Nv arsberetning 2012 by Norsk Vann

Ă&#x2026;rsberetning 2012

Visjon

Rent vann vår framtid Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannog avløpssektoren. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre sektoren gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca. 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter for eierne.

SAMFUNNSUTVIKLING Kommunikasjon og omdømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4-5

Rammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6-9

EFFEKTIVITET OG KVALITET Erfaringsoverføring, møteplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 - 12

Morgendagens utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KOMPETANSE Utdanning og rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 - 15

Kunnskapsformidling, kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16 - 17

Kunnskapsutvikling, prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 - 19

ORGANISASJON Medlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20 - 22

Medlemsutvikling, økonomi, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24 - 25

Årsberetning og revisjonsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . .

26 - 27

VEDLEGG

Arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28 - 29

Medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 - 31

Direktørens tilbakeblikk på 2012

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Denne årsberetningen dokumenterer enda et aktivt år i Norsk Vann. Nå er ikke aktivitet et mål i seg selv, aktiviteten må gi resultater. Resultatene skal være så gode at alle medlemmene i Norsk Vann føler de får «betalt» for kontingenten, – helst godt betalt! I utgangspunktet er det tre kritiske faktorer som bestemmer om en medlemsorganisasjon som Norsk Vann klarer å levere «varene». Det er medlemmenes engasjement, sekretariatets kompetanse og kommunikasjonen mellom medlemmene og sekretariatet. De to første elementene har etter min mening vært på plass lenge. Det svakeste leddet har vært samhandlingen mellom sekretariatet og nøkkelpersoner hos medlemmene. Her er vi kommet et langt skritt videre med etablering av komiteer og arbeidsgrupper. 2012 er første året med den nye organisasjonsmodellen, og den har etter mitt syn gitt et betydelig løft for Norsk Vann. I løpet av 2013 vil sekretariatet ta i bruk nye verktøy for enda bedre kommunikasjon med medlemmene, bl.a. nytt kontaktregister. Forskning, utvikling og rekruttering er kritiske suksessfaktorer for å løse alle de faglige og samfunnsmessige utfordringene vi står overfor i VA-sektoren. Her har en samlet sektor et stort forbedringspotensial. Staten må engasjere seg i forskning, teknologiutvikling, utdanning og helhetlig regelverksutvikling, rådgiverne må legge lista høyere enn å kopiere sine tidligere vellykkede løsninger og kommunene som sluttbrukere må engasjere seg mer i fora hvor FoU står på dagsorden. Læreboka som Norsk Vann har utgitt i 2012 betyr et stort løft for rekrutteringen til VA-faget. Første opplaget på 2000 eksemplarer er solgt på kort tid, og styret i Norsk Vann har vedtatt å starte arbeidet med neste utgave. Vi ser at interessen for VA-studier er økende, men konkurransen om arbeidskraften er stor og de flinke studentene forsvinner til andre sektorer hvis ikke vi blir flinkere til å tilby sommerjobber og rekrutteringsstillinger. Mange VA-organisasjoner er små og gir tilbakemeldinger om at de har (mer enn) nok med den daglige driften av anleggene. Hvis dette er den reelle årsaken til manglende engasjement i FoU og rekruttering bør vi være så ærlige at vi snarest setter organisering av sektoren på dagsorden med full tyngde. Hvis ikke gjør vi ikke jobben vår som representanter for en samfunnskritisk infrastruktur. Jeg takker ansatte, styret og alle andre med ulike verv i Norsk Vann for flott innsats i 2012 og håper at 2013 vil bringe friskere debatter om VA-sektorens framtid.

Hamar 13. mars 2013

Einar Melheim

Samfunnsutvikling

Kommunikasjon og omdømme

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør Vann og avløp har en økende synlighet i norske medier. Arbeidet med en mer bevisst omdømmestrategi for bransjen er startet opp i 2012. Brukerundersøkelser viser at kundene er godt fornøyd med kvaliteten på vannet, men ikke med service og informasjon. Nasjonalt brukerforum gir nyttig dialog med sentrale representanter for kundene.

Omdømme-prosjekter Norsk Vann har samarbeidet med Vannklyngen og Smart Water Cluster i 2012 om to omdømme-prosjekter. Innovasjon Norge har bistått med både økonomisk støtte og kompetanse. Kommunikasjonsbyrået Zynk

Ny medieplan Norsk Vann har gjennom 2012 jobbet mer strukturert overfor media for å påvirke til offentlig debatt og synliggjøre VA som samfunnskritisk infrastruktur. Ambisjonene i medieplanen har vært én pressesak per

har ledet begge prosjektene. Prosjektene har hatt som formål å 1) kartlegge status i bransjen og 2) utvikle en omdømmestrategi. Kort sagt har bransjen for dårlig selvbilde og få unge søker vannrelatert utdanning. Styret har nedsatt en arbeidsgruppe for å jobbe videre med dette i 2013.

måned, løpende dekning av nye rapporter i relevante fagtidsskrifter, fast nyhetsbrev fra Norsk Vann ca. hver 14. dag m.m. Det har resultert i jevnlige oppslag i pressen, som sekretariatet overvåker gjennom InterMedium.

Norsk

Omdøm

vannbra

meplattf 17. des

ember

nsje:

orm – o

g strat

2012

egi

I omdømmeprosjektet foreslås bl.a. at begrepet «VA» bør utgå fra språket.

Det blir stadig flere medieoppslag om vann, – også mange positive.

Kundeservice «Kokebok for kundeservice og kommunikasjon i VA» ble ferdigstilt høsten 2012, som en avslutning på prosjektet ABC Kundeservice. Dette er en håndbok for å utarbeide en informasjonsplan, samt et tipshefte om systematisk arbeid med kundekontakt. Et viktig, første tiltak er å gjennomføre lokal brukerundersøkelse. Brukerundersøkelser bedrekommune.no tilbyr «Vann og avløp» som en av sine brukerundersøkelser (utarbeidet av Norsk Vann). 6-8 kommuner bruker denne fast hvert eller annethvert år. Totalt har 44 kommuner gjort undersøkelsen én eller flere ganger. Antallet som tar den i bruk øker sakte, og noen kommuner bruker andre

systemer for brukerundersøkelser, men fortsatt er det for få kommuner som jobber systematisk med å få abonnentenes vurderinger. I følge tilbakemeldingene er abonnentene godt fornøyd med kvaliteten på vannet og de har stor tillit til leveransen. Men de er ikke like godt fornøyd med service og informasjon, så her har vi som bransje en jobb å gjøre. Nasjonalt brukerforum Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren har siden starten i 2005 hatt 1-2 møter i året. Tema er saker av betydning for VA-kundene. I 2012 ble det avholdt møte i brukerforumet 6. september, der bl.a. ny eierskapslov, klimatilpasning/vannskader og eierskap til stikkledninger var temaer.

Deltakerne i Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren: Fra venstre Einar Melheim, Norsk Vann, Jostein Drevdal, NBBL, Hildegunn Bjercke, FNO, Roy Thomassen, Østre Toten kommune, Signe Kvandal, Sandnes kommune, Terje Kili, Forbrukerrådet, Dag Refling, Huseiernes Landsforbund, Toril Hofshagen, Norsk Vann. Steinar Høie fra NHO Mat og Drikke var ikke tilstede.

Samfunnsutvikling

RAMMEBETINGELSER

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for VA-sektoren Norsk Vann har i 2012 videreført arbeidet med å sikre VA-sektoren gode ramme betingelser. Norsk Vann har avgitt 9 høringsuttalelser til myndighetenes høringer, holdt 4 innlegg i Stortingets høringer samt tatt opp en rekke andre interessesaker med myndigheter og politikere. Norsk Vann har videreført det gode samarbeidet med andre organisasjoner i felles interessesaker på nasjonalt og europeisk nivå.

Eierskapsregulering Norsk Vann har i flere år arbeidet for en mer helhetlig sektorlovgivning for vannog avløpstjenestene. En viktig milepæl ble nådd i 2012, da ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg ble sluttbehandlet av Stor-

ning, samt tilstrekkelig fokus på økonomiske konsekvenser og incentivordninger. I 2012 har Norsk Vann påvirket gjennom bl.a. deltakelse i nasjonal referansegruppe for vannforskriften, gjennom høringer og ved å fokusere på økonomiske konsekvenser og behov i

tinget i januar og trådte i kraft 1. juli. Loven videre fører gebyrbestemmelsene fra tidligere lov, samt sikrer offentlig eierskap til vannog avløpsanleggene samtidig som andelslagsmodellen kan videreføres. Loven er et viktig skritt på vegen mot en mer helhetlig sektorlovgivning, som Norsk Vann påvirker til i samarbeid med bl.a. KS, Huseiernes Landsforbund og Finans Norge.

en rekke foredrag og uttalelser. På europeisk nivå har Norsk Vann arbeidet med å synliggjøre norske posisjoner inn mot EU-kommisjonens arbeid med policydokumentet «Blueprint to Safeguard Europe’s Water Resources», som ble fremlagt i november.

Selvkostregelverket I 2012 har Norsk Vann gitt flere innspill til Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med revisjon av selvkost-retningslinjene, som kommer på høring i 2013. Norsk Vann har også tatt opp med Miljøverndepartementet behovet for en mer hensiktsmessig kalkylerente, og det ble gitt nye føringer om kalkylerente i november. Helhetlig vannforvaltning Vanndirektivet/vannforskriften krever langsiktig påvirkningsarbeid fra Norsk Vann gjennom flere år, for å ivareta VA-sektorens interesser og påvirke til tilstrekkelig kunnskap, hensiktsmessig regelverk og forvalt-

Samordning av ledningsarbeider Gjennom «Strategigruppe for ledninger i grunnen» har Norsk Vann hatt et godt samarbeid gjennom hele 2012 med blant annet Energi Norge, Telenor, KS Bedrift, RIF, MEF, Geomatikkbedriftene, BA-nettverket og myndighetsrepresentanter fra Miljøverndepartementet og Kartverket. Det har bl.a. vært jobbet med regelverksutvikling, standardiseringsarbeid og FoU, for å oppnå bedre samordning av ledningsarbeider i grunnen og bedre utveksling av ledningsdata. Innspill til Stortingets arbeid Norsk Vann har i 2012 deltatt i Stortingets høringer 4 ganger; i forbindelse med stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune, stortingsmelding om norsk klimapolitikk, Kommuneproposisjonen 2013 og Statsbudsjettet 2013.

