Forstå tenåringen din av Stein Erik Ulvund

Page 1


STEIN ERIK ULVUND

FORSTÅ TENÅRINGEN DIN


© CAPPELEN DAMM AS, 2014 1. utgave, 1. opplag 2014 ISBN 978-82-02-43211-9 Denne boken er tidligere utgitt med tittelen Forstå barnet ditt, 12–16, Cappelen Damm, 2009. Forfatter fikk støtte fra Det faglitterære fond til å skrive manuskriptet til den utgaven av boken. Omslagsfoto: iStockphoto Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen, Cappelen Damm AS Forfatterfoto: Jon Terje Hellgren Hansen Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2014 Satt i 11,3 / 14,9 pkt Sabon og trykt på 130 g G-print Smooth Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no


INNHOLD

FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

INTENS FORVANDLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

FREMMED I EGEN KROPP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktorer som påvirker den fysiske utviklingen . . . . Kjønnsmodningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det viktig å være i rute? . . . . . . . . . . . . . . . . . Mange tenåringer slutter med idrett . . . . . . . . . . . . Ikke lenger trendy å være usunn . . . . . . . . . . . . . . .

16 17 18 19 23 25

PÅ VEI MOT EN MODEN PERSONLIGHET . . . . . . . Berg-og-dal-bane i følelseslivet . . . . . . . . . . . . . . . . Selvbildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På leting etter en ny identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplever tenåringer en identitetskrise? . . . . . . . . Etniske minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forholdet til jevnaldrende. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vennskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forelskelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny kosegenerasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27 27 29 30 31 33 34 36 37 38

KRITISK TENKNING, SELVOPPTATTHET OG MORAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye tenkemåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

41 41


Kverulant eller diskusjonspartner? . . . . . . . . . . . . . Normal selvopptatthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moral og samvittighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42 44 45

JENTER OG GUTTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny jenterolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er machogutten på vei ut? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en androgyn personlighet? . . . . . . . . . . . . . Seksuell utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Onani . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det første samleiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å snakke med ungdom om sex . . . . . . . . . . . . . . . . Kjæreste på overnatting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . P-piller til ungdom under 16? . . . . . . . . . . . . . . . . . Homofili . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 50 53 56 57 57 58 60 62 62 64

KOS OG KAOS I FAMILIEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Løsrivelsen fra foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Du er fortsatt et forbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Positiv grensesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når tenåringen din gjør deg gal . . . . . . . . . . . . . . . Masete mødre og kule fedre . . . . . . . . . . . . . . . . . . Også tenåringer trenger nærhet . . . . . . . . . . . . . . . Søsken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Favoriserer du ett av barna dine? . . . . . . . . . . . . Samlivsbrudd – tenåringer sliter mest . . . . . . . . . . . Ny kjæreste og stefamilie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alene med en tenåring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adoptivfamilier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

66 66 68 70 73 75 77 78 80 82 87 88 89

TENÅRINGEN PÅ SKOLEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overgangen til ungdomstrinnet . . . . . . . . . . . . . . . Overgangen til videregående. . . . . . . . . . . . . . . . . .

91 92 95


Det vanskelige valget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye krav og pes om gode karakterer . . . . . . . . . Mestring og prestasjonsangst . . . . . . . . . . . . . . . . . Ambisiøse foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønnsforskjeller i motivasjon og skoleprestasjoner Lærevansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lese- og skrivevansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Matematikkvansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale og følelsesmessige problemer. . . . . . . . . . . . Bråkmakere og skoletrette elever. . . . . . . . . . . . . ADHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stille og tilbaketrukne elever . . . . . . . . . . . . . . . . Skulk, skolevegring og frafall . . . . . . . . . . . . . . . Tilpasset opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan du hjelpe med leksene? . . . . . . . . . . . Det sosiale livet på skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærerens forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskjellsbehandling av jenter og gutter . . . . . . . Forholdet til andre elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidet mellom hjem og skole. . . . . . . . . . . . .

