Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk

[start ded]

«Det er vel ikke noen kristne her i redaksjonen?» ropte vaktsjefen ut i redaksjonslokalet og lo.

Det var dukket opp en stor nyhetssak der kristenkunnskap kunne være til nytte.

Jeg kikket i gulvet og tenkte meg litt om.

Lot som jeg ikke hørte spørsmålet.

Konkluderte med at når spørsmålet ble stilt på den måten, så kunne det bare være det samme. … Eller kanskje jeg bare var feig?

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 10

21.01.15 11.02

Innledning Det ville være dumt å sende en journalist som ikke er interessert i sport, på jobb for å dekke en viktig fotballkamp. Vel kunne det blitt en annerledes og artig sak, men dersom dette var den eneste måten mediehuset dekket den viktige kampen på, ville nok mange fotballfrelste fortvile. Selv svarene på de gode, grunnleggende spørsmålene som hva, hvem, hvorfor og hvordan ville ha begrenset verdi. For hvem klarer å skape interesse og engasjement for en sak som man selv ikke egentlig synes er interessant?

Er det ok med religiøse symboler i det offentlige rom? Hva er et livssynsnøytralt rom? Hvilken rolle spiller religion når norske ungdommer drar til Syria for å krige for IS? Hvorfor opplever noen innvandrere at religion blir viktigere for dem i Norge enn det var i hjemlandet? Hva skjer med troen dersom man blir alvorlig syk? Livssynsjournalistikk er ikke en egen, journalistisk metode, men vanlig journalistikk på temaet livssyn. I denne boken forstår vi livssyn som et samlebegrep som inkluderer både sekulære og religiøse perspektiver, og som innbefatter verdier og trosoppfatninger både på det personlige og kollektive plan.1 Alle mennesker har et livssyn, enten det er reflektert og formulert eller ikke. Det personlige livssynet dannes i møte med impulser fra livssynstradisjoner som religioner, filosofier og ideologier, så vel som typiske holdninger og tankemønstre i den kulturelle konteksten. Selv om begrepet livssyn også rommer det religiøse, brukes ofte religion heller enn religiøse livssyn i dagligtalen. Derfor vil begge begrepene brukes i boken. Tradisjonelt har mange journalister tenkt at religion først blir relevant/interessant når den opptrer i det offentlige rom. Vårt utgangspunkt er at man ikke kan sette

1.

Mer om livssynsbegrepet i kapittel 2.

11

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 11

21.01.15 11.02

Kors på halsen?

et skille mellom privat og offentlig livssyn, fordi den enkeltes livssyn vil påvirke sosial praksis, ritualer, tanker, holdninger, kultur og verdier.

Religion og livssyn berører viktige sider ved livet og påvirker samfunnsutviklingen, derfor er det viktig med kunnskap om dette for å forstå samfunnet. En snever forståelse av religion og livssyn, der man ofte definerer dette som noe privat, gjør at man som journalist kan gå glipp av mange gode og viktige saker. Livssynsjournalistikk handler både om interne teologiske debatter, penger, makt og likestilling. Dette er saker som angår oss alle, og som er en del av pressens samfunnsoppdrag. Trosfrihet er en grunnleggende demokratisk rettighet, men det betyr ikke at journalister må ta i temaet med silkehansker.

For en stor del av befolkningen er mediene den viktigste kilden til informasjon om religiøse og sekulære livssyn. Samtidig er det ikke så ofte livssyn står på medienes dagsorden. Dersom mediene ikke setter søkelys på livssyn, svikter de samfunnsoppdraget, og går glipp av gode saker og viktige sammenhenger.

12

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 12

21.01.15 11.02

Kapittel 1

Livssyn er et tema Sommeren 2013 skrev Natt og Dag-redaktør Håvard Nyhus kronikken «Den åndssvake nyateismen» i Dagbladet og skapte debatt. I tråd med filosofen Jürgen Habermas (Habermas 2002) argumenterte han for at dersom man ønsker en opplyst offentlighet, må man ha en følsomhet for det religiøse.

Det er helt greit om du tror at fotball er 22 menn som løper etter en lærkule.

