Andy Caponigro Pustens mirakel by Cappelen Damm AS

Pustens mirakel

andy caponigro

Pustens mirakel helbered deg selv ved hjelp av ditt eget åndedrett

Oversatt av Toril Øien

Andy Caponigro Originalens tittel: The Miracle of the Breath Copyright © 2005 by Andy Caponigro First published in the USA by New World Library Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2016 2. utgave, 1. opplag ISBN 978-82-02-52680-1 Oversatt av Toril Øien Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Illustrasjoner side 42 og 43: Bill Mifsud Illustrasjoner side 131 og 133: Yuliya Rotar Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: UAB Scandbook, Litauen 2016 Satt i Sabon og trykt på 55 g Enso Creamy, 2,0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Lovord om Andy Caponigros arbeid

«Åndedrettsmesteren Andy Caponigro gir oss visdom og innsikt i Pustens mirakel med et knippe nyttige og gjennomarbeidede teknikker som jorder, styrker og balanserer, slik at vi blir i stand til å mestre frykt, hele oss selv og gå fremover i vår åndelige utvikling. Pustens mirakel er lett å lese og forstå, og vil uten tvil bli en klassiker innenfor pustearbeid og alle dets mystiske muligheter for utøvere i Vesten.» – Deborah Belle Forman, direktør, Swedenborg-stiftelsen, og åndedrettsarbeider «Pustens mirakel er enkel, men likevel komplett. Dette vesentlige verket utforsker pustens mysterium og hva pusten betyr for vår helse og åndelige utvikling. Les boken, gjør øvelsene, og oppdag selv det hemmelige forbindelsesleddet mellom dødelighet og udødelighet – pusten din!» – Russill Paul, forfatter av The Yoga of Sound: Healing and Enlightenment through the Sacred Practice of Mantra «Andy Caponigros pustearbeid er så grunnleggende og mektig at det bærer i seg muligheten til fullstendig å forandre vårt syn på helseomsorg.» – Joyce Perkins, RN, PhD, psykiatrisk sykepleier

Tilegnet helbredelsen av den menneskelige familien Måtte kunnskapen om pust i denne boken gi leseren en bedret helse og indre fred. Måtte den åndelige kunnskapen i denne boken bringe økt respekt og forståelse mellom folk i alle land og av alle religioner.

Innhold Innledning 11 Hvordan bruke denne boken

Første del: Pustens mirakel 1 2 3 4 5

Livets pust 19 Vitenskapen om pust 30 Meditasjon over pusten 40 Pusteblokkeringer og sykdom 51 Teknikker for å frigjøre pusten 63

Andre del: Å mestre frykt 6 7 8 9 10

Bli venner med frykten 79 Teknikker for jording og styrking 88 Teknikker for å balansere pusten 98 Løsrivelsens skjold 113 Lær å stole på pusten 124

Tredje del: Å helbrede sykdom 11 12 13 14 15 16

Den usynlige mann 129 Det helende trianglet 142 Hvordan hele åndedrettslidelser 149 Frykt og emosjonelle lidelser 165 Frykt og emosjonell heling 174 Pranisk energiheling 188

Fjerde del: Å oppleve det guddommelige 17 18 19 20 21 22

Skapelsens åndedrett 201 Samadhi: den åndeløse tilstanden 209 Teknikker for å holde pusten stille 220 Porten til skapelsen 230 Det hellige åndedrettet 239 Pustens vei 250

Sluttnoter 255 Referanser 263 Anbefalt litteratur 267 Forfatterens takk 271 Stikkordsregister 273 Om forfatteren 287