95 97 98 102 103 104 105 106 107 108 110 113 114 116 118 120 121 122 123 123

NETTGENERASJONEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Data på godt og vondt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et redskap for læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon og underholdning. . . . . . . . . . . . . Dataavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smarttelefonen som venn og fiende. . . . . . . . . . . . . Er det greit å sjekke smarttelefonen? . . . . . . . . . . TV og DVD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vold på skjermen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Multitasking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leselyst – eller ulyst? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Få ikke mediepanikk! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

126 127 127 129 133 137 139 140 141 142 143 144


DE STØRSTE UTFORDRINGENE . . . . . . . . . . . . . . . Venneløse tenåringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjenert og flau. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vondt i magen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digital mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når kroppen blir en fiende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Røyking og snus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hun har jo drukket! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjemmelaget fyll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Du er den beste forebyggeren . . . . . . . . . . . . . . . Hjemme alene-fester og hytteturer . . . . . . . . . . . . . Pengegaloppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stuptrette tenåringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsrommet – bare rot? . . . . . . . . . . . . . . . . . Ferie med dere? Nei takk!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stresser du tenåringen din? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På kant med loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdom som stjeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voldsomme hverdager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Knivskarpe ungdomsmiljøer . . . . . . . . . . . . . . . .

147 147 149 151 152 154 158 163 164 166 168 170 173 175 176 179 180 182 183 183 185 186

HOLD FAST PÅ AUTORITETEN! . . . . . . . . . . . . . . . 188 UTVALGTE KILDER OG FORSLAG TIL VIDERE LESING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 REGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195


FORORD

Mange foreldre har erfart at utsagnet «små barn, små problemer – store barn, store problemer» har mye for seg. Dette er imidlertid ikke bare en bok om problemer og utfordringer med en tenåring i huset. Forhåpentligvis kan den hjelpe deg til å forstå bedre hvordan ungdommen din utvikler seg på mange områder. Kanskje vil du oppdage at hun eller han ikke er så spesiell som du tror! Selv om mye av det som står i boka bygger på forskning, er jeg sikker på at den ville blitt annerledes hvis jeg ikke hadde vært far til fire barn som alle er voksne. Da har du prøvd det meste! Også denne gangen har Annie, som er mor til våre barn, vært en viktig diskusjonspartner. Hun har kommet med mange gode forslag til endringer i manuskriptet. Min redaktør Line Kristiansen har gitt konstruktive innspill for å gjøre boka så aktuell som mulig. Hvis du skal forstå tenåringen din bedre, er det nødvendig at du ser verden fra den unges synsvinkel. Derfor har jeg forsøkt meg på en balansegang der jeg er på både de unges og foreldrenes side. Denne boka er ingen fasit på hvordan du kan overleve med en tenåring, men jeg håper hverdagen i familien blir mer inspirerende og morsom etter at du har lest den. Det er ikke meningen at du skal sitte igjen med en følelse av at du har gjort det meste galt. Tvert imot håper jeg boka vil gi deg enda sterkere tro på at du er en god mor eller far for tenåringen din. Gi gjerne boka til tenåringen også. 9


Flere av kapitlene vil kunne berolige tenåringen din på ulike områder. Av språklige hensyn er tenåringen omtalt som «hun» og «han» i annethvert kapittel. Oslo, mars 2014 Stein Erik Ulvund Twitter: @steinerikulvund


INTENS FORVANDLING

Nok en gang har baderomsdøren vært låst faretruende lenge på morgenkvisten. Tenåringsjenter bruker fra 30 til 60 minutter på badet før de går på skolen om morgenen. Har du ikke ubegrenset tilgang på varmt vann, kan du bokstavelig talt se fram til en kalddusj! Innimellom alt kaoset på det som tidligere var et hyggelig barnerom, ringer smarttelefonen iltert selv om det er tidlig på morgenen. Regelmessig sjekkes Facebook, Instagram og andre nettsteder, og de siste tekstmeldingene blir besvart med lynraske tommeltotter. Til din fortvilelse kommer du stadig over sure sokker, truser, sko, skolesaker, tomme pizzaesker og tallerkener på steder der de absolutt ikke skal være. Kommer du med den minste hentydning om at det er på tide med en liten oppryddingsaksjon, risikerer du å bli møtt av en skrikende stemme som på det verste får deg til å tenke at hørselvern er løsningen. Bruk av digitale medier som datamaskin, smarttelefon og nettbrett, samt innetider, penger, påkledning og sminke, er diskusjonstemaer som dukker opp på både passende og upassende tidspunkter. Slik er det som regel å bli tenåringsforeldre! Det finnes nesten ingen ting som ikke kan bli gjenstand for diskusjon. Du kan til og med havne i en diskusjon om hvor mange klokka er! Da en 13 år gammel gutt ble spurt om han hadde mange diskusjoner med foreldrene sine, sa han dette: «Ja, veldig mange. Og jeg er rå til å argumentere, men jeg lyver ikke. Det vil si jeg lyver nok litt når det gjelder 11