Men da går jeg ikke til deg hvis jeg lurer på hva offsideregelen går ut på. Man kan ikke møte et multikulturelt samfunn med å si at det å tro på Gud er som å tro på julenissen. En må gjerne mene det, men da har du ikke så mye å bidra med i samtalen. (Håvard Nyhus intervjuet i Dagen, 08.11.13)

På samme måte som miljø, økonomi og matvaresituasjon er religion og livssyn en faktor som påvirker politiske beslutninger og veivalg. Det påvirker utviklingen i verden. Det kan være lett å glemme her i Skandinavia, i det mest sekulære hjørnet av verden. Du skal ikke reise langt før du oppdager at verden er nokså religiøs. I vår globale virkelighet er kunnskap om religion helt grunnleggende for å forstå. Bråket etter muhammedkarikaturene i 2005 ble en sterk påminnelse om at man ikke lenger bare kan definere bort religion. Klassiske teorier om at verden ville bli mer og mer sekularisert i takt med økt modernisering, har slått feil. Teoretikere som Peter L. Berger (1967) og Jürgen Habermas (2002) har måttet revurdere sine gamle teorier om en altomfattende sekularisering av verden, og forsøker nå å forklare det motsatte: nemlig hvorfor religion synes å øke i styrke og fremtreden i verden i dag (Jøssang 2012: 120). Habermas skriver i sin bok Religion and Rationality at religion vil spille en vesentlig sosial rolle i den postsekulære tidsalder, for eksempel ved å positivt hindre tomhet og ulykkelighet. Derfor argumenterer han for å trekke religionen inn i den offentlige samtalen igjen.

13

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 13

21.01.15 11.02

Kors på halsen?

I en seks sider lang bakgrunnsartikkel i Klassekampen skriver Karen Armstrong, forfatter av A history of God, at sekularisme har blitt så naturlig for oss i Vesten at vi går ut ifra at det utviklet seg naturlig, som en nødvendig betingelse for ethvert samfunns vei mot modernitet. Hun peker imidlertid på at det å sette et tydelig skille mellom politikk og religion snarere er snakk om et historisk, vestlig særtilfelle.

Grusomhetene til IS synes nesten å bevise at Sam Harris, en av de mest ihuga forkjemperne for «nyateismen», hadde rett da han påstod at «de fleste muslimer er blitt gjort fullstendig gale av religionen sin» og konkluderte med at «religionen i seg selv skaper en pervers solidaritet som vi må finne måter å undergrave».

Mange vil si seg enig med Richard Dawkins, som skrev i «Gud – en vrangforestilling» at «kun religiøs tro er en sterk nok kraft til å vekke en sånn galskap i ellers forstandige og redelige mennesker». (Armstrong i Klassekampen, 18.10.14)

Armstrong forklarer i artikkelen hvordan religion før moderne tid ikke var en atskilt virksomhet, men gjennomsyret alle menneskelige handlinger, inkludert økonomi, politikk, stat og krig. Hun mener myten om religiøs vold vokste frem i de europeiske krigene i det sekstende og syttende århundret.

Det er fortsatt noen som mener at livssynsmessig nøytralitet er mulig, ønskelig og nødvendig. Mange av dem som mener det, ønsker å fjerne alle spor av religion i det offentlige rom. Human-Etisk Forbund har til en viss grad bidratt til å befeste troen på det livssynsnøytrale gjennom sitt fokus på livssynsnøytrale seremonier og seremonirom. Samtidig har HumanEtisk Forbund også blitt mer tydelige på at de representerer et alternativt, sekulært livssyn (human.no). Fra offentlig hold har blant annet barneombud Anne Lindboe vært en aktiv pådriver i prosessen med å få religion ut av skole og andre offentlige rom, blant annet ved å kjempe for å oppheve skolegudstjenesteordningen, forby bordbønn i skolen og ikke tillate konfirmantundervisning i skoletiden. «Det er ein del familiar som ikkje har ei tru, så eg meiner skulen må vere livssynsnøytral», sier hun i et intervju med Vårt Land (05.09.13). Biskop Laila Riksaasen Dahl er, ikke uventet, uenig, og mener konsekvensen blir at elevene mister kulturkompetanse og blir religiøse analfabeter.

14

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 14

21.01.15 11.02

kapittel 1 livssyn er et tema

Dersom man skal fjerne alle spor av den kristne kulturarv, må både symboler, ritualer i det offentlige rom og nasjonalsanger til pers. Men blir resultatet nøytralt? Eller blir det praktisk ateisme eller sekulærhumanisme?

Begrepet nøytralitet er utsatt for epistemologisk2 kritikk og diskusjon. Er nøytralitet mulig? Er det ønskelig? Denne bokens utgangspunkt er at verdinøytralitet hverken er mulig eller ønskelig, og at offentligheten må finne en måte å inkludere og tilrettelegge for innbyggernes mangfold av livssyn.