Arbeidet med samordning av ledningsarbeider har gitt gode resultater i 2012.

Norsk Vann har ved flere høringer i Stortinget bedt om at det utpekes statlig myndighet for overvann, slik at regelverket kan tilpasses klimautfordringene.

Innspill til myndighetenes arbeid Norsk Vann har jevnlig dialog med de mest sentrale departementene, direktoratene og tilsynene på VA-området. Dialogen skjer i møter, på telefon, brevveksling og mail. I 2012 har Norsk Vann hatt særskilte VA-møter med bl.a. Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, i tillegg til en rekke direktorater og tilsyn. Informasjon til politisk nivå For å påvirke til at vannog avløpstemaer i større grad blir prioritert av de politiske partiene, har Norsk Vann i 2012 gitt innspill til alle partienes programarbeid om viktige politiske temaer på vannområdet. Det har i 2012 også vært sendt ut diverse informasjonsmateriell om vann til Stortingspolitikere, fylkestingspolitikere og kommunestyrerepresentanter, for å få vann høyere opp på den politiske agendaen. Samarbeid om bedre rammebetingelser Norsk Vann har jevnlige samarbeidsmøter med KS og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjennomslag i felles interessesaker. I 2012 ble samarbeidet med KS konkretisert i en egen 2-årig samarbeidsavtale om klimatilpasning og klimagassutslipp. I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre organisasjoner fra sak til sak.

Norsk Vann har i 2012 avgitt følgende høringsuttalelser: – alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no ❱ Uttalelse til EU-direktiv om alternativ tvisteløs-

ning i forbrukersaker (Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet, 01.02.2012) ❱ Uttalelse til Meld.St. 12 (2011-2012) Stat

og kommune – styring og samspel (Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 20.03.2012) ❱ Uttalelse til NOU 2012:2 Utenfor og innenfor –

Norges avtaler med EU (Utenriksdepartementet 04.05.2012) ❱ Uttalelse til Meld.St. 21 (2011-2012) Norsk

klimapolitikk (Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 14.05.2012) ❱ Uttalelse til Kommuneproposisjonen 2013

og dokument 8:63 S (2011-2012) (Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 21.05.2012) ❱ Uttalelse til rapport om det offentlige

kartgrunnlaget (Miljøverndepartementet 17.08.2012) ❱ Uttalelse til nasjonal produktspesifikasjon for

regional arealplan (Miljøverndepartementet, 28.08.2012) ❱ Uttalelse til forskningsrådets strategi for

innovasjon i offentlig sektor (Forskningsrådet, 22.08.2012) ❱ Uttalelse til ny forskrift om animalske biproduk-

ter (Mattilsynet, 20.09.2012) VANNFORSKRIFTEN

❱ Uttalelse til endring av forurensningsforskriften

– DERFOR SKAL DIN KOMMUNE ENGASJERE SEG!

Vann betyr mye for oss - der vi bor, arbeider og ferierer.

V iktige Vannsaker

Vi ønsker: » godt drikkevann » godt fiske » en god og frisk dukkert » gode rekreasjonsområder » en mangfoldig natur » god folkehelse

kap. 22 om mudring/dumping i sjø/vassdrag (Klif, 03.10.2012) ❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2013 (Energi- og

miljøkomiteen på Stortinget, 25.10.2012) ❱ Uttalelse til vesentlige vannforvaltningsspørs-

mål (11 vannregionmyndigheter, 20.11.2012) ❱ Uttalelse til ny mal for utslippstillatelser (Klif, Norsk Vann har utgitt informasjonsmateriell for å få vann og avløp høyere opp på den politiske dagsorden.

26.11.2012)

Samfunnsutvikling

Andre initiativer og påvirkninger i 2012: – de fleste saker er utførlig omtalt på www.norskvann.no ❱ Jevnlig dialog med Klif om temaer på avløps- og slamområdet ❱ Jevnlig dialog med Mattilsynet om temaer på drikkevanns- og slam

området ❱ Innspill til Miljøverndepartementets arbeid med en stortingsmelding om

klimatilpasning ❱ Påvirkning av rammebetingelser for energiproduksjon/Enøk (innspill til

biogass-strategi, dialog med Enova m.m.) ❱ Innspill til Mattilsynet i arbeidet med revisjon av drikkevannsforskriften ❱ Samarbeid med Mattilsynet om en workshop om vannverksberedskap ❱ Innspill til Riksantikvaren i arbeidet med en veileder til kulturminneloven

vedr. ledningsanlegg ❱ Innspill til Skattedirektoratet vedr. klagesak på skatt for andelsvannverk ❱ Innspill til Direktoratet for byggkvalitet om revisjon av veiledning til

TEK10 og SAK10 ❱ Dialog med Kommunal- og regionaldepartementet om tilknytnings

bestemmelsene og dimensjonsbegrensningene i plan- og bygningsloven ❱ Dialog med Klif om praktisering av akkrediteringskravet ❱ Dialog med Klif om finansieringsmåte for tømmestasjoner for bobiler mv. ❱ Innspill til Mattilsynet og Klif om nasjonale mål under protokoll om vann

og helse ❱ Dialog med produsenter av såkalt spylbare våtservietter ❱ Innspill til Olje- og energidepartementet om behov for klargjøring og

lovendring på bakgrunn av Norsk Vann rapport om vannrettigheter ❱ Dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet om

praktisering av sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften overfor vannverk ❱ Klage til Forbrukerombudet på villedende markedsføring av kranfiltre ❱ Partshjelp for Nordre Land kommune i sak om legalpant ❱ Innspill til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om behov

for endringer i anskaffelsesregelverket ❱ Innspill til Helse- og omsorgsdepartementet vedr. beredskapsevnen i

laboratoriemarkedet

Internasjonalt samarbeid: Økt nordisk satsing innen EUREAU Nordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det avholdes nordiske kontaktmøter på både direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser og gjennomføre aktuelle fellesprosjekter. I 2012 er bl.a. følgende tema drøftet i nordiske direktørmøter: ❱ Koordinering av nordiske standpunkt i europeiske vannsaker ❱ Reorganisering av EUREAU ❱ Konsept for de nordiske konferansene ❱ Nordisk FoU-samarbeid ❱ Europeisk benchmarking

Norsk Vann er medlem i EUREAU; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på VA-området. EUREAU har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EUREAUs generalforsamling, styre og de tre fagkommisjonene. I 2012 er det videreført et felles nordisk system for økt påvirkning gjennom EUREAU. Europeisk:

Noen aktuelle saker for Norden som er behandlet i EUREAU i 2012: ❱ Ny kurs for EUs vannpolitikk (Blueprint) ❱ Prioriterte stoffer innen vannpolitikken ❱ Anskaffelsesregelverket ❱ Radioaktivitet i vann ❱ Klimaendringer og overløp ❱ Regelverk for gjødselvarer ❱ Reorganisering av EUREAU, som fullføres i 2013 Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. Globalt:

Nordisk drikkevannskonferanse ble i 2012 arrangert i Stockholm.

Almut Bonhage er ansatt som ny generalsekretær i EUREAU.

EFFEKTIVITET OG KVALITET

Erfaringsoverføring / møteplasser

Resultatmål:

Norsk vann skal bidra til at VA-sektoren leverer effektive tjenester med høy kvalitet Norsk Vanns system for tilstandsvurdering «bedreVA» har hatt 69 deltakende kommuner i 2012. Det er igangsatt et arbeid for å videreutvikle bedreVA. Jus-veiledningen til medlemmene er betydelig styrket gjennom 2012. Det har vært ca 1700 deltakere på Norsk Vanns kurs og arrangementer i 2012 (se oversikt side 28-29). Innføring av faste fagtreffuker har vært vellykket.

Jus-veiledning På årets konferanse «Vann, avløp og nye rettsregler» introduserte Norsk Vann sin satsning på «VA-jus skolen». Skolen er basert på nettstedet va-jus.no. Ved å bruke denne nettsiden aktivt kan personer som

Konferanse om økonomi og effektivitet Tekna og Norsk Vann samarbeidet om å arrangere konferansen «Økonomi og effektivitet i VA-sektoren» for første gang 5.-6. juni. Det ble satt fokus på en rekke temaer av administrativ og økonomisk karak-

jobber med vann og avløp øke sin kompetanse på juridiske tema. Nettsiden er nå bygd ut med informasjon, som er systematisert etter følgende fem tema: ❱ Systematisk oversikt over relevante rettskilder hvor det for de viktigste lovene også er gitt en samlet oversikt over tilhørende forskrifter, dommer, uttalelser fra forvaltningen mv. ❱ Tematisk utdyping gjennom boka «Vann- og avløpsrett» og selvkostveiledningen ❱ Hjelpemidler i form av standardbrev, maler, eksempler og foredrag ❱ Mulighet for å stille spørsmål og se på tidligere gitte svar ❱ Nyheter

ter. Oppslutningen om konferansen kunne vært bedre. Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite er i gang med prosjekter og andre arbeider som ventelig vil gi økt oppslutning om slike «ikke-tekniske» temaer i årene som kommer.