hva andre får lov til.» Som tenåringsforelder har du antagelig ikke lenger full kontroll, og du begynner å bekymre deg for alle farer som lurer. En 14 år gammel jente uttrykte seg slik: «Foreldrene mine er så redde for meg. Jeg har tenkt på at det har de jammen god grunn til. Det er jo mye rart man kan komme borti!» Undersøkelser viser at forekomsten av psykiske plager hos foreldre stiger når de får tenåringer i huset. Forekomsten av symptomer på angst og depresjon øker hos både mødre og fedre, men mødrene har det verst. Mye tyder på at det kan være mer belastende å ha omsorg for ungdom enn yngre barn. Dette går imidlertid ikke ut over de følelsene tenåringsforeldre har for barna sine. Både mødre og fedre sier de har et varmt og kjærlig forhold til de unge. Flere fedre enn mødre synes det ofte kan være vanskelig å forstå tenåringens følelser. Tenåringer føler ofte at kroppen gjennomgår en ekstrem forvandling. Når gule kviser sprenger seg gjennom huden, jentenes brystvorter skyter knopper og guttenes stemme hopper mellom oktavene, kan livet bli både brysomt og slitsomt. Mange unge blir klossete og keitete. Noen vokser raskt, mens andre er lave av vekst. Enkelte får svært tidlig hårvekst på de rette stedene. Andre har bare antydning til dun, mens hår- og skjeggvekst lar vente på seg. Vær klar over at du kan ha en 13-åring med kropp som en 16-åring. Da er det viktig å være bevisst på at hun fortsatt er et barn. Særlig kan jenter som kommer tidlig i puberteten, være en stor utfordring (se neste kapittel). Det kan være vanskelig for tenåringer at kropp og psyke ikke forandrer seg i takt. Store humørsvingninger skyldes ofte hormonforandringer. Det gjør at de unge går fra tomhet og tristhet til oppstemthet og optimisme på noen få sekunder. 12


Du vil av og til oppleve at du ikke lenger har en hjemmekjær tenåring i stua. I stedet har du en furten ungdom som stenger seg inne på rommet sitt. Forsøker du å trøste henne i tunge stunder, risikerer du å bli avvist. Bli ikke overrasket hvis dine empatiske reaksjoner fører til at den unge trekker seg enda mer inn i seg selv. Du må akseptere at du ikke har den samme tilgangen til informasjon som tidligere. Ofte er det ikke lett for noen av partene å skjønne hva som foregår. Når tenåringen din murer seg inne på rommet sitt, er det antagelig ikke et faresignal. Studier viser at periodevis isolasjon kan virke som en følelsesmessig avkobling som gjør at de unge blir mer positive og utadvendte etterpå. Tenåringer som er flinke til å være alene, fungerer ofte svært bra sammen med andre. Vær bevisst på at ungdom er bedre enn sitt rykte. Ungdata-rapporten1 fra 2013 omfatter over 40 000 ungdommer i alderen 13–16 år fra 101 kommuner. Funnene er svært positive på de aller fleste områder. Ungdommen trives godt på skolen, ønsker å ta høyere utdanning, det er mindre rus og kriminalitet enn tidligere, og de unge tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. De fleste tenåringer har et nært og godt forhold til foreldrene sine, og det er små forskjeller mellom jenter og gutter. 65 prosent er svært fornøyd og 15 prosent litt fornøyd med foreldrene sine. 7 prosent er svært misfornøyde. Ungdommen er mer hjemmekjær enn på lenge. Det er like vanlig å treffes hjemme hos hverandre som ute i byen eller på tettsteder, og bare 9 prosent svarer at de har brukt størstedelen av tiden ute med venner den siste uka. Det er fortsatt mye kulere å være streit og lovlydig enn å bryte loven. Hvert år er det bare 0,5 prosent av barn og unge under den kriminelle lavalder (15 år) som er registrert for brudd på straffeloven, og mange av disse er gjengangere. Over 97 prosent 13