Innledning

or tusener av år siden utviklet hinduistiske yogier og kinesiske vismenn effektive metoder for å kontrollere pusten. De brukte disse teknikkene til å mestre frykt, helbrede sykdom og for å nå en tilstand av opplysning. Disse urgamle pusteteknikkene har forbausende stor kraft fordi de springer ut av livets pust – den åndelige livskraften som holder oss i live gjennom åndedrettet. Den åndelige livskraften som bor i pusten vår, er ikke det samme som den fysiske prosessen med å puste eller luften vi trekker inn i lungene. Pusten er bare et verktøy som livskraften bruker for å manifestere seg i vår fysiske verden. Hinduene kaller denne livskraften prana, mens kineserne ga den navnet chi. Jødene kaller den livets pust, og i kristendommen sier man Den Hellige Ånd. Siden pusten vår er nær knyttet til livskraften, kontrollerer den alle mentale og fysiske prosesser som finner sted i kroppen vår. For eksempel er all opplevelse av smerte og frykt direkte kontrollert av pusten. Østens mestere i selvforsvarskunster har visst om dette i tusener av år. De har brukt denne kunnskapen til å utvikle svært avanserte pustesystemer for å dyrke egenskaper som styrke, mot, og det intense fokuset man trenger for å lykkes som kriger. Pusten kontrollerer ikke bare all opplevelse av smerte og frykt, den bærer også i seg noen av de sterkeste helbredende energiene i universet. Når vi mestrer de kreftene som bor i åndedrettet, kan 11

vi utvikle en enestående evne til å helbrede vår egen kropp, sjel og vårt sinn. Skrifter fra Østen og tekster fra yogier inneholder talløse referanser til de helbredende kreftene som bor i pusten. Men de gir lite praktisk veiledning i hvordan vi kan tilegne oss disse ferdighetene, fordi den viktigste kunnskapen om kontroll av pusten tradisjonelt har vært ansett som esoterisk viten som bare skulle være tilgjengelig for de innvidde. Denne boken avslører ikke bare disse hemmelighetene, men inneholder også et integrert system av pusteteknikker som vil gjøre det mulig for deg å omsette denne eldgamle kunnskapen i praksis med en gang. For eksempel er de grunnleggende teknikkene i del 1 og 2 av boken både enkle å lære og lette å bruke. Noen av teknikkene bidrar til å gi en følelse av ro og fasthet, noen vil virke oppkvikkende og gi energi, mens andre vil hjelpe med smertelindring og dempe frykt og symptomer på sykdom. Du kan begynne å praktisere disse teknikkene hjemme hos deg selv, og så snart du mestrer dem, kan du ha stor glede av dem i dagliglivet, uansett hvor du måtte befinne deg. Buddha sa en gang til sin sønn: «Vær alltid oppmerksom på pusten din, for når den holdes ved like, vil den bringe rike gaver og mange gleder.» Gavene og velsignelsene som du selv kan forvente å motta når du arbeider med disse teknikkene, vil avhenge av innsatsen din og hvor mye tid du setter av til å tilegne deg denne kunnskapen.

Hvordan bruke denne boken

ustens mirakel er en komplett, selvstendig instruksjonshåndbok i å lære å mestre pustens vitenskap. Den er også et medisinsk og sosiologisk skrift som introduserer noen helt nye og svært praktiske tanker om fryktens natur og den avgjørende rollen den spiller i psykologi, religion og helbredelse. Første del, Pustens mirakel, beskriver det åndelige og historiske grunnlaget for vitenskapen om pust. Den beskriver også konkrete meditasjons- og pusteteknikker som umiddelbart vil lede deg i retning av din egen helbredelse og åndelige vekst. Andre del, Å mestre frykt, vil gi deg noen enkle teknikker for hvordan du kan bli venner med frykten og bruke energiene i den til din fordel. Disse teknikkene kan også brukes til å lege mentale og fysiske sykdommer ved å rense lagene av ubevisst frykt som er fanget i sinnet og kroppen. Tredje del, Å helbrede sykdom, gir deg et sett med avanserte teknikker som vil gjøre det mulig for deg å bruke pusten din til å helbrede mange forskjellige fysiske og følelsesmessige lidelser, fra hodepine, åndedrettsproblemer og fordøyelsesbesvær til angstanfall, søvnløshet og motstridende følelser. Fjerde del, Å oppleve det guddommelige, beskriver de forvandlingene som bevisstheten vår gjennomgår når vi beveger oss inn i den indre dimensjonen av ånd. Denne delen av boken lærer deg også spesielle meditasjons- og pusteteknikker 13