I løpet av 2012 har Norsk Vann mottatt 110 skriftlige spørsmål fra medlemmene som har vært av juridisk karakter. Mange har vært sendt ut for innspill fra VA-jus nettverket som består av 31 personer med spesiell interesse for VA-jus. I tillegg har mange spørsmål blitt besvart per telefon.

Den årlige nettverkssamlingen for IKS'ene ble holdt på Staur Gård i Stange.

Nettverk for de interkommunale selskapene Styreledere og direktører i de interkommunale selskapene samles hvert år for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger. I 2012 var Hias IKS vertskap for nettverkssamlingen, som fant sted på Staur Gård. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. energioptimalisering, benchmarking for selskapene og kapasitet og kompetanse i selskapene. VASK-nettverk De ti største kommunene («VASK») hadde sin årlige nettverkssamling med Trondheim kommune som lokalt vertskap. Temaene på samlingen var sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, FoU og innovasjon samt omdømme og rekruttering. VASK valgte et arbeids utvalg for å få mer framdrift i aktuelle saker mellom de årlige samlingene.

Det nyopprettede arbeidsutvalget i VASK samlet til møte på Gardermoen. F.v. Magnar Sekse (Bergen kommune), Anne Kristine Misund (Trondheim kommune) og Jan Stenersen (Tromsø kommune).

Fagtreff i regi av Norsk Vanns samfunnsutviklingskomite samlet 78 deltakere på Gardermoen i februar.

Fagtreffuker Fra og med 2012 arrangerer Norsk Vann fagtreffene sine mer samlet og forutsigbart, gjennom avholdelse av 2 faste fagtreffuker (uke 6 og 43). De 3 fagkomiteene i Norsk Vann er ansvarlige arrangører, og fagtreffukene holdes over 2 eller 3 dager. Til sammen 460 deltakere deltok på de nye fagtreffukene i 2012 og fikk høre gode presentasjoner og delta i drøftinger om et bredt spekter av faglige og samfunnsorienterte temaer. Norsk Vanns årskonferanse Årskonferansen ble holdt i Oslo 3.-4. september i tilknytning til årsmøtet. Hovedtema for konferansen var hvordan en skal mobilisere politisk og administrativt for å møte de utfordringene VA-sektoren står overfor. Både rammebetingelser, anleggsutforming, organisering og rekruttering var emner som engasjerte forsamlingen. På dag 2 fikk alle arbeidsgruppene i Norsk Vann anledning til å presentere sine faglige utfordringer og resultater.

200 deltakere myker opp på Norsk Vanns årskonferanse i Oslo. Debattleder Matz Sandmann ufordret panelet om løsninger på aktuelle utfordringer i VA-sektroren.

EFFEKTIVITET OG KVALITET

bedreVA for tilstandsvurdering av VA-tjenestene Tilstandsvurdering av VA-tjenestene i 69 kommuner med 2011-data viser at standarden samlet sett er i bedring. I 2011 hadde ca. 30 % av deltakerkommunene god eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene, mot ca. 23 % i 2010. At 30 % av deltakerkommunene har god standard er i seg selv relativt lite og viser at mange kommuner har et betydelig forbedringspotensial. Deltakelsen i tilstandsvurderingen har økt jevnt fra år til år. De 69 deltakende kommunene representerer til sammen 2,84 millioner innbyggere eller 57 % av landets innbyggere. Resultatene viser at vannforsyningen i all hovedsak er hygienisk betryggende, selv om det fortsatt er en del vannverk som må investere i mer omfattende desinfeksjon. De største utfordringene som gjenstår på vannforsyningsområdet, er reduksjon av vanntapet i ledningsnettet og bedre alternativ forsyning i tilfelle hovedforsyningen skulle svikte. På avløp var det vesentlig flere kommuner som overholdt rensekravene i 2011 enn året før, selv om det fortsatt er mange som sliter med dette. I en del kommuner gjenstår utbygging av renseanlegg som skal tilfredsstille framtidige rensekrav. Fornyelsestakten på avløpsnettet har gått ned, og mange har utfordringer i forhold til overløpsutslipp og driftsforstyrrelser som kloakkstopper og kjelleroversvømmelser.

70 60 50 40 30 20 10 0

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Antall deltakerkommuner i bedreVA

Høsten 2012 ble det satt i gang et forprosjekt om videreutvikling av bedreVA der målet bl.a. var å øke nytteverdien mht. måling og sammenlikning av kostnadseffektivitet, øke kvaliteten på rapporteringen av regnskapsdata, styrke datakvalitet og dataflyt fra interkommunale VA-verk samt utvide målesystemet med energidata og større fokus på fremmedvann i avløpsnettet. Parallelt ble det også kjørt et forprosjekt om utvikling av en egen modul i bedreVA for de interkommunale selskapene.

Kvalitet på VA-tjenestene – data for 2011 (2010 i parentes) – Antall kommuner: 69 (61)

Vannforsyning Avløpshåndtering

Alle 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner

Minst 4 av 5 kriterier oppfylt og mangelfullt på ett, % av antall kommuner

Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år, % av lengde ledningsnett

7,2 (8,2)

29 (23)

0,84 (0,83)

14,7 (10,2)

31 (22)

0,58 (0,73)

Morgendagens utfordringer

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren utvikles til å kunne møte morgendagens utfordringer Klimatilpasning, ledningsnettfornyelse, vannforvaltning og energi er noen av områdene hvor VA-sektoren står overfor tøffe utfordringer fremover. Sentrale virkemidler for å møte disse utfordringene er FoU og rekruttering (se side 14 – 19), og egne arbeidsgrupper i Norsk Vann jobber med prioriterte utfordringer.

Klimatilpasning Norsk Vanns arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann har bidratt til Norsk Vanns innspill til den kommende stortingsmeldingen om klimatilpasning. Arbeidsgruppen har hatt dialog med Vegdirektoratet og DSB/Klimatilpasningssekretariatet, og et samarbeidsprosjekt om vann fra veger skal gjennomføres i samarbeid mellom Vegdirektoratet og Norsk Vann i 2013. Behovet for bedre skadestatistikk og bedre takst rapporter i forbindelse med regress etter tilbakeslag, er drøftet med Finans Norge. Samarbeidet har resultert i en felles informasjonsbrosjyre til husstandene om forebygging av kjelleroversvømmelser. Utplassering av korttidsnedbørsmålere er drøftet med Meteorologisk Institutt. Fremtidens vannforvaltning Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften har i 2012 hatt en rekke aktiviteter for å stimulere til økt kunnskap om vannforskriftens konsekvenser, påvirke til en kostnadseffektiv gjennomføring av vannforskriften samt sørge for økt kunnskap og engasjement om vannforskriftens i VA-sektoren. Det har i 2012 blitt utgitt brosjyremateriell og maler for saksfremlegg i kommunestyrene. Arbeidsgruppen har hatt artikler i hvert nummer av Bulletin i 2012 og

e om Viktig å vit ømmelser v rs e v kjellero Råd for å

forebygge

og reduse

re skadeom

fanget

bidratt med en rekke foredrag på nasjonal og regionale samlinger. Arbeidsgruppen har stått bak flere prosjektforslag til Norsk Vanns prosjektsystem og har også gitt innspill til Norsk Vanns arbeid med påvirkning av rammebetingelsene på dette området overfor myndigheter og Stortinget. Norsk Vanns sekretariat har i 2012 styrket kompetansen på spredt avløp. Ledningsnettfornyelse Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse har under utarbeidelse anbefalinger for fornyelsestakt og strategier for valg av ledningsmaterialer og metoder både for nyanlegg og fornyelse. Arbeidsgruppen har i 2012 bl.a. vært styringsgruppe for et Norsk Vann prosjekt om tilstandskartlegging og fornyelsesplanlegging av ledningsnettet, som rapporteres i 2013. Energi Netto energiforbruk i de kommunalt eide anleggene endte i 2011 på 824 GWh. Dette er en liten nedgang fra netto 840 GWh året før og viser at det er mulig å stoppe veksten i energiforbruk. Med økt fokus på enøk og ved å produsere mer fornybar energi fra egne kilder (fall, trykk, varme og slam), kan sektoren bli energi nøytral innen 2020. Dette bør bli en tydeligere ambisjon, som kan bidra til å styrke bransjens omdømme og respekt. I 2012 ble rapporten «Energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg» utgitt, som den tredje om energi i Norsk Vanns rapportserie. I tillegg er det utviklet et nettbasert verktøy for energi overvåking (EOS-system), som medlemmene kan ta i bruk. Det er også utarbeidet en strategi for å ta i bruk energisparekontrakter (EPC) i bransjen. Flere kommuner vil prøve ut både EOS-system og EPC i 2013.

Mange kommuner har tatt i bruk brosjyren om kjelleroversvømmelser

Kompetanse

Utdanning og rekruttering

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren rekrutterer og beholder personell med aktuell kompetanse I oktober 2012 utga Norsk Vann en lærebok i vannog avløpsteknikk. Dette er det viktigste rekrutteringstiltaket i VA-sektoren på mange tiår. En rekke andre rekrutteringsaktiviteter er videreført i 2012.

Lærebok vannog avløpsteknikk I oktober 2012 lanserte Norsk Vann den nye læreboken i vannog avløpsteknikk. I tillegg til å være en lærebok for høgskoler og universiteter, er boken en ypperlig håndbok for alle som jobber med vann og avløp. Vannog avløpsbransjen dekker et bredt spekter av oppgaver. Dette gjenspeiles ved at bransjen har behov for mange ulike typer kompetanse. Målet er også at denne læreboken skal styrke rekrutteringen til VA-bransjen.

