som USA er mekanisert, store maskiner gjør heter Disneyworld, en av de største i verden. Der kan barn og voksne møte mye av arbeidet. tegneseriefigurene og bli underholdt i flere dager. Disneys figurer og filmer er USA er kjent for sine bilfabrikker. spredt rundt i hele verden. Landet var det første som masseproduserte biler på samlebånd.

Landskapsfordeling:

Fordeling næringer: råvare 3 % industri 21 % tjeneste 76 % 0

Vann 2,2 % Skog 31,6 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 45,6 % Annet 20,6 %

221 13_Globus7SamfunnElev.indd 221

05.03.2009 15:28:03

Mexico Både i øst og vest grenser Mexico til hav. I sør heter nabolandene Guatemala og Belize, og i nord USA. Her er Rio Grande grenseelv langs en del av den 3000 km lange grensen. Hver dag forsøker fattige meksikanere å ta seg ulovlig over grensen til det rike USA. Hver dag blir noen tatt og sendt tilbake, men mange finner seg likevel ulovlig arbeid i jordbruket i California eller i de store byene.

Hola, me llamo Pedro. Vivo en Mexico.

Mexico er et fjelland med store høyfjellssletter. Hovedstaden ligger på en slik slette vel 2000 meter over havet. Det er grunnen til at gjennomsnittstemperaturene ikke blir så høye. Så mye fjell er det i landet at

F

akta om..

Mexico

...........

. . . . . .. . . . . ....

Areal: 1 964 000 km2 Lengste elv: Rio Bravo / Rio Grande (1400 km) Høyeste fjell: Pico de Orizaba (5700 moh.) Største innsjø: Lago Chapala (1190 km2) Temperatur: Mexico by januar +12,6, juli +16,1 Årsnedbør: 590 mm Folketall 2007: 107 millioner Innbyggere per km2: 54 Aldersfordeling befolkning: under 15 år 30 %, 15–60 år 64 %, over 60 år 6 %

Hovedstad: Mexico by Andre store byer: Guadalajara, Monterey Myntenhet: Pesos Nasjonalitetsmerke: MEX Personer per bil: 8 Personer per tv: 3 Personer per lege: 667 Analfabeter: kvinner 10 %, menn 6 %

222 13_Globus7SamfunnElev.indd 222

05.03.2009 15:28:12

Verdensdelene og utvalgte land da den spanske erobreren Cortez en gang skulle beskrive det, så krøllet han sammen et papir, la det på bordet og sa: Slik er Mexico. Mexico by er en av de største byene i Nord-Amerika. Offisielt bor det litt over 16 millioner mennesker i Mexico City, men flere tror at tallet er nærmere 20 millioner. Mange av dem bor i bydeler der husene er bygd av være vanskelig å fø en familie på en slik kassebord, plast og bølgeblikk. Ofte er liten gård. Mange flytter derfor inn til det ikke reint vann å få tak i. Det kan også være vanskelig å bli kvitt kloakk og byene. avfall. Slike boligforhold blir kalt slum. De siste tiårene er det bygd mange ulike fabrikker, og landet har økt sin Mais er det viktigste jordbruksindustriproduksjon. Industrien fins produktet i Mexico. I tillegg dyrker i byene, og ofte forurenser den mye de sukkerrør, alle slags grønnsaker og både til luft og vanns. Som i Norge frukt, ris og kaffe. Mange i Mexico arbeider i jordbruket. Men jordlappene er det funnet store oljeforekomster i landet, og oljen er blitt landets viktigste som bøndene driver, er ofte små og inntektskilde. består av lite fruktbar jord. Det kan Landskapsfordeling:

Fordeling næringer:

råvare 15 % industri 26 % tjeneste 59 % 0

Vann 2 % Skog 34 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 55 % Annet 9 %

223 13_Globus7SamfunnElev.indd 223

05.03.2009 15:28:25

Sør-Amerika Sør-Amerika er omgitt av hav, Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest. Bare i nord grenser Sør-Amerika til en annen verdensdel. Sør-Amerika har en av verdens lengste sammenhengende fjellkjeder, verdens største regnskog og verdens mest vannrike elv. Fjellkjeden Andes strekker seg gjennom hele SørAmerika. Langs Stillehavet ligger en smal kyststripe under Andesfjellene. Her lever mange mennesker både i Chile og Peru. Havet er fiskerikt. Jorda er fruktbar, og fjellene inneholder rikdommer.

Bildet er fra et utendørs marked i Peru.

ta om.. ............ Fak

. . . .. . . . . . ....

Sør-Amerika

Areal: 17,8 millioner km² Folketall: 367 millioner Største innsjø: Titicacasjøen Lengste elv: Amazonas 6516 km Verdens høyeste vannfall: Angel Falls 980 m fall Høyeste fjell: Aconcagua 6960 moh.

Antall land: 12 (selvstendige) Største land (areal): Brasil 8,5 millioner km² Største land (folketall 2007): Brasil 187 millioner Største by: São Paulo 18,6 millioner

224 13_Globus7SamfunnElev.indd 224

05.03.2009 15:28:53

Verdensdelene og utvalgte land

Tropisk regnskog

Ă˜rken Fjell, isbre

Skog

Steppe

Dyrket mark Beitesmark (Pampas)

0

400

800 km

225 13_Globus7SamfunnElev.indd 225

05.03.2009 15:29:29

Den lille byen Ushuala ligger i Ildlandet i Argentina, sør for Punta Arenas. Den regnes som verdens sørligste by.

En stor del av Sør-Amerika ligger p�� den sørlige halvkule. Det betyr at menneskene der har sommer når vi har vinter og omvendt. Nærmest ekvator er det liten forskjell på årstidene. Det er varmt hele året, og det er mye nedbør.

V

isste du a

t........

Bildene forteller om noe av det vi finner i Sør-Amerika. Vannrike elver, eviggrønn regnskog, veldige fosser, områder med isbreer og ville fjell, oljeutvinning, markeder og moderne storbyer.

. . . . . .. . . . . ....

• Jaguaren er det største rovdyret i • Gjeterne på pampasen i Argentina kalles Sør-Amerika. gauchoer. • Hovedstaden i Bolivia ligger 3660 meter • Amerika er oppkalt etter geografen over havet. Amerigo Vespucci. • I Titicacasjøen fins flytende øyer.

226 13_Globus7SamfunnElev.indd 226

05.03.2009 15:29:36

Verdensdelene og utvalgte land

Ved byen Manaus i regnskogen Amazonas møtes det mørke vannet fra elva Rio Negro det lysere elvevannet i Amazonas.

I Andesfjellene starter verdens mest vannrike elv, Amazonas. Den renner østover og gjennom verdens største regnskog før den munner ut i Atlanterhavet. Vannet fører med seg store mengder gult slam, og 20–30 mil utenfor munningen av elva er havvannet gult.

I Buenos Aires, hovedstaden i Argentina, pynter en obelisk opp en hovedgate.

Helt sør i Sør-Amerika kalles området for Ildlandet. Her er det mengder av aktive, rykende vulkaner, men her er det også så kaldt at det mange steder ligger isbreer helt ned til havet.

Sør-Amerika består av 12 land med mange folkeslag, og det er stor forskjell på fattige og rike i I områdene nord og sør for regnskogen verdensdelen. Mange som lever i SørAmerika, er etterkommere etter de dominerer gressletter. I Argentina opprinnelige beboerne som levde i kalles gresslettene for pampas. Særlig ulike indianersamfunn. Mange er også i øst er den svært fruktbar og utnyttes etterkommere etter europeere som har som et av verdens rikeste beite- og flyttet dit i løpet av mange hundre år. jordbruksområder. Her ligger byen Buenos Aires. Navnet betyr «god luft». Av næringene i Sør-Amerika er De første innbyggerne syntes lufta her jordbruket viktig. I flere land arbeider var ekstra god å puste i. mange i jordbruket selv om en del av

227 13_Globus7SamfunnElev.indd 227

05.03.2009 15:29:43

det handler om produksjon av ulovlige kokablader. Flere land har stor vekst i industrien, og et land som Venezuela tjener gode penger pü naturressursen olje. Sør-Amerika er ikke en tett befolket verdensdel. Det er en verdensdel med plass til flere mennesker og med store ubrukte ressurser som kan tas i bruk.

Angel Falls (englefossen) i Venezuela er verdens høyeste vannfall.

Venezuela har en stor oljeproduksjon.

228 13_Globus7SamfunnElev.indd 228

05.03.2009 15:30:02

Verdensdelene og utvalgte land

Oppgaver 1 Hvilket land i Sør-Amerika grenser

til Nord-Amerika? 2 Hvilket land i Sør-Amerika strekker

seg lengst sør? 3 Hva heter havet vest og øst for Sør-

Amerika? 4 I hvilket hav munner Amazonas ut? 5 Hva heter hovedstedene i

Argentina, Chile, Venezuela, Colombia og Bolivia? 6 Hva er pampas? 7 Hvilke land i Sør-Amerika ligger

nord for ekvator?

mark og beite de har i Brasil og Peru. Nevn noen produkter fra jordbruket i Peru og Brasil. 14 Forklar hvorfor hovedstaden i

Brasil er en liten by langt inne i landet. 15 Sammenlikn næringsfordelingen

for Brasil og Peru. Hva er likheter og forskjeller? 16 Lag spørsmål om Brasil, og bytt

med en annen elev. 17 Hva er Rio Negro, Quito, Surinam,

Aconcagua, Ildlandet og Atacama navn på?

8 Hva heter øygruppa utenfor

Ecuador? 9 Hvor fanges det anchoveta? 10 Hva er alpakka?

18 Finn ut hvilke språk de snakker i de

største landene i Sør-Amerika. 19 Lag en rebus om byer og steder i

Sør-Amerika. 11 Beskriv hvor Titicatasjøen ligger i

Sør-Amerika 12 Bruk et omrisskart over Sør-

Amerika, og sett inn navn fra tabellene og teksten om SørAmerika.

20 Finn ut mer om Angel Falls i Sør-

Amerika, og hold et lite foredrag om hvorfor disse er mål for mange turister.