for å bringe deg til en tilstand av opplysning og nærhet til Gud. Les boken fra begynnelse til slutt, som med enhver annen bok. Når du leser den første gang, bør du bare lese kapitlene som beskriver pusteøvelsene uten å prøve å praktisere dem. Det er best hvis du betrakter innlæringen av pusteøvelsene som et separat prosjekt fra det å lese boken. For eksempel kan du så snart du har lest tredje kapittel (Meditasjon over pusten), sette opp en timeplan for å utføre øvelsene slik som beskrevet i boken, og begynne å bruke meditasjonsteknikkene daglig. Uansett hvor lite eller mye du gjør hver dag, bør du fortsette å lese boken for å få et overblikk over hele prosessen med å lære å mestre pustens vitenskap. Så snart du mestrer meditasjonsteknikkene du lærer i tredje kapittel, kan du begynne å arbeide med de pusteteknikkene som blir beskrevet i de følgende kapitlene. Hvert av disse tekniske kapitlene vil ikke bare beskrive hvordan du utfører øvelsene, men også gi deg råd om når og hvordan du kan inkludere øvelsene i din daglige rutine.

Noen nyttige tips • Studer pusteteknikkene i den rekkefølgen de er presentert i boken. Hvis du hopper for langt frem eller arbeider usystematisk, vil du bare få overfladisk innsikt. • Når du øver, er det viktig å huske at det er bedre å lære noen få teknikker grundig enn mange teknikker overfladisk, så ikke prøv å skynde på læringsprosessen ved å øve på flere pusteteknikker enn du lett kan tilegne deg i én praksisrunde. Det er ikke mulig å lære et emne like godt ved å lese en bok som ved å studere under veiledning av en erfaren lærer. Jeg har tatt hensyn til dette og lagt spesiell vekt på å presentere disse øvelsene på samme måte som jeg gjør på seminarer, for å gjøre det så enkelt som mulig å lære dem på egen hånd. 14

For å øke hastigheten i læringsprosessen og komme nærmere den opplevelsen du har på et seminar, kan du bestille kassetter eller CD-er som jeg har utarbeidet, for å utfylle innholdet i denne boken. Du kan finne informasjon om hvordan du kjøper CD-er eller kassetter eller melder deg på et healingseminar på internettsidene mine: www.miracleofthebreath.com.

Merknad Pusteteknikkene som er beskrevet i denne boken, er ikke ment som en erstatning for tradisjonelle former for medisinsk behandling. Hvis du er under legetilsyn, bør du fortsatt følge legens råd. Disse teknikkene kan brukes for å støtte opp rundt de legende effektene av nesten alle typer konvensjonell behandling. De skal likevel ikke brukes istedenfor medisiner eller som en erstatning for medisinsk behandling uten å konsultere lege. Noe av det jeg sier om sammenhengen mellom pusteblokkeringer og sykdom, er basert på tretti års erfaring som lærer og utøver av pustearbeid. Siden noen av mine konklusjoner ikke stemmer overens med skolemedisinsk tenkning, vil jeg oppmuntre deg til å komme frem til et balansert syn på eventuelle sykdommer du lider av, ved å snakke med legen din.

Første del

Pustens mirakel

K a p it t e l 1

Livets pust Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. første mosebok 2,7

ev Tolstoj, den store russiske forfatteren, skrev en gang en historie om en tigger som bodde i et skur i veikanten og levde av matrester og mynter som forbipasserende hev i tiggerskålen hans. Da den gamle mannen døde, begravde landsbyboerne ham i en fattiggrav og brente skuret hans ned til jorden. Mens de raket gjennom asken etterpå, støtte de på noe hardt og metallisk rett under jordgulvet – og gravde frem en gammel kiste fylt med gull, sølv og edelstener. Den uheldige tiggeren hadde tilbrakt livet i fattigdom mens han satt bare noen centimeter fra en utrolig formue. På samme måte som tiggeren lever de fleste av oss i en relativ tilstand av fattigdom og i uvitenhet om de fantastiske skattene som er nærmere oss enn pusten vår. Nøkkelen til disse skattene er livets pust – den åndelige livskraften som bor i åndedrettet vårt. Ved å lære hemmelighetene bak pustekontroll kan vi mestre frykt, helbrede sykdom, og til og med bli ett med Gud. Livets pust er det største av alle naturens undere. Det er også det største av alle mirakler. Når jeg bruker begrepet livets pust, mener jeg den åndelige energien som gir åndedrettet vårt 19