300 250 200 150 100 50 2005

Bokprosjektet har vært ledet av Norsk Vann, med prof. em. Hallvard Ødegaard som fagredaktør. Forfatterkollegiet har foruten Ødegaard bestått av prof. Sveinung Sægrov, prof. Stein Østerhus og 1. aman. Sveinn Thorolfsson, alle fra Institutt for Vann og miljøteknikk, NTNU, prof. Oddvar Lindholm og 1. aman. Arve Heistad, Institutt for matematiske fag, UMB og dr.ing. Gunnar Mosevoll fra Skien kommune.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Medlemsutviklingen i VA-Yngre. Kvinneandelen har vært svakt stigende i perioden og ligger nå på ca 40%

VA-yngre VA-yngre er et sosialt-faglig nettverk for alle under 40 år i VA-bransjen. Medlemstallet har økt til 296 og favner studenter og ansatte i privat og offentlig sektor. I 2012 har VA-yngre jobbet for rekruttering av studenter og unge, og har blant annet deltatt på karriere dager og messer ved NTNU, HiB, HiN, UiO, HiST og UMB. En gjenkjennelig «vannmann» er synliggjort i form av reflekser og profilering på stands. VA-yngre er medarrangør av Juniorvannprisen, som er en årlig konkurranse der ungdom utvikler og gjennomfører spennende vannfaglige forskningsprosjekter. Engasjementet har vært stort og deltagelsen god.

sanlegget Figur 1.15 Biogas ne ommu

Lillevik

) Foto: Larvik k nger lukter bruk) t det ikke le ttefare ved s ned slik a kal medføre smi t skal bryte (dvs. at de at det ikke s den jord har) fiseres slik 1. stabiliseres t skal desin ns som tilsvarer s (dvs. at de en konsiste entreres til 2. hygienisere sskal oppkons ned i bioga vs. at det s ger) ligger det brytes 3. avvannes (d eim, Stavan g varme når rondh gass o gen, T (figur 1.14). I alle de de bio o, Ber duseres bå byene (Osl største norske bye e til: det kan pro rste norske ne (Oslo, Bergen, Tr ukes her båd i fjellhaller. siale ved at 1.14). I alle de stø ogassen br ondhe energipoten (figur im, Sta ssanlegg. Bi e på vanger) ligger Slam har et in er et bioga lt baseres d avløpsrensea ekraftmask 1.15 som vis ådet men genere nleggene i fjellhaller. anp av en varm rming i omr om er satt, anlegg, se figur tår et rense itet ved hjel til husoppva rensekrav s Renseanlegge enerelt bes 1. stabilis av elektris nlegget og ig av hvilke rer). Geres (d nes oppbygni vs. at d s ut. Ut fra et g er avheng 1. produksjon rensereakto ng er avhengi nyttes på rensea oppbygnin år i tanker ( g av hvilke ren fysiske, kjemi r det slippeet skal brytes ned slik at de rme som be 2. a van net fø anleggenes hygien r som foreg sekrav som e ske og biolog ksjon av va t ikke l iseres Rense legres fr produ enger (dvs. a 2. r satt, men generelologiske prosesse iske prosesse nsean epare lukter) t det skal des løpsre g derfor og bi t baser r som foregår i tank om så må s infiseres slik legg av proses nen bilpark kludert i av 3. avvann ettsteder, o es de p e, kjemiske am. Ines (dvs at det ikke sk ser som omda off i kommu fysisk å til et slam s er (ren stoff og sl drivst ange små t ngs. at det sereaktorer). nner 3. svann al med næri nner stoff til ar vi m skal o omda føre sm avløp Gener som enset ittefare ved br et slam som s inneholder ppkonsentreres til e avløpsrensea er i landet h Figur ipp. H v prosesser elt består et rltså to strømmer, r uk) rs fordi det å må separer nlegg komme n konsistens Biogass å utsl1.15 legg a det a enseanes fra vannet r det altså to strøm på en ressu som tilsvarer store og smFoto: Larvik kom anlegget Lillevik før de gg kommer den jord har) tørre ng både til gene er også t slippes ut. U slammet, som bør sees Slam har et e mer, renset av mune srenseanle anlegg for be fører til et s rav om rensi t fra et nergipotensia løpsvaavløp nn og slam. Inklude or behandling av som en snett (som handling av sl Det settes k le ved raktes at det te ammet, som b t til et avløp stoffer og ene kan produser rt i avløpsren anlegg. ytte. gg skal bet anlegg, se fig er også anlegg f ert på såkal ør sees på en es både bioga seanle rgipotensiale srenseanle nsker å utn e små rense gene ur 1.15 som vise ette skal ppe avløpsvanne lthus er bas ressurs fordi det in ss og v som vi ønske m fra avløp også mang iale som vi ø gr et biogassan arme når det hytter som ikke kan sli gg for enke asjon i r å utnytte. 15 år at sla ler. For at d eanle nergipotens neholder nær legg. B Det har derfo infiltr brytes tarea te 10 – 1. e rens r og e produk us og iogass nnom ned i b grøn ings-de sis stoffe en brukes he Selv enkelth r vært norsk iogass ler på sjon av elektrisitet vå slammet - vært mang osessen gje sk politikk egg. S r både til: politikk de sis rdbruket el lve rensepr for vært nor ksempel med hjelp av en varme organisk gjød ne renseanl te 10 – 15 år at slam a, enten i jo 2. produk til hjelp i se Det har der k bruk. For e rensesel og derfor tilbake 1.16. kraftmaskin g), må ha eg øres til jord et fra avløpsren tar naturen eldig for sli sjon av varme som b e og foto av et, se figur renseanleg for tilbakef iljøgifter. D seanlegg ska føres til jorda g der vs. at man Prinsippskiss åte være uh rense avløp være mulig, m l betraktes so organiske m enyttes på re , enten i jordb r. 3. drivsto Figur 1.16. seanlegg, d isk gjødsel o r eller e på noen m arker) for å nseanlegget og til h å imidlertid s te ren organ ff i kom m en etalle ruket e et ikk rukes e våtm på våtmarksfilte baser munen ungm ller på lamm usoppv lammet ikke p naturarming i områ truert bilpar grøntarealer. mer, t som kskal b anlegg basert midlertid s å noen måte ikke innehold ikroorganis ten på slam det lanter (kons ensen n) være uheldig være mulig, må i For at dette s e for høyt inn er bruk av p kal patogene m mht. kvalite Foto: Petter J ld av r/Saint-Gobai for slik bruk. hold av patog grunnen ell ata, 2003) iltralite (Webe For eks høyt innho ene mikroorg settes derfor iften (Lovd Det settes krav om Illustrasjon: F anismer, tung ikke inneholde forempel må sla strenge krav mmet lsvareforskr rensing både et skal: metaller eller organ nge krav i gjødse i gjødselsvare les. D til stor ehand forskriften (L e og små utslip på jorda. Inklu r stre iske miljøgifter. Det skal b også mange s ovdata, 2003i dert er krav t p. Her i lande settes derfo an slammet må renseanle nlegg ) mht. il hvordan slam t har vi mang gg. kvaliteten på slam s rav til hvord rt er k avløpsrensea e små tettste met sk pel påal beha Selv enkelthu om skal bruke da. Inklude Eksem der, og derfor ndles. s og hytter so Figur 1.14. s lrenseanlegg Det skal: på jor m ikke kan slippe av IVAR Sentra ur rensea en fjellhall, vein Bj nlegg) løpsva , må ha egne r nnet til et avl Illustrasjon: S enseanlegg. S øpsnett (som Nord-Jæren. fører til et stø vært mange r naturbaserte enseanlegg fo rre renseanlegg, r enkelthus e dvs. at man t r basert på så ar naturen til grunnen eller kalte hjelp i selve r bruk av plant enseprosesse er (konstruert n gjennom infi e våtmarker) ltrasjon i for å rense av løpet, se figur 1.16.

eanleggene avløpsrens

Figur 1.14. Eksemp el på avløpsr enseanlegg i en fjellhall, IVAR Sentralrensean legg Nord-Jæren. Illustrasjon: Sve in Bjur

Figur 1.16. Prinsipp skisse og foto anlegg basert av rensepå våtmarksfilter. Foto: Petter Jen sen Illustrasjon: Filtr alite (Weber/Sa int-Gobain)

VA-teknikk

Lærebok i vannog avløpsteknikk ble utgitt i over 2000 eksemplarer høsten 2012 og utsolgt i løpet av 5 måneder.

Arbeidsutvalget i VA-yngre består av f.v. Linn-Anita Sandberg Lund (Ringsaker kommune), Thomas Martinsen (Oslo VAV), Lena Solli Sal (NRV/NRA), Tor Arne Ottedal (IVAR) og Ingrid Holøyen Skjærbakken (Norsk Vann). I tillegg er Christian Sveen (Cowi) med i arbeidsutvalget, men han var ikke til stede da bildet ble tatt.

Tekst: Helge Hagen, Illustrasjoner: Olav Asland, Trykk: www.idetrykk.no

Norske vannverk produserer vann til drikke, matlaging, renhold, dusjing, toalettspyling, vanning, brannslukking, prosessvann for industrien m.m. Befolkningen får levert godt og trygt vann – året rundt, hver dag og til alle døgnets tider.

Samarbeid med høyskoler og universiteter Nettverkssamlingen for høyskolene ble i juni arrangert for 6. gang i samarbeid mellom Norsk Vann, RIF og VA-yngre. Alle høyskoler med vannfag på programmet deltok. Gledelig er det at noen høyskoler har fått økt fokus på VA gjennom ivrige lærere og samarbeid med eksterne forelesere. Ny rammeplan er innført, og VA er med i kampen om studentene. Antall studenter som tar ett eller flere vannfag viser en markant økning. De store utfordringene framover er å få studentene til å gå fullt studieløp innen vann og å få kommunene til å tilby sommerjobber og attraktive rekrutteringsstillinger. I september inviterte Norsk Vann en rekke organisasjoner til et felles møte om rekruttering. Alle har samme målsetting, men evne og vilje til å gjennomføre konkrete tiltak varierer mye.