13 Regn ut hvor stort areal dyrket

229 13_Globus7SamfunnElev.indd 229

05.03.2009 15:30:19

Brasil Brasil er Sør-Amerikas største land både i areal og i folketall. Landet dekker nesten halvparten av Sør-Amerika og ligger øst for Andesfjellene. Her ligger den enorme regnskogen rundt Amazonas. Nord og sør for regnskogene ligger høylandsområder med store gressletter.

Ola´ Eu chamo-me Ronaldo. Eu moro em Brasil.

Brasil ligger nær ekvator. Det gir landet et varmt og fuktig klima. Det er varme og fuktighet som gir regnskogen muligheter til å utvikle seg. Gjennomsnittstemperaturen er over 25 grader. Brasil er et land med rike naturressurser. Rikdommene er delvis utnyttet,

ta om.. ............ Fak

. . . .. . . . . . ....

Brasil

Areal: 8 547 400 km2 Lange elver: Amazonas (6516 km med bielver) Høyeste fjell: Pico da Neblina (3014 moh.) Største innsjø: Patos Temperatur: Brasilia, januar +22, juli +18 Årsnedbør: 1643 mm (mest i januar) Folketall 2007: 187 millioner Innbyggere per km2: 22 Aldersfordeling befolkning: under 15 år 27 %, 15–60 år 64 %, over 60 år 9 %

Hovedstad: Brasilia Andre store byer: São Paulo, Rio de Janeiro, Recife Myntenhet: Cruzeiro Nasjonalitetsmerke: BR Personer per bil: 12 Personer per tv: 3 Personer per lege: 523 Analfabeter: kvinner 17 %, menn 17 %

230 13_Globus7SamfunnElev.indd 230

05.03.2009 15:30:26

Verdensdelene og utvalgte land Industri er blitt Brasils viktigste næring. Landet produserer etter hvert alle slags varer, også biler. Noe selges til andre land, men mye brukes i landet selv.

men ikke til fordel for alle i landet. Forskjellen på rike og fattige er stor i Brasil. I mange av storbyene bor millioner mennesker i slum hvor det er lite reint vann, dårlig med kloakkanlegg og mye sykdom. Jordbruket er en viktig næring i Brasil. Mye av det landet selger til andre land, kommer fra jordbruket. Kaffe er et slikt produkt. Kakao, sukker, tobakk og bomull er andre. Mais er den viktigste kornsorten, og den brukes både som menneskemat og dyrefôr. Svært mye av jorda i Brasil eies av store jordeiere. Noe leies ut til småbønder, men antallet jordløse er stort. Mange jordløse rydder seg nytt land der det vokser regnskog. Det går ut over regnskogen. Men disse fattige må dyrke jorda et sted for å overleve.

Landskapsfordeling:

Det bor og arbeider flest mennesker i den sørøstlige delen av landet. Her ligger de største byene og de fleste fabrikkene. For noen år siden forsøkte de som styrte Brasil, å lokke folk og næringsliv til andre deler av landet. Derfor besluttet de å bygge en ny hovedstad langt inne i landet, midt i landet. Det er grunnen til at Brasilia har vært hovedstad siden 1960. Karnevalet som arrangeres i Rio de Janeiro hvert år, er det mest kjente i verden. Da kler både fattige og rike seg i strålende drakter, og store opptog danser gjennom gatene.

Fordeling næringer: råvare 21 % industri 21 % tjeneste 58 % 0

Vann 1 % Skog 57 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 31 % Annet 11 %

231 13_Globus7SamfunnElev.indd 231

05.03.2009 15:30:31

Peru Peru ligger i Sør-Amerika langs Stillehavet og grenser til Ecuador og Colombia i nord, Brasil og Bolivia i øst og Chile i sør.

Hola, me llamo Pablo. Vivo en Peru.

Landet består av tre ulike landskapstyper: en smal og tørr kystslette, fjellene med høylandet og regnskogen i nordøst. Hovedstaden Lima ligger på kystsletta, og i faktarammen kan du se at det regner lite i løpet av året. Det regner mer i innlandsbyen Cuzco. Til tross for at det regner lite, er mange av byene og stedene grønne og frodige. Det skyldes et effektivt vanningssystem. Vann føres i kanaler ned fra de mer nedbørrike områdene i fjellene. Vanningssystemene har vært i bruk helt fra inkatiden.

F

. . . .. . . . . . .................

akta om.

Peru

Areal: 1 285 220 km2 Lengste elv: Ucayali, Maranón (bielver til Amazonas) Høyeste fjell: Huascarán 6768 moh. Største innsjø: Titicaca 8340 km2 Temperatur: Lima januar +24, juli +16; Cuzco januar +13, juli +10 Årsnedbør: Lima 40–50 mm, Cuzco 800 mm Folketall 2007: 28 millioner Innbyggere per km2: 21

Aldersfordeling befolkning: under 15 år 31 %, 15–60 år 61 %, over 60 år 8 % Hovedstad: Lima Andre store byer: Arequipa Myntenhet: Nuevo (ny) sol Nasjonalitetsmerke: PE Personer per bil: 34 Personer per tv: 7 Personer per lege: 943 Analfabeter: kvinner 17 %, menn 6 %

232 13_Globus7SamfunnElev.indd 232

05.03.2009 15:30:40

Verdensdelene og utvalgte land særlig en liten fisk som kalles anchoveta. I store mengder er den blitt brukt til å lage fiskeolje og fiskemel. Fjellene i Peru er rike på Mange i Peru arbeider i jordbruket. mineraler som I kystlandet dyrkes ris, bomull, kobber, bly og sukkerrør og frukt. I det kjøligere høylandet dyrker de hvete, mais og ikke sink, og landet har oljeressurser. Det er bygd opp minst poteter. Potetplanten kommer litt industri i kystbyene. Industrien opprinnelig fra Andesfjellene. I Peru produserer lite for eksport. ligger verdens potetsentrum. Her tar de vare på ulike typer poteter og I fjellene i Sør-Amerika holder de et forsker for å gjøre poteter enda mer næringsrike og utbredt. Få land dyrker spesielt husdyr kalt alpakka. Det er en lama som særlig brukes til transport derfor så mange sorter poteter som i vanskelig terreng. Lamaen kommer Peru. fram nesten overalt, og den setter omtrent ikke spor etter seg. Utenfor kysten av Peru foregår et av verdens største fiskerier. Her fanges De fleste av elvene i Peru renner østover gjennom høylandet og etter hvert gjennom regnskog. De fleste er bielver til Amazonas, og regnskogen i Peru er den innerste delen av den store regnskogen som dominerer i Brasil. Bare få mennesker lever i regnskogen.

Landskapsfordeling:

Fordeling næringer: råvare 9 % industri 18 % tjeneste 73 % 0

Vann 0,4 % Skog 66 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 24,3 % Annet 9,3 %

233 13_Globus7SamfunnElev.indd 233

05.03.2009 15:30:52

En sjelden innsjø i landet Tsjad som ligger i Sahara-ørkenen i Afrika.

Afrika Afrika er den nest største av verdensdelene og mer enn dobbelt så stort som Europa. Likevel bor det bare litt flere mennesker i Afrika enn i Europa (729 millioner). Det er fordi store områder er ørken og ubeboelige for mennesker.

F

akta om..

Afrika

...........

. . . . . .. . . . . ....

Areal: 30,3 millioner km² Folketall 2007: 920 millioner Største innsjø: Victoriasjøen Lengste elv: Kagera – Nilen 6671 km Høyeste fjell: Kilimanjaro 5895 moh.

Navnet fikk Afrika av romerne, som kalte den delen av Nord-Afrika der Tunisia ligger i dag, for Africa. Afrika er omgitt av hav på alle kanter. Før Suezkanalen ble gravd ut, hang Afrika sammen med Asia i en liten stripe land innerst i Rødehavet. Ytterst i Middelhavet, ved Gibraltar, er avstanden til Europa så kort at en kan se over sundet.

Antall land: 53 (selvstendige) Største land (areal): Sudan 2,5 millioner km² Største land (folketall 2007): Nigeria 148 millioner Største byer: Kairo, Lagos

234 13_Globus7SamfunnElev.indd 234

05.03.2009 15:31:21

Verdensdelene og utvalgte land

Fjell

Tropisk, regnskog

Steppe

Skog Ă˜rken Dyrket mark

Savanne

0

400

800 km

Utbredelse av landskap

13_Globus7SamfunnElev.indd 235

05.03.2009 15:31:58

Victoriafallene i Zambesi-elva i Zambia er et av verdens største, vakreste og mest berømte vannfall.

Ekvator går tvers gjennom Afrika. Fra denne tenkte linja strekker verdensdelen seg flere tusen kilometer nordover og sørover. Nordover går landskapet fra regnskog til gressletter til ørken. Sørover blir Afrika smalere, men også her er det gressletter og noen ørkener. Helt i sør ligger det fruktbare Sør-Afrika.

.... . e . d t s . u at............ Vis

Bildene forteller om noe av det vi finner i Afrika. Her er en frodig og sammensatt natur som veksler mellom verdens største ørken, regnskog og snødekkete fjell. På side 175 kunne du lese om de store gresslettene med spennende dyr. Ulike folkeslag lever side om side i Afrika. De har bygd moderne storbyer, men mange bor i

. . ..

• Fra Rødehavet og sørover gjennom Øst-Afrika går Riftdalen, en av verdens største kløfter.

• Tanganyikasjøen er verdens nest dypeste innsjø. Den er også en del av Riftdalen. • Nilens kilde ligger i Burundi, i fjellene nord for Tanganyikasjøen.

236 13_Globus7SamfunnElev.indd 236

05.03.2009 15:32:10

Verdensdelene og utvalgte land

Den sørlige inngangen til Suez-kanalen i Egypt. Kanalen ble åpnet for skipstrafikk mellom Europa og Asia i 1869.

En liten masailandsby i Kenya.

landsbyer og i samme type boliger som forfedrene gjorde.

forsiktige med å bruke jorda når det er tørt, eller sette opp legjerder.

Ørkenene i Afrika er noen av de største i verden. I nord ligger Sahara og Libyaørkenen. I sør Kalahari og Namibiaørkenen. I ørkenen er det nesten bare sand, stein eller forblåst fjell. Men det er vann nede i jorda. Noen steder når vannet opp til overflaten og pipler ut. Her oppstår det grønne oaser i ørkenen.