den livgivende kraften. Pusten vår bærer med seg livskraften på samme måte som en bil transporterer føreren. Ingen vil forveksle bilen med sjåføren, men selv de som har studert pusten og dens kraft, har en tendens til å forveksle den fysiske pusten (eller luften de puster) med livskraften som flyter i den. Den åndelige livskraften er en stråle av den rene guddommelige bevisstheten som kommer direkte fra gudshodet – den formløse dimensjonen av virkeligheten som er kilden til skaperverket. Fra vårt åndelige jegs synsvinkel er denne guddommelige strålen vår sjels uløselige bånd til skaperen. Fra vårt fysiske jegs ståsted er det vår direkte forbindelse med de kosmiske energiene som var opprinnelsen til universet.

Pusten bak pusten Hinduistiske vismenn så det guddommelige i livskraften for flere tusen år siden. De kalte den prana. Siden de også brukte ordet prana for pust, vind og luft, kaller de noen ganger den praniske livskraften «pusten bak pusten» for å skjelne mellom livskraften og den fysiske pusteprosessen eller selve luften vi trekker inn i lungene. Fordi pusten vår er så nær knyttet til livskraften, ga fortidens hinduistiske mestere menneskesjelen navnet anu, som betyr «den som puster». De målte et menneskes livslengde i antall åndedrett de tok fra de ble født til de døde, ikke i antall år de levde. De hadde observert at når vi blir født, er vår første handling å puste inn – og at når vi dør, er vår siste handling å puste ut. Visste du at alle dør på en utpust? På grunn av pustens nære tilknytning til den praniske livskraften, sier de hinduistiske mestrene at Gud er nærmere oss enn vår egen pust. Kabir, en av Indias store poeter og helgener, skrev dette humoristiske og jordnære verset for å minne tilhengerne sine på at hvis de ønsker å vite hvor Gud er, behøver de ikke å se lenger enn til sin egen pust: 20

Ser du etter meg? Jeg sitter her. Skulderen min rører ved din. Du finner meg ikke i indiske templer, ikke i synagoge eller katedral, ikke i prekener eller salmer. Ikke i yoga eller et liv som vegetar. Når du virkelig leter, vil du finne meg fort. Jeg bor i den minste enheten av tid. Kabir spør: «Svar meg, elev, hva er Gud?» Han er pusten inne i pusten. Are you looking for me? I am in the next seat. My shoulder is against yours. You will not find me in Indian shrine rooms, not in synagogues, not cathedrals, not in masses, nor sacred songs. Not in legs winding around your own neck, nor in eating nothing but vegetables. When you really look for me, you will see me instantly. You will find me in the tiniest house of time. Kabir says: «Student, tell me, what is God?» He is the Breath inside the breath.1 I den hinduistiske tradisjonen er Gud, prana og den guddommelige bevisstheten ansett for å være ett og det samme. Det er derfor de hinduistiske vismennene også kaller prana «Guds åndedrett». De sier også at Gud skapte universet med sin egen pust fordi den praniske livskraften (eller Guds åndedrett) er det samme som den guddommelige bevisstheten i dens kreative (eller bevegelige) aspekt. De taoistiske vismennene i oldtidens Kina visste også at den åndelige livskraften som bor i pusten, var guddommelig av natur. De kalte den chi. En tao-tekst med tittelen The Utmost Secrets of Methods of Breathing forteller oss at «[chi] er funksjonen av åndene».2 Kineserne anså denne guddommelige energien som så uløselig knyttet til livet at deres skrifttegn for chi er det samme 21

som skrifttegnet for ris – den viktigste næringskilden i Kina. For å unngå å blande sammen chi og den fysiske pusten kalte de kinesiske mestrene det noen ganger den «indre pusten» som motiverer den «ytre pusten». Dette er en så viktig forskjell at en tao-mester advarer elevene sine: Folk flest forstår ikke forskjellen mellom den ytre pusten og den indre pusten. De som gjør pusteøvelser, bør være forsiktige … det er en svært alvorlig feil å blande sammen én type pust med den andre.3 Tao-mestrene brukte sjelden ideen om Gud når de forklarte skapelsen av universet. I likhet med sine hinduistiske gjenparter hevdet de at universet er skapt av et guddommelig kosmisk åndedrett. I Tao Te Ching sier den kinesiske vismannen Laotse: «Tao er pusten som aldri dør ut. Den er skapelsens mor.»4