Se vannkunnskap.no hvis du vil vite mer om vann

Siden 2003 har brosjyren «Drikk meg» blitt sendt ut til skoler i ca. 40 000 eksemplarer.

Vannkunnskap.no er flyttet over på ny plattform og har fått ny layout, samt at ideer og tips er mer samlet. Her er det ferdig undervisningsmateriell for barne hager og skoler, samt tips til gjennomføring. Spesielt er rørmannen, utviklet av GIVAS IKS, populær. Et tips til kommunene er å dele rørmannen «Roar Rør» ut til alle barnehager! SubjektAid Norsk Vann samarbeider med SubjektAid om distribusjon av brosjyrer og læremateriell til skoleverket. I 2012 var det hovedsakelig tegneseriebrosjyren «Drikk meg!» og informasjon om Vannkunnskap.no som ble sendt ut; til sammen 30.000 eksemplarer.

Lokal rekruttering Norsk Vann stilte på Østlandsk lærerstevne med stand og foredrag, og med mål om å tipse barnehageansatte og lærere om mulighetene og undervisningstilbudet innen vann. Spesielt ble det oppnådd god kontakt med barnehageansatte.

Foto VA-yngre: smb://norvardc02/felles/ Bilder/VA-yngre/2012/arbeidsutvalget.jpg smb://norvardc02/felles/Bilder/VAyngre/2012/IMG_0964.JPG

Vann og avløp krever avansert teknikk.

Rekrutteringsarbeidet må starte tidlig.

Kompetanse

Kunnskapsformidling / kurs

Resultatmål:

Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurstilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i VA-sektoren Norsk Vanns kurstilbud er videreutviklet også i 2012, og kursaktiviteten viser en betydelig økning. Norsk Vann bulletin er kommet ut 4 ganger med til sammen over 200 annonsefrie sider. Norsk Vanns hjemmesider og nyhetsbrev er videreutviklet i 2012.

Norsk Vanns hjemmesider norskvann.no er en viktig kanal for informasjon ut til medlemmer og andre. Ansatte i Norsk Vann produserer hyppig nyhetsartikler, og det legges jevnlig ut arrangementer, kurs og annet fagstoff på nettsidene. I forbin-

Norsk Vann bulletin Bulletinen har hatt et opplag på 3600 eksemplarer og kom i 4 utgaver også i 2012. Norsk Vann er stolte av årlig å kunne presentere over 200 reklamefrie fagsider til medlemmene. I tillegg til alt stoffet som produseres

delse med den nye VA-læreboken har VA-bokhandelen på norskvann.no vært den viktigste salgskanalen. I og med man må registrere seg for å bestille i VA-bokhandelen, førte læreboksalget til en kraftig økning i antall registrerte brukere av norskvann.no. Per i dag er det nesten 1500 registrerte brukere. I følge statistikken blir websiden daglig besøkt av mellom 250 og 300 besøkende, og i løpet av 2012 var det i overkant 55 000 innom norskvann.no. I gjennomsnitt bruker hver besøkende 6,5 minutt per besøk.

av ansatte, har det i 2012 vært en gledelig økning i fagstoff innsendt av våre medlemmer. Nytt i 2012 har vært innføringen av en VA-quiz i hvert bulletinnummer, noe vi håper og tror medlemmene har satt pris på.

Norsk Vanns nyhetsbrev Norsk Vann har sendt ut 15 elektroniske nyhetsbrev i 2012. Her prioriteres viktige VA-nyheter samt arrangementer og kurs. Det er ca. 3500 registrerte mottakere av nyhetsbrevene, og omtrent 30 % av disse åpner brevene. Omlag halvparten av de som åpner brevene klikker seg videre på en eller flere av nyhetslenkene. Sammenliknet med andre innenfor «non-profit»bransjen har nyhetsbrevene til Norsk Vann en 6-7 % høyere åpningsrate og en klikkrate som ligger ca. 4 ganger over gjennomsnittet (kilde: MailChimp).

Internkurs hos medlemmene Norsk Vann har utviklet et tilbud til medlemmene om interne kurs/diskusjoner om konkrete driftsrelaterte spørsmål med seniorer som kursledere. I 2012 er det holdt 8 slike kurs med i alt ca. 120 deltagere. Tema har vært pumping av vann og avløpsvann samt VA-økonomi. Mange av kursene er holdt i samarbeid med driftsassistanser.

Norsk Vann

nn k Va Nors

Norsk Vann

2 juni 2012 bulletin nr

bulletin nr 3 septemb er 2012

20 ars

1 m n nr lleti

Norsk V ann bulletin

nr 4 des ember

2012

une.n

komm

Miljø ka

reffu

Fagt

VA unal der Komm områ tte i hy

4–5

Norsk Vanns nyhetsbrev sendes ut til 3500 mottakere.

g yddin Oppr t avløp iva i pr

1 10–1

5 34–3

ensyn inn

5Vannh 22–2 i kommuneplanen 4–7

Stikkledninge vei i offentlig

t FoU-behove aker Erstatningss i VA-sektoren kader etter vanns Årskonferansen 24 bedreVA

7 16–123–28

32–35

VA satser på Trondheim tar ansvar for sommerjobb opplæring og rekruttering Lokal over vannshåndterin46–47 Forvaltni g ng av mind avløpsan re 4–5 legg

42–45

24–30

Kraftver k i vannverk

32–33

Matavfall i fettutskilrett lere

34–35

Norsk Vann bulletin har mye aktuelt stoff for VA-interesserte.

Mange kurs og arrangementer i 2012 Norsk Vann har i 2012 holdt i alt ca. 50 kurs og arrangementer med i alt ca. 1400 deltagere. For detaljer vises det til oversikten på side 28 og 29. I tillegg til grunnkurs for driftsoperatører og innføringskurs for nye i VA-sektoren er det i 2012 holdt en rekke fordypningskurs over 1-3 dager. Norsk Vann tilbyr kurs i følgende emner: ❱ Kjemisk rensing av avløpsvann (3 dager) ❱ Prøvetaking av avløpsvann og slam (3 dager) ❱ Kildesporing i avløpsnettet (e-læring + 1 dagssamling) ❱ HMS i avløpsanlegg (e-læring + 1 dagssamling) ❱ Elektrofagbevis for driftsoperatører (2 dager) ❱ Elektro for ikke elektrikere (2 dager) ❱ Bransjenorm slam (e-læring + 1 dagssamling) ❱ Tilsyn med avløpsanlegg (1 dag)

Norsk Vann arrangerer interne kurs i kommunene om aktuelle tema. Noen av deltagerne på kurs om VA-økonomi i Bærum kommune. Kursleder Roar Finsrud bakerst til venstre.

System for lærerutvikling Norsk Vanns 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører er etterspurt, og det ble i 2012 holdt 7 slike kurs rundt om i landet. Norsk Vann stiller med hovedlærer og utnytter ansatte hos medlemmene som hjelpelærere. For å sikre kvaliteten på kursene, utvikler Norsk Vann et opplæringstilbud til hjelpelærerne, som består i kurs, studiebesøk på anlegg mm. Fagbrev for driftsoperatører Norsk Vann har i 2012 forberedt arbeidet med å utvikle et kurs for driftsoperatører som ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess («Forkurs for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess»). Kurset vil være et tilbud både til voksne, som bl.a. har gått Norsk Vanns grunnkurs og ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess, og til lærlinger som kommer fra andre yrkesfaglige studieprogrammer enn kjemiprosess.

Lærerne Trond Kaulum (tv) og Kjell Hovde er engasjert for å utvikle «Forkurs for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess». Trond Kaulum er fra 2012 fast ansatt hovedlærer på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører.

Kompetanse

Kunnskapsutvikling / prosjekter

Resultatmål:

Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i VA-sektoren I 2012 er det utgitt 6 prosjektrapporter. Prosjektsystemet har god oppslutning og prosjektene er gjennomført i henhold til planen. Det legges stor vekt på formidling av prosjektresultatene. VAnnforsk har god oppslutning fra alle aktuelle aktører med unntak av kommunene.

Norsk Vann prosjekt Deltakelse i Norsk Vanns prosjektsystem er forbeholdt andelseierne. 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet. Prosjektgjennomføringen styres av representanter for andelseierne. I 2012 var ca. 70 personer engasjert i slike styringsgrupper. De aller fleste prosjekter gjennomføres i henhold til planen. Prosjektrapportene er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for firmaer som abonnerer. For øvrig formidles resultatene gjennom «2-siders» infoblad, artikler, foredrag, osv. Satsningsområder Etter en omfattende og engasjert prosess blant medlemmene, vedtok årsmøtet følgende satsningsområder for prosjekter i perioden 2013 – 2015: A: Sikkerhet og beredskap B: Rekruttering C: Bærekraftig VA D: «Åpen klasse» VAnnforsk VAnnforsk er et nettverk som arbeider for forskning og utvikling i VA-sektoren. Nettverket ble startet i 2010 etter initiativ fra Norsk Vann. VAnnforsk har 33 medlemmer fra kommuner og interkommunale VA-selskaper, forskningsinstitusjoner, rådgivere og universiteter. VAnnforsk finansieres gjennom støtte fra BIA-programmet i Forskningsrådet og medlemsavgift. Ytterligere informasjon finnes på www.vannforsk.no

VAnnforsk

Rapport 2012

FoU-behovet Beskrivelse av i VA-sektoren Vannkilde

PumpeVannbehandlings- stasjon anlegg

Varm reservoar

Vanndistribusjon, innsamling av avløpsvann

Regulering

Transportsystem Materialvalg Energibruk

Vannbehandling Endring av vannkvalitet Prosessteknikk

Distribusjons- og oppsamlingsnett Materialvalg Trykkforhold

Resipient

Avløpsrensing Vannkvalitet Slamdisponering Gjenbruk

Urban avrenning Overløpskontroll g Diffus forurensnin Overløpsrensing

Forbruksmønster Utjevningsvolum Styring/kontroll Overvåking

01.00

Rensing av avløpsvann

Avløp

Vannforsyning

Vannkilde Vannkvalitet Beskyttelse

Overflatevann, overløp, urban hydrologi

Resipient Forurensning Vannkilde Rekreasjon

VA-sektoren har et stort behov for forskning og utvikling.