I Afrika har forskere funnet spor etter de eldste menneskene vi kjenner til. De levde i Kenya for over to millioner år siden. De som bor i Afrika i dag, er etterkommere etter forskjellige folkeslag. I nord lever arabiske folk. I den midtre delen og i sør lever folk med svart hudfarge. I enkelte land, særlig i Sør-Afrika, bor en del etterkommere etter innvandrere fra Europa og Asia.

Flere steder i Afrika vokser ørkenene. Når det regner lite, vokser ikke gresset noe særlig. Hvis dyr likevel gresser på det sparsomme gresset, kan planter dø. Da holder ikke gressrøttene lenger på jorda, og ørkenen kan rykke fram. Folk som bor her, forsøker å hindre framrykkingen ved å plante trær, være

Hvis vi tenker produksjon og penger, er Afrika den fattigste av verdensdelene. Men Afrika er rik på naturressurser. Mange steder er det gode forhold for jordbruk. Verdensdelen har også verdifulle mineraler, olje og gass. Hva

237 13_Globus7SamfunnElev.indd 237

05.03.2009 15:32:23

Skilt som advarer mot aids. Det er beregnet at aids dreper 6000 mennesker hver dag i Afrika, og gjør millioner av barn foreldreløse.

kan være grunner til at mange land likevel syns å være fattige? Det er særlig to grunner som det er verdt å merke seg. Den første har med kolonitiden å gjøre. Den andre har med sykdommer og helse å gjøre. Kolonitiden i Afrika begynte for alvor på 1800-tallet. Folk og soldater fra land i Europa trengte inn i Afrika, drepte mange av dem som protesterte, og delte verdensdelen mellom seg. Landene de tok, kalte de kolonier. I 1939, da den andre verdenskrigen begynte, var det bare Etiopia og Liberia som ikke var kolonier. I kolonitiden produserte landene i Afrika matvarer og råvarer for Europa. Selv om landene i Afrika er selvstendige i dag, så fortsetter denne eksporten, i våre dager særlig til verdensdelen Asia. Det gjør det vanskelig for Afrika å utvikle en egen industri. Afrika er også den verdensdelen som er hardest rammet av sykdommer. Tidligere var malaria den verste sykdommen. Afrikas mare i dag er aids forårsaket av viruset hiv.

Tross fattigdom, kolonihistorie og sykdommer er det viktig å huske at Afrika er mye mer. Bildet vi får av Afrika i aviser og fjernsyn, er ofte preget av negative oppslag. Vi får sjelden høre om helseforbedringer, nye skoler, økt produksjon og glade mennesker. Alt dette fins også i Afrika.

238 13_Globus7SamfunnElev.indd 238

05.03.2009 15:32:31

Verdensdelene og utvalgte land

Oppgaver 1 Hva heter havene som ligger vest, 2 3 4 5

6 7 8

9 10

øst og nord for Afrika? Hva kalles det sørligste punktet i Afrika? Navngi fire ørkener i Afrika. Hva heter hovedstaden i Tanzania, Angola, Nigeria, Sudan og Algerie? Hvordan er størrelsen på Afrika i forhold til Europa? Hva er folketallet i de to verdensdelene? Hva er opprinnelsen til navnet Afrika? Hva er en koloni? I hvilket av de tre afrikanske landene som presenteres i boka, dyrker de mye bomull? Hva er opprinnelsen til ordet safari? Hvilke rikdommer fins det mye av nede i jorda i Sør-Afrika?

11 Hva heter det vestligste, østligste,

nordligste og sørligste landet i Afrika? 12 Beskriv hvor Victoriasjøen ligger. 13 Forklar hvor de praktiserte apartheid, og hva det dreide seg om. 14 Bruk et omrisskart over Afrika. Plasser alle navn fra tabellen og teksten på riktig sted.

15 I hvilken himmelretning renner

16

17 18

19

Nilen, og hvilke land renner elva gjennom? Lag spørsmål til de to sidene om Egypt, og bytt spørsmål med en annen i klassen. Hva er mulige grunner til at Afrika regnes som en fattig verdensdel? Sammenlikn tallene for levevis i Egypt, Kenya og Sør-Afrika. Hva forteller de om livet i verdensdelen? Sammenlikn med et av landene i Asia, og diskuter likheter og forskjeller. Hva er Limpopo, Aswan, Kongo, Zanzibar, Accra og Libya navn på?

20 Finn ut hva innsjøene heter der

Blånilen og Hvitnilen starter. 21 Bruk et omrisskart over Egypt, og tegn inn alle navn fra tekst og faktarammer. Fargelegg Nassersjøen og den smale Nilstripa blå. 22 Bruk et omrisskart over Sør-Afrika, og plasser navnene i teksten på kartet. 23 Finn ut mer om de eldste menneskene på jorda og hvor sporene etter dem ble funnet.

239 13_Globus7SamfunnElev.indd 239

05.03.2009 15:32:43

Egypt Egypt ligger i Nord-Afrika og regnes som et arabisk land. Alle landene nord for Sahara der de snakker arabisk og har islam som felles religion, kalles for arabiske land. Mange arabere tilhører også en annen etnisk gruppe enn de mørkere folkene lenger sør i Afrika. Arabisk skriftspråk er helt forskjellig fra vårt bokstavspråk. På arabisk leser de fra høyre mot venstre, og de begynner å lese nederst til høyre på arket. Egypt er for det meste et ørkenland, men tvers gjennom landet fra sør til nord renner Nilen. Nilen er en livgivende pulsåre og er hovedgrunnlaget for en stor og voksende befolkning. Ovenfra ser elva ut som en blågrønn slange som

F

. . . .. . . . . . ................

akta om..

Aldersfordeling befolkning: under 15 år 33 %, Egypt 15–60 år 60 %, over 60 år 7 % 2 Areal: 997 700 km Hovedstad: Kairo Lengste elv: Nilen Andre store byer: Alexandria, Kairo, Suez, Aswan Høyeste fjell: Katrina 2637 moh. Myntenhet: Egyptisk pund Største innsjø: Nassersjøen Nasjonalitetsmerke: ET Temperatur: Kairo januar +13, juli +28 Personer per bil: 42 Årsnedbør: Kairo 29 mm Personer per tv: 5,8 Folketall 2007: 78 millioner Personer per lege: 474 Innbyggere per km2: 78 Analfabeter: kvinner 53 %, menn 32 %

240 13_Globus7SamfunnElev.indd 240

05.03.2009 15:32:53

Verdensdelene og utvalgte land snor seg gjennom ørkenen. Like før den renner ut i Middelhavet, forgreiner den seg i et delta. Et delta ser ut som en trekant og har navn etter den greske bokstaven (). «Egypt er Nilen,» sa en gammel hellensk vismann for flere tusen år siden. Det er fremdeles slik at Egypt er Nilen. Uten den blå, vannrike elva, verdens lengste, hadde det ikke utviklet seg et livskraftig samfunn med titalls millioner innbyggere her i NordAfrika. Det meste av Egypt er tørr ørken. Det er vann fra Nilen som er grunnlag for bosetning i dette området. Det er slam fra Nilens oversvømmelser gjennom tusener av år som har skapt fruktbar jord i en smal stripe langs elva og i elvas delta.

i 1960-årene. Den har demt opp en 50 mil lang innsjø, like lang som avstanden Oslo–Trondheim. Demningen har forandret mye i Egypt. Den årlige oversvømmelsen langs elva er borte, og bøndene får jevn tilgang på vann. Landet får elektrisk kraft fra store kraftverk, og i den nye innsjøen, Nassersjøen, er det mye fisk. Jordbruket er viktig i Egypt. Bøndene har ofte små jordflekker, men de kan høste flere ganger i året. De dyrker korn, grønnsaker, sukkerrør, dadler, fikener, sitrusfrukter og bomull. Bomullen fra Egypt regnes som en av de beste i verden. Bomull er landets viktigste eksportvare. Mye foredles i landets egen industri til bomullstråd, bomullstøy eller tekstiler. Egypt er det nest største industrilandet i Afrika.

For å få mer ut av elva Nilen ble det bygd en svær demning i Aswan Landskapsfordeling:

Fordeling næringer: råvare 30 % industri 21 % tjeneste 49 % 0

Vann 0,6 % Skog 0 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 3,5 % Annet 95,9 %

241 13_Globus7SamfunnElev.indd 241

05.03.2009 15:33:01

Kenya Kenya har fått navnet sitt etter den hvilende vulkanen Mount Kenya. «Kenya» betyr «tåkefjellet». Kenya grenser til havet og Somalia i øst, til Tanzania i sør, til Victoriasjøen og Uganda i vest og Sudan og Etiopia i nord.

Hamjambo, ninaitwa Kiko. Nina ishi Kenya.

Det meste av Kenya er en høyslette som ligger 1000–3000 meter over havet. Høyden over havet gir behagelige temperaturer selv om ekvatorlinja går tvers gjennom landet. Sør i landet regner det ganske mye, men lenger nord regner det mindre. Nær Turkanasjøen kan tørke være et problem. Temperatur og nedbør gir gode forhold for jordbruk. De fleste innbyggerne i Kenya bor i sørvest med byene Nairobi og Kisumu som viktige sentre. Flertallet

F

. . . .. . . . . . ................

akta om..

Kenya

Areal: 582 650 km2 Lange elver: Tana, Athi/Galana Høyeste fjell: Mount Kenya 5200 moh. Største innsjø: Turkanasjøen Temperatur: Nairobi januar +21, juli +16 Årsnedbør: Nairobi 959 mm Folketall 2007: 34 millioner Innbyggere per km2: 58

Aldersfordeling befolkning: under 15 år 43 %, 15–60 år 53 %, over 60 år 4 % Hovedstad: Nairobi Andre store byer: Mombasa, Kisumu Myntenhet: Kenyansk shilling Nasjonalitetsmerke: EAK Personer per bil: 133 Personer per tv: 45 Personer per lege: 25 000 Analfabeter: kvinner 20 %, menn 9 %.