Livsånden Det nære båndet som knytter livsånden og den fysiske pusten sammen, var også kjent blant oldtidens grekere og romere. Grekerne kalte denne livskraften pneuma. Pneuma har den samme betydningen som prana, men kan også bety mye mer. Ordet brukes ikke bare om pust, luft, vind og den åndelige livskraften, men også om ånd og sjel. Men den viktigste betydningen var begrepet «ånd knyttet til pust». Pneuma er roten til mange moderne ord, som pneumatikk eller det engelske ordet pneumonia (lungebetennelse), som brukes om henholdsvis lufttrykk og det fysiske åndedrettet. I våre dager tenker vi likevel sjelden over at det gamle ordet pneuma først og fremst beskrev den mystiske forbindelsen mellom ånd, sjel og pust. Romerne hadde også kjennskap til den direkte forbindelsen mellom ånd, sjel og pust. Det latinske ordet spiritus betyr ikke bare det samme som pneuma (pust, vind, ånd, sjel og livskraft), 22

men betyr også «Gud inne i pusten». Romerne trakk forbindelsen mellom ånd og pust ved hjelp av det latinske ordet respire, som betyr «å puste». Respire er sammensatt av prefikset re- (som betyr «komme tilbake») og ordet spiritus (som betyr «ånd»). Dette usedvanlige ordet beskriver bokstavelig talt hvordan livsånden forlater kroppen – og så vender tilbake – med hver pustesyklus. Ordet respirasjon kommer fra det latinske respire. Men også her har vi mistet av syne den opprinnelige meningen i det latinske ordet. Vi har glemt spirit (ånden) i respirasjon, og vi bruker bare ordet for å beskrive den mekaniske bevegelsen av luft inn og ut av lungene. Det latinske verbet expire er et annet gammelt ord som beskriver den nære forbindelsen mellom den fysiske pusten og livskraften. Expire er sammensatt av prefikset ex- (som betyr «ut av») og ordet spiritus (ånd). Det betyr ikke bare «å puste ut», men også «å dø». Expire betyr i bokstavelig forstand «utgangen av ånden». Dette er en helt nøyaktig beskrivelse av det som skjer i dødsøyeblikket, når den åndelige livskraften forlater et menneskes kropp sammen med den siste utpusten. I engelskspråklige land er det vanlig å si «Bless you» (Velsigne deg) når man nyser. Denne skikken stammer fra middelalderen, da man trodde at kraften i et nys kunne få pusten (og livsånden) til å forlate kroppen en kort stund. Velsignelsen ble sagt så fort som mulig for å hindre onde ånder i å trenge seg inn i kroppen og ta den i besittelse før eierens ånd (eller sjel) vendte tilbake med neste åndedrag. Forbindelsen mellom pust og ånd viser seg i både fortidens og nåtidens språk over hele verden. På Hawaii betyr ordet ha både «Gud» og «pust». Alle har hørt den tradisjonelle hawaiiske hilsenen «aloha», som betyr «Gud være med deg», men det er ikke mange som kjenner til resten av hilsningsritualet: en klem og et par lette pust på kinnet til den andre personen, som betyr: «Jeg hilser Guds ånd som bor i deg.» Nå for tiden betrakter vi disse tradisjonelle hilsenene som 23

artige og overtroiske overlevninger, men oldtidens kulturer tok uttrykket livets pust helt bokstavelig. Bramin-prestene i India sier fortsatt frem guddommelige mantraer og utfører hellige ildritualer for å innstille livets pust (eller prana) i nye helgeneller gudestatuer. For å sjekke om ritualet var vellykket holder de et speil opp foran nesen på statuen. Hvis de ser dugg på speilet, vet de at den hellige enhetens ånd har tatt bolig i statuen. De gamle egyptere hadde nesten identiske tanker om forholdet mellom pust og ånd. Hver gang de overvant et nytt land, fjernet de systematisk nesene på statuene av alle de tidligere gudene og herskerne. De gjorde ikke dette bare for å vanære fiendene sine, men for å drepe statuens ånd slik at de overvunne gudene aldri kunne komme tilbake og utfordre dem igjen. Oldtidens egyptere så det slik at den beste måten å drepe en ånd på var ved å sørge for at den aldri kunne puste igjen!