av 13–16-åringene har ikke prøvd hasj eller marihuana det siste året. Det har i flere år vært en tendens til økt alkoholforbruk blant ungdom, men Ungdata-rapporten viser at fra årtusenskiftet er det en klar nedgang (se side 164 om alkohol). Andelen som røyker har også gått ned. 84 prosent har aldri røykt når de fyller 16 år (se side 163 om røyking og snus). Antallet som bruker snus har økt, men over 80 prosent av elevene på ungdomstrinnet har aldri brukt snus. Selv om det antagelig ikke er lurt å la dette bli en sovepute, er det i mange tilfeller mye trøst å finne i at tingenes tilstand kunne vært mye verre! Hold medienes forferdeliggjøring av ungdom på en armlengdes avstand. La holdningen til din egen og andres ungdommer være basert på tillit, uten å bli naiv. Det er imidlertid bekymringsfullt at Ungdata-rapporten avslører en uventet høy forekomst av psykiske problemer. Litt over 10 prosent sier at de er ganske eller veldig plaget av forskjellige typer tegn på depresjon. Stress-symptomer er mest utbredt, og tre av ti sier at de i løpet av den siste uka har vært plaget av tanker om at «alt er et slit». Problemene øker med alderen, og jentene er mest utsatt. Det har vært rapportert om en økning i salget av reseptfrie, smertestillende legemidler blant ungdom. Trolig har det sammenheng med at relativt mange unge føler at de ikke har det bra, og at de tyr til selvmedisinering for å lindre plagene. Tall fra Reseptregisteret viser at for unge jenter mellom 15 og 19 år har bruk av antidepressiva økt med 53 prosent de siste syv årene. Det er urovekkende at SSRI-preparater (såkalte lykkepiller) forskrives til barn langt ned i tenårene, og mange får ingen skikkelig oppfølging under den medisinske behandlingen. Piller alene er ingen god hjelp, og det bør alltid gis en form for terapi i tillegg. 14


Mange foreldre slapper litt av når barna kommer opp i 13-årsalderen fordi de tilsynelatende greier seg bra på egen hånd. Men nå skal tenåringen din som nevnt gjennom en vanskelig periode. Vær tilbakeholden med å legge opp til et venninneforhold til datteren din, eller et kompisforhold til din sønn. Da mister du fort autoriteten når det kreves at du har mot til å sette foten ned og ta upopulære avgjørelser. Husk at du fortsatt er den store helten i livet til tenåringen din, selv om det ofte ikke føles slik. I årene som kommer er din rolle som oppdrager viktigere enn noen gang.


FREMMED I EGEN KROPP

Puberteten strekker seg over flere år. Det regnes som normalt for jenter å komme i puberteten mellom 9 og 13 år. Hos gutter starter den ofte ett til to år senere. Både jenter og gutter kommer stadig tidligere i puberteten. For 150 år siden kom jenter i puberteten i 17-årsalderen. Den viktigste årsaken til denne trenden er bedre ernæring, siden kroppens fettlagre påvirker produksjonen av hormoner. En annen viktig teori er innflytelsen fra hormonforstyrrende kjemikalier i miljøet, for eksempel sprøytegiften DDT, såkalte bromerte flammehemmere og tilsetningsstoffer i plast, som ftalater og bisphenol A. Jenter i dag utvikler bryster ett år tidligere enn for 15 år siden, og hos noen starter utviklingen allerede i 7-årsalderen. Tidlig utvikling av bryster kan skyldes hormonlignende stoffer, blant annet fra bisphenol A, som finnes i sminke og overflatebehandlingen innvendig i hermetikkbokser2. Puberteten bringer gradvis begge kjønn inn i en overgangsperiode der de verken er barn eller voksne. De er ungdommer. Puberteten handler både om endringer i kroppens hormonproduksjon og om ytre fysiske forandringer. De mest påfallende ytre kjennetegnene er en vekstspurt med forandringer i høyde og vekt, og at kroppen får et mer voksent utseende. Mange gutter blir etter hvert mer fornøyde med kroppen sin fordi de får større muskler. Jentene er ofte ikke like fornøyde, fordi de kvinnelige kjønnshormonene fører 16