VAnnforsk har i 2012 arbeidet for å løfte frem vann og avløp som en viktig arena for innovasjon og utvikling. VAnnforsk rapporten «Beskrivelse av FoU-behovet i VA-sektoren» peker på syv hovedutfordringer for bransjen og hvilke FoU-behov som fremkommer hvis disse skal møtes. Rapporten er benyttet i VAnnforsks og vannbransjens arbeid med å sette fokus på FoUbehovet innen VA. Muligheter til å innarbeide FoU ved investeringer og innkjøp har vært et annet viktig tema. VAnnforsk har som målsetting å skape arenaer for prosjektsamarbeid og utvikling av prosjekter. I 2012 er det arrangert to seminarer, samt arbeidet med en innovasjonskonferanse som skal avholdes i 2013. VAnnforsk har vært inne i ulike prosesser for å etablere prosjekter. Seminarer og prosjektarbeid er koordinert med Vannklyngen for å skape en god helhet i arbeidet. VAnnforsk finansieres gjennom støtte fra BIA-programmet i Forskningsrådet og medlemsavgift. Ytterligere informasjon finnes på www.vannforsk.no.

Prosjektutvalget Prosjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter. Per 31.12.2012 hadde prosjektutvalget følgende sammensetning: ❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (VASK) ❱ Hanne Rolsdorph, GIVAS (IKS) ❱ Ellisiv Hovig, Nord-Odal kommune (driftsassistansene) ❱ Rune Lejon, Tromsø kommune (vannkomiteen) ❱ Jørgen Fidjeland, TAU IKS (avløpskomiteen) ❱ Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle kommune (samfunnsutviklings komiteen)

Utgitte Norsk Vann rapporter 2012 Fett i avløpsnett (185) Avleiring av fett i avløpsnettet er blitt et økende problem og fører til flere tilfeller av at nettet går tett. Dette fører igjen til tilbakeslag og oversvømmelse i kjellere. Fett i ledningsnettet kan også føre til økte lukt- og rotteproblemer, dårlig arbeidsmiljø og økte driftsutgifter både på ledningsnett og renseanlegg. Rapporten beskriver problemstillinger knyttet til fett i nettet, fettkilder og aktuelle tiltak for å redusere problemene. Norsk Vann

Rapport 185

2011

Fett i avløpsnett. Kartlegging og tiltaksforslag

Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer (190) Klimaprognoser tilsier at vi de kommende årene vil måtte håndtere mer ekstremvær. Det forventes mer nedbør, mer vind, høyere gjennomsnittstemperaturer, mer oversvømmelse/ flomhendelser og stigende havnivå. Få kommuner har til nå innarbeidet klimatilpasningstiltak i sitt planverk. Veiledningen fokuserer på hvordan dette kan gjøres og på behovet for samhandling og helhetlig planlegging av klima tilpasningstiltak internt i kommunen. Norsk Vann

Rapport 190

2012

Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer

Rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning (191) Før et vannverk kan ta ut vann til allmenn vannforsyning, må det ha rådighet over vannkilden gjennom en eiendomsrett til grunnen eller bruksrett til vannkilden. En spørre undersøkelse viste at mange vannverk ikke har sikret råderetten mot konkurrerende interesser til vannet mm. Rapporten inneholder derfor både en generell gjennomgang av reglene for rådighet over vannkilden og kravene til konsesjon, og en veiledning for hvordan vannverkene bør gå fram for å sørge for at dette er på plass. Norsk Vann

Rapport 191

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannog avløpssektoren (VA-sektoren). Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre VA-sektoren funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling.

2012

Rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer ca 360 kommuner med over 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter fra eierne.

I Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres hvert år prosjekter for ca. 6 mill. kroner Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor vannog avløp som utredes Deltakerne foreslår prosjekter, styrer gjennomføringen og får full tilgang til alle resultater

idetrykk.no

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

informasjon i forbindelse med installasjon av utstyr, bruk av overspenningsvern, beskyttelsesgrad, spenningsforsyninger og UPS samt kommunikasjon. Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem (193) Veiledningen beskriver definisjoner, funksjon, systemutforming og anbefalte krav for vannog avløpsnettet. Konkrete verdier og formler for beregning av ulike forbruk og variasjoner er vist. Det er lagt vekt på prinsipper for overvannsberegninger fra urbane og ikke-urbane områder. Videre er hydrauliske beregningsparametere, brannvannuttak, vannforbruk og variasjoner i dette gjennomgått. God ingeniørpraksis for dimensjonering av overføringsledninger, distribusjonsnett, pumpestasjoner og basseng er gjennomgått. Norsk Vann

Rapport 193

2012

Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem

Energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg (194) Rapporten er basert på håndbøker og veiledninger for energiriktig design av renseanlegg i andre land, samt på norske erfaringer. Den inneholder en rekke sjekklister. Disse er blitt utprøvd på oppdrag for Bergen kommune i forbindelse med prosjektering og ombygging av 4 renseanlegg i Bergen kommune samt bygging av nytt biogassanlegg. Sjekkpunktene skal være konkrete, veldefinerte designoppgaver eller aktiviteter. Sjekkpunktene kan brukes til å lage en skreddersydd sjekkliste som er tilpasset det aktuelle anlegget. Norsk Vann

Rapport 194

2012

Energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg

Rapportene 186 og 187 ble utgitt i 2011 Rapport 188 - Veiledning for drift av koaguleringsanlegg og rapport 189 - Håndbok for driftsoptimalisering av koaguleringsanlegg vil bli trykket i 2013.

10 9

Veiledning for valg av riktige Rapport sensorer og måleutstyr i VA-teknikken (192) Rapporten gir en oversikt over de mest aktuelle sensorer og måleutstyr som benyttes innen VA-bransjen og er en oppdatering av NORVAR rapport 95/1999. Det er innhentet informasjon og brukserfaringer fra leverandører og anleggseiere. Videre omhandler veiledningen Norsk Vann

192

Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken

I Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres hvert år prosjekter for ca. 6 mill. kroner Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor vannog avløp som utredes

idetrykk.no

Deltakerne foreslår prosjekter, styrer gjennomføringen og får full tilgang til alle resultater

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

2012

8 7 6 5 4 3 2 1 0

2009

2010

2011

2012

Antall utgittte rapporter i Norsk Vanns prosjektsystem.

organisasjon

Medlemskontakt og sekretariat

Resultatmål:

Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre samarbeid på tvers og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene Ny organisering med fagkomiteer og arbeidsgrupper har bidratt til en vesentlig styrking av medlemskontakten. Medarbeiderne i sekretariatet har relevant spiss kompetanse på ulike områder. Aktiviteten styres i stor grad av vedtatt strategiog handlingsplan.

Årsmøtet Norsk Vanns årsmøte ble holdt i Oslo 3. september 2012. 43 andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud, Hias IKS. I tillegg til de vanlige årsmøtesakene vedtok årsmøtet nye satsningsområder i Norsk Vanns prosjektsystem (se side 18). Styret Etter årsmøtet i 2012 har styret følgende sammensetning: ❱ Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) ❱ Arild Eek, Glitrevannverket IKS (nestleder) ❱ Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF ❱ Odd Atle Tveit, Trondheim kommune ❱ Iselin Nybø, Stavanger kommune ❱ Sigurd Grande, Oslo kommune Vararepresentanter: 1. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune 2. Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune 3. Randi Erdal, Bergen kommune

Valgkomiteen Valgkomiteens medlemmer ble gjenvalgt på årsmøtet i 2012: ❱ Magnar Sekse, Bergen kommune (leder) ❱ Ann-May Berg, Tromsø kommune ❱ Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune

Nytt organisasjonskart for Nytt organisasjonskart Norsk Vann for BA Norsk 2011 Vann BA 2011 Årsmøte

Styre

Direktør

Sekretariat

Fagkomité Vann

Kontorleder

Fagkomité Avløp

Sekretærer Ass.dir. Rådgivere/ prosjektledere

Fagkomité Samfunnsutvikling Prosjektutvalg Arbeidsgrupper

Jostein Aanestad (t.h.) avløser Eli Grimsby som styreleder i Norsk Vann.

Styret i Norsk Vann etter årsmøtet i 2012. F.v. Jostein Aanestad, Sigurd Grande. Trude Rostrup Bertnes, Arild Eek, Iselin Nybø, Terje Lilletvedt og Odd Atle Tveit.