Pusten fra Israels Gud Sammenhengen mellom ånd og pust er nevnt mange ganger i Bibelen, men de fleste moderne jøder og kristne er ikke klar over forbindelsen. Et eksempel er det gamle hebraiske ordet ruah, som ikke bare betyr «ånd», «pust» og «vind», men også ble brukt på samme måte som grekerne, hinduene og romerne brukte ordene pneuma, prana og spiritus. Fortidens hebraiske skriftlærde brukte ofte ordet ruah sammen med Yahweh (Israels Gud). Begrepet ruah Yahweh, som forekommer ofte i Det gamle testamente, kan oversettes med «Guds ånd». «Guds pust» eller «Guds vind» (Guds pust manifestert som vind). Det er mange bibelvers som kan få svært forskjellige betydninger ut fra hvilken tolkning av ruah Yahweh man velger. For eksempel lyder en oversettelse av det andre verset i skapelsesberetningen (Første Mosebok) slik: 24

Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.5 Ifølge en annen oversettelse feide «en mektig vind» over vannene. Førsteinntrykket er at disse oversettelsene er motstridende, men de sier egentlig det samme, for den «mektige vinden» og «Guds Ånd» er bare forskjellige betydninger av ruah Yahweh – den allmektige Guds pust. Det er også verdt å legge merke til at dette bibelverset er svært likt den hinduistiske læren som sier at «Gud skapte universet med sin egen pust». Ruah Yahweh forekommer også i forbindelse med skapelsen av Adam, det første mennesket. Fra Første Mosebok 2,7: «Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» I denne oversettelsen er ruah Yahweh oversatt med «livets ånde» og ikke «Guds pust». Bildet av Gud som inngyter sin ånd i menneskets kropp gjennom pusten er ikke bare en poetisk metafor, men også et fysisk faktum. Da Israels folk flyktet fra Egypt, ba Moses om hjelp fra ruah Yahweh i form av Guds vind for å dele Rødehavet: Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at.6 Da israelerne var trygt over på den andre siden, ba Moses Guds vinder om å skifte retning, slik at vannene la seg igjen og druknet den egyptiske hæren. Etter å ha blitt reddet på denne måten sang Israels barn en lovsang til Yahweh: Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte. Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem. Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann.7 25

Det gamle testamente har mange flere referanser til ruah Yahweh, som oversettes forskjellige steder til «Guds ånd». «Guds vind» eller «Guds ånde». I Andre Kongebok fremstår for eksempel Guds ånde som en mektig virvelvind som løfter Elias opp til himmelen i en ildvogn. Senere, i Jobs bok, sier profeten Elias: Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.8

Pusten i Det nye testamente I Det nye testamente er Guds ånd, pust eller vind alltid omtalt som pneuma istedenfor ruah, fordi evangeliene opprinnelig ble skrevet på gresk. I Johannes-evangeliet 3,8 virker det som om Jesus snakker i gåter når han sier til den forvirrede Nikodemus: Vinden [pneuma] blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden [pneuma]. De tidlige kristne brukte også begrepet Hagios Pneuma, som betyr «hellig ånd» på gresk. Lukas nevner Den Hellige Ånds tilknytning til den fysiske pusten der han gjengir det skjebnetunge øyeblikket da Jesus trekker sitt siste åndedrett på jorden og utånder på korset: Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.9 Da den romersk-katolske kirken tok en ledende rolle flere hundre år etter at Jesus døde på korset, ble det greske begrepet Hagios Pneuma erstattet med Spiritus Sanctus, som betyr «hellig ånd» på latin. Den tydeligste referansen til Den Hellige Ånds forbindelse med pusten finner vi i Johannes» beskrivelse av det som 26

skjedde etter oppstandelsen, da Jesus plutselig åpenbarer seg i et lukket rom der apostlene gjemmer seg: [Jesus] sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!10 Pustet Jesus på apostlene bare som en symbolsk handling? I år 553 bestemte medlemmene i kirkerådet i Konstantinopel at Jesus bokstavelig talt hadde brukt pusten sin til å overføre kraften fra Den Hellige Ånd direkte til apostlene. De sammenlignet denne handlingen med øyeblikket da Gud pustet liv i Adam ved å blåse inn i neseborene hans (Første Mosebok 2,7).