Verdinøytralitet trekkes ofte frem som et ideal når man snakker om toleranse. Begrepet toleranse misforstås ofte i betydningen «alt er like bra og alt er like dårlig», og kan dermed bli et annet ord for likegyldighet (Øyvind Dahl 2001: 228). Konsekvensen kan lett bli at alle synspunkt er like riktige eller like feil, og at det beste trolig er å ikke ha noen mening i hele tatt – for da er man nøytral. Men en slik holdning til verdinøytralitet er ikke en tolerant holdning. Man kan ikke kreve av andre at det eneste tolerante er å ikke ha noen mening. Ordet toleranse betyr «å tåle, ha evne til å holde ut», og det gir jo bare mening dersom det en skal tåle, er annerledes enn det man selv mener er rett. Dalai Lama oppsummerer i følgende sitat: «Når man øver seg på toleranse, så er ens fiende den beste læremester.»

Stålsettutvalget var et offentlig utvalg oppnevnt av Stoltenberg II-regjeringen, som i 2010 fikk i oppgave å gjennomgå statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag som kunne bidra til å skape en mer helhetlig politikk på nevnte felt. De foreslo å bruke begrepet livssynsåpent som betegnelse på det norske samfunnet i stedet for livssynsnøytralt (NOU 2013: 1). Ifølge Grunnloven § 16 skal staten drive en aktiv politikk for å støtte tros- og livssynssamfunn på samme måte som staten støtter organisasjoner, idrettslag og kultur.

Mens nyhetsmediene fortsatt diskuterer religiøse symboler i det offentlige rom, markering av religiøse høytider og skolegudstjenester, er religion på full fart frem i kulturlivet. Kommentator Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land ramser opp: internasjonal oppsving av bibelfilmer (for eksempel «Noa» og «Moses»), et vell av bibelsk språk, bildebruk og referanser i litteratur, teater og film, samt kunstnere som åpent forteller om sin tro og betydningen den har for kunsten.

2.

Epistemologi: i filosofien betegnelse for læren om vår erkjennelses natur, dens forutsetninger og grunnlag, og om vår kunnskaps opprinnelse, mulighet, omfang og gyldighet. (Store norske leksikon)

15

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 15

21.01.15 11.02

Kors på halsen?

Alle desse kulturuttrykka viser oss kor paradoksalt det er å fjerne det religiøse frå storsamfunnet. I staden bør fleire få auga opp for det som bøkene, filmane, teaterstykka og tv-seriane viser oss, at interessa for religion er større enn på lenge. Klimaet er godt for den viktige samtalen. Og vi bør alle vere ein del av han.

(Kommentar, Vårt Land 07.01.14)

I Aftenposten har de, ifølge tidligere kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, merket en tydelig voksende interesse for alt som har med kristendom å gjøre – en tørst etter mer kunnskap om den dominerende religionen i Norge. Åmås tror islamdebatten er en del av forklaringen, fordi den har vært så intens de ti siste årene. Han ser en økende interesse for hva som er kjernepunkter i kristen tro, reportasjer om hva som er et vanlig kristenliv, og etiske problemstillinger reist fra et kristent synspunkt (Vårt Land 05.10.13).

Den kristne dagsavisen Vårt Land har skjerpet profilen og blitt enda tydeligere på at de vil skrive mer om saker der religion møter storsamfunnet. Redaktør Helge Simonnes sier i et intervju med egen avis: Noen tror at religion er en privatsak. Det er en gedigen feilslutning. Religion har stor innvirkning på samfunnets utvikling, både politisk og kulturelt. Det er en spennende oppgave å lage journalistikk i dette spenningsfeltet. (Vårt Land, 25.09.13)

Religion har også blitt mer synlig i fellesskapet fordi mange innvandrere opplever det som noe viktig. Dette kommer til uttrykk ved at de ønsker å praktisere religiøse tradisjoner når de kommer til Norge, for eksempel bære sjal, bygge moskeer, unngå bilder og tegninger av griser i det offentlige rom og å bli gravlagt i tråd med sine religiøse tradisjoner. For mange av dem er tanken om religion som noe privat helt ukjent. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 18 prosent av alle barn som ble født i Norge i 2013, har innvandrerforeldre. Forskning tyder på at mange innvandrere opplever en religiøs revitalisering (Omland i Jøssang og Øyhus 2012: 158). Med en bred forståelse av religion som noe som også inkluderer det sosiale fellesskapet, det estetiske, ritualer og materielle perspektiver, blir det lettere å forstå hvorfor. Da blir det også vanskeligere å avskrive religion som noe privat.

