Korn til modning i Nord-Norge Hvis klimaet er godt nok og gården allerede har en høytørke, kan dyrking av korn til modning være en mulighet. På 1600-tallet dyrket man korn til modning i Alta. Av Gunnlaug Røthe og Eirin Bjune
Det er vanskelig å sette en strek på kartet som viser hvilke områder i Nord-Norge som kan få modent korn. Klimaet er ikke bare avhengig av hvor langt nord bygda ligger. Lokal geografi kan gi gode eller dårlige vekstforhold, uavhengig av breddegradene. Krossing av korn er uansett en sikrere metode. Høstingen kan gjøres selv om været er rått og før kornet har blitt fullmodent. Det er imidlertid noen fordeler med tørking: Investeringskostnadene er mindre hvis en høytørke allerede finnes på går-
den. Ved krossing må det investeres i en krosser. Det er også lettere å håndtere foringen med tørket korn. Vanlig kraftfôrutlegger kan brukes, mens det enda ikke finnes gode fôrutleggere for krosset korn. Selve innhøstingen av modent korn er også lettere og krever færre folk. Modent korn skal høstes og kjøres inn. Korn til krossing skal høstes, krosses, pakkes og kanskje kjøres på plass.
Før i tiden Dyrking av korn har aldri vært omfattende i Nord-Norge når en ser bort fra krigsårene. Pollenanalyser viser at alt i bronsealderen (1400-1100 f.Kr.) ble det dyrket korn så langt nord som til Andøya og på Senja. Senere ca. 1000 f.Kr. ble det et kjøligere og fuktigere klima som gjorde det slutt på korndyrkinga i et par tusenår. Det er dokumentert at så tidlig som i 1694 ble det dyrket bygg til modning i Alta. Korndyrkinga tidligere var basert på sorter med kortere veksttid en dagens kornsorter. En byggtype kalt «Altabygget» eller «Kvenbygget», dyrket i Alta på 1700tallet og på 1800-tallet i Lyngen, trengte en veksttid på 70-90 dager for å bli fullmodent.
Det dyrkes mer korn for hvert år i Nord-Norge nå, mest til krossing men også noe til modning. Foto: Håkon Renolen
Etter krigen Etter 1945 ble kornarealet i Nord-Norge sterkt redusert. Korndyrkingen i nord foregikk på små arealer med lav mekaniseringsgrad og det ble etter hvert vanskelig å møte kravet til økt rasjonell drift og innføring av skurtreskeren. Denne utviklingen skyldes landbrukspolitiske vedtak. Bortsett fra noen få spredte bruk, er det kun
på Sør-Helgeland at det fremdeles dyrkes korn for modning. De senere årene har interessen for å dyrke korn til fôr økt i Nord-Norge. Økning er størst i Troms og Finnmark. Den metoden som nå blir valgt er krossing. Interessen for å dyrke sitt eget kraftfôr finnes både hos konvensjonelle og økologiske gårdbrukere.
Korndyrking i Nord-Norge 1929-2000, areal i dekar
Finnmark Troms Nordland Sum N-Norge
1929
1939
1942
1949
1959
1969
1979
1988
1998
2000
24 4.892 26.221 31.137
11 5.908 25.703 31.622
133 7.784 35.821 43.738
1,5 792 7.705 8.499
3,5 233 7.954 8.191
0 3 3.493 3.496
0 137 2.698 2.835
0 0 5.000 5.000
0 0 3.000 3.000
163 1.118 3.235 4.516
Statistisk Sentralbyrå
Uklart om salmonella Spørsmålet om det skal være lov å selge salmonellasmittet kjøtt er blitt aktualisert etter at en bedrift på Lillehammer har klaget på Mattilsynets vedtak om destruksjon av 5,3 tonn frosne kjøttboller. Kjøttet skulle egentlig være brukt til hamburgere, men etter at det ble oppdaget salmonella i det rå kjøttet, besluttet produsenten å varmeNORDEN
12/2004
behandle og omprodusere kjøttet til kjøttboller. I den prosessen blir alle farlige bakterier drept. Salmonellose opptrer i langt de fleste tilfellene som en selvbegrensende, lokal tarminfeksjon. De vanligste symptomene er diaré, magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand. Salmonella er motstandsdyktig overfor ekstreme miljøpåvirkninger, og kan overleve i lang tid i kjølte, fryste og tørkede produkter. Den dør ved varmebehandling som koking og
grilling. Mattilsynet vil nå se nærmere på forståelsen av regelverket.
Temakart Alle som har nytte av kunnskap om jordsmonn og jordkvalitet kan nå gå inn på NIJOS sine internettsider og finne en rekke temakart for arealer hvor jordsmonnet er kartlagt. Til sammen kan en velge mellom 16 ulike karttyper. Noen kart viser hvor jorda er tørke-
utsatt, andre hvor det er erosjonsrisiko ved høstpløying. Jordas dyrkingspotensiale for ulike vekster (korn, gras eller potet) er også angitt. Pr. i dag er ca. 4.500 kvadratkilometer av jordbruksarealet kartlagt, hovedsakelig på Østlandet og i Trøndelag (i 113 av 430 kommuner). Kombinert med lokalkunnskap hos rådgiver og bonde bør slike temakart kunne anvendes som nyttig redskaper i mange sammenhenger. Finn kartene på nettsidene til NIJOS.
7