Eli Grimsby takker for seg som styreleder i Norsk Vann. F.v. Kjetil Furuberg (ansattes representant i styret), Morten Finborud (møteleder), Eli Grimsby og Einar Melheim (direktør)

Fagkomiteene Årsmøtet valgte følgende medlemmer til fagkomiteene: Vannkomiteen ❱ Tanja Breyholtz, VIV IKS (leder) ❱ Bjørn Skulstad, Ålesund kommune (nestleder) ❱ Målfrid Storfjell, Hias IKS ❱ Rune Lejon, Tromsø kommune ❱ Svein Ove Moen, Bodø kommune ❱ Johnny Sundby, MOVAR IKS ❱ Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune ❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune ❱ Lars Enander, Sweco Avløpskomiteen ❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder) ❱ Jørgen Fidjeland, TAU IKS (nestleder) ❱ Kristine Akervold, Bergen kommune ❱ Eline Nilsen Furre, IVAR IKS ❱ Frode Hult, Oslo kommune ❱ Arne Eikefet, Lindås kommune ❱ Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune ❱ Hilde Henriksen, Nordreisa kommune (valgt av styret etter fullmakt fra årsmøtet) ❱ Steinar Muri, Powel Samfunnsutviklingskomiteen ❱ Morten Finborud, Hias IKS (leder) ❱ Live Johannessen, Drammen kommune (nestleder) ❱ Geir Helø, Tromsø kommune ❱ Kari Fagernæs, Oslo kommune ❱ Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle kommune ❱ Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF ❱ Signe Kvandal, Sandnes kommune ❱ Sveinung Sægrov, NTNU ❱ Arne Christian Vangdal, Breivoll Inspection Technologies

Arbeidsgrupper Ved utgangen av 2012 hadde styret i Norsk Vann opprettet følgende arbeidsgrupper: ❱ Klimatilpasning og overvann ❱ Gjennomføring av vannforskriften ❱ Ledningsnettfornyelse ❱ Utdanning og rekruttering ❱ Beredskap i vannforsyningen ❱ Kommunikasjon og synlighet Arbeidsgruppene består av til sammen 35 representanter for andelseierne. Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann. no under «Om Norsk Vann». Medlemskontakt Ny organisering med fagkomiteer og arbeidsgrupper har bidratt til en vesentlig styrking av medlemskontakten. Dette gir mer inkluderende og effektive prosesser før det tas standpunkt i viktige saker. For øvrig bidrar prosjektgrupper, arrangementer, møter, medlemsbesøk, telefoner og mailer til god medlemskontakt.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften. Fra venstre: Monica Nesse, Sandnes kommune, Dag Erik Håvimb, Melhus kommune, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Gjertrud Eid, Norsk Vann og Anita Borge, Pura. Ikke tilstede på bildet: Trond Møllersen, Hemnes kommune

organisasjon

Medlemskontakt og sekretariat

Ansatte i Norsk Vann i 2012 Einar Melheim Direktør ansatt fra 2003

Liv Ragnhild Sandvold Sekretær ansatt fra 1997

Ingrid Skjærbakken Rådgiver ansatt fra 2010

Toril Hofshagen Ass. direktør ansatt fra 2001

Ole Lien Rådgiver ansatt fra 1997

Elin Riise Rådgiver ansatt fra 2011

Svein Erik Moen Spesialrådgiver ansatt fra 1987 engasjert fra 2008

Kjetil Furuberg Rådgiver ansatt fra 2006

Gjertrud Eid Rådgiver ansatt fra 2012

Steinar Nybruket Rådgiver ansatt fra 1989

Trond Andersen Rådgiver ansatt fra 2006

Arne Haarr Rådgiver ansatt fra 2012

Turid E. Nybruket Kontorleder ansatt fra 1991

Fred Ivar Aasand Rådgiver ansatt fra 2008

Trond Kaulum Lærer Ansatt fra 2012

Sissel Løvås-Hauge Sekretær ansatt fra 1993

Ketil Kjenseth Rådgiver ansatt fra 2010

Sekretariatet Ved utgangen av 2012 bestod sekretariatet i Norsk Vann av 14 årsverk. Hovedoppgavene er knyttet til sekretærfunksjon for styre, komiteer og arbeidsgrupper, prosjektledelse, arrangementer, kurs, interessearbeid, mediearbeid, rekruttering, internasjonal kontakt, formidling, medlemskontakt og kontakt med samarbeidende organisasjoner. Medarbeiderne har relevant spisskompetanse på ulike områder og dekker til sammen et meget bredt fagfelt. Sykefraværet var 4 % i 2012. Ingen fast ansatte har sluttet i 2012. Psykososialt arbeidsmiljø En kartlegging og risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø i sekretariatet i 2011 viste at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse,

respekt og konflikthåndtering ble vurdert som «gode». Arbeidspress og krav i forhold til ressurser ble vurdert som «middels» til «ikke akseptable». I 2012 er det gjennomført tiltak for stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver i sekretariatet.

Medlemsutvikling og økonomi

Resultatmål:

Norsk Vann skal sikre at det er balanse mellom tilførte ressurser og vedtatte strategier og prioriterte oppgaver Norsk Vann hadde en omsetning på 31,5 millioner kroner og et overskudd på 0,3 millioner i 2012. Styret får løpende rapportering om økonomi og aktiviteter. Etter flere år med økning, har medlemstallet vært stabilt i 2012.

Økonomi ca. 740.000 innbyggere. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere representerer totalt ca. 4,8 millioner innbyggere, som tilsvarer 95 % av landets befolkning.

I 2012 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 31,5 millioner kroner. Dette omfattet også prosjektomsetningen. Totalt er det en økning på 2,9 millioner (ca. 10 %) fra 2011. Driftsoverskuddet for 2012 var på 0,3 millioner kroner, som tilsvarer 1 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 17,5 millioner kroner og egenkapitalen 23 %. Da er ikke 9 millioner kroner bundne prosjektmidler medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og beretninger på de påfølgende sider.

Norsk Vann har ved årets slutt 84 tilknyttede organisasjoner. Se liste på side 31. I løpet av året har det vært 5 innmeldinger og like mange utmeldinger. Prosjektøkonomi I 2012 har prosjektkontingenten vært 1,52 kroner per innbygger. Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og 90 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. I 2012 ble det innbetalt 6,5 millioner kroner fra deltakerne og 2,0 millioner kroner fra andre. Omsetningen i prosjektsystemet var 8,0 millioner kroner.

Medlemmer I 2012 har Norsk Vann fått 4 nye andelseiere, mens 4 har meldt seg ut. Per 31.12.2012 hadde Norsk Vann 217 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser samt noen private samvirker/andelsvannverk. De 11 driftsassistansene representerer 165 kommuner med i alt

Medlemsutviklingen i NorskAndelseiere Vann

250

Andelseiere

DA-kommuner

Tikn.org.

250

200

200 150

150 100

100

206 153 79

2008

209 150

2009

213

165

2010

217

165

2011

217

165

2012

0 2008

2009

23 2010

2011

2012

organisasjon

REGNSKAP OG balanse

NOTER TIL REGNSKAP 2012

Regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten øknomisk vinning som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassi fisert som omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Pensjoner Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres. Inntekter og kostnader Medlemsinntekter inntektsføres forløpende når de er fakturert. Kostnader føres etter transaksjonsprinsippet, når de er påløpt. Prosjekter Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under prosjektfinansiering

Note 1: Bankinnskudd Av bokførte bankinnskudd er kr 619.729 bundet som sikkerhet for inntrukne skattemidler. Note 2: Påløpte kostnader/avsetninger Posten omfatter bl.a. godtgjørelse til styremedlemmer 2012 som utbetales i 2013 og avsetning til ekstraord. kostnader 2013. Note 3: Likviditetsfond Fondet er tilført kr 751.933 fra overskuddet i 2011, kr 500.000 er bevilget til forprosjekt tilstandsvurdering. Saldo per 31.12.12 er kr 3,2 mill.

Note 4: Fond Utenlandskontakt Fondet er tilført kr 100.000 fra overskuddet 2011. Saldo per 31.12.12 er kr 0,2 mill. Note 5: Egenkapital Etter anvisning fra revisor er bundne midler er trukket ut av egenkapital og flyttet opp under kortsiktig gjeld. Egenkapitalen er derfor redusert med bundne midler i forhold til tidligere år. Note 6: Konferanseinntekter (post 2). Konferanseutgifter (post 16) Kurs- og konferanseaktiviteten har vært større enn forventet og gitt et økt dekningsbidrag i forhold til budsjett. Kr 200.000 er overført til prosjekt 76014 for videre kursutvikling. Note 7: Øvrige inntekter (poster 3-8) og øvrige utgifter (poster 5-22, unntatt post 16) Postene øvrige driftsinntekter har økt noe i forhold til budsjett. Økningen skyldes i hovedsak ny avtale på bankinnskudd og refusjon sykelønn. Økningen i øvrige driftutgifter skyldes i hovedsak økte info-utgifter og anskaffelse inventar. Note 8: Diverse sosiale kostnader Posten er økt i forhold til budsjett pga økt kostnad KLP. Note 9: Arbeidsinntekter. Inntekter prosjekter (post 9) og utgifter prosjekter (post 25) Arbeidsinntekter fra prosjekter er litt mindre en budsjettert. Note 10: Bundet Bundne midler i løpende prosjekter per 31.12.12 er kr 9 mill. Av dette er 6,9 mill knyttet til Norsk Vann prosjekter som normalt gjennomføres fra vår/sommer i bevilgningsåret til vår/sommer året etter. 1,2 mill er knyttet til øvrige interne prosjekter og 0,9 mill til «eksterne» prosjekter som ADK og VA-yngre. Note 11: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000 kroner) Driftsinntekter 1. Kontingenter, merinntekt 2. Konferanser, merinntekt 3. Øvrige driftsinntekter, merinntekt 4. Arbeidsinntekter, mindreinntekt Sum merinntekt

+ 269 + 1548 + 319 ÷ 94 + 2042

Driftsutgifter 1. Lønn og sos.kostnader, merutgift 2. Konferanser, merutgift 3. Øvrige driftsutg., merutgift Sum merutgift

+ 261 + 1172 + 291 + 1724

Overskudd driftsregnskapet

318 25

Årsberetning og revisjonsberetning

Styrets beretning

Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening. Selskapets formål er å arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Selskapet skal videre fremme og organisere samarbeid mellom norske VA-verk i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Selskapet skal også ivareta verkenes felles interesser i VA-sektoren. Selskapet skal drive på non-profit basis. Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2012. Forretningsadresse Selskapets forretningskontor er i Hamar med adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar. Fortsatt drift Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. FoU Selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen. Arbeidsmiljø En kartlegging og risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø i sekretariatet i 2011 viste at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse, respekt og konflikthåndtering ble vurdert som «gode». Arbeidspress og krav i forhold til ressurser ble vurdert som «middels» til «ikke akseptable». I 2012 er det gjennomført tiltak for stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver i sekretariatet. Sykefraværet var 4 % i 2012. Norsk Vann er IA-bedrift. Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontorog reisevirksomhet knyttet til selskapets formål. Likestilling Styret med varamedlemmer består av 3 kvinner og 6 menn. I administrasjonen er det 7 kvinner og 9 menn. Av 3 ledere i administrasjonen er 2 kvinner.