242 13_Globus7SamfunnElev.indd 242

05.03.2009 15:33:06

Verdensdelene og utvalgte land av innbyggerne i Kenya er svarte afrikanere, og som du kan se i faktarammen, er en stor del av befolkningen under 15 år. Så stor er befolkningsveksten at landet har problemer med å skaffe skolegang og arbeid til alle. Jordbruk er en viktig næring i Kenya, og mange av produktene de selger til andre land, kommer fra jordbruket. Te, kaffe, sisal og blomster er viktige salgsprodukter. Sisal er en plante med fibrer som kan flettes til tau. Ca. 10 % av arealet i Kenya er oppdyrket, og i tillegg brukes mye til beiteland. Sør i Kenya lever masaiene. De er et nomadefolk som flytter rundt med kvegflokkene sine og lever av det som kuene og oksene deres gir dem. «Nomade» betyr egentlig en som lar feet gresse, men brukes oftest om folk som flytter med buskapen til nye beiter.

Landskapsfordeling:

Turisme er en viktig næring i Kenya. Turistene kommer til de hvite strendene langs kysten for å bade og svømme. Korallrevene utenfor kysten inneholder et mylder av fargerike småfisk, slike vi finner i norske akvarier. Inne i landet besøker turistene store nasjonalparker med spennende og sjeldne dyr. Når turister reiser i nasjonalparkene, kalles det safari. Det betyr «reise» på det lokale språket, swahili. I Kenya tilhører befolkningen omkring 40 ulike stammer. Den største stammen, kikuyu, utgjør ca. 22 %. Tradisjonelt har stammene bodd blandet og nær hverandre i fred og fordragelighet. Men av og til blusser det opp uro mellom stammene om hvem som skal styre og bli styrt i landet.

Fordeling næringer: råvare 19 % industri 20 % tjeneste 61 % 0

Vann 1,9 % Skog 29 %

13_Globus7SamfunnElev.indd 243

Jord 44 % Annet 25 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

243 05.03.2009 15:33:14

Sør-Afrika Sør-Afrika ligger, som navnet forteller, helt sør i Afrika. Det er cirka tre ganger så stort som Norge, men befolkningen er ti ganger større enn i vårt land. Sør-Afrika grenser til hav i øst og vest, og utenfor sørspissen møtes bølgene fra to store verdenshav. Sørspissen kalles Kapp det gode håp, for når skip hadde passert spissen, var det håp om lettere seilas videre.

Hello, my name is Pulane. I live in South-Africa.

Landskapet i Sør-Afrika veksler mellom tørr ørken i nordvest, gressletter i nord, fjell i øst og fruktbare jordbruksområder. Fra høylandet i nord synker landskapet jevnt i terrasser mot havet. Sør-Afrika skiller seg fra andre land i Afrika fordi det bor en ganske

F

akta om..

Sør-Afrika

...........

. . . . . .. . . . . ....

Areal: 1 224 700 km2 Lengste elv: Oranje 2250 km Høyeste fjell: Injasuti Temperatur: Pretoria januar +22, juli +11; Cape Town januar +29, juli +20 Årsnedbør: Pretoria 784 mm, Cape Town 509 mm Folketall 2007: 44 millioner Innbyggere per km2: 36

Aldersfordeling befolkning: under 15 år 32 %, 15–60 år 61 %, over 60 år 7 % Hovedstad: Cape Town (parlamentet), Pretoria (regjeringen) Andre store byer: Durban, Johannesburg Myntenhet: Rand Nasjonalitetsmerke: ZA Personer per bil: 11 Personer per tv: 7,2 Personer per lege: (ukjent) Analfabeter: kvinner 14 %, menn 13 %

244 13_Globus7SamfunnElev.indd 244

05.03.2009 15:33:21

Verdensdelene og utvalgte land stor gruppe hvite i landet. De er etterkommere etter nederlendere og engelskmenn, og de styrte og bestemte i Sør-Afrika i mange år. De lagde den eneste staten i verden der raseskille var offisiell politikk, selv om hvite utgjorde bare cirka seks millioner av en befolkning på 36 millioner. Denne politikken ble kalt apartheid, som betyr atskillelse. Apartheid førte til enorme forskjeller i befolkningen. Svarte, fargete (av blandingsrase) og asiater fikk dårligere skolegang og dårligere helsetilbud, og de tjente mindre enn de hvite. De hvite eide den beste jorda og det meste av næringslivet, og de forsøkte å holde på makten med politimakt, men det gikk ikke. I 1994 ble en svart leder, Nelson Mandela, valgt til president i SørAfrika. De svarte i Sør-Afrika har fått sin frihet, men det vil vare lenge før de svarte og hvite blir likestilt økonomisk.

Landskapsfordeling:

Fremdeles eier de hvite det meste og det beste av all eiendom i landet. Den unge jenta Pulane ble i apartheidtiden spurt av en avisreporter hva frihet er. Hun svarte: Alle må dele, vi må kunne dra hvor vi vil, vi må kunne oppholde oss hvor vi vil uten å bli arrestert. De to siste kjennetegnene på frihet er virkelighet i Sør-Afrika på 2000-tallet. Men det er langt fram til at alle deler. I Sør-Afrika er det mer mineraler i jorda enn de fleste andre steder. Halvparten av alt gull som graves fram i verden, kommer fra Sør-Afrika. Mye graves fram nær Johannesburg i gruveganger 3000 meter nede i jorda. Det sies at det er flere meter med gruveganger enn lengden på gatene i byen. I tillegg til gull fins diamanter, uran og flere andre mineraler i jorda. Uran brukes som brensel i atomkraftverk.

Fordeling næringer: råvare 10 % industri 25 % tjeneste 65 % 0

Vann 1 % Skog 6,7 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 76,4 % Annet 15,9 %

245 13_Globus7SamfunnElev.indd 245

05.03.2009 15:33:27

Asia Asia er den største av verdensdelene. Den strekker seg fra Stillehavet og Beringstredet i øst til Middelhavet i vest. De sørligste landene i Asia ligger nær ekvator, mens de nordligste områdene nærmer seg Nordpolen. Asia er den eneste verdensdelen med land nord for polarsirkelen og sør for ekvator.

ta om.. ............ Fak

. . . .. . . . . . ....

Asia Areal: 44,5 millioner km² Folketall 2007: 3870 millioner Største innsjø: Kaspihavet (verdens største) Lengste elv: Chang Jiang 5980km (Yangtse) Høyeste fjell: Mount Everest 8850 moh. (verdens høyeste) Antall land: 47 Største land (areal): Kina 9,6 millioner km² Største land (folketall): Kina 1316 millioner (verdens største) Største by: Tokyo 33,8 millioner (verdens største)

Fjell, tundra Dyrket mark

Barskog

Dyrke mark

246 13_Globus7SamfunnElev.indd 246

Ørken Beitemark Regnskog 05.03.2009 15:34:09

Verdensdelene og utvalgte land

a

Dyrket mark

0

13_Globus7SamfunnElev.indd 247

400

800 km

247 05.03.2009 15:34:57

Størrelsen på Asia gjør det naturlig å dele verdensdelen inn i mindre områder eller regioner. I Øst-Asia ligger verdens mest folkerike stat, Kina, og et av verdens rikeste land, Japan. I Sør-Asia ligger verdens nest mest folkerike stat, India, omgitt av mindre land, og i havet enda lenger sør ligger tusenvis av øyer. Noen land i Sør-Asia består av bare øyer. Mellom Øst-Asia og Sør-Asia ligger en del land som regnes til Sørøst-Asia, blant andre Vietnam og Thailand. Lengst vest i Asia ligger et område vi kunne kalle for Vest-Asia. Men det er vanligere å kalle det for Midtøsten.

Folk handler i en basar i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh.

.. . . . e . d t s . u a Vis t............

. . ..

• Verdens største vulkanutbrudd fant • Mount Everest er oppkalt etter sir antakelig sted på øya Tambora i George Everest, som var sjef for Indonesia i 1816. Så mye aske ble slynget landmålere i India, og som levde ut i lufta at temperaturen over hele fra 1790 til 1866. I Nepal kaller de jorda sank. Året etter ble kjent som verdens høyeste fjell Sagarmatha, i Tibet attenhundre-og-frys-i-hjel. Qomolangma. • De ti høyeste fjelltoppene i verden • Verdens største delta ligger der Ganges ligger i Himalaya, verdens største og Brahmaputra renner ut i Indiahavet. fjellkjede over havet.

248 13_Globus7SamfunnElev.indd 248

05.03.2009 15:35:16

Verdensdelene og utvalgte land

Potala-palasset ligger i Lhasa, den største byen i Tibet. Tibet ligger i høyfjellsområdet Himalaya.

På den arabiske halvøya er det største landet Saudi-Arabia, og nord for halvøya ligger flere land som ofte nevnes i aviser, slik som for eksempel Israel, Irak og Iran. Det indre av Asia blir ofte kalt Sentral-Asia. De høyeste fjellene i verden ligger i Asia. Himalaya betyr «snøens hjemland», sikkert fordi det alltid er snø der. Mange kaller det enorme fjellområdet for «verdens tak». I havet ved noen av øyene i Asia ligger verdens største havdyp. Det kalles Marianegropa og er 11 034 meter på det dypeste. «Monsun» betyr «årstid», og monsunvinden skifter retning med årstidene. Om sommeren blåser det

Chang Jiang (Yangtseelva) i Kina er Asias lengste elv.

varme og fuktige vinder sørfra havet og inn over landene i Asia. Når havlufta kommer inn over land, dannes det skyer, og det blir nedbør. Mest regn kommer det der havlufta treffer de høye fjellene. Om vinteren blåser vinden nordfra. Lufta er tørr, og det følger lite nedbør med. Over halvparten av alle mennesker på jorda bor i Asia. De fleste bor på øyene, langs kystene og nær de store elvene. De største elevene er Indus, Ganges, Chang Jiang (Yangtse) og Huang He. Mange i Asia bor i byer. Men fremdeles arbeider mange i jordbruket på ganske små gårder. Den viktigste matplanten i Asia er ris. Risplantene står under vann når de vokser. Når plantene er modne,

249 13_Globus7SamfunnElev.indd 249

05.03.2009 15:35:37

Ris dyrkes mange steder i Asia i terrasser. Bildet viser risjordbruk på Filippinene.

leder bøndene vannet vekk. De fleste dyrker ris i monsuntiden, men ved å bygge diker, kanaler og terrasser kan de også dyrke ris i den tørre årstiden. Asia er verdensdelen som har hatt sterkest økonomisk vekst de seineste årene. Det betyr tusenvis av nye fabrikker som produserer alle slags varer, mange nye arbeidsplasser og et bedre liv for millioner av mennesker.