Hvordan kunne vi glemme dette? Dagens vestlige språk inneholder få ord som viser den guddommelige sammenhengen mellom Guds ånd og vår fysiske pust. For å gjøre det hele enda verre har vi fjernet den åndelige betydningen fra gamle opprinnelsesord som pneuma og respire, og bruker dem bare for å beskrive fysiske fenomener som luft, pust og den fysiologiske pusteprosessen. Så vidt jeg vet, er det i moderne tid i Vesten bare den franske filosofen Henri Bergson som har forsøkt å forklare livets mirakel ved å fremsette teorien om en åndelig kraft, som han kalte elan vital eller «livsånd». Elan vital er det eneste nyere vestlige begrepet som har det samme begrepsinnholdet som «ånd i pust» på samme måte som de gamle ordene prana, chi, pneuma, ruah og spiritus. Hebraiske skriftlærde og kristne teologer bruker fortsatt ordene ruah og pneuma i den opprinnelige betydningen «ånd» og «sjel». Til forskjell fra oldtidens jøder og de tidlige kristne kirkefedrene har våre dagers teologer og lærde fullstendig glemt at Den Hellige Ånd bokstavelig talt bor i pusten vår. En eldre katolsk prest kom bort til meg etter et av seminarene mine for 27

å berømme meg for det jeg hadde sagt om forbindelsen mellom Den Hellige Ånd og pusten vår. Det var likevel en ting han ikke kunne forstå: «Hvordan kunne vi glemme noe så innlysende og viktig?» Vestlige teologer er ikke de eneste som har mistet dette av syne. De fleste vestlige vitenskapsfolk og filosofer har også glemt den viktige forbindelsen mellom ånd og pust. Dette er en av de mest uheldige forglemmelsene i vestlig tenkemåte, fordi vi fullstendig utelukker en åndelig Rosetta-sten som kan hjelpe oss med å tyde noen av de største mysteriene om menneskehetens eksistens og gi oss en hovednøkkel til skapelsens hemmeligheter. Østens mestere oppdaget denne nøkkelen for flere tusen år siden, og har brukt den til å utvikle systemer for pustekontroll for å mestre frykt, lege sykdom og oppnå en tilstand av opplysning. Buddha er den mest kjente av Østens mestere som oppnådde en opplyst tilstand ved å meditere med fokus på pusten og følge den åndelige livskraften tilbake til opprinnelsen. Pustefokusert meditasjon var den viktigste åndelige øvelsen han brukte for å oppnå en opplyst tilstand. Det var også den mest sentrale øvelsen han lærte etterfølgerne sine å bruke. To uker før han døde, samlet Buddha alle munkene sine til et stort møte og fortalte dem at han snart ville forlate dem. Hvis de hadde noe å spørre ham om, var dette deres siste sjanse. En av de yngste munkene rakte forsiktig opp hånden for å få tillatelse til å snakke: «Mester, vær så snill å fortelle oss hva du har fått ut av å meditere over pusten i alle disse årene?» Buddha svarte: «Jeg har ikke fått noe som helst ut av å meditere over pusten.» Da munkene hørte dette, ble mange av dem synlig opprørt. En av de eldre munkene reiste seg og sa: «Men Mester! Hvis dette er tilfelle, hvorfor har du instruert meg i å meditere over pusten i tjuefem år?» Buddha svarte: «Det er sant at jeg ikke har fått noe ut av å meditere over pusten min, men jeg kan fortelle deg hva jeg har mistet. Jeg har mistet redselen for sykdom, jeg har mis28

tet redselen for å bli gammel, og jeg har mistet redselen for å dø.» Hvis du arbeider oppriktig med de meditasjonsøvelsene og pusteteknikkene som er beskrevet i kapitlene som følger, vil du få mange muligheter til å erfare sannheten i Buddhas ord.