til økte fettlagre. Puberteten er også starten på den psykologiske utviklingen i ungdomsalderen, og seksualitet blir et tema som opptar de unge stadig mer.

Faktorer som påvirker den fysiske utviklingen Selv om den fysiske og motoriske utviklingen skjer i samme rekkefølge hos alle barn og unge, vokser og modnes de ikke i samme tempo. Hypofysen produserer en rekke hormoner som påvirker vekst og modning. Beinvevenes vekst er kontrollert av veksthormoner, og de er virksomme gjennom hele ungdomsalderen. I overgangen til ungdomsalderen opplever både jenter og gutter at de vokser raskere enn tidligere. Normalt vokser barn 5–6 centimeter i løpet av et år. Under vekstspurten øker veksten til 9–10 centimeter i året. Den motoriske klossetheten som mange tenåringer føler, skyldes den raske veksten. Vanligvis ligger jentene som nevnt ett til to år foran guttene, men det er store variasjoner når det gjelder tidspunktet da vekstspurten setter inn. For jenter skjer det i alderen 8–13 år med en gjennomsnittlig veksttopp ved 11 1⁄2 år. For gutter er de tilsvarende tallene 10–16 år med en veksttopp ved 14 år. Det er en sammenheng mellom vekst og kjønnsmodning. Hvis vekstspurten kommer tidlig, skjer kjønnsmodningen tidlig. Sen vekstspurt betyr som regel sen kjønnsmodning. Stoffskiftet er påvirket av skjoldbruskkjertelen. Underaktivitet i denne kjertelen fører til lavt stoffskifte, mens overaktivitet resulterer i raskt stoffskifte. Forstyrrelser i stoffskiftet kan virke inn på psyken. Tenåringer med høyt stoffskifte kan blant annet bli følelsesmessig ustabile. Skjoldbruskkjertelen er spesielt aktiv under kjønnsmodningen. Det kan være en medvirkende årsak til at mange tenåringer er irritable og rastløse. 17


Kjønnsmodningen Hypofysen skiller også ut hormoner som stimulerer kjønnskjertlene slik at disse kan produsere modne egg- og sædceller, og kjønnsmodningen skjer i perioden 10–11 til 17–18 år. Det er en viktig forandring som medfører nye opplevelser av egen kropp. Den første menstruasjonen er et ytre kjennetegn på kjønnsmodningen hos jenter, mens ufrivillige sæduttømminger om natten er et kjennetegn hos gutter. Gjennomsnittsalderen for jentenes første menstruasjon er 13 år, og det store flertallet menstruerer for første gang mellom 11 og 14 år. Noen gjør det så tidlig som i 9–10-årsalderen, mens andre er 16 år gamle. De fleste gutter kommer i puberteten i 12–13-årsalderen. Jentenes menstruasjon er jevnt fordelt året rundt, mens 75 prosent av guttene får sin første sæduttømming om våren eller sommeren. Ingen vet med sikkerhet hva som er årsaken til dette. En mulig forklaring er at guttene har et mer sosialt liv om sommeren som gjør at seksualiteten blir trigget. Det er også velkjent at seksuell lyst kan påvirkes av lyset. Noen gutter får den første sæduttømmingen under søvn, men mange får den i forbindelse med onani (se side 57 om onani). Tenåringer har også flere ytre, synbare tegn på at kjønnsmodningen er i gang, som hårvekst rundt kjønnsorganet samt svette fra armhulene, og mange tar raskt deodoranten i bruk. Jentene får bryster, bredere bekken og rundere former. Guttene får etter hvert begynnende skjeggvekst og hårvekst på andre deler av kroppen, og de kommer i stemmeskiftet. Halvparten av guttene har fått hår rundt kjønnsorganet ved 12 1⁄2 år, og de kommer i stemmeskiftet om lag to år senere.