16

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 16

21.01.15 11.02

kapittel 1 livssyn er et tema

Livssynsjournalistikk = journalistikk om livssyn I boken Etikk for journalister definerer Svein Brurås (2014: 17) journalistikk som aktuell og sannferdig formidling av fakta og synspunkter, lettfattelig presentert av en uavhengig redaksjon eller journalist. Journalistikk om livssyn inkluderer enhver sak der religion, tro, åndelighet eller religiøst begrunnet etikk spiller en betydelig rolle. Det er ikke knyttet til en spesiell sjanger og berører en rekke ulike tema, for eksempel krim, økonomi, kultur, likestilling, sport, makt og politikk. Saksfeltet rommer både små, hverdagslige, hyggelige hendelser i moskeen, trosdimensjonen i en personlig krise og kirkelige diskusjoner om likekjønnet ekteskap. Den amerikanske religionsreporteren Donald Lattin mener temaet gir en god mulighet til å gå i dybden på sakene.

Religion is often the «why» behind much bigger stories, which is more interesting than the what, where and when. It’s about the tick. It’s below the surface, thus more interesting – at least to me. (Donald Lattin sitert i Mason og White 2013: 188)

Livssynsjournalistikk er ikke en egen, journalistisk metode – men vanlig journalistikk på fagområdet livssyn. Begrepet livssynsjournalistikk kan derfor misforstås, fordi det høres ut som om det er snakk om en egen type journalistikk, eller journalistikk som favoriserer et bestemt livssyn. Det mest presise ville være å kalle det journalistikk om livssyn. Når jeg likevel velger å kalle det livssynsjournalistikk, er det fordi dette allerede er en etablert praksis innenfor andre journalistiske saksfelt, for eksempel sportsjournalistikk, forbrukerjournalistikk og kulturjournalistikk. Redaktør for tro & kirke-avdelingen i Vårt Land, Trygve W. Jordheim, er svært opptatt av at man skal håndtere temaet livssyn med vanlig, journalistisk metode: «Spørsmålet om Guds eksistens er ikke en journalistisk sak før det blir en tilstrekkelig omfattende og engasjerende debatt ut av det – og da lager man journalistikk på debatten.»

Hva kan være en god sak innenfor dette saksområdet? De erfarne livssynsjournalistene har mange eksempler:

17

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 17

21.01.15 11.02

Kors på halsen?

• Når religiøse ledere svikter, har de stor moralsk fallhøyde. Lever kirkens ledere som de lærer? Mange mennesker har tillit til ledere i trossamfunn, derfor er det interessant å få vite om disse lederne er tilliten verdig.

• Innenfor livssynsfeltet finner vi sterke historier om enkeltmennesker og religionens rolle i deres liv.

• Hvordan er det å tilhøre den og den religionen i Norge?

• Hvordan ser livet ut for en areligiøs?

• Hvilken rolle spiller arven etter lekpredikant og gründer Hans Nilsen Hauge for næringslivsledere i Norge i dag?

• Hva krangler menighetsledere om? Der det er brytninger i et trossamfunn, er det ofte endringer på gang. Det kan du lage interessante nyhetssaker om.

• Hvorfor sluttet lederen på dagen i Sjømannskirken?

• Hva er religionens rolle i internasjonale konflikter?

• Hva er religionens plass i det offentlige rom?

Frem til omtrent år 2000 var det vanlig med en spesialreporter på kristenlivsstoff i de store redaksjonene. I flere tiår samlet generalsekretærene i de kristelige organisasjonene seg til rådslag på det såkalte Geilo-møtet i regi av Organisasjonenes Fellesråd. Audun Stølås var i en årrekke NTBs utsendte journalist som skulle dekke dette møtet. Han forteller at det var en voldsom interesse fra pressen. Interessen avtok gradvis. Nå er hele Geilomøtet historie, og det er svært få spesialreportere på livssyn igjen. Dette henger nok først og fremst sammen med den generelle medieutviklingen med færre spesialreportere. I dag må de fleste journalister være allroundere.

Samtidig er det fortsatt vanlig med både sportsjournalister, krimreportere og kulturjournalister, så utviklingen kan også forstås som et signal om at stoffområdet ikke prioriteres like høyt som før. Livssynsstoffet har også forandret seg, og siden livssyn berører så mange tema, vil det være vanskelig å sette klart definerte rammer rundt hva som faller innunder definisjonen livssynsjournalistikk.

Mediehuset Fædrelandsvennen i Kristiansand er et av få mediehus som har definert religion og livssyn som et satsingsområde, og har gitt en egen journalist et særlig ansvar for å dekke dette. De ni journalistene med livssyn 18

105089 GRMAT Kors paa halsen 150101.indd 18

21.01.15 11.02