Midtøsten med Saudi-Arabia hører til Asia. Bildet er fra den hellige byen Mekka, som besøkes av pilegrimer fra hele verden.

Den viktigste grunnen til at Asia kan produsere og selge så mange varer, er lønningene. I de fleste landene er lønningene lavere enn i Europa og Nord-Amerika. Derfor koster det mindre å bygge fabrikker og produsere varer. I tillegg regnes folk i Asia for å være svært dyktige og arbeidsomme.

Det går en jevn strøm av industrivarer fra Asia til andre deler av verden. Du eller andre i klassen har sikkert produkter fra Asia hjemme. Kanskje er det en bil, et fjernsynsapparat, en dvd- eller mp3-spiller, en datamaskin, joggesko, klær – eller noe annet.

250 13_Globus7SamfunnElev.indd 250

05.03.2009 15:35:50

Verdensdelene og utvalgte land

Oppgaver 1 Hva heter de store landene i Sør-

Asia og Øst-Asia? 2 Nevn fem land som ligger i

Midtøsten (Vest-Asia). 3 Hva heter og hvor ligger verdens

største innsjø? 4 Hva heter og hvor ligger verdens

høyeste fjell? 5 Hva heter de store elvene i Kina? 6 Hvor renner elva Ganges?

14 Finn aldersfordelingen i Kina, India,

Japan og Pakistan. Velg en målestokk, og lag søylediagrammer av tallene. 15 Bruk faktarammene, sammenlikn

med andre land og vurder spørsmålene som kommer her: Er det riktigst å si at India har høy eller lav befolkningsvekst? Moderne eller ikke moderne næringsliv? Godt eller ikke så godt utbygd skolevesen? Begrunn svarene dine.

7 Hva er monsunen, og hva betyr

ordet? 8 Hvordan kan året 1817 bli kalt

attenhundre-og-frys-i-hjel? 9 Hva er årsnedbøren i hovedstedene

i Kina, India, Japan og Pakistan?

10 Hva heter landene som ligger lengst

sør, øst, vest og nord i Asia? 11 Beskriv hvor verdens dypeste

havgrop fins. 12 Forklar hvorfor monsunen er helt

nødvendig for befolkningen i Asia. 13 Hvilke andre land enn Kina ligger i

Øst-Asia, og hvilke andre land enn India ligger i Sør-Asia?

16 Finn ut hva slags varer Norge

kjøper fra Kina, og hva slags varer Norge selger til Kina. 17 I 1970-årene kom mange

pakistanske gjestearbeidere til Norge. Mange av dem er blitt i Norge og er i dag norske statsborgere. Hvis du kjenner noen, kan du gjøre et intervju med dem om hvorfor de reiste fra Pakistan, hva de savner mest og hvordan de syns det er å bo og leve i Norge. 18 Lag spørsmål om Kina og Japan, og

bytt med en annen i klassen.

251 13_Globus7SamfunnElev.indd 251

05.03.2009 15:35:59

Kina Navnet Kina stammer antakelig fra en kongeslekt som styrte landet 200 år før Kristus, Qin-dynastiet. Det offisielle navnet på landet er Zhong Guo, som betyr «midtens rike», landet i sentrum. Det forteller hvordan kineserne ser på seg og landet sitt. Kina er det største landet i Asia, og det grenser til 14 andre land. Kina er et fjelland. I innlandet ligger høysletta Tibet omgitt av Himalayas svimlende topper. Her oppe har de store elvene sine utspring. De slynger seg mot havet gjennom landskaper som nesten likner på trappetrinn. Platå for platå kommer vi nærmere havet og havnivået. Likevel kan store skip seile

ta om.. ............ Fak

. . . .. . . . . . ....

Kina

Areal: 9 571 300 km2 Lengste elver: Chang Jiang (Yangtse), Huang He (Den gule flod) Høyeste fjell: Mount Everest (Qomolangma) 8850 moh. Temperatur: Beijing januar −5, juli +27; Kanton januar +14, juli +29 Årsnedbør: Beijing 619 mm (hvorav 384 mm i juli/august)

Folketall 2007: 1316 millioner Innbyggere per km2: 137 Aldersfordeling befolkning: under 15 år 14 %, 15–60 år 70 %, over 60 år 16 % Hovedstad: Beijing Andre store byer: Shanghai, Tianjin, Wuhan, Kanton, Hongkong Myntenhet: Yuan Personer per bil: 20,1 Personer per tv: 3,4 Personer per lege: 610 Analfabeter kvinner: 20 %, menn 7 %

252 13_Globus7SamfunnElev.indd 252

05.03.2009 15:36:05

Verdensdelene og utvalgte land lagt inn i landet på elvene. Elvene er Kinas blodårer. Mye over halvparten av Kinas befolkning bor langs eller nær de store elvene. I Kina kan de dyrke mat nok til befolkningen sin. Men det er ikke sikkert de vil kunne skaffe mat til særlig mange flere i framtiden. Derfor er myndighetene i Kina svært opptatt av å dempe økningen i befolkningen. De har lagd regler som sier at hver familie bare kan ha ett barn. De fleste familier i landet er derfor ettbarnsfamilier. Ofte blir disse enebarna bortskjemte, og kineserne omtaler dem som «små keisere eller keiserinner».

likevel ikke alltid leve i fred. For å verne seg mot krigerske angrep fra stammer nord for Kina bygde de et av verdens mest fantastiske byggverk, den kinesiske mur. Den er 10 000 km lang og regnes som det største byggverket mennesker har skapt. Kina regnes fremdeles som et utviklingsland, men industrien har likevel vokst enormt de seineste årene. Kineserne produserer varer til sitt eget folk, og de er jo mange. I tillegg produserer de alle slags varer som de selger til andre land.

Lenge før Kristi fødsel hadde kineserne bygd store byer, produsert flotte klær og husgeråd, skapt fantastisk kunst og gjort oppfinnelser som papir og krutt. Kruttet ble brukt fredelig til fyrverkeri og ikke til våpen. Men kineserne fikk Landskapsfordeling:

Fordeling næringer: råvare 47 % industri 18 % tjeneste 35 % 0

Vann 2,8 % Skog 13,6 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 51,7 % Annet 31,9 %

253 13_Globus7SamfunnElev.indd 253

05.03.2009 15:36:12

India

Merá nam. Pushpá hai. Mai Bhárat men rahté hún.

India har navn etter elva Indus. På et kart ser India ut som en trekant som ligger lunt under Himalayas fjellmassiv. I virkeligheten trykker India på fjellene. Selv om det ikke virker slik til daglig, er fastlandet på jorda i sakte bevegelse. India lå for millioner av år siden lenger sør og har beveget seg nordover. Der India treffer buken på Asia, foldes enorme fjell opp, akkurat som når du skyver et ark papir mot noe. Landskapet i fjellene veksler mellom høye topper, dype daler med brusende elver og skogkledde skråninger. Mange elver samler seg til den store elva Ganges ute på sletta sør for fjellene. I millioner av år har elvene lagt

ta om.. ............ Fak

. . . .. . . . . . ....

32 %, 15–60 år 60 %, over 60 år 8 % Hovedstad: New Delhi India Andre store byer: Bombay, Calcutta, Areal: 3 165 000 km2 Lengste elver: Ganges, Brahmaputra, Indus Madras, Hyderabad, Bangalore Myntenhet: Rupi Høyeste fjell: Kanchenjunga 8598 moh. Nasjonalitetsmerke: IND Temperatur: Delhi januar +14, juli +35; Fordeling næringer: Kilde mangler Madras januar +25, juli +33 Personer per bil: 182 Årsnedbør: Delhi 642 mm Personer per tv: 8,3 Folketall 2007: 1103 millioner Personer per lege: 2702 Innbyggere per km2: 347 Aldersfordeling befolkning: under 15 år Analfabeter: kvinner 52 %, menn 30 %

254 13_Globus7SamfunnElev.indd 254

05.03.2009 15:36:23

Verdensdelene og utvalgte land igjen jord, og den jorda har etter hvert blitt til den kjempestore Gangessletta. Her ligger de beste jordbruksområdene i India. Her bor det mange mennesker. Sør for Gangessletta ligger resten av trekanten, halvøya Deccan. Mye av halvøya er høyslette hvor det vokser gress og krattskog. Her er ikke jorda like fruktbar som i nord. Langs kystene er det fruktbart lavland, og her bor også mange mennesker. India er rikt på naturressurser. Nesten halvparten av arealet er dyrket mark. Jorda inneholder jernmalm, kull og andre verdifulle mineraler. Landet har store skogarealer og får jevn nedbør med monsunen. Likevel har India et større antall fattige enn noe annet land på jorda. Forskjellene mellom rike og fattige er enorme. Dessuten øker befolkningen så kraftig at det er vanskelig å skaffe alle mat, husvære og arbeid.

India består av mange ulike folk med forskjellig språk, kultur og religion. Noen har regnet ut at det fins over 800 språk i India, og 16 av dem er morsmål for mer enn en million mennesker. Det offisielle fellesspråket er hindi, men mange får ikke tilstrekkelig skolegang til å lære det. Et annet fellesspråk som mange lærer, er engelsk. India og nabolandene Pakistan og Bangladesh var en gang engelske kolonier. Landene ble fri fra kolonistyret i 1947. Mange norske ord kommer egentlig fra indisk. Pepper, bungalow, kaki, kamfer, pyjamas, sjal og toddi er noen av dem.