18


Er det viktig å være i rute? Både gutter og jenter som ikke er i rute med puberteten i forhold til gjennomsnittet, kan bli sterkt bekymret over dette. Da blir det en viktig oppgave for deg som mor eller far å fortelle om disse store forskjellene. Sørger du for at datteren din får god og saklig informasjon om hva som skjer i forbindelse med menstruasjonen, reduserer du risikoen for at det blir en ubehagelig opplevelse. Gutter trenger også informasjon om kjønnsmodningen. Selv om de kan ha blandede følelser for eksempel i forbindelse med ufrivillig sæduttømming, er guttenes opplevelse av kjønnsmodningen som regel forbundet med mindre dramatikk enn jentenes. Bryster har stor symbolverdi i vår kultur, og jenter bekymrer seg ofte for at de er for små eller for store. Spar ikke på komplimentene om hvor flott tenåringen din er. Selvbildet er spesielt sårbart fra 12–13-årsalderen. Enkelte gutter bekymrer seg for at de har for liten penis fordi størrelsen blir forbundet med manndom og virilitet. Denne oppfatningen kan bli forsterket ved at mange gutter leser pornoblader eller ser porno på Internett (se om nettporno side 61). Både jenter og gutter har forventninger om å komme i puberteten når de fleste andre gjør det. Hvis det skjer før, opplever både gutter og jenter det som for tidlig. Skjer det senere, oppfattes det ofte som for sent. Forskning tyder på at tidlig modne gutter har minst problemer med puberteten. Det samme er tilfellet for jenter som følger gjennomsnittet for kjønnsmodningen. De får lett venner og greier seg som regel best på skolen. Gutter som er tidlig modne, har gjerne bedre skoleprestasjoner enn jevnaldrende, men forskjellene forsvinner vanligvis i videregående. Disse guttene har ofte en atletisk kroppstype som gjør at de er flinke i idrett og for19


nøyde med kroppen sin. De har i mange tilfeller et svært positivt selvbilde, noe som har en tendens til å vedvare når de blir voksne. Men gutter kan også reagere på tidlig modning med sjenerthet som gjør at de blir hemmet i omgangen med jevnaldrende. I motsetning til gutter er tidlig modne jenter ofte lite fornøyde med kroppen sin, og mange synes de veier for mye. Fra 13-årsalderen er jenter mer misfornøyde med utseendet sitt enn guttene (se om når kropp blir fiende side 158). Det er stort sett ingen sammenheng mellom hvordan de ser på seg selv, og hvordan andre ser på dem. Mange jenter som ikke liker det de ser i speilet, vurderes som pene av andre. Fedre har som regel stor betydning for jenters selvbilde, og jentene har et stort behov for bekreftelse på at de er flotte. Er du far til en tenåringsjente, så er oppmuntring, ros og komplimenter gull verdt for selvbildet! Både gutter og jenter som modnes sent, kan bli sett på som barnslige av jevnaldrende. Disse ungdommene har ofte en nagende følelse av at det kan være noe galt med dem. Sen fysisk modning oppleves som særlig vanskelig for gutter, og mange av dem har et dårlig selvbilde. Mobbing og sosial utestenging er ikke uvanlig. Noen ender opp som klassens klovn (se side 108). Fordi disse guttene også ofte har lav kroppshøyde, er det vanskelig å vite hva som er den viktigste årsaken til det dårlige selvbildet. Har du en tenåring som er sent moden, så vær tydelig på at det er normalt med store individuelle forskjeller på dette området. Selv om det kan være vanskelig å få i gang en samtale om temaet fordi mange gutter kvier seg for å snakke om problemene sine, vil det likevel være til hjelp å få høre at det er helt vanlig at puberteten starter sent. En vekstkurve følger alle barn. Her plottes høyde og vekt inn fra de blir født og oppover i barndommen. Et bety20


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.