revisors beretning

vedlegg

Antall deltakere på seminarer, konferanser, fagtreff og kurs i 2012 ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hias, uke 5, 11 og 17 18 deltakere

❱ Kurs om avløpspumping Sandnessjøen, 8. mars 15 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Kristiansand, uke 3, 7 og 13 18 deltakere

❱ Kurs i avløpspumping Driftsassistansen i Vest-Agder Kristiansand, 29. mars 15 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias, uke 6, 13 og 19 18 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Bergen, uke 8, 12 og 16 18 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias, uke 35, 39 og 45 18 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hias, uke 36, 41 og 47 18 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Bergen, 42, 29 og 3 (2013) 18 deltakere ❱ Seminar for landets driftsassistanser Hamar, 23.- 24. januar 37 deltakere ❱ Energinettverk i VA Gardermoen, 1. – 2. februar 35 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns vannkomitée Gardermoen, 7. februar 65 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns samfunnsutviklingskomitée Gardermoen, 8. februar 78 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns avløpskomitée Gardermoen, 9. februar 125 deltakere ❱ Internkurs VA-økonomi Bærum kommune, 23. februar 15 deltakere

❱ Kurs i vannpumping Driftsassistansen i Møre og Romsdal Molde, 18. april 22 deltakere ❱ IKS-samling Hamar, 2. – 3. mai 23 deltakere ❱ Kurs i avløpspumping Driftsassistansen i Oppland Lillehammer, 10. mai 11 deltakere ❱ Emnekurs i kjemisk rensing, fordypningskurs Hias 22. – 24. mai 12 deltakere ❱ VASK-samling Trondheim, 23. - 24. mai 33 deltakere ❱ Møte med styre og fagkomiteer Høsbjør, 29. – 30. mai 40 deltakere ❱ Økonomi og effektivitet i VA-sektoren Tekna og Norsk Vann Gardermoen, 5.-6. juni 84 deltakere ❱ Energinettverk i VA Tromsø, 13. – 14. juni 25 deltakere ❱ Årskonferansen Oslo, 3. - 4. september 190 deltakere ❱ Kurs i VA-økonomi Driftsassistansen i Møre og Romsdal Molde, 17. september 17 deltakere

❱ Fagtreff Norsk Vanns vannkomitée Gardermoen, 23. oktober 90 deltakere

❱ Fagdag om 3D-prosjektering og BIM Oslo, 5. desember 32 deltakere

❱ Fagtreff Norsk Vanns samfunnsutviklingskomitée Gardermoen, 24. oktober 42 deltakere

❱ E-læringskurs og samlinger – Innføring i vannog avløp 16 deltakere

❱ Fagtreff Norsk Vanns avløpskomitée Gardermoen, 25. oktober 60 deltakere ❱ Kurs i VA-økonomi Driftsassistansen i Møre og Romsdal Molde, 25. oktober 12 deltakere ❱ Kurs i vannpumping Driftsassistansen i Vest-Agder, Kristiansand, 15. november 10 deltakere

❱ E-læringskurs og samling – HMS avløpsanlegg 28 deltakere ❱ E-læringskurs og samling – Kildesporing i avløpsnettet 12 deltakere ❱ 10 stk. kurs – Elektro for ikke-elektrikere 160 deltakere ❱ 3 stk. kurs – Elektrofagbevis 55 deltakere Til sammen ca. 50 kurs og arrangementer med i alt ca. 1700 deltakere.

❱ Vann, avløp og nye rettsregler Tekna og Norsk Vann Gardermoen, 28.-29. november 206 deltakere

Oppslutning om Norsk Vanns kurs og arrangementer 35

1400

1200

1000

800

600

400

200

2009

20092010

2010 2011

0 2009

2011

2012

20092010

2012

Antall kurs Antall arrangementer* Antall kurs Antall arrangementer*

2010 2011

2011

2012

Antall deltakere kurs Antall deltakere arrangementer* Antall deltakere kurs Antall deltakere arrangementer*

*) Omfatter også seminarer hvor Norsk Vann er medansvarlig i hht formell avtale

vedlegg

Medlemmer

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2012 ❱ Nye medlemmer i 2012 ANDELSEIERE Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk BA Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland driftsassistanse (13 komm.) Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (11 komm.) Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.) Driftsassistansen for VAR i Hedmark (13 komm.) Driftsassitansen i Hordaland (13 komm.) Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.) Driftsassistansen i Nordre Nordland (22 komm.) Driftsasssitansen i Buskerud (15 komm.) Driftsassistansen i Møre og Romsdal (33 komm.) Driftsassistansen i Telemark (14 komm.) Driftsassistansen i Østfold (7 komm.) Eid kommune Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune Enebakk kommune Engerdal kommune Fedje kommune

Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR Flateby Vannverk BA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Utleie Fredrikstad kommune FREVAR KF (Fredrikstad) Frosta Vassverk A/L Fusa kommune Førde kommune Gimilvann BA GIVAS IKS (Glåmdalen) Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket Gloppen kommune Gran kommune Granvin Herad Hadsel kommune Halden kommune Hamar kommune Harstad kommune Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Hias IKS (Hamar-regionen) ❱ Hitra kommune Hof kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Hå kommune Inderøy kommune IVAR IKS (Stavanger-regionen) Jevnaker kommune ❱ Karasjok kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kristiansand kommune ❱ Kristiansund kommune Kroksjøen vannverk Kvalsund kommune Kvam Herad Kvæfjord kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune

Leksvik kommune Lenvik kommune Levanger kommune Lier kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF Luster kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Målselv kommune Namsos kommune Nannestad kommune Nannestad Vannverk A/S Narvik VAR KF Nedre Eiker kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nord-Odal kommune Nordre Land kommune Nordreisa kommune Notodden kommune NRA IKS NRV IKS Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (Hordaland) Oslo kommune, VAV Oslo Lufthavn AS Porsgrunn kommune Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Re kommune Rennebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Rygge kommune Rælingen kommune Røros kommune Røyken kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sarpsborg kommune

Sauda kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skjervøy kommune Smøla kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Stange kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stokke kommune Stord kommune Stryn kommune Suldal kommune Sund vatn og avlaup AS Sveio kommune Svelvik kommune Søndre Land kommune ❱ Sør-Aurdal kommune Sørum kommunalteknikk KF Sør-Varanger kommune Tana kommune TAU IKS Tjøme kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Ullensaker kommune Ulvik Herad Vadsø VAR KF Valle kommune VEAS Vefsn kommune Verdal kommune Vestre Toten kommune Vik kommune Vikna kommune Vindafjord kommune VIV IKS Voss kommune Vågsøy kommune Våler kommune (Østfold) Våler Vannverk SA Ølen Vassverk A/L Østre Toten kommune Øyer kommune Åfjord kommune Ålesund kommune Åmot kommune Årdal kommune Årnes Vannverk A/L Ås kommune

TILKNYTTEDE ORGANISASJONER Rådgivende ingeniører Ancistrus AS Aprova Aquateam AS Asplan Viak AS (19 kontorer) Breivoll Inspection Techn. Cowi AS (13 kontorer) DHI Water & Environment Drange Rådgivning AS Hjellnes Consult as Infratech AS Kinei AS LabForum Multiconsult AS (6 kontorer) Norconsult AS ( 16 kontorer) Norsk Rørsenter AS Norsk Vekstjord Powel ASA Promitek AS Provar AS Rambøll AS (7 kontorer) Reinertsen Engineering AS sb-VA consult AS Siv.ing. Christen Ræstad Siv.ing. Steinar Skoglund AS Siv.ing. Tobias Dahle Sweco Norge AS (10 kontorer) VA-support AS ❱ Xepto AS Leverandører ABB AS, Divisjon Kraft Ahlsell Norge AS AVK Norge AS Ax Flow Basal AS Biowater Technology AS Brimer Kvamsøy AS Brødrene Dahl AS Cardo Flow Solutions Norway Cardo Flow Solutions Norway, Stavanger, avd.kontor Goodtech Environment (tidl Biovac) Kamstrup AS Kemira Chemicals AS, Fredrikstad Krüger Kaldnes AS Lindum AS Nessco AS Norsk Wavin AS Pipelife Norge AS Saint-Gobain Vann og Avløp AS Salsnes Filter AS Schneider Electric (tidl 7-Techn.) Xylem Norge AS (tidl. ITT Flygt) ØPD Solutions

Undervisningsinstitusjoner Bardufoss videregående skole Breivika Tekniske Fagskole Fagskolen i Gjøvik Fauske videregående skole Forsvarets logistikkskole ❱ Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark avd. teknologi Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Melhus videregående skole NTNU, Inst. for vann og miljøteknikk Time videregående skole UMB, Inst. for matematiske realfag Vannlaboratoriet DA Østfold Fagskole (tidl Østfold Ressurs)

Andre Bekkelaget Vann KLP Skadeforsikring Leverandørforeningen for Godkjente Minirenseanlegg i Norge ❱ Marine Harvest Norway AS Maskinentreprenørenes Forbund Nordiske Plastrørgrupen Norge Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for vannforskning Rørinspeksjon Norge SINTEF, avd. Vannrensing og VA ❱ Smart Water Communities Cluster Statens Vegvesen, Vegdir., Bibl. VA og VVS produsentene ❱ ÅRIM IKS

Foto: Christen RĂŚstad idetrykk.no

Norsk Vann BA Vangsvegen 143 2321 Hamar norskvann.no