Landskapsfordeling: Fordeling næringer (1998): råvare 64 % industri 16 % tjeneste 20 % 0

Vann 9,6 % Skog 20,8 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 55,1 % Annet 14,5 %

255 13_Globus7SamfunnElev.indd 255

05.03.2009 15:36:38

Japan Japan er et øyrike med mer enn 4000 øyer, men bare 150 er bebodde. Flest mennesker bor det på Honshu, og på de tre andre store øyene. Landet har flere aktive vulkaner og noen som ikke ryker, bobler eller har utbrudd. Vi sier de er sovende. Fuji, det høyeste fjellet i Japan, er en sovende vulkan. Nesten hver dag er det jordskjelv i Japan. De fleste er svake, men av og til opplever japanerne kraftige skjelv. Et slikt opplevde de i Tokyo i 1923. Da omkom 130 000 mennesker i skjelvet og i brannene som oppsto. Japan har mye ulendt terreng, akkurat som Norge. Bare ¼ av landet er så flatt at det er

F

akta om..

...........

. . . . . .. . . . . ....

Innbyggere per km2: 339 Aldersfordeling befolkning: under 15 år Japan 2 14 %, 15–60 år 58 %, over 60 år 28 % Areal: 377 800 km Hovedstad: Tokyo Høyeste fjell: Fuji (Fujiyama) 3776 moh. 2 Andre store byer: Yokohama, Osaka, Største innsjø: Biwa 670 km Store øyer: Honshu 227 000 km2, Hokkaido Nagoya, Sapporo, Kyoto, Kobe Myntenhet: Yen 78 000 km2, Kyushu 37 000 km2, Shikoku Nasjonalitetsmerke: J 18 000 km2 Personer per bil: 2,4 Temperatur: Tokyo januar +4, juli +27 Personer per tv: 1 Årsnedbør: Tokyo 1556 mm (mest om Personer per lege: 500 sommeren) Analfabeter: kvinner 0 %, menn 0 % Folketall 2007: 128 millioner

256 13_Globus7SamfunnElev.indd 256

05.03.2009 15:36:46

Verdensdelene og utvalgte land mulig å bo der eller dyrke jorda. Været i Japan varierer. I sør er det så varmt at bøndene kan drive jordbruk hele året. I nord er det snørike og kalde vintrer. Der har de arrangert vinter-OL. I forhold til antall innbyggere har ikke Japan mye jordbruksland. Men de utnytter hver kvadratmeter, og mange steder høster de flere ganger i året. Ris er den viktigste kornsorten, og den blir mest dyrket sør i landet. Ris er varmekjær og trenger 20 varmegrader for å modne. I Japan dyrker de og spiser store mengder grønnsaker. I øylandet Japan spiser de lite kjøtt, men desto mer fisk. Japan er en av verdens største fiskerinasjoner. Fiskeflåten drar langt til havs for å fiske med garn, line og trål. Så mye fisk fanges at mange mener Japan

Landskapsfordeling:

fisker for mye av sårbare fiskestammer i Stillehavet. Store fryseskip bringer fisken til Japan. Et kosthold med mye ris, grønnsaker og fisk har ført til at de i Japan har en av de høyeste gjennomsnittsaldrene i verden. Etter den andre verdenskrigen har japanerne bygd opp en av verdens største og mest effektive industrinasjoner. De selger industriproduktene sine til nesten alle verdens land. I Norge importerer vi biler, fjernsynsapparater og fotoutstyr fra Japan. Japan har få råvarer selv. De kjøper olje fra Midtøsten, tømmer fra regnskogland i Asia og Sør-Amerika, jernmalm fra Australia og Brasil.

Fordeling næringer: råvare 4 % industri 28 % tjeneste 68 % 0

Vann 0,3 % Skog 66,2 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 13,5 % Annet 20 %

257 13_Globus7SamfunnElev.indd 257

05.03.2009 15:36:51

Pakistan Navnet Pakistan kan stamme fra et iransk ord som betyr «de rettroendes stat». De fleste som bor i Pakistan, er muslimer. Landet har en lang grense til India i øst og Afghanistan og Iran i vest. I nord har Pakistan en kortere grense til Kina. De viktigste områdene i Pakistan er de som ligger nær elva Indus. I nord renner Indus gjennom det fruktbare Punjab, som betyr «femelvslandet». I sør skal en ikke langt fra elva før en er på tørre sletter. Den vestlige delen av Pakistan består av fjellområder. Pakistan har en felles forhistorie sammen med India. Da området ble fritt i 1947, ble kolonien delt i India som har flest hinduer, og Pakistan som har

F

akta om..

Pakistan

...........

. . . . . .. . . . . ....

Aldersfordeling befolkning: under 15 år Areal: 796 100 km 36 %, 15–60 år 58 %, over 60 år 6 % Lengste elv: Indus Hovedstad: Islamabad Høyeste fjell: K2 (Mount Goodwin Austen) Andre store byer: Karachi, Lahore 8618 moh. Myntenhet: Rupi Temperatur: Islamabad januar +9, juli +31 Personer per bil: 139 Årsnedbør: Islamabad 961 mm Personer per tv: 9,4 Folketall 2007: 163 millioner Personer per lege: 2173 Innbyggere per km2: 204 Analfabeter: kvinner 69 %, menn 40 % 2

258 13_Globus7SamfunnElev.indd 258

05.03.2009 15:36:56

Verdensdelene og utvalgte land flest muslimer. Betydningen religionen har i landet, kan en få et inntrykk av i flagget. Det grønne med hvit halvmåne og stjerne er gamle symboler for islam. Det hvite ble lagt til for å få med de ikke-muslimske gruppene i landet. Pakistan må fremdeles regnes som et jordbrukssamfunn. Flertallet av befolkningen arbeider i jordbruket. Jordbruket nyttiggjør seg vannet fra Indus og bielvene, og viktige produkter er korn som hvete, ris, mais og bygg. Sukker og bomull er viktige eksportprodukter. Den kunstige vanningen har vært intens, og flere steder har den skapt problemer. Der er jorda forvandlet til ufruktbar sumpmark eller saltmark. Pakistan har en voksende industri. Landet har stor eksport av bomull og

Landskapsfordeling:

bomullsprodukter. Bomull fins i frøet på bomullsbusken, og det er et av verdens viktigste jordbruksprodukter etter mat. Bomull dyrkes i mange land, og ofte utvikler land sine spesielle sorter. Bomullen blir høstet med maskiner eller av flittige hender. Så blir kapselen åpnet og bomullen renset og samlet i baller. Bomullsfibrene blir spunnet til garn. Garnet blir vevd til tøy som kan brukes til ulike slags klær.

Fordeling næringer: råvare 43 % industri 20 % tjeneste 37 % 0

Vann 3,1 % Skog 4,4 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 33,1 % Annet 59,4 %

259 13_Globus7SamfunnElev.indd 259

05.03.2009 15:37:10

Oseania Oseania er den minste av verdensdelene. Navnet kommer fra «osean», som betyr «hav». Og hav er det nok av i Oseania. Som du kan se på kartet, består Oseania av noen store øyer og mange, mange små. De små øyene ligger spredt som prikker på en blå duk utover det store Stillehavet. De store landene i Oseania er Australia, New Zealand og Papua Ny-Guinea. Det er vanlig å dele de mindre øyene og landene inn i Melanesia (de mørke øyene fordi folk der er mørke i huden), Mikronesia (de små øyene) og Polynesia (de mange øyene). Hvor mange øyer det fins i Oseania, vet ingen. Øyer forsvinner, og øyer oppstår fordi havbunnen beveger seg. Langt fra alle øyene er befolket.

I New Zealand er klimaet så mildt at en kan produsere vin. Bildet er fra en vingård i landet.

ta om.. ............ Fak

. . . .. . . . . . ....

Oseania Areal: 8,5 millioner km² Folketall: 34 millioner Største innsjø: Lake Eyre Lengste elv: Murray 3750 km Høyeste fjell: Mount Wilhelm 4508 moh.

Antall land: 12 (selvstendige) Største land (areal): Australia Største land (folketall): Australia 20 millioner Største by: Sydney (3,8 millioner innbyggere)

260 13_Globus7SamfunnElev.indd 260

05.03.2009 15:37:35

Verdensdelene og utvalgte land

Tropisk regnskog Beitemark, savanne Ă˜rken Barskog, løvskog Dyrket mark

0

400

Steppe

800 km

261 13_Globus7SamfunnElev.indd 261

05.03.2009 15:38:09

I Oseania er det mange små land som består av atoller eller øyer. Bildet er fra Funafuti i landet Tuvalu.

Australia er det største landet i verdensdelen både i utstrekning og i antall innbyggere. Mer enn halvparten av de ca. 34 millioner menneskene i hele verdensdelen bor i Australia. Noen av landene (øyene) er blant de minste i verden. Tuvalu har bare 10 000 og Kiribati 80 000 innbyggere.

kilometerstreken til å måle omtrent hvor langt det er (Norge er ca. 2200 km langt).

Selv om verdensdelen ikke har så mye land, så er det langt fra nord til sør og enda lenger fra øst til vest. Bruk

Landskapet i Oseania skifter mellom snødekkete fjell, uendelige ørkener, store gressletter og grønne skoger.

Bildene forteller om noe av de vi finner i Oseania. Vakker natur, aktive vulkaner, eksotiske palmeøyer, vingårder og moderne storbyer med kjente bygninger.

262 13_Globus7SamfunnElev.indd 262

05.03.2009 15:38:13

Verdensdelene og utvalgte land

New Zealand har aktive vulkaner.

Øyene i Stillehavet er små klippeøyer som er dannet av vulkaner, eller koralløyer som er bygd opp av døde koralldyr. Det meste av Oseania ligger så nær ekvator at det er jevnt varmt hele året. Nesten hele verdensdelen ligger sør for ekvator. Det betyr at de har sommer når det er jul. Da kommer julenissen på vannski i stedet for med reinsdyrslede. På de aller fleste stillehavsøyene dyrker

folk det de trenger av mat. I tillegg selger de ananas, sukker, kakao og kopra (tørket kokosnøttkjøtt). På New Zealand dyrker de mye kiwi som selges til mange land, blant annet Norge. Folket på stillehavsøyene kommer opprinnelig fra Asia. Kanskje har noen kommet over havet fra Sør-Amerika på flåter. I Australia bor fremdeles etterkommere etter urfolket aboriginer.

263 13_Globus7SamfunnElev.indd 263

05.03.2009 15:38:16

Ellers er det store flertallet av innbyggere i Australia og New Zealand etterkommere etter europeere. De har innrettet seg som folk i Europa. Bildet viser utsnitt fra storbyen Sydney med det berømte hvite operahuset.

V

264

isste du a

t........

Storbyen Sydney i Australia med det berømte operahuset.

. . . . . .. . . . . ....

• Verdens lengste korallrev, Det store barriererevet, er over 2000 km langt og ligger langs nordøstkysten av Australia. • Verdens største naturlige monolitt er klippen Uluru (eller Ayers Rock) i Australia. Den er 348 meter høy og 3 km lang.

13_Globus7SamfunnElev.indd 264

05.03.2009 15:38:30

Verdensdelene og utvalgte land

Oppgaver 1 Hva er opprinnelsen til navnet

Oseania? 2 Hva heter de tre største landene i

Oseania? 3 Hva betyr navnet på øygruppene

Melanesia, Mikronesia og Polynesia? 4 Hva heter hovedstaden i Australia

og i New Zealand? 5 Hva heter øya sør i Australia? 6 Hva heter havet sør og øst for

14 Hva er Ayers Rock, Mount

Wilhelm, Nauru, Wellington, Challengerdypet og Cook Strait navnet på? Hvor ligger stedene? 15 Forklar hvorfor gjennomsnitts-

temperaturen i Canberra i juli er lavere enn den i januar? 16 Lag spørsmål om Australia, og bytt

med en annen i klassen. 17 Finn ut hva nasjonalidretten er i

Australia.

Australia? 7 Hva heter havet nord og øst for

Australia? 8 Hva er kopra? 9 Hva er navnet på verdens lengste

korallrev? 10 Finn navn på øyer/land i Melanesia.

18 Finn ut mer om hvordan

forholdene er for urfolket i Australia. 19 Bruk internett og finn ut hvem som

tegnet bygningen og andre detaljer om operahuset i Sydney. 20 Skriv om din drømmereise til

Australia. Lag reiserute og skriv om steder du vil besøke. 11 En elv heter «kjæreste» på engelsk.

Beskriv hvor den ligger. 12 Hvor ligger Papua Ny-Guinea?

21 Bruk et omrisskart over Australia,

og tegn inn elver, innsjøer, navn på byer og omkringliggende hav.

Hvilket land tilhører resten av øya? 13 I hvilke øygrupper ligger Tuvalu,

Kiribati, Tonga og Fiji?

265 13_Globus7SamfunnElev.indd 265

05.03.2009 15:38:44

Australia Australia er så stort at det regnes for et kontinent. Kontinent betyr «sammenhengende» og brukes som navn på svære sammenhengende landområder. Australia er omgitt av hav på alle kanter, Indiahavet i øst og Stillehavet i vest med mindre havområder i nord og sør.

Hello, my name is Carolyn. I live in Australia.

Utenfor nordøstkysten ligger verdens største korallrev (Great barrier reef). Det er nær 2000 km langt, nesten like langt som Norge. Et korallrev blir bygd opp av små koralldyr som lager et beskyttende skall rundt seg. Når de er mange nok og har bygd lenge nok, blir det til korallrev som ligger i havflaten. Innenfor et korallrev er det ofte rolig vann.

ta om.. ............ Fak

. . . .. . . . . . ....

Aldersfordeling befolkning: under 15 år 19 %, 15–60 år 62 %, over 60 år 19 % Australia 2 Hovedstad: Canberra Areal: 7 682 300 km Andre store byer: Sydney, Melbourne, Lengste elv: Murray river Høyeste fjell: Mount Kosciusko 2228 moh. Brisbane, Perth Myntenhet: Australsk dollar Store innsjøer: Eyresjøen Nasjonalitetsmerke: AUS Største øy: Tasmania Temperatur: Canberra januar +20, juli +6 Personer per privatbil: 2 Personer per tv: 1,4 Årsnedbør: 629 mm Personer per lege: 384 Folketall 2007: 20 millioner 2 Analfabeter: kvinner 0 %, menn 0 % Innbyggere per km : 2,6

266 13_Globus7SamfunnElev.indd 266

05.03.2009 15:38:48

Verdensdelene og utvalgte land Landskapet i Australia består av mye ørken i vest og i midten av landet, litt regnskog i nord, og områder som likner Europa i sørøst. Her bor størstedelen av befolkningen i og nær store byer. Svært mange australiere bor i byer. Ingen andre land vi presenterer i denne boka, har så høy andel med bybefolkning. Jordbruk er likevel en viktig næringsvei for Australia. Mye av jordbruket foregår på enorme farmer hvor store flokker av sau eller kveg gresser. Ingen andre land har så mange sauer som Australia. Fra sauene får vi ull, kjøtt og skinn. Australia selger disse produktene til andre land. I sørøst dyrkes det også hvete, bomull, frukt og grønnsaker. Australia har flere store gruveanlegg for jern, kull, bauxitt, nikkel og uran. Bauxitt brukes til å lage aluminium. Mye av jernmalmen selges til råvarefattige land som Japan. Landskapsfordeling:

Nesten hele befolkningen i Australia er etterkommere etter innvandrere fra Europa eller Asia. Men noen få tilhører det vi kaller urfolket i Australia, aboriginene. Opprinnelig var aboriginene et naturfolk som levde av å jakte og samle spiselige urter og vekster. I dag er det bare noen få som lever på denne måten. De fleste er jordarbeidere på de store gårdene, eller de lever tilbaketrukket i områder de har fått tildelt av regjeringen, reservater. Noen få lever som andre australiere i byene.

Fordeling næringer: råvare 4 % industri 21 % tjeneste 75 % 0

Vann 0,9 % Skog 18,8 %

10

20

30

40

50

60

70

80

90 %

Jord 59,9 % Annet 20,4 %

267 13_Globus7SamfunnElev.indd 267

05.03.2009 15:39:00

Stikkordregister A Afrika 83–86, 163, 234 Akershus festning 118, 130, 146, 147 aldersfordeling 207 alkohol 25 Amerika 94, 214, 224 analfabetisme 210 anatomi 63 Angola 84 arv/miljø 6 Asia 246 asyl 193 Atahuallpa 105 Atlanterhavet 93 Australia 266 Ayala, Poma de 155 Aztekerriket 95–99 B barskog 174 befolkningskart 184 befolkningstetthet/folketetthet 183–185 Benin 83 bergverk 129, 132 bistand 44 borgerbrev 145 bosetting 183 Brasil 13, 230 breddegrader 167 Bruno, Giordano 61 Bryggen i Bergen 115–117 C Camargo, Diego Muňos 154 Celsius, Anders 64 Columbus, Kristoffer 92, 153 container 201 Copernicus, Nicolaus 52, 61 Cortez, Fernando 97, 98, 99, 152, 154 Crusoe, Robinson 156 Cuzco 102, 103, 232 D dansketiden 124 De vestindiske øyer 93, 157, 214 den store nordiske krigen 127, 146 det tyske kontor 115 Diaz, Bartholomeu 87 Donna Marina 98

dronning Margrete 118–121 Dunant, Henry 42 Dynekilen 147 Egypt 240 ekvator 167, 178 Elfenbenskysten 83 encyklopedi 74 eneveldig 136 enevoldstiden 135, 136, 139, 150 Engelbrektsson, Olav 122 Erik av Pommern 119, 120 Etiopia 12 EU 45 euro 47 Europarådet 49 EØS 45, 48 F Fahrenheit, Gabriel 64 fattige land 204 Firenze 53, 55, 56 flyktning 191 flyttestrømmer 186 flytting 186 FN 34, 50, 76 folkesuvereniteten 73 folketall 183 folketetthet/befolkningstetthet 183–185 fordom 195 forelskelse 8 Fredensborg 150, 158–161 Frederiksnagore 89 Fredrik 2. 127, 128 Fredrik 3. 135–136 Fredriksten festning 146–148 G Galilei, Galileo 60 Gama, Vasco da 87 Genova 53, 92 globalisering 203 gradnettet 167 gresslette 175 grunnloven 76, 150 gruvedrift 126, 129 Gullkysten 83 Gustav Vasa 121 Gutenberg, Johann 72

H handel 201 Hansaforbundet 115, 117 Hanseatene 109, 112, 115, 116 hekser 134 Henrik Sjøfareren 82 heroin 30 heterofil 8 homofil 8 husmannsvesenet, husmenn 127, 138 Håkon 6. 118, 119 I identitet 5 I-land 204 ildlendere/Ildlandet 40, 226, 227 India 12, 86, 89, 254 inkaene 100–105, 155 innvandring 11, 186 internasjonalt samarbeid 33 J Japan 256 jordbruk 205 jordklode 166 K Kalmarunionen 118–121 kapitalister 54 Kapp det gode håp 87 Karl 12. 146–148 kart 163–168 kartprojeksjon 163 katolsk 122 Kenya 242 Kina 81, 89, 252 kinesiske mur 90 kjøpsteder 145 konfirmasjon 143, 144 Kongo 84 Kongsberg sølvverk 130–132 Kristian 3. 123–124 Kristian 4. 126–134, 135 Kristian 4.s norske lov 130 Kristiania 130 kultur 10 kulturmøte 78, 195 kvener 139

268 13_Globus7SamfunnElev.indd 268

05.03.2009 15:39:00

L landskapsfordeling 171 landskapssirkel 171 lengdegrader 167 lesbisk 8 leveforhold 208 Linné, Carl von 64 Lippershey, Hans 60 Locke, John 73 Ludvig 14. 53, 66, 69, 70, 71 Luther, Martin 122–123, 126, 143 Løvskog 174

passiv røyking 21 paven 54, 62, 81, 123–124, 126 Peru 232 pest, svartedauden 109–111 Peterskirken 57 Pizarro, Francisco 103–105 Polo, Marco 81 Pontoppidan, Erik 144 prærie 175

M Macao 90 Macchu Picchu 103–104 Manco Capac 100 Medici 56 menneskeretter 35, 76 Mexico 97, 152, 222 Michelangelo 56, 57 Midtens rike 89 migrasjon 186 Milano 53, 58 miljø/arv 6 Montesquieu, Charles 73 Montezuma 97, 99, 154 mursi 40 narkotika 28 Nato 50 nattverden 58 naturtyper 171 nedbør 172 nenetsere 41 Newton, Isaac 64 Nord-Amerika 214 norskamerikanere 11 nullinja 167

R rasisme 195 reformasjonen 109, 122–124, 136, 143 regnskog 178–180 regnskogfondet 180 reisende 141 renessansen 53, 55 ressurser 200 rike land 204 riksrøys 149 Riksrådet 122, 124, 128, 136 Roma 57, 60 61 romanifolket 141 Rousseau, Jean-Jacques 75, 76, 156 rus/rusmidler 19 Røde Kors 42 Rømer, Ole 64

O Olav 4. 118, 119 oppgangssag 132–133 opplysningsfilosofer 72–76 opplysningstiden 53 Oseania 260 P Pakistan 258 pampas 175, 176 parlament 73 partnerskap 9; 6

Q Querini, Pietro 112, 114

S Sahara 83 samene 39, 127, 142, 149 savanne 175 skogfinner 140 skole 127, 144 slavehandel 76, 83–86, 150, 157–160 slavekysten 83 snus 22 Songhai 83 steppe 175 storformer 164–165 svartedauden, pest 27, 109–111 svibruk 140 swahili 86, 88 Sør-Afrika 244 Sør-Amerika 224

T tatere 141 teater 13 temperatur 172 Tenochtitlan 95, 98 tidssoner 167–168 tiende 111 tobakk 19 Tordenskjold/Wessel, Peter 146–147 Trankebar 89 trekanthandelen 106, 157 trelast, trelasthandel 126, 132 tundra 174 tusenårsmålene 37 tørrfisk 113–115 U U-land 204 ungdomskultur 16 UNICEF 38 urfolk/urbefolkning 39 USA 220 utvandring 11, 186 V Valdemar Atterdag 118, 119 vannklode 166 Venezia 53, 81, 112 Versailles 67–71 Vesalius, Andreas 63 Vespucci, Amerigo 94, 226 Vinci, Leonardo da 58, 59 Voltaire, François de 74, 75 Wessel, Peter/Tordenskjold 146–147 Westen, Thomas von 142 WTO 49 ødegård 110 ørken 177 Å årestuer 137

269 13_Globus7SamfunnElev.indd 269

05.03.2009 15:39:00

Illustrasjonsliste Illustrasjoner: Dag Frognes: s. 43, 71, 75, 82, 84, 89, 93, 96, 97, 99, 100, 111, 113, 114, 116, 117, 118, 120, 122, 133, 134, 142, 147 Harald Aadnevik: s. 220, 222, 230, 232, 240, 242, 244, 252, 254, 256, 258, 266 Kent Enström: s. 172, 194 Kart: John Arne Eidsmo: s. 44, 45, 54, 78–79, 81, 85, 88, 94, 95, 101, 106, 109, 115, 135, 145, 164–165, 167, 168, 184 Liber Kartor: s. 163, 166, 186, 204, 210, 212-213, 215, 225, 235, 246-247, 261 Fotografier: 1-images/Alamy: Gari Wyn Williams s. 61n, Caro s. 174, David Keith Jones s. 208, Neil McAllister s. 259, Hideo Kurihara s. 264n Allan Iversen: s. 161 AKG-Images: British Library s. 53, Pietro Baguzzi s. 58 All Over Press: David Alan Harvey/Magnum Photos s. 12ø, Espen Røst/Dagbladet s. 50, Erich Lessing s. 152, Truls Brekke/Dagbladet s. 179, 255, Frank Karlsen/Dagbladet s. 191 Aust-Agder kulturhistoriske senter: s. 158ø, 158n Av-og-til: s. 25 Bridgeman Art Library: s. 52, 56m, 61ø, 81, 148h, 154 Christie’s Images: s. 63 Det Kongelige Bibliotek, København: s. 119, 155 FN: Mark Garten s. 34 Forsvarets mediesenter: Rune Guneriussen s. 4 Fotofil: Eli Berge s. 5 Getty Images: s. 40, 220v, Chris Rainier s. 41ø, Time & Life Pictures s. 80, 205ø, Stephen L. Alvarez/ National Geographic s. 105, John Lund s. 173, Keren Su s. 203, Curtis Johnson s. 220h, Maria Stenzel/National Geographic s. 222, Georg Gerster s. 228n, Jake Wyman s. 236, Bobby Haas/ National Geographic s. 237 Glomdalsmuseet: s. 141 GV Press: Jeremy Burgess s. 30, Sheila Terry s. 59n, Coll-Peter Willi s. 66, Super Stock s. 162, Dick Kranzler s. 224, Kevin O’Hara s. 234, Hendrik Holler s. 260, Jacob Halaska s. 267 Halden historiske samlinger: s. 148v Konstmuseet Atenum/Centralarkivet for bildkonst: Hannu Altonen s. 140 Kristian Ridder-Nielsen: s. 15, 48h, 121, 123 Maersk: 201 Mike Hicks: s. 216 NASA: 198 National Gallery of Scotland: s. 156 Norsk folkemuseum: s. 187 Norsk sjøfartsmuseum: s. 150 O. Væring: s. 108, 126, 131, 143

270 13_Globus7SamfunnElev.indd 270

05.03.2009 15:39:00

Prosjekt Runeberg: s. 64 Samfoto: Espen Bratlie s. 6, 13n, 149, Bjarne Nygård s. 7, 8, Mimsy Møller s. 9, Kerstin Mertens s. 12m, 47ø, Tom Schandy/NN s. 14n, 104, Bjørn Rørslett/NN s. 16v, Bernt Eide s. 16m, Eivind H. Natvig s. 16h, Trygve Bølstad s. 20, 205n, Svein Erik Dahl s. 21n, Luca Kleve-Ruud s. 27, Victor Dimola s. 47n, Steinar Myhr/NN s. 129, Bård Løken/NN s. 138, Ove Bergersen/NN s. 170øv, Curt Carnemark s. 170mh, 240n, 249h, Svein Grønvold/NN s. 170nh, Dan Young s. 175, Roger Hardy s. 200, Baard Næss/NN s. 206, David Trood/BAM s. 250v, Nina Korhonen/Mira s. 252, Stig Tronvold/NN s. 254 Scanpix: Ricki Rosen/Corbis s. 12n, Robbie Jack/Corbis s. 13øv, Bjørn Aslaksen/VG s. 13øh, Ricardo Azoury/Corbis s. 13m, Minnesota Historical Society/Corbis s. 14ø, Knut Edvard Holm s. 18, Catherine Raillard/Zefa/Corbis s. 21ø, Bettmann/Corbis s. 23, Røykekuttkampanjen s. 24v, Linda Digernes /Aftenposten s. 24h, Fredrik Solstad/VG s. 28, Arne Nævra s. 32øv, James Akena/ Reuters s. 32øh, Ragonese/Scardino/EPA s. 32nv, Zuma press s. 32nh, Ahn Young-joon/AP s. 33, Richard Drew/AP s. 35, Berit Roald s. 39, Tatyana Makeyeva/ AFP s. 41n, Yasoyoshi Chiba/AFP s. 42, Kyrre Lien/VG s. 48v, Chris Hartman/Corbis s. 49, Jim Zuckerman/Corbis s. 55, 57ø, Arte & Immagini srl/Corbis s. 56v, Gian Lorenzo Bernini/Corbis s. 57n, Alinari Archives/Corbis s. 59ø, Stefano Bianchetti/Corbis s. 62, Charles Platiau/Reuters s. 67, The Gallery Collection/Corbis s. 68, Hervé Lewandowski/Photo RMN s. 70, Corbis s. 72, 176, Keith Neale/Masterfile s. 73, SchmitzSchönigen/Zefa s. 170øv, Frans Lanting/Corbis s. 170mv, Yann Arthus-Bertrand/Corbis s. 177, 226, Topham Picturepoint s. 180, David Guttenfelder/AP s. 182, Jeff Topping/Reuters s. 188, Peter Andrews/Reuters s. 190ø, AP s. 190m, Liba Taylor/Corbis s. 190n, Thomas Bjørnflaten s. 193, Hulton-Deutsch Collection/Corbis s. 196, Didier Bauweraerts/Corbis s. 202, Alberto Biscaro/ Masterfile s. 214ø, James Randklev/Corbis s. 214n, Ann Johansson/Corbis s. 217, Bruce Fleming/ Masterfile s. 218v, Kjeld Olesen s. 218h, 249v, Mario Guzman/EPA s. 223, Kazuyoshi Nomachi/ Corbis s. 227v, 250h, José Fuste Raga/Corbis s. 227h, Patricio Robles Gil/Minden s. 228ø, Alber Cesar/AP s. 230ø, Nelson Perez/EPA s. 230n, Tui De Roy/Minden s. 232, Eitan Abramovich/AFP s. 233, Jake Guez/AFP s. 237v, Jan Håkan Dahlström/Bildhuset s. 238, Erlend Aas s. 240ø, Michael S. Lewis/Corbis s. 242, Elizabeth Opalenik/Corbis s. 243, Gideon Mendel/Corbis s. 244ø, David Turnley/Corbis s. 244n, R. Ian Lloyd/Masterfile s. 248, Gong Wenbao/ChinaFotoPress s. 253, Catherine Karnow/Corbis s. 256, AFP s. 257, Ali Arif/AFP s. 258, Torsten Blackwood/AFP s. 262-263, David Ball/Corbis s. 264ø, Theo Allofs/Zefa/Corbis s. 266 Sons of Norway: s. 11 Swedish match: s. 22 Thomas Marent: s. 178 Ungdom mot narkotika (UMN): s. 29 Unicef: Donna De Cesare s. 37, Josh Estey s. 38v, Bruno Brioni s. 38h, Georgina Cranston s. 192, Erik Augdahl s. 209

271 13_Globus7SamfunnElev.indd 271

05.03.2009 15:39:00

13_Globus7SamfunnElev.indd 272

05.03.2009 15:39:00


Globus Samfunnsfag 7 Elevbok